Vedteke , U 15/14

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL 2014

2 Vedteke , U 15/14 2

3 Innhald HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL Det regionale plansystemet s Gjennomføring av fylkesplan (2022) s Hovudmål og resultatmål for satsingsområde Samferdsel s Prinsippsaker s Kollektivtransport s Ferjetrafikk s Transportsystemet s Ferjeavløysing og finansiering i transportsektoren s Trafikktrygging s. 19 Vedlegg 1 Prinsippsaker Vedlegg 2: Kart over trafikksystemet i Møre og Romsdal 3

4 Handlingsprogram Samferdsel 2013 er vedteken av fylkesutvalet [U-15/14] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/ Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i plan- og bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Fylkesplan er mellom desse. Dei 12 andre planane er omtala som regionale delplanar og skal vere forankra i fylkesplanen. 2. Gjennomføring av Fylkesplan (2022) Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom Handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Fylkesplana har ein planperiode på 4 år, Handlingsplan Samferdsel har ein planperiode på 10 år, altså Bakgrunnen for dette er at samferdselstiltak tek lang tid å realisere. Fire år er derfor ein alt for kort planperiode til at det er realistisk å kunne oppnå resultat og oppfylle mål. Dette Handlingsprogrammet derimot, gjeld for 2014 på lik line med dei andre Handlingsprogramma. Det bygger den omfattande prosessen vi hadde i 2013 ved utarbeiding av det tiårige Handlingsprogram Samferdsel Handlingsprogramma skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. 3. Hovudmål og resultatmål for Satsingsområde Samferdsel I neste 10-årsperiode blir følgjande mål for samferdsel lagt til grunn i Møre og Romsdal fylkeskommune: Hovudmål Fremme regional utvikling og robuste bu- arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Resultatmål 1. I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. 2. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like slik at det blir differensiert men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert, og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trase for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim 4

5 4. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu, - arbeids, - og serviceregionar 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. 6. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Gjennomgåande perspektiv I Fylkesplan ligg det og seks gjennomgåande perspektiv. Desse skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette vil styrke fylkeskommunen si evne til å ta heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunar, regional stat og andre aktørar. Perspektiva skal følgjast opp ved å vere ein integrert del av handlingsprogramma, og det skal rapporterast på dei. Dei seks gjennomgåande perspektiva er: Barn og unge Universell utforming Folkehelse Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø- og klima 4. Prinsippsaker Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1): Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar 5

6 5. Kollektivtransport Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. INNSATSOMRÅDER Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Faktaboks KOLLEKTIVTRANSPORT Det var 13,8 mill. kollektivreiser med buss i 2007 og 11,5 mill. kollektivreiser med buss i 2011*. Reduksjon i talet på kollektivreiser var størst frå 2009 til Det vart utført om lag 1,6 mill. drosjeturar i 2007 og 1,3 mill. drosjeturar i Det har vore jamn nedgang frå 2007 til 2010, og ein auke frå 2010 til 2011* *Kjelde: SSB TimEkspressen: I alt har TIMEkspressen hatt passasjerar og har køyrt inn 150 millionar kroner i perioden For å få fleire til å reise kollektivt må vi jobbe med samla pakker med tiltak der vi kan medverke til auka tilbod og tilpassing av takstar, særleg i byane. Det vil vere nødvendig å få med kommunane på å kombinere dette med restrektive tiltak som kollektivtrasear enkelte plassar, og restrektiv parkeringspolitikk. Dette blir det jobba med gjennom bypakkene for samferdsel i dei tre byane. Ei svært stor utfordring no ved inngangen til 2014 er stor auke i kostnadane som ikkje blir kompensert i overføringane frå staten. Situasjonen er derfor no at det må kuttast i tilbodet. Kollektivtilbodet må forenklast og gjerast meir tilgjengeleg. Vi må mellom anna samle tilbodet under eitt namn og ein profil, ha ein felles informasjonsportal for reiseinformasjon, samt gje det enkelt og forståeleg å kjøpe billettar. Dette kan ein lykkast med gjennom bruttokontraktar. Vi må utvikle få og gode knutepunkt, hovudhaldeplassar med overbygd venteareal, og sykkel- og bilparkering ved haldeplassane for å auke effektiviteten og attraktiviteten. Også raskare og enklare betalingsløysingar er viktig. Her er det og viktig å legge til rette for turistane i fylket. Ein modell for effektiv kollektivtrafikk er å ha ein hovudtrase eller eit nav, med høg frekvens, gjerne kvar time, rask framføring, og faste rutetider. Lokale kollektivtilbod kan koplast på hovudtraseen. Vi må derfor lykkast i å vidareutvikle ekspressruta Volda/Ørsta- Kristiansund. Skuleskyssen krev god planlegging av hente og bringetider saman med skoler og kommunar for å finne dei mest rasjonelle løysingane, og tilretteleggast for elevar med funksjonshindringar. Det er nødvendig å jobbe saman med andre fylker for å betre fylkeskryssande bussruter, vi må jobbe med gode og tilpassa tilbod til flyplassane, tilbod på tog, fly og båtruter, og rutetilbod i distrikta der befolkningsgrunnlaget er tynt. Ikkje minst må korrespondansane vere gode mellom dei ulike delane av tilbodet. For å få opp bestillingstransport til erstatning for kollektivtilbod med dårleg utnytting, er vi avhengige av sterk medverknad frå lokalmiljøet, og godt samarbeid med kommunane. 6

