Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram

Transkript

1 Askim kommune Virksomhet kultur Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forslag til planprogram Utkast november 2013

2 2

3 Innhold 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for revideringen av planen side Forankring i lokal planstrategi side Krav om planprogram side Klargjøring av begreper side 5 2. Formål 2.1. Planavklaring side Innhold og utfordringer side 6 3. Rammer og føringer 3.1. Overordnede planer, nasjonale mål og retningslinjer side Grunnlagsmateriale side 8 4. Aktuelle utredningsbehov 4.1. Forskrift om konsekvensutredninger side Utredningsbehov side 8 5. Planprosess, organisering, medvirkning 5.1. Planprosessen side Organisering av planarbeidet side Medvirkning side 9 6. Framdriftsplan 6.1. Aktiviteter side Kommentarer side 11 3

4 4

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for revideringen av planen En kommunal plan for idrett og friluftsliv skal være et styringsredskap for å nå kommunens mål og skal vedtas av bystyret. Planen skal være realistisk med hensyn til økonomi og ressursbruk samt redegjøre for behov ut i fra aktivitetsutviklingen og etterspørselen i kommunen. Kulturdepartementet legger stor vekt på medvirkning i planprosessen. Planen for idrett og friluftsliv har kommunedelplanstatus. Siste revidering ble sluttført i februar 2011 og eksisterende kommunedelplan gjelder for perioden Planen skal revideres hvert fjerde år eller minst én gang i hver valgperiode. I saken som ble skrevet i forbindelse med den årlige rulleringen av handlingsplanen høst 2013, ble det skrevet at revisjonen av kommunedelplanen ville starte opp sent høst Revisjonsarbeidet vil pågå i 2014 og planen skal til sluttbehandling i bystyret senest desember Forankring i lokal planstrategi Kommunedelplan for idrett og friluftsliv er en del av Askim kommune sin planstrategi. 1.3 Krav om planprogram Jamfør plan -og bygningslovens 4-1 andre ledd skal det utarbeides et planprogram som skal ligge til grunn for planarbeidet. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig som kommunen varsler om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet for planen, aktuelle føringer og premisser, behovet for eventuelle utredninger, framdrift samt opplegg for informasjon og medvirkning. 1.4 Klargjøring av begreper Det er hensiktsmessig å benytte de samme begreper som sentrale myndigheter. Begrepsforklaringene nedenfor er hentet fra Kulturdepartementets St. meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring, Miljøverndepartementets St. meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv og St. meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Disse stortingsmeldingene benyttes konsekvent i både planprogram og endelig plandokument. St.meld nr 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen» vil ligge til grunn for den endelige planen. Idrett. Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet. Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Idrettsanlegg. Nærmiljøanlegg: Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og / eller oppholdsområder. Anleggene/områdene skal være tilgjengelige for alle, særlig for 5

6 barn og unge. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til skoleanlegg eller idrettsanlegg, men skal ikke utformes/etableres for å dekke behovet for anlegg til organisert idrett eller konkurranser. Ordinære anlegg: Ordinære idrettsanlegg defineres nærmere i «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet». Disse anleggene er nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten og bygges med utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Større interkommunale anlegg: Større interkommunale anlegg defineres også nærmere i «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet». Disse anleggene er nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten og bygges med utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Anlegget er et større kostnadskrevende anlegg. For eksempel svømmehall eller idrettshall. Andre anlegg vurderes særskilt. Det er Kulturdepartementet som godkjenner om et anlegg oppfyller vilkårene for å få status som interkommunalt anlegg. Nasjonalanlegg: Nasjonalanlegg er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle krav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er Kulturdepartementet som etter uttale fra Norges Idrettsforbund og Olympiske komité gir et anlegg denne statusen. Friluftsområder og friområder: Begrepet Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelser på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, oftest uregulerte områder som omfattes av allemannsretten. Disse områdene defineres i kommuneplanens arealdel som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområder for friluftsliv. Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. 2. Formål 2.1. Planavklaring Formålet med å revidere kommunedelplan for idrett og friluftsliv er at kommunen skal ha et oppdatert og hensiktsmessig styringsverktøy som skal være retningsgivende for kommunens engasjement på området Innhold og utfordringer Stortingsmelding 26 vil være førende for den nye kommunedelplanen. Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «Idrett og fysisk aktivitet for alle». Gjennom statlig virkemiddelbruk skal man legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste forutsetningen for dette er satsing på anlegg for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Revideringen av kommunedelplan for idrett og friluftsliv skal avdekke om det finnes udekte behov, avklare om disse kan dekkes og utarbeide strategier for hvordan dette eventuelt kan gjøres. Bygging av anlegg, både kommunale og lagseide, står fortsatt 6

