Møre og Romsdal fylkeskommune HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL 2014 RAPPORTERING

Transkript

1 Møre og Romsdal fylkeskommune HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL 2014 RAPPORTERING

2 1. Kollektivtransport Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. INNSATSOMRÅDE 1: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Tiltak /Rapportering 2014 Implementere merkevarestrategien i organisasjonen. Sette i verk marknads- og kommunikasjonstiltak i tråd med marknadsplana. Rammekontrakt folie, rammeavtale grafisk/reklame/marknad, avtale trykkeritenester Lansere nytt merkevarenamn, ny nettside, vidareutvikle kundeservice/salskontor. Foliering av bussar og ferjar. Merkevarestrategien vil bli vedtatt i starten av Element frå merkjevarestrategien er likevel implementerte. Dette er mellom anna: Enklare billettering er innført - Tydeleg profil i bruttoområde Kristiansund - Profilprogram er utarbeida - Maknadsplan og marknadsaktivitetar - Foliering av bussar i Kristiansund og Molde - Rammeavtaler for grafiske tenester er inngått (infoavd.) - Rammeavtale for trykkeri er inngått (infoavd.) - Merkevarenamn er lansert - Ny nettstad er lansert - Utviklingsprosess kundesenteret er iverksett Forbetre haldeplassinformasjonen. Kartlegge forhold ved prioriterte haldeplassar i bruttoområde med tanke på å sikre god skilting og materiell for informasjon til reisande. Forbetre den trykte haldeplassinformasjonen i bruttoområda. Kristiansund og Averøy kommuner er ferdig kartlagt. Haldeplassinformasjon er satt opp på dei 20 største påstigningsplassane i Kristiansund og Averøy Kommune. Molde Kommune er og ferdig kartlagt og klar for å produsere og montere haldeplassoppslaga ifbm. oppstart ny bruttokontrakt januar Implementere og sette i drift informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for ferje og hurtigbåt. Starte dette arbeidet for buss. I anbodspakkane som blei utlyst i 2014 er det sett krav om om at selskapa skal levere innvendig og utvendig haldeplassinformasjon og posisjonsdata som skal nyttast til sanntidsinformasjon for buss. Dette vil bli sett i drift i Billettering: Lansere nettbutikk for påfylling av reisekort. Innføre nye betalingsterminalar på dei fleste bussruter. Starte prøveprosjekt med mobil billettering. Innføre vår del av nasjonal, samordna billettering for buss og hurtigbåt. Arbeide for det same på ferje Nettbutikk er lansert. Betalingsterminaler er installert og teke i bruk på dei største og viktigaste rutene. Mobil billettering er gjennomført som pilot i Kristiansund med plan om utrulling i Molde- og Ålesundsanboda i

3 Vidareføre TT-prosjektet: Endre reglement for TT-ordninga mellom anna på bakgrunn av gjennomført forsøk og innføring av elektronisk betalingsløysing. Sjå på samanhengar mellom bestillingstransport og TT-ordninga. Innarbeide tilstrekkeleg finansiering av TT-ordninga til at årleg beløp gjenspeglar bruken av TT-midlar i framlegg til fylkesbudsjett for 2015 (Kommunane) Vi har starta arbeidet med endring av TT-retningslinene, og har m.a. arrangert workshop med brukarorganisasjonane og fylkesråda. Vi har også innleia dialog med fylkeslegen for å få medisinskfagleg rådgiving i arbeidet med retningsliner. Endring av TT-retningslinene blir gjort parallelt med gjennomføring av TT-forsøket for brukarar med tyngre funksjonshemmingar, og prosjekt bestillingstransport (*Sjå også under innsatsområde 5) INNSATSOMRÅDE 2: Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring Totalgjennomgang av rutestrukturen for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss Gjennomgang av rutestrukturen i alle kommunar på Sunnmøre. Til dømes Brattvåg-Moa-Ålesund (Haramprosjektet) der vi oppnådde raskare framføringstid på strekninga. Kartlegge haldeplassar for å identifisere dei med høgst tal påstigande Gjennomført innafor buss for område med etablerte bruttokontraktar samt for alle område kor bruttokontraktar startar i Utgreie system for terminal- og knutepunkt i kollektivtrafikken for å få opp eit styringsdokument. (Andre avd.) Arbeidet har starta opp. INNSATSOMRÅDE 3: Ekspressruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta Ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta Det er tatt i bruk ny haldeplass med anropsstyring ved Digernes-krysset. Trafikk til og frå Skodje er flytta frå Dragsundet, der haldeplassen er fjerna. Det er tett samarbeid med SVV sin kollektivkoordinator for å sikre god samhandling knytt til arbeid med haldeplassar. Innrette dei regionale rutene slik at dei kan koplast opp mot ekspressruta (Storfjordprosjektet) For å betre dei regionale rutene opp mot ekspressrutene er det i 2014 gjennomført følgjande mindre prosjekt: Storfjordprosjektet Skodjeprosjektet Haramprosjektet Garnesprosjektet Planlegging av alle desse prosjekta vart avslutta sommaren 2014 med nye og betre tilpassa ruter frå 18. august. Sikre framføringshastigheita på time-ekspressen og fylkeskryssande ruter SVV 3

