REGIONAL PLAN FOR KOMPETANSE OG NÆRINGSUTVIKLING

Transkript

1 REGIONAL PLAN FOR KOMPETANSE OG NÆRINGSUTVIKLING UTKAST TIL PLANPROGRAM 1

2 REGIONAL PLAN FOR KOMPETANSE OG NÆRINGSUTVIKLING UTKAST TIL PLANPROGRAM BAKGRUNN OG FORMÅL Arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling i Hedmark er en oppfølging av den regionale planstrategien for Hedmark som ble vedtatt i fylkestinget i september Ved utarbeidelsen av en regional plan skal Hedmark fylkeskommune som regional planmyndighet, samarbeide med berørte myndigheter, organisasjoner og kommuner. Regional planstrategi legger regionale føringer for planarbeidet. Planen vil ha et tidsperspektiv på 15 år fram til 2030 jf plan og bygningsloven. Visjonen for den regionale planstrategien er: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark i Det betyr at realisering av regional plan for kompetanse og næringsutvikling skal bidra til å virkeliggjøre denne visjonen. Formålet med planen er å høyne utdanningsnivået i fylket og å styrke konkurransekraften i fylkets næringsliv og gjennom det bidra til regional utvikling. Dette innebærer å se næringsliv, innovasjon og utdanning i sammenheng. I mars 2014 ble det gjennomført et oppstartsseminar for planarbeidet med deltakere fra regional stat, kommuner, utdanningsinstitusjoner, arbeids- og næringslivet og fylkeskommunen. Hensikten med seminaret var å få fram forslag til plantemaer samt å sikre medvirkning og eierskap til planarbeidet. Denne planen må ses i sammenheng med eksisterende planer og planverk for øvrig. Utfordringer De viktigste utfordringene for Hedmark: Utvikle en sterkere kultur for læring Heve utdanningsnivået i befolkningen Heve kvaliteten i hele utdanningsløpet Styrke befolkningsutviklingen Styrke arbeidsplassutvikling spesielt i næringer som vokser nasjonalt og internasjonalt Øke FoU innsatsen i næringslivet Beholde/tiltrekke kompetansearbeidskraft 2

3 Potensial/fortrinn Potensial innenfor landbruk og landbruksrelaterte næringer(bio-økonomi) Potensial for vekst gjennom omfattende infrastrukturutbygging - veg og bane Nærhet til hovedflyplass - hovedstadsregionen Tre høgskoler i Innlandsregionen Hedmark fylke er en attraktiv bostedsregion Befolkningsutvikling barn og ungdom Statistisk sentralbyrå(ssb) utarbeider årlig framskrivninger for befolkningsutvikling for lengre tidsperspektiver. Tallene fra SSB, ved bruk av middels vekst (MMMM) alternativet, viser at tallet på åringer i 2040 fortsatt vil være ca 150 færre enn antallet er i 2014, selv om befolkningstallet I Hedmark antas å øke til nesten Fram til 2020 vil det være en reduksjon på vel 10 % i antall ungdom mellom år. Det betyr at Hedmark har en lavere befolkningsutvikling i barne- og ungdomskullene enn i de eldre årganger siden det totale befolkningstallet vil øke i perioden. Denne skjeve befolkningsutviklingen vil kunne få konsekvenser både for skolestruktur og arbeidsplassutvikling i fylket. Plantema Med bakgrunn i de viktigste utfordringene for Hedmark er det valgt ut fem hovedtemaer i planen. De fem temaene utgjør en spissing av planen. Selve planen skal ha et tidsperspektiv på 15 år jf. planog bygningsloven. Utviklings- og omstillingsarbeid er langsiktige prosesser. For å sikre oppnåelse av resultater og effekter vil det i realiseringen av planen være avgjørende å holde fokus på disse temaene. De fem temaområdene er: Kultur for læring Læringslivet livslang læring Attraktive arbeidsplasser framtidige kompetansearbeidsplasser Markedsorienterte og lærende klynger og nettverk Innovasjon i offentlig sektor 3

