Forelesning 5 MA0003, Tirsdag 4/ Grenser og kontinuitet Bittinger:
|
|
- Konrad Fredriksen
- 3 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning 5 MA000, Tirsdag 4/9-0 Grenser og kontinuitet Bittinger:.-. Grenser La oss begynne med å se på et eksempel. Vi tar for oss funksjonen f (x) = x/ +, og vi ønsker å studere hvordan f oppfører seg for x i nærheten av. Vi begynner med å lage en verditabell: Grafen til f er vist på figur. Vi ser av x f (x) = x/ + x f (x) = x/ Tabell : Tabell over f (x) = x/ + for x nær. y x Figur : Grafen til f (x) = x/ +. tabellen og grafen at når x nærmer seg, så nærmer funksjonsverdiene seg.5 - dette svarer også til funksjonsverdien f (), men det er for øyeblikket irrelevant. Det viser seg faktisk at vi kan få f (x) så nær.5 som vi bare måtte ønske,
2 ved å velge x tilstrekkelig nær. Vi sier at.5 er grenseverdien til f (x) når x går mot, og skriver f (x) =.5 La oss skrive ned definisjonen: Definisjon. La f være en reell funksjon av en variabel, og la x 0 være et reelt tall. Vi sier at grensen til f (x) er L når x går mot (eller nærmer seg) x 0, og skriver f (x) = L hvis alle funksjonsverdier f (x) kan gjøres vilkårlig nær L (altså så nær som vi bare måtte ønske), for alle x tilstrekkelig nær, men ikke lik, x 0. Vi kan også skrive at f (x) L når x x 0. Grensen L er entydig (hvis den eksisterer). Vi er faktisk farlig nær å gi en formell definisjon her - dette faller egentlig utenom pensum, men hensikten er å presentere stoffet på en litt annerledes måte enn læreboka gjør det. Med andre ord, ikke ta det altfor tungt hvis du ikke føler at du forstår dette, og prøv heller å lese presentasjonen som er gitt i læreboka. For å komme tilbake til hva vi holdt på med: det kreves kun at vi spesifiserer matematisk hva som menes med vilkårlig nær og tilstrekkelig nær Definisjon. La f og x 0 være som over. Vi sier at f (x) = L hvis det til enhver ε > 0, finnes en δ > 0 slik at dersom 0 < x x 0 < δ, så er f (x) L < ε. Vi kan gi et svært oppkonstruert fysisk eksempel som illustrerer dette: la oss anta at x og y er fysiske størrelser, og at y er en (ukjent) funksjon f av x, altså y = f (x) - f.eks kan x være temperaturen til et bestemt fysisk system, f.eks en (ideell) gass bestående av et fast antall atomer i en beholder av et bestemt volum. Størrelsen y kan f.eks være trykket, som vi antar at vi kan måle på en eller annen måte - i eksempelet med en ideell gass viser det seg at y = f (x) = kx, der k er en konstant (som avhenger av antall atomer og volumet av beholderen), men vi kan naturligvis også tenke oss at gassen ikke er ideell og at forholdet er mer komplisert - det spiller liten rolle. Vi ønsker å måle y 0 = f (x 0 ), noe som i utgangspunktet virker relativt enkelt - vi simpelthen varmer opp eller avkjøler beholderen til temperaturen x 0, og leser av trykket. Men vent nå litt... temperaturen er ikke nødvendigvis nøyaktig - uansett hvor godt termometeret vårt er, er det alltid en målefeil δ involvert, så dersom vi leser av temperaturen x 0, kan systemet i virkeligheten ha en temperatur x, der x 0 δ < x < x 0 + δ, alternativt x x 0 < δ - med andre ord, den virkelige temperaturen kan være litt høyere eller litt lavere enn den avleste temperaturen. Verdien av δ kaller vi termometerets toleranse og avhenger (naturlig nok)
3 av termometeret - et godt (altså nøyaktig) termometer har en lav δ. Vi antar at det finnes termometere med så liten δ > 0 som vi måtte ønske. Det må bety at også størrelsen y er usikker - ikke bare har trykkmåleren (barometeret) en målefeil, men unøyaktigheten i temperaturen vil også spille inn. La oss for enkelhets skyld ignorere målefeilen i trykket, og dermed anta at virkelig trykk er det samme som det avleste - det er altså bare usikkerheten i temperaturen som har noe å si. Uansett må vi se oss nødt til å senke ambisjonsnivået litt - istedet for å finne y 0 = f (x 0 ) nøyaktig, tillater vi et avvik på ε > 0 (dette kalles også en toleranse). Mer spesifikt, kan vi (som nevnt) ved avlest temperatur x 0 istedet ha en virkelig temperatur x, og dermed er avlest trykk (som vi antar er virkelig trykk) på f (x) - vi ønsker altså at f (x) y 0 < ε. Dersom vi har at x x0 f (x) = y 0, skal det for enhver slik toleranse ε, være mulig å finne