Matematikk 1 (TMA4100)
|
|
- Sigrun Magnussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 2: Funksjoner (fortsettelse) Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 16. august, 2012
2 Eksponentialfunksjoner
3 Eksponentialfunksjoner Definisjon: Eksponentialfunksjon En eksponentialfunksjon f har formen: f (x) = a x hvor den positive konstanten a 1 kalles grunntallet.
4 Eksponentialfunksjoner
5 Regler: Eksponentregning Eksponentialfunksjoner
6 Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y:
7 Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y: a x a y = a x+y
8 Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y: a x a y = a x+y ax a y = a x y
9 Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y: a x a y = a x+y ax a y = a x y (a x ) y = (a y ) x = a xy
10 Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y: a x a y = a x+y ax a y = a x y (a x ) y = (a y ) x = a xy a x b x = (ab) x
11 Eksponentialfunksjoner Regler: Eksponentregning Hvis a og b er positive tall er følgende regler gyldige for alle reelle tall x og y: a x a y = a x+y ax a y = a x y (a x ) y = (a y ) x = a xy a x b x = (ab) x ax b x = ( a b ) x
12 Den naturlige eksponentialfunksjonen
13 Den naturlige eksponentialfunksjonen Den mest brukte og viktigste eksponentialfunksjonen har grunntall e =
14 Den naturlige eksponentialfunksjonen Den mest brukte og viktigste eksponentialfunksjonen har grunntall e = Definisjon: Den naturlige eksponentialfunksjonen
15 Den naturlige eksponentialfunksjonen Den mest brukte og viktigste eksponentialfunksjonen har grunntall e = Definisjon: Den naturlige eksponentialfunksjonen Den naturlige eksponentialfunksjonen har formen: y = e x
16 Den naturlige eksponentialfunksjonen Den mest brukte og viktigste eksponentialfunksjonen har grunntall e = Definisjon: Den naturlige eksponentialfunksjonen Den naturlige eksponentialfunksjonen har formen: y = e x x x x (m) 2 x, m 0.7 (n) e x, m = 1 (o) 3 x, m 1.1
17 Enentydige funksjoner
18 Enentydige funksjoner Hver verdi i verdimengden, f(x), til en funksjon er funksjonsverdien til minst ett element, x, i definisjonsmengden. For enentydige funksjoner kan vi erstatte "minst ett" med "nøyaktig ett"
19 Enentydige funksjoner Hver verdi i verdimengden, f(x), til en funksjon er funksjonsverdien til minst ett element, x, i definisjonsmengden. For enentydige funksjoner kan vi erstatte "minst ett" med "nøyaktig ett" Definisjon: Enentydig funksjon En funksjon sies å være enentydig på et definisjonsområde D, hvis f (x 1 ) f (x 2 ) når x 1 x 2 i D
20 Enentydige funksjoner Hver verdi i verdimengden, f(x), til en funksjon er funksjonsverdien til minst ett element, x, i definisjonsmengden. For enentydige funksjoner kan vi erstatte "minst ett" med "nøyaktig ett" Definisjon: Enentydig funksjon En funksjon sies å være enentydig på et definisjonsområde D, hvis f (x 1 ) f (x 2 ) når x 1 x 2 i D Denne definisjonen medfører at en enentydig funksjon ikke kan krysse enhver horisontal linje mer enn en gang. Dette kalles horisontallinjetesten for enentydige funksjoner.
21 Enentydige funksjoner - Eksempel Eksempel: x (p) x 3, enentydig på (, ) x (q) x 2, ikke enentydig på (, )
22 Inverse funksjoner
23 Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen.
24 Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen. Definisjon: Invers funksjon
25 Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen. Definisjon: Invers funksjon Dersom f er enentydig på en definisjonsmengde D med verdimengde R er den inverse funksjonen f 1 definert som f 1 (a) = b hvis f (b) = a. Definisjonmengden til f 1 er R og verdimengden er D.
26 Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen. Definisjon: Invers funksjon Dersom f er enentydig på en definisjonsmengde D med verdimengde R er den inverse funksjonen f 1 definert som f 1 (a) = b hvis f (b) = a. Definisjonmengden til f 1 er R og verdimengden er D. Framgangsmåte for å finne den inverse funksjonen:
27 Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen. Definisjon: Invers funksjon Dersom f er enentydig på en definisjonsmengde D med verdimengde R er den inverse funksjonen f 1 definert som f 1 (a) = b hvis f (b) = a. Definisjonmengden til f 1 er R og verdimengden er D. Framgangsmåte for å finne den inverse funksjonen: Løs y = f (x) for x. Dette gir x = f 1 (y) hvor x er en funksjon av y
28 Inverse funksjoner Fordi en enentydig funksjon har en unik verdi for hver input kan vi invertere funksjonen og sende verdien tilbake til inputen. Definisjon: Invers funksjon Dersom f er enentydig på en definisjonsmengde D med verdimengde R er den inverse funksjonen f 1 definert som f 1 (a) = b hvis f (b) = a. Definisjonmengden til f 1 er R og verdimengden er D. Framgangsmåte for å finne den inverse funksjonen: Løs y = f (x) for x. Dette gir x = f 1 (y) hvor x er en funksjon av y Bytt om på x og y slik at vi får det vanlige formatet y = f 1 (x) med y som funksjon av x
29 Logaritmiske funksjoner
30 Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a.
