Plan for psykososialt skolemiljø ved Vadmyra skole

Transkript

1 Plan for psykososialt skolemiljø ved Vadmyra skole Miljøet ved skolen skal preges av trygghet, åpenhet og gjensidig respekt Innhold: Mål for arbeidet s. 2 Definisjon på mobbing. s. 2 Hvordan forebygger vi mobbing?... s. 2 Hvordan oppdager vi mobbing?... s. 5 Tiltak mot mobbing.. s. 6 Tiltaksplan mot uønsket atferd. s.7 Oversikt over ansvarsfordeling.. s. 8 Vedlegg: Årshjul sosial kompetanse s. 9 Vedlegg: Klassens kollektive ferdigheter s. 10 Planen revideres hvert år i august.

2 Mål for arbeidet Vadmyra skole skal ha et godt klassemiljø og skolemiljø for alle. Vi skal utvikle skolen som læringsmiljø gjennom å fremme god samhandling mellom elevene. Vi skal også legge til rette for felles opplevelser på tvers av klassegrenser. Hva er mobbing? Med mobbing forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot en person, utført av enkeltpersoner eller grupper. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episoder gjentas over tid. Fysisk plaging, utestenging, blikk, kroppsspråk og erting er de vanligste former for mobbing. Hvordan forebygger vi mobbing ved Vadmyra skole? Det viktigste tiltaket mot mobbing er godt klassemiljø og skolemiljø. Dette krever bevissthet og innsats fra både elever, foresatte og ansatte ved skolen. Fadderordning: 1.og 5. klasse: legger vekt på spill og sosiale leker og friluftsliv 2.og 6. klasse: legger vekt på lesing og friluftsliv 3.og 7. klasse: legger vekt på realfag friluftsliv Elevgrupper med på uteskolen, hjelpere i kroppsøvingstimer, hjelpere i verkstedaktiviteter. Felles timer med opptreden, måltider, leker. Felles timer opptil høytider (formingsaktiviteter- adventssamling og lignende). Vi organiserer ordningen i faddergruppe, ikke enkeltelev mot enkeltelev. Samarbeidsoppgaver: Hver klasse lager en oversikt over hva de vil gjøre med vennskapsklassen/fadderklassen i løpet av året. Ansvarlig er kontaktlærerne. Fadderopplæring for 4. trinn: Opptre for andre: Fellessamling/morgensamling Rollespill: Hvordan er det å være 1. klassing.

3 Ta ansvar: Forpliktelse, hva betyr det? Skolens område: Bli kjent. Farlige steder for en 1. klassing. Kontakt i friminuttene hvordan, hvor mye. Opplæringen avsluttes med å gjøre forberedelser til å ta vel imot de nye 1. klassingene. Myk morgenstart: Lærerne skal være i klasserommet 15 min før undervisningen starter. Elevene kan komme inn for en god prat og en hyggelig start på dagen både med hverandre og læreren. Årshjul for sosial kompetanse: Læring/utvikling av sosial kompetanse skal vektlegges i alt arbeid i klassene/ ved skolen. Skolen har felles mål for sosial kompetanse som det øves på. Alle klasser øver på kollektive ferdigheter. Klasseråd: Ukentlig undervisning i sosial kompetanse med fokus på mål i sosial ferdighet. Prinsipper for klasseråd: - Sitte i ring - En av gangen snakker - Klassestyrer leder møtet - Saksliste noen faste hver gang (sosial kompetanse, klassemiljø, trivsel i klassen, mobbing, skolereglene, elevmedvirkning og elevrådsarbeid) - Ha runder slik at alle får si noe - Elevene kan sende melding til lærer om ting de ønsker å ta opp - Brytes reglene i samtaleringene, får det konsekvenser som elevene skal vite om på forhånd. Elevråd: Arbeidet i elevrådet skal ivareta elevmedvirkning. Saker som drøftes i elevrådet kan bringes til klasseråd. En av elevrådets hovedoppgaver er å arbeide for et godt miljø på skolen der alle elevene blir inkludert og ivaretatt.

