Handlingsplan/ tiltak - Akershus universitetssykehus Ansvar Frist Resultatmål Effektmål

Transkript

1 Revisjonsområde Problemstill Anbefaling tiltak fra ing Konsernrevisjon Vurdere hvilke styrende dokumenter g 1: I hvilken som må etableres for å sikre nødvendige prosesser og aktiviteter slik at foretaket sikrer helhetlig operasjonalis virksomhetsstyring t Handlingsplan/ tiltak - Akershus universitetssykehus Ansvar Frist Resultatmål Effektmål Nedsette en arbeidgruppe som gjennomgår styrende dokumenter med sikte på å avdekke områder der det er behov for å etablere styrende dokumenter. Arbeidsgruppen utarbeider en overordnet prosedyre for virksomhetsstyring ved Ahus Arbeidsgruppen er etablert og i funksjon innen Utarbeidet og godkjent i EQS, ID Overordnet prosedyre for virksomhetsstyring er etablert og tilgjengelig i EQS innen God kunnskaputnyttelse og involvering Bedre kunnskap og forståelse hos ledere og ansatte for hva virksomhetsstyring innebærer Arbeidsgruppen lager en plan for det videre arbeid med å etablere nødvendige styrende dokumenter. Planen skal angi ansvarlig og frist for de ulike oppgaver/tiltak som inngår i planen. Elektroniske styringsprosesser i EQS prøves ut på et begrenset område (pilot) Utkast klart Forslag vurdert og forkastet, ikke fleksibelt nok. Plan for utvikling og implementering av virksomhetsstyringsprosesser er godkjent innen Grunnlag for å beslutte evt. bruk av EQS i styrings- prosessene foreligger innen Målrettet og effektivt endringsarbeid Effektiv systemstøtte Alle aktuelle dokumenter gjøres tilgjengelighet i EQS og utgåtte dokumenter revideres Det utarbeides en systematisk oversikt over oppgaver og aktiviteter som skal gjennomføres ila av et kalenderår knyttet til ansvar for virksomhetsstyring Utgåtte styrende dokumenter i EQS revideres Nye styrende dokumenter legges inn i EQS, se tiltak ovenfor Gjennomgå strukturen i EQS med sikte på å tilpasse denne til organiseringen av virksomhettstyringen Ansvarlig direktør/ EMH (systemeier) Viseadm/Fagdirktør Viseadm. direktør Viseadm. direktør Viseadm. direktør Kontinuerlig Etter hvert som de Prosedyrer for alle styringsprosesser er etablert og Effektiv prosesstøtte ferdigstilles, se nedenfor tilgjengelig i EQS innen Overordnet styringshjul er etablert og tilgjengelig i EQS innen Bedre oversikt over styringsprosessene og kunnskap om hvem som har ansvar for hva Roller og ansvar defineres og kommuniseres for linje og stab, herunder sentral stab sin rolle og ansvar for styrings-og oppfølgingsprosesser Det etableres en forvaltning av fullmaktsdokumentet og det sikres at dokumentet og fullmaktene blir forankret på alle nivå i foretaket Utarbeide oversikt over roller og ansvar for styringsprosessene Utarbeide rutine for fullmakter - revidering, delegering, veiledning og opplæring ID30559 i EQS Utarbeide mal for delegering av fullmakter fra ett nivå til underordnet Opplæring og veiledning i bruk av vedtatte fullmakter i klinikken og i staber Godkjent i EQS Beskrives i overordnet prosedyre for virksomhetsstyring våren 2015 Overordnet eierskap (prosesseiere) for styringsprosessene er definert innen Rutiner for fullmaktsforvaltning er etablert og tatt i bruk innen Mal for delegering av fullmakter er etablert og tatt i bruk innen Opplæring i fullmaktsforvaltningen er gitt til alle divisjoner, klinikker og enheter innen Bedre oversikt over styringsprosessene og kunnskap om hvem som har ansvar for hva Ensartet fullmaktsforvalting og riktig bruk av fullmakter i foretaket Lederne opplever trygghet i fullmaktsbruken og delegering av fullmakter

