MØTEINNKALLING. Fra kl kl Informasjon om situasjonen i og rundt Hermetikken

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Bibliotek, Strandgt. 21, Vadsø Møtedato: Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på Fra kl kl Informasjon om situasjonen i og rundt Hermetikken SAKSLISTE Referatsaker Ref. delegerte vedtak Godkjenning av protokoll fra møte (2 møter) og Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/06 05/00748 BUDSJETT OPPFØLGING SENTRALADMINISTRASJONEN 0002/06 06/00021 ARTIC KITE CHALLENGE PROSJEKTMIDLER 0003/06 05/02102 RIO NORD - MIDLER TIL DRIFT OG PROSJEKTER 0004/06 05/02152 OPPGRADERING AV VIDJEVEIEN 6 TIL BOLIGER FOR HELDØGNS OMSORG 0005/06 05/01441 UTVIDELSE AV RUIJA BARNEHAGE - NY VURDERING 0006/06 06/00017 VADSØ KOMMUNES INTERNASJONALE STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2006

2 0007/06 05/01802 ORIENTERING OM EUROPARÅDETS CLEAR-PROSJEKT FOR FORNYELSE AV LOKALDEMOKRATIET 0008/06 06/00023 KS STRATEGIKONFERANSE /06 06/00033 PÅL'S MATOPPLEVELSER AS - SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 0010/06 05/01931 OVERTAKELSE/LEIE AV FORBRENNINGSOVN 0011/06 06/00041 LYDANLEDD I VADSØHALLEN 0012/06 06/00019 MINNESTEIN 0013/06 01/00250 OPPNEVNING AV UTVIKLINGSUTVALG FOR RULLERING AV PSYKIATRIPLAN 0014/06 03/01836 VALG AV UTVALG - FASTE MØTEFULLMEKTIGER FOR FORLIKSRÅD FOR PERIODEN 1. JANUAR 2006 TIL 1. JANUAR /06 06/00076 ORIENTERINGER JANUAR 2006 Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

3 BUDSJETT OPPFØLGING SENTRALADMINISTRASJONEN Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 151 Arkivsaksnr.: 05/00748 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0001/06 Formannskapet /06 Administrasjonsutvalget / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre viser til sitt vedtak av om reduksjoner i sentraladministrasjonen på kr ,-. Vadsø bystyre vedtar kostnadsreduksjon i hht. rådmannens vurdering og tilrådning. Vadsø bystyre ber kontrollutvalget i Vadsø fremlegge en innstilling til hvordan kjøp av tjenester innen regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon skal organiseres og kjøpes. Innstillingen fra kontrollutvalget bes forelagt Vadsø bystyre til behandling innen 8.mars Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø bystyre vedtok i møte , sak 70/05, totalt 18 strategier knyttet til budsjettet for For ett av strategiene (strategi nr.7) gjelder at endringer skal legges frem for politisk behandling før iverksettelse: 7. Felles ressursutnyttelse av tjenester. Kommunens tjenestetilbud skal være hensiktsmessig i den forstand at det både fremmer effektivitet, er fleksibel og ivaretar hensynet til brukeren. Effektivisering av kommunale tjenester er en prosess som går kontinuerlig, og metodene for å oppnå økt effektivitet vil naturlig variere avhengig av tjenestens karakter. I så måte anser Vadsø kommune følgende metoder som aktuelle: Reduserte rammer sentraladministrasjonen. Revisjon av virksomhetsstrukturer. Nærliggende og sammenlignbare virksomheter slås sammen. Side 3 av 37

4 Endringer legges frem for politisk behandling før iverksettelse. Sentraladministrasjonen er i vedtaket å tolke som ansvar 1010 Sentral styring. Hva gjelder rammen for sentraladministrasjonen ble denne redusert med kr.1,5 mill. Vurdering: Rådmann viser til nevnte vedtak og legger med dette frem forslag til endringer i sentraladministrasjonens budsjett Arbeidet med revisjon av kommunens virksomhetsstruktur er påbegynt og vil kunne presenteres når medvirkning fra virksomhetene og deltakelse fra arbeidstakerorganisasjonene er gjennomført. I sentraladministrasjonens budsjett inngår bevilgninger til 1) politisk styring og kontrollorganer samt politisk vedtatte bevilgninger til Maritime næringspark, Vadsø Havn, Varanger festivalen, Varanger ASVO, Varanger museum IKS, Den norske kirke, NORAsenteret, Frivillighetssentralen m.fl. Videre inngår bevilgninger til 2) administrasjon. Herunder finnes alt av støttefunksjoner rettet mot virksomhetene (bl.a. forsikringer, stipendier, personalpolitiske tiltak, frikjøp tillitsvalgte/ hovedverneombud, husleier o.l.) samt driftskostnader knyttet til rådmannsfunksjonen. Sentraladministrasjonens budsjett inneholder således ikke reserver til de ulike budsjettposter men er knyttet opp mot faktiske tilskudd og aktiviteter. En reduksjon innenfor disse bevilgningene vil derfor naturlig resultere i aktivitetsreduksjon. Alternativt at aktiviteten løses på andre måter og med endrede økonomiske rammer. I hht. vedtak om reduksjoner i sentraladministrasjonen på kr. 1,5 mill foreslås derfor følgende endringer for budsjett 2006: 1. Reduksjon i godtgjøring til folkevalgte med kr og lønnsrefusjoner kr I hht. vedtatt budsjett utgjør godtgjøringen til folkevalgte i 2006 kr (i 2005 kr ) og lønnsrefusjoner kr Et foreløpig regnskap for 2005 viser et forbruk på kr på godtgjøring og kr i refusjoner. Rådmannen foreslår å redusere godtgjøringen med kr og refusjonsordningen med kr , og ber om at det blir tatt stilling til hvordan reduksjonen skal gjennomføres. Eksempler på tiltak i så måte er å redusere antall politiske møter, redusere omfanget av dagsmøter slik at utgiftene til tapt arbeidsfortjeneste reduseres, redusere antall politiske representanter som oppnevnes til deltakelse i utviklingsutvalg og revisjon av reglement for godtgjørelse til folkevalgte. En registrerer eksempler der godtgjøring for utvalgsledere er forholdsmessig høy tatt i betraktning en relativt lav møteaktivitet (1-2 møter pr. halvår). 2. Reduksjon i midler til opplæring/kurs for politisk styring og kontrollorganer med kr Denne budsjettposten har en forholdsvis høy bevilgning for 2006, noe som skyldes at den er videreført fra foregående år. Det var da planlagt folkevalgtopplæring med overnatting. Denne aktiviteten kan reduseres i Reduksjon i kjøp av konsulenttjenester med kr Reduksjon i støtte til politiske partier med kr Side 4 av 37

