Oppsummering av NRLU/UHR-seminar om implementering av lærerutdanning for trinn 8-13, 19. april 2013
|
|
- Annette Sletten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummering av NRLU/UHR-seminar om implementering av lærerutdanning for trinn 8-13, 19. april 2013 Seminaret ble avholdt på SAS-hotellet i Oslo, med ca 55 deltakere fra 20 av NRLUs medlemsinstitusjoner i tillegg til representanter fra Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene, Kunnskapsdepartementet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Universitets- og høgskolerådet. Seminaret kom i stand etter vedtak i Nasjonalt råd for lærerutdanning, og er det andre i en rekke av seminarer som settes opp etter behov og ønske i rådet. Noe av hensikten har vært å få et overordnet blikk på de pågående prosessene ved de ulike medlemsinstitusjonene, og å legge til rette for erfaringsutveksling og diskusjoner som kunne hjelpe institusjonene videre i prosessene. Programmet for siste seminar ble fastlagt etter at forskriftene for fire av de fem utdanningene ble publisert 18. mars. På samme tid ble det avlevert to rapporter med erfaringer som ble vurdert som relevante for det pågående arbeidet med implementering innenfor samtlige utdanninger: 3. rapport fra følgegruppa for lærerutdanningsreformen og en rapport om PPUs relevans for undervisning i skolen. Funn fra disse ble presentert i seminaret. I tillegg var representanter for lektorutdanningen, yrkesfaglærerutdanningen/ppu-y og faglærerutdanningen bedt om å gi en kort introduksjon til diskusjon om problemstillinger som er aktuelle i implementering av respektive utdanninger. Alle introduksjoner ble gitt i plenum. Diskusjonene foregikk i plenum og i grupper. Rådsleder ba om deltakernes vurdering av behovet for nye seminarer for de enkelte utdanningene. For faglærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning, var ønsket om et seminar for hver utdanning høsten 2013 entydig. Lektorutdanningen og PPUA har egne konferanser i høstsemesteret, ved henholdsvis UiT og HIOA. Et eget NRLU-tiltak om disse utdanningene er derfor ikke nødvendig på samme tid. Det kan imidlertid være behov for utdanningsspesifikke seminarer også for disse utdanningene vinteren Det kom ønske om en avdeling for PPUY under PPU-konferansen. Arrangøren for nasjonal lektorkonferanse i Tromsø 26. og 27. september etterlyste forslag til temaer for konferansen. Konkrete eksempler fra institusjonene på semesterplaner og programplaner, konsekvenser (utilsiktede) av bestillingen til lærerutdannerne, praksis og fagtilbud i utdanningene og ev. samordning ble foreslått. Integrering av 100 dager praksis i lektorutdanning og kostnadene knyttet til dette, var et sentralt tema i seminaret. Forskriften sier ikke noe om antall veiledningstimer per dag, og noen hevdet at
2 dette er problematisk. Reforhandling av øvingslæreravtalen bør være nært forestående og dette vil også medføre ytterligere økte kostnader. I gruppediskusjonen for lektorutdanning/ppu-a ble NRLU bedt om omgående å sende inn et innspill til revidert statsbudsjett om hevet finansieringskategori for lærerutdanningene. I oppsummeringen ble det sagt at seminaret hadde vært viktig som arena for informasjon og erfaringsutveksling. Noen oppfattet informasjon om andre utdanninger som irrelevant, men hovedinntrykket var at balansen mellom aktiviteter i plenum og gruppe var god av hensyn til mulighet for å få et helhetlig overblikk. Tidspunkt