et termometer som er nøyaktig nok til å gjøre jobben - med andre ord, vi skal kunne spesifisere hvilken toleranse δ som dette termometeret trenger. En illustrasjon er gitt på figur. Dersom vi lar ε bli mindre - med andre ord, vi krymper det horisontale båndet som ligger parallelt med x-aksen, så må også verdien av δ krympe - med språkbruken fra eksempelet over, trenger vi altså et mer nøyaktig termometer. Poenget er at uansett hvor mye vi krymper det horisontale båndet (sålenge det ikke kollapser til en linje), så skal det finnes et lite intervall om x 0 slik at alle de korresponderende funksjonsverdiene havner innenfor en avstand ε av L, eller alternativt at den delen av grafen som ligger over dette intervallet om x 0 også skal ligge innenfor det horisontale båndet. Sagt på en tredje måte, i eksempelet over skal vi alltid kunne tillate en viss målefeil i x, og likevel alltid kunne gi en vilkårlig god nøyaktighet i den målte verdien f (x). Eksempler på funksjoner der grensen ikke eksisterer, er de der funksjonsverdiene gjør plutselige hopp - med andre ord, selv en liten målefeil i x kan føre til en stor endring i y = f (x). Et slikt eksempel er { x hvis x < g(x) = hvis x Dersom vi velger x <, er f (x) = x <, mens for x > har vi f (x) =, så x-verdier svært nær hverandre omkring kan gi funksjonsverdier som ligger i en avstand på minst fra hverandre. Grafen er tegnet på figur. Denne funksjonen har imidlertid såkalte ensidige grenser i - nemlig, hvis x fra venstre, så går g(x) mot. Tilsvarende, hvis x fra høyre, så går g(x) mot (den er konstant lik der). Vi uttrykker førstnevnte ved å skrive og sistnevnte ved g(x) = x g(x) = x + Definisjonen er den samme, bortsett fra at vi erstatter 0 < x x 0 < δ med 0 < x x 0 < δ (som betyr at x er større enn x 0 ) eller 0 < x 0 x < δ (som betyr
4 y L + ε L L ε x 0 δ x 0 + δ x Figur : Definisjonen av en grense. at x er mindre enn x 0 ). Dette svarer til at termometeret konsekvent overestimerer eller underestimerer temperaturen. For ensidige grenser har vi følgende teorem Teorem. La f, x 0 og L være som i tidligere definisjoner. Vi har hvis og bare hvis x x + 0 f (x) = L f (x) = L og x x 0 f (x) = L Med andre ord, grensen eksisterer og er lik L hvis og bare hvis begge de ensidige grensene eksisterer og stemmer overens. Vi bør også nevne en annen type grenser mens vi er igang. La oss se på funksjonen f (x) = /x, og la oss undersøke hva som skjer for store verdier av x. Vi har regnet ut endel funksjonsverdier i tabell, og tegnet grafen på figur 4. Igjen ser det ut til at funksjonsverdiene nærmer seg noe - i dette tilfellet 0 - når x blir veldig stor. Vi uttrykker dette ved å skrive f (x) = 0 x 4
5 y x Figur : Funksjonen g definert over. x f (x) = /x x f (x) = /x 5 /5 = /0 = 0. 0 /0 = /50 = Tabell : Tabell over f (x) = /x for store x. Tilsvarende kan vi snakke om grenser når x. Vi kan skrive ned definisjonen også Definisjon. La f være en reell funksjon av en variabel. Vi sier at grensen til f (x) er L når x går mot (eller nærmer seg) (uendelig), og skriver f (x) = L x hvis alle funksjonsverdier f (x) kan gjøres vilkårlig nær L (altså så nær som vi bare måtte ønske), for alle tilstrekkelig store x. Vi kan også skrive at f (x) L når x. Tilsvarende kan vi definere hva som menes med at f (x) = L x ved å erstatte tilstrekkelig store x med tilstrekkelig store x. 5
6 y x Figur 4: Grafen til f (x) = /x. Vi har ennå ikke sagt så mye om hvordan man kan regne ut grenser - foreløpig har vi simpelthen laget tabeller og/eller tegnet grafen, og mer eller mindre gjettet oss frem til svaret. Vi skal nå gi et sett med regneregler for grenser, som lar oss gjøre dette på en langt mer effektiv måte Teorem. Anta at f og g er funksjoner, at x 0 er et reelt tall og at c er en konstant. Anta videre at x x0 f (x) = L og x x0 g(x) = M. Da gjelder. x x0 c = c,. x x0 x = x 0,. x x0 [ f (x)] n = [ x x0 f (x)] n = L n, 4. x x0 n f (x) = n x x0 f (x) = n L (dersom n er partall, må vi ha L 0). 5. x x0 [ f (x) ± g(x)] = x x0 f (x) ± x x0 g(x) = L ± M. 6. x x0 [ f (x) g(x)] = [ x x0 f (x)] [ x x0 g(x)] = L M. 7. x x0 [ f (x)/g(x)] = x x0 f (x)/ x x0 g(x) = L/M, forutsatt at M = x x0 [c f (x)] = c x x0 f (x) = cl. Disse reglene er også oppfyllt for ensidige grenser. Vi tar et regneeksempel, som illustrerer bruk av noen av disse reglene: Eksempel. Bestem x + x + x x + 6
