Effekter av olje. Effekten av oljen avhenger av: Hvilke dyr blir rammet? For alle arter. Indre skader
|
|
- Ingolf Mortensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Effekter av olje Karen Tvedt med bidrag fra Nina Jensen, WWF Bergen, Effekten av oljen avhenger av: Sårbarhet Kjemi Vær Tidspunkt Nedbrytningsprosesser... og mange andre faktorer Hvilke dyr blir rammet? Sjøfugl Oter Sel Hval Fisk Bunndyr Bentos For alle arter Indre skader Direkte kontakt med oljen kan føre til brannsår og hudirritasjon. Oljen er etsende, giftig og irriterende på huden. Irritasjon i øyne og slimhinner Inhalering kan føre til respirasjonssvikt og nevrologiske skader Inntak/fordøyelse av olje: skader på mage- og tarmsystem (redusert kroppsvekt) skader på immunsystem skader på indre organer som lever og nyrer Oppstår ved inntak av olje enten gjennom munn, slimhinner eller innhalering Skadene er stort sett like mellom de forskjellige artene Irritasjon, sår, blødninger i tarm Blodanemi og dårligere O2 transport, immunforgiftning Organskader, spesielt på lever Lungebetennelse og emfysem Nedsatt fertilitet og eggklekking Svekket immunforsvar pga. stress - lettere parasitter og aspergillose m.m 1
2 Sjøfugl Sjøfugl i Norge Barentshavet er et av de mest fuglerike havområdene i verden. Årlig hekker mellom 13 og 15 millioner sjøfugl i området. Flere av bestandene er av internasjonal betydning. Bare på norsk side finnes det 41 sjøfuglkolonier med over hekkende par Sjøfuglene bruker store havområder utenfor koloniene til næringssøk, (radius på over 100 kilometer) Sårbare områder for sjøfugl i Norge Sjøfugl og olje Oljeutslipp i disse områdene vil påvirke et stort antall fugler, og vil kunne ha stor negativ innvirkning på lokale og regionale sjøfuglbestander i en årrekke framover Sjøfugl er den dyregruppen som er mest sårbar for oljesøl Spesielt arter som tilbringer storparten av tiden på sjøen (lomvi, skarv, lunde, marine dykkender, fiskender og alkefugl) Alkefugl pleier å dominere tapstallene i de store tilfellene av oljeforurensing på nordlige halvkule. Exxon Valdez-ulykken resulterte i at rundt sjøfugl omkom Effekter av olje på sjøfugl Sjøfugl kan omkomme av nedkjøling når de får olje i fjærene eller av forgiftning hvis de svelger olje De unge utviklingsstadiene er mest følsomme (genetiske og morfologiske skader, øke dødeligheten) Hos fugleunger fører fordøyd olje oftest til redusert vekstrate og økt dødelighet som følge av redusert tarmfunksjon, leverskader og forstyrrelse av saltbalansen Hos voksne fugler kan fordøying av olje medføre anemi, leverskader, osmoregulatoriske skader, effekter på hormoner, og redusert reproduksjon (redusert eggskalltykkelse, forsinket egglegging og færre egg) 2
3 Effekt av olje på fugl Fjærstrukturen kollapser Fuglen mister isolasjonsevne, samt ofte flyteog flygeevnen Drukning Hypotermia Dehydrering Undernæring Det er fjærenes unike struktur som skaper et isolerende luftlag, sørger for at fuglen er vanntett og gir den evnen til flyte. Gortex Fjærsturkturholder fuglen varm og tørr Sentrale skaftet(rachis), stråler (barb), bistråler (barbules) og bistrålenes oppbygging. Fjærstruktur Fjærstruktur Effekt av olje på fugl Brannsår Mage og tarm irritasjoner, blødninger Anemi Lever og nyre skader Nedsatt fertilitet, egglegging og klekking Nedsatt immunforsvar Lungebetennelse Utslippsmengde sier lite om konsekvens Fisk Det er registrert 150 fiskearter i våre nordlige havområder Barentshavet er gyte- og oppvekstområde for flere av verdens største og viktigste fiskebestander som lodde, norsk-arktisk torsk (lofottorsken), sei, hyse og norsk vårgytende sild Giftigheten av olje på fisk og andre virvelløse dyr (eks. plankton) er avhengig av vannløseligheten til komponenentene og konsentrasjon Ved store konsentrasjoner kan eksponering for olje være akutt dødelig Lavere konsentrasjoner kan olje medføre ikke-dødelige effekter Eksponering kan også påvirke reproduksjon gjennom redusert egg-produksjon, sterilitet og dårligere overlevelse hos avkom 3