for implementering Kunnskapsdepartementet har overlatt til institusjonene å velge om de ønsker å implementere utdanningene etter ny rammeplan i 2013 eller Forut for seminaret var deltakerne bedt om å melde inn planlagt tidspunkt for implementering av utdanningene. Det ble foretatt en rundspørring om dette i plenum Vet ikke HIHM Lektorutdanning Faglærerutdanning i musikk HINT PPUY Faglærerutdanning HIOA 2014 HIOF 2014 HISF 2014 HIT HIVE Lektorutdanning PPUA, men gjør noen grep i 2013 HIVOLDA Faglærerutdanning 2014 KHIB KHIO 2014 NIH Ser på første året av faglærerutdanning for mulige justeringer FAG NMH 2014 Vet ikke Vet ikke Avventer PPU NTNU YFL Ikke bestemt for lektorutdanning UiA 2014, PPU-A, PPU-Y, Lektorutdanningen og faglærerutdanningene UiB 2014 UIN PPUY? Lektorutdanning UIS 2014 UIT 2013-kullet innplasseres i 2. år i 2014 UMB 2014 Lektorutdanning
3 I det følgende gis en kort oppsummering fra innleggene og fra diskusjon i plenum og grupper. Vi viser også til presentasjonene, som finnes her: Presentasjoner fra seminaret finnes i pdf-format her: Helhet og integrering I sin introduksjon om integrerte lærerutdanningsprogrammer, stilte leder av følgegruppen for lærerutdanningsreformen Elaine Munthe blant annet spørsmål om det er mulig å kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse hvis praksisskolene ikke demonstrerer og vektlegger betydningen av forskningsbasering. Hun viste til undersøkelser gjort av følgegruppen der studentene oppga at de møtte varierende grad av forskningsbasering i praksisopplæringen. En av konklusjonene i rapporten var at integrerte programmer fremmer læring for studentene. Fra diskusjonen Det kom spørsmål om hvordan de som leverer fagstudier i utdanningene trekkes inn i «driften» av utdanningene for å sikre integrering. Problemstillingen var kjent av flere. Noe av utfordringen for Senter for fremragende lærerutdanning er nettopp å se på indikatorer for integrasjon. Balansen mellom integrasjon og ivaretakelse av faglighet ble også betont. Gode praksisveiledere er en forutsetning for å ivareta fagligheten i for eksempel praktisk- pedagogisk utdanning. Det ble etterlyst en redefinisjon av begrepet faglighet, som omfatter både faglig og didaktisk kompetanse.. Spredning av praksis er ett trekk for å oppnå bedre integrasjon i yrkesfaglærerutdanningen. Det ble påpekt at utfordringene knyttet til integrasjon og forskningsbasering kan være av ulik karakter ved de ulike lærerutdanningene og institusjonene, og i praksisfeltet. Utdanningsforbundet fremholdt betydningen av forskningsbasert praksis og å bygge opp kompetansen i praksisfeltet parallelt med at man bygger opp ny lærerutdanning. FoU-midler og gode samarbeidsprosjekter er en forutsetning for dette. Rådsleder trakk frem ungdomstrinnssatsingen, med skolebasert kompetanseutvikling, som et eksempel på et slikt prosjekt, og oppfordret alle lærerutdanningsinstitusjonene til deltakelse i dette. Ungdomstrinnet er møteplassen for de utdanningene det her er snakk om. Fra Kunnskapsdepartementet ble det sagt at man vurderte satsingen som veldig positiv, og det ble understreket at lærerutdannerne må være aktører. Statsråden ønsker et møte med dekanene om gjennomføring av kompetanseutviklingen. Foreldreutvalget for grunnopplæringen trakk frem skole/hjem-samarbeidet og foreldrenes støtte og rådgiving som viktig. Ved å inkludere og ansvarliggjøre foreldrene kan man blant annet forebygge frafall. Prosjektet Nasjonal utbygging av yrkesfaglærerutdanning Medlem i prosjektgruppen og sekretær for rammeplanutvalget for yrkesfaglærerutdanning og PPUY studieleder Rønnaug Lyckander, Høgskolen i Oslo og Akershus, orienterte om prosjektet som blant går ut på å styrke fagmiljøene som tilbyr ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med yrkesfaglig profil, og opprette et tilbud om treårig bachelorutdanning for yrkesfaglærere i flere