7 Løsning: Vi tar polynomene over og under brøkstreken hver for seg - vi har at x (x + x + ) = + + = = 9 Vi har brukt regel,,, 5 og 8 over. Tilsvarende blir (x + ) = + = 4 x slik at ifølge regel 7 over. x + x + = 9 x x + 4 La oss også merke oss at definisjonen av en grense ikke krever at funksjonen er definert i x 0 (men den er nødt til å være definert iallefall i et lite intervall om x 0 ). Eksempler på funksjoner med punkter der grensen eksisterer men funksjonen ikke er definert er forholdsvis enkle å gi - vi kan enten simpelthen fjerne et punkt fra definisjonsmengden: la h : R \ {0} R være definert ved h(x) = x for x = 0. Dette gir en funksjon hvor grensen x 0 h(x) eksisterer (og er 0), samtidig som funksjonen ikke er definert der. Et annet eksempel er følgende uttrykk: k(x) = x + x x = (x )(x + ) x Husk at det er ingenting i teorem, spesifikt regel 7, som sier at dersom M = 0 så kan ikke grensen til en kvotient av to funksjoner eksistere. I dette tilfellet ser vi at både teller og nevner går mot 0 når x. Dersom x =, kan vi dividere med x over og under brøkstreken, og vi står igjen med k(x) = x +, og det er lett å se at x k(x) = (bruk regnereglene), selv om k() ikke er definert. Vi har allerede sett minst ett eksempel på funksjon der grensen ikke eksisterer fordi funksjonsverdiene gjør et hopp - det kan også skje at funksjonsverdiene vokser seg vilkårlig store. La oss betrakte funksjonen g(x) = x For positive x er g(x) = /x, og grafen der blir dermed identisk med den som er tegnet på figur 4. Grafen for negative x blir simpelthen grafen for positive x speilet/reflektert om y-aksen. La oss undersøke hva som skjer når x 0. Det er lett å se at g(x) blir svært stor, og den kan faktisk gjøres vilkårlig stor ved å velge x tilstrekkelig nær 0. Det er også rimelig opplagt at grensen ikke eksisterer - uansett hvilke verdier for L, ε og δ vi velger, er det umulig å garantere at funksjonsverdiene for δ < x < δ ender opp innenfor intervallet (L ε, L + ε) - går vi nær nok 0, havner vi alltid utenfor. Likevel er dette en spesiell situasjon, 7
8 nemlig at f (x) vokser uten begrensning når vi nærmer oss et bestemt tall, så vi skriver x 0 x = Nok en gang, dette betyr ikke at grensen eksisterer - det er kun spesiell notasjon for å angi en spesiell situasjon. Tilsvarende kan vi skrive Kontinuitet x 0 x = En funksjon sies å være kontinuerlig dersom grafen er sammenhengende - med andre ord, den har ingen brudd og kan tegnes uten å løfte blyanten fra arket. Dette kan formaliseres ved hjelp av grenser Definisjon 4. En funksjon f sies å være kontinuerlig i x 0 dersom x 0 D f og x x0 f (x) = f (x 0 ) (altså, grensen eksisterer og er lik funksjonsverdien). En funksjon er kontinuerlig på et åpent intervall I dersom den er kontinuerlig i hvert punkt i intervallet. Dersom intervallet er lukket eller halvåpent (altså inneholder et eller to endepunkter), sier vi at f er kontinuerlig dersom de korresponderende ensidige grensene også eksisterer og stemmer overens med funksjonsverdien. For å ta et eksempel, definer f (x) = x for x. Denne funksjonen er kontinuerlig på hele [, ], siden den er definert på [, ] og for alle x (, ), og x = x 0 x + x = ( ) og x x =. Funksjonen oppfyller altså kontinuitetsbetingelsen både i det indre av intervallet og i endepunktene. De aller fleste funksjoner vi har snakket om hittil er kontinuerlige på alle intervaller der de er definert. Mer spesifikt er altså følgende funksjoner kontinuerlige på alle intervaller der de er definert: polynomer og, mer generelt, rasjonale funksjoner p(x)/q(x) (der p og q er polynomer) - dette kan vises ved å bruke regnereglene, trigonometriske funksjoner, sin(x), cos(x) og tan(x), eksponensialfunksjoner a x (definert for grunntall a > 0) og logaritmer log a (x) (definert for grunntall a > 0 og a = ). 8
Fremdriftplan. Siste uke. I dag. Kap. 1 Funksjoner Grenseverdier
1 Fremdriftplan Siste uke Kap. 1 Funksjoner 2.1-2.2 Grenseverdier I dag 2.3 Den formelle definisjonen av grenseverdi 2.4 Ensidige grenser og grenser i uendelig 2.5 Uendelige grenser og vertikale asymptoter
DetaljerEn (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x).