5 Fylkesmannen overtar fra ansvaret for å betale ut tilskudd til de politiske partiene i kommunen. Kommunen har hittil forvaltet denne ordningen og fått sine utgifter refundert fra staten. Ved ny ordning faller dagens refusjonsordning bort. Midlene blir fra 2006 innlemmet i den generelle rammeoverføringen til kommunen, og det vil dermed være opp til den enkelte kommune å videreføre støtteordningen. For Vadsø kommune innebærer denne ordningen en kostnad på kr pr. år. Rådmannen tilrår at denne ordningen opphører. 5. Reduksjon i kjøp av tjenester fra revisjonsdistriktet. Bystyret vedtok i desember 2005 budsjettet for kommunens samlede revisjonstjenester Dette utgjør for Vadsø kommune en kostnad på totalt kr fordelt på Forvaltningskontrollen IS kr Kontrollutvalgan IS kr Finnmark Kommunerevisjon IKS kr Kommunen plikter å ha en regnskapsrevisjon og en forvaltningsrevisjon. Imidlertid vil bystyret på selvstendig grunnlag kunne avgjøre hvordan dette arbeidet skal organiseres. Likevel må det formelt foreligge en innstilling fra kontrollutvalget i forkant av en slik behandling. Kommunen plikter likeledes å ha et sekretariat for kontrollutvalget. Lovendringen av 1.juli 2004 tillater ikke revisjonen å inneha sekretariatsfunksjonen. Den kan heller ikke legges til kommunens administrasjon. Likevel finnes der flere alternative modeller for å løse denne oppgaven. Som det fremgår av tabellen nedenfor så har utgiftene knyttet til kjøp av revisjonstjenester økt betydelig i løpet av de siste 3 årene. År: Regnskap (foreløpig tall) (budsjett) Vadsø bystyre behandlet den , sak 48/04, etablering av et interkommunalt samarbeid (IS) innenfor revisjon og forvaltningskontroll. En forutsetning for inngåelse i samarbeidet var at den nye organiseringen skulle tilpasses de daværende økonomiske rammene. Dette var i tråd med de signaler som var gitt i grunnlagsdokumentet for vedtaket der det står følgende Det er forutsatt at omorganiseringen av den grunn vil kunne skje innenfor dagens personellmessige og økonomiske rammer. Kommunenes totale kostnader til revisjon vil derfor ikke øke som følge av omorganiseringen. (Kilde: forprosjektrapport av juni 2004) Denne forutsetningen ble ytterligere understreket i nevnte bystyrevedtak pkt.4 der det fremgår at Side 5 av 37

6 4. Det forutsettes at den nye ordningen ikke medfører bemanningsøkning i forhold til dagens revisjonsordning. Oppgavene knyttet til revisjon og kontrollutvalgssekretariat skal derfor løses innenfor dagens rammer. Kontrollutvalgan IS har for 2006 vedtatt å styrke sekretariatet med ½ stilling, jf. Kontrollutvalgets sak 19/05 budsjett Utviklingen fra 2003 viser mao en betydelig kostnadsøkning hva gjelder kommunens kjøp av totale revisjonstjenester. Med utgangspunkt i de budsjettutfordringer Vadsø kommune nå står overfor vurderer rådmannen det som særdeles relevant å benytte seg av den muligheten som ligger i lovendringen fra 1.juli 2004 der det åpnes for konkurranseutsetting av revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Herunder kommer også konkurranseutsetting av forvaltningsrevisjon samt sekretariat for kontrollutvalget. Hvor stor den eksakte besparelsen vil være kan ikke sies med sikkerhet før anbud er innhentet, men et anslag på mellom kroner/år anser en for å være realistisk. I hht. de avtaler som ble inngått ved etableringen av det interkommunale samarbeidet foreligger det en oppsigelsestid på 1 år, slik at den økonomiske gevinsten ved å si opp avtalen dermed ikke nødvendigvis vil komme i Med bakgrunn i de endringer kommunen har registrert hva gjelder de opprinnelige forutsetninger for inngåelse av samarbeid anser en det likevel som nødvendig å revurdere Vadsø kommunes tilknytning til samarbeidet. Rådmannen tilrår at Vadsø kommune bruker inneværende år til å innhente tilbud på disse tjenestene fra andre leverandører, og parallelt med dette vurdere andre muligheter for organisering av kommunens revisjonstjenester. 6. Opphør av tilskudd til Vadsø Havn KF kr Vadsø Havn KF ble etablert Foretaket mottar årlige tilskudd fra Vadsø kommune, og for 2006 er denne beregnet til kr Tilskuddet ble opprinnelig gitt til Vadsø havnevesen til betjening av lån, og videreført da Vadsø Havn KF ble etablert. I hht. opprinnelig vedtak skal denne opphøre i Vadsø kommune har i dag flere selskap utgått av kommuneorganisasjonen. Herunder kan nevnes Vadsø Vann og Avløp KF samt Varanger ASVO IKS. Prinsippet for denne typen selskap er at disse skal organiseres og forvaltes på en slik måte at de fremstår som uavhengige og selvstendige objekt. Rådmannen vurderer Vadsø Havn KF på lik linje med disse selskapene, dvs. som selvstendige og selvdrevne foretak, og signalene fra eierne må være klare i forhold til krav som stilles til effektivitet og omstilling. En mer eller mindre permanent tilskuddsordning fra kommunen gir små insitamenter i så henseende. I de tilfeller foretakene kommer opp i en situasjon med regnskapsmessig underskudd har de anledning til å reise dette som egen sak for sine eiere, dvs. at bystyret kan fatte budsjettmessige vedtak i form av tilskudd som gjør at det kommunale foretaket kommer i balanse, eller bystyret kan be foretaket om å ta et evt. underskudd inn over 2 år slik loven legger opp til. For Vadsø Havn KF foreligger det regnskapsmessige overskudd fra senere år samtidig som det gjennomføres nyinvesteringer (jf. Vadsø Havn investeringsplan 2006). På dette grunnlaget tilrår rådmannen at det årlige tilskuddet til Vadsø Havn KF opphører. 7. Reduksjoner i støttefunksjoner og administrasjon kr Rådmannen vil foreta reduksjoner i støttefunksjoner og administrasjon tilsvarende kr Tiltak som vil bli vurdert er reduksjon i opptak av lærlinger, reduksjon i stipender/ personalpolitiske midler og tilbakeføring av kostnader forbundet med frikjøp av tillitsvalgte. Side 6 av 37

7 Hva gjelder de to sistnevnte tiltak så innebærer det ikke et reelt kostnadskutt for Vadsø kommune men kun en overføring av kostnader fra sentraladministrasjonen til den aktuelle virksomheten. Marita Jakola Skansen konst. rådmann Side 7 av 37

