Engasjer hele klassen!
|
|
- Børge Claussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Engasjer hele klassen! Bruk av Peer Instruction på mellomtrinnet og ungdomstrinnet Christine Lindstrøm Førsteamanuensis i naturfag, Grunnskolelærerutdanningen, HiOA Harald Wille Jordheim, Snorre Sageng Carlin, Sigurd Skogholt Løken, Siri Jonsrud og Ina Camilla Lauvli Engan Studenter, Grunnskolelærerutdanningen, HiOA
2 Peer Instruction Eric Mazur: professor i fysikk ved Harvard Studenter hadde dårlig begrepsmessig forståelse av fysikk
3 Peer Instruction i praksis
4
5
6
7
8
9 Resultater Hvor verdifulle var følgende deler av fysikkundervisningen for din egen fysikklæring? 3,5 4,0 4,5 5,0
10 Resultater Fysikkundervisningen hjalp meg å forstå fysikk Svært uenig Uenig Enig Svært enig Variert undervisning var en fin måte å lære om forskjellige undervisningsmetoder
11 Studentenes oppfatning Uoppfordret bruk av PI i praksis 8 av 23 studenter skrev Bachelor-oppgave om bruk av Peer Instruction i grunnskolen 80% Lindstrøm, HiOA, 2014
12 Harald Wille Jordheim PI på mellomtrinnet Praksisstudentenes erfaringer Metode Spørreundersøkelse til klassen: 12 av 23 svar. Var elevene positive til PI? 83% 17% 0% Ja Nøytrale Nei Elevene likte PI. Hvordan ble PI brukt? Individuelle svar (100%) Pardiskusjon (83%) Plenumsdiskusjon (83%) Ny avstemning (67%) Oppklare misoppfatninger (42%) Hele eller deler av PI kan brukes på mellomtrinnet. Variert undervisning. Praksisstudentenes utfordringer? Vanskelig å lage gode spørsmål Ikke anonymt
13 Snorre Sageng Carlin PI på mellomtrinnet Praksislærerenes erfaringer Metode Spørreundersøkelse til praksislærerene: 3 av 4 svar. Variasjon i undervisningen. De sterke elevene lærer av å forklare til andre. Flere elever blir tryggere på å svare foran hele klassen. Gode diskusjoner som klargjør begreper. Tilpasset opplæring. Alle elevene deltar. Muntlige ferdigheter. Noen elever er utilpasse med å diskutere og å svare feil. Begrepsforståelse. Elevene må tenke og resonnere faglig. Formativ vurdering. Raskere tilbakemelding til elev og lærer om oppnådd læringsutbytte.
14 Sigurd Skogholt Løken PI på ungdomstrinnet Case-studie av PI Metode Aksjonsforskning 10. trinn 28 elever 6 uker 8 økter 14 PI-spørsmål Olje og gass 6 spørsmål Runde 1: 67% Runde 2: 95% Krefter 8 spørsmål Runde 1: 60% Runde 2: 74% Fungerer i henhold til intensjon. Observasjoner Mer riktig bruk av fagbegreper når elever argumenterte for sine svar. Erfaring Legger til rette for tilpasset opplæring. Diskusjonspartere ikke alltid optimale. Muntlige ferdigheter. Begrepsforståelse. Tilpasset opplæring. Lapper litt upraktisk.