2 Det defineres hvilken kompetanse ledere på alle nivå skal ha innen virksomhetsstyring. Temaet styrings- og oppfølgingsprosesser tydeliggjørese i lederopplæring og - utvikling Temaet tas inn på programmet "Ny som leder" og på mellomlederprogrammet fra våren 2015: Definisjon og tolkning av begrepet virksomhetsstyring og gjennomgang av sentrale styrings - og oppfølgingprosesser utarbeides HR-direktør / Viseadministrerende direktør Vår 2015 tas inn som tema i introprogammet og mellomlederprogram fra og med Ledere på alle nivå vet hva virksomhetsstyring er, er kjent med foretakets styrings- og oppfølgingprosesser og vet hvor de finner informasjon om sin rolle, sitt ansvar og fristene for aktiviteter i disse prosessene g 2. I hvilken etablert prosesser for planlegging som sikrer at alle mål og krav blir tt Mål og krav gitt i OBD (Oppdrag og bestilling fra eier) kommuniseres ut til den enkelte ledere. Mål og krav operasjonaliseres på det enkelte nivå Utarbeide Rutine på nivå 1 for behandling og operasjonalisering av OBD Oppdatere mal for OBD brutt ned til nivå 4 med ansvar og frister OBD settes opp som sak på ledermøter i alle klinikker/divisjoner/enheter, jfr vedtak i sykehusledelsen om "Oppdrag og bestilling XXXX - implementering, oppfølging og rapportering" Rutine for behandling og operasjonalisering av OBD legges i EQS og kommuniseres i linjen. Forventninger som følger av overordnede krav i Oppdrag og bestilling, strategiske planer, budsjett mv. følges opp på hvert nivå, gjennom etablering av egne mål og handlingsplaner for aktuelle områder, jfr tiltak nedenfor. Elektroniske prosesser prøves ut, jfr tiltak under problemstilling 1 Nivå 2 ledere Leder på alle nivå Forslag til rapporteringsmal i EQS vurdert og forkastet Tatt inn i prosedyre for behandling og implemenering av OBD, samt prosedyre for lederlinjens oppfølgingsmøter Rutine etablert og tatt i bruk innen Mal for OBD-operasjonalisering er etablert og tatt i bruk fra Jf linje 11 Alle styringsprosesser er gjennomgått og gjort kjent for ledernivåene 3 og 4 innen Ledere på nivå 2, 3 og 4 kjenner til eiers oppdrag og bestillerdokument og hvilke mål og oppdrag de selv har ansvar/medansvar for å følge opp/utføre Ledere på nivå 2, 3 og 4 kjenner til eiers oppdrag og bestillerdokument og hvilke mål og oppdrag de selv har ansvar/medansvar for å følge opp/utføre Følge opp i LGG og rapportes tertialvis til ledelsen og styret (risikovurdering, tiltak ved avvik) Gjennomført 1. og 2. tertial 2015 Rapporteringspunkt er tatt inn i LGG fra 1. tert 2015 LGG prosedyren revideres for å sikre helhetlig vurdering av oppdrag, mål og krav Avklare hvilke forventninger/krav Tas inn som tema på lederskolen foretaket har knyttet til utarbeidelse av virksomhetsplaner /handlingsplaner Overordnet rutine for virksomhetsstyring, hva det er og hva på de ulike nivå det betyr for den enkelte leder, se tiltak ovenfor. Vedtak om å utarbeide virksomhetsplaner på hvert nivå tydeliggjøres, settes i system og følges opp gjennom rapportering (tertialoppfølging). HR-direktør Ledere på alle nivå Revidert prosedyre for LGG er etablert og gjort tilgjengelig i EQS innen Temaet settes opp som eget punkt i lederopplæringen Rutine er etablert og tatt i bruk innen Ledere på nivå 2, 3 og 4 kjenner til foretakets krav og forventninger knyttet til utarbeidelse av virksomhetsplaner/handlingsplaner og følger opp på sine områder Tas inn i lederoppfølgingen gjennom linjen i den enkelte divisjon. De ulike nivåene utarbeider Utarbeide mal for virksomhetsplan/handlingsplan (sees i virksomhetsplan/ handlingsplan slik at sammenheng med handlingsplan