4 Det har vore møter med Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt med AtB i Trøndelag i samband med busstilbod i Aure. Betre korrespondansane gjennom ruteendringsprosessane Vi har starta opp arbeid for å betre planprosessane på ruteendringar. Ruteendringar vart sendt ut på høyring til kommunar og andre instansar. Betre korrespondansen hurtigbåt ekspressbuss/fylkeskryssande ruter Gjennom gjennomføring av knutepunktet Garnesprosjektet har vi sikra korrespondanse frå hurtigbåt til ekspressrute på Skateflukaia i Ålesund. (Rutebilselskapa) (Rutebilselskapa) (Rutebil- /hurtigbåtselskap) INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket Vidareføre det heilheitlege arbeidet med bypakkene i dei tre største byane, mellom anna utvikling av kollektiv-tilbodet og -infrastrukturen kombinert med restriksjonar på t.d. parkering Det er gitt politisk klarsignal til å prioritere 30 mill. kr. i auka driftsramme årleg for å utvikle rutetilbodet i dei tre byane. I saka blir det og formidla forventningar om at kommunane utarbeidar ein plan for restriksjonar på privatbilisme i sine kommunar. Ved utbygging av firefelts veg er det sett som ein føresetnad at kollektiv- eller sambruksfelt blir prioritert. Dette vil bli ein del av bompengesøknadane. Utkast til bompengesøknadar vart sendt inn til Vegdirektoratet for Ålesund og Kristiansund. For Molde sin del vart det arbeida med avklaringar rundt kort bytunnell eller lang tunnell som del av ein framtidig E39. Utkast til søknad vart derfor ikkje sendt frå Molde. Avklaring av tunnellspørsmålet kom heilt på tampen av 2014, med lovnad om lang E39 tunnell frå staten. Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund, Molde og Kristiansund Det er oppstart med ny kontrakt i Molde frå januar 2015, og med det er busstilbodet i dei tre største byane i fylket i avtalar med bruttokontraktar. Dette gir større handlingsrom for å vidareutvikle tilbodet. Gjennom arbeidet med bypakkar søker vi å etablere eit forpliktande samarbeid mellom SVV, kommune og fylkeskommune med tanke på å betre tilhøva for kollektivtrafikken. Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er ruter på Indre Nordmøre, Nordre- og Søre Sunnmøre og Ekspressbussruta Volda Kristiansund Anbodspakke 4 (Nordre Sunnmøre samt ekspressbuss Ålesund-Kristiansund, Ålesund Åndalsnes) og anbodspakke 5 (Søre Sunnmøre samt ekspressbuss Ålesund Volda Nordfjordeid) vart utlyst i oktober 2014, vil bli sluttført i 2015, og starta opp Implementere elektronisk kontraktsoppfølgingsverktøyet for å sikre kvaliteten på leveransane i fleire typer kontraktar I 2014 blei det oppført sanntidsinformasjon som kan nyttast til å avdekke avvik i leveransane på dei fleste ferjekaier. Sula-prosjektet: Innrette dei regionale rutene på Langevåg Moa, Skodje Moa, og Brattvåg - Moa slik at dei kan koplast opp mot bybussen i Ålesund i trafikksvake periodar. (Kommunane) (Rutebilselskapa) (Rutebilselskapa) (Ålesund kommune) 4