7 INNSATSOMRÅDE 1: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Implementere merkevarestrategien i organisasjonen. Sette i verk marknads- og kommunikasjonstiltak i tråd med marknadsplanen. Rammekontrakt folie, rammeavtale grafisk/reklame/marknad, avtale trykkeritenester Lansere nytt merkevarenamn, ny nettside, vidareutvikle kundeservice/salskontor. Foliering av bussar og ferjar. Forbetre haldeplassinformasjonen. Kartlegge forhold ved prioriterte haldeplassar i bruttoområde med tanke på å sikre god skilting og materiell for informasjon til reisande. Forbetre den trykte haldeplassinformasjonen i bruttoområda. Implementere og sette i drift informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for ferje og hurtigbåt. Starte dette arbeidet for buss. Billettering: Lansere nettbutikk for påfylling av reisekort. Innføre nye betalingsterminalar på dei fleste bussruter i fylket. Starte prøveprosjekt med mobil billettering. Innføre vår del av nasjonal, samordna billettering for buss og hurtigbåt. Arbeide for det same på ferje Vidareføre TT-prosjektet: Endre reglement for TT-ordninga mellom anna på bakgrunn av gjennomført forsøk og innføring av elektronisk betalingsløysing. Sjå på samanhengar mellom bestillingstransport og TTordninga. Innarbeide tilstrekkeleg finansiering av TT-ordninga til at årleg beløp gjenspeglar bruken av TT-midlar i framlegg til fylkesbudsjett for 2015 (*Sjå også under innsatsområde 5) (Kommunane) INNSATSOMRÅDE 2: Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring Totalgjennomgang av rutestrukturen for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss Kartlegge haldeplassar for å identifisere dei med høgst tal påstigande Utgreie system for terminal- og knutepunkt i kollektivtrafikken for å få opp eit styringsdokument. (Andre avd.) INNSATSOMRÅDE 3: Ekspressruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta Ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta Innrette dei regionale rutene slik at dei kan koplast opp mot ekspressruta (Storfjordprosjektet) Sikre framføringshastigheita på time-ekspressen og fylkeskryssande ruter Betre korrespondansane gjennom ruteendringsprosessane Betre korrespondansen hurtigbåt ekspressbuss/fylkeskryssande ruter SVV (Rutebilselskapa) (Ryutebilselskapa) (Rutebil- /hurtigbåtselsk 7

8 INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket Vidareføre det heilheitlege arbeidet med bypakkene i dei tre største byane, mellom anna utvikling av kollektiv-tilbodet og -infrastrukturen kombinert med restriksjonar på t.d. parkering Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund, Molde og Kristiansund Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er ruter på Indre Nordmøre, Nordre- og Søre Sunnmøre og Ekspressbussruta Volda Kristiansund Implementere elektronisk kontraktsoppfølgingsverktøyet for å sikre kvaliteten på leveransane i fleire typer kontraktar Innrette dei regionale rutene på Langevåg Moa, Skodje Moa, og Brattvåg - Moa slik at dei kan koplast opp mot bybussen i Ålesund i trafikksvake periodar. Betre korrespondansen gjennom ruteendringsprosessen Vidareføre prosjektet; framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø (Kommunane) (Rutebilselskapa) (Rutebilselskapa) (Ålesund kommune) SA-avd (Flyselskapa) (Avinor) (Rutebilselskapa) (Molde Taxisentral) INNSATSOMRÅDE 5: Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar Starte arbeidet med å opprette prøveprosjekt i 2-3 kommunar for å finne nye heilheitlege løysingar på bruk av bestillingstransport, TT-transport og transport med taxi (*Sjå og under innsatsområde 1) Utarbeide statusrapport om drosjesituasjonen i fylket, særleg m.o.t. utfordringane knytt til distriktstilbodet (*Sjå og under innsatsområde 1) (Rutebilselskapa) (Taxiforbundet) (Kommunen) (Lokalmiljøet) INNSATSOMRÅDE 6: Den totale reisetida for fylkeskryssande kollektivreiser skal reduserast Arbeide aktivt inn mot sentrale styresmakter for å få etablert støtteordningar også for fylkeskryssande buss- og båtruter. Betre korrespondansen gjennom ruteendringsprosessen Vil du vite meir om bakgrunnen for arbeidet med kollektivtransport i Møre og Romsdal kan du gå inn på heimesidene til Møre og Romsdal fylkeskommune og finne Kollektivstrategi for Møre og Romsdal som er grunnlagsdokumentet for innsatsområda under resultatmål 1 i HPS 8

9 Resultatmål 1: BUDSJETT FOR 2014 Mill. kr INVESTERING: Ruteinformasjon 3,0 Elektronisk billettering 3,2 Sanntidsinformasjon (publikumsinformasjonssystem) 10,0 Marknadskonsept 1,0 Bypakker i Møre og Romsdal 7,5 Kollektivtiltak og universell utforming (M.a kollektivknp. Garnes, 17,7 busslommer) Statlege BRA-midlar til Garneskrysset* 6,6 DRIFT: Lokale bilruter 341,0 Båtruter 62,8 Skoleskyss 9,2 TT-ordninga 14,2 Prosjekt Evaluering og endring av transporttenesta for funksjonshemma 0,2 (TT-ordninga) utlysing av anbodskonkurranse elektronisk betalingskort Prosjekt Evaluering og endring av transporttenesta for funksjonshemma 1,3 (TT-ordninga) utlysing av anbodskonkurranse elektronisk betalingskort Statlege midlar Diverse samf.tenester ** 37,6 * Tilgjenglighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikk forbedring)er et program for bedre tilgjenglighet til kollektiv tilbudet og en viktig del av Regjeringens arbeid for å bedre forholdene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming bra for alle, nødvendig for noen. ** Drift terminalar, tilskot Trafikanten, drift elektronisk billetteringssystem, drift sanntids publikumsinfo, Trygt heim for ein 50-lapp, kompensasjon ungdomskort, marknadsarbeid, bestillingstransport i fleire kommunar, kollektivtransport i distrikta, konsulentkjøp. 9