4 TL programmet: Trivselsprogrammet er et aktivitetsprogram. Målsetningen er å bidra til mer aktivitet og økt trygghet i friminuttene. Programmet er basert på at elevene selv setter i gang lek og får ansvar for å bidra til en positiv skolehverdag. Zippys venner: Dette er et undervisningsprogram for 1. og 2. trinn som har som målsetting å identifisere og snakke om følelser, mestre dagliglivets problemer og å støtte andre som har det vanskelig. Trivselsundersøkelse: Det gjennomføres en trivselsundersøkelse ved skolen hver høst i oktober. Undersøkelsen avdekker trivsel, mobbing og utestenging både som kameratrapportering og selvrapportering. Det blir satt inn en del tiltak i ettertid i samarbeid med eleven og gjerne i samarbeid med foresatte. Om våren evaluerer vi om tiltakene har virket. Foreldresamarbeid: Skolen har et godt samarbeid med FAU. Rektor deltar på alle møter. Resultatene på trivselsundersøkelsen blir presentert i FAU om våren. Vi har intern kvalitetsoppfølging med FAU og elevrådet hvert år der tema er elevenes psykososiale skolemiljø. Alle klasser har klassemiljøtiltak utenom skoledagen slik at elevene og foreldrene blir godt kjente med hverandre. Det lages en plan for dette på foreldremøtet om høsten. Psykososialt skolemiljø og mobbing som tema på foreldremøtene hver høst.

5 Hvordan oppdager vi mobbing? Observasjoner fra voksne. Observasjoner fra medelever. Den som blir mobbet melder fra. Observasjon av endring i atferd hos elev/er. Foreldre tar kontakt på grunnlag av konkrete episoder, eller mistanke om mobbing på grunn av endret adferd. Årlig trivselsundersøkelse på skolen. Symptomer på ikke oppdaget eller ikke meldt mobbing: Klaging over vondt i magen, hodepine eller annen sykdom om morgenen. Vil gå veldig tidlig eller veldig sent på skolen for å unngå medelever. Bruker rare omveier til og fra skolen. Slutter å gå ut etter skoletid. Behov for mye penger for å kjøpe seg ut. Klær eller andre eiendeler forsvinner eller blir ødelagt. Skoleprestasjonene faller. Dårlig konsentrasjon Svekket allmenntilstand. Atferdsforandring/utagering Hvordan oppdages mobberne? Viser en mer positiv holdning til vold enn elever flest. Viser en sterk trang til å dominere, undertrykke og manipulere andre barn. Viser en sterk trang til å hevde seg med makt og trusler for å få viljen sin. Har vanskelig for å underordne seg regler. Virker tøff og viser liten medfølelse for barn som blir mobbet. Er flink til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner. Synes å like å håne, krenke, herse med, skade eller latterliggjøre andre barn. Er aggressiv, frekk, trassig og i generell opposisjon.

6 Tiltak ved mobbing Tiltak ved mistanke om mobbing eller når mobbing rapporteres av elever eller foresatte. Kontaktlærer kaller inn elev og foreldre for å bli enig om hvordan saken skal løses. Informere om retten til enkeltvedtak etter opplæringsloven kapittel 9A. Enkeltvedtak skal skrives dersom elev/foreldre mener at eleven er utsatt for mobbing. Tiltak: Samtale med elev/er foreldre for å kartlegge og konkretisere mobbingen. Enkeltvedtak skrives. Samtale med mobber for å høre mobbers versjon og gjøre vedkommende kjent med det som er kommet fram. Informere foresatte. Observasjon av elevene dersom det kan være med på å kartlegge formen for mobbing og hvem. Dette kan også være viktig som dokumentasjon. Samtale i klassen/sfo om mobbesituasjonen. Viktig med åpenhet i klassen. Dette gjelder både omkring mobber og den som blir mobbet. Fokusere på alles ansvar. Viktig at også de som ser eller vet om mobbing er med og tar ansvar ved å gi beskjed. Samtaler mellom den som mobber og den som blir mobbet, som munner ut i avtaler som skal følges opp. Avhengig av alder og grad av mobbing vil/kan denne samtalen gjennomføres med foresatte tilstede. Ansvarlig: Kontaktlærer/lærer/assistent. Rektor/avdelingsleder varsles. I samarbeid med rektor/avdelingsleder. Kontaktlærer/lærer/assistent/avdelingsleder Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer/assistent/avdelingsleder