5 Sula-prosjektet er gjennomført. Vidareutvikling er avhenging av auka bybusstilbod i Ålesund på søndagar. Betre korrespondansen gjennom ruteendringsprosessen Vi har starta opp arbeid for å betre planprosessane på ruteendringar. Ruteendringar vert sendt ut på høyring til kommunar og eventuelt andre instansar. Vidareføre prosjektet; framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø Rutene er tilpassa flyavgangar, koordineringsrutinar mellom ulike operatørar er utarbeidet. Skjermar for elektronisk ruteinformasjon er på plass, men informasjonen kjem etter kvart. Trasèkart som viser totaltilbodet ved flyplassen er utarbeidet og montert (Flyselskapa) (Avinor) (Rutebilselskapa) (Molde Taxisentral) INNSATSOMRÅDE 5: Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar Tiltak /Rapportering 2014 Starte arbeidet med å opprette prøveprosjekt i 2-3 kommunar for å finne nye heilheitlege løysingar på bruk av bestillingstransport, TT-transport og transport med taxi (*Sjå og under innsatsområde 1) Vi søkte og fikk tildelt KID-midlar til prosjekt bestillingstransport i april Gjennom året har vi innhenta erfaring frå andre fylkeskommunar når det gjeld ulike løysingar på bestillingstransportområdet. Vi har mellom anna vore på studietur til Østfold, samt delteke på erfaringsutvekslingskonferanse med 11 andre fylkeskommunar. På bakgrunn av erfaringsinnhentinga har vi konkludert med at vi skal teste ut Østfold Fylkeskommune/Østfold kollektivtrafikk si Flexx løysing. Utarbeide statusrapport om drosjesituasjonen i fylket, særleg m.o.t. utfordringane knytt til distriktstilbodet (*Sjå og under innsatsområde 1) (Rutebilselskapa) (Taxiforbundet) (Kommunen) (Lokalmiljøet) Orienteringssak SA-22/14- om situasjonen for drosjenæringa, med fokus på pasientreiseområdet vart lagt fram. Det er no utforma utkast til intensjonsavtale mellom fylkeskommunen og Helse Midt- Norge når det gjeld vidare samarbeid, og vi har fått utarbeida ei juridisk vurdering når det gjeld å kunne ta omsyn til drosjenæringa si stilling i framtidige anbodskonkurransar. INNSATSOMRÅDE 6: Den totale reisetida for fylkeskryssande kollektivreiser skal reduserast Arbeide aktivt inn mot sentrale styresmakter for å få etablert støtteordningar også for fylkeskryssande buss- og båtruter. Betre korrespondansen gjennom ruteendringsprosessen Det har vore møter med Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt med AtB i Trøndelag i samband med busstilbod i Aure. Vil du vite meir om bakgrunnen for arbeidet med kollektivtransport i Møre og Romsdal kan du gå inn på heimesidene til Møre og Romsdal fylkeskommune og finne Kollektivstrategi for Møre og Romsdal som er grunnlagsdokumentet for innsatsområda under resultatmål 1 i HPS 5

6 2. Ferjetrafikk Resultatmål 2: Barrierane ferjestrekningane representerar skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. INNSATSOMRÅDE 1: Eit til ein kvar tid balansert og miljøtilpassa ferjetilbod i forhold til utviklinga i trafikken Utarbeide prosjektskisse og starte opp arbeidet med ny ferjestandard innan april Det er utarbeidet ei prosjektskisse, og vidare er det kommunisert ut til andre fylkeskommunar og Statens vegvesen om deltaking i prosjektet. Skaffe betre grunnlag for tilpassing av tilbodet gjennom trafikkanalyser Det har blitt starta opp arbeid med å analysere dei sambanda der ein ventar stor trafikkvekst, slik at ein kan tilpasse tilbodet om nødvendig. Legge fram for politisk behandling ei sak om kva for ferjesamband i fylket som i framtida kan få elektrisk drivne ferjer (Andre fylker) Rapport 2014: I samarbeid med Vestlandsrådet er det bedt om tilbod frå konsulentfirma som kan vurdere kva slags energieffektiviseringsteknologi som er mulig på de ulike ferjesambanda på vestlandet. Kontrakt vart signert i veke 47 med LMG Marin. INNSATSOMRÅDE 2: Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet Betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser Det har i samarbeid med SVV blitt endra avgangstider på rute 11, Festøya- Solavågen slik at korespondanse mot rute 33 Molde-Vestnes har blitt betra. Avgangstidene på rute 06 Hareid-Sulesund og rute 02 Årvik-Koparnes har blitt endra i høve til anbodsdokument for å sikre gjennomgangstrafikk frå Nordfjord og til Sunnmøre. Tydelegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktene Det er i det daglege tettare kontakt mellom operatørane og fylkeskommunen. Det vert no rapportert månadleg for avvik for dei ferjesambanda fylkeskommunen sjølv handtera. For dei fire hurtigbåtsambanda i fylket blir det kvar månad levert regularitetsrapportar. Frå 1. januar 2014 blei det starta opp ein ny kontrakt i det fylkeskryssande hurtigbåtsambandet Kristiansund Trondheim. Den nye kontakta er inngått av AtB, Sør-Trøndelag fylkeskommune sitt administrasjonsselskap. Sør Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har eit samarbeidsorgan som i fellesskap følgjer opp denne kontakta inn mot Atb. Vidareutvikle nasjonal mal for bruttokontrakt Rapport 2014: I samarbeid med dei andre ferjefylka er det arbeida med å vidareutvikle kontraktsmalen basert på dei erfaringane som blir gjort. (Ferjeselskapa),, (Fylkeskommunane langs kysten) 6

