Studieguide og dialog ikke monolog

Transkript

1 Studieguide og dialog ikke monolog Jan Helge Halleraker lege / førstelektor HSH Min forskning på bruk av studieguide og dialogforelesning Jan Helge Halleraker lege / førstelektor HSH 1

2 Hva ønsket jeg å oppnå? Jo, at studentene skal gå 2

3 fra passiv tilskuer til aktiv deltaker Studieguide + dialogforelesning 3

4 Hva er en studieguide? Studentaktiviserende læringsverktøy 4

5 Hovedinnhold 1) Kunnskapsoversikter Hele pensum, 19 kapitler Følger kapittelinndelingen i hovedlæreboken Menneskekroppen 2) Eksamensoppgaver (21) Med grundig fasit (we must show the students how good looks like) 3) Arbeidsoppgaver (40) Førforelesningsoppgaver Dybdeforståelsesperspektiv 4) Internettguide Fremhever gode nettsteder 5) Studieteknikk Forelesningen, læreboken, oppgaveløsing, kollokvier 6) Ordlister De 100 viktigste anatomiske begrep De 100 viktigste kliniske begrep 5

6 En av de viktigste grunnene til at jeg bruker studieguide, er at jeg er tilhenger av aktiv læring det gir vesentilg bedre læringsutbytte. Noe av det viktigste vi som undervisere kan gjøre er å gi motivasjon og stimulere studentene til egenaktivitet. Jeg tror at dette best kan oppnås i tett dialog med studentene (levende dialogforelesninger). En studieguide er en av de beste redskapene for å oppnå dialog, og derved motivasjon og egeninnsats. Studiegudien er et redskap for at vi (studentene og jeg) skal ha noe felles å snakke om en felles kognitiv plattform. Å lese for eksempel 50 sider tungt fagstoff om et emne i læreboken før forelesning er ikke hensiktsmessig. Det gir cognitive overload, og studentene klarer ikke å skille uvesentlig fra vesentlig stoff. Men å lese 7-8 sider med det aller viktigste forklart på en enkel måte i en studieguide samt å løse førforelesningsoppgaver det gjør studentene, og det fungerer godt som grunnlag for dialog. Vi har da et faglig fellesskap som gir trygghet og et inkluderende, dialogfremmende læringsmiljø. Nobelprisvinneren Carl Wieman fremhever at monologforelesninger har begrenset verdi, og at læringsutbyttet kan økes mye ved bruk av dialogforelesning. Ved at alle har lest det samme og løst sentrale oppgaver rundt kjernestoffet før forelesning (studieguiden) har vi en felles plattform, og studentene har opparbeidet seg knagger de kan henge supplerende opplysninger på. Har «Studieguide i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi» vært vellykket? 6

7 Ja!! Yes Strykprosenten har falt kraftig med 68% Stryk % % 7

8 Strykprosenten Gjennomsnittskarakteren har også blitt bedre fra D til C 8

9 Eksamen i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi en sammenligning mellom 2009 og 2010 Oppm. Møtt Bestått Stryk Strykp. Gj. kar % D % C Strykprosenten er redusert med 68% Den er et viktig element i FoU-prosjektet: Aktiv læring på forelesning 9

10 Prosjektet har hatt to hovedelement: Studieguide Dialogforelesninger Jeg har forsket på det, og. 10

11 .tilbakemeldingene fra studentene er entydig positive Svarprosent: 80% Det ble sendt ut spørreskjema til 74 studenter og det kom svar fra 59 av dem. 11

12 Ad. kommentarer I alt har 44 studenter valgt å skrive frie kommentarer Alle kommentarene er meget positive til studieguiden og dialogforelesningene En student skriver: «Jeg mener at studieguiden har vært helt fantastisk. Jeg har lært utrolig mye av den. Mange gode oppgaver og eksempler i den. Det står forklart på en måte som er lett å forstå, og jeg syns det var gøy å lese og lære, i og med at jeg forstod det jeg leste om. I boken Menneskekroppen ble stoffet alt for tungt.» 12