31 Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a. Definisjon: Logaritmefunksjon
32 Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a. Definisjon: Logaritmefunksjon Logaritmefunksjonen med grunntall a, y = log a x, er den inverse funksjonen til eksponentialfunksjonen med grunntall a, y = a x (a > 0, a 1).
33 Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a. Definisjon: Logaritmefunksjon Logaritmefunksjonen med grunntall a, y = log a x, er den inverse funksjonen til eksponentialfunksjonen med grunntall a, y = a x (a > 0, a 1). Spesielt viktige grunntall:
34 Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a. Definisjon: Logaritmefunksjon Logaritmefunksjonen med grunntall a, y = log a x, er den inverse funksjonen til eksponentialfunksjonen med grunntall a, y = a x (a > 0, a 1). Spesielt viktige grunntall: e: log e x skrives ln x.
35 Logaritmiske funksjoner Fordi en eksponentialfunksjon med grunntall a, f (x) = a x, er enentydig for alle relle tall (merk a 1), har den en inversfunksjon. Denne kalles logaritmefunksjonen med grunntall a. Definisjon: Logaritmefunksjon Logaritmefunksjonen med grunntall a, y = log a x, er den inverse funksjonen til eksponentialfunksjonen med grunntall a, y = a x (a > 0, a 1). Spesielt viktige grunntall: e: log e x skrives ln x. 10: log 10 x skrives log x
36 Logaritmiske funksjoner
37 Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer
38 Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da
39 Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x
40 Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x
41 Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x "Reciprocal" -regel: ln 1 x = ln x
42 Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x "Reciprocal" -regel: ln 1 x = ln x Potensregel: ln x b = b ln x
43 Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x "Reciprocal" -regel: ln 1 x = ln x Potensregel: ln x b = b ln x
44 Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x "Reciprocal" -regel: ln 1 x = ln x Potensregel: ln x b = b ln x Formel: Omgjøring av grunntall
45 Logaritmiske funksjoner Regler: Regneregler for naturlige logaritmer Anta b > 0 og x > 0. Vi har da Produktregel: ln bx = ln b + ln x Kvotientregel: ln b x = ln b ln x "Reciprocal" -regel: ln 1 x = ln x Potensregel: ln x b = b ln x Formel: Omgjøring av grunntall Enhver logaritmefunksjon er lik den naturlige logaritmefunksjonen multiplisert med en konstant faktor. log a x = ln x ln a (a > 0, a 1)
46 Inverse trigonometriske funksjoner
47 Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige.
48 Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2).
49 Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene.
50 Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene.
51 Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene. Definisjon: Inverse trigonometriske funksjoner
52 Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene. Definisjon: Inverse trigonometriske funksjoner y = sin 1 x = arcsin x er tallet i [ π/2, π/2] slik at sin y = x
53 Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene. Definisjon: Inverse trigonometriske funksjoner y = sin 1 x = arcsin x er tallet i [ π/2, π/2] slik at sin y = x y = cos 1 x = arccos x er tallet i [0, π] slik at cos y = x
54 Inverse trigonometriske funksjoner På den naturlige definisjonsmengden er det tydelig at sin x, cos x og tan x ikke er enentydige. Derimot kan vi gjøre dem enentydige ved å begrense definisjonsmengden for sin x til [ π/2, π/2], cos x til [0, π] og tan x til ( π/2, π/2). Denne begrensningen av definisjonsområde lar oss definere de inverse trigonometriske funksjonene. Definisjon: Inverse trigonometriske funksjoner y = sin 1 x = arcsin x er tallet i [ π/2, π/2] slik at sin y = x y = cos 1 x = arccos x er tallet i [0, π] slik at cos y = x y = tan 1 x = arctan x er tallet i ( π/2, π/2) slik at tan y = x
55 Inverse trigonometriske funksjoner
56 Inverse trigonometriske funksjoner Vanlig funksjon i grønt og invers funksjon i rødt x x x (u) sin x, arcsin x (v) cos x, arccos x (w) tan x, arctan x
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Forelesning 11 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Forelesning 11 Transcendentale funksjoner Vi begynner nå på temaet transcendentale funksjoner. I dagens forelesning
DetaljerFunksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2010
Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 9. august 200 2 Funksjon som en maskin x Funksjon f f(x) 3 Definisjon- og verdimengde x f(x) 4 Funksjon som en
DetaljerFunksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. august 2011
Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 8. august 20 2 Definisjon av funksjon Definisjon En funksjon er en regel f som til et hvert tall i definisjonsmengden
DetaljerFunksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2011
Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 9. august 20 2 Stigende og avtagende funksjoner Definisjon En funksjon f kalles stigende på intervallet I hvis
DetaljerFremdriftplan. I går. I dag. 1.1 Funksjoner og deres grafer 1.2 Operasjoner av funksjoner