7 INNSATSOMRÅDE 3: Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferjetilbodet til alle grupper Lansere og marknadsføre ein App med sanntidsinformasjon for ferjer og hurtigbåtar App lansert i 2013 og vidareutvikla i 2014 med nye funksjonar. Marknadsaktivitetar gjennomført på rutehefte, skjermar på ferje, og andre formar for DM. Implementere og sette i drift informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for ferje og hurtigbåt. System frå Hogia implementert og sett i drift. Oppbygging av Fram kundesenter/trafikanten til å ha ansvar for avviksmeldingar er starta. Enklare betalingsløysingar, m.a. betalingsløysingar på internett (Sjå infotiltak under resultatmål 1 i Kap. 1.) Samferdselsavdelinga er med i Vegdirektoratet si styringsgruppe for autopass. I samband med dette er det framleis nokre utfordringar knytt til verdikort, storkundekort, og nettosamband. Det har og vore utfordringar i forhold til vegdirektoratet sidan korta er gyldige i fleire fylke og fleire takstmyndighetar. Arbeidet må haklde fram for å finne løysingar. Montere og sette i drift informasjonsskilt på ferjekaier med over 100 påstigande per dag. Skilt som viser sanntidsinformasjon er sett opp på dei 39 ferjekaiene som har over 100 påstigande. Arbeidet vil halde fram på hurtigbåtkaiene. INNSATSOMRÅDE 4: Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet. Oppstart av utbetringar på ferjekaia ved Magerholm Utbetringa er starta opp, ny reservekai vil kome, og ferdigstilling og opning blir truleg i februar I tillegg er tilleggskai på Hollingsholmen forsterka, og arbeid med Stranda ferjekai er starta opp. 7

8 3. Transportsystemet Resultatmål 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasè for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim INNSATSOMRÅDE 1: Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, godtfungerande overgangs- og knutepunkt, stor grad av trafikktryggleik, og som reduserer transportbehovet Vidare arbeid med prosjektering og kvalitetssikring av Fv 659 Nordøyvegen Grunnlagsmaterialet til KS2 (kvalitetssikring) er sendt inn til Vegdirektoratet. Statens vegvesen held fram arbeidet med prosjektering, og Fylkeskommunen har tilsett ein eigen prosjektkoordinator som skal følgje prosjektet i det daglege. Gjennomføre miljø- og servicetiltak som t.d. opprydding, tettstadutvikling, støytiltak, skilting ved hendingar I 2014 er det brukt om lag 2 mill. kroner på div. mindre kollektivtiltak (eksempelvis oppgradering av busslommer). I tillegg er Garnes-prosjektet ferdigstilt og teke i bruk. Eldhusøya er opna. Det same gjeld Sjøgata i Ulsteinvik sentrum. Gjennomføre planlegging og grunnerverv knytt til fylkesvegprosjekt, samt jobbe mot å utvikle raskare, meir effektive og meir samanhengande planprosessar ved frist 01. april for ferdigstilling av planar som skal få investeringsmidlar påfølgjande år. Vi arbeider kontinuerlig saman med SVV for å skape større sikkerheit for framdrift og kostnader, både gjennom investeringsprogram, plan- og byggeprogram og periodiske rapportar. Komme i mål med retningsliner/sjekkliste for samferdsel på rett detaljeringsnivå i samband med arealplanar, som kommunane kan nytte i sitt planarbeid Vi har hatt interne møter for å kome fram til riktig nivå ift dette. Vi har også hatt diskusjonar med PoA for å finne løysingar. Starte utviklingsarbeid for ein fylkesvegplan Arbeidet er starta opp i første omgang med studie over kva andre fylkeskommunar har gjort på område. Styrka avvikshandtering knytt til økonomi og framdrift på fylkesvegprosjekt MRFK har bede SVV om innsyn i alle periodiske rapportar, i anslag gjort dei to siste åra, samt generelt om å verte kopla på umiddelbart i alle avvik som gjeld framdrift, kvalitet og økonomi. Dagens økonomirapportering inneheld tilstrekkeleg informasjon til dette føremålet. Kanskje behov for litt meir utfyllande informasjon dersom behova for infrastruktur også skal dekkast opp. Arbeide for meir miljøvenlege samferdselsløysingar, til dømes ved endra transportmiddelfordeling gjennom bypakkane I bypakkene er det no sett mål om å ta all veksten i persontrafikken på (PoA-avd.) (kommunar) 8

