Veiledning som læringsrom fokus påp
|
|
|
- Lasse Hovland
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veiledning som læringsrom fokus påp forskerveiledning (FoU) Anna-Lena Østern 10 jan 2008, PLU, FoU i skolen NTNU
2 Hva er lærerens profesjonalitet? Et faglig språk En faglig kunnskap om faget, om eleven/studenten En yrkesetikk
3 Mål for forskerutdanning Individets ønske samfunnets behov Dypere kunnskap Metodisk tenkemåte Kritisk og problemrettet arbeidsmåte som utvikler den personlige kreativiteten
4 Veiledning som en del av profesjonsutvikling Utdanne forskende lærere, reflekterende praktiker
5 Profesjonell interaksjon TYPE Informasjon Undervisning Veiledning Forskerveiledning Mentorskap Terapi PROFESJONELL KOMPETANSE Kunnskap om saken Fagkunnskap(Fk) Fk + erfaring av virks. Fagkunnskap og forskererfaring Livserfaring Terapeutisk skolering
6 Veiledning er en undervisningsform Veiledningssamtalen er en profesjonell samtale. Hovedfokus flyttes fra lærer til student Tar utgangspunkt i studentens handlinger og den forståelse hun gir uttrykk for Veiledning er veiledning til uavhengighet Veiledning bygger på gjensidig tillit.
7 Veiledning som dialog Studentens (hverdags)kompetanse i dialog med lærerens faglige kompetanse
8 Refleksjonstyper 1. Metarefleksjon: tanker om tenkning omkring noe, en substans, en erfaring 2. Postmodernistisk refleksjon om våre forestillinger, individuelle konstruksjoner og sosiale konstruksjoner
9 Refleksjon over noe Grimmett (1988): erfaring utgangspunkt Dewey (1933): situasjonen kjernen Schön (1983): refleksjon en del av bryting med situasjonen
10 Zeichner* om refleksjonsnivåer 1. Teknisk refleksjon effektivitet, nå mål 2. Praktisk refleksjon klargjøre antakelser og forutsetninger for undervisning, evaluere om undervisningsmålen er riktige 3. Kritisk refleksjon moral- og etikkspørsmål i praktisk arbeid: Hvilke utdannelsesmål, handlinger, erfaringer? *(1996)
11 (Handal & Lauvås: Praktisk yrkesteori)
12 Veiledning er støtte Oppgavestøtte Følelsesmessig støtte Informasjonsstøtte Praktisk støtte (Les videre i G Hallands (2005) bok Læreren som leder
13 Veilederoppgave: Prosesshjelper Utvikle studentens målforståelse Styrke selvtilliten hos studenten Styrke studentens evne til problemløsning Utvikle selvstendighet og ansvarsfølelse Bidra til at studenten lager realistiske planer
14 Veilederoppgave: Katalysator Sette opp forpliktende målsettinger og tidsfrister Ha jevnlig oppfølging Stimulere til endring ved å sette opp motforestillinger Peke på alternative løsninger i forhold til arbeidsplanen.
15 Veilederoppgave: Problemløser Kartlegge problemsituasjoner Opptre som megler Bli med på å utarbeide avtaler Delta i vurdering av løsningen
16 Veilederoppgave: Resursformidler Hjelpe til med å analysere behov Kartlegge resurser Peke på muligheter og begrensninger.
17 Faser i faglig veiledning 1. Kartlegging (Informasjon) 2. Utfordring (hva er nærmeste utviklingssone?) 3. Innspill 4. Beslutning om strategi 5. Respons (når strategien prøves)
18 Gi studentene en strukturell repertoar av refleksjonsteorier Arbeid med forskjell og likhet Bryte især- føre sammen Rette oppmerksomhet mot hvordan vår persepsjon er, hva vi legger merke til
19 Modell over forskningsmetode for praktisk refleksjon Se-forstå-handle Innsamling av data Bearbeiding og analyse: bevisst; narrasjon konklusjoner
20 Så langt konklusjon: En veiledningssamtale er som en forskningsprosess!
21 Åpne refleksjonsteorier Hermeneutikk (pendling del-helhet) Dialektikk (søk motsetninger, analyser, finn syntese) Semiotikk (granske tegn, konklusjoner om tegnens betydning) Systemteori (alt henger sammen i sosiale system, sirkulære prosesser)
22 Veiledningsmodeller 1. Handlings- og refleksjonsmodell 2. Systemisk veiledningsmodell 3. Problembasert læring (PBL) 4. Gestaltveiledning 5. Mesterlære 6. Eksistensiell veiledning/ filosofisk veiledning (Les mer om veiledningsmodeller i Boge, M., Markhus, G., Moe.R. & Ødegaard, E.E. (2003) Læring gjennom veiledning.)
