Praksisforberedelser GLU12

Transkript

1 21. SEPTEMBER 2015 UTGANGSPUNKT FOR DISKUSJON SAMARBEIDSMØTET - ENDRE PÅ NOE FØR STUDENTENE FÅR INFORMASJON I UKE 40? Praksisforberedelser GLU12 «Skolen som lærende organisasjon, kontinuerlig fornying av lærerkompetansen» Profesjonsrekka uke 40, onsdag kl Studieleder Vibeke Bjarnø

2 Innhold Forberedelser til praksis v/team praksis, rådgiver Helga Lande Fravær mm. Vurdering av praksis v/studieleder Vibeke Bjarnø Praksisplan Profesjonstemaer Vurderingsrapport Formelle krav til praksisloggen Kontaktlærers rolle i vurdering av praksis fjerde studieår Hva være litt ekstra nysgjerrig på når dere er ute i siste praksisperiode? v/studieleder Vibeke Bjarnø Informasjon/opplæring til de som skal levere hjemmeeksamen digitalt v/prosjektleder for digital eksamen Irene Lona De som er i Bærumsprosjektet møtes v/høgskolelektor Baard Johannessen STUDIELEDER VIBEKE BJARNØ

3 Praksis 4. studieår To uker veileda praksis Vurderingsrapport Krav til logg Obligatorisk kontaktlærersamtale Kontaktlærersamtalen en del av praksisvurderinga Kontaktlærer ikke på praksisoppfølging kontaktlærersamtalen del av trepartssamarbeidet mellom praksisskole, lærerutdanning og student. Først når alle tre parter har signert er praksis ferdig vurdert

4 Rammer Plan for praksis trinn trinn Profesjonstemaene Som tidligere år: Profesjonstemaene gjenspeiles i vurderingsrapporten 3. Og 4. studieår trinn: Praktisk-estetiske læringsprosesser. Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter. Elevenes deltakelse. Lokalt utviklingsarbeid. Samarbeid med aktører i og utenfor skolen. Overganger mellom skoleslag. Handle i tråd med profesjonsetiske krav. Skolens rolle i et demokratisk samfunn. 3. og 4. studieår på trinn: Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner. Klasseledelse elevenes deltakelse. Lokalt utviklingsarbeid. Samarbeid med aktører i og utenfor skolen. Overganger elevene møter i utdanningsforløpet. Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer. Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn

5 3 stk. vurderingsrapporter skal signeres 1. Siste dag i praksis signeres 3 stk. på praksisskolen 2. En skal praksislærer sende praksisadministrasjonen v/hioa. 3. En skal dere levere til kontaktlærer første dag etter praksis. 3. En skal dere beholde selv. Ta den med til kontaktlærersamtalen for å få den signert. Vurderingsrapportene er interne dokumenter underveisevaluering. Endelig vurdering av praksis er på vitnemålet. Rektorer og andre kan ikke be om innsyn i disse ved f.eks. jobbsøking. Hør heller med folk som kjenner dere (praksislærere, lærerutdannere etc) om de kan være referanser for dere

6 Formelle krav til praksisloggen del I Fra vurderingsrapporten: «Studenten skriver logg og leverer praksislærer min ord. Praksislærer drøfter denne loggen med studenten i en avslutningssamtale. NB! Loggen skal legges ved vurderingsrapporten.» Det står minimum 1000 ord, men bør heller ikke være veldig mye lengre!

7 Formelle krav til praksisloggen del II På samarbeids- og vurderingsmøtet diskuterte praksis- og kontaktlærerne øvrige krav til praksisloggen fagdelt Oppsummeringer fra hvert fag finnes på de neste foiler Avklar tema for loggene på førpraksismøtet uke 42 mandag kl på praksisskolene dere gjør selv avtalene Noen fag (samfunnsfag og matematikk andre tidspunkter jfr årsplan og avtaler med lærerne) Matematikk 5-10, norsk 5-10 følger sine kull Inger/Ellens informasjon NB! Skal skrive logg og bruke vurderingsrapport for 4. studieår Side for praksislærerne

8 Generelt om loggen Generelt tilpasses loggen det enkelte fag og det som kjennetegner praksisen Arbeidsform for logg: Studentene arbeider første uka med loggen Utkast til logg/underveislogg diskuteres med praksislærer Andre uka arbeider studenten videre med loggen Produktet, presentasjonsloggen, diskuteres med praksislærer og evt. justeres NB! Legges ved vurderingsrapporten Ikke logg, ikke godkjent praksis