9 gåande, syklande og kollektiv. Vi må då oppnå ein kollektivandel på 15 prosent i Ålesund, og 10 prosent i dei andre byane. Prioritering av kollektiv- /sambruksfelt og utbetring av kollektivinfrastrukturen er inne i alle bypakkene, og det er politisk aksept for ein auke på driftsramma på kollektiv på 30 mill. kr årleg for å betre tilbodet. Asplan Viak har utarbeida kollektivanalysar for Molde og Kristiansund. Andel syklande må opp på 8 prosent. Det er utvikla hovudplan for sykkel i alle byane. Sjå elles første tiltaket under Resultatmål 1 Kollektiv, innsatsområde 4. INNSATSOMRÅDE 2: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet. Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt. Utvikle samanhengande gang og sykkelvegnett, og skilte sykkelruter. Sjå dette i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt Det er starta byggearbeider på dei seks gang- og sykkelvegstrekningane Sve- Helstad i Stranda, Vestre-Skarbø i Ørsta, Bolme Børset i Surnadal, Straumen-Øygarden på Smøla og Torsethøgda-Kalveneset i Herøy. Strekninga Larsnes Breivikneset i Sande kommune er ferdigstilt. I samarbeid med SVV er det jobba med å utvikle nasjonale sykkelruter i Møre og Romsdal. Ein er førebels blitt samde om ei rute, men har ikkje skilta ho ennå. Vurdere framtidige (eksisterande og nye) løysingar for bygging av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar (Rutebilselskapa) (RN-avd.) (Kommunar) Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å vidareføre ordningane med delt finansiering mellom kommunane og fylkeskommunen om forsterkingar/utbetringar (50/50) og trafikktryggleiksmidlar (50/50) også for åra I 2015, 2016 og 2017 er det ikkje funne rom for å sette av slike midlar i økonomplana. INNSATSOMRÅDE 3: Funksjonsinndeling av vegnettet og utvikling av differensiert standard legg grunnlaget for langsiktige prioriteringar og rett nivå på drift og vedlikehald. Politisk vedtak på funksjonsinndeling av det fylkeskommunale vegnettet. Saka blei handsame i fylketinget i juni 2014 sak T-36/14, og vil nå danne grunnlag for vidare arbeid på fylkesvegnettet. Utvikle differensierte standardar på grunnlag av funksjonsinndeling av fylkesvegnettet. Dette arbeidet er ikkje blitt starte pga at saka om funksjonsinndeling måtte gjennom fleire rundar med politisk handsaming. Vurdere deler av vegnettet omklassifisert Møre og Romsdal fylkeskommune har bedd SVV å førebu eit forslag til omklassifiseringsvedtak for fv 64 som skal leggjast fram for Vegdirektoratet. Vegvesenet har gjennomført høyring på eit slikt forslag i dei berørte kommunane, og saka vil bli lagt fram for plotisk handsaming i starten av