knyttet til årlig mål og krav blir fulgt opp. Planen bør budsjettarbeid) beskrive resultatmål, effektmål, tiltak, ansvar, frist og tidsplan gjennom året. Risikovurderingene gjennomføres som en del av foretakets styrings- og oppfølgingsprosesser Tas inn i de tertialvise oppfølgingsmøtene mellom AD og nivå 2 Utarbeide mal for ROS Rapporterers til styret i tertialrapporteringen - Ledelsens gjennomgåelse (LGG) Utkast til rutine utarbeidet Rutine for lederlinjens oppfølgingmøter er etablert og tatt i bruk innen Mal er utarbeidet og tatt i bruk innen tertial 2015 Mal benyttes, legges inn i EQS Gjennomført i 2015 Risikovurderinger gjennomføres og tas inn i oppfølgingmøter fom 2. tertial Mal for ROS er tatt i bruk fom 2. tertial Jfr punktet over Lærende organisasjon som driver kontinuerlig målrettet forbedringsarbeid

3 Presisere hvilke g 3: I hvilken etablert prosesser for oppfølging av daglig drift, oppfølgingsprosesser som skal være etablert på det enkelte nivå og hva oppfølgingen skal omfatte Oppfølgingen dokumeneres og rapporteres på en systematisk måte Utarbeide rutine for oppfølging og rapportering på foretakets mål for virksomheten på alle nivå Utarbeide prosedyre for oppfølgingsmøter for daglig drift, rapportering og planer All kommunikasjon knyttet til at det gis oppgaver og stilles krav til drift, rapportering og planer registeres i sakarkivet. Statusrapporter arkiveres også i sakarkiv (ses i sammenheng med årsbudsjett) Rutine er revidert og tatt i bruk innen Prosedyre er etablert og tatt i bruk innen Ansvarlig direktør Kontinuerlig Oppdrag og krav nedover i linjen og tilbakemeldinger på disse oppover i linjen er dokumentert i saksarkivet Ledere på alle nivå er kjent med foretakets styrings- og oppfølgingprosesser og vet hvor de finner informasjon om oppdrag som er gitt og hvordan disse skal følges opp Ledere på alle nivå er kjent med foretakets styrings- og oppfølgingprosesser og vet hvor de finner informasjon om oppdrag som er gitt og hvordan disse er fulgt opp pasienter til kommunehelsetjenesten Problemstiling 4: I hvilken helseforetake et etablert g 1: I hvilken grad er det etablert rutiner for samarbeid med kommunene i tråd med gjeldende krav? Revisjonen har ikke avdekket svakheter(gjort funn) i forhold til systemer for analyse og rapportering Vurdering av pasientens sannsynlige behov for tjenester fra kommunen etter utskrivning blir gjennomført for alle pasienter ved innleggelse eller så raskt som mulig, og at dette dokumenteres i DIPS/ Varsel til kommunen sendes så raskt sommulig og varselet har det innhold som er avtalt Kommunene oppdateres ved vesentlige endringer i hjelpebehov eller utskrivningstidspunkt/ Lege vurderer pasienten som utskrivningsklar i tråd med gjeldende krav og at dette dokumenteres i journal Epikrise eller tilsvarende informasjon som sendes med pasienten ved utreise inneholder kvalitetssikret medisinliste og en god funksjonsbeskrivelse/ PLO utskrivnings-rapport alltid sendes med pasienter som skal følges opp av kommunen/ Det fremgår av journal og PLO utskrivningsrapport om det er sendt med pasienten legemidler og om resepter er sendt med pasient eller formidlet apotek Opplæringsplan knyttet til utskriving revideres Opplæringsprogram tilbys akuttmottak og sengepostene, med særlig vekt på legene. Støttemaler for rett dokumentasjon utarbeides og innarbeides dersom det vurderes som hensiktsmessig. Nytt system for oppføging av avvik knyttet til utskriving av utarbeides og tidspunkt og innhold i meldinger overvåkes. Deltakelse i forskning og utviklingsarbeid med blant annet vurdering av innføring av