Forprosjekt internasjonalisering

Transkript

1 Forfattere: Susanna Winzenburg Situasjonsbeskrivelse og analyse Forprosjekt internasjonalisering 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Definisjon av internasjonalisering Metode Regjeringens retningslinjer for internasjonalisering av utdanning og FoU Regjeringens rettlinjer for internasjonalisering av utdanning Regjeringens rettlinjer for forskning Sammenheng mellom forskning og utvikling og utdanning Oppsummering av regjeringens retningslinjer for internasjonalisering av utdanning og FoU Internasjonalisering av næringsliv og offentlig virksomhet Internasjonalisering av trøndersk næringsliv Internasjonalisering av offentlig sektor Oppsummering av internasjonalisering av Trøndelag Studentenes syn på internasjonalisering Norsk studentorganisasjon Studentparlamentet ved HiST Synspunkter fra SLUM-utvalgene ved HiST Oppsummering Norsk studentorganisasjon, studentparlamentet og SLUMutvalgene ved HiST sitt syn på internasjonalisering Internasjonalisering ved HiST Mål og strategier for internasjonalisering ved HiST Internasjonalt perspektiv i strategisk plan Kommentarer fra ansatte og studenter om mål og strategier for internasjonalisering ved HiST Oppsummering av mål og strategier for internasjonalisering ved HiST Student og ansatt mobilitet ved HiST Omfang av student- og ansattmobilitet ved HiST Kommentarer fra ansatte og studenter om studentmobilitet ved HiST Kommentarer fra ansatte og studenter om lærermobilitet Kommentarer fra ansatte og studenter om interninformasjon om muligheter til student og ansattmobilitet Oppsummering student- og ansattmobilitet Forskning Kobling mellom internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid Ekstern forskningsfinansiering HiST sine fem hovedområder innenfor profesjonsfag og forskning Kommentarer fra ansatte og studenter om forskning Oppsummering Den internasjonale campus Engelskspråklige studietilbud Praksisplasser til internasjonale studenter Internasjonale alumner Integrering av internasjonale studenter med norske og nettverk for nasjonale og internasjonale tidligere studenter (alumner) Institusjonelt samarbeid Satsinger mot visse regioner og land

3 6.4.7 Oppsummering av den internasjonale campus Markedsføring og profilering av HiST til internasjonale studenter og samarbeidspartnere Kommentarer fra ansatte og studenter om markedsføring og profilering av HiST til internasjonale studenter og samarbeidspartnere Kommentarer fra ansatte og studenter om informasjon til og møter med internasjonale studenter ved HiST Oppsummering Internasjonalisering av HR-strategi og kultur HiST lokale personal- og lønnspolitikk Rekrutteringsstrategiprosjektet Kultur for internasjonalisering Kommentarer fra ansatte og studenter om organisasjonskultur som støtter opp under arbeidet med internasjonalisering Oppsummering av internasjonalisering av HR-strategi og kultur Økonomiske rammer og insentiver Ansattes kommentarer fra ansatte og studenter om økonomiske rammer og insentiver Oppsummering av økonomiske rammer og insentiver Organisasjon, prosesser og ledelse av internasjonalisering Organisering av støttetjenester for mobilitet ved HiST Oppgaver innenfor mobilitet som er lagt til avdelinger Støttefunksjoner for mobilitet ved andre høgskoler i Norge Kommentarer fra ansatte og studenter om organisasjon, prosesser og ledelse av internasjonalisering Oppsummering av organisasjon, prosesser og ledelse av internasjonalisering 52 7 Konklusjoner Reverenser

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Høgskolestyret ved HiST vedtok i møte den 23. oktober 2013 å tildele strategiske midler til et forprosjekt om internasjonalisering. Prosjektet skal avdekke forhold som hindrer og stimulerer til aktiviteter på området, foreslå tiltak som vil øke aktiviteten både for den enkelte avdeling/utdanning og ved HiST som helhet, og det skal utarbeides et forslag til handlingsplan for arbeidsområdet internasjonalisering. Hensikten med prosjektet er å heve aktiviteten og kvaliteten på arbeidet med internasjonalisering ved HiST, både faglig og administrativt. Prosjektet er forankret i strategisk plan både mht. undervisning, organisasjon, FoU og ressurser, og prosjektet vil bidra til å oppfylle intensjonene i strategisk plan på dette området. Prosjektet skal også bidra til større grad av felles institusjonell forståelse av hvorfor og hvordan HiST ønsker å bruke internasjonalisering i sin virksomhet. Prosjektets hovedanliggende er utveksling og undervisning, men FoU-området vil også i noen grad bli gjenstand for undersøkelser. Hovedmålet for prosjektet er å utarbeide en strategisk forankret og langsiktig handlingsplan /handlingsprogram for internasjonalisering ved HiST. som bygger på en avklaring av HiSTs ambisjoner på området internasjonalisering, både i ledelsen og fagmiljøene. 1.2 Definisjon av internasjonalisering Prosjektet vil bruke samme definisjon for internasjonalisering som SIU bruker: «Innen høyere utdanning vil internasjonalisering være prosessen med å integrere en internasjonal, interkulturell og global dimensjon i mål, organisasjon og handling.» 2 Metode Utredningens metodiske tilnærming består i samtaler med ansatte som arbeider innenfor internasjonalisering og med FoU på HiST, samtaler med studenter ved HiST og Studentparlamentet, møter med HiST ledergrupper og studier av relevante nasjonale og internasjonale skrifter og rettlinjer innenfor internasjonalisering, andre nordiske universitet og høgskolers strategier og handlingsplaner innenfor internasjonalisering og workshops ved hver avdeling. Hensikten med workshopene ved avdelingene var å skape forankring for prosjektet og å kartlegge: Mulige tiltak for å gjøre HiST mer attraktiv for utenlandske studenter og mer attraktiv som samarbeidspartner for utenlandske institusjoner. Mulige tiltak for å øke antallet utreisende studenter fra HiST. Deltagere i workshopene var dekan/prodekan, studieleder, internasjonal koordinator og andre som jobber og har interesse for internasjonalisering ved avdelingene og som den internasjonale koordinatoren ved hver avdeling har anbefalt å delta. Ved workshopene diskutertes ulike faktorer som virker hindrende respektive motiverende for at de foreslåtte tiltakene skal kunne gjennomføres. Ved denne måten kunne ulike områder som påvirker internasjonaliseringsarbeidet positiv respektive negativ identifiseres. 4