Funksjoner En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x). Mengden D kalles definisjonsmengden (eng.: domain) til f. Merknad Dersom
DetaljerForelesning 10 MA0003, Tirsdag 18/ Asymptoter og skissering av grafer Bittinger:
Forelesning 0 MA000, Tirsdag 8/9-0 Asymptoter og skissering av grafer Bittinger:.-. Asymptoter Definisjon. La f være en funksjon. Vi sier at linjen l() = a + b er en skrå asymptote for f dersom minst ett
DetaljerTMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 5 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 5 Grenseverdier I dagens forelesning skal vi se på grenseverdier. 1 Hvorfor
DetaljerTMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 6 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 6 Grenseverdier I dagens forelesning skal vi se på følgende: 1 En formell definisjon
DetaljerMatematikk 1 (TMA4100)
Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 4: Grenseverdi (fortsettelse) Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 20. august, 2012 Formell definisjon av grenseverdi Formell definisjon av grenseverdi Uformell definisjon
DetaljerFunksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2011
Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 9. august 20 2 Stigende og avtagende funksjoner Definisjon En funksjon f kalles stigende på intervallet I hvis
DetaljerStigende og avtagende funksjoner Definisjon. Horisontal og vertikal forskyvning. Trigonometriske funksjoner
Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA00 Hans Jako Rivertz Institutt for matematiske fag 9. august 0 Stigende og avtagende funksjoner En funksjon f kalles stigende på intervallet I vis f (x ) < f (x )
DetaljerFremdriftplan. I går. I dag. 1.1 Funksjoner og deres grafer 1.2 Operasjoner av funksjoner
1 Fremdriftplan I går 1.1 Funksjoner og deres grafer 1.2 Operasjoner av funksjoner I dag 1.3 Trigonometriske funksjoner 1.4 Eksponentialfunksjoner 1.5 Omvendte funksjoner, logaritmiske funksjoner, inverse
DetaljerTMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Forelesning 11 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Forelesning 11 Transcendentale funksjoner Vi begynner nå på temaet transcendentale funksjoner. I dagens forelesning
DetaljerVelkommen til TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP og MTPROD høsten 2010
Velkommen til TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP og MTPROD høsten 2010 Toke Meier Carlsen Institutt for matematiske fag 19. august 2010 2 Hvorfor skal dere studere matematikk? Det står i studiehåndboken.
DetaljerLøsningsforslag, midtsemesterprøve MA1101, 5.oktober 2010
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Løsningsforslag, midtsemesterprøve MA1101, 5.oktober 2010 Oppgave 1 Løs ulikheten x + 6 5 x + 2 Strategien er å
DetaljerTMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, øst 2013 Forelesning 7 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, øst 2013, Forelesning 7 Derivasjon Denne uken skal vi begynne på tema 2 om derivasjon. I dagens forelesning skal vi se på
DetaljerKontinuitet og derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100
Kontinuitet og derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 25. august 2010 2 Dagens pensum I dag vil vi se på følgende: Kontinuerlige funksjoner Den deriverte
DetaljerMatematikk 1 (TMA4100)
Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 6: Derivasjon Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 22. august, 2012 Stigningstallet i et punkt Stigningstallet i et punkt Vi vender nå tilbake til problemet med å finne
DetaljerKomplekse tall og komplekse funksjoner
KAPITTEL Komplekse tall og komplekse funksjoner. Komplekse tall.. Definisjon av komplekse tall. De komplekse tallene er en utvidelse av de reelle tallene. Dvs at de komplekse tallene er en tallmengde som
DetaljerFunksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. august 2011
Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 8. august 20 2 Definisjon av funksjon Definisjon En funksjon er en regel f som til et hvert tall i definisjonsmengden
DetaljerEkstremverdier Mellomverdisatsen Forelesning i Matematikk 1 TMA4100
Ekstremverdier Mellomverdisatsen Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 9. september 2011 Kapittel 4.1. Funksjoners ekseremverdier fra og med lokale ekstrema
DetaljerOppfriskningskurs i Matematikk
Oppfriskningskurs i Matematikk Dag 2 Stine M. Berge 06.07.19 Stine M. Berge (NTNU) Oppfriskningskurs i Matematikk 06.07.19 1 / 16 Funksjoner Definisjon En funksjon f er en prosses som ett element i en
DetaljerKontinuitet og grenseverdier
Kontinuitet og grenseverdier Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Vestfold 5. januar 2009 1 Innledning Kontinuitetsbegrepet For å motivere og innlede til kontinuitetsbegrep skal vi først undersøke
DetaljerKrasjkurs MAT101 og MAT111
Krasjkurs MAT101 og MAT111 Forord Disse notatene ble skrevet under et åtte timer (to firetimers forelesninger) i løpet av 10. og 11. desember 2012. Det er mulig at noen av utregningene ikke stemmer, enten
DetaljerOppgave 2 Løs oppgavene I og II, og kryss av det alternativet (a, b eller c) som passer best. En funksjon er ikke deriverbar der:
Oppgave a) Si kort hva deriverte til en funksjon forteller oss. Hva handler deriverbarhet om? b) Er f (x) = deriverbar for alle reelle x-verdier? x Bestem deriverte til f i sin definisjonsmengde. c) Tegn
DetaljerLøsningforslag, Øving 9 MA0001 Brukerkurs i Matematikk A
Løsningforslag, Øving 9 MA Brukerkurs i Matematikk A Læreboka s. 7-74 9. Finn /, dersom y(x) er gitt ved ue 4u du Løsning: Vi bruker fundamentalteoremet (del ): = d [ ] ue 4u du = xe 4x. Bruk Leibniz s
DetaljerTrasendentale funksjoner
Trasendentale funksjoner Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway September 9, 2014 Kap. 3.1 og 3.2. Forelesning 8. September. Inverse funksjoner, definisjon og eksistens Deriverte av inverse
DetaljerDe hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon.
