PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING KATTFJORD DEPONI PLAN ID 1880

Transkript

1 Oppdragsgiver ENAS AS Rapporttype Planbeskrivelse til detaljregulering Kattfjord deponi Dato November 2018 PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING KATTFJORD DEPONI PLAN ID 1880

2 PLAN ID (67) PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING PLAN ID 1880 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Detaljregulering Kattfjord deponi Dokument nr.: 1 Filnavn: Revisjonsoversikt (foreløpige utkast) Revisjo n Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Planbeskrivelse forslag MTHNOR GUFL ENAS AS Planbeskrivelse forslag rev 1 MTHNOR K.F./ GUFL ENAS AS Rambøll Grønnegata 65 Postboks 117 NO-9252 TROMSØ T Epost: tromso@ramboll.no

3 PLAN ID (67) INNHOLD 1. INNLEDNING Sammendrag Hensikten med planarbeidet NØKKELOPPLYSNINGER Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Begrepsdefinisjoner iht. avfallsforskriften PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Informasjonsmøter med kommunen Oppstartsmøte med kommunen Varsel om oppstart Medvirkning... 9 Folkemøter... 9 Dialog med myndigheter... 9 Arbeidsmøte med kommunen GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE FØRINGER Planstatus for området Troms fylkesplan med handlingsprogram Strategi for Arktisk innovasjon, FoU-strategi for Troms Troms fylkeskommune11 Regional klima- og energistrategi for Troms Klima- og energiplan / Klima-, miljø- og energiplan Kommuneplanens arealdel Tromsø kommune Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Andre rammer og føringer Forurensningsloven Avfallsforskriften Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) Kulturminneloven Vannressursloven Vannforskriften Lov om erverv og utvinning av mineralresursser (Mineralloven) EKSISTERENDE FORHOLD Planområdets beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter Landskap og estetikk Eksisterende bebyggelse Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Generelt Ramboll

4 4 (67) PLAN ID 1880 Naturtyper og artsforekomster Friluftsliv Landbruk Reindrift Trafikkforhold Kjøreadkomst Vann- og avløp Strømforsyning Barns interesser Skred Grunnforhold Grusressursene Forurensning Vannressurser Støyforhold Risiko og sårbarhetsanalyse (eksisterende situasjon) Næring Fjernvarme Analyser / utredninger PLANFORSLAGET Planlagt arealbruk Planens plassering og utforming Reguleringsformål Nærmere om formålene Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (deponi/masseuttak) Utnyttelsesgrad Vegetasjonsskjerm Kjøreveg (offentlig) Kjøreveg (avkjørsler) Tilknytting til infrastruktur Vann- og avløp Krav om undersøkelser før gjennomføring av planen Avbøtende tiltak/ Løsninger ROS Rekkefølgebestemmelser NÆRMERE OM FREMTIDIG VIRKSOMHET Potensiale for masseuttak Forbrenningsanlegg og bunnaske Potensiale for avfallsdeponering Bunntetting Sigevannsoppsamling og rensing Deponering Overvåking Avslutning og etterbruk KONSEKVENSUTREDNING Krav om konsekvensutredning (KU) VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer Stedets karakter og estetikk/landskap Visualisering av deponi Rambøll

5 PLAN ID (67) 9.3 Kulturminner og kulturmiljø, eventuell verneverdi Forhold til naturmangfold og naturmiljø Miljø og forurensning Utslippsfare sikres Støv og støy Reindrift Friluftsliv Landbruk Trafikkforhold Barns interesser Alternative lokaliteter Energibehov VAO Økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser for næringsinteresser Interessemotsetninger Avveining av virkninger MERKNAD TIL VARSEL OM OPPSTART Høringsuttalelser AVSLUTTENDE KOMMENTAR REFERANSELISTE VEDLEGG Referat fra oppstartsmøte, Kopi av varslingsannonse og brev til partene (ved varsel om oppstart) Kopi av alle innspill og forhåndsuttalelser Oversiktskart ROS-analyse Naturmiljø utredning, Hydrogeologiske undersøkelser (grunnvannsmålinger og analyse), Geoteknikk (Undersøkelser og vurdering), Miljøtekniske undersøkelser, Rambøll Illustrasjoner/3D visualiseringer og snitt over deponiet Driftsplan for Kattfjord Grustak, Kulturminner rapport, Troms fylkeskommune, Bunnaske analyserapport, Eurofins Skredfarevurderinger, Rambøll Kartlegging av drikkevannskilder, ENAS Forlik rettsmekling Kattfjord, Nord-Troms Tingrett, Støyanalyse, Rambøll Vurdering av støv, Rambøll Ramboll

6 6 (67) PLAN ID INNLEDNING 1.1 Sammendrag Utarbeidelse av detaljregulering for Kattfjord bunnaske- og massedeponi skjer i henhold til planog bygningslovens Planbeskrivelsen er basert på Miljøverndepartementets Veileder T Reguleringsplan Vedlegg 2 Sjekkliste for planbeskrivelse. Planbeskrivelsen hører sammen med plankart og bestemmelser for tiltaket. I henhold til plan- og bygningslovens 4-3 er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS analysen finnes som et vedlegg til planbeskrivelse og er oppsummert i kapittel 9 i planbeskrivelsen. Detaljreguleringen er vurdert av Rambøll og Tromsø kommune til ikke å være konsekvensutredningspliktig. Vurderingen er gjennomgått punktvis i kapittel 8, og akseptert i uttalelsen fra Fylkesmannen i Troms til varsel om oppstart av planarbeid. Planarbeidet har som formål å legge til rette for et avfallsdeponi kategori 2 ordinært avfall, samt avfallsdeponi kategori 3 - inert avfall, i det allerede etablerte grustaket i Kattfjordeidet. Deponiet skal brukes til deponering av bunnaske fra energigjenvinningsanlegget (forbrenningsanlegget) på Skattøra i Tromsø og til deponering av forurensede gravemasser fra utbyggingsprosjekter i Tromsø. Mulighet for videreføring av grustaket sikres i reguleringsplanen, for å sørge for tilgang til resterende grusressurser inntil deponiet er fullt. Disse forholdene sikres i planbestemmelsene og inngår i en eventuell deponeringstillatelse etter avfallsforskriften 9. Figur 1 Ortobilde av Kattfjordeidet grustak tatt høsten Kilde: Betalt oppdrag Nord Norsk byggeteknisk service. Som en del av tillatelsen for deponering er det krav om endelig tildekking av deponiet, og krav om etterdrift i form av overvåkning. I reguleringsplanens bestemmelser er det presisert krav om tilbakeføring og istandsetting av terrenget slik at landskapet returneres til en forbedret tilstand i forhold til dagens situasjon ved deponiavslutning. Visualisering av fremtidig situasjon er vist i kapittel 9, under virkninger på landskapet. En redegjørelse for prinsipper for tilbakeføring fremkommer av planbeskrivelsen, men en konkretisert skisse for tilbakeføring av området blir påkrevd som en del av søknaden for etablering av deponi til Fylkesmannen. Rambøll

7 PLAN ID (67) 1.2 Hensikten med planarbeidet Planarbeidet har som hovedformål å: Legge til rette for et avfallsdeponi klasse II 1 for bunnaske og forurensede masser i tråd med godkjenning fra Forurensningsmyndighet, Fylkesmannen i Troms. Sikre mulighet for tilgang til eksisterende løsmasseressurser innenfor plangrensen. Begrense og hindre forurensning til luft, vassdrag, fjord, grunnvann og nærområdet. Planforslag og tilhørende utredninger søker å begrense negative konsekvenser for natur, friluftsliv og lokalsamfunn og sikre forutsigbarhet for tilbakeføring og etterbruk av arealet. Reguleringsplanforslaget samt sikre gode løsninger for bunnaske- og massedeponering fra forbrenningsanlegget på Tromsøya. 2. NØKKELOPPLYSNINGER Detaljplanområde Gårdsnr. /bruksnr. Gjellende planstatus Bunnaske og massedeponi Gnr.Bnr. 175/29 (+arealer ut i sjø) Råstoffutvinning-framtidig Forslagsstiller Grunneiere Plankonsulent ENAS AS ENAS AS, Thor og Bjørnar Workinn AS Rambøll Norge AS Hovedformål i detaljregulering Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål - Deponi og masseuttak Planområdets areal i daa Aktuelle problemstillinger Forventet aktivitet Foreligger det varsel om innsigelse Konsekvensutredningsplikt 160 daa Forurensning, grunnvann, trafikk, vegtilstand, masseuttak, midlertidig bruk av planområdet Deponi for ordinært avfall, uttak av grusmasser Nei Nei, vurdert av Tromsø kommune i samråd med Rambøll AS diskutert i uttalelse fra Fylkesmannen i Troms, datert Varsel om oppstart Folkemøte Frist for merknader Offentlig høring av plandokumenter Politisk behandling av plandokumenter Vedtak 1 I henhold til Avfallsforskriftens 9-5. Ramboll

8 8 (67) PLAN ID Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er ENAS AS. Prosjektansvarlig er John Ragnar Tveit, , Plankonsulent er Rambøll Norge AS avdeling Tromsø, Postboks 117, 9252 Tromsø. Planområdet består av eiendom Gnr/Bnr 175/29/00 i Tromsø kommune, eid av ENAS AS etter overtakelse i Begrepsdefinisjoner iht. avfallsforskriften Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 9-3.Definisjoner I dette kapitlet menes med a) avfall: kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall, jf. forurensningsloven 27, b) farlig avfall: avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr, jf. kapittel 11 om farlig avfall, f) ordinært avfall: ethvert avfall som ikke er omfattet av bokstavene b-e, (red. b, c, d, e= farlig-, eksplosivt-, radioaktivt-, smittefarlig avfall) g) inert avfall: avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann, h) deponi: et permanent disponeringssted for avfall ved deponering av avfallet på eller under bakken, l) sigevann; enhver væske som siver ut fra det deponerte avfallet og slippes ut fra et deponi eller blir liggende i det, Rambøll

9 PLAN ID (67) 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1 Informasjonsmøter med kommunen Rambøll AS inngikk avtale med ENAS AS i høsten Planmyndigheten i saken er Tromsø kommune. I oppstartsfasen ble det avholdt to informasjonsmøter med plankontoret i Tromsø kommune. Første møtet ble avholdt den 06. oktober 2016 hvor ENAS AS sammen med Rambøll AS informerte Tromsø kommune om planer for disponering av arealet i Kattfjord grustak. Den ble det avholdt et nytt informasjonsmøte med kommunen, Rambøll og ENAS AS for å avklare premisser for varsel om oppstart og for å sikre informasjonsflyt mellom planmyndighet og tiltakshaver. I tillegg til disse to møtene, pågikk det skriftlig dialog mellom Tromsø kommune og Rambøll AS for nærmere avklaringer før det formelle oppstartsmøtet. 3.2 Oppstartsmøte med kommunen Oppstartsmøte ble gjennomført med kommunen den 13. februar, 2017 med en oppfølging den 11. mai, Punktene under ble oppsummert i varsel om oppstart: Planavgrensning ble definert og skulle inkludere eiendommen, samt kantsone til vassdragene rundt. Kommunen slutter seg Rambølls vurdering av forskrift om konsekvensutrending, datert , referat fra informasjonsmøte. Kommunen presiserte viktigheten i tydelige avklaringer for områdets fremtidige bruk. 3.3 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av planarbeid ble kunngjort den 22. mai, 2017 ved brev til høringsinstanser etter partsliste fra Tromsø kommune, ved annonse i itromsø den 24. mai og på hjemmeside til kommunen Fristen for høringsuttalelser ble satt til den 30. juni, Uttalelser og merknader som er kommet inn ved varsel om oppstart og offentlig ettersyn er behandlet i kapittel Medvirkning Folkemøter Både før den formelle planprosessen, og rett etter varslet oppstart, ble det avholdt informasjonsmøter for lokalbefolkningen i Kattfjord, på Sjøtun. Det første informasjonsmøte var i regi av ENAS AS og Rambøll, den , med et oppfølgingsmøte den Etter kunngjøring om varsel om oppstart ble det avholdt et formelt folkemøte den 29. mai hvor ENAS AS, Rambøll AS, Tromsø kommune, Fylkesmannen i Troms samt lokalbefolkningen deltok. Dialog med myndigheter Det har også vært dialog med Direktoratet for Mineralforvaltning vedr. Mineralloven og på grunn av en feil med partslister som førte til at de ikke fikk tilsendt varsel om oppstart før svarfrist. Ramboll