15 Siri Jonsrud PI på ungdomstrinnet PI og motivasjon Metode To 9. klasser. 40 elever. Uke 1 Uke 2 Jeg er flink i naturfag. Lav selvoppfatning LSO: N = 16 Høy selvoppfatning HSO: N = 22 Vanlig undervisning (forelesning og oppgaver) Elevaktiv undervisning (Peer Instruction) Spørreundersøkelse Veldig uenig (1) Uenig (2) Verken enig eller uenig (3) Enig (4) Veldig enig (5)
16 Siri Jonsrud PI på ungdomstrinnet PI og motivasjon Metode To 9. klasser. 40 elever. Gjennomsnittsverdier Hva motiverer elevene? Prøver (ytre motivasjon) Interesse (indre motivasjon) Uke 1 Uke 2 Vanlig undervisning (forelesning og oppgaver) Elevaktiv undervisning (Peer Instruction) LSO HSO 3,56 2,69 4,41 3,27 Spørreundersøkelse
17 Siri Jonsrud PI på ungdomstrinnet PI og motivasjon Elevene er mer motiverte av ytre enn indre faktorer. Gjennomsnittsverdier Hva motiverer elevene? Prøver (ytre motivasjon) Interesse (indre motivasjon) LSO 3,56 2,69 HSO 4,41 3,27
18 Siri Jonsrud PI på ungdomstrinnet PI og motivasjon Elevene er mer motiverte av ytre enn indre faktorer. Undervisningen har vært gøy. Gjennomsnittsverdier Vanlig undervisning Peer Instruction Elever med LSO synes PI er mer gøy. LSO 3,13 3,63 HSO 3,41 3,10
19 Siri Jonsrud PI på ungdomstrinnet PI og motivasjon Elevene er mer motiverte av ytre enn indre faktorer. Fagstoffet siste uken har vært for lett. Vurdering er motiverende. Gjennomsnittsverdier Vanlig undervisning Peer Instruction Elever med LSO synes PI er mer gøy. PI er gøy. Elever med LSO synes vanlig undervisning er vanskeligere enn PI. PI muliggjør tilpasset opplæring. LSO HSO 2,13 2,69 2,95 2,86
20 Kort oppsummert Hele eller deler av PI kan brukes på mellomtrinnet. Variert undervisning. Elevene likte PI. Vanskelig å lage gode spørsmål. Ikke anonymt. Vurdering er motiverende. PI er gøy. Tilpasset opplæring. Fungerer i henhold til intensjon. Muntlige ferdigheter. Begrepsforståelse. Tilpasset opplæring. Lapper litt upraktisk. Muntlige ferdigheter. Formativ vurdering. Begrepsforståelse. Tilpasset opplæring.
21 Peer Instruction med Learning Catalytics Lindstrøm, HiOA, 2014
22 Ina Camilla Lauvli Engan PI på ungdomstrinnet Case-studie med Learning Catalytics Hvordan kan Peer Instruction med Learning Catalytics brukes for å støtte formativ vurdering i naturfag? To 8. klasser. Oslo-skole. 60 elever. Ca. 7 uker Ca. 7 uker Vanlig undervisning Peer Instruction Reprodusere tidligere funn? Unngå ulemper med LC? Hvordan lage gode spørsmål? Spørreundersøkelse og lærerintervju
23 Peer Instruction i grunnskolen Hele eller deler av PI kan brukes både på ungdomsskolen og mellomtrinnet. Elever synes PI er gøy. Pedagogiske fordeler Formativ vurdering. Muntlige ferdigheter. Begrepsforståelse. Tilpasset opplæring. Vanskelig å lage gode spørsmål. Utfordringer Ikke anonymt. Lapper litt upraktisk.
24 Lyst til å prøve? Ta med heftet Lynkurs i bruk av PI i undervisningen Lag et klassesett med bokstavlapper (A-D) Lag to til tre spørsmål Samarbeid gjerne med noen! Prøv ut spørsmålene i klassen din!
Bacheloroppgave i GLU 5-10
Peer Instruction et verktøy for ungdomsskolen av Snorre Sageng Carlin Kandidatnummer: 628 Veileder: Christine Lindstrøm, Naturfag Bacheloroppgave i GLU 5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
Detaljer1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerNewton-kurs 14. april
Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerTIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
TIMSS 2019 del 2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Program for samlingen DEL 1: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs, 11.00 13.00: Kort informasjon om TIMSS Hvordan gjennomføre
DetaljerBacheloroppgave i GLU 5-10. trinn
Peer Instruction og Motivasjon av Siri Jonsrud 526 Veileder: Christine Lindstrøm, Naturfag Bacheloroppgave i GLU 5-10. trinn G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning
DetaljerElevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå.