5 Prosjektlederen for prosjektet møtte også ved flere tilfeller ledere og nestleder for Studentparlamentet. Sammen utarbeidet man spørsmål som ble sent ut til alle SLUM-utvalg ved HiST. Spørsmålene var: 1. Hvordan kan HiST bedre tilretteleggingen for at flere studenter reiser ut på et utlandsopphold a. Hva fungerer bra? b. Hva kan forbedres? Forslag på tiltak for at flere studenter ved HiST reiser ut på et utlandsopphold. 2. Hvor opptatt studentene er av at det innarbeides internasjonale dimensjoner i utdanningsprogrammer også for studenter som ikke deltar i utveksling. For eksempel engelskspråklig undervisning og litteratur, internasjonale studenter integreres med norske i felles forelesninger etc. De ulike SLUM-utvalgenes svar ble presentert og diskutert ved SLUM-møtet den 6. Mai Prosjektleder har hatt oppfølgende personlige samtaler med alle avdelingers internasjonale koordinatorer, samt samtaler med sentraladministrasjonens rådgiver innenfor FoU og deltatt ved Internasjonalt Forums jevnlige møter. I tillegg har en bench mark med et utvalg av andre høyskolers profilering og engelskspråklig informasjon og studietilbud blitt foretatt av en student som var sommerengasjert. 3 Regjeringens retningslinjer for internasjonalisering av utdanning og FoU 3.1 Regjeringens rettlinjer for internasjonalisering av utdanning Stortingsmeldingen nr. 14 beskriver de kunnskapspolitiske hovedlinjene og behovene for internasjonalisering av utdanning. Framtidens verdiskaping forutsetter global konkurransedyktighet. Til dette trengs relevant utdanning av høy kvalitet, og det trengs samfunnsborgere og arbeidstakere med internasjonal kunnskap og erfaring. Regjeringen foreslår derfor at gi målsettingen om økt internasjonalisering i norsk utdanning en bedre forankring i den nasjonale kunnskapspolitikken. Det betyr at internasjonalisering av utdanning ikke bare defineres som ett mål i seg slev, men også som et virkemiddel til å fremme økt kvalitet og relevans i norsk utdanning. Utdanning skall legge grunnlaget for at både institusjoner og mennesker kan møte utfordringer og muligheter som følger med globalisering og økt internasjonal samhandling. Vår eve til å tiltrekke gode internasjonale samarbeidspartnere innenfor utdanning og forskning er avgjørende for utvikling av vårt eget kunnskapssystem i årene som kommer. En internasjonalt rettet utdanning, basert på god kvalitet og relevans, skal gjøre Norge til en attraktiv kunnskapsnasjon og samarbeidspartner. 1 Kunnskapssamfunnet kjennetegnes ved at det er kunnskap og kompetanse som er den viktigste innsatsfaktoren i produksjon og tjenesteyting. Utdanningenes kvalitet og relevans er avgjørende for den nasjonale verdiskapingen. Gjennom opplæring forbereder utdanningsinstitusjonene enkeltindivider for 1 St.meld. Nr. 14 ( ) 5

6 framtiden. I et stadig mer internasjonalt orientert arbeids- og næringsliv handler utdanning om å fremme samfunnets behov og interesser i et langsiktig perspektiv. I en globalisert verden er Norge avhengig av mennesker med inngående kunnskap om og erfaring fra andre kulturer. Utdanning er viktig for å fremme flerkulturell dialog og mellommenneskelig forståelse. 3.2 Regjeringens rettlinjer for forskning Det meste av verdens kunnskapsframbringelse finner sted utenfor Norges grenser, og vi trenger å være i tett kontakt med internasjonale miljøer for å nyttiggjøre oss denne kunnskapen best mulig og bidra med norsk ekspertise. Målet er først og fremst å heve kvaliteten i norsk forskning. Et lite og høyt utviklet land som Norge er avhengig av å konkurrere på et kunnskapsbasert grunnlag. En sterk forankring i internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for å henge med og sikre en fortsatt positiv utvikling i norsk forskning i en verden der stadig flere land investerer tungt i forskning og høyere utdanning. 2 For bedriftene betyr internasjonalt samarbeid økt anerkjennelse og troverdighet i marked, tilgang på ny kompetanse og teknologi og dessuten nye forretningsforbindelser og bedre nettverk. Kostnadsdeling med internasjonale partnere er fordelaktig. 3 Deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter er de viktigste virkemidlene regjeringen har for internasjonalisering av norsk forskning, både for å styrke norsk konkurranseevne og for å få tilgang til et stort internasjonalt kunnskapstilfang. Den norske deltakelsen i 6. Rammeprogram og første del av 7. Rammeprogram er evaluert. Hovedfunnene er at samlet betaler Norge mer til EU enn det som kommer tilbake til norske deltakere i form av prosjektstøtte. Til tross for godt overordnet samsvar mellom innholdet i rammeprogrammet og norske forskningsprioriteringer, ble synergien med norske forsknings- og innovasjonsstrategier vurdert som utilstrekkelig utnyttet Sammenheng mellom forskning og utvikling og utdanning Tette koblinger mellom forskning, utvikling og utdanning er viktig for utdanningenes kvalitet. For universiteter og høyskoler er utdanning og forskning og utvikling likestilte oppgaver, men det er et problem at utdanningsoppgavene jevnt over har lavere prestisje, fordi det hovedsakelig er forskningsresultatene som vurderes i det individuelle akademiske meritteringssystemet. Denne ubalansen er med på å gjøre samspillet vanskeligere, og ambisjonen om kobling mellom forskning, utvikling og utdanning må derfor være godt forankret i institusjonenes strategier. Institusjonsstyrene må i tillegg vurdere andre tiltak for å øke oppmerksomheten om utdanning, for eksempel gjennom å gi større økonomisk uttelling til fagpersonell som tar et tydelig lederansvar for utdanning. God utdanningsledelse er en av de viktigste faktorene for å styrke kvaliteten på utdanningen. 5 2 St meld. Nr. 18 ( ), 4. Internasjonalt samspill, side 1 3 St meld. Nr. 18 ( ), Internasjonalt samspill, side St meld. Nr. 18 ( ), Situasjonen i dag, side 2 5 St meld. Nr. 18( ), Sammenheng mellom forskning, utvikling og utdanning. 6