23 Hvor plasserer du deg som veileder? Flere modeller?
24 Veiledningseksempel Form grupper om 3 personer 1. den som blir veiledet (gir sitt dokument som underlag, foreslår fokus 2. den som veileder (starter en profesjonell samtale) 3. observatør (taus under veiledning, gir respons etter: den saklige dimensjonen og relasjonsdimensjonen) (tre omganger slik at alle får prøve på alle rollene)
25 Tre faser 1. informasjon (hva ser du) 2. vurdering 3. handlingsforslag
26 Veiledning bygger på prosesstenkning Veileder må ha forståelse for det uferdige Læring ses som en pågående prosess Ny læring krever nye læringslooper
27 Referenser Boge, Markhus, Moe & Ødegaard Læring gjennom veiledning. Fagbokforlaget. Emsheimer, Hansson, Koppfeldt Den svårfångade reflektionen. Studentlitteratur. Forslag på litetratur om systemisk veiledning og spørsmål: Liv Gjems: Veiledning i profesjonsgrupper.
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-
Innhold. Forord... 11. Introduksjon... 13
Innhold ##se Forord... 11 Introduksjon... 13 Kapittel 1 Utvikling av praktisk yrkesteori... 21 Praksis... 25 Den praktiske yrkesteorien... 28 Avrunding... 36 Del 1 VEILEDNINGSFELTET... 39 Kapittel 2 Veiledning
Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING
Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder
Veilederseminar. Veiledning i dag. Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS
Veilederseminar Veiledning i dag Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS Hvis det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremmest passe
Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU
Opplæring for instruktører i bedrift Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU 1 Erfaringer fra Program for lærerutdanning - NTNU Vi har gjennomført kurs for instruktører og faglige
Plan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere
Plan for veiledning Nyutdannede barnehagelærere Bakgrunn Den første tiden som nyutdannet lærer i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Utdanningen
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
Observasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene
Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning
Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
Etikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, [email protected] 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
VEILEDNINGSTRADISJONER Hva er veiledning? Veiledningsformer Veiledningsområder
VEILEDNINGSTRADISJONER Hva er veiledning? Veiledningsformer Veiledningsområder Bente Storfjell 12.02.2019 / fagakademiet.no / 1 Hva er veiledning? Handal og Lauvås sier følgende om hva de legger i begrepet
Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan
Problembasert målorientert læring Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Elevens læring Elevak.vt og skapende kunnskapssyn FIVIS forskning på individuell
2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU
Aksjonslæring May Britt Postholm PLU, NTNU 1 Det har gått 20 år siden ideene om aksjonslæring første gang ble utgitt i bokform i Norge. En oversettelse av Revans bok som ble kalt Aksjonslæringens ABC.
09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering
AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
Drivere og utfordringer i nettverk
Drivere og utfordringer i nettverk 2+2= Klarhet i formål Oversikt over ressurser Handtering av uenighet Etablering av spilleregler Regi Utvikling av lærende team ++ Bastø / kriminalomsorgen/politi/nav/buf-etat
VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE
VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014
Barnehagen som språkarena Spørreundersøkelse i 2014 Bakgrunn for undersøkelsen Formannskapet sak 11/40736: «Videreutvikling av arbeidet med systemrettet tilsyn med trondheimsbarnehagene» Barnehagebasert
Praktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
Om muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
Dialogspill i veiledning
Dialogspill i veiledning En superkort introduksjon Hanne Berit Myrvold [email protected] 22.november 2016 Hva er dialogspill? En strukturert faglig dialog hvor alle skal komme til orde, og alle skal
Praktisk yrkesteori Veiledningsteoretisk utgangspunkt
Praktisk yrkesteori Veiledningsteoretisk utgangspunkt Nært opp til Handal og Lauvås sin forståelse av veiledning Bente Storfjell 14.05.2019 / fagakademiet.no / 1 Praktisk yrkesteori P R A K S I S Praktisk
Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning. April 2017
Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning April 2017 Del 1, Taus kunnskap Taus kunnskap Først, tre typer kunnskap. Påstandskunnskap, som er kunnskap, som er kunnskap som lar seg uttrykke i vitenskapelige
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.