4 1. Kultur for læring Å skape en sterkere kultur for læring i Hedmark er en av de viktigste forutsetningene for å heve utdanningsnivået. For å utvikle en sterkere kultur for læring i Hedmark er det viktig å skape forståelse blant befolkningen for at utdanning lønner seg og er en forutsetning for deltakelse i arbeidslivet. Et samarbeid mellom kommuner i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Høgskolen i Hedmark og arbeids- og næringslivet vil gi et godt grunnlag i arbeidet med å styrke kulturen for læring i Hedmark. Kvalitet i all opplæring er en viktig oppgave for både kommuner og fylkeskommune som skoleeiere. Kommunene som skoleeier og barnehageeier har en sentral rolle i tidlig å skape forståelse for at skole og utdanning er viktig. Samtidig er det viktig å utvikle et tett samarbeid mellom grunnskole og videregående skole for å sikre en sterk sammenheng i hele grunnopplæringen. Etablering av et godt samarbeid foreldre skole er viktig for å støtte den enkelte elev. Alt dette vil i neste omgang føre til at flere gjennomfører videregående opplæring og med bedre resultater i Hedmark. Forskning viser at bedriftene i områder med lavt utdanningsnivå investerer mindre i kompetanseutvikling. Dett kan bety at det er manglende erkjennelse hos bedriftsledelsen og de ansatte om at kompetanseutvikling er viktig for at bedriftene skal være konkurransedyktige. Av den grunn vil det være av betydning å få til en sterkere bedriftskultur for læring. Selv om kultur for læring er foreslått som eget temaområde i planen vil også de andre områdene støtte opp om satsingen på kultur for læring i Hedmark. 2. Læringslivet livslang læring Et tettere og mer strategisk samarbeid mellom skole og arbeid- næringsliv i hele utdanningsløpet vil gi fortrinn for verdiskaping i Hedmark. Det er viktig å starte dette samarbeidet så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Derfor blir det viktig å styrke eksisterende samarbeidsformer og utvikle nye og enda mer strategiske og målrettede samarbeidsformer som vil gi utbytte både for skole og bedrifter/virksomheter. På denne måten kan det skapes størst mulig relevans i tilbudene i hele utdanningsløpet som igjen vil bidra til bedre samsvar i forhold til etterspørsel av kompetanse fra arbeids- og næringslivet. SSB sine framskrivinger fram mot 2030 viser at det vil være stort behov for gode fagarbeidere i årene som kommer. Derfor vil det være viktig å dimensjonere utdanningstilbudene ut i fra framtidige behov. Det er allerede i dag stort behov for flere læreplasser. Dette forutsetter derfor at det er tilstrekkelig med læreplasser både i offentlig og privat virksomhet som dekker behovet for kompetanse til enhver tid. 4

5 Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning er en viktig forutsetning for framtidig norsk konkurransekraft. Bedrifter og virksomheter er i kontinuerlig omstillinger hvor rett og nok kompetanse blir helt avgjørende for å være robust og konkurransedyktig. Det vil hele tiden være et behov for oppgradering av kompetanse hos ansatte. Utdanningssystemet vil her spille en sentral rolle, fra videregående opplæring, fagskole, høyskole/universitet og andre tilbydere som kan skreddersy opplegg ut fra bedriftenes/ virksomhetens behov både for formell utdanning og mer arbeidsplassbasert kompetanseheving. Den digitale infrastruktur blir i årene framover enda viktigere som læringsarena. Det vil bidra til at det vil være letter å drive kompetanseutvikling i hele Hedmark. Høyskolen i Hedmark er allerede gode på desentralisert undervisning og det kan utvides til flere typer tilbud i forhold til behovet for kompetanse. Med bedriftsstrukturen som er i Hedmark vil kompetanseutvikling på arbeidsplassen være helt avgjørende for å kunne oppgradere kompetanse hos de ansatte. Minoritetsspråkliges kompetanse Med bakgrunn i visjonen om innbyggere i 2020 vil både arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger utgjøre en stor andel av nye innbyggere i fylket i årene framover. Med sin kulturbakgrunn og formell utdanning vil mange kunne bidra til en fornyelse og et sterkere fokus på internasjonalisering av næringslivet. Mange innvandrere kommer uten formell utdanning og da blir det viktig å inkludere de i arbeids- og næringslivet gjennom utdanning og kompetanseutvikling. 3. Attraktive arbeidsplasser kompetansearbeidsplasser I den regionale næringsanalysen Telemarkforskning har utarbeidet for Hedmark er fylkets store utfordring at det skapes for få arbeidsplasser og ikke minst i de bransjer som vokser nasjonalt og internasjonalt. Fylket er attraktivt som bosettingsfylke i den betydning at folk blir boende, men det er mangel på attraktive arbeidsplasser som får folk til å flytte til fylket. Ungdom i Hedmark videreutdanner seg på samme nivå som landet for øvrig, men utfordringen er at de i liten grad kommer tilbake eller blir etter endt utdanning fordi fylket ikke i stor nok grad kan tilby jobber innenfor områder/bransjer unge i dag og framover i tid vil søke seg til. Derfor er det viktig å finne mulighetene for å utvikle arbeidsplasser innenfor de bransjer som vokser og da i særdeleshet innenfor forretningsmessig tjenesteyting. En annen strategi er å tiltrekke seg gründere som kan etablere denne type virksomhet. Det betyr å ha fokus entreprenørskap med det formål å etablere vekst bedrifter. 5