funksjonsbeskrivelsesmal. Dersom en finner det hensiktsmessig vil en innføre en slik mal i tråd med anbefalingene. Når det gjelder oppfølging av kvalitet i utskrivingsmeldinger og medsending av medisiner, epikrise etc. så er dette i detalj beskrevet i Pasientforløpsavtalen. Ny rutine for overvåking av kvalitet i Pasientforløpsavtalen vedtas i SU i juni, og en vil etter dette implementere det system som er vedtatt for overvåking av kvaliteten på dette området. Min Journal innføres ved Ahus Kjernejournal innføres ved Ahus. Utreisekonvolutt justeres og bestilles/brukes Det vurderes å innføre sjekkliste ved utreise som implementeres i pasientjournal, der det særlig fremgår om det er sendt med legemidler og/eller resept. Samhandling og helsefremmende (i helsefremmende. E-Helse avdelingsleder klinikk helsefremmende (i klinikk) løpende fra Nyansattopplæringen er revidert innen Opplæringsprogram er utviklet og tilbudt sengepostene innen Nytt system for overvåking av pasientforløpsavtalen er vedtatt innen Nye rutiner for kvalitetsovervåking implementert fra Mal for funskjonsbeskrivelse er innarbeidet i DIPS innen Rapporteringssystem for oppfølging av kvaliteten i utskrivingsprosessen, herunder riktig dokumentasjon og medisiner ved utreise, er innf;rt innen Min journal innført innen Kjernejournal er innført innen Utreisekonvolutt er justert og tatt i bruk innen Sjekkliste ved utreise er implementert i pasientjournal innen Utskrivingsrutiner følges i tråd med gjeldende retningslinjer, med nødvendig dokumentasjon i Dips. Tidligere vurdering av sannsynlig behov for kommunens tjenester. Bedre dokumentasjon av sannsynlig behov i DIPS. Raskere svar med avtalt innhold til kommunen om sannsynlig behov. Kommunene sikres oppdatert informasjon ved endringer. Leges vurdering av om pasienen er utskrivningsklar dokumenteres bedre i journal. Nødvendig dokumentasjon medsendes pasienter ved utskriving til kommunehelsetjenesten. Bedre dokumentasjon i EPJ+H17.

4 pasienter til kommunehelsetjenesten Det vurderes behov for, og eventuelt utnevnes, koordinator i spesialisthelsetjenesten for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester/ Prosedyren for individuell plan etterleves/det fremgår av journal i hvilken grad pasienten har fått den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin egen helsetilstand og innholdet i den helsehjelp som er gitt/ansatte og pårørende som hovedregel ikke benyttes som tolk Det foretas en kartlegging internt i foretaket knyttet til behov for opplæring i individuell plan, opplæringsplan for individuell plan revideres og opplæring i individuell plan tilbys alle avdelinger med meldt behov. Det utarbeides kriterier for kontroll av foretakets arbeid på området. Det foretas en kartlegging av bruk av tolk og utarbeides plan for å øke tolkebruk. Det utarbeides og implementeres rapportering av tolkebruk. Opplæring i bruk av tolk tilbys avdelingene. Det etableres tolkesentral på Ahus. samhandling ( i Opplæringsprogram for ind.plan er revidert og tilbudt avdelingene innen EQS rutine for ind. plan og koordinator er utarbeidet innen Kjennskap til og bruk av tolk er økt, nettolking er utprøvd og tolkekabiner etablert innen Bedre vurdering av behovet for utnevnelse av koordinator. Pasienter med behov for individuell plan får henvisning til kommunen sin for utarbeidelse av dette. Koordinatorfunksjonen er ibruktatt. Pasienter med behov for tolk får dette ivaretatt ved tolketjenesten fra OUS. g 2: I hvilken etablert intern styring og kontroll med utskriving av pasienter til kommunehels etjenesten? Det defineres hva legene