Innledning til Matematikk Hans Petter Hornæs, hans.hornaes@hig.no Det er ofte vanskelig å komme i gang et fag. Innledningsvis er det gjerne en del grunnleggende begreper som må på plass. Mange studenter
DetaljerMatematikk 1 (TMA4100)
Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 7: Derivasjon (fortsettelse) Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 23. august, 2012 Den deriverte som momentan endringsrate Den deriverte som momentan endringsrate Repetisjon
DetaljerFunksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2010
Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 9. august 200 2 Funksjon som en maskin x Funksjon f f(x) 3 Definisjon- og verdimengde x f(x) 4 Funksjon som en
DetaljerNotasjon i rettingen:
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag med kommentarer) til Innlevering /4 i emnet MAT, høsten 207 Notasjon i rettingen: R Rett R Rett, men med liten tulle)feil
DetaljerMatematikk 1 (TMA4100)
Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 2: Funksjoner (fortsettelse) Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 16. august, 2012 Eksponentialfunksjoner Eksponentialfunksjoner Definisjon: Eksponentialfunksjon En
DetaljerANDREAS LEOPOLD KNUTSEN
NOTAT OM FUNKSJONER AV FLERE VARIABLE VEDLEGG TIL BRUK I KURSET MAT112 VED UNIVERSITETET I BERGEN ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN Dette notatet inneholder ikke noe nytt pensum i kurset MAT112 i forhold til læreboken
DetaljerTMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Forelesning 10 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Forelesning 10 Derivasjon I dagens forelesning skal vi se på følgende: 1 Antideriverte. 2 Differensiallikninger
DetaljerLøsningsforslag øving 6
Løsningsforslag øving 6 7 Husk Teorem 79 i notatet: En delmengde U av et vektorrom V er et underrom hvis ) nullvektoren er i U, ) summen av to vektorer i U er i U igjen, og 3) et skalarmultiplum av en
DetaljerAndre del av forelesningen om funksjoner bygger på dette notatet. Notatet bygger på læreboken og er noe mer utfyllende enn forelesningen.
NOTAT TIL FORELESNING OM FUNKSJONER, DEL Andre del av orelesningen om unksjoner bygger på dette notatet. Notatet bygger på læreboken og er noe mer utyllende enn orelesningen. GRENSEVERDI Man kan or eksempel
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk Dag 2
Oppfriskningskurs i matematikk Dag 2 Petter Nyland Institutt for matematiske fag Tirsdag 7. august 2018 Beskjeder Rombytte: EL5 i dag og i morgen. F1 igjen på torsdag. Skal fikse fasit (til tallsvar) på
DetaljerFlere anvendelser av derivasjon
Flere anvendelser av derivasjon Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway September 30, 2014 Forelesning 17.09.2014 Fikspunkt-iterasjon Newtons metode Metoder for å finne nullpunkter av funksjoner:
DetaljerLøsningsforslag MAT102 Vår 2018
Løsningsforslag MAT102 Vår 2018 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet MAT102 Tirsdag 12 juni 2018, kl 0900-1400 Oppgavesettet har fem oppgaver Hver deloppgave
DetaljerSammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009
Sammendrag R1 Sandnes VGS 19. august 2009 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A
DetaljerLineærtransformasjoner
Kapittel 8 Lineærtransformasjoner I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Obligatorisk innlevering 1 i emnet MAT111, høsten 2016
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Obligatorisk innlevering 1 i emnet MAT111, høsten 2016 Innleveringsfrist: Mandag 26. september 2016, kl. 14, i Infosenterskranken i inngangsetasjen
DetaljerMA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA112 Grunnkurs i analyse II Vår 219 8.4.1 Vi skal finne lengden til kurven x = 3t 2, y = 2t 3 der t 1. Som boka beskriver på
DetaljerForelesning 22 MA0003, Mandag 5/11-2012 Invertible matriser Lay: 2.2
Forelesning 22 M0003, Mandag 5/-202 Invertible matriser Lay: 2.2 Invertible matriser og ligningssystemet x b Ligninger på formen ax b, a 0 kan løses ved å dividere med a på begge sider av ligninger, noe
DetaljerHans Petter Hornæs,
Innledning til Matematikk Hans Petter Hornæs, hans.hornaes@hig.no Det er ofte vanskelig å komme i gang et fag. Innledningsvis er det gjerne en del grunnleggende begreper som må på plass. Mange studenter
DetaljerSammendrag R1. 26. januar 2011
Sammendrag R1 26. januar 2011 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A B hvis to påstander
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag
5..7 EKSAMEN Løsningsforslag Emnekode: ITD5 Dato:. desember 7 Hjelpemidler: - To A-ark med valgfritt innhold på begge sider. - Formelhefte. - Kalkulator som deles ut samtidig med oppgaven. Emnenavn: Matematikk
DetaljerDen deriverte og derivasjonsregler
Den deriverte og derivasjonsregler Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway September 3, 2014 Tangenten til en funksjon i et punkt (kap. 2.1) Sekant til en funksjon gjennom to punkter 25 20 f(c+h)
DetaljerAndre forelesning Forelesning i Matematikk 1 TMA4100
Andre forelesning Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 20. august 2010 Induksjon Pensumlitteratur: Notat 3 Induksjon Brukes til å bevise formler og setninger.
