Planprogram. Kommunedelplan for kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet

Transkript

1 Planprogram Kommunedelplan for kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet FOLLDAL KOMMUNE Vedtatt i Driftsstyret, sak 9/12

2 Innhold 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for revidering av planen Krav om planprogram Definisjoner Formål 2.1 Hensikten med planen Innhold Rammer og føringer 3.1 Overordna planer, nasjonale mål og retningslinjer Grunnlagsmateriale Aktuelle utredninger Planprosess, organisering, medvirkning 5.1 Planprossessen Organisering av planarbeidet Medvirkning...7 Fremdriftsplan... 8

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for revidering av planen I 1985 ble det varslet i kunngjøring fra Kulturdepartementet at det ble innført krav om å vedta en kommunedelplan for anlegg, idrett og friluftsliv. På denne måten kunne en i større grad sikre at det ble en sterkere kommunal styring av utbyggingen av anleggene, at det ble en klarere prioritet fra kommunen og at anleggene ble sett i større helhet. Kommunedelplan for kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet er et styringsverktøy for å kartlegge, synliggjøre og vurdere om kommunen har nådd sine mål innenfor området idrett og fysisk aktivitet. Planen skal rulleres hvert år og hvert fjerde år skal planen ha en grundig revidering. Økonomiplaner og behov samt etterspørsel etter aktivitet er viktig områder som må dokumenteres i planen. Det blir også lagt stor vekt på medvirkning og innspill fra innbyggere, lag og foreninger i kommunen. Kommunestyret vedtok , i sak 8/12, at oppstart av planarbeid på nivå 3 vedtas av det underutvalg der saken naturlig hører hjemme. Driftsstyrets vedtak i sak 3/12 er dermed gjeldene for oppstart av planen.. Planen ble sist rullert i Planen har en kortsiktig del med 4-årig handlingsprogram, med prioritert anleggsutvikling som rulleres hvert år. I tillegg har planen en langsiktig del for vår del et 8 - årig mål og strategiprogram for ønsket idrettspolitikk og anleggsutvikling som skal revideres sammen med resten av planen hvert 4. år. Planen er tematisk, det vil si uten selvstendig juridisk hjemmel når det gjelder disponering av areal. Planen må knyttes opp til kommuneplanen sin arealdel, andre kommunedelplaner og reguleringsplaner for å oppnå hjemmel. Rullert handlingsplan fungerer som et innspill til det årlige budsjettarbeidet. Plankrav fra Kultur- og kirkedepartementet er absolutt i hensyn til søknader om tilskudd via spillemiddelordningen, den viktigste kilden til medfinansiering av idretts- og friluftsanlegg. 1.2 Krav om planprogram I følge plan- og bygningsloven 4-1 andre ledd skal det utarbeides et planprogram som skal ligge til grunn for arbeidet med planen. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig som kommunen varsler om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet skal ta for seg formålet med planen, aktuelle føringer og premisser, behovet for eventuelle utredninger, framdrift og opplegg for informasjon og medvirkning. 1.3 Definisjoner Begrep som er brukt i kommunedelplanen er basert på definisjon brukt i Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) og gjeldene Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, utarbeidet av Kulturdepartementet. Sentrale begrep i planen som bør ha ei definering er: Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten.

4 Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. I spillemiddelordningen opererer departementet med følgende klassifisering av idrettsanlegg: Nasjonalanlegg Er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er Kulturdepartementet som etter uttalelse fra Norges Idrettsforbund og Olympiske komité gir et anlegg denne statusen. Ordinære anlegg Med ordinære anlegg mener en anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Dette er tilskuddsberettigede anlegg som kommer fram av Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I hovedsak er anleggstypene nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for idrettsorganisasjoner. Nærmiljøanlegg Er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. Ved Samlokalisering med idrettsanlegg skal anlegget være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Med nærmiljøanlegg mener en bare anlegg utendørs. Mindre kostnadskrevende anlegg Dette er tilsvarende anlegg som nærmiljøanlegg, men med en avgrenset kostnad på kroner. Friluftsområde og friområde Frilufts- og friområder blir brukt som fellesnevner på grønne områder som er tilgjengelige for allmenn fri ferdsel. Friluftsområde er store, ofte uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområder oftest vist som LNF område (Landbruks-, natur-, og friluftsområder) Friområde er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeidelse for allmenn rekreasjon og opphold.