10 10 (67) PLAN ID 1880 En oppfølgingsepost ble sent til direktoratet for mineralforvaltning den 14. august, 2017 med oppstartsbrev. Rambøll AS har hatt dialog med Troms fylkeskommune kulturetaten for å avklare situasjon med kulturminner, og godkjent krav til befaring for kulturminner i høsten Arbeidsmøte med kommunen Det ble avholdt et nytt arbeidsmøte med kommunen den 11. oktober 2017 hvor ulike prinsipper og løsninger ble drøftet blant annet knyttet til formål, arealbruk, eierforhold og naturressurser. Etter føstegangsinnsending av planforslag i juli 2018, har forslagsstiller deltatt i kommunens plankonferanse , og bearbeidet planforslaget etter tilbakemelding fra kommunens administrasjon, senest Rambøll

11 PLAN ID (67) 4. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE FØRINGER 4.1 Planstatus for området Troms fylkesplan med handlingsprogram Fylkesplanen skal som regional plan, jf. pbl 8-2, legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (fylket). Strategi for Arktisk innovasjon, FoU-strategi for Troms Troms fylkeskommune I Strategi for Arktisk innovasjon legges det særlig vekt på bærekraftig utvikling, der «bærekraftig utvikling er gjennomgående for alle fire satsingsområdene i FoU-strategien» i fylkets strategi for næringsutvikling. I tråd med strategiens føringer bidrar reguleringsplanen positivt til alle de tre indikatorene - samfunn, økonomi og miljø. Deponering av bunnaske nærmest mulig forbrenningsanlegget, i et allerede etablert næringsareal, bidrar til å begrense langtransport av bunnaske og gir deponeringsmuligheter for andre forurensende masser innenfor kommunen. Deponeringsmuligheter i Tromsø kommune er begrenset i dag, og utnyttelse av et areal som er allerede sterkt preget av industri fra tidligere, samt lett tilgjengelig med veg og sjø, kan gi en optimalisering av arealbruken. Prosjektet gir også en positiv miljøeffekt gjennom en bedre håndtering av avfall på et kommunalt nivå både med forbrenning av avfall og deponering av sluttproduktet som skal bidra til en tilbakeføring av landskapet i dagens grustak. Regional klima- og energistrategi for Troms Klima- og energistrategien for Troms er et politisk styringsdokument som forholder seg til nasjonale mål for utslippsreduksjon av klimagasser, tilpasning til klimaendringene og mål for energieffektivisering. Strategiene skal bidra til reduksjon i energiforbruk og utslipp av klimagasser regionalt, og bidra positivt til regional bærekraftig utvikling og regional tilpasning til forventede klimaendringer. Klima- og energistrategien retter seg både mot Troms-samfunnet med hensyn til hva Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tilrettelegger for nærings- og samfunnsutvikling kan bidra til, og mot hva Fylkeskommunen som organisasjon kan bidra til gjennom egen drift. Forbrenningsanlegget på Skattøya bidrar til en bedre håndtering av avfall, og en miljøgevinst i form av varme. Med Kattfjorden som deponilokasjon for asken vil transportbehovet reduseres vesentlig i forhold til dagens løsning for asken. Valg av Kattfjord grustak som deponeringsplass for bunnasken er gjort med et mål om å redusere transportbehovet, og tilhørende utslipp fra transport. Denne klimagevinsten vil og gjelde for andre fremtidige brukere av deponi i Kattfjord. Planforslaget er i tråd med hovedstrategien for strategidokumentet og møter flere av delstrategiene gjennom redusert transportbehov for tyngre kjøretøy og arealplanlegging. Klima- og energiplan / Klima-, miljø- og energiplan Formålet med Klima- og energiplanen er å trekke opp langsiktige linjer for Tromsø Ramboll

12 12 (67) PLAN ID 1880 kommunes miljøstrategi. I planen for nevnes viktigheten av bedre avfallshåndtering gjennom en etablering av forbrenningsanlegg, samt et behov for en reduksjon av klimautslipp i forbindelse med transport. Etablering av et deponi innenfor Tromsø kommune istedenfor å kjøre lange distanser til allerede deponier for bunnaske, er i tråd med anbefalinger om å redusere CO2 utslipp assosiert med tungtransport og næringsliv. I plan for fremkommer konkrete mål om fjernvarme slik; - Punkt 1.23 om rekkefølgekrav for fjernvarme for større byggeprosjekter - Punkt 4.10 om vurdering av økt bruk av fjernvarme i gater i sentrum Kommuneplanens arealdel Tromsø kommune I kommuneplanens arealdel (KPA) for Tromsø kommune er eiendom Gnr.Bnr. 175/29 avsatt til råstoffutvinning framtidig, med tilgrensende LNFR områder (nåværende). Området er ikke regulert. Figur 2 Utklipp fra plankart - kommuneplanens arealdel Planområdet ligger i et område med to hensynssoner. Rød skravur i bildet over viser hensynsone/faresone for ras og skredfare. Grå skravur viser hensynsone for reindrift. Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Det er ingen tilgrensende eller overlappende reguleringsplaner. 4.2 Andre rammer og føringer Forurensningsloven Tillatelse for støy, støv og utslipp til vann fra virksomheten håndteres etter Forurensningsforskriften kap Avfallsforskriften 9 Avfallsforskriften regulerer etablering av deponi for ordinært avfall. Rambøll

13 PLAN ID (67) 4.4 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. 4.5 Kulturminneloven Det ble krevd undersøkelser i tråd med 9 av kulturminnerloven med bakgrunn av at landskapet og områdets høyde over havet kan bli aktuell for funn fra steinalderen. Befaring med undersøkelser ble gjennomført av Trom Fylkeskommune i løpet av sommeren/høsten Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. 4.7 Vannforskriften Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Et eventuelt deponi må etablere tiltak som skal sikre at vannforekomstene i og rundt planområdet ikke blir forringet. 4.8 Lov om erverv og utvinning av mineralresursser (Mineralloven) Det foreligger en gyldig konsesjon for uttak av masser med godkjent driftsplan fra 2011 gitt til tidligere eier Toppdekke AS. Driftsplan er vedlagt. Ramboll

14 14 (67) PLAN ID EKSISTERENDE FORHOLD 5.1 Planområdets beliggenhet Planområdet ligger 36 km fra Tromsø by, ved Kattfjorden i Tromsø kommune. Planområdet følger teiggrensene til eiendommen Gnr/Bnr 175/29 ovenfor fylkesveg 862, og fradelt del av eiendommen nedenfor Fv862 (Kai). Planområdet omfatter et areal på 160 daa, inkludert kaianlegget på vestsiden av fylkesvegen 862. På nord- og østsiden av eiendommen renner det en elv, Sandelva, som fungerer som en naturlig eiendomsgrense for arealet. Det finnes også et lite vassdrag sør for planområdet, Mølnelva. Figur 3 Plangrense for planforslaget. Importert til Google Earth. Teiggrense. Kilde: seeiendom. Figur 4 Kart som viser lokalisering av planområdet i et større perspektiv. Kilde. Norgeskart, 2017 Reguleringsplanen omfatter kun arealet som er avsatt til masseuttak, inkludert kai, samt deler av Sandelva som beveger seg inntil eiendommen 175/29. Rambøll

15 PLAN ID (67) 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Landskapet er tydelig preget av grustakets tidligere aktiviteter, med store åpne sår uten vegetasjon som blir lett påvirket av været. Grustaket har stått relativt stille i perioden , med kun et svært begrenset uttak av masser. Det siste året har det imidlertid vært noe aktivitet i grustaket igjen (ved tidligere eier), og det er etablert en midlertidig brakkerigg på eiendommen, for entreprenør ved Kvitfjell/Raudfjell vindmøllepark. Det er også lagt opp til ilandføring av vindmølleelementer fra kaia nedenfor fylkesvegen. Figur 5 Foto av planområdet. Tatt fra kaia opp mot brakkeriggen. (Rambøll, 2018) Den nærmeste tettbebyggelsen til grustaket er Sjøtun i Kattfjord, som ligger ca. 10 km fra selve grustaket. I tillegg finnes det en rekke, hus og fritidsboliger i direkte nærheten til grustaket, i Nordfjordbotn og ovenfor fjorden. Ingen av disse ligger innenfor planområdet. Strandområdet nedfor grustaket, nord for kaia, er i dag brukt til rekreasjon. Elvemunningen til Sandselva og Mølnelva er populære fiske- og turområder, med forekomster av sjøørret. Områdene rundt grustaket er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder, samt reindrift (LNFR områder) og er populære turområder for sommer- og vinterturgåere. Områdene er også brukt til vinterbeite og flyttlei til rein (reindrift.nibio.no). Ramboll

16 16 (67) PLAN ID 1880 Figur 6 Foto fra Sandelva, ved utløp i sjø. Rekreasjonsområde nord for elva. (Rambøll, 2018) Figur 7 Tilgrensende eiendommer 1) nord for Sandelva, og 2) tilgrensende eiendom sør for planområdet. 5.3 Stedets karakter Landskap og estetikk Planområdet er lokalisert i Nordfjorden som er den innerste delen av Kattfjorden. Kattfjorden er et vestvendt fjordsystem som ligger sentralt på Kvaløya i Tromsø kommune. Landskapet i planområdet er dominert av markerte randmorener, og breelvavsetninger der grustaket utgjør et dominerende element av inngrep som er sterkt synlig fra fylkesveien 862. Det renner to elver på hver sin side av grustaket. Sandelva renner på nordsiden og Mølnelva på sørsiden av pukkverket. Mølnelva er en sideelv av Sandelva, ved at elva todeler seg ovenfor grustaksområdet. Sandelva er noe større enn Mølnelva. Området tilhører landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms. Landskapet i denne vidstrakte regionen domineres av varierte fjordlandskap, hav og fjell. Generelt binder fjordene og kulturlandskapet denne regionen sammen. Høye og rolige fjellmassiv er vanligst. Den smale strandflata ligger som en bre mellom sjøen og landskapet ellers. Stort sett er bosetningen spredt og konsentrert langs sjøkanten. Et tradisjonelt kulturlandskap er på hell, og opphør av slått/beite gjør at lauvskogen gradvis gjenerobrer nedlagt kulturmark. Regionen kjennetegnes for en stor Rambøll

17 PLAN ID (67) del av høye og steile kystfjell. Fra Kvaløya og nordover er kysten øyrik og landsiden er oppbrutt av korte fjordarmer. Hele regionen er fattig på løsmasser. Vassdragene er gjerne korte og strie ofte med bratte fall mot sjøen. Klimaet er kjølig og oseanisk og vegetasjonen kystpreget med lynghei og åpen, gjerne lavvokst bjørkeskog på lune plasser. Denne delen av Kvaløya kjennetegnes av markerte relieff, bratte fjell og fjordarmer. Terrenget stiger raskt sørøst for grustaket. Fjelltopper på opp mot 800 meter ligger bak grustaket. Nede ved sjøen, nedstrøms pukkverket, er det et rekreasjonsområde i strandsonen mellom utløpet av Sandselva og Storelva. Fjorden er kjent for et yrende marint liv. Fjellene på Kvaløya er også kjent for sine fine rekreasjonsmuligheter sommer som vinter (Se rapport Utredning naturmiljø, Rambøll 2017). Grustaket har i flere år vært stående med konstruksjoner etter tidligere drift, se bildet under, men har hatt en opprydding i forbindelse med nyere planer. Utstyr over fylkesvegen er nå fjernet, og voller er etablert langs fylkesvegen for å skjerme for innsyn. Figur 8 Bilde fra Kattfjord 2010 før oppryddingen av tomten. Figur 9 Med utsikt mot Kattfjordeidet, bru over Sandelva. Grustak til høyre. Kilde Google maps. Ramboll

