Hva bør prioriteres i kommunehelsetjenesten

Transkript

1 Hva bør prioriteres i kommunehelsetjenesten Per Stensland Kommunelege Sogndal Førsteamanuensis, UiB NSDM, UiTø Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB

2 Hva bør prioriteres? Fastlegens lokale kjennskap Til voksne og barn Samordning Kompetanse De sykeste Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB 2

3 Lokal Epidemiologi - Fastlegens 1500 listepasienter Har en psykisk lidelse 200 Alvorlig depresjon 70 Generalisert angst 40 Fobier 40 Personer med psykose 20 Schizofrene 7-8 Personer, manisk-depressiv sinnsl Personer med blandingsproblem? Årlig antall rusbehandlet 12 Stabil fastlege kjenner pasienten/familien Prevalens og årsprevalens i gjennomsnittspraksis, Hunskår 03, Sanne 01 Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB 3

4 Lokal Epidemiologi - Fastlegens 1500 listepasienter barn Barn under 18 år 370 Oppvekst preget av foreldres rus 15-50? Barn med uttalt psykisk lidelse Alvorlig ADHD 8? Alvorlig spiseforstyrrelse 5 Omsorgssvikt 10 Årlig til barnevern 5 Stabil fastlege kjenner pasient/familie Prevalens og årsprevalens i gjennomsnittspraksis, Hunskår 03, Sanne 01 Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB 4

5 Pasientene på venterommet basert på rtv-statistikk, kons Diagnoseregistreringer i allmennpraksis Psykiatrisk diagnose 10 % Depresjon, depresjonsfølelse 5 % Angsttilstander 2-3 % Andre presentasjonsformer? % Fastlegen har ca 2500 årlige konsultasjoner Hunskår 03, Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB 5

6 Samordning i kommunen- Ikke på skinner, Ex Organisering og ansvar Aktører: Leger- Kommunepsykiatri Heimesjukepleie - Helsestasjon Kommunepsykiatri tilfeldig faglig forankret ev uten medisinsk kompetanse Frikoplet uten sjukepleier eller lege Samarbeider aleine med DPS Fasttrack skole-ppt-bup for ADHD-barn Fastlegene frakoplet henvisningsprosess for barn.. Uinteresserte? Strukturelt? Egenerfaring.» Fastlegens tiltak for barn og unge med psykiske problemer. Andersson HW. Sintef Helse. Fastlegenes planleggingshorisont Ukjent og uvant for samarbeidende parter Fastleger deltar i individrettet tverrfaglig samarbeid Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB 6

7 Samordning med spes. ht FL - Nødvendig for psykiatrien FL: Mange kontakter og forbausende mange arbeider med kognitive metoder DPS-kommunepsykiatri-samarbeid uten fastlege Tung innleggelsesprosedyre DPS Godt vant i S&Fj Lett tilgjengelig råd på telefon fra psykiater Vet hvem psykiateren er vice versa Vet hvem som gir gode råd på hva God tilgjenge på sjukehus når det trengs Lite tvang Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB 7

8 Kompetanseoppbygging - Tverrfaglig og for flere kommuner Småkommuner - Små fagmiljø Sårbare Felles kompetansebygging i helsekommune Kommunene utrent med å samarbeide uten hjelp ovenfra Samle faggrupper separat og sammen Fokus på bedre hjelp til personer med ALVORLIGE psykiske lidelser Om fagkunnskap, intern samhandling, erfaringsutveksling Medisinsk orientert, kontekstorientert, kognitivt orientert Brukerperspektiv Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB 8

9 Ex: Samhandlingsprosjektet god hjelp til mennesker med alvorlige psykiske lidelser Indre Sogn Nedslagsfeltet for en DSP 6 kommuner Populasjon Tverrfaglig Familieorientert psykiatrikurs 100t. Samordning på tvers Brukermedvirkning Brukergruppe i hver kommune Kunnskapsverksteder Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB 9

10 Hva kom ut av Samhandlingsprosjektet fagspesifikk psykiatrisk kunnskap innsikt i kliniske samtale Å spørre og la folk få tenke kunnskap om andre faggrupper Brukerne stod fram for første gang Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB 10

11 God hjelp til personer med alvorlige psykiske lidelser De sykeste er sykest og trenger mest Konf Kardiologi Trenger mest = Alt fra kompetent psykiatrisk vurdering/farmakoterapi til en ok jobb å gå til Tverrfaglighet er eneste vei fram Brukerne må ha en posisjon Per Stensland, Seksjon for allmennmedisin, UiB 11