8 ARTIC KITE CHALLENGE PROSJEKTMIDLER Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 06/00021 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0002/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurdering og bevilger kr ,- til Varanger Kite Club og deres arrangement VM i kiting i Vadsø 5.-9.april Bevilgningen finansieres av formannskapets disposisjoner. Vedlegg: Søknad fra Varanger Kite Club av og prosjektbeskrivelse Arctic Kite Challenge 2006 Bakgrunn: Prosjektet Arctic Kite Challenge 2006 skal i løpet av året 2006 gjennomføre to større kite arrangementer i Vadsø og Varangerområdet. Det største arrangementet er VM i snøkiting som arrangeres i tidsrommet 5.-9.april Det andre er et sommerarrangement som er planlagt gjennomført i tidsrommet Det vises til prosjektbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av mål og innhold i prosjektet. De totale prosjektkostnadene er beregnet til kr ,- hvorav ca. 75% vil gå til gjennomføring av vinterarrangementet, dvs. VM i snøkiting. I hht. finansieringsplan skal prosjektet søkes finansiert gjennom sponsormidler, eksterne prosjektmidler, deltakeravgifter, billettsalg og egeninnsats. I søknad av søker Vadsø Kite Club Vadsø kommune om kr ,- til gjennomføring av det totale prosjektet, dvs. både vinter og sommerarrangementet. Vurdering: Ut fra et næringsutviklingsperspektiv vurderer rådmannen dette prosjektet som spennende og i tråd med Vadsø kommunes strategier for utvikling av regionen. Dette er et prosjekt som på lik linje med Vadsø skiklubbs NM-arrangement i månedsskifte mars/april vil bidra sterkt til en positiv profilering av Vadsø. Det som i dette prosjektet peker seg ut som særlig interessant er den internasjonale dimensjonen som her kommer til uttrykk både gjennom konkret Side 8 av 37

9 grenseoverskridende samarbeid og den betydelige markedsføringseffekten som her er skissert. Videre er det positivt at en gjennom etableringen av Varanger Kite Club har tilført regionen ytterligere en aktivitet som i seg selv bidrar til å gjøre regionen enda mer attraktiv for bosetting og etablering. Rådmannen vurderer det derfor som viktig at Vadsø kommune stiller seg positiv til gjennomføringen av VM-arrangementet, og at kommunen bidrar i form av både økonomiske- og arbeidskraftsressurser på de områder som synes naturlig. Herunder tenkes områder knyttet til infrastruktur og konkurranseanlegg. Prosjektet opererer selv med en to-deling, vinter og sommer arrangement, og anslår en kostnadsfordeling på disse to med hhv. 75% og 25%. I denne sammenheng vurderer rådmannen VM-arrangementet i april, slik det er skissert i prosjektbeskrivelsen, som mest interessant for Vadsø kommune. På bakgrunn av en slik tenking vil kommunens andel til vinterarrangementet være å anslå til 75% av det omsøkte beløp, dvs. kr ,-. Formannskapet har til disposisjon kr i Rådmannens vurdering er at formannskapet bevilger kr til gjennomføring av VM i kiting 5.-9.april Marita Jakola Skansen konst. rådmann Side 9 av 37

10 RIO NORD - MIDLER TIL DRIFT OG PROSJEKTER Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 05/02102 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0003/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurdering og avslår på dette grunnlag søknaden om økonomisk støtte til RIO Nord. Vedlegg: Bakgrunn: RIO er en interesseorganisasjon for rusmisbrukere som ble stiftet i RIO Nord er organisasjonens Nord Norge enhet med lokaliseringssted Tromsø. Deres målgruppe er rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere i alle aldersgrupper i hele Nord Norge. Organisasjonens formål er å arbeide for å ivareta rusmisbrukernes interesser. En hovedmålsetting for organisasjonen er tettere samarbeid mellom tjenester på kommunalt nivå, og samhandling mellom kommunal og statlig forvaltning. Videre er en annen målsetting å likestille RIO på systemnivå og den enkelte bruker på individnivå. RIOs samarbeidspartnere er organisasjoner knyttet til rusfeltet, offentlige etater lokalt og sentralt samt ulike politiske fora. RIO Nord har i dag 3 fulltids aktive og andre representerer organisasjonen ved behov. Mesteparten av deres aktivitet er basert på frivillighet. I løpet av 2006 skal aktivitetene utvides med tiltak i regi av Aetat i et samarbeid med Tromsø kommune. En person vil i løpet av året gå over fra frivillig arbeid til fast stilling. Det totale budsjettet for RIO Nord i 2006 er som følger: Lønn kr Lokaler kr Data/komm. kr Opplæring frivillige kr Reiser kr Seminar kr Klientarbeid kr Side 10 av 37

11 Kontorrekv. kr Infomatr. kr Prosjekt nettv.kafe kr Prosjekt hasj avvenn. kr SUM kr RIO som landsdekkende organisasjon får midler fra Sosial- og helsedirektoratet til drift av sentralleddet. Helse Nord støtter regionkontoret i Nord Norge. Likelydende søknad sendes alle kommuner og fylkesmenn i Nordland, Troms og Finnmark, samt alle lokalsykehus. Det søkes midler til følgende aktiviteter: Starte opp og videreutvikle samarbeid med ulike kommunale, regionale og nasjonale instanser med fokus på boligpolitikk, individuell plan, behandling og integrering av rusmisbrukere og rehabiliterte misbrukere. Nettverkskafe som arena for å utvikle og ivareta rusfrie nettverk er etablert i Tromsø, og RIO Nord ønsker å spre prosjektet til andre byer i Nord Norge i samarbeid med andre samhandlingspartnere. Aktuelle tilbud på kafeen er temakvelder et møte mellom fagfolk, politikere og brukere. Et hasjavvenningskurs er videreutviklet og tilpasset Tromsø, og er pr. i dag et stående tilbud fra RIO Nord og Tromsø kommune. Organisasjonen ønsker å utvide tilbudet til andre byer i regionen. Eksakt søknadsbeløp er 1) Tilskudd til drift av RIO Nord kr ) Prosjektmidler kr Vurdering: Rådmann vurderer RIO Nords aktiviteter som interessante og positive for lokalsamfunnet der disse er implementert. Vadsø bystyre har imidlertid nettopp vedtatt en forebyggende plan mot vold, rus og mobbing (bystyresak 73/05), og kommunen vil derfor prioritere å jobbe med iverksetting av tiltak i henhold til denne hva gjelder den fremtidige innsatsen i forhold til arbeid med rus i Vadsø. Rådmannen vil av den grunn ikke tilrå økonomisk støtte til RIO Nord. Marita Jakola Skansen konst. rådmann Side 11 av 37