5 2 Formål 2.1 Hensikten med planen Hovedhensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av kulturbygg, idretts- og aktivitetsanlegg i kommunen. 1. Bidra til folkehelse (j.fr. folkehelseloven og samhandlingsreformen) 2. Skolene som arena og utgangspunkt for fysisk aktivitet 3. Understøtte kommuneplanens strategier og visjon 4. Sikre mulige tilskudd av tippemidler 5. Oppgavefordeling mellom kommunale, regionale og nasjonale anlegg 6. Samhandling med lag og foreninger 2.2 Innhold Revidering av kommunedelplanen vil avdekke om måla etter forrige revidering er nådd og om disse måla og satsningsområdene må jobbes videre med eller endres og utvikles. Sentralt i planen er å få status og avklare hva for noen anlegg og aktiviteter som finnes og om disse dekker behovene som er i kommunen. Det er også å få en oversikt og koordinere anleggene slik at en utfører en hensiktsmessig anleggsutvikling. Medvirkning og innspill fra innbyggerne i kommune, privatpersoner og lag og foreninger, er viktige for å avdekke behov og for at planen skal være representativ for kommunen. Fokus på idrett og fysisk aktivitet er viktig i seg sjøl og gjennom en fastsatt plan får en laget en oversikt og en avklaring på hvorledes status på dette området er i kommunen. Kommunedelplan for kulturbygg, idrett og friluftsliv skal bidra til å: 1. Gjennomføre en målrettet utbygging, tilrettelegge og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. 2. Bidra til koordinering av andre tiltak knyttet til fysisk aktivitet, friluftsliv og kultur. 3. Dokumentere behov for areal for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter samt samordne behovene for disse. 4. Bedre grunnlaget for finansiering av utbyggingskostnadene, inkludert grunnlag for søknad om spillemidler. 5. Legge til rette for samhandling mellom kommunen og frivillige lag og foreninger. Kommunedelplan for kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet skal inneholde en oppdatert oversikt over hvilke anlegg og områder som er i kommunen, tilstand/status på disse og om det eventuelt finnes planer om videre utbygging/oppgradering/rehabilitering. Planen skal også inneholde et prioritert handlingsprogram for bygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv for kommende fireårsperiode, samt et langtidsprogram for de neste 8 år.

6 3 Rammer og føringer 3.1 Overordna planer, nasjonale mål og retningslinjer Plandokumentet er knyttet opp til de føringene som er satt på nasjonalt, regionalt og kommunalt plan. Statlige føringer Statens politikk på området idrett og fysisk aktivitet er fordelt på 3 departementer: - Kulturdepartementet har ansvar for politikkutforming på idrettsområdet. - Miljøverndepartementet har ansvar for utforming av statens friluftspolitikk. - Sosial- og Helsedepartementet har ansvar for politikkutforming av statens helsefremmende og forebyggende arbeid. Opplevelsen av å utøve aktiviteten samt deltakelse i et fellesskap er statens beskrivning av egenverdien i idretten. Nytteverdien i idretten er fra statens side sterkt knyttet til helseperspektivet. Det overordna målet for statlig idrettspolitikk kan formuleres gjennom visjonen Idrett og fysisk aktivitet for alle. Samtidig har staten satt et ekstra fokus på idrettspolitikk med tanke på barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Gjennom spillemiddelordningen ønsker staten å ivareta at det blir et likt aktivitetstilbud til alle i landet, og at flest mulig har tilgang til å drive idrett og fysisk aktivitet. Regionale føringer Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Planen skal være styringsverktøy for idretts- og friluftspolitikken til fylkeskommunen og kommunen. Den skal angi styringsmål, strategier, prioriteringer og tiltak for regionen. Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt ) Kommuneplanens arealdel (vedtatt ) Visjonen: «Lys i alle grender folk i alle hus» Motto: «Folldal - en frisk og frodig fjellkommune» 3.2 Grunnlagsmateriale Kommuneplan (Planstrategi med planprogram) Barnetråkk (under utarbeiding) Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (veileder) Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2010.

7 4 Aktuelle utredninger 1. Folkehelse og fysisk aktivitet i Folldal 2. Idrett som inkluderende arena 3. Trender innen idrett og fysisk aktivitet 4. Oversikt over aktuelle tilbud i Folldal 5 Planprosess, organisering, medvirkning 5.1 Planprossessen Planarbeidet vil bli organisert slik det er beskrevet i plan og bygningsloven. 5.2 Organisering av planarbeidet Arbeidet med kommunedelplanen vil bli organisert med driftsstyret som styringsgruppe, og en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa består av: Jens Jørgen Jensen kulturkonsulent sekretær Åse Nøkleby Brendryen folkehelsekoordinator Eva Tørhaug enhetsleder service og kultur I forbindelse med Sti og løypeplanen, som er en del av kommunedelplanen, vil det bli opprettet en referansegruppe som skal sikre ivaretakelse og innspill fra de ulike interesseområder. 5.3 Medvirkning Medvirkning er en viktig del av arbeidet med kommunedelplanen. Det er viktig at lag, foreninger og privatpersoner kommer med innspill til arbeidet med planen og til hva selve planen bør inneholde. Dette er avgjørende for at planen skal kunne gjenspeile og reflektere status og behov for idrett og fysisk aktivitet i kommunen. Medvirkning kommer til å bli vektlagt i stor grad i utarbeiding av planen. Gjennom høringen av planprogrammet er det mulighet for å komme med innspill til hvorledes arbeidet med planen skal gjennomføres. Det vil bli arrangert folkemøte der det er åpent for alle til å komme med innspill og få mer informasjon om arbeidet med planen. Et utkast til planen vil bli lagt ut til høring med mulighet for å komme med innspill.

8 6 Fremdriftsplan Oppstart av planarbeidet vedtas av driftsstyret Oppstart av planarbeidet vedtas av kommunestyret Møte arbeidsgruppe, utarbeide planprogram Formell varsel om oppstart av planarbeidet til lag, foreninger m.v Planprogram til høring og varsel om oppstart i media Høringsfrist (6 uker) Informasjonsmøte / folkemøte Fastsetting av planprogram i Driftsstyret Frist for innspill Høringsutkast behandles i Driftsstyret Aug/sept Plan til høring Sept Høringsfrist Endelig plan (6 uker) Medio okt Behandles i FVS Nov 2012 Behandles i DRS Nov 2012 Behandles i kommunestyret Des 2012