7 3.4 Oppsummering av regjeringens retningslinjer for internasjonalisering av utdanning og FoU For global konkurransedyktighet trengs relevant utdanning av høy kvalitet, og det trengs samfunnsborgere og arbeidstakere med internasjonal kunnskap og erfaring. En internasjonalt rettet utdanning, basert på god kvalitet og relevans, skal gjøre Norge til en attraktiv kunnskapsnasjon og samarbeidspartner. Et lite og høyt utviklet land som Norge er avhengig av å konkurrere på et kunnskapsbasert grunnlag. En sterk forankring i internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for å henge med og sikre en fortsatt positiv utvikling i norsk forskning. Til tross for godt overordnet samsvar mellom innholdet i rammeprogrammet og norske forskningsprioriteringer, ble synergien med norske forsknings- og innovasjonsstrategier vurdert som utilstrekkelig utnyttet. Tette koblinger mellom forskning, utvikling og utdanning er viktig for utdanningens kvalitet. 4 Internasjonalisering av næringsliv og offentlig virksomhet Næringsliv og samfunn etterspør kunnskaper i fremmedspråk og andre lands kulturer. Det er utbredt enighet om at språkopplæring og internasjonal aktivitet er viktig i skolen, som grunnlag for faglig og personlig vekst for elever/lærlinger/ansatte og internasjonal input for bedriftene. Internasjonalisering av utdanning/opplæring er viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal henge med i den globale utviklingen. Trøndelag skal være en attraktiv studieplass for internasjonale elever og internasjonale studenter ved universitet og høgskoler Internasjonalisering av trøndersk næringsliv Fylkeskommunen skriver i sin internasjonaliserings strategi 7 om at utfordringene for næringslivet i dag i mindre grad handler om ren eksport men om internasjonalisering i bred forstand. Det blir mer vanlig å ha partnere i flere deler av verdikjeden enn bare eksport av ferdige varer til et marked, for eksempel samarbeid om produksjon, FoU, finansiering og eierskap. Disse trendene er tydelige også i trøndersk næringsliv. I strategien bemerkes også viktigheten av å tiltrekke seg etableringer og kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. De ser internasjonale studenter som en potensiell ressurs for næringslivet og utenlandske studenter ved universitet og høgskoler i Trøndelag pekes ut som en viktig potensiell ressurs for nærings- og samfunnsliv i regionen. Noen viktige deler i strategien er: Styrke innsatsen for å opparbeide/tilføre internasjonal kompetanse og nettverk for næringslivet i regionen. Bidra til at forskning og innovasjon blir en viktig drivkraft for å styrke internasjonalisering av næringslivet. Styrke profilering av Trøndelag som en attraktiv region. 6 Internasjonal strategi for Trøndelag , Sør-Trøndelag fylkeskommune / Nord-Trøndelag fylkeskommune, side 8. 7 Internasjonal strategi for Trøndelag , Sør-Trøndelag fylkeskommune / Nord-Trøndelag fylkeskommune, side

8 Styrke samarbeidet og samordningen av aktører og prosjekter som arbeider for internasjonalisering av næringslivet. Koble utenlandske studenter opp mot lokalt næringsliv og det å gjøre dem kjent med mulighetene i regionen. Utnytte nasjonal/internasjonal FoU-finansiering. 4.2 Internasjonalisering av offentlig sektor Grensene mellom den offentlige og private sektor brytes stadig ned. Offentlig sektor tilbyr i stigende grad ytelser på markedsliknende betingelser, mens halvoffentlige og private virksomheter og frivillige organisasjoner overtar funksjoner fra velferdsstaten. Integrasjon i EU og økt samarbeid mellom land verden over har internasjonalisert problemene og deres mulige løsninger. En viktig forutsetning for styring og ledelse i offentlig sektor er derfor evnen til å analysere og håndtere nye problemer både på lokalt, regionalt og globalt nivå. Evnen til å se forandringer i et internasjonalt perspektiv vil være viktig. Globalisering, internasjonal integrasjon og den økende betydningen som transnasjonale institusjoner får blir i økende grad strategiske rammebetingelser for utøvelsen av styring og ledelse i både offentlig og privat sektor. Det er ikke lenger løse koplinger mellom utenriks- og innenrikspolitikken. Spesielt innenfor internasjonale regioner som Norden og Europa er dette tydelig. Gjennom EØS-avtalen er Norge i praksis innlemmet i EUs overnasjonale styringssystem og med stadig flere samfunnssektorer involvert og tjenestesektorene inkludert. Det indre markedets logikk utvides. Dagsorden og tidsfrister i innenriksforvaltningen blir i økende grad tatt av institusjoner utenfor Norge. Den bilaterale og multilaterale internasjonaliseringen påvirker ikke bare innholdet i offentlig politikk, men også indirekte gjennom å endre beslutningsformene. De internasjonale integrasjonsprosessene skaper nye forventninger og krav til lederrollen med nye og sterkere krav til kunnskap og strategisk ledelse på nye måter. Internasjonal påvirkning av moderniserings- og effektiviseringsprosesser av offentlig tjenesteyting er sentrale forskningsfelt Oppsummering av internasjonalisering av Trøndelag Regionens næringsliv og samfunn etterspør arbeidskraft med kunnskaper i fremmedspråk og internasjonale erfaringer. Det blir mer og mer vanlig med internasjonalt samarbeid om produksjon, FoU, finansiering og eierskap utover eksport av ferdige varer til et marked. Viktig å tiltrekke seg etableringer og kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. Utenlandske studenter ved universitet og høgskoler i Trøndelag er en viktig ressurs for nærings- og samfunnsliv i regionen. Trøndelag skal være en attraktiv studieplass for internasjonale studenter. Globalisering, internasjonal integrasjon og den økende betydningen som transnasjonale institusjoner blir i økende grad strategiske rammebetingelser for utøvelsen av styring og ledelse i både offentlig og privat sektor. 8 diat_internasjonalisering_av_offentlig_sektor 8