10 INNSATSOMRÅDE 4: Tette vedlikehaldsgapet på vegar, bruer, tunnelar og ferjekaier, utbetre flaskehalsar, og finne eit nivå og standard for løpande vedlikehald i framtida som gir eit effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert transportsystem for alle grupper. Mindre utbetringar av vegnettet, m.a. identifisere og utbetre flaskehalsar, utbetre bruer, tunnelar, og legge fast dekke Det vart nytta om lag 37 mill. kroner til dekkelegging og vegoppmerking i Denne låge løyvinga medfører at vedlikehaldsetterslepet vil vekse. SVV har i 2014 og vil i 2015 planlegge og prosjektere dei bruene som snarleg må utskiftast, ut i frå ei betraktning om restlevetid. For tunnelar vart det nytta om lag 56 mill. kr. Naudnett er installert i ei rekke tunnelar. Ystenesbrua er ferdig utbetra. Større fylkeskommunal medverknad og styring av driftskontraktar på fylkesvegnettet Arbeidet med styring av driftskontraktar er analysert, og forbetringstiltak er foreslått, m.a. at MRFK må vere meir aktivt inne i anbodsprosessane rundt nye driftskontraktar. Dei to følgjande innsatsområda inneber arbeid mot område der andre etatar har hovudansvar. Dei er også overlappande. Dei blir derfor handsama under eitt. INNSATSOMRÅDE 5: Påverke tilbodet på område der fylkeskommunen ikkje er eigar eller styrer utviklinga, som t.d. flytrafikk, sjøtransport og jernbane, slik at det tilfredsstillar befolkninga og næringslivet sine behov. INNSATSOMRÅDE 6: Få meir gods over på sjø og bane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv Utvikle eit tettare samarbeid med Kystverket og Avinor Vi har gitt høyringssvar til utkast av ny lospliktsforskrift og endring av loslova til Kystverket. Vi er i dialog meg Avinor i medverknad til NTP prosjektet framtidig lufthamnstruktur. Styrke samarbeidet med Jernbaneverket og NSB Regional- og næringsavdelinga held på å utgreie om det kan være moglegheiter for å bruke hydrogen som drivstoff i staden for dieselolje. Bli meire aktive i forhold til internasjonalt arbeid, t.d. arrangere nettverkssamling for transportgruppa i Nordsjøkommisjonen. (Avinor) (Kystverket) (Jernbaneverket) (NSB) (RN-avd.) Fylkeskommunen arrangerte samling for transportgruppa i Nordsjøkommisjonen i Ålesund hausten 2014, med i overkant av 20 deltakarar. Samlinga ga innsikt i ny teknologi i transportsektoren. Vi har gått inn i EU prosjektet TEN-Trans, eit prosjekt med mål om å vidareutvikle eit Trans-Europeisk transportnettverk. Vi har også deltatt på 10

11 studietur med Nordisk Transportpolitisk nettverk til Berlin. Nærare om økonomiske rammer, finansiering av investeringsprosjekt, vedlikehald og kollektivtenester, sjå Kap. 4. Vil du vite meir om arbeidet med gang og sykkelvegar kan du gå inn på nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune og sjå på Strategi for gåande og syklande. 4. Ferjeavløysing, og finansiering i transportsektoren Resultatmål 4 : Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Resultatmål 5 : Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter Desse to resultatmåla blir handsama i same kapittel fordi det er ein svært stor grad av overlapping mellom dei. INNSATSOMRÅDE 1: Realisere større investeringsprosjekt gjennom å arbeide for auka rammer og utvikling av nye finansieringsmodellar Arbeide med utvikling av finansieringsmodellar for store investeringsprosjekt i regionale samarbeidsfora som Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for samferdsel for Midt-Norge (SSM) Arbeidet med innspelsdokument til Nasjonal transportplan er starta opp(ntp) både i Vestlandsrådet og i Samarbeidsforum for Samferdsels for Midt-Norge. Finansieringsmodellar for store vegprosjekt vil vere blant tema som blir tatt opp i dette arbeidet. Arbeide opp mot statlege styresmakter for å avklare korleis ferjesubsidiar kan nyttast i framtida Arbeidet med innspelsdokument til Nasjonal transportplan (NTP) har starta opp både i Vestlandsrådet og i Samarbeidsforum for Samferdsels for Midt-Norge. Bruk av ferjesubsidiar inn i finansieringa av ferjeavløsingsprosjekt vil vere blant tema som blir tatt opp i dette arbeidet. Det har også vore dialogmøter med Samferdselsdepartementet om dette i Det er og sendt brev om saka. Utvikle prinsipp for kva som kan definerast som sjølvfinansierande prosjekt og korleis dei skal handterast, mellom anna ved å hauste erfaringar frå konkrete prosjekt Gjennom konkret arbeid med prosjektet Nordøyvegen har avdelinga fått brei kjennskap til kva føresetnader som må vere tilstades for at eit prosjekt skal kunne definerast som sjølvfinansierande. Året har vore nytta til å hauste erfaringar til ei framtidig sak. Politisk vedtak i sak om prinsipp for prioritering av store prosjekt (Regionale samarbeidsfora, kommunar, interessegrupper) 11

