Eksempel. Kilde: Carl Wiemann

Transkript

1

2 Eksempel Kilde: Carl Wiemann I en fysikktime er temaet lyd fra en fiolin og følgende blir gjort: Det blir forklart generelt om lyd og lydbølger. En fiolin blir vist fram Det blir presisert at strengene ikke kan flytte nok luft. Det blir pekt på fiolinen for å vise fram klangbunnen. Det blir forklart at strengene får klangbunnen til å vibrere og det er det som lager lydbølgene.

3 Eksempel Kilde: Carl Wiemann 15 minutter senere i samme forelesning stilles studentene et spørsmål: Lyden du hører fra en fiolin blir produsert av: A) hovedsakelig strengene B) hovedsakelig treverket. C) Strengene og treverket i like stor grad D) Noe annet. Hvor stor del av studentene svarte korrekt? A) 0% B) 10% C) 30% D) 50% E) 80%

4 Eksempel Kilde: Carl Wiemann

5 Noen trekk ved holdningene til en nybegynner Fysikk er en stor samling fakta. Lære fysikk vil si å pugge flest mulig av disse. Løse problemer i fysikk vil si å finne riktig formel og sette inn tall. Det eneste som betyr noe er å finne det riktige svaret. Snakke med andre om et fysikkproblem har lite for seg, det har bare et poeng hvis de kan fortelle svaret.

6 Noen trekk ved holdningene til en ekspert Fysikk består av mange ting som henger sammen. Lære fysikk vil si å lære å forstå dem best mulig. Løse problemer i fysikk vil si å finne riktig sammenheng. Framgangsmåter/måter å tenke på kan ofte overføres fra et område til et annet. Forstå hvordan er derfor ofte viktigere enn svaret. Snakke med andre om et fysikkproblem er ofte nyttig begge veier. Det er ofte stor hjelp i å høre hvordan andre tenker samtidig som det å forklare for andre ofte hjelper til å organisere tankene.

7 Hovedkonklusjoner fra forskning på utdannelse i og læring av fysikk. Det er svært vanskelig å måle hva studenter lærer og hva de ikke lærer. Mange studenter lærer ved å pugge fakta og teknikker for å løse noen gitte problemer, ikke ved å forstå sammenhenger. Dette hjelper dem til å komme gjennom fag, men er ikke grunnlag å bygge videre på. Mange lærer også at fysikk er irrelevant og kjedelig.

8 Lære å tenke om og bruke faget som en ekspert.

9 Fokuset i undervisningen er på sentrale begrep. Etter forelesning i 10 12minutter12 bliren flervalgsoppgave om det nylig gjennomgåtte temaet presentert. Studentene t sitter s og tenker på oppgaven for deretter å velge det alternativet de oppfatter som det korrekte. Korrekt svar blir ikke oppgitt, men de får ca. 3 minutter til å snakke sammen i etterkant. Deretter velger de på nytt. Oppgaven blir så gått gjennom.

10 Eric Mazur, professor i fysikk på Harvard. Initiator av PI metodikken og forfatter av boka Peer Instruction

11 Er et godt middel til å flytte fokus fra lærer til student. Er et fleksibelt hjelpemiddel. Egner seg bra til å kombinere med ulike hjelpemidler. Gjør det i større grad mulig å fokusere på sentrale begrep. Øker deltagelsen av/medvirkningen til studentene i undervisningen.

12 Planlegger undervisningen med fokus på begreper og tenkemåter. Setter av tid ( minutter pr undervisningstime) til PI tester. Avslutter temaer med PI tester Noen ganger 2 3 tester på slutten av en time Andre ganger 6 8 tester på i siste del av undervisningen Forsøksvis enkelttester rett etter temaet og gangen derpå tester som en oppsummering. For å få tid brukes legges mye materiale ut på nett, dels sparer dette repetisjon gangen etterpå og dels tidsbruk på regneteknikk. Formelle utledninger ldi henvises i stor grad til selvstudium.

13 Effekten av undervisningsmetodikk er vanskelig å måle. Meningsmålinger gir store systematiske feilkilder og må brukes med stor omhu. Stikkord: systematiske begreps og holdningstester. Slutteksamen er et bedre mål, men er heller ikke uten systematiske feil. Resultater er bedre egnet som sammenlignbart mål på studentprestasjoner enn som sammenligningsgrunnlag for undervisningsmetodikk.

14 En stor lastebil får motorstopp og blir dyttet tilbake til byen av en mindre bil. Mens den lille bilen dytter, øker den farta. Da er det riktig å si: A. Kraften som småbilen dytter på lastebilen med er større enn kraften lastebilen virker på småbilen med. B. Kraften som småbilen dytter på lastebilen med er like stor som kraften lastebilen virker på småbilen med. C. Kraften som småbilen dytter på lastebilen med er mindre enn kraften lastebilen virker på småbilen med. D. Småbilens motor går så den kan virke på lastebilen med en kraft, mens motoren på lastebilen står stille så den kan ikke virke på småbilen med en kraft. Årsaken til at lastbilen flytter seg er rett og slett at den står i veien for småbilen. E. Ingen av bilene påvirker den andre med en kraft. Årsaken til at lastbilen flytter seg er rett og slett at den står i veien for småbilen.

15 Kilde: Walter Redish

16 Kilde: Walter Redish

17 Statistikken ikk lite brukbar store feilkilder. Viktig i å bruke for å få følelse l med holdningene. Viktig i å bruke for å oppretteholde fokus på studentene.

18

19

20 Alternativ metode positive erfaringer Stor gjenbruksgevinst. Veldig fleksibel. Setter større fokus på studenters læring. Stt Setter større fokus på utvikling tikli av holdninger og tenkemåter. Kan gi økt kommunikasjon.

21 Alternativ metode dilemmaer Stort merarbeid første gangen. g Må forberedes nøye og annerledes. Gir mindre tid til en del ting. Gjør det nødvendig å prioritere. Må følges opp med plan for forberedelse og etterarbeid. Fungerer bra for mange, ikke alle. En ganske annerledes undervisningsform? Må tilpasses det enkelte fag og lærer.

22 All erfaring tilsier at metoden bør følges opp med mer begrepsorienterte eksamensoppgaver. Nødvendig med koordinering og tilvenning mellom ulike fag.

23 / b /i i /C h