7 Informasjon til de involvertes foresatte om hva som har skjedd og hvilke tiltak som er satt i verk. Foreldremøte etter avtale med de involvertes foresatte. Flytting av den som mobber Andre tiltak som vil være nødvendig etter gjennomgang av den enkelte sak Kontaktlærer/(avdelingsleder SFO) Kontaktlærer/avdelingsleder/rektor Rektor/Skoleeier Rektor/kontaktlærer/avdelingsleder/avdelingsleder- SFO i samarbeid med elev og foresatte. Tiltak mot uønsket atferd Hovedprinsippet er: De som er involvert, skal løse flokene seg imellom. Konfliktene må løses på lavest mulig nivå: Kontaktlærer blir engasjert/varslet dersom det er en timelærer som opplever konflikten. Avdelingsleder går inn i saken dersom kontaktlærer ønsker det. Rektor går inn i saken dersom avdelingsleder/kontaktlærer er enige om at det er nødvendig. De foresatte skal informeres så snart som mulig, helst muntlig, om nødvendig i brev fra kontaktlærer. De foresatte innkalles til samtale. Kontaktlærer avgjør om hun/han vil ha en medlærer, avdelingsleder eller rektor med. Det opplyses om at skolen kan skrive ut et enkeltvedtak som kan påklages i saken. Tiltak blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Elevene kan tas ut av klassen: Til samtale med kontaktlærer Til samtale med avdelingsleder/rektor For å plasseres i naboklasse. Husk at foreldrene må være enige i at dette tiltaket kan benyttes. Foreldrene må informeres når deres barn omplasseres. Kommunen har reiselærertjeneste og alternative læringsarenaer for det også er mulig å søke råd i bistand.

8 Barnelovens formulering i 6-4 må gjøres kjent for de foresatte: «Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunenes barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Oversikt over ansvarsfordeling Rektor: Avdelingsledere: Skolenivå: Lærere: Overordnet ansvarlig og deltar i ulike fora og etter avtale koordinatorer internt på skolen Innføring for nyansatte. Elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsen. Rutiner ved mobbing. Inspeksjon. Elevråd. FAU. Samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Klasseråd. Trinnmøter. Teamtid. Klasseregler. Utviklingssamtaler. Mentorsamtaler. Individuelle saker og tiltak.

9 Sosial kompetanse Hver måned har skolen fokus på et tema Vi tar vare på skolebygningen Vi hilser på hverandre Vi er venner og hjelper hverandre Vi holder avtaler Vi kommer tidsnok på skolen og til timene Vi har orden i sakene våre ÅRSHJUL VADMYRA SKOLE Vi holder det ryddig på pulten og i gang Vi snakker hyggelig og med respekt Vi går i gangen Vi følger med i timene Vi tar vare på det vi selv og andre eier

10 Alle klasser skal bruke skjemaet: Klassens kollektive ferdigheter Klassens kollektive ferdigheter Læreren er på plass i klasserommet før elevene kommer Rolig inn i klasserommet å hilse ved pulten Mål for timen på tavle Komme raskt i gang Arbeide rolig og konsentrert med oppgaver Gode overganger mellom ulike aktiviteter God avslutning av timen: oppsummering, ro og orden Språk og omgangstone preget av respekt og omtanke Ingen mobbing, ekskludering eller plaging Masse humor og varme IKKE PÅ PLASS VI ØVER PÅ PLASS