18 18 (67) PLAN ID 1880 Eksisterende bebyggelse I planområdet er det to små bygg (rød firkant i figuren under); et lite kontorbygg samt et lagringsbygg som henger igjen etter aktivitet tilknyttet grustaket, det er ellers lite eksisterende infrastruktur her. Det er oppført to midlertidige brakkerigger internt i grustaket (grønn firkant i figuren under). Disse brukes av entreprenør for bygging av vindparken Raudfjell/Kvitfjell. Figur 10 Dagens infrastruktur. Kontorbygg og lager (rød firkant). Midlertidige brakker (grønn firkant). 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Ifølge Riksantikvarens database Askeladden er det ikke registrert fredete kulturminner i tiltaksområdet eller i området rundt. Etter varsel om oppstart til detaljregulering kom det inn krav om kulturminnebefaring fra Troms Fylkeskommune kulturetaten etter 9 Lov om kulturminner. Befaringen ble utført den med registrering av et ildsted og et steingjerde utenfor planområdet (se figuren 7). Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner som kommer inn under ansvarsområdet til Fylkeskommunen (Registreringsrapport kulturetaten, Troms fylkeskommune, 2017). Sametinget har meldt i en epost datert , om at det omsøkte tiltaket ikke kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner og er informert om registreringer gjort av fylkeskommunen utenfor planområdet. Det finnes heller ingen marinarkeologiske registreringer i området til tross for at planområdet omfatter en god del sjøareal. Gjeldende strandlinje er påvirket av tidligere tiltak og området ved munning av Sandelva er ikke kjent for utbredt eldre maritim aktivitet. Sannsynligheten for konflikt med eventuelle kulturminner under vann som liten. Rambøll

19 PLAN ID (67) Figur 11 Kart som viser funn av ildsted/mur (lilla prikk), negative prøvestikk er vist på terrasse som grå prikker. Kilde: Befaringsrapport Troms fylkeskommune, Sommerseth, I Det skal tas hensyn til mulige kulturminner under byggefasen, og eventuelle funn skal meldes inn til de relevante sektormyndigheter i henhold til lov om kulturminner (LOV ). 5.5 Naturverdier Generelt Området består overveiende av fattig, småvokst bjørkeskog som dominerende er av lyng og bærlyngutforming. Kreklyng og røsslyng dominerer sammen med et jevnt og mosaikkpreget innslag av tyttebær, blokkebær og litt blåbær. Vegetasjonen er jevnt beitepreget fra gammelt av med innslag av arter som sølvbunke, finnskjegg og gulaks. Langs elvene er vegetasjonen noe frodige med innslag av enkelte høgstauder og lågurter og vegetasjonstyper av svak lågurutforming og elementer av høgstaudelignenede vegetasjon. Denne vegetasjonen er likevel skrinn og fattig til å være elvekantvegetsjon på grunn av det grove morenematerialet som dominerer jordsmonnet i området. Ramboll

20 20 (67) PLAN ID 1880 Naturtyper og artsforekomster På grunnlag av feltarbeid i 2016 ble det ikke registrert verdifulle naturtyper innenfor planområdet. Naturbasen viser også ingen viktige naturtyper innenfor planområdet. Området, som heter Nordfjordbotn (BN ), er klassifisert som en viktig naturtype, men ligger utenfor planområdet til tiltaket. Brakkvannsdelta er et aktivt marint delta, og har elementer av de andre verdifulle naturtypene strandeng og strandsump, driftvoll og gråorheggeskog 2. Nordlig del av området har finere substrat, og det er her man finner strandengvegetasjonen. På sør- og østsiden av utløpet finnes rullesteinsstrender og forstrender, med finere substrat på lyng- og kreklingheia nordøst for disse. Området er relativt artsrikt med 59 registrerte karplanter og utallige mange vegetasjonstyper. Grensen for brakkvannsdeltaet er rett nord for tiltaksområdet og inkluderer ikke elvemunningen til Sandelva. Lengre ut i Nordfjorden er det registrert flere fuglearter, hvorav mange er klassifisert som arter av særlig stor forvaltningsinteresse. Figur 12 Nordfjordbotn - brakkvannsdelta Sandelva som renner langs grustaket er ikke registrert vernet vassdrag, men har en kjent bestand av sjøørret og stor samfunnsinteresse. Storelva, som renner ut i brakkvannsdeltaet transporterer store mengder sediment ut i fjorden og bidrar til oppbyggingen av selve deltaet. Løsmassekart gir et tydelig bilde av et levende elvesystem som eroderer og transporterer store mengder masser ut i Nordfjordbotn (Figur 17). Det er ingen registrerte naturtyper, eller artsregistreringer innfor planområdet. 5.6 Friluftsliv Området rundt planområdet er registrert av Ishavskysten friluftsråd som et stort turområde med lite tilrettelegging (ID: FK , Skorelvfjellet-Sandelva-Kjedalsvatnet), men grenser til to områder i nord og sør som er klassifisert som friluftsområder av viktig verdi. 2 Kartlegging av naturtyper i Tromsø kommune, Troms fylke. Ecofact. Rambøll

21 PLAN ID (67) Området i sør, med områdenavn Synnøvejordtind-Finnkollen-Rismålheia, er kjent for en rekke fine fjelltur muligheter og flere fiskevann. Vanlige aktiviteter i Synnøvejorddalen inkluderer bærplukking, rypejakt, elgjakt, samt fiske etter anadromfisk (naturbase, fakta ark friluftsområde). I 2015 pågikk det kultiveringsarbeid i vannene i Synnøvejorddalen som var underlagt gruppen Nordre Kattfjord grunneierlag (NKG), de også forvalter jakt og fiske i området. Området i nord, med områdenavn Nordfjordbotn-Kråkskardalen er også kartlagt som et område av viktig verdi. Det er kartlagt som et attraktivt småviltjaktområde, men finnes også elg. Det foregår mye fiskeaktiviteter her, samt et område som er svært populært for telttur og sykkelturister (naturbaser.no, 2017). Figur 13 Naturbase.no Kartlagt friluftsområde, Ishavskysten friluftsråd Områdene ved Kattfjorden og Kattfjordeidet er populære for skiturister, hundekjøring og friluftsopplevelser. Strandområde ved utløp av Sandelva benyttes til rekreasjon og kaia benyttes til fisiking, når det ikke pågår anleggsaktivitet. Selve grustaket er ikke brukt til friluftsaktiviteter grunnet dagens formål og mangelfulle tilgjengelighet. 5.7 Landbruk Miljøstatus karttjeneste viser et område som ikke er brukt til landbruk i dag. Nibio sine kart viser også et område som er preget av store inngrep, med et lite areal av uproduktiv skog, og skrinn fastmark. Ramboll

22 22 (67) PLAN ID 1880 Figur 14 Kartutsnitt, Nibio.no Det er ikke forventet at området blir brukt til landbruksaktiviteter verken nå eller i fremtiden. 5.8 Reindrift Planområdet ligger innenfor Kvaløy reinbeitedistrikt. Reinbeitedistrikt 14 Kvaløy er et øydistrikt og et helårsdistrikt. Det vil si at reinen beiter på Kvaløya hele året rundt, og kan forflytte seg rundt på hele øya avhengig av tilgangen på beiter. Distriktet har i følge ressursregnskapet 2014/2015, 2 sidaandeler. Det har nylig vært en overtakelse av den ene siidaandelen i distriktet hvor de nye siidainnehaverne også har flyttet inn med en ny reinflokk. Det er ingen kjente trekkleier i umiddelbar nærhet til planområdet. Nærmeste trekklei ligger i underkant av 2 km unna ved Skorelvfjellet, og i Kråkeskardet. I reindriftskartene til Kilden (Nibio) ligger dette område inne som, vår-, høst- og vinterbeiteområder. En flyttlei er registrert i kartløsninger til Nibio og i kommuneplanens arealdel for Tromsø kommune. Se figur under. Rambøll

23 PLAN ID (67) Figur 15 Flyttlei til reindrift. Kilde nibio.no I kommuneplanens arealdel for Tromsø kommune presiseres det i bestemmelser at soner med særlig hensyn til reindrift må hensyntas ved behandling av søknad om tiltak eller reguleringsplanlegging. Dersom tiltak berører flytt- og drivingsleier gjelder Lov om reindrift (2007) 22 at reindriftens flyttleier ikke må stenges. Herunder regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av reinen. Departementet kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier. (KPA Tromsø kommune). Da planområdet i mange år har vært et grustak er det lite sannsynlig at reinen har brukt området innenfor plangrensen. 5.9 Trafikkforhold Grustaket ligger ca. 36 km fra energigjenvinningsanlegget på Tromsøya langs fylkesveien 862 (FV862). Veien har tidligere vært brukt til transport av grusressurser og anses som tilstrekkelig for tungtransport av bunnaske og andre masser. Trafikken til planområdet passerer gjennom allerede trafikkerte hovedveger på Kvaløya, med en oppgradering av fylkesvegen fra Kaldfjord og svingen inntil Kattfjordeidet, som gjør at vegen er egnet til tungtransport. Etter Kaldfjord og frem til planområdet finnes det ingen bebyggelse, noen få frittstående hus/fritidshus er unntaket. Ramboll

24 24 (67) PLAN ID 1880 Fv.862 har bruksklasse BK 1050t, dvs. akseltrykk 10 tonn og tillatt totalvekt 50 tonn. I tilfelle stenging av fv. 862 kan fv. 852 brukes som alternativ rute, men denne ruten er klassifisert som en 8-tonnsveg, med vektbegrensninger (Vegliste 2017, Statens vegvesen). Veien har en gjennomsnittlig ÅDT (års døgntrafikk) på ca. 300 (2017) på strekningen fra Kattfjordeidet forbi grustaket. ÅDT var en del høyere i 2015 da det lå på ca Reduksjon skyldes mest sannsynlig en nedtrapping i aktiviteten tilknyttet grustaket. Det er registrert få ulykker langs strekningen fra Kattfjordeidet forbi grustaket i retningen Sjøtun i løpet av de siste 10 år (Statens vegvesen, vegkart 2017). Nordøst for krysset mellom fv. 862 og Vasstrandvegen er det ei bru (fv. 862, hp 4, m 11626). I registeret står det: Dekkebredde 5.6m, kjørebanebredde 4.7m. Men på skilt ved vegen står det vegbredde 3,5m. Kartgrunnlaget bekrefter skiltet. Sørvest for krysset ligger det en bru over Storelva (fv. 862 hp4 m 11882). Her står det også dekkebredde 5,6m og kjørebanebredde 4,7m. Kartgrunnlaget viser vegbredde ca 4m. Like ved massetaket (fv. 862 hp4 m 12584), over Sandelva, er det også smal bru, men med god sikt og uten breddeskilt. Kartgrunnlaget viser 4m bredde. Store kjøretøy (buss og lastebiler) benytter bruene i dag. Ved grustaket har det vært massetransport med lastebil i lang tid, i varierende omfang, i tillegg til noe utskipning av masser med båt fra kai Kjøreadkomst Kjøreadkomst fra fv.862 til dagens grustak er beskrevet som «svært utflytende og uoversiktlig» av statens vegvesen i høringsuttalelsen til planoppstart datert Kjøreadkomst fra fv.862 til kaiområdet på nedsiden av planområdet er mer tydelig med gode parkeringsareal og god sikt. Fartsgrense forbi adkomsten er 80 km/t (Ref. SVV, vegkart 2018) Vann- og avløp Det finnes ikke offentlig vann- eller avløpsnett i planområdet eller nærliggende områder. Det ble gitt utslippstillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann fra etablering av boligrigg i forbindelse med utbygging av Kvitfjell og Raudfjell vindkraftanlegg. Tillatelsen ble gitt etter forurensningslovens 81, c) forurensningsmyndighet på kommunalt nivå. Brakkeriggen har også lokal vannkilde. Det antas at det er en privat tilknytting til vann for de eksisterende bygninger i planområdet, men Tromsø kommunen ikke er kjent med noe godkjent utslippstillatelse til de tigligere eierene. Det er i forbindelse med planarbeidet foretatt en kartlegging av potensielle drikkevannskilder i og nært planområdet (Vedlegg 13). Resultatet av ringerunde til grunneiere og hjemmelshavere viste at ingen av de identifiserte eiendommene benytter grunnvann som drikkevann, og ingen av eiendommene har permanent innlagt vann. En av eiendommene (175/64) benytter til tider det de kaller sommervann som hentes i Storelva nord for planområdet Strømforsyning Tiltakshaver har tilgang til strømforsyning via ledningsnett som går forbi planområdet på nedsiden av fv.862. Strømforsyning er allerede etablert i forbindelse med tidligere virksomheter. Rambøll