9 Internasjonal påvirkning av moderniserings- og effektiviseringsprosesser av offentlig tjenesteyting er sentrale utviklingstrekk og stiller krav på internasjonal erfaring og ferdigheter hos framtidens arbeidstagere. De internasjonale integrasjonsprosessene av offentlig sektor skaper nye forventninger og krav til lederrollen med nye og sterkere krav til kunnskap og strategisk ledelse på nye måter. 5 Studentenes syn på internasjonalisering 5.1 Norsk studentorganisasjon Norges studentorganisasjon (NSO) ser på internasjonalisering som en naturlig og viktig del av norsk høyere utdanning. NSO mener at det norske samfunnet krever en høyutdannet befolkning som har god kjennskap til fagmiljøer også utenfor Norges grenser. Utveksling og kunnskapssamarbeid over landegrenser skal være en drivkraft for institusjonene til å involvere seg internasjonalt og til kontinuerlig utvikling av egne utdanninger. 9 NSO mener at det er essensielt å ha en helhetlig tilnærming til internasjonalisering av høyere utdanning og forskning. Det er på tide å skifte fokus fra kvantitative mål på mobilitet til kvalitative mål, der gode mobilitetsavtaler og integrering av studie- og forskningsmiljø står i sentrum både i Norge og i utlandet. 5.2 Studentparlamentet ved HiST Studentparlamentet (SP) overordnede mål for utdanningen ved HiST baseres på studentenes rett til kvalitet i utdanningen. Målet med utdanningen er at studenten skal utvikle sine evner, forståelse og tilegne seg kunnskap som gjør de til de beste i sitt felt. HiST må være sitt samfunnsansvar bevisst, men samtidig ha et strategisk og fremtidsrettet perspektiv. I sitt prinsipprogram 10 skriver SP om vekten av engelskspråklige undervisning, innovasjon og entreprenørskap, studentutveksling og FoU-basert undervisning. SP 13/03 Engelskspråklig undervisning Studentparlamentet ved HiST ønsker at alle institutter skal utvide sitt engelskspråklige undervisningstilbud, både i kvalitet og omfang. Målet er at 25 %(bachelornivå) og 75 %(masternivå) av fagporteføljen ved HiST skal tilbys på engelsk. Dette kan gjøres ved å tilby enkelte studieprogram, årskurs eller enkeltfag på engelsk. I tillegg skal alle studenter ved de nåværende avdelingene AFT, AØA, AITeL og AHS ha bestått et grunnleggende kurs i teknisk engelsk på bachelornivå. Studentparlamentet ser for seg at dette kurset avholdes i studentenes 1. semester. SP 23/03 Innovasjon og entreprenørskap Vi mener at HiST må utvikle en egen nisje. I den forbindelse må det være noe som særpreger HiST. Vi mener at HiST må bli en innovativ høgskole med sterkt innslag av tverrfaglighet, forankret internt på HiST samt i lokalt og regionalt samfunns- og næringsliv. Man bør opprette et sterkt senter for næringskontakt sentralt på HiST der både studenter og ansatte kan møte samfunnet og samfunnet kan møte HiST. 9 Politisk plattform, NSOs internasjonale plattform, , side Studentparlamentets prinsipprogram

10 SP 10/12 Utveksling SP mener at: HiST skal satse på utveksling og sende betydelig flere på utvekslingsstudier. HiST skal gi HiST-studenter tilstrekkelig informasjon om utveksling ved studiestart og før søking om utvekslingstudier er aktuelt. Det skal utarbeides en informasjonsbrosjyre om utvekslingsstudier. Det praktiske rundt å reise på utveksling skal være så enkelt som mulig. HiST skal bistå studenter med søknad om visum, bolig og annet praktisk rundt utveksling. studenter som tar utveksling bør kunne bli tilbudt pakker som tilsvarer studiene i tilsvarende tidsrom på HiST. Studiet skal tilpasses slik at et utvekslingsopphold gjøres mulig uten tap av studieprogresjon HiST skal tilby utveksling for studenter opp til et helt år. HiST bør prioritere utvekslingsavtaler med få og gode utdanningsinstitusjoner og jobbe for å promotere disse til studentmassen. SP skal be om innsyn i interne retningslinjer for utveksling hos de ulike avdelingene og evaluere kvaliteten av disse. SP 18/12 FoU-basert utdanning SP mener at: HiST har en plikt til å holde sin undervisning og litteratur oppdatert med det siste innen forskning Alle som underviser ved HiST bør ha et minimum av forskerkompetanse, der det er hensiktsmessig HiST må tilrettelegge et tilbud for studenter som ønsker en innføring i forskningsmetode Forskningsmiljøene på HiST bør ha en klar plan på hvordan forskningen skal formidles i undervisningssituasjonen, samt hvordan den ellers skal brukes i undervisningssituasjon HiST bør konsentrere sin forskningsaktivitet på forskning som kommer undervisningen til gode FoU-basert undervisning bør ta utgangspunkt i et innføringsemne, og være en rød tråd gjennom hele utdanningsløpet Det er svært viktig at studenter blir lært opp i kritisk tenkning. Man bør se på hvordan studenter kan ta del i, og brukes som en ressurs i forskningen som foregår på HiST, blant annet med å ansette studenter som forskningsassistenter, bruke studenter til å samle inn data og/eller la studentenes hovedoppgaver inngå som en del av et større forskningsprosjekt Forskningsprofilen og den faglige profilen til HiST bør sees i sammenheng og samsvare. HiST skal fokusere på undervisnings- og læringsmetoder som fremmer utvikling av gode yrkesutøvere SP 40/13 Engelskspråklige emner Studentparlamentet krever at HiST skal ha tilbud om engelskspråklige emner på alle program. HiST skal også sette sammen en arbeidsgruppe i løpet av våren 2014 som har som formål å kartlegge hvilke emner som serves best på et internasjonalt format. Gruppen skal bestå av minimum en student og en faglig ansatt per avdeling. 5.3 Synspunkter fra SLUM-utvalgene ved HiST Studentene peker på de mange positive tilbakemeldinger de har fått fra studenter som vært på prosjekt og utveksling i utlandet. Muligheten med lengre studier og praksis perioder i utlandet er meget positivt. 10