DetaljerKapittel 1. Funksjoner. 1.1 Definisjoner
Kapittel 1 Funksjoner Kurset MAT1001 dreier seg kort sagt om å lage matematiske problemer av virkeligheten og deretter løse problemene. Hittil i kurset har vi allerede møtt mange problemer, og de har så
DetaljerRepetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2,
Repetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2, 201. 1 Høgskolen i Gjøvik Avdeling TØL Repetisjonsoppgaver MATEMATIKK 1 REA1141 og REA1141F Derivasjon 2, 201. Oppgave 1 Denne oppgaven har forholdsvis enkle derivasjoner,
Detaljerdg = ( g P0 u)ds = ( ) = 0
NTNU Institutt for matematiske fag TMA4105 Matematikk 2, øving 8, vår 2011 Løsningsforslag Notasjon og merknader Som vanlig er enkelte oppgaver kopiert fra tidligere års løsningsforslag. Derfor kan notasjon,
Detaljer9 Lineærtransformasjoner TMA4110 høsten 2018
9 Lineærtransformasjoner MA4 høsten 8 I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige
DetaljerR1 -Fagdag
R1 -Fagdag 3-05.11.2015 Kommentarer Hovedfokus: Trene på å bruke GeoGebra. Fordype oss i fagstoff om logaritmer, funksjoner og grenseverdier I Logaritmer 1) Bevis at lgx ln x ln 10 og at lgx lge ln x.
DetaljerVelkommen til eksamenskurs i matematikk 1
Velkommen til eksamenskurs i matematikk 1 Haakon C. Bakka Institutt for matematiske fag 4.-5. desember 2010 Program I dag og i morgen skal vi holde på fra 10-16 med en pause fra 13-14. Vi skal gjennom:
DetaljerMAT jan jan jan MAT Våren 2010
MAT 1012 Våren 2010 Mandag 18. januar 2010 Forelesning I denne første forelesningen skal vi friske opp litt rundt funksjoner i en variabel, se på hvordan de vokser/avtar, studere kritiske punkter og beskrive
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk Dag 1
Oppfriskningskurs i matematikk Dag 1 Petter Nyland Institutt for matematiske fag Mandag 6. august 2018 Om meg Bachelor- og mastergrad i matematiske fag (2014, 2016) Doktorgradsstipendiat i matematikk (2016
DetaljerLøsningsforslag, eksamen MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I, vår 2009
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 6 Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I, vår 009 Oppgave 1 Funksjonen g er definert ved g(x)
DetaljerEksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 30. mars 2007 Tidspunkt Antall oppgaver 4 Sirkelskive i radianer.
Eksamen i FO99A Matematikk Underveiseksamen Dato 30. mars 007 Tidspunkt 09.00-14.00 Antall oppgaver 4 Vedlegg Tillatte hjelpemidler Sirkelskive i radianer Godkjent kalkulator Godkjent formelsamling Oppgave
DetaljerNotater fra forelesning i MAT1100 mandag
Notater fra forelesning i MAT00 mandag 3.08.09 Amandip Sangha, amandips@math.uio.no 8. august 009 Følger og konvergens (seksjon 4.3 i Kalkulus) Definisjon.. En følge er en uendelig sekvens av tall {a,a,a
DetaljerDAFE ELFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Mandag 2. mars 2015 før forelesningen 10:30 Antall oppgaver: 17
Innlevering DAFE ELFE Matematikk 000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Mandag 2. mars 205 før forelesningen 0:0 Antall oppgaver: 7 Deriver de følgende funksjonene. 2 a) f(x) = cos(2x )
DetaljerDeleksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I
Bergen, oktober. 2004. Løsningsforslag til Deleksamen i MAT - Grunnkurs i Matematikk I Mandag. oktober 2004, kl. 09-2. Oppgave Beregn grensen f.eks. ved hjelp av l Hôpitals regel. lim x ln x x Vi ser at
DetaljerLøsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 5
Løsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 5 I kapittel 5 har mange av oppgavene et mer teoretisk preg enn du er vant til fra skolematematikken, og jeg har derfor lagt vekt på å lage løsningsforslag
DetaljerKalkulus 1. Et sentralt begrep i kalkulus (matematisk analyse) er grensebegrepet. Ofte ser vi på grenser for funksjoner eller grenser for tallfølger.