10 6. Ferjetrafikk Resultatmål 2: Barrierane ferjestrekningane representerar skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. INNSATSOMRÅDER Faktaboks FERJETRAFIKK Det er 26 ordinære ferjesamband i Møre og Romsdal, 22 fylkesvegferjer og 4 riksvegferjer. Ferjetrafikken har auka kraftig i perioden Sambandet Sandvika Edøya har auka med heile 89 %. I sju samband har trafikken auka med mellom 60 og 89 %. Det går 31 ferjer i ulike samband i Møre og Romsdal. Ferjemateriellet har per 2012 ein gjennomsnittsalder på om lag 17 år. 38 av ferjekaiene i fylket har dårleg standard, og er dårleg teknisk tilpassa nytt ferjemateriell. Det vil koste om lag 330 mill. kr å ruste dei opp Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Det er sterkt trafikkvekst i ferjetrafikken, og den positive sida ved dette er at det gir grunnlag for solide inntekter når tilbodet er godt tilpassa etterspørselen. Det blir derfor viktig framover å legge gode og framtidsbaserte analysar til grunn i anboda, også for å unngå stort omfang av dyre ekstrakjøp. Når Hjartåberga er ferdig utbygd, truleg i løpet av 2014, vil fylkeskommunen få ansvar for ferjesambandet Volda Folkestad etter at Kvivsvegen blir offisiell trasè for E39. Vi vil dermed ha ansvar for 23 ferjesamband. I tillegg må fylkeskommunen medverke til å løyse utfordringane med dimensjonering av sambandet Aukra Hollingsholm i forhold til den framtidige trafikkauken knytt til Shell si utviding av ilandføringsanlegget for gass på Gossen i Aukra kommune. Tydelegare og meir omfattande omtalar av kva for yting som er ønskt, vil og vere viktig. Med meir samarbeid på tvers av fylkes- og etatsgrenser, og lengre erfaring, vil fylkeskommunen bli ein betre og meir presis bestillar av ferjetenester. Arbeid med ny ferjestrategi vil starte opp i 2014, og vil innebere eit visst fylkesoverskridande samarbeid. Det er arbeid i gang nasjonalt for å utvikle teknologisk avanserte gode billetteringsløysingar som skal kome dei reisande til gode. Det arbeidast også nasjonalt med samordning av krav og kontraktar for å få til ei betre og meir einheitleg forståing av forventingane fylkeskommunen har til reiarane. Sanntidsinformasjon er i ferd med å bli innført på ferjer. Denne informasjonen vil også kunne nyttast i kontraktsoppfølging. Det vil og bli jobba med å gjere aktørene i bransjen sine roller tydelegare. 10

11 INNSATSOMRÅDE 1: Eit til ein kvar tid balansert og miljøtilpassa ferjetilbod i forhold til utviklinga i trafikken Utarbeide prosjektskisse og starte opp arbeidet med ny ferjestandard innan april Skaffe betre grunnlag for tilpassing av tilbodet gjennom trafikkanalyser Legge fram for politisk behandling ei sak om kva for ferjesamband i fylket som i framtida kan få elektrisk drivne ferjer (Andre fylker) INNSATSOMRÅDE 2: Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet Betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser Tydelegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktene Vidareutvikle nasjonal mal for bruttokontrakt (Ferjeselskapa),, (Fylkeskommunane langs kysten) INNSATSOMRÅDE 3: Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferjetilbodet til alle grupper Lansere og marknadsføre ein App med sanntidsinformasjon for ferjer og hurtigbåtar Implementere og sette i drift informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for ferje og hurtigbåt. Enklare betalingsløysingar, m.a. betalingsløysingar på internett (Sjå infotiltak under resultatmål 1 i Kap. 1.) Montere og sette i drift informasjonsskilt på ferjekaier med over 100 påstigande per dag. INNSATSOMRÅDE 4: Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet. Oppstart av utbetringar på ferjekaia ved Magerholm 11

12 Resultatmål 2: BUDSJETT FOR 2013 Mill. kr INVESTERING: Mindre utbetringar ferjekaier 33,0 DRIFT: Fylkesferjedrifta 366,5 Bru- og ferjekaivedlikehald 27,5 12