25 PLAN ID (67) 5.13 Barns interesser Direkte innenfor planområdet finnes det ikke godkjente anlegg eller interesser som berører barn og unge. Strandområdet på nedsiden av fv.862 er et populært friluftsområde som brukes av barnefamilier for tur og fiske. I perioder med lav aktivitet i grustak/ på kai benyttes kaia til fiske Skred Deler av arealet ligger også i aktsomhetssone for ras og skred (vist i figur 17, NVEs aktsomhetssonekart for skred). Aktsomhetskart viser områder som (basert på GIS-analyse) kan være skredsutsatte. Ved bygging i slike områder er det anbefalt utredning i henhold til kravene i byggteknisk forskrift TEK 10. Figur 16 NVE aktsomhetssonekart for snøskred (rød), aktsomhetssone for steinsprang (brunt) Kilde: Rambøll har vurdert skredfaren fra naturlig bratt terreng i separat utredning (Vedlegg 12). Skredfaren (ref. figur 16) er vurdert i henhold til krav til sikkerhet mot skred gitt i TEK 17 og plan- og bygningsloven. NVEs veileder for kartlegging av skredfare i bratt terreng er lagt til grunn. Det er gjort en vurdering av fare for jordskred, flomskred, snøskred, sørpeskred, steinskred og steinsprang. Vurderingen er basert på kartlegging i felt, samt kartstudie og skredhistorikk. Arealplanens bruksformål (deponi) havner i sikkerhetsklasse S1 i henhold til veiledende beskrivelse i TEK 17. Det vurderes at planområdet har tilfredsstillende sikkerhet mot skred i henhold til krav for sikkerhetsklasse S1 gitt i TEK 17. Det er ikke nødvendig med skredsikringstiltak i forbindelse med planlagt bruksformål. Det understrekes at voll-formasjonen rundt eksisterende masse-uttak forutsettes opprettholdt når området tas i bruk som deponi Grunnforhold NGUs karttjenester for løsmasse (kilden: NVE aktsomhetskart) viser at området består av tykk morene, randmorene og breelvavsetninger. Typiske sett vil slik geologi består av sand og grus. Ramboll

26 26 (67) PLAN ID 1880 Figur 17 Kartet viser at tiltaksområdet er bestående av tykk morene, randmorene og breelvavsetninger. Kilde: ngu.no Det er utført geotekniske undersøkelser iht. Eurokode 7, punkt 2.1. Prosjektet er plassert i geoteknisk kategori 1, i og med tiltakets enkle karakter uten unormale risikoer eller vanskelige grunn- eller belastningsforhold. Tiltaksklasse, bestemt iht. byggesaksforskriften 9-4, er vurdert til å være tiltaksklasse 1, liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, hvor mangler eller feil kan føre til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. På grunn av at deponiet ligger under marin grense, ble det gjennomført en grunnundersøkelse med tanke på å avdekke eventuelle bløte leirlag i dybden. Grunnundersøkelsen viser løsmasser av sand og grus til store dybder. Det vises ingen antydning til leirholdige masser. Planområdet er vurdert som sikkert mot skredhendelse som involverer kvikkleire. Området ligger heller ikke i utløpssonen for kvikkleireområder (Geoteknisk vurdering, Rambøll 2016). Iht. geotekniske undersøkelser anses lokalstabiliteten å være ivaretatt forutsatt at innfyllingen i deponiet utføres med regelmessig dosering av masser utover i deponiområdet (Geoteknisk vurdering, Rambøll 2016). Grusressursene Grustaket representerer et område som er definert som et meget viktig forekomstområde for grus og sand (NGU.no). Kartleggingen av ressursen er fra 1997 og reflekterer mest sannsynlig ikke dagens situasjon (NGU.no). Siden siste registrert kartdata og frem til i dag, er det tatt ut store mengder med grus og sand i forbindelse med en konsesjon for uttak av grus først gitt i 1997, og ervervet i I et brev fra Tromsø kommune til Veidekke AS (2011 saks nr. 08/7841 /27569/11-GBNR175/29) påpeker Direktoratet for mineralforvaltning at det var tilknyttet stor usikkerhet til gjenværende nyttbare masser i grustaket. En ny måling ble utført av Nordnorsk Byggekontroll AS, og tyder på en restforekomst i masseuttaket på ca. 1,1 mill. tfm3. Med et uttak på i underkant av tfm3 pr år vil det være nyttbare ressurser for års drift, konkluderte de med. Dette er avhengig av grunnvannsnivået. Rambøll

27 PLAN ID (67) I den godkjente driftsplanen (Veidekke 2010) som er tilknyttet dagens konsesjon oppgir rapporten at ressursene skal brukes til tilslag i asfaltproduksjon, betongtilslag samt grus og pukk til veier, plasser og drenslag i byggeprosjekter. Samtidig står det i punkt 4.5 at «25% av uttatt volum/ton blir restmaterialer som ikke er lett omsettelig på grunn av graderingen». Det er knyttet stor usikkerhet til kvaliteten på resterende grusforekomst i dag, og massene som inneholder mye finstoff er mindre egnet til byggeprosjekter. Det er opplyst at massenes drenerende evne er lav, og at de derfor ikke er lett omsettelige. Grusressursen i figuren under viser det totale arealet for grusforekomsten som ligger på daa. Dette betyr at 400 daa av dagens kartlagte ressurser ikke berøres direkte av planområdet. I tillegg er det slik at grusressursene i store deler av planområdet allerede er tatt ut. I en mindre del av planområdet (sør-øst) står grunnvannet i dagen. Her må det fylles inn masser før bunntetting kan etableres og deponeringen starte. Rambøll har i 2018 identifisert resterende massevolum til å være m3, med utgangspunkt i nivå tre meter over grunnvannstand. Figur 16 Avgrensning av grusressurser i Kattfjord. Kilde ngu.no. Aktuelt planområde omfatter areal mellom Sandelva og Mølnelva. Lite aktivitet i grustaket de siste årene skyldes mest sannsynlig redusert forespørsel for slike masser. Bedre egnete masser til byggeprosjekter finnes allerede i kommunen Forurensning Det er gjennomført en miljøteknisk grunnundersøkelse av området (Rambøll, 2017), og det ble påvist moderat tilstand av alifater (olje) i prøvepunkt M8. Øvrige analyserte prøver viser god Ramboll

28 28 (67) PLAN ID 1880 tilstand (tilstandsklassen 1). Ut fra opplysninger fra tidligere eier var det et knuseverk lokalisert i område der det ble påvist forurensning. Kilden til påvist forurensning er sannsynligvis aktivitet i forbindelse med knuseverket og er begrenset til en smal lokalitet. I og med at det kan aksepteres forurensning opp til tilstandsklassen 3 for industri og trafikkarealer er det ikke behov for tiltak med hensyn til forurenset grunn i området Vannressurser Grunneiendommen 175/29/planområdet er avgrenset i øst, sør og nord av to vassdrag, Sandelva og Mølnelva som er en sideelv til Sandelva. På vest siden grenser planområdet til Nordfjord. Ifølge vann-nett er alle tilgrensende vannresursene klassifisert med god økologisk tilstand. Både Nordfjord, Sandelva, Mølnelva og Storelv har oppnådd en god økologisk tilstand i tråd med vannforskriften. Kjemisk tilstand er udefinert. Figur 17 Grunnvannspotiensiale. Kilde. NGU GRANADA Forskrift om rammer for vannforvaltning (vannforskriften) skal sikre at tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse 4-6. Kjemisk prøvetaking er utført i grunnvannsforekomstene som en del av planarbeid. Analyseresultatene viser at grunnvannet er klassifisert til god og svært god (Hydrogeologiske undersøkelser, Rambøll 2018). Det anbefales å fortsette overvåkningen ved etablering av nytt deponi. Grunnvannsmålingene viser at det er en endring på opptil 4 meter på høyeste og laveste grunnvannstand. På øvre del av pukkverket ligger grunnvannet over terrengnivå deler av året eller hele året. Det er i dag gravd en grøft som går langs med bakre vegg av grustaket og leder/fører vekk grunnvannet. Hvis det ikke hadde vært for at denne grøften fører vekk noe av Rambøll

29 PLAN ID (67) grunnvannet ville antagelig grunnvannet stått høyere enn det som er registrert på deler av det undersøkte området. Rambøll anbefaler å sørge for at grunnvannet holdes på tilsvarende nivå som i dag. Dette gjennomføres ved at det etableres drenerende masser og stedengene masser som opprettholder tilsvarende den maksimale grunnvannstanden som er registrert (Hydrogeologiske undersøkelser, Rambøll 2018). Figur 18 Nordfjord viser god økologisk tilstand med udefinert kjemisk tilstand. Kilde vann-nett.no Grunnvannsressursen er utredet som del av planarbeidet, og som underlag til søknad om deponitillatelse, og gir et godt grunnlag for videre resipient undersøkelser. Vedlagt rapport redegjør nærmere for grunnvannsnivå m.m. (Hydrogeologiske undersøkelser, Rambøll 2018) Støyforhold Grustaket har tidligere vært kilde til støy, som en konsekvens av asfalt- og pukkverket som ble drevet her i flere år. Det automatiske transportsystemet som fraktet masser over vegen og til kaia var en betydelig kilde til støy. Dette er nå fjernet. På folkemøte i Kattfjord i mai 2017, ble det påpekt at lokale beboere opplevde støyproblemer fra tiligere drift i grustaket. Støy er redusert de senere årene, grunnet mindre aktivitet i grustaket. Det er etablert voller mellom veg og grustaket, som en buffer både med hensyn til innsyn/skjerming, men også som et støydempende tiltak. Reguleringsplanen forutsetter at vollene skal videreføres med dette til hensikt. Under kapittel om virkninger av planforslaget redegjøres det nærmere for støyverdier Risiko og sårbarhetsanalyse (eksisterende situasjon) Se vedlagte Risiko- og sårbarhetsanalyse som vurderer alle relevante forhold. ROS analysen identifiserer følgende relevante risiko- og sårbarhetsforhold: 1. Fare for (forurensning) grunnvann Ramboll