trenger å kunne knyttet til utskrivningsprosessen, og at ledere, både sykepleiere og leger, etablerer oversikt over hvem som har tilegnet ønsket kompetanse Opplæringsplan knyttet til utskriving revideres. Opplæringsprogram tilbys akuttmottak og sengepostene, særlig legene. Relevante E-læringskurs bekjentgjøres på nett. Opplæring i utskriving gjøres obligatorisk og kontrolleres av leder, med oversikt over alle som har gjennomført opplæring. Det gjennomføres årlig kontroll med utskrivingsområdet og rapport fremlegges ledergruppen for ev. fastsetting av korrigerende tiltak. Det etableres analysenettverk i kommunene som analyserer og legger frem relevant statisitkk på utskrivingsområdet for ledergruppen, ASU og Direktørmøtet. samhandling ( i Opplæring er gitt legene og kontroll med gjennomført e-læringskurs er etablert innen Analysenettverk er etablert innen Bedre kjennskap til prosedyrer og rutiner I utskrivningsprosessen hso leger og annet helsepersonell. Utskrivningsprosessen risikovurderes som grunnlag for igangsetting av eventuelle tiltak eller justering av igangsatte tiltak. Risikovurderingen dokumenteres. Det gjennomføres ROS analyse med deltakelse fra klinikken Handlingsplan for bedret kvalitet i utskriving gjennomføres i tråd med ROS analysen og tiltak skissert i tilbakemelding til revisjonen. samhandling ( i Risikovurdering er gjennomført og handlingsplan er utarbeidet innen Kvaliteten i utskrivingsarbeidet er bedret Det gjennomføres tiltak som sikrer Behov for opplæring/etterlevelse av dokumentasjonsplikten i bedre dokumentasjon av aktivitetene i DIPS reises til foretaksledelsen for overodnet oppfølging samt Samhandling og prosessen i journal innarbeides i opplæringstiltakene. helsefremmende Opplæringsplan for legene er utarbeidet innen Kriterier for overvåking av kvalitet er utarbeidet innen Ikt forståelse og innsikt i dokumentasjonsplikten på området hos ansatte.

5 Gjeldende retningelinjer/ Det foretas en gjennomgang av alle rutiner knyttet til prosedyrer/ruiner for prosessen utskriving i EQS, og utdaterte prosedyrer fjernes. gjøres kjent for de ansatte og utdaterte dokumenter fjernes fra EQS Det utarbeides forslag til nivå 1 prosedyrer på området. De Nivå 1. prosedyrer som skal benyttes godkjennes i sykehusledelsen. Bekjentgjøring på vanlig måte samt opplæring i forbindelse med opplæring i utskrivingsarbeid heldefremmende EQS rutinene er innført, gamle Det er tydelig hvor de ansatte dokumenter er fjernet innen finner informasjon om prosedyrer knyttet til utskrivning av pasienter, og at denne informasjonen er lett tilgjengelig. I fobindelse med virksomhetsstyring klargjøres myndighet til utarbeidelse og godkjenning av rutiner på utskrivingsområdet. sekretariatet Basert på gjennomgang av utskrivningsprosessen fastsettes hvilken informasjon fra prosessen som skal benyttes i oppfølgingen og oppfølgingen settes i system (hvem skal gjøres hva og når), myndighet og ansvar gjennomgås og klargjøres i forbindelse med ROS analyse. Nye rutiner og fullmakter utarbeides, vedtas og implementeres. helsefremmende Nye rutiner er utarbeidet og tatt i bruk innen Det er tydelig hvem som han hvilke ansvar i utskrivingsprosessen.. Både interne avvik og avvik knytet til samhandlingen med kommunene i utskrivningsprosessen meldes/avik meldt fra kommunene følges opp i de ansvarlige enheter Nytt system for oppføging av avvik knyttet til utskriving av utarbeides og tidspunkt og innhold i meldinger overvåkes Alvorlige avvik på utskrivingsområdet, der pasientens sikkerhet settes i fare, behandles som andre avvik ved Ahus., helsefremmende