13 7. Transportsystemet Resultatmål 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasè for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim. INNSATSOMRÅDER Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Faktaboks TRAFIKKSYSTEMET Fylkeskommunen eig over km fylkesveg Fylkeskommunen kjøper årleg drift og vedlikehald av vegnettet for over 400 mill. kr. Av dette går over 100 mill. kr til vintervedlikehald. Tal bilar per døgn/år på Ev 136 ved tellepunkt Skorgen har hatt ein auke på 50,1 % på 20 år, frå 1740 til 2613 bilar. Tilsvarande tal på Fv 654 ved tellepunkt Frøystad er 71,8 %, frå 2113 til 3632 bilar per døgn/år Ein tofelts veg kostar om lag kr/løpemeter å bygge, gang- og sykkelveg om lag kr Tilsvarande tal for tunnelar er kr/løpemeter. I tillegg kjem 25% mva, og byggherrekostnadar. Ei ny ferjekai kostar om lag 30 mill. kr å bygge. Med transportsystemet meiner vi i denne samanhengen både drift, vedlikehald og investeringar i vegsektoren, inkludert tilrettelegging for gåande og syklande. Inkludert er og sjøtransport, flytrafikk og jernbane. Det inneheld også arealbruken og arbeid med trafikktryggleik gjennom den fysiske tilrettelegginga som desse transportformene fører med seg. Vi må arbeide med utvikling av transportsystemet både gjennom investeringar i nybygging og utbetringar, og gjennom framtidsretta vedlikehald og drift som medverkar til effektiv og trygt framkome. Men dei nærmaste åra må vi lykkast i å prioritere vedlikehald framfor investeringar for å tette vedlikehaldsgapet på vegnettet inkludert ferjekaier, bruer og tunnelar, og kome opp på ein akseptabel standard. Vi må tilrettelegge transportsystemet både for person- og godstransport. Vi bør strekke oss etter å prioritere trygge og universelt utforma løysingar som til dømes betre tilgjenge og framkome for kollektive tilbod. Gode kår for mjuke trafikkantar er ikkje minst viktig, også i eit folkehelseperspektiv. Samstundes skal vi jobbe med løysingar som reduserer transportbehovet og medverkar til eit miljøvennleg transportsystem, gjennom samordna areal- og transportplanlegging. Det kan vere god arealplanlegging og plassering av ulike knutepunkt-fuksjonar i forhold til kvarandre, gode kollektivløysingar, godstransport på sjø og bane, parkeringspolitikk i byar, og gang- og sykkelvegar. Gjennom å gå tidlegare og meir aktivt inn i planprosessane, vil vi kunne få større moglegheit til å påverke løysingane. Vegar har heilt ulike funksjonar avhengig av om det er ein hovudtrase som bind bu- og arbeidsmarknader saman og er ei gjennomgåande ferdselsåre, eller ein veg med liten trafikk som fører til eit lite bygdesamfunn. Prioriteringar av økonomiske midlar og tiltak bør derfor ta omsyn til vegane sin funksjon for å oppnå størst mogleg effekt på samfunnsutviklinga. Også på områder der fylkeskommunen ikkje er eigar av infrastrukturen, har fylkeskommunen ei viktig rolle å spele, ikkje minst politisk i forhold til Statens vegvesen på riksveg, Avinor på lufttransport, Kystverket på sjøtransport, samt Jernbaneverket og NSB på tog. Fylkeskommunen bør og gjennom sitt arbeid vere proaktiv og sette dagsorden i forhold til utviklinga i samferdselssektoren. 13

14 Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1) Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar INNSATSOMRÅDE 1: Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, godtfungerande overgangs- og knutepunkt, stor grad av trafikktryggleik, og som reduserer transportbehovet Vidare arbeid med prosjektering og kvalitetssikring av Fv 659 Nordøyvegen Gjennomføre miljø- og servicetiltak som t.d. opprydding, tettstadutvikling, støytiltak, skilting ved hendingar Gjennomføre planlegging og grunnerverv knytt til fylkesvegprosjekt, samt jobbe mot å utvikle raskare, meir effektive og meir samanhengande planprosessar ved frist 01. april for ferdigstilling av planar som skal få investeringsmidlar påfølgjande år. Komme i mål med retningsliner/sjekkliste for samferdsel på rett detaljeringsnivå i samband med arealplanar, som kommunane kan nytte i sitt planarbeid Starte utviklingsarbeid for ein fylkesvegplan Styrka avvikshandtering knytt til økonomi og framdrift på fylkesvegprosjekt Arbeide for meir miljøvenlege samferdselsløysingar, til dømes ved endra transportmiddelfordeling gjennom bypakkane (PoA-avd.) SA-avd SA-avd SA-avd (kommunar) INNSATSOMRÅDE 2: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet. Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt. Utvikle samanhengande gang og sykkelvegnett, og skilte sykkelruter. Sjå dette i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt Vurdere framtidige (eksisterande og nye) løysingar for bygging av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar (Rutebilselskapa) (RN-avd.) (Kommunar) SA-avd INNSATSOMRÅDE 3: Funksjonsinndeling av vegnettet og utvikling av differensiert standard legg grunnlaget for langsiktige prioriteringar og rett nivå på drift og vedlikehald. Politisk vedtak på funksjonsinndeling av det fylkeskommunale vegnettet. Utvikle differensierte standardar på grunnlag av funksjonsinndeling av fylkesvegnettet. Vurdere deler av vegnettet omklassifisert SA-avd 14