1 Fremdriftplan I går 1.1 Funksjoner og deres grafer 1.2 Operasjoner av funksjoner I dag 1.3 Trigonometriske funksjoner 1.4 Eksponentialfunksjoner 1.5 Omvendte funksjoner, logaritmiske funksjoner, inverse
DetaljerStigende og avtagende funksjoner Definisjon. Horisontal og vertikal forskyvning. Trigonometriske funksjoner
Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA00 Hans Jako Rivertz Institutt for matematiske fag 9. august 0 Stigende og avtagende funksjoner En funksjon f kalles stigende på intervallet I vis f (x ) < f (x )
DetaljerTrasendentale funksjoner
Trasendentale funksjoner Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway September 9, 2014 Kap. 3.1 og 3.2. Forelesning 8. September. Inverse funksjoner, definisjon og eksistens Deriverte av inverse
DetaljerMatematikk 1 (TMA4100)
Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 4: Grenseverdi (fortsettelse) Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 20. august, 2012 Formell definisjon av grenseverdi Formell definisjon av grenseverdi Uformell definisjon
DetaljerDerivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011
Derivasjon Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 20 Kapittel 3.7. Derivasjon av inverse funksjoner 3 Derivasjon av inverse til deriverbare funksjoner
DetaljerEn (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x).
Funksjoner En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x). Mengden D kalles definisjonsmengden (eng.: domain) til f. Merknad Dersom
DetaljerTMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010
TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010 Toke Meier Carlsen Institutt for matematiske fag 30. september 2010 2 Fremdriftplan I går 5.5 Ubestemte integraler og substitusjon
DetaljerTMA4100 Matematikk 1 Høst 2014
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA400 Matematikk Høst 04 Løsningsforslag Øving 04 30 For å vise at f er en injektiv one-to-one funksjon, ser vi på den deriverte,
DetaljerTMA4100: Repetisjon før midtsemesterprøven
TMA4100: Repetisjon før midtsemesterprøven 10.10.09 Lars Sydnes sydnes@math.ntnu.no Institutt for matematiske fag October 1, 2009 L.S. (NTNU) TMA4100: Oversikt October 1, 2009 1 / 20 Kapittel 1: Funksjoner.
DetaljerMatematikk 1 (TMA4100)
Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 6: Derivasjon Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 22. august, 2012 Stigningstallet i et punkt Stigningstallet i et punkt Vi vender nå tilbake til problemet med å finne
DetaljerEksamensoppgave i MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I. LØSNINGSFORSLAG
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i MA/MA6 Grunnkurs i analyse I. LØSNINGSFORSLAG Faglig kontakt under eksamen: John Erik Fornæss /Kari Hag Tlf: 464944/483988 Eksamensdato: 8. desember 5 Eksamenstid
DetaljerLøsningsforslag, eksamen MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I, vår 2009
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 6 Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I, vår 009 Oppgave 1 Funksjonen g er definert ved g(x)
DetaljerAnalyse og metodikk i Calculus 1
Analyse og metodikk i Calculus 1 Fredrik Göthner og Raymi Eldby Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 3. desember 01 1 Innhold Forord 3 1 Vurdering av grafer og funksjoner 4 1.1 Hva er en funksjon?.........................
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk 2008
Oppfriskningskurs i matematikk 2008 Marte Pernille Hatlo Institutt for matematiske fag, NTNU 4.-9. august 2008 Velkommen! 2 Temaer Algebra Trigonometri Funksjoner og derivasjon Integrasjon Eksponensial-
DetaljerLøsningsforslag Eksamen M100 Høsten 1998
Løsningsforslag Eksamen M00 Høsten 998 Oppgave { x y = f(x) = + x + a hvis x ln( + x ) x hvis < x lim f(x) = f( ) = + a = a x lim f(x) = ln( + x ( ) ) ( ) = ln + For at f(x) skal være kont. i x = må lim
DetaljerHans Petter Hornæs,
Innledning til Matematikk Hans Petter Hornæs, hans.hornaes@hig.no Det er ofte vanskelig å komme i gang et fag. Innledningsvis er det gjerne en del grunnleggende begreper som må på plass. Mange studenter
DetaljerHøgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 23. mai 2014
Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 23. mai 2014 ORDINÆR EKSAMEN I MATEMATIKK 2 Modul 1 15 studiepoeng Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 7 sider (inkludert
DetaljerInjektive og surjektive funksjoner
Injektive og surjektive funksjoner Christian F. Heide 5. september 07 Dette notatet forklarer begrepene injektive og surjektive funksjoner, og er tenkt brukt som et supplement til avsnitt.5 i boken «Mathem»
DetaljerDerivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011
Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011 Kapittel 3.3. Enringsrate 3 Enrings rate hastighet og akselersjon Definisjon Hvis s(t) er
DetaljerHøgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 25. mai 2012
Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 25. mai 2012 EKSAMEN I MATEMATIKK 2 Modul 1 15 studiepoeng Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 8 sider (inkludert formelsamling).