kvalitetsavdelingen løpende oppfølging Nytt system for overvåking av pasientforløpsavtalen vedtatt i SU , er etablert innen Avvik p[ utskrivningsomr[det f;lges opp l;pende. Økt bevissthet hos de ansatte om hvilke tiltak som fungerer godt på dette området, samt økt bevisshet om kvalitetsforbedring generelt. g 1: I hvilken grad sikrer enhetene riktig kompetanse til rett tid? Det utarbeides overordnede føringer Utarbeide EQS nivå 1 prosedyre som inkluderer alle de syv for å sette mål og krav til kompetanse. trinn i stategisk kompetansestyring. Det defineres mål og krav til kompetanse gjennomgående fra klinikk/divisjon, til avdeling, til seksjon og til den enkelta ansatte og for alle faggrupper. Mål og krav til kompetanse dokumenteres på en standardisert måte Bidrar til at ledere arbeider systematisk med planlegging, gjennomføring og evaluering for å sikre Ahus og den enkelte medarbeiders nødvendige kompetanse for å nå definerte mål. Bidrar til kvalitetssikring og er et hjelpemiddel for lederen i de ulike prosessene i modellen Det etableres overordnede rutiner for Utarbeide EQS nivå 1 prosedyre som inkluderer alle de syv kartlegging av kompetansebehov på trinn i stategisk kompetansestyring. alle nivå. Nåværende og fremtidige kompetansekrav og behov kartlegges basert på de etablerte, overordnede rutinene. Kontinuerlig EQS nivå 1 prosedyre er Ansatte og ledere kjenner til hvordan de skal gå frem for å definere mål og sette krav til kompetanse. Bidrar til at ledere definerer ansattes kompetanse utfra mål. Gapet mellom behov og kartlagt kompetanse synliggjøres, kompetansetiltak kan konkretiseres og iverksettes. Det etableres overordnede rutiner for Sikre at medarbeidersamtalen benyttes strukturert til å kartlegging av kompetansebehov på kartlegge medarbeiders behov og plan for kompetanse i tråd alle nivå. med seksjoners behov og mål og måles ved årlig Pulsmåler. Nåværende og fremtidige kompetansekrav og behov kartlegges basert på de etablerte, overordnede rutinene. HR-direktør Alle medarbeidere ved Ahus har årlig medarbeidersamtale med nærmeste leder og har oppdatert kompetanseutviklingsplan. Medarbeidernes kompetansebehov og kompetanseplaner benyttes strukturert i seksjonens mål og tiltaksplaner.

6 Det utarbeides overordnede føringer for fastsetting og planlegging av kompetansetiltak. Det utarbeides overordnede føringer for hva og hvordan gjennomført opplæring skal dokumenteres. Utarbeide EQS nivå 1 prosedyre som inkluderer alle de syv trinn i stategisk kompetansestyring. Mal og veiledning til bruk i kompetansestyringsprosessen utarbeides. utarbeidet og inkluderer maler og veiledninger, innen Prosedyren bidrar til å systematisere det årlige arbeidet med strategisk kompetansestyring. Det utarbeides overordnede føringer for hva og hvordan gjennomført opplæring skal dokumenteres. Utarbeide EQS nivå 1 prosedyre for dokumentasjon av ansattes kompetanse i Læringsportalen og GAT. Ahus har elektronisk dokumentasjon på gjennomført opplærings- og kompetansetiltak. Det utarbeides overordnede føringer Utarbeide EQS nivå 1 prosedyre for systematisk evaluering, for hvordan systematisk evaluering av inkludert mal og veiledning. kompetansetiltak skal gjennomføres. Effekter av tiltak måles, evaluering skjer systematisk og resultater anvendes i forbedringsarbeid EQS nivå 1 prosedyre er Gir mulighet for å vurdere om tiltakene har ønsket virkning, og gir grunnlag for kontinuerlig justering. Det defineres hva som skal Rapportering på handlingsplan for kompetanse Direktør Enhet for rapporteres for å sikre at klinikken har følges opp i foretakets