12 Det har vore arbeidd med saksfeltet i fleire år, og ei revidert sak vart lagt fram i Saka vart utsett, og vil bli tatt opp igjen i INNSATSOMRÅDE 2: Drive påtrykk for at Staten i åra framover skal prioritere store nok rammer til å tette vedlikehaldsgapet på veg, og drive nødvendig vedlikehald for å oppretthalde forsvarleg og nødvendig standard på vegnettet Drive påtrykk for at Staten skal få på plass eit eige økonomisk program for rehabilitering av bruer, ferjekaier og tunneler på vegnettet i tråd med forslaget til NTP Arbeid med innspelsdokument til Nasjonal transportplan (NTP) har starta opp både i Vestlandsrådet og i Samarbeidsforum for Samferdsels for Midt-Norge. Etterslepet på fylkesveg spesielt når det gjeld bruer og tunnellar vil vere blant tema som blir tatt opp i dette arbeidet. INNSATSOMRÅDE 3: Drive påtrykk for at Staten skal auke overføringane for inndekning av utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken Tilta/Rapportering 2014 Utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka kostnadar og få auka overføringar til drift av kollektivtrafikken (Samarbeidspar) Det har i 2014 vore gjennomført omfattande arbeid i forhold til underfinansiering av ferjetilbodet. Det har derfor ikkje vore eksplisitt arbeid knytt til dette tiltaket i INNSATSOMRÅDE 4: Utvikle felles bompengeselskap i fylket eller regionen. Avvente nasjonale avklaringar om pompengeselskap. Sette i verk eventuelle tiltak når avklaringar ligg føre. (Interessegrupper) Signal frå Regjeringa er at dei ønskjer eit nasjonalt bompengeselskap, men Fylkeskommunen har ikkje motteke noko forslag på høyring i løpet av INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle raskare og meir effektive planprosessar Fortsatt fokus på ryddigare, grundigare og meir effektive planprosessar for planlegging knytt til store investeringsprosjekt Vegeigarrolla og prosessar er gjennomgått med eit kritisk blikk i Det er forsøkt å reindyrka roller og prosesser knytt til planleggingsarbeid. Gjennom arbeidet med Nordøyvegen er det prøvd ut løysingar som kan medverke til betre kontroll og styring av planprosesser knytt til store prosjekt Ta i bruk betre rutinar for transportplanlegging 12

13 Det er mellom anna utarbeida ein retningsleiar for planarbeid og mesteparten av planleggingsoppgåvene er blitt utført i form av prosjektorganisering. INNSATSOMRÅDE 6: Medverke til å vidareutvikle dei samfunnsøkonomiske analysemetodane Sørgje for at Fylkeskommunen sin kompetanse på samfunnsanalyse blir ytterlegare utvikla, og nytta i store planprosessar (Samarbeidspar) (PoA-avd.) Det vart utarbeida bestillingar for utarbeiding av to kollektivanalyser i bypakkearbeidet som vart levert, plan- og analyseavdelinga i MRFK leverte analyser på demografi og næringsutvikling knytt til overbyggingsdokument i bypakkene, og det vart gitt høyringssvar til store plansaker i kommunane. Samferdselsavdelinga sin kompetanse har og vore nytta inn i planarbeidet knytt til lokalisering av eitt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal Vil du vite meir om finansiering og finansieringsmodellar kan du gå inn på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside og sjå på Finansieringsstrategien 5. Trafikktrygging Resultatmål 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. for som er grunnlaget for kapittelet. Den finn du på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside INNSATSOMRÅDE 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. Kampanjen «Sikring av barn i bil»(retta mot barnehagane) er gjennomført i 27 kommunar i fylket. Dei tre store byane gjenstår. (Trygg Trafikk) Barneteatret «Ville veier og vrange skilt». Årets runde omfatta 20 forestillingar i Møre og Romsdal på 20 ulike skoler i kommunane Nesset, Molde, Kristiansund, Sunndal, Ålesund, Ørsta, Volda og Sykkylven i uke 36 og 37. INNSATSOMRÅDE 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging Gjennomføre informasjonskampanje for bruk av setebelte i buss utvikla i Evaluere kampanjen Info-avd. 13