13 En annen student skriver: «Eg har brukt studieheftet veldig mykje i førebuingstida til eksamen og til forelesningane. Den har vore til veldig stor hjelp for meg vertfall. Menneskekroppen er nok ei veldig bra bok med mykje viktig pensum, men når ein skal setta seg ned og begynna å læra om det frå begynnelsen av blir ein ganske oppgitt og frustrert. Det er mykje framandord og setningsoppbygginga er tung. Det har då vore til stor hjelp med studieheftet som er eit samandrag av alt pensumet, så ein har litt bakgrunnsstoff før ein skal lesa i Menneskekroppen.» En tredje student skriver: «Kjempegod bok. Den er skrevet på et språk som er mulig å forstå for folk som ikke har vært borti faget før. Jeg tror ikke jeg hadde klart meg så bra på eksamen uten den. Kjøpte boken til noen venninner som går på sykepleien i Bergen, og de sier de aldri hadde bestått eksamen om det ikke var for den boken.» 13

14 En fjerde student skriver: «DEN VAR HELT GENIAL!!!!!» Her er resultatene fra min forskning 14

15 Spørsmål 1: Hvor nyttig har Studieguide i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi vært i ditt arbeid med disse fagene? Svært nyttig Meget nyttig Nyttig Lite nyttig Helt unyttig Spørsmål 2: Hva synes du generelt om det faglige innholdet i Studieguide i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi? Svært godt Meget godt Godt Mindre godt Dårlig 15

16 Spørsmål 3: I hvor stor grad har du benyttet deg av Studieguide i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi? Svært mye Mye Noe Litt Ikke Spørsmål 4: Hvilken kunnskapskilde er den du har hatt mest nytte av i innlæringen av stoffet i fagene anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi? Studieguiden Pensumb. Andre læreb. Internett Annet 16

17 Spørsmål 5: I hvor stor grad har Studieguide i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi bidratt til å øke ditt faglige nivå i disse fag? I svært stor g. I stor g. I noen g. I liten g. Ikke Spørsmål 6: I hvor stor grad har forelesningene i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi bidratt til å øke ditt faglige nivå i disse fag? I svært stor g. I stor g. I noen g. I liten g. Ikke 17

18 Spørsmål 7: Hva synes du om kvaliteten på forelesningene i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi? Svært god Meget god God Ikke særlig g. Elendig Spørsmål 8: I hvor stor grad har arbeid med arbeidsoppgavene og eksamensoppgavene med fasit i Studieguide i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi bidratt til å øke ditt faglige nivå i disse fag? I svært stor g. I stor g. I noen g. I liten g. Ikke 18

19 Spørsmål 9: I hvor stor grad har lærebøkene Menneskekroppen og Medisinsk mikrobiologi bidratt til å øke ditt faglige nivå? I svært stor g. I stor g. I noen g. I liten g. Ikke Spørsmål 10: I hvor stor grad har stoff på Internett bidratt til å øke ditt faglige nivå i fagene anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi? I svært stor g. I stor g. I noen g. I liten g. Ikke 19

20 Spørsmål 11: I hvor stor grad har stoff fra andre lærebøker enn pensumbøkene og Studieguide i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi bidratt til å øke ditt faglige nivå i disse fag? I svært stor g. I stor g. I noen g. I liten g. Ikke Spørsmål 12: I hvor stor grad har arbeid i kollokviegrupper sammen med medstudenter bidratt til å øke ditt faglige nivå i fagene anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi? I svært stor g. I stor g. I noen g. I liten g. Ikke 20

21 Spørsmål 13: Vil du anbefale at Studieguide i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi tilbys kommende studenter som en støtte i innlæringen av dette fagstoffet? Ja Usikker Nei Spørsmål 14: Vil du anbefale at det også utarbeides en tilsvarende studieguide i fagene sykdomslære og farmakologi? Ja Usikker Nei 21

22 Sammenligning: I hvor stor grad har studieguiden, forelesningene og pensumbøkene bidratt til å øke det faglige nivået? I svært stor g. I stor g. I noen g. I liten g. Ikke Studieguiden Forelesningene Pensum Sammenligning: I hvor stor grad har studieguiden, pensumbøkene, Internett, andre lærebøker, forelesningene, arbeidsoppgavene og kollokvier bidratt til å øke det faglige nivået? I svært stor g. I stor g. I noen g. I liten g. Ikke Studieguiden Forelesningene Arbeidsoppgaver Internett Kollokvier Pensum Andre 22