7 sentralt. Det samme gjør tilrettelegging av områder. Rehabilitering og bedre utnyttelse av eksisterende anlegg bør vurderes. Medvirkning fra kommunens innbyggere, både som enkeltpersoner og gjennom dialog med lag/foreninger blir viktig, ikke minst når det gjelder å avdekke behov, men også i arbeidet med å utforme strategier. Sentrale målgrupper Selv om det er et overordnet mål om å legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet, er det enkelte prioriterte målgrupper som det er særlig viktig at den statlige virkemiddelbruken rettes inn mot nå: Barn og ungdom Barn og ungdom vil fortsatt være de viktigste målgruppene for den statlige idrettspolitikken. Med barn regnes aldersgruppen fra 6-12 år, mens ungdom er definert som aldersgruppen år. Personer med nedsatt funksjonsevne Det er ønskelig at å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut fra sine ønsker og forutsetninger. Dette vil ligge til grunn for virkemiddelbruken både på aktivitets-og anleggsområdet. Inaktive Det er et mål for den statlige idrettspolitikken å legge til rette for at personer som i dag er fysisk inaktive, kommer i gang med aktivitet. Fysisk aktivitet har stor egenverdi i form av enkeltindividers og gruppers positive opplevelser, for eksempel i form av mestring, tilhørighet og egenutvikling. Fysisk aktivitet har forebyggende effekt i forhold til både psykisk og fysisk helse, og antas å påvirke enkeltmenneskers adferdsmønster i positiv retning. Revideringen av kommunedelplanen bør avklare om, og i tilfellet hvordan, kommunen kan bruke tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet for å bedre innbyggernes helse og livskvalitet og/eller motvirke uheldig adferd. Østfold fylkeskommune sin regionalplan understreker viktigheten av alle skal kunne delta, både i friluftsliv og i idrett. Universell utforming er derfor et sentralt begrep i regionalplanen, noe som bør videreføres i Askim kommune sin plan. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv skal inneholde en oppdatert oversikt over hvilke anlegg og områder som eksisterer i kommunen, tilstand/status på disse og om det eventuelt finnes planer om videre utbygging/oppgradering/rehabilitering. Planen skal også inneholde prioritert handlingsprogram for bygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv for kommende fireårsperiode, samt et langtidsprogram for de neste 12 år. 7

8 3. Rammer og føringer 3.1. Overordnede planer, nasjonale mål og retningslinjer I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal plandokumentet redegjøre for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre relevante regionale og nasjonale planer. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv inngår i kommunens planstrategi og i arbeidet med å revidere planen må en forholde seg til andre aktuelle kommunale planer, spesielt kommuneplanen. Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Utformingen av statens politikk på feltet idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, er fordelt på tre departementer: Kulturdepartementet har ansvar for utformingen av politikken på idrettsområdet Miljøverndepartementet har ansvar for utformingen av statens friluftspolitikk Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for utforming av politikk for statens helsefremmende og forebyggende arbeid 3.2. Grunnlagsmateriale Kommunedelplan for kultur, fysisk aktivitet og naturopplevelse Askim Gjeldende kommuneplan for Askim. Andre aktuelle kommunale planer (kommunedelplaner). Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Askim i perioden (Bystyresak 66/13, ). Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (Kulturdepartementets veileder fra februar 2007). Regional plan Fysisk aktivitet Lov nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven). Publ.nr. V-0732, Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spillemiddelordningen). 4. Aktuelle utredningsbehov 4.1. Forskrift om konsekvensutredninger Lov om planlegging og byggesaksbehandling med tilhørende forskrift stiller krav om konsekvensutredninger bl.a. i forbindelse med kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål Utredningsbehov Ut fra langtidsprogrammet i eksisterende kommunedelplan for idrett og friluftsliv og signaler mottatt i inneværende planperiode, kan det være behov for å gjennomføre 8

