Blågrønn infrastruktur i Bergen

Transkript

1 UTKAST PLANPROGRAM KO M M UN E D E L P L A N Blågrønn infrastruktur i Bergen Grøntmiljøplan

2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Bakgrunn og formål Formål med planarbeidet Formål med planprogrammet Viktige føringer for planarbeidet Planprosess, medvirkning og organisering av planarbeidet Planprosess og medvirkning Viktige tema i grøntmiljøplanen Prioritering av tiltak, kriterier Kunnskapsbehov Ressursbehov Planlagt fremdrift Planprogram for Grøntmiljøplanen. Side 2 av 9 BK-sak:

4 1 Bakgrunn og formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å få oversikt over behovet for å sikre, tilrettelegge og vedlikeholde den blågrønne infrastrukturen. Planen vil i denne sammenhengen fokusere på behovet for mer og flere arealer, nye anlegg, vedlikehold og oppgradering av anlegg og arealer, samt ivaretakelse av estetiske kvaliteter i kommunen. Planen skal være et styringsredskap for utvikling av områder som allerede har en avklart arealbruk, samtidig som den skal klargjøre behov for å sikre allmennheten tilgang til nye arealer gjennom arealplanlegging og avtaleinngåelse. Å sikre fremtidig "vernestatus" for arealer med biologisk mangfold vil også være et aktuelt tema. Planen skal også klargjøre hvilke tematiske og geografiske områder som skal ha fokus i planperioden ( ). Utover dette skal planen sette fokus på eventuelle manglende kunnskaper om aktuelle grøntfaglige tema og tydeliggjøre eventuelle utredningsbehov. Med "den blågrønne infrastrukturen" menes nettverket av blågrønne områder som ligger mellom og utenfor bybebyggelsen. Dette er store og små naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser. Planen vil blant annet ta stilling til behovet for lekeplasser i nærmiljøet, urbane plasser, blågrønne korridorer og behov for tiltak i strandsonen, skogene, på byfjellene og i de store sammenhengende landbruks- natur- og friluftsområdene. I hovedsak omhandler planen derfor ubebygde arealer. Men også arealer som er tilrettelagt med ulik bebyggelse for allmenn bruk vurderes. Grønnstruktur er nå et formelt arealbruksformål i henhold til plan- og bygningsloven, og Grøntmiljøplanen vil konkretisere behov for å avsette arealer til grønnstruktur i kommunens arealplanlegging. Planen skal behandles som en tematisk kommunedelplan jf. Plan- og bygningsloven 11.1, 3. ledd, og vil ikke være en arealplan. Kommunedelplanen vil bl.a. presentere et konkret handlingsprogram, som inneholder en liste over prioriterte gjennomføringstiltak, utredningstema og planleggingsbehov innenfor planperioden. Planen blir veiledende og retningsgivende for arbeidet med kommuneplanen, regulerings- og andre detaljplaner og behandling av enkeltsaker. Selve handlingsprogrammet vil være styrende for hvilke prosjekter som skal prioriteres for gjennomføring i planperioden og som dermed skal prioriteres i Kommunens økonomiplan. Planen skal utformes på en måte som tar høyde for at mulighetene som ligger i å finansiere tiltaksgjennomføring med tilskudd fra spillemidlene utnyttes. For å kunne søke om spillemidler er det et vilkår at anlegget er med i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet (jf "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ", v-0732). Kultur- og kirkedepartementet setter følgende minstekrav til planen (i veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, utgave 2007, V-0798), der planen må inneholde: Målsetting for kommunens satsing innenfor fagområdet. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer. Planprogram for Grøntmiljøplanen. Side 3 av 9 BK-sak:

5 Resultatvurdering av forrige plan, med status-oversikt. Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Synliggjøring av sammenhengen med andre planer i kommunen. Prioritert handlingsprogram. Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov. Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart. 1.2 Formål med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å skaffe en oversikt over det foreliggende planarbeidet og etablere en god forankring av planarbeidet før prosessen starter samt å skape grunnlag for engasjement på et tidlig stadium. Her skal det avklares hvilke spørsmål planarbeidet skal fokusere på, og hvordan arbeidet med rullering av friluftsmeldingen skal gjennomføres. Ny plandel til plan- og bygningsloven trådte i kraft Her stilles det krav om planprogram som grunnlag for oppstart av alt kommuneplanarbeid. Plan- og bygningsloven 11-13, og stiller krav til prosess og høring av planprogram og forslag til kommunedelplan. 2 Viktige føringer Kommunale føringer Bergen Kommunes levekårsundersøkelse, Kommuneplanens arealdel, og de to tidligere Friluftsmeldingene: Friluftsmeldingen og Friluftsmeldingens handlingsprogram , samt Grønn etats arkiv over meldte behov for anlegg/tiltak fra publikum, organisasjoner med mer, vil alle være sterkt førende for utarbeiding av planen. Andre viktige kommunale dokumenter vil være: Forvaltningsplan for byfjellene 2000 (Sentrale byfjell). Bruksplan for Fløyenområdet Forvaltningsplan for Byfjellene Vest Tilgjengelighetsmelding for Bergen, vedtak i byrådssak 1042/05. Landbruksplan for Bergen Rapporten "Fremtidens byer, byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø", Bergen Kommune Idrettsplan Bergen Kommune Med anleggsregister, bydelsvise behovsregistreringer og handlingsprogram for tilrettelegging av fysisk aktivitet og idrett. Strategi skog Forvaltningsplan for Byfjellene sør - Smørås, Hamrefjellet og Stendafjellet. Under behandling. Forvaltningsplan for Vassdragene i Bergen Sykkelstrategi for Bergen. Under utarbeiding. Byromsmeldingen. Under utarbeiding. Omhandler forvaltning, utvikling og oppgradering av byrom i Bergen. Grønn etats anleggsregister. Økonomiske rammer. Føringer på fylkesnivå Planprogram for Grøntmiljøplanen. Side 4 av 9 BK-sak:

6 Aktiv kvar dag - Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Inneholder bl.a konkrete råd til kommunene når det gjelder prioriteringer og arbeid med disse fagområdene. Fylkesdelplan "Deltaking for alle - universell utforming" Nasjonale føringer St.meld.nr. 39 ( ), Friluftsliv en veg til høyere livskvalitet beskriver nasjonale mål for friluftslivet. Alle skal kunne drive med friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Allemannsretten, sikring av områder, utvikling av sammenhengende grøntområder og aktivitetstilbud til barn og unge er sentrale tema i planen. Gjennom Handlingsplan for fysisk aktivitet , Sammen for fysisk aktivitet blir det nasjonale ansvaret for fysisk aktivitet som virkemiddel til å bedre folkehelsen delt på åtte departement. Handlingsplanen er en samlet strategi som omfatter tiltak på flere samfunnsområder og arenaer i barnehage, skole, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. T-1/95 (T-4/98). Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (vedtatt i statsråd ). Retningslinjene skal gi kommunene et bedre grunnlag for å synliggjøre, integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling, samt gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn / interesser. Det stilles krav til den kommunale planprosessen og til fysisk utforming slik at barn og unges interesser blir bedre ivaretatt. Lov om friluftslivet, av Loven har som formål å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv bevares og fremmes. Loven regulerer ferdsel og aktiviteter i forbindelse med friluftsliv, herunder også bading, ferdsel på sjø og vassdrag, fortøyning og landsetting av båt, rasting og telting. Nasjonal handlingsplan mot støy Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). MD Rundskriv T-5/99 "Tilgjengelighet for alle". Her utdypes det hvordan kommunene gjennom sin arealplanlegging kan ivareta den overordnede målsetning om bedret tilgjengelighet. St.meld. nr. 14 ( ), Idrettslivet i endring sier mer om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet. Den statlige idrettspolitikken skal legge til rette for at folk har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud, både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom egenorganisert aktivitet. Anleggsutviklingen skal tilpasses aktivitetsprofilen mellom innbyggerne der barn og unge er prioriterte målgrupper. Retningsliner for anleggsutbygging blir gitt i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Planprogram for Grøntmiljøplanen. Side 5 av 9 BK-sak:

7 Kultur- og Kirkedepartementet har og utarbeidet en Veileder "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" fra 2007, med anbefalinger til prosessen slike planer skal gjennom. 3 Planprosess, medvirkning og organisering av planarbeidet 3.1 Planprosess og medvirkning I hht plan- og bygningsloven skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles når planarbeid, herunder revisjon av kommuneplan, igangsettes. Varsel om oppstart av arbeidet med rullering av friluftsmeldingen kan samordnes med at planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn. Innspill til planprogrammet kan bl.a omfatte forslag til spørsmål som bør utredes i det forestående planarbeidet. Innspill kan også omfatte synspunkt som går på planprosessen og muligheter til medvirkning. Planprogrammet behandles av byrådet som tar stilling til den videre behandling av planprogrammet. Når planprogrammet er fastsatt begynner arbeidet med selve grøntmiljøplanen. Det er en særskilt utfordring å få innspill vedrørende de aktuelle temaene, da de fleste av oss bruker den blågrønne infrastrukturen som privatpersoner uten å være medlemmer av noen organisert forening. Disse interessene har derfor få pressgrupper, selv om arealene brukes av alle. Det må derfor gjennomføres en prosess som legger til rette for at viktige innspill fanges opp. Bydelsstyrene i de ulike bydelene bør involveres i planarbeidet på et tidlig stadium gjennom bydelsvise "oppstartsmøter". Representanter fra skolene og barnehagene i de ulike bydelene bør inviteres til disse møtene. Det samme bør Ungdommens bystyre, friluftsorganisasjonene, bl.a Bergen Turlag som er et viktig talerør for den type aktivitet vi her snakker om, samt Bergen og Omegn Friluftsråd, Bergen Idrettsråd, Rådet for funksjonshemmede og Barnas representant til komité for miljø og byutvikling. Disse bør fungere som referanser i planprosessen. Det vil og bli opprettet en faglig ressursgruppe med representanter fra alle seksjoner på Grønn etat, samt representanter fra aktuelle faginstanser i kommunen. Lokalpressen og Grønn etats hjemmesider bør nyttes aktivt for å informere om arbeidet og invitere til innspill. Den administrative ledelsen av planarbeidet legges til Grønn etats ledergruppe. 3.2 Viktige tema i grøntmiljøplanen Hovedkapitler o Resultatvurdering av tidligere friluftsmelding. o Anleggsbeskrivelse (standard, vedlikeholdsetterslep med mer). Kartfestet. o Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for sikring av areal, anlegg og enklere tiltak i de ulike bydelene. o Handlingsprogram med konkrete forslag til ervervs-, rehabiliterings- og investeringstiltak i aktuelle områder. Kartfestet. Planprogram for Grøntmiljøplanen. Side 6 av 9 BK-sak:

8 o o Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Kartfestet. Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg i handlingsprogrammet. Andre aktuelle tema Kartlegging av grønnstruktur i byggesonen ("barnas byrom"). Vi har per i dag ikke oversikt over alle verdier som knytter seg til den blågrønne strukturen innenfor byggesonen. Dermed er det vanskelig å ta hensyn til disse arealene i behandling av enkelte utbyggingsplaner og andre saker. Denne type grønnstruktur, hundremeterskoger, snarveier, vassdrag og grønne korridorer der folk bor, er svært viktige arealer for den daglige aktiviteten for alle grupper i samfunnet, og særlig for barna. Det er derfor svært viktig å få kartlagt disse arealene. En slik gjennomgang vil og gi oss en oversikt over områder med underdekning av grønnstruktur (på grunnkretsnivå). Med bakgrunn i en slik overordnet gjennomgang vil det og være mulig å starte et systematisk sikringsarbeid, der vi får sikret de viktigste arealene for allmennheten. Kommuneplanens arealdel skal nå rulleres i samsvar med ny plan- og bygningslov. Også i denne forbindelse er det viktig å skaffe seg en oversikt over "grønnstruktur i byggesonen", da "grønnstruktur" nå skal fremstilles som eget planformål i Kommuneplanens arealdel. Vi må derfor se på muligheter for å få kartlagt Bergens grønnstruktur i byggesonen. Dette er en omfattende prosess, og vi bør i Grøntmiljøplanen utrede en strategi for dette arbeidet. Informasjon/Formidling Bergen kommune sitter inne med mye informasjon om arealer som er egnet for friluftsliv, aktivitet og uteopphold, arealer som er tilgjengelige for allmennheten, friområder, kommunale arealer med mer, og det er mulig vi aktivt skulle gjort mer av denne informasjonen tilgjengelig via nettsider og lignende. Det bør utarbeides en strategi for videre arbeid på dette feltet. Nye trender i aktivitetsutviklingen. Nye trender i aktivitetsutviklingen bør påvirke hvilke type anlegg/tiltak som prioriteres i tiden fremover. Eventuelle utfordringer/konflikter mellom ulike brukergrupper bør og gjennomgås og tas stilling til. Arealer for hundelufting. Det har lenge vært etterlyst et område for lufting av hunder i Bergen kommune. I løpet av prosessen med Grøntmiljøplanen bør slike områder lokaliseres, og eventuelle tilretteleggingsbehov avklares. Hest i bynære strøk. De som har hest i bynære strøk kommer ofte i konflikt med andre brukergrupper når de skal utøve sitt friluftsliv. Hestesentrene i byen har mange brukere, i stor grad jenter. Mange av de andre nye formene for friluftsliv utøves i stor grad av gutter som generelt er mer aktive enn jenter. Med bakgrunn i dette vil det være viktig også å legge til rette for ridesporten. En bør derfor gjennomgå disse problemstillingene i Grøntmiljøplanen, og forsøke å finne konkrete løsninger for utøverne i de ulike bydelene. Landbruk og friluftsliv. Vi bør se nærmere på samarbeidsformer med landbruket som del av et aktivt friluftsliv. (parsellhager, landbruksveier, kulturlandskap, inn på tunet med mer.). Vann og vassdrag. De senere årene har det i Bergen kommune vært en økende fokus på vann og vassdrag, både som naturlige økosystemer med en egenverdi i seg selv, og som et verdifullt innslag i bomiljøeene/bymiljøene, der rennende vann er med å øke både estetiske kvaliteter og Planprogram for Grøntmiljøplanen. Side 7 av 9 BK-sak:

9 opplevelseskvalitetene til uterommene. I tillegg er åpne vannveier og lokal håndtering den tryggeste og mest miljøvennlige måten å håndtere overvann på. Med dette som bakteppe bør Bergen Kommune ha et bevisst forhold til bruk av vann når ulike tiltak skal gjennomføres. Liv i Byrommene Grønn etat har tidligere utarbeidet en melding som drøfter vår forvaltning av fem viktige byrom i Bergen sentrum ("byromsmeldingen"). De tema byromsmeldingen tar opp vil bli innarbeidet i Grøntmiljøplanen. Andre tema som kan være aktuelle: Arealer for utsetting av småbåter fra bil. Stille soner. Anlegg tilpasset eldre, med tanke på utvikling i alderssammensetningen i samfunnet, f.eks, sansehager. "Private" nærmiljøanlegg. 3.3 Prioritering av tiltak, kriterier. Kriterier for prioritering av tiltak i handlingsprogrammet må gjennomgås på nytt. Aktuelle kriterier i denne sammenhengen kan være: Tiltak som fremmer aktivitet hos inaktive, barn/unge, eldre, funksjonshemmede og fremmedkulturelle. Rehabilitering av eksisterende anlegg fremfor å erverve nye arealer og opparbeide nye anlegg. Arealer, anlegg eller mindre tiltak nær boområdene bør prioriteres. Prinsipp om likeverdige bydeler. Resultater fra levekårsundersøkelsen vektlegges. Universell utforming, jf. Kommuneplanbestemmelse nr 8. Miljøavveininger, klima, landskapstilpasning, lavenergi, lokalisering, tiltak som kan gi redusert bilbruk. Stillhet. Estetikk. Strandstrekninger, samt oppganger til byfjellene. Ta hensyn til nye trender i aktivitetsutviklingen. 3.4 Kunnskapsbehov For å gjennomføre arbeidet med Grøntmiljøplanen trengs en del grunnlagsmateriale (nytt/oppdatert). I løpet av planprosessen skal behov for fremtidig kunnskap innenfor dette fagområdet gjennomgås. Kjente behov: Digitale temakart som viser eksisterende anlegg i de ulike bydelene (anlegg.shp oppdateres). Beskrivelse av restaureringsbehov/vedlikeholdsbehov på de ulike anleggene, samt økonomiplan for disse. Områder (f eks grunnkretser) som har underdekning mht grønnstruktur. Digitale temakart som viser turveier, stier. Demografi, aldersfordelt folketallsutvikling i de ulike bydelene. Planprogram for Grøntmiljøplanen. Side 8 av 9 BK-sak:

10 Det bør gjøres en gjennomgang av friområder som ikke er innløst/ikke er realisert. Dette kan være en nyttig oversikt over "reservearealer". 3.5 Ressursbehov Planprosessen vil bli omfattende, og det er behov for å sette av en del ressurser for å få gjennomført planarbeidet. Det er behov for et sekretariat som samler og oppsummerer materialet og som sikrer planarbeidet den nødvendige fremdrift. (ca 5 månedsverk) Alle faggruppene i Grønn etat må bidra med grunnarbeid, analyser, prioriteringer med mer innenfor sine fagområder. (ca 4 månedsverk) Det kan være aktuelt å leie inn fagkompetanse til gjennomføring av deler av arbeidet, men Grøntmiljøplanen skal i hovedsak utarbeides av Grønn etat. I tillegg kommer tiden som går med til arbeid i arbeidsgrupper, styringsgrupper med mer, samt bidrag fra eksterne etater. 4 Planlagt fremdrift Planprogrammet skal være ferdig utarbeidet i løpet av april 2010, og sendes deretter byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima for politisk behandling. I samsvar med ny planlov, skal planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker før det blir fastsatt gjennom politisk vedtak. Registrerte lag, organisasjoner og friluftsrådet i kommunen vil få saksdokumentene tilsendt. Offentlig ettersyn av planprogram kan samkjøres med oppstart av arbeidet med selve Grøntmiljøplanen. Planprogrammet fastsettes av byrådet. Forslag til Grøntmiljøplan bør være klart til medio Dette blir så sendt byrådsavdelingen for politisk behandling og endelig vedtak i Bystyret, med målsetning om behandling innen utgangen av Melding om oppstart Ferdig forslag sendes byrådsavdelingen Vedtak Planprogram September 2010 Grøntmiljøplanen Mai 2010 Juni 2011 Desember 2011 Planprogram for Grøntmiljøplanen. Side 9 av 9 BK-sak:

11

12 Rapporten er utarbeidet ved Grønn etat - Forsidefoto: Sølve Sondbø-Inger Hageberg (Bergen kommune) - August 2010 Grønn etat, Telefon: Telefax: Postadresse: Epost: Internettadresse: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Postboks 7700, N-5020 Bergen Klima.miljo.byutvikling@bergen.kommune.no