23 Det studentene har lært mest av er: Studieguiden Forelesningene 23

24 Konklusjon: prosjektet har vært vellykket Studieguide som pedagogisk hjelpemiddel Jan Helge Halleraker (lege / førstelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund) 24

25 Jeg er tilhenger av et viktig prinsipp: KISS keep it short and simple 1000 sider tungt fagstoff på fire måneder, og få forelesninger gir: cognitive overload 25

26 Jeg konsentrerer meg om: basic ideas Det viktigste er å få i stand: dybde- forståelse 26

27 Det beste læringsutbyttet fås ved: dialog- forelesning Og skal jeg være litt uvøren, vil jeg si at tradisjonelle monolog-forelesninger som oftest er nærmest: verdiløse. for nye forskningsdata fra USA støtter opp om en slik påstand. 27

28 Jeg ønsker å stimulere til: aktiv læring For å oppnå aktiv læring bruker jeg: studie- guide 28

29 Hva er en studieguide? Studentaktiviserende læringsverktøy 29

30 En kortversjon av det aller viktigste Pensum: 1000 sider Studieguiden: 116 sider (tilsvarer 150 sider) 30

31 31

32 Hovedinnhold 1) Kunnskapsoversikter Hele pensum, 19 kapitler Følger kapittelinndelingen i hovedlæreboken Menneskekroppen 2) Eksamensoppgaver (21) Med grundig fasit (we must show the students how good looks like) 3) Arbeidsoppgaver (40) Førforelesningsoppgaver Dybdeforståelsesperspektiv 4) Internettguide Fremhever gode nettsteder 5) Studieteknikk Forelesningen, læreboken, oppgaveløsing, kollokvier 6) Ordlister De 100 viktigste anatomiske begrep De 100 viktigste kliniske begrep Gode tilbakemeldinger: alle studentene, også de som er ferdige med eksamen, altså 2. og 3. året, har kjøpt boken. De synes det er nyttig med en oversikt over det aller viktigste. Studieguiden vil de bruke til å repetere det viktigste stoffet før de skal begynne å jobbe Pedagogisk tenkning: førforelesningsforberedelse den som har satt seg inn i stoffet på forhånd lærer mye mer Ingen erstatning for pensumlitteraturen et supplement Prosjekt ved HSH Kvalitetssikret 32

33 Innholdsliste 1) Mikrobiologi 2) Grunnleggende kjemi og fysikk 3) Celler 4) Fra celler til kropp 5) Nervesystemet 6) Sansene 7) Det endokrine system 8) Skjelettet 9) Musklene 10) Sirkulasjonssystemet 11) Blodet 12) Immunsystemet 13) Respirasjonssystemet 14) Fordøyelsessystemet 15) Omsetning av karbohydrater, proteiner og lipider 16) Temperaturreguleringen 17) Nyrene og urinveiene 18) Syre-base-reguleringen 19) Forplantningen og seksualfysiologien Hvorfor bruke studieguide? 33

34 En av de viktigste grunnene til at jeg bruker studieguide, er at jeg er tilhenger av aktiv læring det gir vesentilg bedre læringsutbytte. Noe av det viktigste vi som undervisere kan gjøre er å gi motivasjon og stimulere studentene til egenaktivitet. Jeg tror at dette best kan oppnås i tett dialog med studentene (levende dialogforelesninger). En studieguide er en av de beste redskapene for å oppnå dialog, og derved motivasjon og egeninnsats. Studiegudien er et redskap for at vi (studentene og jeg) skal ha noe felles å snakke om en felles kognitiv plattform. Å lese for eksempel 50 sider tungt fagstoff om et emne i læreboken før forelesning er ikke hensiktsmessig. Det gir cognitive overload, og studentene klarer ikke å skille uvesentlig fra vesentlig stoff. Men å lese 7-8 sider med det aller viktigste forklart på en enkel måte i en studieguide samt å løse førforelesningsoppgaver det gjør studentene, og det fungerer godt som grunnlag for dialog. Vi har da et faglig fellesskap som gir trygghet og et inkluderende, dialogfremmende læringsmiljø. Nobelprisvinneren Carl Wieman fremhever at monologforelesninger har begrenset verdi, og at læringsutbyttet kan økes mye ved bruk av dialogforelesning. Ved at alle har lest det samme og løst sentrale oppgaver rundt kjernestoffet før forelesning (studieguiden) har vi en felles plattform, og studentene har opparbeidet seg knagger de kan henge supplerende opplysninger på. Studieguider er i bruk ved en rekke prestisjetunge universiteter som for eksempel Harvard University og Stanford University 34