6 4. Markedsorienterte og lærende klynger og nettverk Utvikling av klynger, nettverk og samarbeid mellom bedrifter kan bidra til å forsterke og utnytte fylkets konkurransefortrinn nasjonalt og internasjonalt. Klynger etableres gjerne mellom flere bedrifter innenfor relaterte bransjer og kunnskaps/forskningsmiljøer. Klyngesamarbeid forutsetter kunnskapsflyt mellom bedriftene og som igjen bidrar til høyere innovasjonsevne i bedriftene. Etablerte klynger etterspør arbeidskraft med høy kompetanse og er slik sett et verktøy eller en driver i utvikling av kompetansearbeidsplasser. Gjennom et klyngesamarbeid kan det også etableres nye utdanninger på bakgrunn av klyngens behov for kompetanse. Det offentlige virkemiddelapparat spiller en viktig rolle i medfinansiering og etablering av klyngers aktiviteter. Arena Heidner som utgjør bioteknologiklynga i Hamarregionen er et godt eksempel på et velfungerende klyngesamarbeid hvor både bedrifter, høyskole og videregående skole inngår i et forpliktende og innoverende fellesskap. I Hedmark er det to komplette verdikjeder innenfor jordbruk og skogbruk med potensiale for å etablere flere klynger eller nettverk. Videregående skole, Fagskolen Innlandet, Hedmark kunnskapspark og høgskolemiljøet er sentrale kunnskapsleverandører til mulige nye klyngedannelser. Samtidig er det viktig å finne rette samarbeidspartnere også utenfor fylket. Det kan være både nasjonale og internasjonale miljøer. På dette spesielle området kan Hedmark ta en nasjonal posisjon. Nettverk mellom mindre bedrifter Bedriftsstrukturen i Hedmark preges av små bedrifter. Over 90% av bedriftene har mindre enn 10 ansatte. Det er en utfordring å stimulere til samarbeid mellom små bedrifter på områder hvor de har felles behov eller utfordringer som f.eks kompetanseutvikling. For å styrke konkurranseevnen til små bedrifter vil det være avgjørende å knytte bedriftene opp mot et kunnskapsmiljø eller utdanningsinstitusjon som kan bidra med kompetanse ut fra bedriftenes behov for utvikling. Kundedrevet innovasjon i forhold til en tjeneste eller produkt kunden vil ha levert kan også spille samme rolle i forhold til utvikling av et bedriftssamarbeid gjennom å styrke kompetansen for å kunne levere det kunden vil ha. Styrking av innovasjonsevnen gjennom tilførsel av kompetanse på ulike nivåer er viktige sider ved nettverk og klyngeutvikling. 5. Innovasjon i offentlig sektor Hedmark fylke er et av de fylkene i landet som har størst andel offentlige arbeidsplasser i forhold til totale antall arbeidsplasser. Offentlig sektor dvs. kommunal/fylkeskommunal virksomhet, statsadministrasjon, forsvar, høgskole, sykehus, har på mange måter vært motoren i jobbskaping i Hedmark. Offentlig sektor bidrar til kompetansearbeidsplasser i hele fylket. 6