4 regioner i Norge. Det er et mål for prosjektet at flere søkere som kommer fra bakgrunn med fagbrev, blir utdannet ved den tre-årige bachelorutdanningen. Denne utdanningen vil gi en bredere og mer tilpasset kompetanse for undervisning i dagens videregående opplæring. I dag er det en del institusjoner som bare har timelærere inne i yrkesdidaktikk, noe som ikke er tilfredsstillende. Fagmiljøene må styrkes. Det er ulik praksis for å innfri forskriftskravet om yrkesteori. Fleksibilitet i utdanningene er en forutsetning for å sikre rekruttering. Man er avhengig av økt samarbeid med fylkeskommuner og arbeidsliv i regionen, og mellom de institusjonene som har utdanningene i dag, og de som planlegger dem. Det foretas nå en kartlegging av struktur på tilbudene og hvor det kan være hensiktsmessig å etablere dem. Det er ønskelig at yrkesfaglærerutdanning kommer innunder Kompetanse for kvalitet-ordningen. Fra salen ble det påpekt at det er viktig å definere et nivå på hva som menes med et robust fagmiljø. Det ble også stilt spørsmål om forholdet mellom YFL og PPUY. I PPUY er samtlige studenter i arbeid i skolen, men det er mulig å være i jobb også i en fulltids YFL, siden denne er samlingsbasert. Rapporten PPUs relevans for undervisning i skolen Rapporten beskriver resultatene fra en kartlegging av nyutdannede læreres og studenters oppfatninger av praktisk-pedagogisk utdannings (PPUs) relevans for undervisning i skolen. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Medlem av referansegruppen PLU-leder Per Ramberg, NTNU, orienterte om resultater i rapporten som han mente var delvis forventede og delvis overraskende, og til noen begrensninger ved undersøkelsen. Det ser ut til å være sammenheng mellom lærerens autonomi og forskningsbasering av undervisning, jf. eksempel fra Finland. Ramberg påpekte det paradoksale i at studentene på den ene siden mente at det var for stor bredde i utdanningen, og på den annen side etterlyste flere emner. Kunnskapsdepartementet presiserte i en kommentar at studentenes misnøye bunner i utvalget av temaer, ikke i at utdanningen er for bred. De ønsker «en annen bredde». Utvidet praksisomfang i lektorutdanning for trinn 8-13 Instituttleder Rita Hvistendahl og undervisningsleder Kirsti Engelien, Universitetet i Oslo, Institutt for skoleutvikling og skoleforskning, redegjorde for krav og forventninger til praksis i utdanningen og til praksisfeltet, slik dette står i rammeplanen og retningslinjene. Rammeplanen innebærer blant annet økning fra 60 til 100 dager praksis i lektorutdanningen. Hvistendahl og Engelien viste hvordan de ser for seg å implementere den utvidete praksisen i lektorutdanningen, og hvor komplekst dette er, særlig for en utdanning som har så mange studenter. De beskrev også hvordan de arbeider for å sikre god progresjon i praksisopplæringen og hvordan FoU gis en plass i denne. Dette stiller også store krav til praksisfeltets kompetanse. Universitetsskoler er ett tiltak i PROTED som ser ut til å fungere godt.