DetaljerDe hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon.
Innledning til Matematikk Hans Petter Hornæs, hans.hornaes@hig.no Det er ofte vanskelig å komme i gang et fag. Innledningsvis er det gjerne en del grunnleggende begreper som må på plass. Mange studenter
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk Dag 3
Oppfriskningskurs i matematikk Dag 3 Petter Nyland Institutt for matematiske fag Onsdag 8. august 2018 Dagen i dag Tema 4 Polynomer: Faktorisering, røtter, polynomdivisjon, kvadratiske ligninger og rasjonale
DetaljerTMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA400 Matematikk, høst 203 Forelesning 2 www.ntnu.no TMA400 Matematikk, høst 203, Forelesning 2 Transcendentale funksjoner I dagens forelesning skal vi se på følgende: Den naturlige logaritmen. 2 Eksponensialfunksjoner.
DetaljerOppfriskningskurs i Matematikk
Oppfriskningskurs i Matematikk Dag 2 Stine M. Berge 06.07.19 Stine M. Berge (NTNU) Oppfriskningskurs i Matematikk 06.07.19 1 / 16 Funksjoner Definisjon En funksjon f er en prosses som ett element i en
Detaljerx 2 2 x 1 =±x 2 1=x 2 x 2 = y 3 x= y 3
Obligatorisk om funksjonar og deriverte Oppgåve f 3 f = ±, =R Funksjonen f er ein parabel med botnpunkt på (,y) = (0,3) og definisjonsmengda er difor heile tallinja. Sidan f = f er funksjonen symmeterisk
DetaljerOppfriskningskurs i Matematikk
Oppfriskningskurs i Matematikk Dag 3 Stine M. Berge 07.08.19 Stine M. Berge (NTNU) Oppfriskningskurs i Matematikk 07.08.19 1 / 19 Polynomer Polynomer er de enkleste funksjonene Definert og kontinuerlig
DetaljerInnlevering Matematikk forkurs HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Onsdag 15. november 2017 kl 14:30 Antall oppgaver: 8
Innlevering Matematikk forkurs HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Onsdag 15. november 017 kl 14:30 Antall oppgaver: 8 1 Deriver følgende funksjoner a) ( x) b) (3 5x) 6 c) x x + 3 d) x ln
DetaljerFasit, Separable differensiallikninger.
Ukeoppgaver, uke 46, i Matematikk 0, Separable differensiallikninger. 3 Fasit, Separable differensiallikninger. a ) Denne er ferdig på formenf(y)y = g(x) medf(y) =3y 2 og g(x) =2x: 3y 2 dy dx =2x 3y2 dy
DetaljerNTNU MA0003. Ole Jacob Broch. Norwegian University of Science and Technology. MA0003 p.1/29
MA0003 Ole Jacob Broch Norwegian University of Science and Technology MA0003 p.1/29 Oversikt, torsdag 13/1 Avsnitt 1.3: intervaller og intervallnotasjon definisjons- og verdimengden til en funksjon Avsnitt
DetaljerHøgskolen i Telemark Eksamen Matematikk 2 modul Mai Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 24.
Høgskolen i Telemark Eksamen Matematikk 2 modul 24. Mai 203 Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 24. mai 203 EKSAMEN I MATEMATIKK 2 Modul 5 studiepoeng
DetaljerMA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA Grunnkurs Analyse I Høst 7 9.5. a) Har at + x b arctan b = π + x [arctan x]b (arctan b arctan ) f) La oss først finne en
DetaljerHeldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag
Heldagsprøve i matematikk Svar og løsningsforslag Mandag 19. desember 005 Forkurset, Høgskolen i Oslo Tillatte hjelpemidler: Lommeregner. Formelsamling i matematikk. Tid: 5 klokketimer Alle svar må være
DetaljerEksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 30. mars 2007 Tidspunkt Antall oppgaver 4 Sirkelskive i radianer.