4 Egg- og larvestadiet Fisk er særlig sårbar for olje og andre kjemikalier på egg og larvestadiet Bunnsamfunn Tareskog, korallrev og svampsamfunn prosent av en årsklasse kan bli slått ut dersom et stort oljeutslipp sammenfaller med denne tiden Tareskogene langs kysten av Norge dekker flere tusen kvadratkilometer. De utgjør grunnlaget for en rik flora og fauna og er viktige oppvekstområder for et stort antall fiskearter Hos fiskelarver er det påvist at oljeeksponering fører til morfologiske skader og redusert vekst Viktig forutsetning for de store fiskeriene og økosystemet Hos voksen fisk er det vist at oljeeksponering kan føre til skader på bl.a. gjeller, tarm og hjerne Filtrerer partikler fra vannet - oljeutslipp vil føre til forgiftning av bunnsamfunnet Giften akkumulerer i organismene og transporteres oppover i næringskjeden, noe som kan få konsekvenser for andre arter i økosystemet Korallrev Langs Norskekysten beskrives stadig nye kaldtvannskorallrev, hvorav noen dekker store arealer Det finnes mye koraller fra Lofoten og nordover og østover til og med Finnmark Korallrev har som regel et stort artsmangfold som påvirkes ved fysisk forstyrrelse, som for eksempel ved etablering av undervannsinstallasjoner Skaffer seg næring ved å filtrere partikler fra vannet som passerer forbi. Det er derfor grunn til å frykte at oljeutslipp kan føre til forgiftning av bunnsamfunnet og i verste fall ta livet av dyrene som befinner seg der Giften akkumulerer i organismene og transporteres oppover i næringskjeden, noe som kan få konsekvenser for andre arter i økosystemet Sjøpattedyr Tap av viktige fødeområder Sjøpattedyrene kan også få i seg olje og dø av forgiftning, eller bli skadet så de ikke klarer å formere seg Sjøpattedyr som svelger olje risikerer omfattende og dødelige skader i beinmarg, sentralnervesystemet, lunger, lever og nyrer Oter, isbjørn og pelsseler som får oljesøl i pelsen, kan miste isolasjonsevnen og fryse i hjel Hval Ekstern oljeforurensing av huden til hval er trolig lite skadelig, som følge av tykkelsen og strukturen på det ytre hudlaget Olje kan feste seg til bardene og blokkere eller redusere strømmen av vann gjennom disse, og dermed filtreringsevnen. Disse renses imidlertid rimelig kjapt (1 døgn) De narkotiske effektene som kan oppstå i forbindelse med innånding av oljekomponenter kan påvirke adferden til hval, og gjøre at de drukner Sel Ekstern forurensing hos ekte seler vil ikke øke varmetapet i en grad som vil påvirke temperaturregulering og energibalanse Unntak: enkelte nyfødte seler bl.a. havert. Disse mangler det isolerende spekklaget like etter fødselen, og den hvite fødselspelsen (lanugo) er viktig for isolasjonsevnen Ekte seler pusser ikke pelsen og får derfor ikke i seg giftige oljekomponenter på den måten. Det er likevel funnet døde sel med oljerester i mage og tarm, hvilket betyr at de får i seg olje fra andre kilder Det er påvist leverskader og skader på hjernevev tilsvarende løsemiddelskader hos mennesker som kan være dødelig Exxon Valdez resulterte i at 302 steinkobbe døde som følge av hjerneslag, stress og disorientering (inhalering av giftige gasser) 4
5 Oljeskadd oter Oter Oter er avhengige av et isolerende luftlag i pelsen for å holde varmen. Oljeforurensing av pelsen til disse dyrene kan føre til at dyret fryser ihjel (inntil 70 % reduksjon i isolasjonsevne) Oljeforurenset oter vil prøve å fjerne oljen ved å pusse pelsen olje i tarmsystemet. Exxon Valdez: indre skader (blødende magesår og lunge-emfysem) hos 55% av oljeskadde havoter 871 døde havoter funnet (estimert opptil 2 800) oterbestanden redusert med ca. 40% Fiskeri Sysselsetter direkte mer enn mennesker i Norge Avhengig av et rent og produktivt hav Etter Prestige : forbud mot alt fiske i området og mot salg av oppdrettsprodukter omsetningen av sjømat fra området gikk drastisk ned ca familier ble rammet ca personer har mottatt