5 Profesjonsfaget i faglærerutdanning tilhørighet og innhold Studieleder Ingeborg Lunde Vestad, Høgskolen i Hedmark mener at retningslinjene litt for rigide når det gjelder kompetanse. Forskriften fokuserer på forskning, men kritisk refleksjon over eget arbeid burde også vært nevnt. Det er viktig å ivareta de enkelte faglærerutdanningers egenart, blant annet gjennom vitenskapsteori og metode og refleksjon i tilknytning til utdanningenes estetiske dimensjon. Flere steder i forskriften har barnekultur falt ut, slik at det er bare ungdomskultur som nevnes. Fra gruppediskusjon om lektorutdanning/ppu-a Innhold, oppbygning og integrasjon Det kom spørsmål om hva det innebærer at profesjonsfaget ikke lenger eier praksis, at det særlig skal ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring og at profesjonsfaget skal inngå i fag 1 og 2 i lektorutdanning. Praksis inngår også som arbeidskrav i fagene. Det ble også reist spørsmål om hvordan dette kan løses praktisk, kriteriene for hvilke fag man skal tilby, forholdet mellom fag 1 og 2 og integrering av disiplinfag. Det ble påpekt at hensynet til kvalitet må være overordnet, og studiemodellen har konsekvenser for kvalitet. NTNU har holdt på med integrering og profesjonsretting i lang tid, og reflekterer blant annet omkring hva som menes med en profesjonsrettet masteroppgave. Det er ikke gitt at dette er en rent didaktisk oppgave, det kan også være relevant med et faglig tema for oppgaven. Ved Høgskolen i Vestfold har man to fagmastere i norsk og historie der de didaktiske emnene legges på langs i studieløpet. Å oppnå tilfredsstillende grad av integrering er en utfordring. Ved Universitetet i Agder har man i dag en lektorutdanning i realfag der 6-7 fagmiljøer ønsker å være med. Det diskuteres hvilke fag som skal kombineres i utdanningen. PPU gjenbrukes og det er en god løsning for finansiering av praksis. Dette defineres som en «særkostnad». Organiseringen innebærer et tillitsfullt samarbeid der man får midler per hode. Ved Høgskolen i Hedmark tenker man synergieffekter og mulighet for samarbeid mellom GLU 5-10 og lektorutdanning. Ved UiO går bachelorstudentene sammen med masterstudentene. PROTED senter for fremragende lærerutdanninger, gjør et viktig arbeid i prosessen. Det er nå fattet vedtak om at programstyret for lektorutdanningene legges til ILS. På spørsmål om ex.phil. og ex.fac. skulle inngå, var svaret at de fleste legger dette inn. Det står i retningslinjene og i forslag til merknader, men ikke i forskriften. Praksis Økning av antall praksisdager fra (67%) i lektorutdanningen er utfordrende, og har en kostnad. Mange mener at dette gir liten handlefrihet, og de økonomiske omkostningene er store. Rådsleder forstår utvidelsen av praksis som et ledd i å virkeliggjøre at en femårig lærerutdanning skal ha mer praksis enn en ettårig, og minst like mye som en fireårig grunnskolelærerutdanning. Finansiering Flere rettet oppmerksomheten mot finansiering av utdanningene, og at økte krav til praksis, profesjonsretting og integrering ikke har utløst økt finansiering. Praksiskontraktene har ikke vært
6 reforhandlet på 10 år, og reforhandling vil medføre økte kostnader. Utvidelsen er sammenfallende med at den integrerte utdanningen innebærer reduksjon fra seks til fem år, og må kompenseres gjennom økt finansiering. Selv om det er potensial for et visst gjenbruk og profesjonsretting av emner fra eksisterende utdanninger, kreves det i stor grad andre og nye emner. Det ble rettet en oppfordring til UHR/NRLU om å sende et innspill til KD med dokumentasjon på økte kostnader til de nye utdanningene. Flere av institusjonsrepresentantene påtok seg å sende kalkyler til UHR som underlag for et slikt innspill. Det kom også ønske om at man ba om øremerkede midler til lektorutdanning. Lektorkonferansen i Tromsø 26. og 27. september Arrangøren etterspør forslag til temaer for forberedt diskusjon i konferansen - Semesterplaner og programplaner, konkrete eksempler