Eksamen i FO99A Matematikk Underveiseksamen Dato 30. mars 007 Tidspunkt 09.00-14.00 Antall oppgaver 4 Vedlegg Tillatte hjelpemidler Sirkelskive i radianer Godkjent kalkulator Godkjent formelsamling Oppgave
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk Dag 2
Oppfriskningskurs i matematikk Dag 2 Petter Nyland Institutt for matematiske fag Tirsdag 7. august 2018 Beskjeder Rombytte: EL5 i dag og i morgen. F1 igjen på torsdag. Skal fikse fasit (til tallsvar) på
DetaljerTMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning
TMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 9, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA
DetaljerLogaritmer og eksponentialfunksjoner
Logaritmer og eksponentialfunksjoner Harald Hanche-Olsen og Marius Irgens 20-02-02 Dette notatet ble først laget for MA02 våren 2008. Denne versjonen er omskrevet for MA02 våren 20. Du vil oppdage at mange
DetaljerRepetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2,
Repetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2, 201. 1 Høgskolen i Gjøvik Avdeling TØL Repetisjonsoppgaver MATEMATIKK 1 REA1141 og REA1141F Derivasjon 2, 201. Oppgave 1 Denne oppgaven har forholdsvis enkle derivasjoner,
Detaljereksamensoppgaver.org 4 oppgave1 a.i) Viharulikheten 2x 4 x + 5 > 0 2(x 2) x + 5 > 0 Sådaserviatløsningenpådenneulikhetenblir
eksamensoppgaver.org 4 oppgave1 a.i) Viharulikheten 2x 4 x + 5 > 0 2(x 2) x + 5 > 0 Sådaserviatløsningenpådenneulikhetenblir x, 5 2, eksamensoppgaver.org 5 a.ii) Vi har ulikheten og ordner den. 10 x 2
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk Dag 1
Oppfriskningskurs i matematikk Dag 1 Petter Nyland Institutt for matematiske fag Mandag 6. august 2018 Om meg Bachelor- og mastergrad i matematiske fag (2014, 2016) Doktorgradsstipendiat i matematikk (2016
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i MAT111 Grunnkurs i matematikk I Løsningsforslag
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT Grunnkurs i matematikk I Løsningsforslag Onsdag 9. mai, kl. 9. 4. Bokmål Oppgave a) La R være området mellom kurvene Finn
DetaljerLøsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX - 07. desember 2005. eksamensoppgaver.org
Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX - 07. desember 2005 eksamensoppgaver.org eksamensoppgaver.org 2 Om løsningsforslaget Løsningsforslaget for matematikk eksamen i 2MX er gratis, og det er lastet ned
DetaljerFasit, Kap : Derivasjon 2.
Ukeoppgaver, uke 37, i Matematikk 10, Kap. 3.5-3.8: Derivasjon. 1 Fasit, Kap. 3.5-3.8: Derivasjon. Oppgave 1 a) f (x) =x. Denne eksisterer over alt (det er vanligvis punkter med null i nevner som kan skaffe
DetaljerMatematikk 1 (TMA4100)
Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 7: Derivasjon (fortsettelse) Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 23. august, 2012 Den deriverte som momentan endringsrate Den deriverte som momentan endringsrate Repetisjon
DetaljerAreal mellom kurver Volum Forelesning i Matematikk 1 TMA4100
Areal mellom kurver Volum Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 27. september 20 Kapittel 5.6. Substitusjon og arealet mellom kurver 3 Areal mellom kurver Problem
DetaljerPotensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100
Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 11. november 2011 Kapittel 8.8. Taylorrekker og Maclaurinrekker 3 Taylor-polynomer Definisjon (Taylorpolynomet
DetaljerKapittel 1. Funksjoner. 1.1 Definisjoner
Kapittel 1 Funksjoner Kurset MAT1001 dreier seg kort sagt om å lage matematiske problemer av virkeligheten og deretter løse problemene. Hittil i kurset har vi allerede møtt mange problemer, og de har så
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i MAT 1100 H07
Løsningsforslag til eksamen i MAT H7 DEL. (3 poeng Hva er den partiellderiverte f y når f(x, y, z = xeyz? xze yz e yz xe yz e yz + xze yz e yz + xze yz + xye yz Riktig svar: a xze yz Begrunnelse: Deriver
DetaljerEnkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker
Vedlegg Enkel matematikk for økonomer I dette vedlegget går vi gjennom noen grunnleggende regneregler som brukes i boka. Del går gjennom de helt nødvendige matematikk-kunnskapene. Dette må du jobbe med
DetaljerLøsningsforslag til prøveeksamen i MAT1100, H-14 DEL 1
Løsningsforslag til prøveeksamen i MT, H- DEL. ( poeng Hva er den partiellderiverte f y sin(xy cos(xy y sin(xy x sin(xy cos(xy xy sin(xy cos(xy y sin(xy + xy sin(xy når f(x, y = y cos(xy? Riktig svar:
DetaljerKalkulus 1. Et sentralt begrep i kalkulus (matematisk analyse) er grensebegrepet. Ofte ser vi på grenser for funksjoner eller grenser for tallfølger.