15 INNSATSOMRÅDE 4: Tette vedlikehaldsgapet på vegar, bruer, tunnelar og ferjekaier, utbetre flaskehalsar, og finne eit nivå og standard for løpande vedlikehald i framtida som gir eit effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert transportsystem for alle grupper. Mindre utbetringar av vegnettet, m.a. identifisere og utbetre flaskehalsar, utbetre bruer, tunnelar, og legge fast dekke Større fylkeskommunal medverknad og styring av driftskontraktar på fylkesvegnettet SA-avd Dei to følgjande innsatsområda inneber arbeid mot område der andre etatar har hovudansvar. Dei er også overlappande. Dei blir derfor handsama under eitt. INNSATSOMRÅDE 5: Påverke tilbodet på område der fylkeskommunen ikkje er eigar eller styrer utviklinga, som t.d. flytrafikk, sjøtransport og jernbane, slik at det tilfredsstillar befolkninga og næringslivet sine behov. INNSATSOMRÅDE 6: Få meir gods over på sjø og bane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv Utvikle eit tettare samarbeid med Kystverket og Avinor Styrke samarbeidet med Jernbaneverket og NSB Bli meire aktive i forhold til internasjonalt arbeid, t.d. arrangere nettverkssamling for transportgruppa i Nordsjøkommisjonen. (Avinor) (Kystverket) SA-avd (Jernbaneverket) (NSB) (RN-avd.) Nærare om økonomiske rammer, finansiering av investeringsprosjekt, vedlikehald og kollektivtenester, sjå Kap. 4. Resultatmål 3: BUDSJETT FOR 2013 Mill. kr INVSTERINGAR: Store prosjekt - Nordøyvegen 50,0 Mindre utbetringar, andre investeringar (totalt 3 prosjekt) 26,0 Mindre utbetringar, bruer (totalt 2 prosjekt) 41,4 Mindre utbetringar, tunnelar (totalt 2 prosjekt) 131,1 Gang- og sykkelvegar (totalt 10 strekningar) 100,8 Miljø- og servicetiltak (totalt 4 tiltak) 43,1 Planlegging og grunnerverv (div. tiltak) 7,6 DRIFT: Straumutgifter veg og ferjekaier m.m. 6,2 Driftskontraktar, anna kontraktarbeid, opprydding og ferje ved ras 335,1 Dekkelegging og vegoppmerking 37,1 Vil du vite meir om arbeidet med gang og sykkelvegar kan du gå inn på nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune og sjå på Strategi for gåande og syklande. 15

16 8. Ferjeavløysing, og finansiering i transportsektoren Resultatmål 4 : Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Resultatmål 5 : Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter Desse to resultatmåla blir handsama i same kapittel fordi det er ein svært stor grad av overlapping mellom dei. INNSATSOMRÅDER Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Faktaboks FERJEAVLØYSINGS- PROSJEKT OG FINANSIERING Ferjeavløysings-prosjekt på prioriteringslista: Nordøyvegen Trollheimstunnelen Vedlikehaldsetterslep Fylkesveg: Om lag 990 mill.kr Bruer, ferjekaier, tunnelar: Om lag 3,8 mrd.kr * Underfinansierte tenester og ansvarsområder: Kollektivtransporten på landsbasis: Kostnadsuake på 54% sidan 2005, skatt og statlege rammer auka med berre 30 %. Billettinntektene auka langt midre ** Møre og Romsdal fylkeskommune skal i åra som kjem jobbe for å redusere talet på ferjesamband gjennom nye ferjeavløysings-prosjekt. På denne måten kan vi medverke sterkt til å utvikle større og meir robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar, med mindre avstandsulemper, og meir attraktive forhold for både befolkning og næringsliv. Då må det arbeidast for å finne gode finansieringsløysingar. Stor grad av brukarbetaling er naudsynt. Vi må og få gjennomslag for å putte ferjesubsidiar inn i ferjeavsløysingsprosjekt. Fylkeskommunen må også kunne sette saman finansieringspakkar og i større grad tenke prosjektfinansiering framfor årlege budsjett. Det er også viktig at inntektsfordelinga frå staten til fylkeskommunane inneheld objektive kriterier som er i tråd med utfordringane Møre og Romsdal fylke har innanfor samferdsel. Gode analyseverktøy, og samanhengande planlegging og gjennomføring er og løysingar som må etterstrebast. Det må jobbast mot Staten for å få kompensert for auka kostnadar og trafikkauke i overføringane til kollektivtrafikken. I ferjetrafikken må vi få betre prognosar inn i anboda, slik at tilbodet blir betre tilpassa trafikken, og vi slepp unna ein del dyre ekstrakjøp. Dessutan må vi få gjennomslag for at ein høgare frekvens bør ligge til grunn, og at dette må vere grunnlaget for dimensjonering av overføringane. Det må og jobbast vidare for å prøve ut og hauste erfaring med nye modellar for driftskontraktar for å påverke prisutviklinga. * Rapport SVV 2012 **Etatsforslag NTP