30 30 (67) PLAN ID Fare for flom 3. Fare for luftforurensning 4. Havstigning og klima 5. Støy og støv 6. Utslipp av forurenset sigevann til resipienter Ved etablering av et avfallsdeponi er det avgjørende med tilstrekkelig kunnskap om grunn og grunnvann for å definere hvordan deponiet kan utformes og hvilken kapasitet deponiet har for masser. For områder der grunnvannet ligger høyest blir det ført til med masser før utforming av deponiceller skal begynne. Der det er stor avstand mellom grunnvann og bakkenivå skal masser tas ut og flyttes for å optimalisere bruk av grusressurser og lagringsareal. Grunnvannsundersøkelser er utført og en egen rapport følger planforslaget. Geotekniske undersøkelser er utført og rapport og vurderingsnotat følger planforslaget. Øvrige tema er drøftet i vedlagte ROS-analyse og anses tilstrekkelig avbøtet i planforslaget Næring Planområdet er i dag avsatt til råstoffutvinning-framtidig i kommuneplanens arealdel for Tromsø kommune. Grustaket er tilknyttet en konsesjon for uttak av grusressurser. Det har vært lite aktivitet i grustaket de siste årene, sannsynligvis grunnet lite interesse for massene i markedet. Forbrenningsanlegget på Skattøra som produserer bunnasken bidrar til flere arbeidsplasser i Tromsø kommune i dag, og har bidratt til positive miljøvirkninger med et tilbud om fjernvarme til hele byen. Rambøll

31 PLAN ID (67) Fjernvarme Kvitebjørn varme har konsesjon til å forsyne fjernvarme til mesteparten av Tromsøya og har totalt 18 ansatte medregnet to lærlinger hvorav alle er bosatte i Tromsø. Mesteparten av varmen forsynes gjennom avfallsforbrenning på den største varmesentralen som ligger på Skattøra. Varmen leveres gjennom isolerte rør som er gravd ned i bakken. I dag består fjernvarmenettet av over 55 km med rør. Fjernvarmeleveransen er i sterk vekst gjennom at fjernvarmenettet stadig bygges ut og flere kunder tilknyttes. I 2017 forsynte anleggene 93,7 GWh fjernvarme i Tromsø og prognosene viser at man i 2018 vil nærme seg 118 GWh. Blant annet forsynes UNN, UiT, Jekta flere titalls offentlige bygg av fjernvarme. Det pågår nå en søknadsprosess om å øke forbrenningskapasiteten fra tn til tn for å imøtekomme økt etterspørsel etter fjernvarme. Det planlegges med en ny linje på 15MW effekt som vil gi en maksimal produksjonskapasitet på 123 GWH per år. Når restavfallet brennes i stedet for å deponeres unngår man at avfallet går i forråtnelse og dermed danner metangass. Siden metan er en svært potent klimagass sammenlignet med CO 2, vil man gjennom forbrenningen unngå om lag 90 % av oppvarmingspotensialet som ligger i avfallets karbon. Ved at avfallet forbrennes lokalt i Tromsø unngås også utslippene ved å transportere det til eksempelvis Sverige slik som praksisen var før. I tillegg bidrar virksomheten til lokal verdiskapning for Tromsø. Det er ambisjoner om å øke fornybarandelen av varmeleveransen, og å oppnå 100 % ressursutnyttelse av avfallet som forbrennes. Tromsø kommune har også diskutert behov for deponeringsareal for rene- og lettere forurensete masser, der Kattfjord kan være en løsning Analyser / utredninger Til tross for at tiltaket ikke er konsekvensutredningspliktig, gjennomfører Rambøll en rekke utredninger og utfyllende vurderinger i planbeskrivelsen for å sikre at planen er tilstrekkelig belyst og alle risikoer og sårbarhetsmomenter er tatt hensyn til. Utredninger og vurderinger inkluderer: Naturmiljø - utredet/ egen rapport Friluftsliv vurdert i planbeskrivelsen Landskap - vurdert med illustrasjoner av fremtidig situasjon i planbeskrivelsen Grunnvannsundersøkelser analysert/ egen rapport Miljøtekniske undersøkelser analysert/ egen rapport Ramboll

32 32 (67) PLAN ID 1880 Potensiell forurensningsfare vurdert basert på overnevnte mv. i ROS og planbeskrivelse Veg og trafikk - vurdert i planbeskrivelsen Naturresurser vurdert i planbeskrivelsen Skredfare utredet/ egen rapport Støv/luftforurensning analysert/ egen rapport Støy analysert /egen rapport 6. PLANFORSLAGET 6.1 Planlagt arealbruk Planforslaget legger til rette for utvikling av et avfallsdeponi klasse II ordinært avfall for å deponere bunnaske fra Skattøra forbrenningsanlegg og andre forurensede masser, avfallsdeponi kategori 3 inert avfall, samt rene masser. En fortsettelse av grustaket skal være mulig innenfor arealformålet. Deponering av både bunnaske og andre type masser anses som en komplimenterende prosess for å sikre best mulig utnyttelse av arealet og en tilbakeføring av landskapet. Det er et økende behov for korrekt håndtering og deponering av forurensede masser i dag, og myndighetene stiller stadig strengere krav til sluttbehandlingen. Før slike masser kan kjøres til Kattfjord må det utføres en miljøkartlegging i forkant av graving som danner grunnlag for hvordan massene skal behandles. Forurensede masser i tilstandsklasse kan deponeres på deponi for ordinært avfall. Masser med innhold av forurensende stoffer som overstiger tilstandsklasse 5 klassifiseres som farlig avfall og må deponeres på deponi for farlig avfall. For deponietableringen i Kattfjord er det i hovedsak aktuelt å motta bunnaske og forurensede masser (tilstandsklasse 1-5). Tillatelse til å etablere ordinært deponi åpner for mottak av ytterligere avfallsfraksjoner, av disse søker tiltakshaver om tillatelse til mottak av ikke nedbrytbart avfall som blant annet forurenset betong og tegl, inert avfall, samt ferdigkompostert materiale og stabilisert rest fra biogassanlegg som ikke tilfredsstiller laveste kvalitetskrav for omsetning. I tillegg til konkrete bestemmelser om vilkår og rekkefølge til reguleringsplanen er det lagt opp til at enkelte forhold knyttet til planlagt virksomhet vil måtte følges opp nærmere i søknad for deponi og behandles av Fylkesmannen. 6.2 Planens plassering og utforming Plantiltaket forholder seg til eiendomsgrensen for Gnr. Bnr. 175/29, innenfor det som brukes til grustaket i dag, inkl. fradelt del av eiendommen på nedsiden av fylkesvegen, som benyttes til kai. Plangrensen inkluderer grønnstruktur og grense mot vassdragene rundt eiendommen. 6.3 Reguleringsformål Planområdets totale areal er om lag 160 dekar. Det omfatter 100 daa kombinerte formål for deponi/masseuttak, 7 daa kai (inkl. sjøarealer), 50 daa grønnstruktur (vegetasjonsskjerm) og 1 daa samferdselsarealer (fylkesveg og adkomster). 3 TA-2553 (2009) «Helsebaserte tilstandsklasser» for forurenset grunn, veileder til forurensningsforskriftens kap punkt d. Rambøll

33 PLAN ID (67) Det reguleres for kombinert bebyggelse og anleggsformål med bestemmelser som tillater deponi for ordinært avfall/masseuttak. I tillegg reguleres det for kai, kjøreveg, og vegetasjonsskjerm. Det reguleres faresone for høyspentanlegg over kai og sikringssoner for frisikt i avkjørsler. I tabellen nedenfor fremkommer reguleringsformål og areal per formål: Formaål Byggeområde (daa) Totalt areal (daa) Bebyggelse og anlegg 100,4 Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (massedeponi/masseuttak) Samferdsel og teknisk infrastruktur 100,4 Kai 7,2 Kjøreveg (3) 1,1 Grønnstruktur 50,1 Vegetasjonsskjerm 50,1 Total alle kategorier 8,3 159,6 daa Figur 19 Kopi av plankartet datert Ramboll

34 34 (67) PLAN ID Nærmere om formålene Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (deponi/masseuttak) Utnyttelsen av området skal skje etappevis. Når deponeringen av masser er avsluttet, skal det aktuelle areal tildekkes. Ved avslutning av deponiet skal det etableres et toppdekke som skal hindre ersosjon og infiltrering av vann, og ha en form som reduserer oppsamling av vann. Maksimal høyde (høyeste punkt) på terreng etter avslutning og overdekning tillates til kote + 70,5. Masseberegninger og volumillustrasjoner er utført med maks kote + 70,3. Snittene nedenfor viser forholdet mellom bunn i deponiet (3meter over grunnvannsnivået) og maks fyllingshøyder. Den røde linjen viser deponihøyden: Figur 20 Snitt Ø/V som viser bunn i deponiet (blå), eksisterende terreng (svart) og topp for deponiet (rød). Beregnet volum for deponiet basert på deponibunn 3 meter over grunnvannstand var anslått til 2,25 mill m3. Etter at bunntettingen er lagt (se kap.7.2.1) og det er tatt høyde for at deponiskråningene har en stigning på 1:3, samt topptetting på 1,5 meter. er reelt volum 1,85 mill m3. Rambøll

35 PLAN ID (67) Figur 21 Snitt N/S som viser bunn i deponiet (blå), eksisterende terreng (svart) og topp for deponiet (rød). Nærmere redegjørelse for oppbygging av deponiet med celler vil fremgå av søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen. I området regulert til deponi for ordinært avfall/masseuttak skal det være mulig å etablere deponi parallelt med en fortsettelse av masseuttak. Uttak av masser og deponering av bunnaske og annet ordinært avfall skal være komplimentære prosesser, som bør optimaliseres for drift av deponiet, istandsetting av landskapet og gjenbruk/uttak av masser: a) Det kan deponeres avfall, etter at nyttbare sand-/grusmasser er tatt ut til en gitt avstand over grunnvann (min. 3m) b) Deponiet etableres hensiktsmessig/ etappevis med deponiceller c) Området skal istandsettes gradvis frem til deponiavslutning om ca 50 år. Infrastruktur for deponiet skal etableres i tråd med tillatelse om deponi jf. Avfallsforskriften 9 og krav satt av forurensningsmyndigheten, Fylkesmannen i Troms. Utnyttelsesgrad Det tillates oppført nødvendig bebyggelse innen formålet og angitt byggegrense på plankartet. Bygninger skal være relatert til drift innen formålet, for eksempel støtte- og lagerfunksjoner, garasje- verstedshall etc, inntil 6000 m2 BRA. Det er regulert maksimal høyde og høydekoter for maksimal utbredelse av ferdig deponi. Vegetasjonsskjerm Områder avsatt til vegetasjonsskjerm skal fungere som buffer mot vassdragene med kantvegetasjon, skjerme området fra innsyn både fra Fv862, nærliggende eiendommer og turområder, samt bidra til å dempe støy fra virksomheten. Ramboll

36 36 (67) PLAN ID 1880 Kjøreveg (offentlig) Vegen ut til planområdet Fv.862 er godkjent av Statens vegvesen for store kjøretøy. Vegen har bruksklasse BK 1050t, dvs. akseltrykk 10 tonn og tillatt totalvekt 50 tonn. Fv. 862 blir hovedadkomstveg til planområdet, men i tilfelle stenging kan fv. 852 brukes som alternativ rute. Denne ruten er klassifisert som en 8-tonnsveg, med vektbegrensninger (Vegliste 2017, Statens vegvesen) og vil medføre alternativt transportmiddel. Kjøreveg (avkjørsler) Løsning for oppstramming av eksisterende avkjørsler til grustaket, og kaiområdet er vurdert og referert her: Grustak og kai er lokalisert på hver sin side av fylkesvei 862. Fv. 862 har en ÅDT på 300 (2016), 80km/t og en ca kjørebane på 4,5m forbi kai og deponiområdet. Det antas en veiklasse H Ø1. Avkjørslene er dimensjonert for vogntog med siktkrav ihht antatt veiklasse. Det gjøres oppmerksom på at at rekkverk på bru nord for avkjørslene kan ha innvirkning på sikt. Som følge av den smale vegbredden på Fv. 862 er det lagt til grunn for kjøremåte C. Jfr. HB N100. Figur 22 Kjøremåte C, ref. HB N100, Statens vegvesen. Dagens situasjon er flytende og uten tydelige linjer på hvor avkjørselen går. Den inntegnede avkjørselen er strammet opp, og tilfredsstiller krav om maks stigning på 12,5%. Vegen videre opp til deponiområde er ikke detaljregulert, men har iht. kartgrunnlaget en stigning som ikke tilfredsstiller krav iht. vegnormalen. Også avkjøring til kaianlegget er utflytende og viser ikke hvor linjene er. Avkjørsel til området er derfor strammet opp. Den er uten stor stigning, og sees derfor på som uproblematisk. Rambøll