12 OPPGRADERING AV VIDJEVEIEN 6 TIL BOLIGER FOR HELDØGNS OMSORG Saksbehandler: Bjørnar Bang Arkivkode: H41 Arkivsaksnr.: 05/02152 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0004/06 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Bystyret vedtar å gjennomføre en oppgradering av Vidjeveien 6 slik det framgår av rådmannens saksframlegg. 2. Tiltakets antatte kostnad på inntil kr ,- finansieres ved å redusere investeringsrammen til ungdomsskoleprosjektet i 2006 tilsvarende. Den forskyvning i prosjektets finansieringsplan som dette innebærer, fanges opp ved neste rullering av kommunens økonomiplan. Vedlegg: Bakgrunn: Det vises til bystyrets behandling av sak 72/05 Rullering av PRO-plan i møte Selv om bystyret på generelt grunnlag sluttet seg til det framlagte forslag til rullering, ble det ikke tatt stilling til det tiltak i handlingsplanen som gikk på oppgradering av Vidjeveien 6 til samme standard som det nye bo- og omsorgssenteret for øvrig. Det foreslåtte tiltaket har en antatt kostnadsramme på 1 million kroner, som ikke er innarbeidet i den vedtatte investeringsplan. På formannskapets møte 20. desember ble situasjonen ved sykestua drøftet, på bakgrunn av at avdelingen for tida har overbelegg og en betydelig andel pasienter som venter på heldøgns omsorgsplass. Det går fram av PRO-planen at det er en sammenheng mellom det samlede tilbud av heldøgns omsorgsplasser og den planlagte oppgradering av Vidjeveien 6. Formannskapet ønsket derfor at dette spørsmålet tas opp på nytt som egen sak. Beskrivelse: Side 12 av 37

13 Som beskrevet i PRO-planens kap. 2.3 vil en oppgradering av boligene i Vidjeveien 6 øke antallet boliger hvor det kan tilbys heldøgns omsorg fra 34 til 44, altså en økning på 10 boenheter. Dette betyr at dagens beboere i Vidjeveien 6 vil kunne fortsette å bo i sine hjem også når de blir vesentlig mer hjelpetrengende enn de er i dag. Dersom en oppgradering av boligene ikke skulle bli gjennomført, må disse beboerne en gang i framtida enten skaffes sykehjemsplass eller konkurrere med andre hjemmeboende om de 34 boligene i bo- og omsorgssenteret. Det må sies å være rimelig sannsynlig at de aller fleste av dagens beboere i Vidjeveien 6 om få år vil være i en slik situasjon. Den nevnte oppgradering består i hovedsak i at boligene får installert samme type alarm- og låsesystem som de nye boligene i bo- og omsorgssenteret, samt at toalettet på samtlige baderom flyttes slik at det blir plass for personalet til å gi nødvendig bistand. Dette arbeidet er planlagt gjennomført i en leilighet ad gangen, og slik at den beboer som til enhver tid er berørt kan bo midlertidig i en disponibel leilighet som vil bli holdt i beredskap for dette formålet inntil oppgraderingen er gjennomført. Det er ventet at dette arbeidet kan være fullført i løpet av et halvt år dersom det gjennomføres i alle 10 leilighetene uten opphold. Alternativt kan en gjennomføre oppgraderingen i et mindre antall boliger ad gangen, slik at kostnadene blir spredt over flere år. Det er foretatt en beregning av kostnadene ved en slik oppgradering, og denne er som følger: Sykesignal ,- Låssystem ,- Telefoni ,- Data ,- Brannalarm ,- Sanitær (flytting av klossetter) ,- Bygningsmessige arbeider ,- Byggeledelse/administrasjon ,- 25% mva ,- Reserve ,- Sum tekniske tiltak ,- I posten bygningsmessige arbeider er også inkludert montering av to motorpumper i korridoren mot helsesenterets kjøkken samt oppussing og maling av fellesstue i Vidjeveien 6. Dette er ønskelige men ikke nødvendige tiltak i denne sammenheng. Dersom dette utgår kan sluttsummen reduseres til ,-. Når det gjelder mulighetene for å gjennomføre disse arbeidene etappevis over flere år, må dette i tilfelle skje ved at bygget soneinndeles slik at en del av bygget oppgraderes 100% ett år, en annen del neste år, osv. Ifølge rådmannens prosjektleder er dette lite kostnadseffektivt, selv om en da får spredt utgiftene over flere år. Det er imidlertid gjennomførbart, dersom man ønsker en slik løsning. Det er ikke utarbeidet noen investerings- eller fremdriftsplan for dette alternativet, men dette vil bli gjort dersom bystyret velger å bevilge et mindre beløp til formålet enn det som framgår av ovenstående kostnadsoverslag. Den planlagte oppgraderingen av Vidjeveien 6 vil uansett ikke gi noen umiddelbar løsning på dagens beleggsituasjon ved sykestua, jfr. de orienteringer som ble gitt i formannskapet Side 13 av 37

14 20.desember. Her må en søke å finne midlertidige løsninger som ivaretar den enkeltes omsorgsbehov best mulig inntil beleggsituasjonen ved sykehjemsavdelingen endrer seg, eventuelt til det blir ledige boliger i det nye bo- og omsorgssenteret. Vurdering: Dagens situasjon ved sykestua viser at det er knapphet på heldøgns omsorgsplasser i Vadsø kommune, selv om en tar høyde for at tilgangen på slike plasser som følge av naturlig avgang kan variere mye i løpet av året. Som det pekes på i PRO-planen må behovet for slike plasser ventes å øke i årene framover, som følge av økningen i antall eldre, særlig i de høyeste aldersgruppene. På denne bakgrunn vil rådmannen tilrå at det umiddelbart settes i verk forberedelser til gjennomføring av den foreslåtte oppgradering av boligene i Vidjeveien 6, slik at kapasiteten på heldøgns omsorgsplasser kan økes snares mulig. Arbeidet foreslås gjennomført i 2006 for alle boligene samlet, både av hensyn til brukernes behov og for å minimalisere de samlede kostnader. De praktiske muligheter for en sammenhengende oppgraderingsprosess er til stede i og med at en av leilighetene står vakant og kan brukes som gjennomgangsbolig for beboerne mens arbeidet med de enkelte leiligheter pågår. For å finansiere de antatte kostnader ved tiltaket foreslår rådmannen at det avsettes ,- på investeringsbudsjettet for 2006 til dette formålet. Samtidig foreslås en tilsvarende reduksjon i investeringsrammen til ny ungdomsskole i Dette vil ifølge prosjektleder ikke innebære noen forsinkelse i framdriften av skoleprosjektet, etter som anleggsstart allerede er betydelig forskjøvet i tid i forhold til opprinnelig plan. Imidlertid vil dette forslaget bety en forskyvning, og ingen reduksjon, i investeringsprogrammet for ny skole. Rådmannen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av framtidig kapasitetsbehov og struktur på tilbudet av heldøgns omsorgsplasser i Vadsø kommune, samt mulige utbyggings- /lokaliserings-alternativer. Dette i tråd med bystyrets vedtak under behandlingen av PROplanen i sak 72/05. Marita Jakola Skansen konst. rådmann Side 14 av 37