35 Jeg kan kontaktes på: Forelesningen en uslepen diamant 35

36 Hva preger de fleste forelesninger (jeg har vært på)? MONOTON MONOLOG 36

37 Hvor effektive er tradisjonelle monolog-forelesninger? Carl Wieman (nobelprisvinner) 17 years of success in classes Clueless about physics 2 years in the lab: expert physicists 37

38 Hva lager lyden i en fiolin? 38

39 En studie (Wieman og Perkins) så på i hvor stor grad informasjon gitt i tradisjonelle monologforelesninger fester seg. I studien ble en fiolin vist fram og det ble presisert at lyden fra en fiolin ikke kommer direkte av strengenes vibrasjoner. Dette fordi strengene ikke kan flytte særlig mye luft, og derved heller ikke kan produsere særlig mye lyd. Det ble grundig redegjort for at det er vibrasjoner i treverket som i all hovedsak produserer lyden. 15 minutter senere ble så følgende spørsmål stilt til studentene: Hva er det som først og fremst frembringer lyden i en fiolin? 1) Strengenes vibrasjoner, alene 2) Treverkets vibrasjoner, alene 3) Likt fordelt mellom strengene og treverket 4) Ingen av delene Og hvor mange svarte korrekt? 39

40 10% Hva produserer lyden i en fiolin? Prosent Strengene Treverket Begge Ingen 40

41 En annen forsker (Redish) tok for seg hva studentene egentlig husker etter en tradisjonell monologforelesning. Han intervjuet studentene 15 minutter etter en slik forelesning, og spurte dem om hva forelesningen hadde inneholdt. De aller fleste hadde bare vage anelser om hva forelesningen hadde gått ut på, og kunne bare i diffuse ordelag redegjøre for hva den omhandlet. 8 prosent av innholdet hadde festet seg 15 minutter etter forelesningen. 8% 41

42 En tredje studie (Hrepic, Rebello og Zollman) prøvde å finne ut hva monologforelesninger kan tilføre av grunnleggende fysikkunnskaper. De ble vist en video (av en meget god foreleser) som svarte konkret på seks spørsmål innen fysikk. På de fleste spørsmålene var det bare en av atten studenter som klarte å svare riktig etter å ha sett forelesningen selv om svaret ble gitt i forelesningen. 5% 42

43 Mange har mindre dybdeforståelse etter endt kurs Og hva er så resultat ved gode forelesninger? Svar: 1000 % bedre! 43

44 50% Mitt hovedbudskap: Det er ikke noe galt med forelesningen som medium det er opplæringen i forelesningskunst det er noe galt med den er ikke-eksisterende ved mange undervisningsinstitusjoner, tror jeg. På medisinstudiet i Bergen hadde vi i løpet av 6 år ikke en eneste undervisningstime i forelesningskunst, selv om praktisk talt alle på kullet før eller senere ble satt til å forelese for større eller mindre grupper. 44

45 Hva er så en god forelesning? Motivasjon Aktivitet Konkretisering MAKVISE Variasjon Improvisasjon Spørsmål Evaluering 45

46 diversity The brain loves.. diversity diversity diversity diversity Demonstrasjon Løse oppgaver Musikk Film Animasjon Dikt Skuespill Think Pair Share The brain loves diversity Variasjon Førforelesningsoppgaver Rollespill Diskusjon Spørsmål Internett PowerPoint Lang monolog Tale Oppsummering Whiteboard Notatforbedring Avstemning Håndsopprekking Gåte Når noe er blitt vanlig: finn på noe nytt! 46