11 De syns det er spennende med nye impulser både i det å reise til utlandet men også i å integrere internasjonale dimensjoner på høgskolen. SLUM-utvalgene peker likevel på at HiST har forbedringspotensialer. Punkter som har blitt diskutert er: Refleksjoner omkring tilrettelegging for at flere studenter reiser ut Mangel av informasjon om utvekslingstilbud. Reklamere og promotere utlandspraksis mer. Bruk for eksempel studenter som har vært ute tidligere til å prate om det og holde kurs/infomøter. Dårlig informasjon om frister, søknadsprosesser. Sørg for at relevant og nyttig informasjon blir gitt. Stor forskjell mellom tilgang på relevant og oppdatert informasjon mellom fag og avdelinger ved HiST. Lite hjelp fra administrasjonen på HiST. Virker ikke som personalet ønsker å hjelpe studentene. Svar på mail og spørsmål fra studenter før frister går ut. Skap et tettere samarbeid mellom studenter ved HiST og studenter som kommer til Trondheim på utveksling. Innarbeidning av internasjonale dimensjoner i utdanningsprogrammer også for studenter som ikke deltar i utveksling. SLUM utvalgene møter både studenter som er positive og skeptiske til engelskspråklig litteratur eller undervisning. Utvalgene oppsummerer med at de syns det er bra å innarbeide internasjonale dimensjoner slik at studentene mestrer engelsk litteratur og språk og at noen engelskspråklige forelesninger og litteratur i studiene kan åpne for at flere studenter fra andre land lettere kan finne seg til rette på HiST. SLUM-utvalgene mener at studentene kommer til å møte internasjonale dimensjoner i arbeidslivet enten man vill eller ikke. Ønske om tverrfaglige emner kunne vært på engelsk. De norske studentene «ser ikke» de internasjonale studentene. Et bedre samarbeid skulle kunne skape bedre stemning og gi en bedre opplevelse. Engelsk er et fag fra grunnskolen av. Det kommer flere og flere nye innbyggere til Norge som ikke snakker godt norsk. Mer engelsk i studiet vil bare være en fordel ute i arbeidslivet. Engelsk pensum og forelesninger vil gi en bedre forberedelse til praksis i utland og også bidra til et bedre og enklere samarbeide med internasjonale studenter. Mange bachelorutdanninger har litteratur på engelsk. Kunne hatt det tidligere ettersom man glemmer sin engelsk til siste året. 5.4 Oppsummering Norsk studentorganisasjon, studentparlamentet og SLUMutvalgene ved HiST sitt syn på internasjonalisering Norges studentorganisasjon ser på internasjonalisering som en naturlig og viktig del av norsk høyere utdanning. NSO framholder at det er på tide å skifte fokus fra kvantitative mål på mobilitet til kvalitative mål, der gode mobilitetsavtaler og integrering av studie- og forskningsmiljø står i sentrum. 11

12 Allerede i 2003 krevde studentparlamentet ved HiST at alle institutter skal utvide sitt engelskspråklige undervisningstilbud, både i kvalitet og omfang. I 2013 krever SP at HiST skal ha tilbud om engelskspråklige emner på alle program. SP mener at HiST må utvikle en egen nisje, særprege HiST. De mener at HiST må bli en innovativ høgskole med sterkt innslag av tverrfaglighet, forankret internt på HiST samt i lokalt og regionalt samfunns- og næringsliv. SP mener at HiST må satser mer ressurser på inn og utveksling av studenter f.eks. gode institusjonsavtaler, informasjon. SP mener at HiST må satse på FoU-basert utdanning f.eks. plan for hvordan forskningen skal formidles i undervisningssituasjonen, utdanning i forskningsmetode, bruke studenter til å samle inn data og/eller la studentenes hovedoppgaver inngå som del av et større forskningsprosjekt. SP mener at forskningsprofilen og den faglige profilen til HiST bør sees i sammenheng og samsvare. 6 Internasjonalisering ved HiST 6.1 Mål og strategier for internasjonalisering ved HiST Internasjonalt perspektiv i strategisk plan HiST sin visjon er en fremtidsrettet profesjonsutdanning. 11 I HiST sin strategiplan 12, hvilken inkluderer mål og strategier nevnes internasjonalisering i følgende settinger: Utdanning strategier utvikle tilbud om minst ett semesters undervisning på engelsk innenfor de faglige hovedområdene. styrke interkulturelle og internasjonale perspektiver i utdanningene Forsknings og utviklingsarbeid mål og strategier Høgskolen skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. styrke deltaking i regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsnettverk Samfunn og arbeidsliv Under denne rubrikk nevnes ikke internasjonalisering verken under rubrikken mål eller strategier. Derimot nevnes framtidsrettet profesjonsutdanning og utdanne kandidater til framtidas arbeidsliv Kommentarer fra ansatte og studenter om mål og strategier for internasjonalisering ved HiST Internasjonal koordinator: 11 Strategisk plan , Vedtatt av Høgskolestyret , Revidert av Høgskolestyret Strategisk plan , Vedtatt av Høgskolestyret , Revidert av Høgskolestyret

13 Hva er HiST sine ambisjoner innenfor internasjonalisering? Ønsker vi å være en internasjonal attraktiv høgskole for studenter, lærere og forskere? Da må vi også prioritere å satse på ordentlige engelskspråklige fag og praksistilbud om 3-6 måneder. Er felles grader noe vi ønsker å satse på? Hvor mange studenter ønsker vi å sende ut? Ambisjoner, mål og resurser savnes fra ledelsens side, hvilket leder til at det blir vanskelig å arbeide med internasjonalisering på avdelingsnivå. Arbeidet med internasjonalisering blir bortprioritert. Noen må ha det overordnede ansvaret for mål, strategier og oppfølgning av internasjonaliseringsarbeidet ved HiST. Det må finnes på agendaen til ledelsesgruppen og må følges opp. Viktig at det både sentralt og avdelingsvis finnes en støttende organisasjon med resurser til å gjennomføre de målsetninger som man setter seg. Ledere ved HiST: Vi må få økt fokus på internasjonalisering. Det er nyttig for oss og det må gjøres som en normal del av studieløpet. Satsinga på internasjonalisering må gjenspilles i våre økonomiske satsinger og prioriteringer. Viktig at vi setter mål med hva vi ønsker å oppnå. Er vi reiseoperatør eller arbeider vi med kvalitetsheving? Relevans med internasjonaliseringsarbeidet (og reisene) er viktig! Vi må ha tydelige mål og færre samarbeidsavtaler slik at vi klarer å oppnå kvalitet i de samarbeidene vi har. Vi må få til flere opphold på mer enn 3 måneder. Vi må bruke internasjonaliseringen til å gjøre vår utdanning bedre. Næringslivet krever at studentene har internasjonal erfaring fra studiene! HHiT Vi må satse på det som departementene teller. De primære utenlandsopphold på over tre måneder. Da må vi satse på minst tre måneder studieopplegg for inn- og utgående studentene, helst et semester. Vi må rigge skalerbare studieopplegg for å øke inn- og utreisende studenter. AITel: Hvordan skal internasjonalisering prioriteres i forhold til andre aktiviteter ved avdelingen? Hva er HiST sine mål? Ønsker vi for eksempel balanse mellom inn- og utreisende studenter? Om vi ønsker symmetri mellom de to må vi satse på å få til engelskspråklige fag. Arbeidet med internasjonalisering krever: o Fokus fra hele HiST og på avdelingsnivå. o Samstemt syn på hvorfor HiST og avdelingen skal jobbe med internasjonalisering. o Motivert og engasjert personell. o Økonomiske insitamenter. o Satse på femte semesteret som engelskspråklig ved HiST. AFT: Viktig med økt fokus på internasjonalisering om vi ønsker å øke antallet utreisende studenter og få til bra engelskspråklige studietilbud. AHS: Vi har en annen semester inndeling enn andre universitet i Europa. Det kan virke hindrende for å få til en fungerende utveksling av studentene mellom universitetene. Det er også vanskelig å få til praksisplasser for internasjonale studenter som ikke snakker norsk. 13