Referat fra Dialogmøte Sylling krets 14.mars 2017 Tilstede: Leder av grunnskole, barnehage og kulturutvalget Marianne Berg, Sylling Skole ved Vibeke Haugen (rektor), Rita Jonassen (inspektør), Richard
DetaljerPilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.
Pilotprosjekt MAT1100 høst 2016 - Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Høstsemesteret 2016 gjennomførte Matematisk institutt (MI) ved UiO, som en del av et pilotprosjekt
DetaljerPeer Instruction i ungdomsskolen. Sigurd Skogholt Løken. Kandidatnummer 534. Veileder: Christine Lindstrøm, Naturfag
Peer Instruction i ungdomsskolen av Sigurd Skogholt Løken Kandidatnummer 534 Veileder: Christine Lindstrøm, Naturfag Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanningen 5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole-
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/6864-1 Dato: 22.05.2013 VURDERING AV LÆRERNES UNDERVISNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerLast ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned
Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh Last ned Forfatter: Roar Engh ISBN: 9788276349450 Antall sider: 188 Format: PDF Filstørrelse:18.11 Mb Vurdering for læring i skolen viser hvordan vurdering
DetaljerForeldremøte 13.september 2017
Foreldremøte 13.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på
DetaljerUndervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
DetaljerTips og triks i it s learning
Tips og triks i it s learning Svend Andreas Horgen høgskolelektor studieleder http://itfag.hist.no nettbasert e-læring FoU itfag Høgskolen i Sør-Trøndelag kurs foredrag stiftelsen TISIP sosiale medier
DetaljerStudieplan for Fysikk 1
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene
DetaljerELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere
ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere MATEMATIKK 2P-Y 15.januar 2013 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no
DetaljerForeldremøte 5.september 2017
Foreldremøte 5.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på
DetaljerFORELDREMØTE 25.april 2017
FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de
DetaljerVurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014
Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring
DetaljerLÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
DetaljerOPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE
OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter
DetaljerFagevaluering FYS2210 Høst 2004
Fagevaluering FYS2210 Høst 2004 Fysisk Fagutvalg 9. desember 2004 Generell informasjon 22. november 2004 gjennomførte Fysisk Fagutvalg en spørreundersøkelse blandt studentene på FYS2210 i forbindelse med
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
Detaljer1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på
DetaljerVurderingsrapport 1. studieår GLU trinn
Vurderingsrapport 1. studieår GLU 5.-10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen
Detaljer1. Hvor studerer du? Utvalgte spørsmål studenter ved 3 store vs resterende høyskoler :36 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50%
1. Hvor studerer du? 10 9 8 29,3% 2 6, 1,6% 4, 6,5% 2,9% 1,5% 1,7% 4,2% 3,9% 2, 1,2% 1,5% 11,9% 6,9% 3,2% 2,7% 4,7% 3,3% 1,1% 2. Hvor mange år er det mellom avsluttet videregående til du startet på ditt
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerRealfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene
Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er
DetaljerVurderingsrapport 1. studieår GLU trinn
Vurderingsrapport 1. studieår GLU 5.-10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen
DetaljerTemaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene
Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til
DetaljerTrivsel + læring = sant
Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerRapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016
Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen
DetaljerSchool ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011
k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette
DetaljerInstitutt for yrkesfaglærerutdanning
Institutt for yrkesfaglærerutdanning Siste praksisdag skal praksislærer gjennomgå skjemaet med studenten, og begge skal signere. Praksislærer beholder en kopi mens studenten leverer originalt skjema til
DetaljerVurderingsrapport 3. studieår GLU trinn
Vurderingsrapport 3. studieår GLU 5. 10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen
DetaljerVurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.