17 INNSATSOMRÅDE 1: Realisere større investeringsprosjekt gjennom å arbeide for auka rammer og utvikling av nye finansieringsmodellar Arbeide med utvikling av finansieringsmodellar for store investeringsprosjekt i regionale samarbeidsfora som Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for samferdsel for Midt-Norge (SSM) Arbeide opp mot statlege styresmakter for å avklare korleis ferjesubsidiar kan nyttast i framtida Utvikle prinsipp for kva som kan definerast som sjølvfinansierande prosjekt og korleis dei skal handterast, mellom anna ved å hauste erfaringar frå konkrete prosjekt Politisk vedtak i sak om prinsipp for prioritering av store prosjekt (Regionale samarbeidsfora, kommunar, interessegrupper) INNSATSOMRÅDE 2: Drive påtrykk for at Staten i åra framover skal prioritere store nok rammer til å tette vedlikehaldsgapet på veg, og drive nødvendig vedlikehald for å oppretthalde forsvarleg og nødvendig standard på vegnettet Drive påtrykk for at Staten skal få på plass eit eige økonomisk program for rehabilitering av bruer, ferjekaier og tunneler på vegnettet i tråd med forslaget til NTP INNSATSOMRÅDE 3: Drive påtrykk for at Staten skal auke overføringane for inndekning av utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken Utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka kostnadar og få auka overføringar til drift av kollektivtrafikken INNSATSOMRÅDE 4: Utvikle felles bompengeselskap i fylket eller regionen. Avvente nasjonale avklaringar om pompengeselskap. Sette i verk eventuelle tiltak når avklaringar ligg føre. (Interessegrupper) INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle raskare og meir effektive planprosessar Fortsatt fokus på ryddigare, grundigare og meir effektive planprosessar for planlegging knytt til store investeringsprosjekt Ta i bruk betre rutinar for transportplanlegging SA-avd 17

18 INNSATSOMRÅDE 6: Medverke til å vidareutvikle dei samfunnsøkonomiske analysemetodane Sørgje for at Fylkeskommunen sin kompetanse på samfunnsanalyse blir ytterlegare utvikla, og nytta i store planprosessar (PoA-avd.) Vil du vite meir om finansiering og finansieringsmodellar kan du gå inn på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside og sjå på Finansieringsstrategien Resultatmål 4 og 5: BUDSJETT FOR 2013 Det er ikkje eige budsjett for desse Resultatmåla. Dette har med Resultatmåla sin karakter, der ein for å nå måla må arbeide administrativt, fagleg, og politisk med problemstillingane 18

19 9. Trafikktrygging Resultatmål 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. INNSATSOMRÅDER Faktaboks TRAFIKKTRYGGING I Møre og Romsdal: Totalt tal ulykker med personskade var 3121, dvs. i snitt 390 ulykker per år. I perioden var det 3804 lettare skadde, 405 hardt skadde og 103 drepne. Ungdom i alderen år er sterkt overrepresentert i statistikken for skadde og drepne i trafikken Høg fart er ein av årsakene i 45 % av alle dødsulykker Det er flest hardt skadde eller drepne i utforkjøringsulykker og møteulykker. Det er flest lettare skadde i kryssulykker og utforkjøringsulykker. Medverkande /utløysande faktorar i dødsulykker: fart 45%, manglande oversikt over situasjonen 30 %, forhold ved vegen 25%, rus 21%, sjukdom 9% Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Ungdom er den gruppa som oftast er innblanda i trafikkulykker. Livslang læring som startar i barndomsåra kombinert med haldningsendring hos foreldregruppa kan vere vegen å gå for å betre dette. Vi må og ha aktive tiltak mot grupper som ikkje oppfyller helsekrava i vegtrafikklova for å kunne ha førarkort. Dette vil for ein stor del gjelde eldre personar. Vi veit og at føraren eller trafikantens val og handlingar er den største medverkande årsaken til at ulykker skjer, og til at ulykkene eventuelt får alvorlege konsekvensar. Bevisstgjering om at alle har eit ansvar for at det skal vere trygt å bevege seg i trafikken er viktig. Vi vil i tillegg ha eit særleg fokus på trafikant-grupper med dokumentert høg risiko. Med utgangspunkt i 0-visjonen, må veg, kjøretøy og regelverk tilpassast det faktum at trafikantane gjer feil og har avgrensa kapasitet og tåleevne. Vi vil også vere pådrivar for auka kontrollverksemd slik at ulykker som skuldast kjøretøy blir redusert. Gjennom innkjøp av kollektivtenestene i fylket vil vi legge vekt på trafikktrygging og tiltak som gir auka bruk av kollektivtrafikk. Vi vil gjennom fokus på samordna areal- og transportplanlegging, prinsippavklaringar, drift- og vedlikehaldskontraktar og prioritering av tiltak med størst ulykkesreduserande effekt medverke til at vi får eit vegnett som gir trafikanten auka tryggleik. Det er ein føresetnad for godt og målretta arbeid med trafikktryggleik at det er eit tett samarbeid mellom fleire aktørar i fylket. Skredsikringa finansierast gjennom ein nasjonal ramme. Fylkesutvalet har prioritert skredssikringsprosjekt i fylket i ei prioriteringsliste. For 2013 var ramma frå staten av eit omfang som berre dekte skredsikring av eit nytt byggesteg av Røyr-Hellesylt i Stranda kommune som låg først på lista. Denne blir rassikra i Vi du vite meir om trafikktrygging kan du lese Møre og Romsdal fylkeskommune sin Trafikktryggingsstrategi for som er grunnlaget for kapittelet. Den finn du på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside 19

20 INNSATSOMRÅDE 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. (Trygg Trafikk) INNSATSOMRÅDE 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging Gjennomføre informasjonskampanje for bruk av setebelte i buss utvikla i Evaluere kampanjen Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk INNSATSOMRÅDE 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane Arbeide for å sette av ein eigen post i budsjettet for små trafikktryggingstiltak Trafikktryggingsarbeid i Årødalen, Molde kommune Etablering av nye veglysanlegg fleire plassar i fylket Arbeide for vidareføring av samarbeidet med kommunane 50/50-post TS-midlar Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet (Kommunar) INNSATSOMRÅDE 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik Vurdere å utvide Ballhentar-prosjektet ; haldningsarbeid for trafikktrygging i fortballmiljø for toppidrettsklubbane, også til andre lag og foreiningar Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar Fylkeskommunen skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problema med tunge kjøretøy på norske vintervegar PoA-avd. (Andre) 20