14 6.1.3 Oppsummering av mål og strategier for internasjonalisering ved HiST HiST sine ambisjoner innenfor internasjonalisering må tydeliggjøres og klart framgå og være en integrert del av HiST sine overgripende strategier. Utdanningsdepartement, private og offentlige arbeidsgivere, ansatte samt studenter er veldig klar over behovet av samfunnsborgere og arbeidstakere med internasjonal kunnskap og erfaring. For å være en framtidsrettet utdanningsinstitusjon må HiST sine ambisjoner innenfor internasjonalisering gjenspeiles i institusjonens overgripende mål og strategier. Utifra disse mål og strategier kan i ettertid en handlingsplan innenfor internasjonalisering formuleres og iverksettes. I HiST sin nåværende strategiplan er de internasjonale dimensjonene vagt formulert. HiST sine visjoner og overgripende mål med internasjonalisering må arbeides fram sammen med ledelsen og organisasjon i neste? steg. Forslag på overgripende mål og retningslinjer for HiST er: Overgripende mål: HiST skal være en internasjonal attraktiv høgskole med studenter og ansatte med internasjonal anerkjent utdannings-, forsknings- og utviklingsvirksomhet innenfor høgskolens fagområder. Hva ønsker man da å oppnå med det overgripende målet? Retningslinjene for det overgripende målet skulle kunne formuleres på følgende måte: Skape kunnskap og samfunnsnytte gjennom internasjonalt samarbeid. Tiltrekke seg internasjonale talenter på alle nivåer. Bibringe/tilføre studentene internasjonal kompetanse. Prege den globale utviklingen innenfor sentrale og prioriterte områder innenfor utdannelse og FoU. 6.2 Student og ansatt mobilitet ved HiST Omfang av student- og ansattmobilitet ved HiST Mobilitet registrert i database for høyere utdanning (DBH) og belønnet med insentivmidler fra Kunnskapsdepartementet har inntil i år vært mobilitet av minimum 3 måneders varighet og etter avtale. Fra 2014 vil også kortere mobilitet kunne rapporteres i DBH, selv om det ikke gir insentivmidler. Kortere mobilitet kan også registreres i det studentadministrative systemet (FS), og bør registreres slik. Dette gjøres per i dag noe ulikt ved de forskjellige avdelingene. Høgskolen i Bergen har 42% flere inn- og utreisende studenter enn HiST til tross for at de har færre antall studenter. 4,3% av de registrerte studentene på Høgskolen i Bergen er under inn- eller utreisende utvekslingsstudenter på lengre studieopphold enn 3 måneder under foregående år. Den sammenlignbare tallet for HiST er 2,7%. 14

15 Når vi ser på antall inn- og utreisende studenter ved avdelingene på HiST som har hatt et hopphold av minimum 3 måneders varighet kan vi konstatere at vi har store forskjeller mellom avdelingene. Handelshøgskolen har hatt desidert flest inn- og utreisende studenter, men også at antallet utreisende studenter har vært større enn antallet innreisende studenter. Generelt har avdelingene et større antall utreisende studenter enn antall innreisende. 15

16 Internasjonalt Forum ved HiST har i sin rapport 13 fra juli 2014 oppsummert studentmobilitet under 3 måneder for å kartlegge et større bilde av HiST sin studentmobilitet. Figuren under viser studentmobilitet basert på tall fra DBH og egenregistrert mobilitet med kortere varighet enn 3 måneder og uten institusjonsavtaler. 13 Internasjonalisering studentmobilitet, Administrative støttefunksjoner for student- og ansattmobilitet ved HiST ressursmessige konsekvenser ved økt mobilitet, Internasjonalt Forum 16

17 Utreisende Innreisende Korttid Totalt Figur?? Samlet studentmobilitet for HiST for perioden , basert på tall fra DBH og egenregistrert mobilitet av kortere varighet enn 3 måneder og uten institusjonsavtaler. Figurnavn og nummerering må gås gjennom AHS AiTeL ALT ASP AFT HHiT Figur 7.5 Samlet studentmobilitet for de ulike avdelingene ved HiST for perioden basert tall fra DBH og egenregistrert mobilitet av kortere varighet enn 3 måneder og uten institusjonsavtaler. Når vi også inkorporerer mobilitet med kortere varighet enn 3 måneder som IF oppsummerte i sin rapport viser det seg at AHS har en omfattende studentmobilitet. Også ALT og AiTel utmerker seg positivt. Grafene viser relativt store forskjeller i mobiliteten mellom avdelingene. Dette gjelder både varighet, omfang og innhold av mobiliteten. Ved AHS og ALT utgjør praksismobilitet nesten all mobilitet 17