Kalkulus 1 Grenser Et sentralt begrep i kalkulus (matematisk analyse) er grensebegrepet. Ofte ser vi på grenser for funksjoner eller grenser for tallfølger. Vi sier at funksjonen f(x) har en grense f(a)
DetaljerMAT1030 Forelesning 14
MAT1030 Forelesning 14 Mer om funksjoner Roger Antonsen - 10. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-10 11:34) Kapittel 6: Funksjoner Surjektive funksjoner Den neste gruppen av funksjoner vi skal se på er
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA1101/MA6101)
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA0/MA60) Fredag 2. desember 202 Tid: 09:00 3:00 Hjelpemidler: Kode
DetaljerKapittel 6: Funksjoner
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 14: Mer om funksjoner Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 6: Funksjoner 10. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-10 11:34) MAT1030
Detaljer1+2 x, dvs. løse ligningen mhp. x. y = 100. y(1+2 x ) = = 2 x = y. xln2 = ln 100 y. x = 1 ln2 ln. f 1 (x) = 1 ln2 ln x
NTNU Institutt for matematiske fag TMA400 Matematikk Høsten 20 Løsningsforslag - Øving Avsnitt.5 59 a) Vi skal invertere y f(x) 00 +2 x, dvs. løse ligningen mhp. x. y 00 +2 x y(+2 x ) 00 2 x 00 00 y y
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag
5..7 EKSAMEN Løsningsforslag Emnekode: ITD5 Dato:. desember 7 Hjelpemidler: - To A-ark med valgfritt innhold på begge sider. - Formelhefte. - Kalkulator som deles ut samtidig med oppgaven. Emnenavn: Matematikk
DetaljerSom vanlig er enkelte oppgaver kopiert fra tidligere års løsningsforslag. Derfor kan notasjon, språk og stil variere noe fra oppgave til oppgave.
NTNU Institutt for matematiske fag TMA4105 Matematikk, øving 7, vår 011 Løsningsforslag Notasjon og merknader Som vanlig er enkelte oppgaver kopiert fra tidligere års løsningsforslag. Derfor kan notasjon,
DetaljerLØSNINGSFORSLAG. Skriv følgende komplekse tall både på kartesisk form som a + bi og på polar form som re iθ (r 0 og 0 θ < 2π). a) 2 + 3i.
Innlevering DAFE ELFE Matematikk 000 HIOA Obligatorisk innlevering Innleveringsfrist Onsdag. februar 05 før forelesningen :30 Antall oppgaver: LØSNINGSFORSLAG Skriv følgende komplekse tall både på kartesisk
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 1
FYS4 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig. januar 8 Her er løsningsforslag for Oblig som dreide seg om å friske opp en del grunnleggende matematikk. I tillegg finner dere til slutt et løsningsforslag
Detaljerx t + f y y t + f z , og t = k. + k , partiellderiverer vi begge sider av ligningen x = r cos θ med hensyn på x. Da får vi = 1 sin 2 θ r sin(θ)θ x
TMA4105 Matematikk 2 Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 5 Alle oppgavenummer refererer til 8. utgave av Adams & Essex Calculus:
Detaljerlny = (lnx) 2 y y = 2lnx x y = 2ylnx x = 2xlnx lnx
NTNU Institutt for matematiske fag TMA4100 Matematikk 1 høsten 2012 Løsningsforslag - Øving 2 Avsnitt 3.7 95 Vi antar at > 0 og får Avsnitt 3.8 6 a) 2π/3 b) π/4 c) 5π/6 ln = (ln) 2 = 2ln = 2ln = 2ln ln.