fra institusjonene. - Innenfor hvilke fag finnes det masterutdanninger i dag? Behov for flere typer utdanninger? - Har bestillingen i rammeplanene utilsiktede konsekvensen? - Praksis Deltids-PPU Kunsthøgskolen i Bergen har ønske om å etablere en deltidsutdanning i PPU og etterspurte erfaringer med dette. Kunsthøgskolen i Oslo sier at studentene selv ønsker å studere på deltid, men at institusjonen har best erfaringer med heltidsstudenter, siden disse ikke er i 100% jobb. Andre institusjoner har erfaring med at man når flere målgrupper med deltidsstudiet. Samordning av heltids- og deltidsstudiet har imidlertid noen omkostninger. Fra gruppediskusjon om yrkesfaglærerutdanning/ppuy At opptaksgrunnlaget for PPU-Y ble beholdt som før, fjerner ikke argumentene som ble anført for å bygge ut YFL, nemlig behovet for breddekompetanse og ikke minst forebygging av frafall ved å legge til rette for et gjennomgående profesjonsfag. De som var i gruppa, mente derfor at trykket på dette arbeidet må holdes oppe. Representanten for YFL-gruppa nedsatt av departementet uttrykte at de nå ville rette sin oppmerksomhet mot en styrking av PPU-Y. Hvis vi nå "mister" YFL i denne runden, må en på alle måter arbeide for yrkesfaglæreres kompetanse generelt, både ved å arbeide med innholdet i utdanningen, klarlegging av yrkesteori og ved EVU, for eksempel gjennom Kompetanse for kvalitet. Stipendordninger må vurderes. Samfunnet har behov for yrkesfaglærere med høy kompetanse. Det ble stilt spørsmål om det er en tendens til å vurdere fagkompetanse som viktigere enn det som kan kalles generell lærerkompetanse. Gruppas syn er at disse må gå hånd i hånd. Rekruttering på feltet må løftes, og det må gjøres nasjonalt. GNIST? Det ble foreslått en egen konferanse rettet mot Y-feltet. Alternativt kan en tenke seg en egen "avdeling" på den nasjonale PPU-konferansen ved HiOA høsten -13.
7 Fra gruppediskusjon om faglærerutdanning Bacheloroppgaven Det er viktig at retningslinjene ivaretar muligheter for oppgaver som er praktisk rettet. Kan bacheloroppgaven være et kunstnerisk utviklingsarbeid? Den må være fleksibel, men må ha en metodisk teoretisk del. Oppgavenes form vil også variere mellom de ulike fagtradisjonene. Bacheloroppgaven må bygge opp under kontakten mot praksisfeltet. Rammene for oppgavens utforming kan legge til rette for at kandidatene kommuniserer bedre med arbeidslivet, og øke muligheten for relevante stillinger. Fagene i utdanningen Faget og fagets egenart skal være utgangspunkt for utdanningen. Dette er foranderlig og det er ulike oppfatninger av hva som er fagets egenart. Norges idrettshøgskole har forsøkt å definere det generelle og det spesielle i utdanningen. Studentene kan velge blant fire spesialiseringer på ulike stadier. Idrettshøgskolen har nyttig erfaring med at tredjeårsstudenter deler praksiserfaringer med studenter i andre studieår. Pedagogiske grunnlagsproblemer Reduksjon av praktisk-estetiske fag i grunnskolelærerutdanning kan føre til et større arbeidsmarked for faglærere, men ikke alle skoleledere er klar over at de kan ansette faglærere fra første trinn. Det kan være ønskelig med hjelp til å bevisstgjøre skolelederne om dette. Siden faglæreren dekker mange trinn og har mange elever å forholde seg til, kan det knytte seg utfordringer til inkludering i kollegiet ved skolen. Faglærerutdanningene har også blitt utfordret til å bruke praktisk- estetiske fag som metodefag også overfor de andre fagene. Dette vil gi en mulighet for tverrfaglighet og samarbeid med resten av kollegiet. Dette er også i tråd med intensjonen i forskriften. Samtidig må fagenes egenart og egenverdi ivaretas, de er ikke bare redskapsfag. Det er et positivt utviklingsperspektiv for faglærerutdanningene, de har mulighet til å være med i fagutvikling og utvikling i bred forstand. Avslutningsvis ble det vist til Meld. St. 20 På rett vei, som er positiv med tanke på videre utvikling og styrking av de praktisk-estetiske fagene.