7 Innenfor offentlig sektor er det behov for innovasjon i forhold til tjenesteproduksjon utvikling av smartere tjenester. Dette er nødvendig fordi det bl.a. innen helse- og omsorgssektoren ikke vil være nok arbeidskraft i årene framover til å dekke behovet. Derfor blir både velferds- og helseteknologi enda viktigere i årene framover. Hedmark har sterke kompetansemiljøer rettet mot offentlig virksomhet, ikke minst høgskolemiljøene. I skjæringspunktet høgskole/kompetansemiljøer og offentlig virksomhet kan nye tjenester og produkter utvikles ved hjelp av ny teknologi. Dette kan framstå som et mulighetsområde for forretningsideer for næringslivet i Hedmark. Her ligger nye muligheter for utvikling av klynger eller nettverk. Offentlig sektor bidrar direkte og indirekte til verdiskaping i lokalt/regionalt næringsliv. Innovasjon i offentlig sektor vil også kunne komme privat sektor til gode. Oppfølging av regional plan for kompetanse og næringsutvikling Den regionale planen skal følges opp av et eget handlingsprogram for gjennomføringen av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av Hedmark fylkeskommune som regional planmyndighet. Handlingsprogrammet skal ha en tidshorisont på fire år, og skal rulleres hvert år. Handlingsprogrammet skal anslå ressursbehov for de tiltakene som skal gjennomføres i programperioden. Det skal framgå av handlingsprogrammet hvilke organ og samarbeidspartnere som skal være ansvarlig for de ulike tiltakene som omfattes av handlingsprogrammet Organisering av planarbeidet Arbeidet med den regionale planen organiseres som et eget prosjekt. Styringsgruppe Det etableres en styringsgruppe med følgende sammensetning: Hedmark fylkeskommune v/to fylkesråd, fylkesdirektør, to fylkessjefer, NHO, LO, Høgskolen i Hedmark, Innovasjon Norge og KS. Styringsgruppen ledes av fylkesrådet. Styringsgruppen vil ha overordnet ansvar for planen, herunder å sikre framdrift, koordinere faggruppene og overlevere endelig regional plan for kompetanse og næringsutvikling til behandling i fylkeskommunen. Referansegruppe Det regionale parternskapet danner en referansegruppe som skal gi faglige råd om helheten i den regionale planen. Det regionale partnerskapet består av Hedmark fylkeskommune, høgskolen i Hedmark, Fylkesmannen, NAV, Innovasjon Norge, NHO, LO, KS, Statens vegvesen og ledere av regionrådene. 7

8 Faggrupper Det nedsettes en faggruppe for hvert av temaene, som får i ansvar å utvikle og konkretisere temaene ytterligere. I hver av arbeidsgruppene skal det være representanter fra ulike miljøer. Det er viktig å få med ungdomsrepresentanter i dette arbeidet. Faggruppen får sine oppdrag fra styringsgruppen og vil dras inn i styringsgruppen ved behov. Prosjektgruppe/Sekretariat Hedmark fylkeskommune vil etablere en egen prosjektgruppe/sekretariat for planarbeidet. Medvirkning/involvering Det vil bli arrangert dialogmøter/seminarer i regionene. Det er hensiktsmessig å bruke eksisterende arenaer for dialog. I tillegg vil det bli arrangert åpne møter hvor de som ikke direkte deltar i arbeidet også kan ha mulighet til å komme med innspill. De formelle høringsrundene både på planprogram og selve planen, er en del av arbeidet med involvering/medvirkning. Framdriftsplan Planprogram vedtas i fylkesrådet 15. september 2014 Planprogrammet sendes på en bred høring innen 20. september 2014 Høringsfrist settes til 14. november 2014 Endelig planprogram vedtas i fylkestinget i februar 2015 Styringsgrupper, arbeidsgrupper og sekretariat etableres Oppstart av planarbeid 1. april 2015 Gjennomføring av dialogmøter høsten 2015 Planutkast forventes ferdig desember 2015 Regional plan sendes på høring januar 2015 med høringsfrist mars 2016 Gjennomføring av dialog/høringsmøter i regionene januar-februar 2016 Endelig behandling av regional plan for kompetanse og næringsutvikling i fylkestinget juni