9 særlige konsekvensutredninger som en del av revideringsprosessen. Dersom det viser seg at det foreligger planer om nyetableringer av anlegg eller områder på steder som i dag ikke er avsatt til formålet, må det i løpet av planprosessen, vurderes om disse skal konsekvens-utredes. 5. Planprosess, organisering og medvirkning 5.1. Planprosessen Planarbeidet vil følge plan- og bygningslovens bestemmelser med hensyn til politiske behandlinger, offentlig ettersyn, annonsering o.s.v Organisering av planarbeidet Arbeidet med å revidere kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet vil skje gjennom en prosess hvor medvirkning er sentralt. Prosessen er beskrevet senere. Arbeidsgruppe Margaret L. Aadalen, virksomhet kultur Astrid Paulsrud, virksomhet kultur Lasse Hansen, teknikk og beredskap Gunnar Aandstad, Askimskolen Frank Johansen, Askim idrettsråd Lasse Hoff, politisk saksordfører Referansegruppe: Medarbeider på teknikk og beredskap med ansvar for folkehelse/stier Arne Kristin Garseg, Nettverk friluftsliv Arne Flølo, DNT Askim og Askim stigruppe Ellen Rode Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Velges 2014, Innvandrerrådet Yngvar Hognestad, Eldrerådet Tor Idland, Askim historielag Lill Pedersen, Askim Frivilligsentral Martin Strømme, Ungdommens bystyre Magnus Sandham, Ungdommens bystyre Magne Torper, Askim Skytterlag, Jan Richard Olsen, Askim og Omegn Jeger-og fiskerforening 5.3. Medvirkning Det er et mål at alle som ønsker det skal få mulighet til å komme med innspill til revideringen av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. I forbindelse med annonseringen av oppstart av planarbeidet vil forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn. Kommunens innbyggere, lag og foreninger, og aktuelle offentlige etater vil allerede her ha mulighet for å påvirke planarbeidet og planens innhold. Det vil bli invitert til to åpne møter på nyåret. Alle interesserte kan møte opp og fremme forslag og ideer til arbeidsgruppa. 9

10 Skriftlige innspill til planen sendes inn innen 15. mai I denne forbindelse er det ønskelig med innspill som gjelder anleggs- og aktivitetsplaner for kommende planperiode. For anlegg som ønskes inn i kortsiktig handlingsplan (de første 4 årene) bør det ligge foreligge et foreløpig kostnadsoverslag med beskrivelse av anlegget og tenkt finansiering. Mot slutten av prosessen, høst 2014, vil forslag til ferdig plandokument legges ut til offentlig ettersyn høring. 6. Framdriftsplan 6.1. Aktiviteter A nr. Tid Aktivitet Formål Planprogrammet til komité + legges ut til offentlig ettersyn Oppstart planarbeidet vedtas, politisk 02 Uke 01/14-6/14 Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn/høring. Annonseres på kommunens hjemmeside og i Smaalenenes avis Åpent møte på Paviljongen (ledere i lag/foreninger inviteres spesielt) Frist innspill planprogram Planprogrammet med innspill behandles i komité Bystyrebehandling av planprogrammet Åpent møte på Paviljongen/klubbhuset forslag til innspill anlegg både langsiktig/kortsiktig saksordfører oppnevnes Innbyggerne gis mulighet til å uttale seg om forslaget til planprogram Informasjon om planarbeidet. Behandle forslag til planprogram og ta imot innspill Vedta planprogram med evt endringer Vedta planprogram Skaffe oversikt over lagenes planer mai Frist for skriftlige innspill til planen foreløpig kostnadsoverslag og finansiering mai Møte i referansegruppe Gjennomgang av vedtatt planprogram og innkomne innspill mai Arbeidsgruppemøte Gjennomgang av vedtatt planprogram og mottatte innspill til planen 11 Juni - august Administrativt arbeid med plandokumentet Skrive utkast til plandokument august Møte i arbeidsgruppa Gjennomgang av arbeidet så langt, evt. korrigeringer fra arbeidsgruppa Komitébehandling Vedtak om å legge 10

11 15 Uke Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn planforslaget ut til offentlig ettersyn Innbyggerne gis mulighet til å uttale seg om planforslaget Møte i arbeidsgruppe Gjennomgang av mottatte uttalelser, evt. foreta endringer i planforslaget Planen legges fram for endelig vedtak i komite for samfunnsutvikling Planen legges fram for endelig vedtak i bystyret (Datoene er ikke absolutte men retningsgivende ). Planen vedtas Endelig planvedtak 6.2. Kommentarer Arbeidsgruppe og prosjektleder vil i løpet av planprosessen kunne trekke inn referansegruppa eller deler av denne uavhengig av framdriftsplanen ovenfor. Det samme gjelder kompetanse som det i løpet av prosessen viser seg å være behov for, men som ikke er representert i referansegruppa. Dersom planprosessen avdekker problemstillinger som krever merarbeid/utredning vil dette kunne føre til at planen ikke kan ferdigstilles jamfør tidsplanen overfor. Planen prioriterer kommende års spillemiddelsøknader. Ved en forsinkelse i forhold til tidsplanen, vil prioritert handlingsprogram for for utbygging av anlegg og områder, bli rullert på vanlig måte. 11