37 PLAN ID (67) Figur 23 Forslag til utforming av avkjørsler fra fylkesveg, utsnit fra teging C Tilknytting til infrastruktur Vann- og avløp Det er ingen eksisterende kommunalt vann og avløp til planområdet i dag. Vanntilførsel til kontorbygg som er tilknyttet grustakets aktivitet antas å være ved privat brønn. Fylkesmannen i Troms skal håndtere krav til sigevannshåndtering fra deponi i en eventuell tillatelse for etablering av deponi klasse II etter avfallsforskriften 9. På grunnlag av deponiets egenskaper og de meteorologiske forhold på stedet, skal det treffes nødvendige tiltak for å: a) Ha kontroll med inntrenging av nedbørsvann i deponiet, b) Forhindre innsig av grunn- eller overflatevann i deponiet, c) Samle opp forurenset vann og sigevann, d) Behandle forurenset vann og sigevann som samles opp dersom det er nødvendig for å oppnå påkrevd utslippskvalitet. (Avfallsforskriften, vedlegg I, pkt 2.) Det etableres dobbel bunntetting for å samle alt sigevann fra ordinært avfall. Deponiceller for inert avfall utformes med enkel bunntetting. Sigevannet føres til etablert renseanlegg før utslipp til resipient. Sigevannet skal ha en kvalitet som ikke forverrer kvaliteten i resipienten, jfr. vannforskriften. Resipient for avløpsvann blir Nordfjorden på sørsiden av kaianlegget. 6.6 Krav om undersøkelser før gjennomføring av planen. Plantiltaket (deponi for bunnaske/ordinært avfall/ inert avfall) kan ikke gjennomføres før en godkjent tillatelse for deponi, med tilbakeføringsplan foreligger. Dette følger av planbestemmelsene. Ramboll

38 38 (67) PLAN ID Avbøtende tiltak/ Løsninger ROS Med utgangspunkt i risikovurderingen i ROS- analysen er følgende tiltak innarbeidet i reguleringsplan og videre planer for prosjektet: Nr. Hendelse/fare Beskrivelse av tiltak 3 Grunnvannsproblematikk Deponi utformes i samsvar med Avfallsforskriften kap. 9 og krav om bunntetting (dobbel for ordinært- og enkel for inert avfall), og det utføres overvåking av sigevann, grunnvann og resipient i samsvar med krav i tillatelsen. 7, 25 Vindutsatt og fare for luftforurensning Massene håndteres mens de er fuktige for å begrense støvflukt, eller fuktes før transport. Tyngre masser benyttes til overdekking. Interne anleggs- og driftsveier fuktes jevnlig. 9 Havstigning Deponiområdet etableres på oversiden av fylkesvegen. Det blir ingen bygg til varig opphold på kaiområdet. 20, 21, 22 Utslipp Utforming av deponi etter Avfallsforskriften kap. 9. Krav om dobbel og enkel bunntetting. Avstand mellom grunnvann og deponi. Overvåking av sigevann, grunnvann og resipient. Basis karakterisering av massene før deponering. 25 Støv, støy Se Nr. 7 mht. støv. Voller langs Fv862 opprettholdes som tiltak mot støy. 46 Fare for terrengformasjoner Avbøtende tiltak anses ikke som nødvendig. 6.8 Rekkefølgebestemmelser Utover dokumentajsonskrav som omfattes av tillatelse fra Fylkesmannen, nevnt i kapittel 6.6. følger ytterligere rekkefølgekrav til planen: Adkomst til deponiet skal etableres før anlegget kan tas i bruk. Redegjørelse for beskyttelse av omgivelsene i bygge-, anleggs- og driftsfasen skal følge av søknad om igangsettingstillatelse. Søknaden skal redegjøre for driftstider, renhold og tiltak for støvdemping, sikkerhetstiltak og plan for istandsetting. Rambøll

39 PLAN ID (67) 7. NÆRMERE OM FREMTIDIG VIRKSOMHET 7.1 Potensiale for masseuttak Potensialet for uttak av masser, og dermed muligheter for å legge til rette for etablering av et deponi, knyttes til grunnvannsnivåene i området. For å ta høyde for endringer i grunnvannet i løpet av året er det utført grunnvannsundersøkelser over en ettårsperiode. Uttak av masser gjøres som en nødvendig del av virksomheten, for eksempel i forbindelse med tilrettelegging for deponi, samt tildekking og tilbakeføring av området. Grusmassene som tas ut benyttes hovedsakelig i forbindelse med driften, men kan i tillegg benyttes kommersielt i tråd med konsesjon. Konsesjonen godkjent i 2011 av Direktoratet for mineralforvaltning gir et grunnlag for uttak av grus og sand på ca. 1.1 mill. tfm3. Denne konsesjon kan erverves etter jordloven ved oppkjøp av eiendommen og gi grunnlag for uttak i fremtiden. Videre uttak av grus styres av Direktoratet for mineralforvaltning og gjeldende lovverket. Driftsplanen knyttet til konsesjon må oppdateres i tråd med mineralloven. Foreløpig er uttak av grus innenfor planområdet tiltenkt brukt til etablering av deponiet og tilbakeføring av landskapet ved deponiavslutning. Rambølls beregninger av grunnvannsnivå og anbefalt avstand fra grunnvann (3m), tilsiser at det er en masse-reserve på ca m3 per 2018 inkludert del av vollene som omkranser deponiet. Se illustrasjonene under. Blått indikerer maksimalt grunnvannsnivå målt over 12 måneders periode. Rødt indikerer maksimalt grunnvannsnivå målt over 12 måneders periode + 3 meter. Figur 24 Blått indikerer maksimalt grunnvannsnivå malt over 12 måneders periode. Rødt indikerer maksimalt grunnvannsnivå målt over 12 måneders periode + 3 meter. (Kilde: Rambøll) Det ligger volumer med siktemasser i grustaket i dag fra tidligere uttak og masseproduksjon. For en beregning av volumet av de gjenværende massene er dette trukket i fra. Illustrasjon 3 viser den aktuelle ressursen farget grønt. Massevolum (grønt) m3, fyll volum (lilla) m3. sikterest (blått) m3. Ramboll

40 40 (67) PLAN ID 1880 Figur 25 Grønt=massevolum, Blått=sikterest, Lilla=grunnvannsnivå + 3 meter (Kilde: Rambøll) For etablering av deponiet må det være en hellingsgrad på 1:3 ut mot deponikanten, inn mot vollene. Det gir m3 overskuddsmasse. Ved ytterligere opparbeiding av bunntettingen med lokale masser vil det være igjen ca m3 overskuddsmasser som kan tas ut av reguleringsområdet. Forbrenningsanlegg og bunnaske Energigjenvinningsanlegget på Skattøra har en årlig kapasitet på tonn avfall/år. Mengden bunnaske etter forbrenningsprosessen vil tilsvare ca % av vekta av avfallsmengden før fuktning. Utnyttelse av maksimum kapasitet ved energigjenvinningsanlegget vil tilsvare tonn bunnaske pr år som skal transporteres ut til Kattfjord. Det er omsøkt en økning til tn per år, som vil tilsvare ca tonn bunnaske per år. Flyveasken, som filtreres ut av røykgassen, er klassifisert som farlig avfall og transporteres direkte til godkjent mottak. Prøvetaking av bunnaske før deponering utføres ved forbrenningsanlegget, før transport, i tråd med forskrift om deponering av avfall, vedlegg II, 1. Generelle prosedyrer for testing og mottak av avfall. Dette som en del av en basiskarakterisering av avfall som skal leveres til deponi. Utførte analyser av bunnasken fra Skattøra forbrenningsanlegg tilsier at den kan deponeres i ordinært deponi klasse II i tråd med planforslaget. Analyserapporten for bunnasken finnes som vedlegg til planen. 7.2 Potensiale for avfallsdeponering For å optimalisere deponering innenfor planområdet og derigjennom samfunnsnytten av anlegget, legges det opp til forflytting av masser. Forflytting av masser vil gi mulighet for å sikre en godkjent avstand mellom deponiceller og grunnvann, samt uttak av masser vil gi større deponeringsvolum og sikre tilgang til resterende ressurser. En fortsettelse av masseuttak vil oppfylle kravene fra direktoratet for mineralforvaltning stilt i høringsuttalelsen datert der de påpeker at «uttak som har vært i drift bør drives helt ferdig før forekomstsområdet gjøres utilgjengelig». Rambøll

41 PLAN ID (67) Bunntetting Det skal etableres dobbel eller enkel bunntetting i deponicellene for oppsamling og håndtering av sigevann for deponiceller med henholdsvis ordinært eller inert avfall. Oppbyggingen av bunntettingen beskrives nærmere i søknad om tillatelse for deponering som oversendes Fylkesmannen i Troms. Avfallsforskriften stiller konkrete krav til etablering og bunn- og sidetetting av deponier jfr. vedlegg 1 pkt. 2 og 3 i avfallsforskriften kap. 9. Deponiet må etableres med system for kontroll med inntrenging av nedbørsvann, forhindre innsig av grunnvann og samle opp sigevann (vannet som har vært i kontakt med de deponerte massene/avfallet). Videre må sigevannet renses i tilfeller der dette er påkrevd for å forebygge og redusere forurensning av jord, grunnvann og overflatevann, og forringe kvaliteten iht kavene i vannforskriften. I veileder til deponiforskriften (Miljødirektoratet 2003: Veileder til deponiforskriften, TA- 1951/2003) er det redegjort for hvordan bunn- og sidetettingen kan etableres, og figuren under illustrerer dette. Figur 26 Illustrasjon av bunn- og sidetetting for deponi (Kilde: Veileder til deponiforskriften). Forskriften sier at det ved etablering av nye avfallsdeponier for ordinært og farlig avfall skal dobbel bunntetting med en kunstig tetningsmembran og et drenslag i tillegg til en naturlig geologisk barriere. Slik kravene til den geologiske barrieren er stilt i forskriften, er det effekten av dem som skal oppfylles. Dette betyr at barrieren kan formes med forskjellig lagtykkelse og permeabilitetsverdier, så lenge tilbakeholdningsegenskapene til barrieren oppfylles. Punkt 3.2 i vedlegg 1 under kapitel 9 i avfallsforskriften lyder: «Det foreligger en geologisk barriere når de geologiske og hydrogeologiske forhold under og i nærheten av et deponi har tilstrekkelig tilbakeholdelseskapasitet til at faren for forurensning av jord og grunnvann forebygges. Ramboll