Oppfølgingsmøter i divisjoner/klinikker. medisin og helsefag styringsinformasjon fra hele kompetansestyringsprosessen. Indikatorer og rapporteringspunkter utarbeides. Kompetansebehov og tiltak legges inn i budsjettprosessen Indikatorer og rapporteringspunkter er utarbeidet. Divisjoner/klinikker rapporterer tertialsvis. Kompetansebehov og tiltak legges inn i budsjettprosessen. Gir tydeligere rapporteringssystemer og oversikt over hva som skal rapporteres. Divisjoner/klinikker rapporterer på samme indikator og det er mulig å gjennomføre intern benchmarking. Behov for utdanning og kompetansetiltak går inn som en del av budsjettprosessen (årshjul) g 2: I hvilken etablert intern styring og kontroll med kompetansest Ansvar og oppgaver for kompetansestyring tydeliggjøres slik: - stabens ansvar for og oppgaver knyttet til tilrettelegging og oppfølging av kompetansestyringsprosesser - linjens ansvar for, og oppgaver knyttet til gjennomføring og oppfølging. Det sikres at ledere og andre ansvarlige, har tilstrekkelig kompetanse til å utføre sine oppgaver. Ansvar for kompetanse sområde er tydeliggjort i mandat for enhet og helsefag. Ansvar fordelt på linje og stab presiseres i overordnet struktur for Kompetansemodellen på Ahus. Inngå i lederopplæring og videreutvikle eksisternde innhold. Arbeid er igangsatt. Vurdere bruk av kursmoduler for ledere som arrangeres jevnlig. Administrerende direktør og SHL Leder avdeling kompetanse og utdanning Fordeling av ansvar for Ansvaret for prosessen er kompetanse sområde fordelt og kjent for den enkelte, i linje og stab synliggjøres i mandat alle nivå er kjent med sine og kompetansemodellen, innen ansvarsområder HR-direktør Alle ledere som har gjennomført lederopplæring har dokumentert opplæring innen kompetansestyring i tråd med gjeldende prosedyre. i foretaket skjer iht foretakets behov.

7 sprosessen risikovurderes som grunnlag for igangsetting av eventuelle tiltak eller justering av igangsatte tiltak. Utarbeide EQS nivå 1 prosedyre som inkluderer alle de syv trinn i stategisk kompetansestyring. Prosedyren inkluderer mal og veiledning for risikovurdering. Direktør Enhet for medisin og helsefag. utarbeidet og inkluderer mal og veiledning. Risikoanalysen danner grunnlag for iverksetting av tiltak og justering av igangsatte tiltak. Overordnede retningslinjer, prosedyrer/rutiner for kompetansestyring utarbeides. Utarbeide EQS nivå 1 prosedyre for kompetansestyring inkludert maler og veiledninger. (jmf punkt overnevnte punkter innen området kompetansestyring) EQS nivå 1 prosedyre med tilhørende mal og veiledning er Se øvrige punkter for effektmål innen kompetansestyring. Det fastsettes hvilken informasjon som skal innhentes i oppfølgingen av kompetansestyringen, og oppfølgingen settes i system (hvem skal gjøre hva og når). Utarbeide EQS nivå 1 prosedyre for kompetansestyring og utvikle mal og veiledning EQS nivå 1 prosedyre med tilhørende mal og veiledning er Se øvrige punkter for effektmål innen kompetansestyring. Resultatmål (også kalt kun mål) beskriver hva et prosjekt eller tiltak skal oppnå og er knyttet til prosjektets resultater og leveranser. Effektmålene (også kalt formål) beskriver hvorfor prosjektet er etablert, og beskriver ofte en ønsket fremtidig situasjon som skal oppnås ved å gjennomføre prosjektet (målsetting). Tenkemåten skal gjøre det lettere å planlegge større og eller langsiktige prosesser, der en gjerne deler disse opp i mindre deler, med egne delmål. Ofte vil slike prosesser lettes ved at det arbeides parallelt, men slik at delprosessene samles etterhvert for å oppnå hovedmålsettingen.