21 INNSATSOMRÅDE 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 Sikre statleg restfinansiering for heile rassikringsprosjektet Røyr Hellesylt (Stranda kommune) INNSATSOMRÅDE 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisikogrupper Starte Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år Evaluere prosjekt om 34 i Vegtrafikkloven; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet. (Trygg trafikk) (Fylkesmannen) I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. Resultatmål 6: BUDSJETT FOR 2013 Mill. kr INVESTERINGAR: Rassikring fylkesvegar Røyr Hellesylt byggesteg III 172,0 Trafikktryggingstiltak (Veglys, gangfelt m.m.) 2,3 DRIFT: FTU- Haldningsskapande trafikktryggingstiltak 2,5 Trafikktryggingsmidlar (50/50-post) 10,2 21

22 VEDLEGG 1 Prinsippsaker Ein del sentrale problemstillingar har vore fremma som politiske saker. Vedtaka i desse sakene finn du oversikt over her: Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt I T-32/10 vart det gjort følgjande vedtak: 1. Fylkestinget kan gi løyve til forskotering av fylkesvegprosjekt under føresetnad av at: saka har så høg prioritet at det kan påreknast å få løyving for heile prosjektet innanfor gjeldande handlingsprogram for fylkesvegar (10 år) og under føresetnad av at framtidige fylkeskommunale budsjett følgjer opp handlingsprogrammet. det ligg føre godkjent reguleringsplan for prosjektet. For bompengeprosjekt må det ligge føre eit positivt svar på søknad om bruk av bompengar 2. Forskoteringa skal omfatte faktisk medgått prosjektkostnad inklusiv plan- og prosjekteringskostnadar prisstigning og eventuell anna kostnadsauke i byggjeperioden renter på eventuelle lån 3. Forskoteringssummen skal refunderast utan kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. 4. Refusjon av forskottet skjer når prosjektet ville få løyving i følgje prioriteringslistene i det vedtekne handlingsprogrammet som ligg til grunn for det aktuelle fylkeskommunale budsjettet. Når det gjeld refusjon av forskotterte bompengeinntekter, må dette avtalast særskilt. 5. Fylkestinget vil til ei kvar tid vurdere omfanget av forskoteringar på eit nivå som ikkje fører til urimeleg press på anleggsbransjen Prinsipp for deltaking i vegselskap I T-44/11 vart det gjort følgjande vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ikkje å bli medeigar i nye vegselskap som har som mål å arbeide med nye vegprosjekt på fylkesvegnettet. Fylkeskommunen ønskjer heller ikkje å vere med på eventuelle utvidingar av aksjekapitalen i slike selskap som dei før er medeigar i. Fylkeskommunen ønskjer likevel etter individuell vurdering å bidra gjennom tilskot og på anna vis til realisering av nye vegprosjekt på fylkesvegnettet.fylkestinget ber om at det blir utarbeidd ein rettleiar for korleis fylkeskommunen framover skal bidra til realisering av nye vegprosjekt. Frå saksframlegget finn vi at: Konklusjonen må vere at fylkeskommunen ikkje bør gå inn som medeigar i vegselskap som skal arbeide for konkrete fylkesvegprosjekt. Derimot kan ein ikkje sjå dei same motforestillingane når det gjeld vegselskap for realisering av konkrete riksvegprosjekt. Her kan fylkeskommunen ha felles interesse med vegselskap for å få realisert riksvegprosjekt av stor samfunnsmessig interesse for befolkning og næringsliv i fylket. Fylkeskommunen bør likevel vise varsemd med å gå inn i selskap som arbeider for alternative riksvegtrasear som for tida er definerte som fylkesveg. Rettleiar for realisering av vegprosjekt / plan og byggeprogram Det blir arbeidd med ein rettleiar for fylkesveginvesteringar, og fylkestinget har gjort vedtak om at det skal arbeidast vidare med den modellen som er skissert i T-??/??. Denne saka konkluderer med at vi bør halde fast på eksisterande hovudmodell for gjennomføring av nye investeringsprosjekt, og følgjande tiltak blir foreslått for å få betre grunnlag for å gjere dei rette investeringane: Føringar for innhaldet i Handlingsprogram samferdsel Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet Strammare opplegg for regionale møte 22