1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerEksempel. Kilde: Carl Wiemann
Eksempel Kilde: Carl Wiemann I en fysikktime er temaet lyd fra en fiolin og følgende blir gjort: Det blir forklart generelt om lyd og lydbølger. En fiolin blir vist fram Det blir presisert at strengene
DetaljerNyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011
Offentlig versjon Saksnr: 201005976-21 Saksbehandler: KJWE Delarkiv: SARK-223 NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011 1 INNLEDNING Om Ny GIV Gjennom partnerskapet Ny GIV har regjeringen
Detaljer«Jeg gidder ikke bry meg mer»
«Jeg gidder ikke bry meg mer» Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Mona Røsseland Dr.grad stipendiat Uni i Agder Lærebokforfatter;
DetaljerMØTEPLAN FOR PRAKSIS (Sist oppdatert: )
MØTEPLAN FOR PRAKSIS 2014 15 (Sist oppdatert: 20.01.2015) Grunnskolelærerutdanningen 1. år... 2 Grunnskolelærerutdanningen, 2. år... 3 Grunnskolelærerutdanningen, 3 år... 5 Grunnskolelærerutdanningen,
DetaljerEvaluering av PBL-veiledere i 8. semester
28.11.2007 13:54:50 QuestBack eksport - Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-3 Dato:07.01.2015 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Ingen. Sammendrag: Denne saken inneholder
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerForeldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerProgram for 1.februar 2019
Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning
DetaljerMØTEPLAN FOR PRAKSIS
MØTEPLAN FOR PRAKSIS 2016 17 (Sist oppdatert: 29.09.2016) Grunnskolelærerutdanningen 1. år... 2 Grunnskolelærerutdanningen 1. år... 3 Grunnskolelærerutdanningen, 2. år... 5 Grunnskolelærerutdanningen,
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen ToF 2
Resultater fra spørreundersøkelsen ToF 2 Hvor enig er du i at påstanden gjelder for ToF 2? N = 18 ToF 2 bør bygge videre på ToF 1 (dermed kan ikke fagene tas Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerElever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...
Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+
DetaljerMØTEPLAN FOR PRAKSIS
MØTEPLAN FOR PRAKSIS 2016 17 (Sist oppdatert: 29.09.2016) Grunnskolelærerutdanningen 1. år... 2 Grunnskolelærerutdanningen 1. år... 3 Grunnskolelærerutdanningen, 2. år... 5 Grunnskolelærerutdanningen,
DetaljerSkolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret
Del I Side 1 Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 257 2013 265 2014 248 Årsverk undervisningspersonale med godkjent
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerProgramplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium
Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:
DetaljerPraksis 1. studieår 30 dager ( trinn)
Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1
Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis
DetaljerSaksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/
Ås kommune Elevundersøkelsen skoleåret 2013/14 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02223-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1 Elevundersøkelsen
DetaljerVurderingsrapport 2. studieår GLU
Vurderingsrapport 2. studieår GLU 5.-10. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis
DetaljerTALIS 2013 oppsummering av norske resultater
TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen
DetaljerLast ned Fysikk fra lek til læring - Leif Wedøe. Last ned
Last ned Fysikk fra lek til læring - Leif Wedøe Last ned Forfatter: Leif Wedøe ISBN: 9788276748376 Antall sider: 223 Format: PDF Filstørrelse:28.63 Mb Endelig et hjelpemiddel og en inspirasjonskilde til
DetaljerSkolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 163 2013 161 2014 163 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for
DetaljerTeach First Norway Plan for H11 og V12
Teach First Norway Plan for H11 og V12 Undervisning 1. Mandagssamlinger i pedagogikk 12.09.2011, kl. 14.15-17.00 24.10.2011, kl. 14.15-17.00 14.11.2011, kl. 14.15-17.00 30.01.2012, kl. 14.15-17.00 12.03.2012,
DetaljerCamilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering
Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter
DetaljerHvordan vil du beskrive det sosiale miljøet blant studentene? Hvordan synes du at du mestrer studiene?
Hvordan vil du beskrive det sosiale miljøet blant studentene? 1,6 7,9 7,1 1 svært dårlig svært godt Gj.sn.:,98, Hvordan synes du at du mestrer studiene? 7,8,1 8,9 1 svært dårlig svært godt 6, Gj.sn.:,7
DetaljerLæreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness
Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer
DetaljerOM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...
Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4
DetaljerVurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn
Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus,Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av
DetaljerVurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.
1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis
DetaljerProgram for 1.februar 2019
Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning
DetaljerLesing i engelsk på ungdomstrinnet
Lesing i engelsk på ungdomstrinnet 1. Les gjennom følgende påstander og velg ett svaralternativ: Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene mine er generelt godt motivert for å lese på engelsk. 30,0%
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Fenomener og stoffer Trinn: 5.-7. Tidsramme: 2 timer Læremidler og ressurser: Yggdrasil og Gaia lærebøker, skolens egne steinsamling og den virtuelle http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4
DetaljerMeld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
DetaljerLast ned Drama som læringsform - Aud Berggraf Sæbø. Last ned
Last ned Drama som læringsform - Aud Berggraf Sæbø Last ned Forfatter: Aud Berggraf Sæbø ISBN: 9788215027371 Antall sider: 264 Format: PDF Filstørrelse:30.96 Mb Boken handler om hvordan drama som læringsform
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerKonkrete tips til effektiv bruk av digitale læremidler
Konkrete tips til effektiv bruk av digitale læremidler Impulskonferansen 2015 Tommy Nordby epost: tommy@kikora.no Hva er Kikora? Og hva er Kikora ikke? Innledning Det er forskjell på å ha et digitalt læremiddel
DetaljerHanne Christensen og Kirsten E. Thorsen Hva gir fagplaner informasjon om? Hvordan kan jeg få best mulig læringsutbytte?...
Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Kapittel 1 Hvem er jeg som skal bli lærer?... 16 Skolens oppgave og lærerprofesjonen... 16 Læreryrket i dag mangfoldige oppgaver og store forventninger...19 Motivasjon
DetaljerVurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7.
Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis
DetaljerÅrsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.
Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med
DetaljerKompetanse for kvalitet: Naturfag 1 for 1.-7.trinn, videreutdanning
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Kompetanse for kvalitet: Naturfag 1 for 1.-7.trinn, videreutdanning Dette studiet er et videreutdanningstilbud
DetaljerARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling
ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler skolelederkonferansen skolen i digital utvikling Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje Vurdere ulike ideologiers betydning
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG
Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget
DetaljerSKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET
Skolens navn: Adresse: Telefon/faks: Dato: SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET FAG ELEVENS NAVN KLASSE/GRUPPE SKOLEÅR KONTAKTLÆRER FAGETS NAVN Kompetansemål for perioden (Periode defineres som tiden mellom
DetaljerKunnskapsproduksjon med digitale verktøy
Kunnskapsproduksjon med digitale verktøy som motivasjonsfaktor Terje Mølster Bakgrunn Stor vekt på digital kompetanse i Kunnskapsløftet Grunnleggjande ferdigheit Mangel på kunnskap om på kva måtar IKT
DetaljerLast ned Å skape gode relasjoner i skolen - Anne Linder. Last ned
Last ned Å skape gode relasjoner i skolen - Anne Linder Last ned Forfatter: Anne Linder ISBN: 9788205423107 Antall sider: 58 Format: PDF Filstørrelse:19.21 Mb Dette hefte setter fokus på relasjonen mellom
DetaljerFORSLAG MØTEPLAN FOR PRAKSIS (sist endret 11/4)
FORSLAG MØTEPLAN FOR PRAKSIS 2017-18 (sist endret 11/4) Innhold Grunnskolelærerutdanningen 1. år... 2 Grunnskolelærerutdanningen 1. år... 3 Grunnskolelærerutdanningen 2. år... 4 Grunnskolelærerutdanningen
DetaljerKvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08
Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i
DetaljerProgram for bedre gjennomføring - spor 2 Ungdomstrinn
Program for bedre gjennomføring - spor 2 Ungdomstrinn Samarbeidsprosjekt mellom Statistisk sentralbyrå (SSB), (UDE), Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU) og forskningsstiftelsen Fafo Lære
DetaljerStudieplan - KOMPiS Naturfag 1 (5-10)
Page 1 of 7 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (5-10) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
Detaljer