15 UTVIDELSE AV RUIJA BARNEHAGE- NY VURDERING Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 614 A1 Arkivsaksnr.: 05/01441 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0005/06 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Saken fremmes uten forslag til vedtak. Vedlegg: Bakgrunn: På bakgrunn av beregning av investeringskostnader med hensyn til utbygging av Ruija barnehage med 27 plasser er det behov for å gjøre en ny vurdering av behovet for antall nye plasser i kommunen og lokalisering av disse, jfr. bystyresak 0097/04 og vedtatt økonomiplan for Vurdering: Siden Vadsø kommune gjorde den første beregning av behov for barnehageplasser i har bildet endret seg noe. Pr i dag står det 11 barn på venteliste, og alle disse er under 3 år. Når det gjelder fødselstallene framover er det ingenting som tilsier en økende vekst. Det kan da se ut som behovet for 27 plasser som tok utgangspunkt i en beregning 2-3 år tilbake må justeres. Det ser ut for å være et større behov for plasser i sentrum/ytrebyen enn i indrebyen, men avstandene i Vadsø by er relativt korte så dette behøver ikke å være av avgjørende betydning. Vi registrerer imidlertid at foreldre søker til barnehagene som er nærmest bosted av hensyn til lekekamerater, også i forhold til skolegang. Pr i dag er kommunens forslag til utbygging: - 27 plasser i Ruija (2 avdelinger) - En ny 6 avdelingsbarnehage koblet til en avhending av Maurtua (jfr økonomiplan ) Side 15 av 37

16 I tillegg har den private aktører planer om utbygging av barnehageplasser. Fossegrotta barnhage ser for seg å utvide barnehagen med en avdeling for aldersgruppa 1-6 år, i alt inntil18 plasser. Planen er en friluftsbarnehage. Planene står ved lag, men Fossegrotta har til nå vært avventende til kommunens planer om egen utvidelse før de tar konkret stilling til igangsettelse. Første fase i Fossegrottas plan vedrørende regulering av området rundt barnehagen er ivaretatt gjennom den reguleringsplanen kommunen har vedtatt i forbindelse med ny ungdomsskole. En foreldregruppe har tatt initiativ til en småbarnsavdeling i det gamle ungdomshjemmet i V. Jakobselv. Det kan være snakk om inntil 8 plasser. Foreldregruppa ønsker et samarbeid med kommunen, helst slik at avdelingen blir en del av den kommunale V. Jakobselv barnehage. Også her ligger initiativet på is i påvente av kommunal bygging. Dette prosjektet vil også være avhengig av et økende antall små barn i Vestre Jakobselv. Kommunal driftsstøtte til de private barnehagene ligger p.t på ,- for 18 barn pr. år. Investeringstilskudd i 2005 er maksimalt kr ,- pr. barn under 3 år og kr ,- pr. barn over 3 år. Endringer i tilskuddsordninger for 2006 er foreløpig ikke kommet fra Kunnskapsdepartementet. Vadsø kommune kan ikke vedta hva private aktører skal gjøre, men kommunens vedtak om egne plasser får følger for disses planer. Private barnehager får de samme statlige investeringstilskudd som kommunen får pr. nye plass, og driftstilskudd som skal gjøre dem økonomisk likestilte med kommunale plasser når det gjelder foreldrebetaling. Vadsø kommune må utvide med et antall barnehageplasser for å imøtekomme nasjonalt vedtak om plasser til alle som ønsker det, men må også sørge for å unngå overkapasitet. Etterspørsel er også avhengig av pris, men Vadsø kommune har ligget ett år foran forventet nedgang i den betaling som regjeringen nå foreslår for 2006, og etterspørselen skulle nå ha begynt å vise seg. Når det nå skal gjøres en ny vurdering av behov og omfang av utbygging kan Vadsø kommune gjøre følgende: 1. Kommunen reduserer det opprinnelige behovet for 27 plasser til for eksempel 18 plasser og oppfyller dermed definerte behovet. 2. Kommunen kan velge å bygge ut 18 plasser i en kombinert avdeling med små og store barn. 3. Kommunen avstå fra en utbygging og legge til rette for private aktører. 4. kommunen opprettholder planen om 27 plasser. Dersom man vedtar en kommunal utbygging og vurderer lokalisering av kommunale plasser, foreligger det disse alternativene: 1. Bygge ut Ruija i et mindre omfang enn opprinnelig planlagt. 2. Bygge en ny 5 avdelings barnehage i sentrum/ytrebyen 3. Iverksette et opprinnelig forslag om å ominnrede Myrkroken avlastning til en avdeling av Tomlebo barnehage. Side 16 av 37

17 En mindre utbygging av Ruija er mulig, men da tar man ikke hensyn til et behov i ytrebyen. Et slikt behov vil uansett svinge over år. En renovering av Maurtua er påkrevet. Denne barnehagens uteareal er for lite etter dagens opplevde behov. Det eksisterer imidlertid ingen standarder for uteareal. Alternativene 1 og 3 medfører at Maurtua barnehage renoveres og beholder samme antall barn. Det har vært nevnt i debatten at en avhending av Maurtua frigjør bygningen til for eksempel et Ungdommens hus. Uten at kommunen har undersøkt dette, vil neppe Maurtuas naboer godkjenne et slikt aktivitetshus i nærheten. Renovering av Myrkroken avlastningsbolig til å bli en del av Tomlebo barnehage har tidligere vært fremmet politisk og forkastet da man vedtok å bygge ut Ruija. Fordi barnehageutbygging nå drøftes på nytt legges også dette alternativet frem. Disse lokalene vil også gi muligheter for funksjonshemmede barn fordi der allerede er noen fasiliteter. En endring av planlagte prosjekt med 27 plasser i Ruija vil måtte føre til at kommunen ikke kan tilby nye plasser fra nytt barnehageår i august. Utbygging i Ruija som planlagt er det eneste alternativet som garanterer dette. Alle andre alternativer for kommunal utbygging krever utredning/planlegging og nye anbudsrunder. Marita Jakola Skansen konst. rådmann Side 17 av 37

18 VADSØ KOMMUNES INTERNASJONALE STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2006 Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 06/00017 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0006/06 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar Vadsø kommunes internasjonale strategi og handlingsplan Vedlegg: Vadsø kommunes internasjonale strategi og handlingsplan 2006 Bakgrunn: Vadsø bystyre gjorde i møte den , sak 59/05 Vadsø i Europa, følgende vedtak: Vadsø bystyre vedtar kommunens Europa-strategi slik den fremkommer av saksfremlegget. Til iverksetting av kommunens Europa-strategi innvilges kr ,- for årene Vadsø bystyre ber om at det fremlegges en sak vedr. kommunens strategi i forhold til nasjonalt og internasjonalt prosjektarbeid Europastrategi. Vurdering: Rådmann viser til bystyrets vedtak og vedlagte internasjonale strategi og handlingsplan for 2006, og tilrår at bystyret slutter seg til innholdet i dokumentet. Marita Jakola Skansen konst. rådmann Side 18 av 37