42 42 (67) PLAN ID 1880 Fyllingens bunn og sider skal bestå av et mineralsk sjikt som oppfyller følgende krav til permeabilitet og tykkelse: Deponi beregnet på farlig avfall: K1 1,0 x 10-9 m/s, tykkelse 5 m, Deponi beregnet på ordinært avfall: K 1,0 x 10-9 m/s, tykkelse 1 m Deponi beregnet på inert avfall: K 1,0 x 10-7 m/s, tykkelse 1 m, eller på annen måte gir tilsvarende beskyttelse av jord, grunnvann og overflatevann. Dersom den naturlige geologiske barrieren på stedet ikke oppfyller ovennevnte vilkår, kan den suppleres kunstig eller styrkes på annen måte som gir tilsvarende beskyttelse. En konstruert geologisk barriere må ha en tykkelse på minst 0,5 m». Kravet beskrevet ovenfor for ordinært deponi tilsvarer tett leire. Det er gjort undersøkelser av de stedegne massene i Kattfjord og konklusjonen er at disse alene ikke oppfyller forskriftens krav til tetthet, altså evnen til å hindre vann å trenge gjennom. Forskriften åpner da for at den naturlige geologiske barrieren kan suppleres med en kunstig oppbygd barriere, slik som illustrert i figuren ovenfor. Jfr. veileder om bunn og sidetetting (Miljødirektoratet 2005: Veileder om bunn- og sidetetting av deponier, TA-2095/2005) er det flere løsninger for en slik kunstig geologisk barriere. For deponiet i Kattfjord vil det bli etablert en løsning i samsvar med kravene i avfallsforskriften. Dette kan løses med å tilføre leire og blande dette med stedegne masser. Alternativt benyttes bentonittmembraner i en konstruksjon over og under et lag med drensmasser og danner til sammen en kunstig geologisk barriere. Bentonittmembraner er antatt å ha en levetid på 100 år. For deponiceller med inert avfall er kravet i avfallsforskriften enkel bunntetting. Aktuell løsning blir skissert i søknaden om utslippstillatelse som skal oversendes Fylkesmannen i Troms etter at planforslaget er oversendt Tromsø kommune. På øvre del av pukkverket ligger grunnvannet over terrengnivå deler av året, eller hele året. Det er i dag gravd en grøft som går langs med bakre vegg av grustaket og leder/fører vekk grunnvannet. Hvis det ikke hadde vært for at denne grøften fører vekk noe av grunnvannet ville antagelig grunnvannet stått høyere enn det som er registrert på deler av det undersøkte området. Rambøll anbefaler å sørge for at grunnvannet holdes på tilsvarende nivå som i dag. Dette gjennomføres ved at det fylles drenerende masser og stedegne masser som opprettholder nivået til den maksimale grunnvannstanden som er registrert. Dette vil gi den nødvendige buffer mellom grunnvannet og deponiet. Sigevannsoppsamling og rensing Sigevann fra drenslag i side og over kunstig barriere i bunn, samles i front av deponiet før det ledes via avløpsledninger til et rensesystem. ENAS AS vurderer som mest hensiktsmessig å etablere et system for rensing på stedet før utslipp til lokal resipient Nordfjorden. Som et første trinn er det naturlig å etablere et sedimentasjonsbasseng hvor vannet føres inn i en ende, og har så lang oppholdstid at det partikulære materialet i sigevann sedimenteres. Det rensede vannet ledes ut av bassenget og føres ut i fjorden. Forskriften krever at det skal tas jevnlige analyser av sigevannet. Gjennom et fastsatt overvåkingsprogram vil det avklares om kvaliteten på sigevannet etter rensing er av en slik kvalitet at det kan slippes ut i Nordfjorden, eller om det bør etableres ytterligere rensetrinn. Deponering Det søkes om etablering av deponi i kategori 2 ordinært avfall og kategori 3 inert avfall. Det søkes om deponering av bunnaske og andre forurensede masser iht. avfallsforskriften. Det søkes Rambøll

43 PLAN ID (67) ikke om deponering av farlig avfall eller deponert ristgods og sand fra sandfang ved avløpsrenseanlegg (innen kategori 2 ordinært avfall). Beregnet volum for deponimasser, etter at bunntettingen er lagt og det er tatt høyde for at deponiskråningene har en stigning på 1:3, samt topptetting på 1,5 meter. er 1, 85 mill m3. Den helhetlige forurensningsmessige konsekvensen for planområdet og omkringliggende områder kan tyde på at det ikke vil oppstå en forverring i forurensningsforholdene sammenlignet med dagens situasjon. Den største risikoen er knyttet til sigevannshåndteringen. God og sikker sigevannshåndtering er en grunnleggende forutsetning for å hindre forurensning fra et planlagt deponi. Overvåking Det skal etableres et overvåkingsprogram som omfatter prøvetaking av sigevann, grunnvann og resipient. Sammensetning av sigevannet prøvetas før og etter behandling. Det skal foregå løpende overvåking av grunnvannsnivået i flere ulike punkter innenfor planområdet. Grunnvannet i området ble prøvetatt gjennom et år fra mars 2017-mars Analyseresultatene viser at grunnvannet i hovedsak er klassifisert til god og svært god. Grunnvannsmålingene viser at det er en endring på opptil 4 meter på høyeste og laveste grunnvannstand. Deponireglene krever kontroll og overvåking av avfallsdeponier i både drifts- og etterdriftsfasen, jf. Avfallforskriften kap 9, 9-14, 9-15, vedlegg I og vedlegg ΙΙΙ. Dette innebærer overvåking av; sigevannets mengde og sammensetning (før og etter renseanlegg) sigevannssedimentets sammensetning grunnvannsnivå og kvalitet (videreføring av prøvetaking i noen av de etablerte grunnvannsbrønnene resipient Resultatene fra overvåkingene skal vurderes av noen som er faglig kvalifisert til dette, og oversendes Fylkesmannen i forbindelse med årlig rapportering. Avslutning og etterbruk Det er planlagt en trinnvis opparbeidelse av mindre deponiceller. Disse tildekkes midlertidig før ny celle opparbeides over. Når deponiet er fylt opp (til ca kote + 70) skal det avsluttes, tildekkes med et tett dekke, og settes i stand i samsvar med utslippstillatelsen gitt av Fylkesmannen i Troms. Tilbakeføringsplanen er nærmere beskrevet i søknad til Fylkesmannen, men planen legger til rette for at når området er satt i stand på en tilfredsstillende måte etter deponeringen, skal det harmoniseres med eksisterende terreng/omgivelser. Ramboll

44 44 (67) PLAN ID KONSEKVENSUTREDNING 8.1 Krav om konsekvensutredning (KU) Tiltaket er vurdert til å ikke utløse krav om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven. Rambøll AS i samarbeid med Tromsø kommune gjorde en vurdering av Forskrift om konsekvensutredning og mener at planen ikke omfattes av 2 Planer som alltid skal behandles etter forskriften. Begrunnelser: Ref. punkt d) Området er avsatt til område for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel, og omfatter dermed ikke nye områder til utbyggingsformål. Ref. Vedlegg 1. punkt 3 og 4. Det planlegges for deponering av ordinært avfall, ikke farlig avfall. Det planlegges for deponering, ikke forbrenning. Vi kan ikke se at planen omfattes av 3 Planer som skal vurderes nærmere, bokstav c) reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II. Begrunnelse: Ref. Vedlegg II, punkt 11 b) Med anlegg for avfallsdisponering basert på forbrenning, menes forbrenningsanlegget, ikke askedeponi som her er tilfelle. Ref. punkt 11 k) Med større deponier for masse på land og i sjø, menes løsmasser, ikke avfallsmasser som her er tilfelle. For ordens skyld ble også Vedlegg 3 gjennomgått, ettersom kommunen stilte seg spørrende til tolkningen av Vedlegg II, punkt 11 b). Vi kan ikke se at planen får vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter forskriftens vedlegg III. Begrunnelse: Databaser er sjekket ut, og det er ikke funnet registreringer som tyder på vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Troms utalte de seg at de ikke deler tolkningen, men har tatt en gjennomgang av kriteriene i Vedlegg III andre ledd og blitt enig om at de ikke ber om konsekvensutredning etter forskriften. Som en konsekvens av høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Troms har plankonsulenten utvidet omfanget av utredningstemaene for å sikre at planforslaget med dets virkninger er grundig redegjort for. Rambøll

45 PLAN ID (67) 9. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET I dette kapitlet beskrives virkninger av at planen gjennomføres. 9.1 Overordnede planer Planen er delvis i samsvar med kommuneplanens arealdel som avsetter arealet til råstoffutvinning-framtidig. I samråd med Direktoratet for mineralforvaltning og Tromsø kommune legger planen til rette for at arealet kan disponeres for en komplementær prosess for deponi og uttak av overskuddsmasser. Deponi for avfall (ordinært og inert) er nytt formål i forhold til kommuneplanens arealdel. Deponimasser vil benyttes til å bygge opp igjen den naturlige landskapsformen fra tidligere. Kommuneplanens arealdel har definert følgende hensynssoner som planforslaget ikke viderefører: Hensynsone for rein Hensynsone for ras og skred Hensynet til reindrift er redegjort for i kapittel 5.8 og 9.6. I praksis ferdes det ikke rein over grustaket/aktuelt planområde. Hensynet til skredfare er redegjort for i kapittel og i vedlagte rapporter om stabil grunn (geoteknikk) og skredfare (ingeniørgeologi), Rambøll, 2016 og Det er ikke avdekket reell skredfare innenfor planområdet. 9.2 Stedets karakter og estetikk/landskap Som påpekt innledningsvis er planområdet allerede sterkt visuelt preget av å ha fungert som masseuttak over lengere tid. Planområdet fremstår således som et sår i landskapet. Det er imidlertid etablert voller som skjermer for støy og innsyn langs fylkesvegen. Det forventes at det store såret i landskapet skal forbedres underveis med en gradvis tilbakeføring av terrenget ved avslutning av deponiceller. I grove trekk legges det opp til at terrenget etter deponiavslutning vil framstå tilsvarende som et naturområde med stedegen vegetasjon, tilpasset overordnede landskapstrekk. Deponiet gis en maks kotehøyde som sikrer avrenning, men som samtidig forholder seg til eksisterende avgrensning av grustaket. Vollene langs vassdraget i nord og øst skal beholdes for å skjerme visuelt på samme måte som det er i dag. Visualisering av deponi Illustrasjonene nedenfor viser før og etter-situasjon ved fullt deponi. På grunn av overgangen mellom bakgrunnskart og dronefoto fremstår avgrensningen av masseuttak/deoini som grått: Ramboll

46 46 (67) PLAN ID 1880 Figur 27 Deponiet sett fra vest/fugleperspektiv, dagens situasjon/dronefoto Figur 28 Deponiet sett fra vest/fugleperspektiv, fremtidig situasjon Rambøll

47 PLAN ID (67) Figur 29 Deponiet sett fra sør, fra Fv862. Dagens situasjon. Figur 30 Deponiet sett fra sør, fra Fv862. Fremtidig situasjon. Ramboll

48 48 (67) PLAN ID 1880 Figur 31 Deponiet sett fra vest, Låvneset. Dagens situasjon. Figur 32 Deponiet sett fra vest, Låvneset. Fremtidig situasjon. Rambøll

49 PLAN ID (67) Figur 33 Deponiet sett fra nord, Fv 862. Dagens situasjon. Figur 34 Deponiet sett fra nord, Fv 862. Fremtidig situasjon. Illustrasjonene er gitt som vedlegg i full størrelse. Som illustrasjonene viser vil deponiet, med tildekking av stedegen vegetasjon, fremstå som en reparasjon av landskapet i forhold til dagens grustak. Det understrekes at illustrasjonene viser en maks-situasjon der deponiet er fullt utnyttet, med maksimal tillatt kotehøyde på +70, Kulturminner og kulturmiljø, eventuell verneverdi Deponivirksomheten berører ingen kulturminneverdier. Kulturminneverdiene som ble identifisert under Troms fylkeskommunens befaring i høsten 2017 ligger utenfor planområdet. Ramboll