14 Den 15. september starta den nye informasjonskampanjen om bruk av setebelte i buss,«belteheltkampanjen», rundt om i fylket. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk INNSATSOMRÅDE 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane Trafikktrygging blir ivaretatt gjennom handbøkene til SVV ved planlegging og prosjektering av nye fylkesvegprosjekt. Det er ikkje blitt utarbeidd nye overordna transportplaner på avdelinga i Det har i 2014 vore arbeidd med innspelsdokument til Nasjonal transportplan (NTP) både i Vestlandsrådet og i Samarbeidsforum for Samferdsels for Midt-Norge. Trafikktrygging vil vere blant tema som blir tatt opp i dette arbeidet. Arbeide for å sette av ein eigen post i budsjettet for små trafikktryggingstiltak I sak SA 32/14 om mindre ts tiltak ble det vedtatt ei prioriteringsliste for gjennomføring av mindre ts tiltak på fylkesveg i Kvam-Kringstadveien i Molde kommune er under planlegging, for Frøystadtoppen i Herøy kommune er byggeplan/grunnerverv m.m. ferdig, og prosjektet er byggeklart. På Valle i Skodje er reguleringsplanlegginga i gang, og Blindheimshallen-Hatlehol i Ålesund kommune er ferdig regulert. Trafikktryggingsarbeid i Årødalen, Molde kommune Det er gjennomført befaring og møter med Årødalen Næringsforening saman med Statens vegvesen og Molde kommune. Mindre tiltak er planlagt på grunnlag av dette. Etablering av nye veglysanlegg fleire plassar i fylket Det vart vedteke i 2014 at det på lavtraffikerte strekningar skal opnast for å sette opp lysmaster med noko redusert belysning. Dette kan medverke til at fleire område vert opplyst på ein betre måte, og at gamalt veglys blir skifta ut. Arbeide for vidareføring av samarbeidet med kommunane 50/50-post TSmidlar Ved handsaming av økonomplan , vart det vedteke ei løyving på 10 mill. kr for kvart av åra 2014 og Etter prioriteringslista er tiltak starta opp/gjennomført i Stordal og Aukra kommunar. I Ålesund kommune, som også fekk løyving, er det ikkje sett i gang tiltak i 2014, men det vil skje i Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet (Kommunar) INNSATSOMRÅDE 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik Vurdere å utvide Ballhentar-prosjektet ; haldningsarbeid for trafikktrygging i fortballmiljø for toppidrettsklubbane, også til andre lag og foreiningar Klubbane Hødd, MFK, ÅFK, og KBK har gjennomført ballhentar-prosjektet. Prosjektet er presentert for Norges fotballforbund, som har tilrådd å presentere dette for Norsk Toppfotball, då det er meir naturleg at det høyrer heime der. Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for (Samarbeidspart ) 14

15 kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar Det har ikkje vore arbeidd med dette tiltaket i 2014 p.gr. av manglande ressursar. Fylkeskommunen skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problema med tunge kjøretøy på norske vintervegar PoA-avd. (Andre) Interpellasjon til Stortinget frå fylka i region Midt. Her blei det mellom anna stilt krav til piggdekk på henger. INNSATSOMRÅDE 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 Sikre statleg restfinansiering for heile rassikringsprosjektet Røyr Hellesylt Restfinansieringa er sikra, og tredje byggesteg starta med bygging av den nye Ljøtunnelen i juni Tredje byggesteg er berekna å vere ferdig vinteren 2016/2017. (Stranda kommune) INNSATSOMRÅDE 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisikogrupper Starte Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år Attføringsverksemda Astero har fått oppdraget med å gjennomføre ein pilot i Møre og Romsdal, og RPM starta opp i september. 5 av 6 samlingar er gjennomført i Evaluere prosjekt om 34 i Vegtrafikkloven; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet. (Trygg trafikk) (Fylkesmannen) Informasjonskampanje knytt til vegtrafikkloven 34 er planlagt og gjennomført i henhald til plan. Informasjonsmateriell er sendt ut til alle offentlege samarbeidsetatar inkludert trafikkskolane og Trygg Trafikk. Det gjenstår å besøke samtlege vidaregåande skolar, men avtaler er inngått og besøksrunden startar i januar 2015 I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. 15