19 ORIENTERING OM EUROPARÅDETS CLEAR-PROSJEKT FOR FORNYELSE AV LOKALDEMOKRATIET Saksbehandler: Bjørnar Bang Arkivkode: 024 Arkivsaksnr.: 05/01802 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0007/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Bakgrunn: Europarådet vedtok i 2001 en anbefaling om The Participation of Citizens in Local Public Life. Som navnet antyder er siktemålet med anbefalingen å videreutvikle lokal-demokratiet. For å oppnå dette mener man at i tillegg til det eksisterende system med folkevalgte er det nødvendig med en mer direkte deltakelse fra borgernes side i lokale beslutningsprosesser. Europarådets anbefaling har resultert i et internasjonalt prosjekt med betegnelsen CLEAR, der ulike land i Europa er invitert til å delta i en omfattende kartlegging av forutsetningene for større direkte borgermedvirkning på lokalsamfunnsnivå. Norge er blant deltakerlandene, og KRD har i sin tur invitert kommunene til å delta i prosjektet. Vadsø er en av de kommunene som har meldt sin interesse, og er sammen med 4 andre kommuner plukket ut til å delta. De andre kommunene er Herøy, Kristiansand, Øvre Eiker og Askim. Dette notatet er ment som en orientering om administrasjonens initiativ i saken, samtidig som en ønsker en tilbakemelding fra politisk hold på om det er interessant for Vadsø kommune å delta i prosjektet Om prosjektet Prosjektet ledes av en styringskomite utnevnt av Europarådet, der blant annet Kommunal- og regionaldepartementet deltar. Den sentrale problemstilling i prosjektet er følgende: Hvorfor er det så store variasjoner mellom kommunene når det gjelder grad av direkte borgermedvirkning, og hvilke faktorer er det som påvirker slik deltakelse? CLEAR er et kartleggingsverktøy for å finne ut hvordan den enkelte kommune engasjerer sine borgere i beslutningsprosesser, og hvilke forhold som fremmer og hemmer slik deltakelse. Side 19 av 37

20 Forskning har vist at følgende forutsetninger er sentrale i denne sammenheng: At innbyggerne har ressurser og kunnskap til å delta (Can do) At de opplever en tilhørighet til lokalsamfunnet (Like to) At kommunen har tilrettelagt for deltakelse (Enabled to) At innbyggerne mobiliseres til å delta (Asked to) At en får bekreftelse på at egne synspunkter blir tatt hensyn til (Responded to) Forbokstavene i stikkordene til høyre danner akronymet CLEAR, derav prosjektnavnet. Metode Det gjelder altså å finne ut i hvilken grad ovennevnte forutsetninger er til stede, og hvordan de slår ut i den enkelte kommune. For dette formål er det utarbeidet et eget spørreskjema, der grupper av spørsmål skal belyse hver av de 5 nevnte forutsetningene. Første steg i denne prosessen gjennomføres nå, nemlig møter i det enkelte deltakerland mellom de deltakende kommunene, sentrale myndigheter og prosjektledelsen. Formålet med disse møtene er en generell innføring i bruken av kartleggingsverktøyet. Neste steg er datainnsamling, som kan foregå på ulike måter ute i kommunene. Det kan være en ren innbyggerundersøkelse der man fyller ut et tilsendt spørreskjema, eller det kan velges ut spesielle målgrupper politikere, kommuneansatte eller brukerorganisasjoner som besvarer de samme spørsmål. Her står deltakerkommunene fritt. Men etter som metoden for innsamling av informasjon kan variere fra kommune til kommune, kan en ikke uten videre sammenligne resultatene kommunene imellom. Tredje steg er at kommunen på grunnlag av innspill enten fra en innbyggerundersøkelse eller diskusjon i utvalgte grupper utarbeider en sammenfattende rapport, og sender denne til prosjektledelsen via Kommunal- og regionaldepartementet. Tidsplan Kartleggingen skal gjennomføres i tidsrommet februar april Dette betyr et nokså intensivt arbeid og aktivitet i de deltakende kommunene. Kommunene vil underveis kunne utveksle erfaringer og på den måten hjelpe hverandre i gjennomføringen. Et oppstartmøte før selve kartleggingen vil finne sted i begynnelsen av februar, der kommunene skal presentere og få tilbakemeldinger på hvordan de ønsker å innhente aktuelle data. Deretter gjennomføres selve datainnsamlingen i hver enkelt kommune, etterfulgt av en kortfattet rapport som sendes KRD innen utgangen av mars En samlet prosjektrapport vil bli lagt fram i juni Hva må gjøres i kommunen? 1. Utrede hvordan arbeidet med spørreskjemaet bør organiseres innen 1.feb. 2. Orienteringsnotat til formannskapet 26.januar 3. Legge til rette for spørreundersøkelse eller gruppediskusjoner innen 1.feb. 4. Gjennomføring av undersøkelse og/ eller gruppediskusjoner innen 1.mars 5. Lage en oppsummeringsrapport for formannskap/bystyre innen 10.mars Side 20 av 37

21 6. Behandling av rapporten i formannskap og bystyre 16. og 30.mars 7. Sende sluttrapport til KRD innen 1.april Nytteverdi Hva kan resultatet av en slik datainnsamling brukes til? For deltakerkommunene er dette først og fremst en mulighet til å kartlegge og vurdere vilkårene for borgermedvirkning i egen kommune, og dermed også grunnlag for å bedre disse vilkårene og øke deltakelsen. I et nasjonalt og internasjonalt perspektiv gir kartleggingen et bilde av hvordan kommuner i Norge og Europa ser på sitt eget lokalsamfunn i forhold til demokrati og deltakelse, og slik sett gi en pekepinn på hvordan lokaldemokratiet i vår del av verden fungerer. Marita Jakola Skansen konst. rådmann Side 21 av 37

22 KS STRATEGIKONFERANSE 2006 Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 06/00023 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0008/06 Formannskapet /06 Administrasjonsutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurdering hva gjelder spørsmålene knyttet til KS Strategikonferanse Vedlegg: Bakgrunn: KS-Finnmark arrangerer strategikonferanse i løpet av januar/februar Hovedoverskriftene for årets konferanse er kommuneøkonomi og arbeidsgiverpolitikk. I denne forbindelse har KS utarbeidet et hefte til administrativ og politisk behandling lokalt i den enkelte kommune. Vadsø kommune må i forkant av strategikonferansen gi sin tilbakemelding til KS Finnmark. Som nevnt er følgende to hovedtema til debatt: I. Kommuneøkonomi Den norske kommuneøkonomien har de senere årene vært kjennetegnet ved svake driftsresultater, høyt investeringsnivå og betydelige underskudd før lånetransaksjoner. Skattesvikt har forsterket problemene enkelte år. KS spør hvilke grep og prioriteringer som bør gjøres for at kommunesektoren igjen skal styrkes, og ser for seg følgende prioriterte oppgaver i 2006: - avtale om økonomisk gjenoppretting - behov for avklaringer mellom første- og andrelinjetjenesten innen helse og omsorg - friere inntektsdannelse for kommunesektoren - NAV en annerledes reform Side 22 av 37