50 50 (67) PLAN ID Forhold til naturmangfold og naturmiljø Tiltakets avgrensning gir tiltaket en samlet liten konsekvens for utbygging av området (Rambøll 2017, naturmiljørapport 4 ). Det er ikke registrert verdifulle naturtyper innenfor området. De vegetasjonstypene som er registrert er vanlige innenfor området, regionen og ellers i landet og innehar generelt ikke sårbare arter. Utfra topografien i området er det få eller ingen hekkeområder eller leveområder til sårbare fuglearter som kan bli berørt av prosjektet. Sett i lys av at planområdet har liten verdi for verdifulle naturtyper og sårbart vilt har det liten landskapsøkologisk verdi. Påvirkningen vil derfor bli meget begrenset i en større landskapsøkologisk sammenheng. Avbøtende tiltak som arrondering av tilkjørte deponimasser, arrondering av eksisterende voller rundt massetaket, påføring av vekstmasser og revegetering til en avslutningsplan som er ivaretatt i bestemmelsene til reguleringsplanen. Dette også for å tilpasse de nye inngrepene til landskapet samt få tilbake et naturlig vegetasjonsdekke. Ved revegetering og istandsetting av arealer etter inngrep og tiltak må det ikke innføres fremmede arter og i størst mulig grad satses på naturlig revegetering med bruk av eksisterende jordsmonn med frøbank. Grønnstruktursoner skal settes av langs grensene til planområdene slik at vassdragene og det nærliggende terrenget vernes mot virksomhets aktivitet. Der vassdragene ligger innenfor eller i direkte nærhet til planområdet skal en tilstrekkelig kantvegetasjonssone sikres. En kantsone på minst 5 meters bredde gir gode tiltak mot forurensning for vassdragene. Forholdet til naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Kunnskapsgrunnlaget for dette prosjektet er relativt godt for planter og naturtyper. Registrering av vegetasjon og naturtyper ble gjennomført på et tidspunkt dårlig egnet for vegetasjonskartlegging og artsregistreringer innenfor blant annet sopp. Men basert på de naturtypene som ble registrert i området samt berggrunnens (og løsmassenes) beskaffenhet vurderes det som sannsynlig at området ikke inneholder rødlistearter eller truete og sårbare naturtyper. Opplysningene om rovfugl og fugl ellers som bruker området er vurdert utfra offentlige baser, basert på egne observasjoner og vurderinger, og hentet fra andre undersøkelser i området. 9 Føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak.» 4 Kristiansen, G. (2017) Konsekvensutredning Naturmiljø Reguleringsplan Kattfjord deponi. Rambøll AS. Rambøll

51 PLAN ID (67) Føre var prinsippet kommer i liten grad til anvendelse i dette prosjektet. Det antas at vurderingene av områdets betydning for vilt er forsvarlig og faglig basert, uten at det er gjort spesielle registreringer eller gjennomført feltarbeid i denne sammenheng. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper innenfor området. De vegetasjonstypene som er registrert er vanlige innenfor området, regionen og ellers i landet og innehar generelt få sårbare arter. Utfra topografien i området er det få eller ingen hekkeområder eller leveområder til sårbare fuglearter som kan bli berørt av prosjektet. Sett i lys av at planområdet har liten verdi for verdifulle naturtyper og sårbart vilt har det liten landskapsøkologisk verdi. Påvirkningen vil derfor bli meget begrenset i en større landskapsøkologisk sammenheng. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» Avbøtende tiltak som arrondering av massene og revgteering er en naturlig det av tiltakene, og innebærer få ekstrakostnader. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Det presiseres at lokalisering av adkomstveier og utplassering og arrondering av deponimasser kan være del av denne bestemmelsen. Alternative tiltak eller endringer av tiltak innafor området kan være med i vurdering om tiltaket i mindre grad vil føre til skade på naturmiljøet. Det bør satses på naturlig revegetering med tilførsel av toppmasser som har en natrulig stedegenlik frøbank. Der det er nødvendig med tilsåing må det bare benyttes frø fra stedegne arter (tilpasset stedegen frøblanding). 9.5 Miljø og forurensning Utslippsfare sikres Etablering av avfallsdeponi er strengt regulert i forurensningsregelverket, og etablering skal ikke medføre forurensning av omgivelsene. I søknaden om utslippstillatelse gjøres en beregning av maksimal forventet sigevannsmengder for deponiet. Dette for å kunne planlegge sedimenteringsbasseng/renseanlegg for at utslippsvannet overholder krav som vil bli satt i deponitillatelsen. Utslipp fra et deponi skal kun bestå av renset sigevann og rent overvann. Eventuelle overløp av urenset sigevann skal håndteres umiddelbart, slik at utslippet får minst mulig konsekvenser for omgivelsene Ramboll

52 52 (67) PLAN ID 1880 Siden forbud mot deponering av nedbrytbart avfall ble innført i 2009 er det mindre sannsynlig at det oppstår utfordringer med lukt, eller at det dannes deponigass av betydning. Det forventes ikke flyveavfall fra deponiet, og de deponerte massene skal tildekkes. Støv og støy Det er gjordt en utredning om støvforurensing fra foreslått nytt deponi (Vurderig av støv, Kattfjord deponi, datert ). Utredningen viser liten spredning av støv med få negative konsekvenser for nærliggende bebyggelse. Det er kartlagt støvverdier i gul og rød sone, som angir grad av forurensing iht. angitte grenseverdier gitt i retningslinje T Det er ikke lokalisert noen boliger innenfor sonene. Det er en fritidsbolig innenfor gul sone. Bruk av fritidsboligen antas å være hovedsakelig i helger og ferier utenom angitte driftstider. Støvspredning skjer hovedsakelig ved transport av- og ved lessing av masser. Tilkjørte masser skal fuktes før transport, og interne grusveger fuktes, slik at støvspredning minimeres. Når vegene holdes fuktige reduseres støvforurensningen så betydelig at den aktuelle fritidsboligen kommer utenfor gul sone. Etablerte voller langs Fv862 videreføres som støyskjerming mot deponiet. Støyanalyse datert (Rambøll), viser at normal drift oppfyller grenseverdier for støy til omgivelsene, gitt i retningslinje T Nabobebyggelse vil derfor ikke bli rammet av skadelig støy. Dette forutsetter at driften skal foregå på dagtid i ukedagene. Driftstid er fastsatt i bestemmelsene og tillater normal drift inenfor tidsrommet 07:00-19:00. Det er likevel å anta at noe impulslyd fra deponiet kan virke sjenerende for naboer. Antallet forventede impulslyder er likevel for lavt til at krav til tiltak mot impulslyd blir gjeldende. 9.6 Reindrift Det er registrert en flyttlei over dagens grustak, samt i nærliggende LNFR områder. Da planområdet i flere år har vært et grustak er det svært lite sannsynlig at reinen har brukt området innenfor plangrensene. Ved avslutning av deponi må terrenget tilbakeføres og istandsettes på en slik måte at det ikke er til hinder for reindriften. 9.7 Friluftsliv Det forventes ikke at tiltaket medfører betydelig negative momenter for friluftsliv. Fysiske inngrep av planområdet skal begrenses innenfor området som i dag er brukt til grustak. En grønnstruktur skal etableres ved planområdets grenser for å begrense innsyn og ta vare på vassdragene og turterreng som verdisettes av lokalbefolkningen i dag. Strandområdet som ligger på nordsiden av Sandelva og grustaket faller utenfor planområdet, og kan fortsatt holdes åpen for allmenheten, slik at tilgjengelighet til fjæra bevares. Det er ikke forenlig med potensiell industriell-/logistisk virksomhet på kaia å legge til rette for eventuell utfartsparkering her. 9.8 Landbruk Det er ingen drivverdige areal for landbruk innenfor planområdet. Rambøll

53 PLAN ID (67) 9.9 Trafikkforhold Planen legger opp til at eksisterende atkomster videreføres, men forbedres for å sikre at adkomstene er mer oversiktlig og mindre flytende, og i samsvar med krav til avkjørsler langs fylkesveg. Transport av bunnaske og gravemasser til Kattfjord skal skje på dagtid og vil derfor ikke påvirke fv.862 utover normal arbeidstid. Mht. lastebillass, vil ca. 10 lastebiler i snitt per døgn være et sannsynlig estimat ifølge tiltakshaver. Basert på noen gitte premisser for maksvolum og antall år med drift, er trafikken beregnet med nedenfor: Dersom deponiet skal fylles med maksimal kapasitet (2,25 mill m3) 5 i løpet av 50 år må det fylles omtrent tonn masser i året ( bunnaske og resten andre masser 6 ). Det tilsvarer omtrent 30,5 lastebiler (a 10 tonn) eller 15 lastebiler (a 20 tonn) per dag dersom bilene kjører fem dager i uka hele året (260). Potensiale for returlast med grusmasser (0,48 mill m3) 7 over eksempelvis 25 år tilsier ca. 13,5 biler per dag. Forutsatt lastvekt 10 tonn og 260 dager per år. Med høyere lastvekt reduseres antall biler med returlast, til eksempelvis 6,7 (a 20 tonn) biler per dag. Etter nye beregninger av deponivolum, der hensynet til krav til helling på deponiveggene er lagt til grunn, er maks volum i deponiet beregnet til 1,85 mill m3 8. Legger vi fortsatt til grunn en deponiperiode på ca femti år, utgjør det et noe lavere anslag lastebiler per dag enn beskrevet over; ca. 25 (a 10 tonn) eller 13 (a 20 tonn). Tilsvarende, med nye beregninger for massereserven, etter at behovet for løsmasser lokalt i anlegget er nærmere vurdert (0,07 mill m3) 9, får vi et anslag biler med returlast tilsvarende 1,1 per dag. I analysen for virkning av støvforhold er det estimert med 35 kjøretøy daglig, noe som er et høyt anslag forutsatt (jfr. to siste avsnitt), og som på den måten tar høyde for svingninger og eventuelle dager med høyere trafikk Barns interesser Det er ingen definerte lekeområder, barnehager eller skoler i nærområdet Alternative lokaliteter Nedlagte eller eksisterende massetak, sandtak eller lignende har vært førstevalg for lokalisering av nye deponier egnet til bunnaske og andre type masser. I tillegg kan deponering av masser bidra til en forbedring av området med krav om tilbakeføring og istandsetting av området. ENAS AS har vurdert muligheten for deponietableringer innenfor Tromsø kommune, for å kunne redusere kjøreavstand, og dermed klimautslipp, og effektivisere forbrenningssanleggets aktiviteter. 5 Teoretisk beregnet maksvolum basert på deponibunn tre meter over grunnvann (2018). 6 Egenvekt bunnaske 1,6 tonn/m3, egenvekt andre masser 1,8 tonn/m3 7 Teoretisk beregnet uttaksreserve basert på deponibunn tre meter over grunnvann (2018). 8 Beregnet maksvolum deponi med utgangspunkt i nærmere angitte premisser for utforming av deponiceller (2020). 9 Beregnet uttaksreserve med utgangspunkt i nærmere angitte premisser for utforming av deponiceller (2020). Ramboll

54 54 (67) PLAN ID 1880 Ordalen AS på Kvaløya var også vurdert som aktuelt, men på grunn av vegtilstand og vinterutfordringer langs vegstrekninger ble Kattfjord grustak sett på som en mer attraktiv lokalitet. Det finnes også to andre lokaliteter utenfor Tromsø kommune for godkjent deponering av bunnaske i dag. Origio deponi i Skibotn i Storfjord kommune og Stormoen Deponi i Balsfjord kommune. Begge disse deponiene er etablert av andre aktører. Avstander til både Skibotn og Stormoen deponier er betydelige større enn fra Skattøra til Kattfjord. Større avstander bidrar til en betydelig økning i klimagassutslipp fra langtransport av bunnaske, og store drivstoffutgifter for virksomheten. Med slike avstander vil det også behøves flere lastebiler for tilstrekkelig transport. Figure 11 Transportavstander for alternative lokaliteter Sammenstilling av alternativene Alternative lokaliteter Eksisterende Avstand (km) Km hvert år infrastruktur Kattfjord grustak Nei 33,2 km km Ordalen AS Nei 28,2 km km Skibotn avfallsdeponi Ja 128,4 km km Stormoen avfalls deponi Ja 93,5 km km Rambøll