30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye
Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger
Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:
Refleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Studieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer
Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer Presteforeningens høringssvar Behandlet i Presteforeningens representantskap 2. juni 2014 Innledning I brev fra Kirkerådet av 25.3. 2014 er Den norske
Innhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Hva er miljøterapi?... 15 Innledning... 15 Innledende begrepsmessige vurderinger... 16 Hvordan kan miljøterapi forstås?... 22 Miljøterapiens primære oppgave... 23 Kapittel
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag
Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.
PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36
Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
Forelesning 19 SOS1002
Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UiN
Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UiN Bakgrunn Metoden ble utviklet av den tyske filosofen Leonard Nelson i begynnelsen av forrige århundre. Dialogen gjennomføres i grupper
Last ned Juridisk fagdidaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Juridisk fagdidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Juridisk fagdidaktikk Last ned ISBN: 9788245007053 Antall sider: 333 Format: PDF Filstørrelse:12.58 Mb Juridisk fagdidaktikk gir en introduksjon til problembasert læring (PBL) og viser hvordan
Innhold. Del I Innføring i veiledning...21. Forord...15. Innledning...17 Introduksjon til boken...19
Veiledning_BOOK.book Page 3 Friday, November 28, 2008 9:34 AM Innhold Forord...15 Innledning...17 Introduksjon til boken...19 Del I Innføring i veiledning...21 Kapittel 1 Veiledning i en lærende organisasjon
KAPITTEL 1 På reise i veiledningens landskap KAPITTEL 2 Handlings- og refleksjonsmodellen som herskende paradigme
Innhold KAPITTEL 1 På reise i veiledningens landskap... 11 Et stort og uoversiktlig felt... 11 En dannelsesreise for å lære... 12 Skisse av landskapet... 13 Den moderne veiledningsekspansjonen... 17 Hva
I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)
Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.
En arena for refleksjon og læring?
En arena for refleksjon og læring? Demonstrasjonsskoler individuelle øvingslæreravtaler praksisskoler med øvingslærere i funksjonsstilling praksisskoler der praksislærere og ansatte ved skal gå inn i og
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være
Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?
Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,
Profesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
Kommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
Veiledning som redskap i profesjonell utvikling
Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010
VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker
Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015
Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Innhold Varighet 3 Forankring 3 Utdanningsforbundets engasjement 4 Utdanning for bærekraftig utvikling 4 Innsatsområder 2014/2015
Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013
Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i
Avsluttende kommentarer... 55 Referanser... 56
Innhold 1 Perspektiver på veiledningspraksiser i bevegelse... 11 Anna-Lena Østern og Gunnar Engvik, NTNU Omtale av artiklene i antologien «Veiledningspraksiser i bevegelse»... 13 Oppsummerende om antologiens
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet
Den kompetente læreren «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Skole og samfunn Gjensidige påvirkningsaktører Kompetanseutvikling Motkultur/videreutvikling Livslang læring
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø [email protected] Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
Studieplan - KOMPiS Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår
Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder
Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand
PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange
Konstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
Studieplan. Coaching del 3
Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.
Handlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.
ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten
Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)
Ivar J. Aaraas Kunnskapssenterets årskonferanse 06.06.06 Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) 1. Distriktsmedisin - historisk grunnriss 2. NSDM - hovedmål - å utvikle kunnskaper, ferdigheter, holdninger
PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet
PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
Pedagogikk 1. studieår
Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner
Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom
VEILEDNINGSKONFERANSEN 2017
VEILEDNINGSKONFERANSEN 2017 Veiledning som artefakt i studentaktiv forskning Anne Grethe Mjøberg AGMjøbergV2017 1 Meld. St. 18, (2012 2013) Lange linjer Kunnskap gir muligheter (Forskningsmeldingen) Studentaktiv
2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?
PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016
VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten
Fokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og