23 II. Arbeidsgiverpolitikk et verktøy for å sikre kvalitativt gode tjenester Innenfor dette området vil KS legge vekt på følgende i 2006: - samarbeidet for å styrke kommunesektorens omdømme må fortsette - KS vil sammen med kommunene ta ansvar for å sikre rekrutteringen til yrker innen omsorg og oppvekst/utdanning - kommunenes tjenestekvalitet må opprettholdes og styrkes, derfor må KS og kommunene systematisk arbeide med virkemidler for å motvirke uheldige sider av generasjonsvekslingen som ligger framfor oss - flest mulig kommunalt tilsatte skal være i hele stillinger - den enkelte kommune har ansvar for å sikre lærlingeplasser og praksisplasser slik at fremtidig arbeidskraftbehov blir dekket - tjenestekvaliteten styrkes når tilsatte i kommuner og fylkeskommuner i større grad speiler befolkningssammensetningen - en evt. ny IA-avtale må være tidsavgrenset og videreføre avtalens mål, målgrupper og fokus på arbeidsplassen som den sentrale arena - lønn skal understøtte lokale behov, prioriteringer og mål - lokal lønnsdannelse er kommet for å bli - den avtale struktur og det lønnssystem som er utviklet gjennom de siste 4 år er gode verktøy for samhandling mellom arbeidsgivere og ansatte lokalt Vurdering: Vadsø kommune har følgende kommentarer og besvarelser til de spørsmål/problemstillinger som er presentert i debattheftet: Ad. Del I. Kommuneøkonomi Spørsmål 1: Støtter dere KS arbeid for at kommunesektorens økonomiske rammer skal avtales med regjeringen? Ja. Spørsmål 2: Bør KS gå inn for en øremerket tilskuddsordning til tiltak i gråsonen mellom første- og andrelinjetjenesten? I utgangspunktet bør økte inntekter til kommunene gis som frie midler. Dersom en øremerket tilskuddsordning kan resultere i gode tiltak for brukerne, og ikke minst i en rolleavklaring mellom første- og andrelinjetjenesten innenfor helse og omsorg, så er kommunen positiv til en slik ordning. Spørsmål 3: Hvis vi skal få økt lokal frihet og friere inntektsdannelse: Hvilke instrumenter tror du er mest aktuell for din kommune? Friere skattøre Friere fastsettelse av brukerbetaling Utvidet frivillig eiendomsskatt. Geografisk eller på andre måter? Andre inntekter Side 23 av 37

24 Distriktene og småkommuner har i hovedsak en lavere andel privat næringsliv enn hva som er tilfelle i sentrale strøk. Dette resulterer i mindre muligheter for fri inntektsdannelse. Skattøren utnyttes maksimalt i dag, og vil for kommunens innbyggere kunne virke urettferdig ved variabel beskatning kommunene imellom. En friere fastsetting av brukerbetalinger er ønskelig, og det er også ønskelig med en ytterligere grad av minimum selvkost, dvs. at brukeren betaler minimum det tjenesten koster å produsere. Hva gjelder regelverket knyttet til eiendomsskatt så bør denne revideres. Spørsmål 4: Hvilke forutsetninger bør ligge til grunn for å innføre dette? Omfanget bør være moderat og ikke skape store forskjeller Kommunen må selv få avgjøre hvordan det skal gjøres Andre forutsetninger. Hvilke? Kommunen bør i større grad få frihet til å bestemme dette selv. Spørsmål 5: Hva er det viktigste KS bør jobbe for videre i tilknytning til NAVreformen? Erfaring fra tidligere kommunalt/statlig samarbeid tilsier at det kan være en utfordring å få til et godt og brukervennlig samarbeid mellom to så vidt ulike kulturer. KS bør derfor prioritere arbeidet med å gi brukerne av NAV en port inn. Med dette menes at KS har fokus på målsettingen om å gi brukerne i de enkelte kommuner et best mulig tilbud og dermed prioritere arbeidet med etablering av NAV-kontorene. Ad. Del II. Arbeidsgiverpolitikk et verktøy for å sikre kvalitativt gode tjenester Spørsmål 6: Har din kommune estimert framtidig arbeidskraftbehov innen ulike tjenesteområder? I tilfelle ja hvilke planer har dere for å dekke dette behovet? Nei. Spørsmål 7: Er dere i gang med planleggingen av inntak av helsefagarbeiderlærlinger fra høsten 2008? Nei. Vadsø kommune har gjennom flere år prioritert arbeidet med lærlinger innen barne- og ungdomsarbeiderfaget. Spørsmål 8: Er omfanget av uønsket deltid blant tilsatte i kommunen endret siste år? I tilfelle hvordan? Vadsø kommune er p.t. i gang med en kartlegging av omfanget av uønsket deltid i kommunen. Kartleggingen skal danne utgangspunkt for evt. tiltak rettet mot målsettingen om å redusere andelen uønsket deltid. Resultatet av kartleggingen vil bli kjent i løpet av vinteren. Spørsmål 9: Hvilke erfaringer og synspunkter har kommunen på alternative arbeidstidsordninger? Side 24 av 37