Rammeplanutvalg for. og PPU-y. Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011
Rammeplanutvalg for yrkesfaglærerutdanningen k f l td i (YFL) og PPU-y Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011 Utvalgsmedlemmer leder Sidsel Øiestad Grande, HiOA 4 institusjonsrepresentanter
DetaljerRapport. April 2016 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus
Hvordan oppfattes yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus av skoleledere i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag? Rapport April 01 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning
DetaljerIntegrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet
Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Videreutdanning spesialpedagogikk Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et samlingsbasert fulltidsstudium
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerUTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon
1 UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dd.mm.åååå] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerLEKTORUTDANNING I HISTORIE
Lektorutdanning i historie 183 LEKTORUTDANNING I HISTORIE Den integrerte femårige lektorutdanningen er et profesjonsstudium som kvalifiserer kandidatene for arbeid i skolens 8. 13. årstrinn (ungdomstrinnet
DetaljerOpptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)
Til Universitetets studiekomitè Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr: Sak 3 Møtenr. 2/11 Møtedato: 17.03.2011 Notatdato: 28.02.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Birgitte Eikeset Opptak
DetaljerIntegrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag
Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes
DetaljerSvar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
DetaljerInnholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
DetaljerVedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag
Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt
DetaljerHøringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13
Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerGrunnlagsdokument for overføringen av Det praktisk- teologiske seminar til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Grunnlagsdokument for overføringen av Det praktiskteologiske seminar til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1. Bakgrunn Rammer I brev fra kulturdepartementet 17. mars 2016 til Det praktiskteologiske
DetaljerHøring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven
Til: Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse: Vår referanse: Eva Berthling Herberg Vår dato: 08.06. 2016 Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag
DetaljerTilstede: Knut Patrick Hanevik, Per Ramberg, Ann Gøril Hugaas, Bjørg Kristin Selvik, Signe Kalsnes, Emilie Bjerke Melbye
ARBEIDSUTVALGET 4. SEPTEMBER UTKAST TIL REFERAT PR 8.09.09 Tilstede: Knut Patrick Hanevik, Per Ramberg, Ann Gøril Hugaas, Bjørg Kristin Selvik, Signe Kalsnes, Emilie Bjerke Melbye Observatører: Jørgen
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
Detaljer«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold
«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har
DetaljerUtfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund
Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerIntegrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet
Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes PPU-konferanse i Tromsø 24. november 2011 Reformer i norsk
DetaljerHøringsuttalelse fra Høgskolen i Østfold - Forskrift om rammeplaner for lærerutdanningen trinn 8-13
Postadresse: 1757 Halden E-post: postmottak@hiof.no Telefon: 69 21 50 00 Org.nr.: 971 567 376 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Studie og FoU Saksbehandler: Gro Telhaug Besøksadr: Remmen,
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
DetaljerData - bachelorstudium i ingeniørfag
Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Fordeling av nye studieplasser
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 25. februar 2014 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Fordeling av nye studieplasser HS-V-04/14 Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): SKB v/studiedirektøren
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerSAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen 2015 1
SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 1 Litt historikk Ny reform: differensiert - forskningsbasert - integrert utdanning HIØ og praksisskolene: et lag med et felles mål To likeverdige arenaer med lærerutdannere
DetaljerStudieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerMagne Rogne og Kari-Anne S. Malmo
"Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen
DetaljerStyremøte 8. oktober 2007 i Universitets- og høgskolerådet REFERAT
UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET STYRET Rektor Jarle Aarbakke (leder), Universitetet i Tromsø Rektor Sissel Østberg (nestleder), Høgskolen i Oslo Rektor Jan I. Haaland, Norges Handelshøyskole Rektor Torbjørn
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 1. 7. trinn i grunnskolen,
DetaljerSkolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 255 2013 270 2014 267 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerKompetansetiltak for barnehagemyndighetene 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold
Kompetansetiltak for 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomføre kompetanseutviklingstiltak innen
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerOm akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT
Om akkrediteringsprosessen Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Mot etablering av integrert master En spennende prosess stor interesse
DetaljerSaksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater
DetaljerBarnehagepolitisk offensiv
Barnehagepolitisk offensiv Fra sentralstyrets vedtak Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene I dag er vi på utviklingsstadiet hvor vi
DetaljerStudieplan 2016/2017
Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerBudsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000
Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Deres ref Vår ref Dato 11/3193 21.02.13 Oppdragsbrev om oppfølging av samfunnskontrakten Oppdragsbrev nr: 04-13 Tillegg nr. Oppdrag: Følge opp samfunnskontrakten
DetaljerSkole og lærerutdanning - sammen om framtiden
Skole og lærerutdanning - sammen om framtiden Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Framtidens skole - I fremtidens skole må
DetaljerRammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse
Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse 14.02.12 Mandat for YFL og PPU-y Målet er å utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan
DetaljerNår foreldre møter skolen
Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap
DetaljerINFORMASJON OM TILDELING AV MIDLER TIL VIDEREUTDANNING I 2010 KAP 226 POST 21
Vår saksbehandler: Anne Turid Veigaard Direkte tlf: 23302791 atv@udir.no Vår dato: 28.01.2010 Deres dato: Vår referanse: 2008/3645 Deres referanse: Fylkesmannsembetet v/utdanningsdirektøren INFORMASJON
DetaljerLærerutdanning for 8-13 Krevende praksisnær forskende lærerutdanning
Lærerutdanning for 8-13 Krevende praksisnær forskende lærerutdanning Ved rådgiver Øyvind Johnson Felles rammeplanmøte 13/04-11 Radisson BLU Scandinavia Hotel Bakgrunn ny grunnskolelærerutdanning Hvilke
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerBakgrunn for Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerInnkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.
Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerFosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens
DetaljerReferat fra rådsmøte i Nasjonalt råd for lærerutdanning 7. og 8. februar 2011 med Universitetet i Tromsø som vertskap
Referat fra rådsmøte i 7. og 8. februar 2011 med Universitetet i Tromsø som vertskap Leder av NRLU, Knut Patrick Hanevik ønsket velkommen til møtet og rektor Jarle Aarbakke ønsket velkommen til Universitetet
DetaljerResolusjoner landsmøtet 2016
Til: Fra: Sak: Landsmøtet Landsstyret LM SAK 11/16 Resolusjoner Resolusjoner landsmøtet 2016 Det vises til landsstyrets innstilling til forretningsorden, i tråd med tidligere praksis, om behandling av
Detaljer1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerKjetil Bjorvatn, Jan I. Haaland, Inger G. Stensaker, Frank Mortensen, Kaja Toset. Jorun Gunnerud, Arild Raaheim, Dina Mikalsen, Cecilie Hammer
MØTEPROTOKOLL Pedagogikkutvalget Dato: 27.05.2015 kl. 13:00 Sted: Midt i mellom II Arkivsak: 14/00043 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Kjetil Bjorvatn, Jan I. Haaland, Inger
DetaljerKOMPETANSE FOR KVALITET. Kompetanseplan for grunnskolen i Aure kommune 2016 2017. Vedtatt i hovedutvalg for helse og oppvekst 9.mai 2016 (sak 10/16)
KOMPETANSE FOR KVALITET Kompetanseplan for grunnskolen i Aure kommune 2016 2017 Vedtatt i hovedutvalg for helse og oppvekst 9.mai 2016 (sak 10/16) Innhold Strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen
DetaljerHøring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Høring Publisert: 19.01.2015 Departementet ønsker å revidere forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings-
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
Detaljerdmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16
dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-
DetaljerLærerutdanning og IKT
Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
DetaljerVeiledede studiegrupper første studieår
1 Veiledede studiegrupper første studieår (Revidert 9. juni 2016) Studiegruppene: Studiegruppas arbeid og oppgaver presenteres i en enkel «Instruks for studiegruppene» (vedlagt). Studentene skal lære å
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgaven
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Nedenfor følger noen generelle retningslinjer for veiledning og vurdering av bacheloroppgaver i ITstøttet bedriftsutvikling (BABED). Dette er ment som et BABED-spesifikt
DetaljerOpplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU
Opplæring for instruktører i bedrift Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU 1 Erfaringer fra Program for lærerutdanning - NTNU Vi har gjennomført kurs for instruktører og faglige
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerRita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning
Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerLesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.