23 Justering av investeringsprogrammet Realistisk plan- og byggeprogram frå SVV, herunder opplegg for kvalitetssikring Berre prosjekt klarert for utbygging skal innarbeidast i årsbudsjettet Planleggingsmidlar til store vegprosjekt Når fylkeskommunen ikkje lengre går inn med aksjekapital i vegselskap (på fylkesveg), har vegselskapa som ei erstatning søkt om planleggingsmidlar jamfør Sande fastlandssamband og Trollheimstunnelen. Sande Fastlandssamband og Trollheimstunnelen har begge fått løyvd 1,5 millionar til planlegging av sine vegprosjekt. Disse midlane er tilleggsløyvingar frå fylkestinget og til samferdselsramma. I sak SA-23/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Sande Fastlandssamband: Samferdselsutvalet tilrår at det vert løyvd midlar til planlegging og nødvendig planressursar til Sande Fastlandssamband. Samferdselsutvalet ber fylkestinget løyve midlar til dette i Fylkestinget sitt møte i juni Ramme 1, kr under føresetnad av lokal fullfinansiering av prosjekteringa og lokalt ansvar for dette. I sak SA-44/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Trollheimstunnelen: Samferdselsutvalet løyver 1,5 millionar kroner til planlegging av Trollheimstunnelen. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar til planlegging av Trollheimstunnelen før prosjektet ligg inne med finansieringsplan i investeringsprogram for fylkesveg. Det er ein føresetnad at planlegging av Trollheimstunnelen ikkje får konsekvensar for planlegging av andre høgare prioriterte prosjekt. I sak T 63/12 vart det følgjande vedtak om Fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt 1. Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha følgjande retningsliner i prioritert rekkefølgje for å løyve tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt : a. Prosjektet er finansiert i investeringsprogram for fylkesvegar eller planlegging er nødvendig for at prosjektet skal få framdrift som vedtatt i investeringsprogrammet Fylkeskommunen betaler planlegging Desse prosjekta har førsteprioritet Midlar til planlegging av kvart enkelt prosjekt skal synleggjerast i investeringsprogram for fylkesvegar. b. Prosjektet er prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar og det er moglegheiter for alternativ finansiering Fylkeskommunen yter et tilskot til planlegging, og det aktuelle vegselskapet står ansvarleg for restfinansiering av planlegginga. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt med høgare prioritet i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a. c. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, men viser positive tal, muleg sjølvfinansiering ifølgje administrasjonen Fylkeskommunen yter eit tilskot til planlegging, men det aktuelle vegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a og b. d. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, og finansieringsanalyser kvalitetssikra av Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune viser negative tal Dersom det negative resultatet ikkje er betydeleg, vil vi vurdere om prosjektet likevel skal få tildelt tilskot til planlegging Det aktuelle vegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Det er viktig at prosjekt i denne kategorien får lågaste prioritet ved knappheit på kapasitet og midlar. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert på investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a, b og c. Det bør vere ei øvre beløpsgrense på 1,5 mill. kroner på tilskot til planlegging 23

24 av store fylkesvegprosjekt i tidleg fase. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar før prosjektet er inne med finansieringsplan på investeringsprogram for fylkesvegar. MRFK vil i kvart enkelt tilfelle vurdere kva beløp som skal løyvast, og vurderinga skal ta utgangspunkt i totalkostnaden på planlegging. 2. For prosjekt som blir utløyst grunna andre utbyggingar i området gjeld følgjande: Fylkeskommunen yter ikkje tilskot til planlegging. Initiativtakar/utbyggjar er økonomisk ansvarleg for planlegging og utbygging. 3. Midlar til planlegging for å sikre at store vegprosjekt får framdrift som vedtatt i investeringsprogram for fylkesvegar, skal settast av i investeringsprogrammet. Tilskot til planlegging av andre store vegprosjekt kan løyvast dersom fylkestinget finn rom for å finansiere dette gjennom andre finansieringskjelder. 4. Søknadar om midlar til delprosjekt som til dømes arkeologiske utgravingar og samfunnsanalyser er ikkje omfatta av denne saka. 5. På riksvegprosjekt der Møre og Romsdal fylkeskommune er aksjonær vil det bli vurdert å gå inn med tilskot til planlegging. Dette skal vere under følgjande føresetnader: Søknaden om tilskot til planlegging skal innehalde eit kostnadsanslag på planlegginga. Maksbeløp for slike tilskot skal vere Regelverket må rullerast kvart 4. år. Alternativ bruk av ferjesubsidiar I T-54/10A vart det gjort følgande vedtak: 1. Fylkestinget legg til grunn følgjande retningsliner for bruk av sparte ferjesubsidiar til finansiering av ferjeavløysingsprosjekt på fylkesvegnettet: - Sparte ferjesubsidiar kan nyttast til årleg nedbetaling av forskott i samband med finansieringa ferjeavløysingsprosjekt på fylkesvegnettet. - Årleg utbetaling av ferjesubsidiar er avgrensa til maksimalt 30 år. - Årlege ferjesubsidiar blir berekna på følgjande måte: Årleg betaling for drift av det aktuelle ferjesambandet i samsvar med anbodkontrakt. - Årlege ferjesubsidiar blir prisregulerte med konsumprisindeksen. - Fylkeskommunen kan også nytte eventuell spart betaling for drift av hurtigbåt dersom vegprosjektet skulle føre til nedlegging av eit hurtigbåtsamband. 2. Møre og Romsdal fylkesting ber om at Staten legg til grunn full prisjustering av ferjesubsidiar til ferjeavløysingsprosjekt på riksvegbudsjettet. 3. Viser til kommuneøkonomiproposisjonen for 2010 (alternativ bruk av ferjesubsidiar). Skal effekten av ferjeavløsningsmidler verte reell og ikkje føre til tilsvarande reduksjon i direkte løyvingar over vegbudsjettet, må Staten legge dette inn som øyremerka overføringar til fylka i inntil 30 år på de enkelte prosjekta. Det kjem vidare fram i saka at trekk for vedlikehald ikkje skal gjerast når sparte ferjesubsidiar skal nyttast til finansiering av ferjeavløysingsprosjekt. Sjå nærare i saka. 24

25 25

26 Fylkeshuset, 6404 Molde Telefon E-post: post*mrfylke.no 26