DetaljerInstitutionen för Matematik, KTH
Institutionen för Matematik, KTH Lösningsforslag till tentamen, 200-2-7, kl. 8.00-.00. 5B04, Envariabel. Uppgift. Den karakteristiske ligningen r 2 r + 2 0 kan omskrives som (r )(r 2) 0. Den generelle
DetaljerI = (x 2 2x)e kx dx. U dv = UV V du. = x 1 1. k ekx x 1 ) = x k ekx 2x dx. = x2 k ekx 2 k. k ekx 2 k I 2. k ekx 2 k 1
TMA4 Høst 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 6..4 Vi skal evaluere det ubestemte integralet I = ( e k. Vi starter med å dele opp integralet
DetaljerKomplekse tall og komplekse funksjoner
KAPITTEL Komplekse tall og komplekse funksjoner. Komplekse tall.. Definisjon av komplekse tall. De komplekse tallene er en utvidelse av de reelle tallene. Dvs at de komplekse tallene er en tallmengde som
DetaljerDerivasjon og differensiallikninger
Derivasjon og differensiallikninger Anton Bjartnes Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 005 Derivasjon og differensiallikninger Anton Bjartnes Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Avdeling
DetaljerFunksjoner og andregradsuttrykk
88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter
DetaljerLøsningsforslag til underveiseksamen i MAT 1100
Løsningsforslag til underveiseksamen i MAT 00 Dato: Tirsdag /0, 00 Tid: Kl. 9.00-.00 Vedlegg: Formelsamling Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på sider Eksamen består av 0 spørsmål. De 0 første
DetaljerMAT1030 Forelesning 14
MAT1030 Forelesning 14 Mer om funksjoner Dag Normann - 3. mars 2010 (Sist oppdatert: 2010-03-03 15:01) Kapittel 6: Funksjoner Injektive funksjoner Igår begynte vi på kapitlet om funksjoner f : X Y, og
DetaljerKapittel 6: Funksjoner
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 14: Mer om funksjoner Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 6: Funksjoner 3. mars 2010 (Sist oppdatert: 2010-03-03 15:00) MAT1030 Diskret
DetaljerMat503: Regneøving 3 - løsningsforslag
Mat503: Regneøving 3 - løsningsforslag Oppgave a) Oppgaven sier at Fredrik stoler på erfaringen sin med positive ele tall. Fredrik ar sannsynligvis sett at dersom an ar et elt tall k >, vil den oppgitte
DetaljerIR Matematikk 1. Utsatt Eksamen 8. juni 2012 Eksamenstid 4 timer
Utsatt Eksamen 8. juni 212 Eksamenstid 4 timer IR1185 Matematikk 1 Bokmål Hvis du blir ferdig med oppgavene under del 1 før kl. 11., så kan og bør du starte på del 2 uten bruk av hjelpemidler. Du kan bare
DetaljerLøsningsforslag midtveiseksamen Mat 1100
Løsningsforslag midtveiseksamen Mat 00 Høsten 202 Oppgave : Riktig svaralternativ er C Vi får r = 2 2 +( 2 3) 2 = 4+4 3= 6 = 4. Videre ser vi (tegn figur) at argumentet til z vil være 60 mer enn 80, dvs.
DetaljerNTNU. TMA4100 Matematikk 1 høsten Løsningsforslag - Øving 5. Avsnitt Vi vil finne dx ( cos t dt).
NTNU Instittt for matematiske fag TMA4 Matematikk høsten Løsningsforslag - Øving 5 Avsnitt 5.4 ( + cos x)dx = dx + cos xdx = π + [sin x] π = π + (sin π sin) = π. 44 Vi vil finne d x dx ( cos t dt). Merk
DetaljerEnkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015
Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8
DetaljerEksamen i MAT1100 H14: Løsningsforslag
Eksamen i MAT H4: Løsningsforslag Oppgave. ( poeng) Dersom f(x, y) x sin(xy ), er f y lik: A) sin(xy ) + xy cos(xy ) B) x cos(xy ) C) x y cos(xy ) D) sin(xy ) + x y cos(xy ) E) cos(xy ) Riktig svar: C):
DetaljerDette har vi lært i kapittel 1 Generelt grunnlag. Kursblogg med stikkord og læringsmål. Tall og størrelser. Matematikk i Praksis
Kursblogg med stikkord og læringsmål Det er viktig å komme i gang. Fristen for innleveringsoppgavene blir torsdagene kl. 4.00 i uke 36, 37, 39, 40, 4, 43, 44, 46 der 6 av 8 skal bli godkjente for å kunne
Detaljer3.1 Første ordens lineære difflikninger. y + f(x)y = g(x) (3.1)
Kapittel 3 Differensiallikninger 3.1 Første ordens lineære difflikninger Definisjon 3.1 En første ordens lineær difflikning er en likning på formen y + f(x)y = g(x) (3.1) der f og g er kjente funksjoner.
DetaljerLøsningsforslag for Eksamen i MAT 100, H-03
Løsningsforslag for Eksamen i MAT, H- Del. Integralet cos( ) d er lik: Riktig svar: b) sin( ) + C. Begrunnelse: Vi setter u =, du = d og får: cos( ) d = cos u du = sin u + C = sin( ) + C. Integralet ln(
DetaljerLøsningsforslag. Kalkulus. til. 2. utgave. Lisa Lorentzen. 6. februar 2015
Løsningsforslag til Kalkulus. utgave Lisa Lorentzen 6. februar 05 .. Reelle tall Kapittel : Grunnleggende emner.. Reelle tall Oppgave,,3: Se fasit. Oppgave 4: a) Siden grafen til g(x) = x er linjen gitt
DetaljerInnlevering i Matematikk Obligatorisk Innlevering 2 Innleveringsfrist 12. november 2010 kl Antall oppgaver 9. Oppgave 1.
Innlevering i Matematikk Obligatorisk Innlevering 2 Innleveringsfrist 12. november 2010 kl. 13.00 Antall oppgaver 9 Løsningsforslag Oppgave 1 a) sin A = BC AC 3, 2 cm = = 0, 627 5, 1 cm A = sin 1 0, 627
DetaljerR1 -Fagdag
R1 -Fagdag 3-05.11.2015 Kommentarer Hovedfokus: Trene på å bruke GeoGebra. Fordype oss i fagstoff om logaritmer, funksjoner og grenseverdier I Logaritmer 1) Bevis at lgx ln x ln 10 og at lgx lge ln x.