Til: skoleeiere i Nord- og Sør-Trøndelag Utlysning av etterutdanningstilbud for høsten 2013: Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn. Søknadsfrist:
Detaljerkommune- og regionreformen
KS og kommune- og regionreformen Fylkesordfører, KS-leder i Østfold og hovedstyremedlem, Ole Haabeth Miniseminar i Fylkestinget, 11. sept. 2014 1 Hovedstyrevedtak 25. juni 2013 KS forventninger til en
DetaljerEvalueringsseminar 16. april 2012
Evalueringsseminar 16. april 2012 Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innlegg 1: Arild Raaheim, professor, Institutt for
DetaljerLærerutdanning trinn 8 13
Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2
DetaljerUiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG
UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING Literacy Education 15 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2014/2015 Vedtatt ved HiFm, institutt for pedagogiske og
DetaljerVennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012
Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Innledning og mål Kunnskapsdepartementet har i mange år arbeidet for å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Kvalitetsutvikling
DetaljerAdventskalender. Regning i kunst og håndverk
Adventskalender Regning i kunst og håndverk Laget av Eskil Braseth (Matematikksenteret) og Ingunn Thorland (Sunnland ungdomsskole) Dette undervisningsopplegget er inspirert av en oppgave hentet fra en
DetaljerKarriereDagen SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV
SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV KarriereDagen Karrieredager er en gyllen anledning til å knytte kontakter og finne ut hvor din kompetanse er etterspurt. Bruk dagen for alt den er verdt, oppfordrer lederen
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?
Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall? Kontaktmøte mellom Fylkesmannen og KS Rogaland Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Stavanger 6. desember 2012 Hvem skal vi gjøre
DetaljerGodkjenning av innkalling og sakliste
Godkjent referat fra telefonmøte i økonomiutvalget, 24. august 2015 Tilstede: Økonomidirektør Kjetil Hellang, Universitetet i Agder (leder) Økonomidirektør Frank Arntsen, NTNU Avdelingsdirektør Ellen Johanne
DetaljerDe medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger
Nye roller i spesialistutdanningen De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Nina Langeland, Universitetet i Bergen Frode Vartdal, Universitetet i Oslo Arnfinn Sundsfjord,
DetaljerAlta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene
Alta kommune : Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene 02.04.2009 Godkjent av: Per Prebensen Side 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2.
DetaljerLMU-sak 23/2011 Læringsmiljøtiltak 2012
1302 1901 LMU-SAK NR: 23/2011 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 23/2011 Læringsmiljøtiltak
DetaljerInnspill fra Utdanningsforbundet til kommende stortingsmelding om livslang læring og utenforskap
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 01.06.2015 15/01052-1 Martin Minken Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 24142233 forskning Kunnskapsdepartementet
DetaljerGRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE ETTER FEM ÅR Status, utfordringar og vegar vidare Elaine Munthe 18. mars 2015
GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE ETTER FEM ÅR Status, utfordringar og vegar vidare Elaine Munthe 18. mars 2015 FGs mandat: Følgjegruppa skal følgje og vurdere reformprosessen og verknaden av reforma nasjonalt,
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,
DetaljerEURAXESS. ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Dr. Martina Maria Keitsch, FoU seniorrådgiver, AHO
EURAXESS ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo Dr. Martina Maria Keitsch, FoU seniorrådgiver, AHO BAKGRUNN Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har en vel femtiårig historie, først som del av Statens
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk/naturfag temabasert undervisning. Tema: Fremføring av sammensatt tekst (plakat). (Teknologi og design med fokus på plast som materiale) Trinn: 8.trinn Tidsramme: To
Detaljer