Kalkulus 1 Grenser Et sentralt begrep i kalkulus (matematisk analyse) er grensebegrepet. Ofte ser vi på grenser for funksjoner eller grenser for tallfølger. Vi sier at funksjonen f(x) har en grense f(a)
DetaljerEKSAMEN I EMNET Løsning: Mat Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 2015 Tid: 09:00 14:00
Universitetet i Bergen Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Matematisk institutt Side 1 av 7 BOKMÅL EKSAMEN I EMNET Mat 111 - Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 15 Tid: 9: 14: Tillatte
DetaljerNotasjon i rettingen:
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag med kommentarer) til Innlevering /4 i emnet MAT, høsten 07 Notasjon i rettingen: R = Rett R = Rett, men med liten tulle)feil
DetaljerMA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA Brukerkurs i matematikk B Vår 3 Løsningsforslag Øving 7 9.4.5 La A = (,, 3) og B = (,, ). Finn vektorrepresentasjonen til
DetaljerLineære ligningssystemer og gausseliminasjon
Kapittel Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon Vi skal lære en metode for å finne og beskrive alle løsninger av systemer av m lineære ligninger med n ukjente Oppvarming Her er et eksempel på et
DetaljerLineære ligningssystemer. Forelesning, TMA4110 Torsdag 17/9. Lineære ligningssystemer (forts.) Eksempler
Lineære ligningssystemer Generell form; m ligninger i n ukjente, m n-system: Forelesning, TMA4110 Torsdag 17/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno a 11 x 1 + a 12 x 2 + + a 1n x n = b 1 a 21 x 1
DetaljerAnalysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner
Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik
DetaljerOppsummering TMA4100. Kristian Seip. 26./28. november 2013
Oppsummering TMA4100 Kristian Seip 26./28. november 2013 Forelesningene 26./28. november Disse forelesningene er et forsøk på å se de store linjer og sammenhengen mellom de ulike deltemaene i TMA4100 delvis
DetaljerTillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner
MAT1140, H-16 Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner I læreboken blir ekvivalensrelasjoner trukket frem som en viktig relasjonstype. I dette tillegget skal vi se på en annen type relasjoner som dukker
DetaljerMA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019 10.2.27 a) Vi skal vise at u + v 2 = u 2 + 2u v + v 2. (1) Som boka nevner på side 581,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 00 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 6. desember 202. Tid for eksamen: 9:00 3:00. Oppgavesettet er på 8
DetaljerBYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 4 Innleveringsfrist Fredag 11. mars 2016 Antall oppgaver: Løsningsforslag
Innlevering BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 4 Innleveringsfrist Fredag 11. mars 2016 Antall oppgaver: 10 + 1 Løsningsforslag 1 Hvilken av de to funksjonene vist i guren er den deriverte
DetaljerOppgaveark Uke 37 (07/09-11/09) MAT111 - H09
Oppgaveark Uke 37 (07/09-11/09) MAT111 - H09 Oppgave 1 Du ar fått deg en jobb i et firma og skal kjøre til en konferanse med overnatting. Du drar jemmefra på mandag kl 07:15 og ankommer 11:07. Du overnatter
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk Dag 3
Oppfriskningskurs i matematikk Dag 3 Petter Nyland Institutt for matematiske fag Onsdag 8. august 2018 Dagen i dag Tema 4 Polynomer: Faktorisering, røtter, polynomdivisjon, kvadratiske ligninger og rasjonale
DetaljerLineære likningssystemer og matriser
Kapittel 3 Lineære likningssystemer og matriser I dette kapittelet skal vi sette sammen Kapittel 1 og 2. 3.1 Den utvidede matrisen til et likningssystem Vi starter med et lineært likningssystem med m likninger
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I
Universitetet i Bergen Matematisk institutt Bokmål Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I Mandag 17. desember 2007, kl. 09-14. Oppgave 1 Gitt f(x) = x + x 2 1, 1 x 1. a) Finn og
DetaljerOPPGAVESETT MAT111-H17 UKE 36. Oppgaver til seminaret 8/9. Husk at seminaret finnes i to varianter, begge fredag :
OPPGAVESETT MAT111-H17 UKE 36 Avsnitt 1.4: 17, 29, 32 Avsnitt 2.2: 12 Avsnitt 2.3: 41, 52 På settet: S.1 Oppgaver til seminaret 8/9 Husk at seminaret finnes i to varianter, begge fredag 12.15-14.00: Seminar
DetaljerMAT jan jan feb MAT Våren 2010
MAT 1012 Våren 2010 Mandag 25. januar 2010 Forelesning Vi fortsetter med å se på det bestemte integralet, bl.a. på hvordan vi kan bruke numeriske beregninger til å bestemme verdien når vi ikke nødvendigvis
DetaljerTMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA400 Matematikk, høst 203 Forelesning 2 www.ntnu.no TMA400 Matematikk, høst 203, Forelesning 2 Transcendentale funksjoner I dagens forelesning skal vi se på følgende: Den naturlige logaritmen. 2 Eksponensialfunksjoner.
Detaljer4.1 Vektorrom og underrom
4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,
DetaljerAnalyse og metodikk i Calculus 1
Analyse og metodikk i Calculus 1 Fredrik Göthner og Raymi Eldby Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 3. desember 01 1 Innhold Forord 3 1 Vurdering av grafer og funksjoner 4 1.1 Hva er en funksjon?.........................