25 Vadsø kommune har ingen erfaring med systematisk bruk av alternative arbeidstidsordninger, men er i startfasen til å etablere slike ordninger. Dette gjelder bl.a. innenfor seniorpolitikk der kommunen fom gir ansatte over 62 år muligheten til redusert arbeidstid med full lønn som et alternativ til AFP. Vi jobber også med et prøveprosjekt med ønsketurnus innenfor pleie/omsorg. Spørsmål 10: Vedr. kompetanselønnssystem for undervisningspersonalet (automatisk lønnsinnplassering og lønnsopprykk ut fra utdanningslengde): I hvilken grad skaper dette systemet drifts- eller utviklingsmessige vansker, og hvordan skal KS prioritere en endring/innfasing til ordinært system i kommunal HTA? Dagens lønnssystem hindrer at undervisningspersonale på individuelt grunnlag i tilstrekkelig grad tar ansvar og engasjerer seg i drift og utvikling. Endring/innfasing kan skje ved at lønnsøkning skjer lokalt på den enkelte arbeidsplass ut fra lokale lønnspolitiske premisser som forhandles fram mellom arbeidsgiver og organisasjonene på kommunenivå. Innplassering på grunnlønn skjer ved samordning mellom sammenlignbare grupper. Spørsmål 11: Vedr. arbeidstidsordning for undervisningspersonale (skiller mellom undervisningstid/leseplikt og tid til andre oppgaver): Er dagens avtale tjenlig i forhold til en positiv utvikling av tjenestetilbudet i skolen ut fra nasjonale føringer og lokale prioriteringer? Hvis ikke, hvilke endringer er ønskelige, og hvordan skal KS prioritere disse endringene i kommende tariffrevisjon? Dagens arbeidstidsordning er i liten grad tjenlig i forhold til skoleutvikling fordi den ikke er tilstrekkelig fleksibel. Det bør være opp til lokalt nivå å fordele forholdet mellom leseplikt og andre oppgaver. Skillet bør i prinsippet oppheves. Arbeidstidsordningene bør nærme seg det ordinære arbeidsliv. Antall planleggingsdager bør økes og flere bør legges til etter skoleårets begynnelse og slutt, eller eventuelt i elevers jule- og påskeferier. Ved en prioritering bør normalarbeidsdagen komme i første omgang, samt en tydeligere bestilling av deltakelse/ utføring av andre oppgaver. Spørsmål 12: Vedr. arbeidstidsordning for undervisningspersonale: Er det behov for en ytterligere utvikling av vårt avtaleverk? I hvilken retning skal en slik evt. utvikling skje? Større grad av lokal frihet? I tilfelle ja, hvordan og på hvilke områder? Avtaleverkets detaljering av tidsbruk bør kraftig reduseres - antall særavtaler må ned. Det bør være en større grad av lokal frihet til å bruke personalet uten at dette utløser ekstra ressurser, men med et rammeverk for hva lokal frihet skal brukes tid: deltakelse i utviklingsarbeid, tilpasset opplæring, tilgjengelighet for elever. Spørsmål 13: Hvilke tiltak vil kommunen prioritere for å holde fremtidige pensjonskostnader nede? Marita Jakola Skansen konst. rådmann Side 25 av 37

26 PÅL'S MATOPPLEVELSER AS - SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: U63 Arkivsaksnr.: 06/00033 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0009/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7a. 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3 og 4-4 vedtar formannskapet å gi Påls Matopplevelser AS bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk med følgende spesifikasjon: Tidsrom: fram til Bevillingshaver: Påls Matopplevelser AS Skjenkested: Påls Matopplevelser AS Styrer: Pål Arvid Dørmænen Stedfortreder: Wilfred Isaksen Adresse: Hvistendahlsgt. 6B, Vadsø Alkoholvare: alkoholholdig drikk (under 4,76 % vol.), øl (over 4,76 % vol.), vin og brennevin Omfang: Alminnelig Type virksomhet: Cafe/catering Skjenkeareal: 60 m2 Antall sitteplasser: 36 Åpningstid: Fra kl kl Skjenketid: Mandag - lørdag Alkoholholdig drikk (under 4,76 % vol.), øl (over 4,76% vol.) og vin fra kl kl Brennevin fra kl kl Vedlegg: Bakgrunn: Den søker Påls Matopplevelser om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk (under 4,7 % vol.), øl (over 4,7 % vol.), vin og brennevini Hvistendahlsgt. 6B, Vadsø. Tidsrom: fram til Side 26 av 37

27 Bevillingshaver: Påls Matopplevelser AS Skjenkested: Påls Matopplevelser AS Styrer: Pål Arvid Dørmænen Stedfortreder: Wilfred Isaksen Adresse: Hvistendahlsgt. 6B, Vadsø Alkoholvare: alkoholholdig drikk (under 4,7 % vol.), øl (over 4,7 % vol.), vin og brennevin Omfang: Alminnelig Type virksomhet: Cafe/catering Skjenkeareal: 60 m2 Antall sitteplasser: 36 Åpningstid: Fra kl til kl Skjenketid: Mandag lørdag fra kl til kl Styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøve. Vurdering: I henhold til alkoholloven er søknaden sendt Finnmark skattefogdkontor, sosialtjenesten og politiet til uttalelse. Evt. uttalelse fra politiet og skattefogden fremlegges på møte. Sosialtjenesten uttaler : Sosialtjenesten har ingen innvendinger. I henhold til reglement vedtatt av bystyret er søknaden også oversendt politiske partier til uttalelse. NKP har den meddelt at de ikke har innvendinger til at bevilling gis. Vadsø FRP tilrår i brev av skjenkebevilling gitt som omsøkt. Bystyret har delegert til formannskapet å avgjøre søknader om skjenkebevillinger. Rådmannen vil tilrå at søknaden imøtekommes. Marita Jakola Skansen konst. rådmann Side 27 av 37

28 OVERTAKELSE/LEIE AV FORBRENNINGSOVN Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 61 Arkivsaksnr.: 05/01931 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0010/06 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet stiller seg positiv til rådmannens tilrådning om en kombinert leie/salg modell og vedtar følgende: 1) Næringsutøver får leie anlegget i 24 måneder (2 år) til leiepris kr.2000/mnd. eks. strøm. 2) Næringsutøver gis en opsjon på kjøp av anlegget etter 2 år for kr ,-. 3) VBD v/roger Wille har førsteprioritet ved inngåelse av leiekontrakt. Vedlegg: Søknad fra Vadsø Bilberging og Demontering AS Brev fra A. Masternes Transport AS Bakgrunn: Vadsø Bilberging og Demontering AS (VBD) vurderer å utvide sitt bedriftskonsept til å omfatte innsamling av stål og andre metaller. Dette i et partnerskap med Metall & Gjenvinning AS som er et selskap eid av Normetgruppen. I den anledning søker VBD om å få overta evt. leie forbrenningsovnen på Vadsø-øya, samt å få disponere det aktuelle arealet syd for forbrenningsovnen for mellomlagring. A. Masternes Transport AS har sin hovedvirksomhet i Tana med avdeling bl.a. i Vadsø. Bedriften ønsker å styrke sin avdeling i Vadsø med et mottak av skrapjern og klargjøring for eksport av dette. Videre ser de for seg muligheten for å etablere en forbrenningsovn for smittefarlig avfall. De er i den forbindelse interessert i å kjøpe forbrenningsovnen og området knyttet til denne. Deres foreløpige bud er på kr Vurdering: Rådmannen vurderer det som svært positivt at både VBD og A. Masternes nå vurderer å starte opp et mottak for stål, skrapjern og andre metaller i Vadsø. I dag er nærmeste mottaksstasjon lokalisert til Tana. Vadsø kommune har tidligere forsøkt å selge forbrenningsovnen uten å lykkes. Denne gangen er det i tillegg til A. Masternes en næringsutøver fra Vadsø som har meldt sin interesse for Side 28 av 37