18 over tre måneder, mens ved HHiT er mobiliteten primært utveksling til andre universitetet og høgskoler. Ved AHS er det ca. 100 studenter per år utenlands i prosjektstudier. Det er ikke balanse mellom utreisende og innreisende studenter ved de fleste avdelinger. Størst balanse er det ved HHiT, som har all mobilitet basert på opphold av minimum 3 måneders varighet og utveksling hvor studenter tar emner/kurser ved andre institusjoner. 14 Innreisende praksismobilitet byr på ganske store utfordringer når det gjelder å skaffe praksisplasser. Enkelte utdanninger tilbyr engelskspråklig emner av varierende omfang. Det er først og fremst HHiT som tilbyr engelskspråklige emner av et semesters omfang Kommentarer fra ansatte og studenter om studentmobilitet ved HiST Studentmobilitet SP: Studentene ønsker seg engelskspråklig studieopphold. De opplever søknadsprosessen som tungvint, en papirmølle. HiST må satse på å få til gode avtaler ikke en masse avtaler. Leder ved HiST Det er vanskelig å få til utveksling til England dit flere studenter ønsker å dra. For å få til avtaler må vi ha noe å tilby deres studenter. Vi har ikke tilstrekkelig attraktive engelskspråklige studietilbud. HHiT: Det er viktig at studentene får internasjonal erfaring gjennom at de drar ut og det er viktig at det kommer inn internasjonale studenter til oss. Ambisjonen må være å få til seks måneder utveksling av inn- og utgående studenter. Vi ønsker å få inn flere studenter enn de som drar ut. Vi har kapasitet til å ta imot studenter. Det er en utfordring å få balanse i våre utvekslingsavtaler. Vi har innreisende studenter fra Frankrike, Tyskland, Spania, Polen og Baltikum. Men våre studenter vill ikke reise dit. De ønsker engelskspråklige studier. Hoved anledningen til det er at studentene ønsker å bli bedre i engelsk. Internasjonal koordinator: SIU mener at minst 20% av de norske studentene skal reise på utveksling. Hvor stor prosent av studentene vil vi på HiST være i stand til å sende ut? Er 50% om 3 år realistisk? Utvekslingstilbudet er veldig viktig for at studentene skal ønske å reise ut. Men det er ikke så mange studenter som ønsker å reise. En del studenter er lite motivert og kvier seg. AITeL: Hva skal til for økt utveksling? Viktig å få til en fungerende studiestruktur. Den nye rammeplanen legger til rette for utveksling i femtesemesteret. Tilrettelegge for utveksling med attraktive institusjoner gjennom attraktive studietilbud. 14 Internasjonalisering studentmobilitet, Administrative støttefunksjoner for student- og ansattmobilitet ved HiST ressursmessige konsekvenser ved økt mobilitet, Internasjonalt Forum 18

19 Synliggjøre og informere om de tilbud som finnes for studentene. Motivere studentene, tidlig i studieløpet, til å reise ut slik at de er forberedt når de nærmer seg femtesemesteret. Symmetri mellom inn- og utvekslingsstudenter Hva er HiST sine mål? Ønsker vi balanse mellom inn- og utreisende studenter? o Om vi skal ha symmetri må vi satse på å få til engelskspråklige fag! AHS: Vi må ha som mål å klare å ta imot like mange studenter som drar ut. Ved norske høyere utdanningsinstitusjoner utløses studiepoeng kun når den enkelte student avlegger og består eksamen. Vi «mister» ingen studiepoeng hvis studenten f.eks tar praksis i utlandet, og kommer hjem og tar sin eksamen. Poenget med balanse i utvekslingen er nok akkurat dette at det bør være en balanse mellom utreisende studenter som tar eksamen i utlandet, og innreisende studenter fra utenlandsk lærested som tar eksamen hos oss. Enten dette nå er et praksis-emne eller et studie-emne. Vi må ikke bare tenke penger. Vi har et samfunnsoppdrag. Studentene som for eksempel reiser til Afrika får med seg enormt mye. De får unik erfaring og kunnskap. Derfor må ikke penger være vårt hovedfokus. Vi må ha en overordnet målsetting også med studentmobilitet og vi må spør oss hvorfor vi gjør dette. Vi må lage våre studieplaner slik at det er mulig å tilrettelegge for utveksling. Vi må kanskje tilpasse våre studieplaner til våre samarbeidspartneres studieplaner? Vi må kvalitetssikre de plasser som vi sender våre studenter til. Hva med for eksemplet sikkerheten? Vi må sikre kvaliteten og da kreves ressurser og gode samarbeidspartnere. ALT I det fjerde året kan man reise ut og ta 30 relevante fag. Masteren er veldig styrt, hvilket gjør at det kan være vanskelig å sende ut studentene som går den. Våre timeplaner er lite kompatible med attraktive samarbeidspartnere hvilket gjør et samarbeid vanskelig. Studenter på internasjonal praksis ASP: Vi må intervjue alle studentene innen de reiser ut på utenlands-praksis. Det handler om kvalitetssikring. Det er i tillegg viktig å forberede studentene innen de drar. AHS: Forberedelser og etterarbeid er viktig. Vi avklarer kulturelle spørsmål, sikkerhet, bekledning etc. Etterarbeidet er viktig! Studentene må reflektere omkring hva de har lært seg. Det er en viktig del av læringsprosessen. Erasmus+ åpner opp for 2 måneder praksis. Jobber med å få til 2 måneder praksis opplegg i stedet for som nå - 7 uker Kommentarer fra ansatte og studenter om lærermobilitet Ansatte ved HiST administrasjonen: Vi lyser ut engelsk kurser i Eastbourne. Kurset er tilpasset HiST og de ansatte. Mange er interessert, men mange har ikke anledning til å reise ut. Vi har cirka 7-8 stipend vært år. De får 19

20 6000 kr/uke sentralt og avdelingen må legge til resten selv. Men det finnes veldig lite midler for å reise på avdelingene. Vi må være klare med hva vi ønsker å oppnå med reisene for ansatte. Er det utvekslingsturisme eller arbeid? Vi må stille krav og følge opp det vi ønsker å oppnå. Er det: o Veiledning av studenter? o Holde kurs? o Delta på konferanser? Holder de da innlegg, markedsføre HiST, skape kontakter? Det burde være krav på å etablere internasjonale kontakter og presentere resultater for sjefen sin ved hjemkomst fra konferanser. Man lykkes kanskje ikke alltid med å nå målene med reisen, men man må vise til at man har forsøkt og kunne dra viktige konklusjoner og fortelle om sine erfaringer fra reisene. AFT: Vi lærere drar for lite til utlandet. Vi burde dra på flere utenlandske konferanser. Vi må bli bedre på å planlegge dette i forkant. Viss man planlegger tidlig er det ingen problemer med å finne vikarier. Vanskelig å få lærerutveksling over lengre tid til å fungere med lærernes hjemmesituasjon. De har både familie og timeplaner å ta hensyn til. Løsningen er god planlegging. Planlegger man godt i fortid kan man finne erstatter og da er det ikke noe problem. Det handler om motivasjon, fokus og planlegging. Enklere å få de som arbeider innenfor FoU å reise ut enn lærer som ofte har mye mer skjemalagt tid for undervisning. ALT: Lærerutveksling er en mulig vei for personlig utvikling for lærere. Det gir mulighet til å bli en bedre lærer. Det er spennende å høre og se hva andre lærere gjør utenlands innenfor samme eller liknende programmer og fag. Viss vi blir flinkere til å spre informasjon om mulighetene innenfor lærerutveksling kommer kanskje flere til å ønske å dra ut? Lærerutveksling er en god mulighet til å knyte nye kontakter og på så vis få hit internasjonale lærere. Alle fag lemper seg kanskje ikke, men ett fag som musikk er lett å ta med. Fokusere målrettet på utenlandsopphold for forskere, konferanser for lærere. HHiT Viktig å få spesifisert hva utvekslingslærere har for formål med sin reise. Det kan være vanskelig å finne gode arbeidsoppgaver for innkommende internasjonale lærer og administrativt ansatte når man ikke vet hva de har for formål med sin reise. I tillegg har de ingen plass og sitte. Vi kunne ha en bestemt periode på året da HiST inviterter internasjonale gjesteforelesere og hadde intensivprogrammer for våre studenter. Da hadde vi kunnet lage et opplegg for alle innkommende gjesteforelesere og kunne skape samlinger der de møttes og fikk felles informasjon fra ulike deler av HiST. For å få til innveksling av lærere kreves det at kursene er på engelsk. Planlegging innom akademia tar tid. Gjesteforeleser må inn i kursbeskrivelsene og opp på radaren som viktig for at arbeidet med om det skal bli prioritert sammen med alt annet. Fagpersonale og forsker må ønske å reise ut. Det er ikke så mange lærere og forskere som ønsker reise ut for å for eksempel skape nye samarbeidsavtaler. Vi burde satse mer gjennom å: o Få dem interessert og motivert til å tegne samarbeidsavtaler. o Gi resurser i tillegg til stipendier for å tegne ny og vedlikeholde gamle samarbeidsavtaler. Vi behøver konsistens i de resursene som tildeles. 20