DetaljerOversikt over Matematikk 1
1 Oversikt over Matematikk 1 Induksjon Grenser og kontinuitet Skjæringssetningen Eksistens av ekstrempunkt Elementære funksjoner Derivasjon Sekantsetningen Integrasjon Differensialligninger Kurver i planet
DetaljerEKSAMEN. Hans Petter Hornæs og Britt Rystad
KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: Matematikk. FAGNUMMER: F74A EKSAMENSDATO: Mandag. august 2 SENSURFRIST:. september 2 KLASSE:. klassene, ingenørutdanning. TID: kl. 9. 4.. FAGLÆRER: Hans Petter Hornæs og
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger del 1 Eksamensdag: Tirsdag 7. desember 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerNewtons metode - Integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100
Newtons metode - Integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 20. september 2011 Kapittel 4.7. Newtons metode 3 Eksakt løsning Den eksakte løsningen av
DetaljerEKSAMEN. Ingeniør- og Fleksibel ingeniørutdanning.
KANDIDATNUMMER: EKSAMEN EMNENAVN: Matematikk. EMNENUMMER: REA42/REA42F EKSAMENSDATO: Mandag 9. august 2 KLASSE: Ingeniør- og Fleksibel ingeniørutdanning. TID: kl. 9. 3.. FAGANSVARLIG: Hans Petter Hornæs
DetaljerPotensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100
Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 1. november 2011 Kapittel 8.7. Potensrekker (fra konvergens av) 3 Konvergens av potensrekker Eksempel For
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger Eksamensdag: 12. desember 2003 Tid for eksamen: 9:00 12:00 Oppgavesettet er på 7 sider.
DetaljerEKSAMEN. Om eksamen. EMNE: MA2610 FAGLÆRER: Svein Olav Nyberg, Morten Brekke. Klasser: (div) Dato: 18. feb Eksamenstid:
. EKSAMEN EMNE: MA61 FAGLÆRER: Svein Olav Nyberg, Morten Brekke Klasser: (div) Dato: 18. feb. 4 Eksamenstid: 9 1 Eksamensoppgaven består av følgende: Antall sider (ink. forside): 8 Antall oppgaver: 5 Antall
DetaljerSammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009
Sammendrag R2 www.kalkulus.no 31. mai 2009 1 1 Trigonometri Definisjon av sinus og cosinus Sirkelen med sentrum i origo og radius 1 kalles enhetssirkelen. La v være en vinkel i grunnstilling, og la P være
Detaljer1+2 x, dvs. løse ligningen mhp. x. y = x y(1 + 2 x ) = = 100 y y x ln 2 = ln 100 y y x = 1. 2 x = 1. f 1 (x) =
NTNU Institutt for matematiske fag TMA4 Matematikk høsten 2 Løsningsforslag - Øving Avsnitt.5 59 a) Vi skal invertere f() +2, dvs. løse ligningen mhp.. + 2 ( + 2 ) 2 ln 2 ln ln 2 ln Vi btter om på og :
DetaljerDerivasjon ekstremverdier Forelesning i Matematikk 1 TMA4100
Derivasjon ekstremverdier Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 6. september 20 Kapittel 3.. Hyperbolske funksjoner 3 Hyperbolske funksjoner Definisjon (Grunndefinisjoner)
DetaljerAnbefalte oppgaver - Løsningsforslag
Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag Uke 6 12.6.4: Vi finner først lineariseringen i punktet (2, 2). Vi har at Lineariseringen er derfor 2x + y f x (x, y) = 24 (x 2 + xy + y 2 ) 2 2y + x f y (x, y) = 24
DetaljerMatematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag Oppgave 2 Litt aritmetikk a) Her har vi skrevet ut det som kommer opp i kommandovinduet når vi utfører operasjonene. >> 2+2 4 >> -2 1
DetaljerSammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009
Sammendrag R1 Sandnes VGS 19. august 2009 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A
DetaljerKorreksjoner til fasit, 2. utgave
Korreksjoner til fasit,. utgave Kapittel. Oppgave.. a): / Oppgave.. e):.887, 0.58 Oppgave..9: sin00πt). + ) x Oppgave.7.5 c): ln for 0 < x. x Oppgave.8.0: Uttrykket for a + b) 7 skal være a + b) 7 = a
DetaljerSeparable differensiallikninger.
Ukeoppgaver, uke 46, i Matematikk 0, Separable differensiallikninger. Høgskolen i Gjøvik Avdeling for ingeniørfag Matematikk 0 Ukeoppgaver uke 46 I løpet av uken blir løsningsforslag lagt ut på emnesiden
Detaljer