DetaljerLøsningsforslag til midtsemesterprøve i fag MA1101 Grunnkurs i analyse 1 Bokmål Fredag 10. oktober 2008 Kl
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 6 Faglig kontakt: Heidi Dahl Telefon: 735 98141 Løsningsforslag til midtsemesterprøve i fag MA1101 Grunnkurs i analyse
DetaljerNOTAT OM UNIFORM KONTINUITET VEDLEGG TIL BRUK I KURSET MAT112 VED UNIVERSITETET I BERGEN
NOTAT OM UNIFORM KONTINUITET VEDLEGG TIL BRUK I KURSET MAT2 VED UNIVERSITETET I BERGEN ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN OG ARNE STRAY. Innledning og definisjoner Vi vil i dette notatet betrakte reelle funksjoner
DetaljerECON2130 Kommentarer til oblig
ECON2130 Kommentarer til oblig Her har jeg skrevet ganske utfyllende kommentarer til en del oppgaver som mange slet med. Har noen steder gått en del utover det som det strengt tatt ble spurt om i oppgaven,
DetaljerFunksjoner løsninger. Innhold. Funksjoner R1
Funksjoner løsninger Innhold. Funksjoner.... Kontinuitet, grenseverdier og asymptoter til funksjoner... 6 Grenseverdier... 6 Rasjonale funksjoner og asymptoter... 5 Kontinuitet... 4 Funksjoner med delt
DetaljerLøsningsforslag for eksamen i brukerkurs i matematikk A (MA0001)
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 8 Løsningsforslag for eksamen i brukerkurs i matematikk A (MA1) Bokmål Tirsdag 1. desember 11 Tid: 9: 1: (4 timer)
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I MA0001 BRUKERKURS A Tirsdag 14. desember 2010
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 6 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I MA1 BRUKERKURS A Tirsdag 14. desember 1 Oppgave 1 Ligningen kan skrives 4 ln x 3 ln
DetaljerOPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 36. Oppgaver til seminaret 9/9. Husk at seminaret finnes i to varianter, begge fredag :
OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 36 Avsnitt 1.4: 17, 29, 32 Avsnitt 2.2: 12 Avsnitt 2.3: 41, 52 På settet: S.1 Oppgaver til seminaret 9/9 Husk at seminaret finnes i to varianter, begge fredag 12.15-14.00: Seminar
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk 2008
Oppfriskningskurs i matematikk 2008 Marte Pernille Hatlo Institutt for matematiske fag, NTNU 4.-9. august 2008 Velkommen! 2 Temaer Algebra Trigonometri Funksjoner og derivasjon Integrasjon Eksponensial-
DetaljerFunksjoner oppgaver. Innhold. Funksjoner R1
Funksjoner oppgaver Innhold 3.1 Funksjoner... 3. Kontinuitet, grenseverdier og asymptoter til funksjoner... 3 Grenseverdier... 3 Rasjonale funksjoner og asymptoter... 6 Kontinuitet... 8 Funksjoner med
DetaljerEn studentassistents perspektiv på ε δ
En studentassistents perspektiv på ε δ Øistein Søvik 16. november 2015 5 y ε 4 3 ε 2 1 1 δ 1 δ 2 x Figur 1: Illustrerer grenseverdien lim x 1 2x + 1. Innledning I løpet av disse korte sidene skal vi prøve
DetaljerLogaritmer og eksponentialfunksjoner
Logaritmer og eksponentialfunksjoner Harald Hanche-Olsen og Marius Irgens 20-02-02 Dette notatet ble først laget for MA02 våren 2008. Denne versjonen er omskrevet for MA02 våren 20. Du vil oppdage at mange
Detaljer9 + 4 (kan bli endringer)
Innlevering DAFE ELFE Matematikk HIOA Obligatorisk innlevering 4 Innleveringsfrist Onsdag 29. april 25 Antall oppgaver: 9 + 4 (kan bli endringer) Finn de ubestemte integralene a) 2x 3 4/x dx b) c) 2 5
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 1. oktober 2005. Tid for eksamen: 9:00 11:00. Oppgavesettet er på
DetaljerGrenser III - rasjonale funskjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100
Grenser III - rasjonale funskjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 24. august 2010 2 Grenselover for x ± L = lim f(x) M = lim g(x) 1. lim (f(x) ± g(x))
DetaljerKomplekse tall. Kapittel 2. Den imaginære enheten. Operasjoner på komplekse tall
Kapittel Komplekse tall Oppfinnelsen av nye tallsystemer henger gjerne sammen med polynomligninger x + 4 0 har ingen positiv løsning, selv om koeffisientene er positive tall Vi må altså inn med negative
DetaljerMA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013 Løsningsforslag Øving 3 8.2.1 Anta at dy = y2 y) dx a) Finn likevektspunktene til
DetaljerOppsummering TMA4100. Kristian Seip. 16./17. november 2015
Oppsummering TMA4100 Kristian Seip 16./17. november 2015 Forelesningene 17./18. november Denne forelesningen beskriver de store linjer og sammenhengen mellom de ulike deltemaene i TMA4100 noen tips for
DetaljerOppsummering TMA4100. Kristian Seip. 17./18. november 2014
Oppsummering TMA4100 Kristian Seip 17./18. november 2014 Forelesningene 17./18. november Disse forelesningene er et forsøk på å se de store linjer og sammenhengen mellom de ulike deltemaene i TMA4100 delvis
Detaljer