9 Naturfag Refleksjon rundt egne erfaringer gjort i praksis, forventninger til livet som ny lærer og utfordringer i jobben som lærer. Her vil det være naturlig å trekke inn temaer fra praksisrapport for 3. år. Hva har studenten fått beskjed om å bli bedre på? Hvordan har studenten jobbet med dette? Hvorfor fungerer det samme undervisningsopplegget så forskjellig i ulike klasser? Studenten må prøve å analysere ulike relasjoner, både lærer-elev og elev-elev. I tillegg skal studenten reflektere over egen rolle i undervisningssituasjonen, og i hvilken grad det er mulig å få opplegget til å fungere ved å gjøre små endringer. I de praksisgruppene der det er mulig, kan studenten gjennomføre forsøk med elevene. Praksisloggen kan da være en refleksjon over hele prosessen. Loggen bør ta opp hvorfor man velger dette forsøket, hvordan man planlegger gjennomføringen, hvordan man tilrettelegger for klassen, hvordan forsøket presenteres og gjennomføres, og hvordan elevene og elevenes læringsutbytte evalueres. Viktigst at studenten reflekterer over sin egen lærerrolle og gjør et utviklingsarbeid for å bli en bedre lærer. Litteratur trekkes inn der det er naturlig, ikke et formelt krav om antall eller typer referanser i loggen.

10 Samfunnsfag Studentene bruke loggen til jevnlig tenke-skriving før de begynner presentasjonsskrivingen av den endelige loggen. Praksis- og kontaktlærerne mener studentene bør reflektere omkring: Hvordan underviser jeg for, om og i demokrati- samt kritisk dannelse- gjennom: å fremme deltakelse og refleksjon hos alle elever? å bruke det faglige spennet i klassene? lærebokstyrt undervisning? Videre er det ønsker om at studentene skal reflektere over hvilke "sannheter" lærebøkene formidler og gjerne synliggjøre dette for elevene sine. Praksis- og kontaktlærerne mener studentene vil være tjent med å reflektere omkring dette ved å observere ulike elevresponser på samme opplegg i ulike klasser, samt trene observasjon på samme elev i ulike klasser. Det vil være nyttig at studentene observerer hverandre og at de kan bruke andres observasjoner i sin egen refleksjonslogg.

11 Engelsk Punkter praksis- og kontaktlærerne mener er viktige: 1. at studentene knytter fagteori til besvarelsen 2. at studentene har en forforståelse av oppgaven før de kommer i praksis 3. at studenter og praksislærere samtaler om tema/oppgave i forkant 4. at studenter leser hverandres logg og gir hverandre tilbakemeldinger 5. forslag til tema/problemstilling: Hvordan sikre at barna forstår oppdraget? (i alle fag studentene underviser, men med ekstra fokus på engelskfaget/faget de har praksis i)

12 Kunst og håndverk Oppsummering av fem praksislæreres diskusjon med kontaktlærerne: Enighet om at de 3 følgende punkter bør være med i loggen: Nevne (tydeliggjøre innledningsvis) temaet studenten har valgt (det studenten velger å jobbe med under praksisen og skrive om i loggen) Bygge teksten rundt før, under og etterarbeid: dvs. planlegging, gjennomføring og etterrefleksjon (knyttet temaet/opplegget studenten jobber med under praksisen) Knytte relevant teori/faglitteratur til eget tema/opplegg

13 Norsk (1.-7. trinn) To trekk loggen skal ivareta: Temaet bør være fagspesifikt, studentene bør velge seg ut et emne i norskundervisningen (noe de skal arbeide med i praksis). Loggen skal være studentenes egne refleksjoner, de må få lov til å formidle det som ligger dem på hjertet. Studentene kan skrive om hva som har inspirert dem og hva som har vært utfordrende i arbeidet med det aktuelle norskfaglige emnet eller annet de er opptatt av. Loggen må være en sammenhengende tekst.