21 o Tilrettelegge for en gruppe som reiser sammen, en liten delegasjon med de kompetanser som behøves. ASP Gjesteforelesere tar tid og kraft og gir ikke så mye faglig utbytte Kommentarer fra ansatte og studenter om interninformasjon om muligheter til student og ansattmobilitet. Studentrepresentant ved SLUM-utvalg Informasjonen om de muligheter som gis innenfor studentutveksling er dårlig ved HiST. Studentene bruker andre informasjonskanaler enn de som finnes på HiST for å skaffe seg informasjon om utvekslingsmulighetene. Interne informasjonskanaler ved HiST er vanskelige. Studentene får ikke relevant og oppdatert informasjon. Det er i tillegg vanskelig å vite hvem som er internasjonal koordinator. HiST burde være mye mer tydelig med hvem som er kontaktperson og denne personen burde være mer tilgjengelig. Vi savner at koordinatorene er på for å hjelpe oss studenter. De kan mye, men de burde jo være mer på banen! Kan være en bra idé å involvere studentutvalgene på de respektive avdelingene i internasjonaliseringen av HiST. HHiT Må få til bedre og mer informasjon om utbyttemulighetene for både studenter og lærere. Synliggjør erfaringer fra studenter og lærere som har vært på utbytte; deres opplevelser, sitat, mulighetene til faglig fordyping, faktaboks med grunndata etc. Formidle til studentene hva arbeidsgiverne vurderer og hvor viktig utenlandserfaring og kunnskap i andre språk er. Tidligere HiST studenter kunne formidle hvor viktig utenlandsoppholdet var for dem når de søkte og fikk jobb. Internasjonal koordinator Når man informerer om mulighetene til utenlandsopphold er det viktig å ta hensyn til studentlivsyklusen. AITeL: Motivere studentene tidlig i studieløpet til å reise ut slik at de er forberedt når de nærmer seg femtesemesteret. AFT: For å øke antallet utreisende stunder må vi satse på forbedret informasjon om mulighetene som finnes for å dra på utenlandsstudier. Vi må arbeide systematisk og starte med formidlingen av de muligheter som finnes allerede på første studiesemester. Vi kunne arrangere studentaftener der tidligere utvekslingsstudenter forteller om sine erfaringer. Det er vanskelig å anbefale et stede som man ikke selv har vært på. Enklere for faglærer som er veileder for studentene å fortelle om mulighetene som finnes innenfor utveksling innenfor fordyping av faget. Vi må overtale studentene om at Finland er et interessant studieland. Studentene som har vært der har fått undervisning på svensk og har kommet tilbake og vært godt fornøyet. Vi må markedsføre mulighetene med plasser som ikke er åpenbart attraktive for studentene. ASP: 21

22 Vi må bli bedre på å gi rett informasjon ved rett tilfelle til våre studenter om de muligheter som finns innenfor utenlandsopphold. Flere studenter hadde sikkert gjerne pratet om sitt utenlandsopphold for andre studenter. Bruk studenter for å vise mulighetene. Kunne for eksempel hatt informasjonsseminar om mulighetene til utenlandsopphold avdelingsvis. Viss de syns at det er vanskelig å prate foran en stor gruppe kunne vi spille inn de på video i forkant Oppsummering student- og ansattmobilitet HiST har en lavere studentmobilitet (opphold av minimum 3 måneders varighet) sammenlignet med andre norske høgskoler. HiST har en større utgående enn inngående studentmobilitet. HiST har en omfattende studentmobilitet med opphold på under 3 måneders varighet som ikke registres og synes i den offisielle statistikken og som ikke er belønnet med insentivmidler fra Kunnskapsdepartementet. 6.3 Forskning Kobling mellom internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid Bedre kobling mellom internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid er en viktig nasjonal målsetning. Et av målene i Kvalitetsreformen, og senere i stortingsmeldingen fra 2009 om internasjonalisering av utdanning var at samarbeid i større grad skulle bidra til kvalitetsheving av norsk utdanning. Det skulle blant annet oppnås gjennom sterkere institusjonsforankring og tettere kobling mellom forsknings- og utdanningssamarbeid. En studie av sammenhenger mellom internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid viser at de fleste undersøkte prosjektene kom i stand gjennom nettverk etablert ved forsker- og studentmobilitet (SIU-rapport 1/2013). Studien viser også at utdanningssamarbeid og studentmobilitet benyttes for å etablere forskningssamarbeid. En viktig motivasjon som mange av de intervjuede forskerne oppgir for samarbeid om utdanning, er at det kan bidra til å bygge opp fagmiljø, rekruttere gode studenter og på sikt forskere, samt skape nye eller styrke etablerte internasjonale nettverk. En av konklusjonene i studien er at direkte koblinger mellom forskning og utdanning i internasjonalt samarbeid er mest aktuelt på master- og ph.d-nivå. Andelen artikler publisert sammen med forskere fra andre land gir en indikasjon på omfanget av internasjonalt forskningssamarbeid. Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2013 viser på at HiST både har et lavt antall publiserte artikler med internasjonale samforfattere og et lavt antall publiserte artikler totalt. 22