økonomisk kompensasjon for tapte inntekter fremdeles ca. 20 % arbeidsledighet økonomiske konsekvenser estimert til i overkant av 45 milliarder kroner Havbruk / Fiskeoppdrett Olje som blandes ned i vannmassene kan medføre forurensning av sjømat, samt giftvirkning og/eller stressvirkninger for fisk og skalldyr i oppdrettsanlegg Fysiske skader kan oppstå som følge av fluktadferd inne i merdene Fet fisk som laks kan ta opp oljekomponenter som gir smak og lukt på, og misfarger kjøttet Skadepotensialet er i stor grad knyttet til tap av marked for det ferdige produkt ( båndlegging av områder, restriksjoner på salg av sjømat i kortere eller lengre tid, og eventuelt nødslakting) Langtidseffekter av oljeforurensing (Exxon Valdez) Kronisk oljelekkasje (spesielt i de øvre sedimentlagene) Effekter av ikke-dødelig oljeeksponering (dårligere helse, vekst og reproduksjon) Indirekte effekter som følge av høy dødelighet under/etter ulykken Kun 7 av 28 påvirkede bestander har blitt tilbakeført til opprinnelig tilstand. Arter som ble særlig påvirket er stillehavslaksen, sjøoter og lomvi Oterbestanden er fortsatt halvert og viser ingen tegn til bedring Det estimeres at det vil ta inntil 30 år før oljeskadde blåskjellområder vil komme seg Referanse: Peterson et al. (2003) Long-term ecosystem response to the Exxon Valdez oil spill. Science 302:
Effekter av olje på dyr og natur. Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no
Effekter av olje på dyr og natur Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no 1 Effekten av oljen avhenger av: Sårbarhet Oljemengde Oljetype, oljens egenskaper Vær Årstid... og mange
DetaljerEffekter av olje på dyr og natur. Brønnøysund 19.september 2010 Anne Christine Meaas ameaas@wwf.no
Effekter av olje på dyr og natur Brønnøysund 19.september 2010 Anne Christine Meaas ameaas@wwf.no Effekten av et oljesøl avhenger ikke bare av mengde Sårbarheten til området Oljetype Vær Sesong Nedbrytningsprosesser...
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerWWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens
DetaljerInnhold. SWAN Hva er rehabilitering? Hvorfor rehabilitere? Window of opportunity Fangst Rehabiliteringsprosessen HMS
Innhold SWAN Hva er rehabilitering? Hvorfor rehabilitere? Window of opportunity Fangst Rehabiliteringsprosessen HMS Hva og hvem er SWAN? Biologikonsulentfirma med spisskompetanse innenfor rehabilitering
DetaljerInnhold. SWAN Hva er rehabilitering? Hvorfor rehabilitere? Window of opportunity Effekt av olje på fugl Rehabiliteringsprosessen HMS
Innhold SWAN Hva er rehabilitering? Hvorfor rehabilitere? Window of opportunity Effekt av olje på fugl Rehabiliteringsprosessen HMS Hva og hvem er SWAN? Biologikonsulentfirma med spisskompetanse på viltberedskap
DetaljerUtgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?
Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerHow to keep the Barents Sea clean?
How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,
DetaljerFarlige kjemikalier og miljøeffekter
Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter
DetaljerMiljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.
Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
Detaljersårbare områder i barentshavet:
sårbare områder i barentshavet: rapport til WWF Norge rapport nr.: 2005-0456 rev 1, 08 april 2005. Sårbare områder i lofoten - barentshavet Sårbare områder i Barentshavet for WWF Norge Kr. Augusts gt 7A
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerSteinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden
Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det
DetaljerLofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerTrenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)
Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket
DetaljerSjøfugl og fiskerier må vi velge?
66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav
DetaljerØkologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?
Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk
DetaljerDet blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens
FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet
DetaljerSeismiske undersøkelser
Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område
DetaljerTilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet
Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerRen kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerHøringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009
WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for havbruk
Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012
Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet
DetaljerMarin forsøpling. Pål Inge Hals
Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier
DetaljerForspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil
Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter
DetaljerKommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 24.01.2019 2016/65-0 /SØN/008 Stein Ørjan Nilsen Tlf.: 77 75 06 34 22.02.2019 Kommentarer til Equinors søknad
DetaljerRisikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014
DetaljerEffekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet
Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø
DetaljerPetroleumsfrie områder i Barentshavet. - det er nå det gjeller!
Petroleumsfrie områder i Barentshavet - det er nå det gjeller! Mai 2005 Versjon III 2 juni 2005 For mer informasjon: Andreas Tveteraas, fagsjef Tlf: 40 84 14 21 E-post: atveteraas@wwf.no Dag Nagoda, Barentskoordinator
DetaljerAnmeldelse av Sporveien AS Oljeutslipp i Alnaelva
Oslo politidistrikt Postboks 8101 Dep 0032 Oslo Oslo, 04.07.2018 Kopi sendt til: Sporveien AS Rambøll Norge AS TT-Teknikk AS Norsk spesialolje AS Miljødirektoratet Anmeldelse av Sporveien AS Oljeutslipp
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerKlimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
DetaljerDISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger
DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av
DetaljerBærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver
Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand
DetaljerAkutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva
Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Innhold Kystverket og oppgaver Full City aksjonen Oljes egenskaper og skjebne Olje og marine organismer Miljøundersøkelser Kystverkets hovedkontor Kystdirektør
DetaljerHistorisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerForvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
DetaljerØkologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no
Økologisk scampi Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no 1 Økologisk scampi Hvem er vi? Egil N. Austbø AS ble stiftet i 1979 og er et
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris
DetaljerKlima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerHvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
DetaljerINTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand
INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet
DetaljerFisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?
Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerKrafttak for kysttorsken
Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger
DetaljerMareano-data som grunnlag for havforvaltning
Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest
DetaljerTelefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:
Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL
DetaljerTakk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.
Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i
DetaljerUtviklingen av tarekråkebollesituasjonen
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog
DetaljerHI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT
HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne
DetaljerLodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet
DetaljerLitt grå i gjellene. www.steen-hansen.no
Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget
Detaljer1. Fiskeriforvaltningen
13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for
DetaljerTORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN
TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er
DetaljerImiddelalderen var landbruksområdene
Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir
DetaljerSjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerStøy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?
Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerNORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?
Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerTycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning
Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord
DetaljerINNSPILL TIL PLANARBEIDE FOR NY KYSTSONEPLAN 2013-2025
Saksnr. 11/3493 INNSPILL TIL PLANARBEIDE FOR NY KYSTSONEPLAN 2013-2025 fra Østre Åros Bryggeforening Østre Åros Bryggeforening ble stiftet 20.4.2002. Foreningen har 28 betalende medlemmer, hvorav 26 er
Detaljer11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG
1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast
Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan
Detaljer22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08
Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerSoneforvaltning som verktøy
Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerErfaringer med tilsyn
Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerFysiske inngrep i kystsonen
Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep
DetaljerInfeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerData for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år.
SaksbehandleHild Ynnesdal r: Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse:15/15462 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 13.11.2015 Deres dato: Elektronisk post HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV
DetaljerNorconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:
Til: Geir Lenes Fra: Gunn Lise Haugestøl Dato: 2014-09-22 Områderegulering- Planprogram Gamneset Delutredning 5.7. Utslipp til sjø RAMMER FOR UTREDNINGEN Gjennomgang av kjemikalier og tilhørende volum
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer
Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag
DetaljerElektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt
Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske
DetaljerEinar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerBransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015
Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette
DetaljerHvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?
Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet
DetaljerNaturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
Detaljer6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
DetaljerEn miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida
En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning
DetaljerEt modellsystem for å estimere oljeeksponering. - evaluering og applikasjoner
Et modellsystem for å estimere oljeeksponering av torske-egg og larver - evaluering og applikasjoner Lien VS 1, Vikebø FB 1, Reed M 2, Rønningen P 2, Ådlandsvik B 1 Meier S 1 1 Havforskningsinstituttet
Detaljer