14 Matematikk (1.-7. trinn) På førpraksismøte gis studentene en oppgave: studentene skriver en forventningslogg og sender til praksislærer før praksis hvem de er, hva de vil fokusere på, lære seg mer om, øve på osv. Aktuelle temaer til logg i matematikk: Elevenes deltakelse Hvordan få med alle elever? Tilpasset opplæring i praksis? Hvordan bruke elevenes innspill videre? Hvordan ha varierte arbeidsmåter? Hvordan bruke konkreter - jobbe praktisk? Hvordan ha fokus på det matematiske språket?

15 Kroppsøving Valg av tema er opp til studenten, men skal gjøres i samråd med praksislærer så tidlig som mulig, helst på førpraksismøtet. Studentene oppfordres til å finne fram til temaer ved å se på de ulike læringsutbyttene i fagplanen for faget og i praksisplanen. Det vil være naturlig at studentene velger temaer knyttet til spesifikk kroppsøvingsdidaktikk selv om de er 4. årssstudenter. Dette grunnes i at faget er nytt for studentene. Studentenes utviklingspotensiale(r) fra tidligere gjennomført praksis kan være aktuelle temaer. Konkrete temaforslag: Vurering i Krø Individualiseringsprinsippet Undervisnigsmetoder i Krø Fair play, innsats Det virker fornuftig at refleksjonene knyttes til relevant teori. Det er viktig at fagbegreper blir knyttet opp til refleksjonene i loggen. Det blir forventet at refleksjonsloggen blir skrevet aktivt under hele perioden sånn at denne kan brukes i tiden satt av til diskusjoner/oppsummering/forberedelse underveis i praksisperioden.

16 RLE Praksislærerne skreiv ned minst én ting som de kan tenke seg at studentene arbeider med og skrive om i loggen etterpå hadde gruppa en felles diskusjon: Samtaler med elever metoder for samtalene, studenten reflekterer over og skriver om seg selv i samtale med elevene Forskjellige læringsarenaer: uteskole, moskébesøk, stasjonsundervisning, på tvers av klassene Vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter, men velge én eller to som de skal arbeide spesielt med Klasseledelse: Hvordan forholde seg til vanskelige spørsmål fra elevene, for eksempel noe faglig læreren ikke kan eller vil svare på, noe personlig læreren ikke vil svare på, spørsmål som har en ubehagelig tendens/underliggende forutsetning Hvor grensen går for hva slags temaer og detaljer man skal presentere for elevene, for eksempel omskjæring, korsfestelse, tortur, grusomheter i krig o.l. Møtet med en flerreligiøs klasse Bevisst om «vi og de andre», være saklig i framstilling av religioner og livssyn Innspill fra kontaktlærer: Studentene må reflektere over faglig innhold: Hva skal jeg undervise i? Hvordan? Hvor får/fikk jeg stoff? Hva manglet jeg? La studentene skrive i mange og forskjellige situasjoner + om seg selv og om hverandre og om praksislæreren. Loggen som leveres inn skal være en bearbeiding av spontan skriving, et metablikk på den umiddelbare opplevelsen og refleksjonen.

17 Mat og helse Logg: Organisering og ledelse: Være meget tydelig Struktur på undervisningen Metoder studentene har brukt Er målene for undervisningen nådd? Overganger Lærerens rolle Hvordan var det å holde en forevisning (demonstrasjon) for elevene i mat og helse?

18 Kontaktlærersamtalen fokus på praksisoppsummering Dere innkalles av kontaktlærer til samtalen Samtalen tar utgangspunkt i vurderingsrapport og logg Oversikt over kontaktlærere se kullrommet på Fronter, arkivet «flerfaglig» mappa «Profesjonsrekka» med undermappa «Uke 40: Praksisforberedelser og kontaktlærere» Nettside for kontaktlærerne

19 «Skolen som lærende organisasjon, kontinuerlig fornying av lærerkompetansen» Hvordan arbeides det med faglig påfyll ved praksisskolene? Som lærer må en hele tida være oppdatert hvordan merkes det på skolene? Foregår det en kontinuerlig fornying i det kollegiale fellesskapet? Noen som videreutdanner seg? Foregår det noen utviklingsprosjekter ved skolen? Kompetanse for kvalitet? Mangfold i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling? Realfagskommuner? Vurdering for læring? Kollegaveiledning? Annet? Vær litt nysgjerrig finn ut litt ekstra om skolen Noe å tenke over når en skal ønske seg jobb et sted?