Revisjon av Akershus universitetssykehus HF

Transkript

1 MalemaL Liv: UTK Rapport 01/2015 Revisjon av Akershus universitetssykehus HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

2 Rapport nr. 1/2015 Revisjonsperiode November 2014 til januar 2015 Virksomhet Akershus universitetssykehus HF Rapportmottaker Administrerende direktør Akershus universitetssykehus HF Kopi Styreleder Akershus universitetssykehus HF Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Revisjonsutvalget Helse Sør-Øst RHF Rapportavsender Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Oppdragsgiver Revisjonsutvalget Helse Sør-Øst RHF Revisor Anders Tømmerås, Sissel Margrethe Korshavn, Marte Vestengen, Anders Ledsaak Nordlund, Signe Sagabraaten, Wenche Klemetsen, Sturla Rising, Hans Petter Eide (oppdragsleder) og Tove Kolbeinsen (oppdragseier) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL MED REVISJONEN OMFANG OG AVGRENSNING PROSESS OG METODE VEILEDNING TIL LESEREN BEHANDLING AV RAPPORTEN REVISJONSFUNN PER OMRÅDE VIRKSOMHETSSTYRING Beskrivelse av område med problemstillinger Konsernrevisjonens vurdering av område virksomhetsstyring Kriterier og anbefalinger UTSKRIVNING AV PASIENTER TIL KOMMUNEHELSETJENESTEN Beskrivelse av område med problemstillinger Konsernrevisjonens vurdering av område utskrivning Kriterier og anbefalinger KOMPETANSESTYRING Beskrivelse av område med problemstillinger Konsernrevisjonens vurdering av område kompetansestyring Kriterier og anbefalinger OPPSUMMERING AV INTERN STYRING OG KONTROLL SAMMENSTILLING AV REVIDERTE OMRÅDER OVERORDNET VURDERING VEDLEGG 1 - INFORMASJONSGRUNNLAG, GJENNOMFØRTE SAMTALER, SAKSGANG OG RAPPORTBEHANDLING VEDLEGG 2 KRITERIER BENYTTET I REVISJONEN Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 2 av 22

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål med revisjonen Konsernrevisjonen har i henhold til revisjonsplan , fastsatt av styret i Helse Sør-Øst, revidert intern styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen i Akershus universitetssykehus HF (Ahus). Formålet med revisjonen er å kartlegge, vurdere og bidra til forbedringer av prosesser for virksomhetsstyring, risikostyring og intern styring og kontroll innenfor utvalgte områder. 1.2 Omfang og avgrensning I Ahus ble områder for revisjon valgt ut etter en innledende kartlegging og i dialog med helseforetakets ledelse. Enhetene som er revidert ble valgt for å sikre bredde i revisjonen, og med bakgrunn i vurdering av innhentet dokumentasjon. Revisjonen i Ahus har omfattet følgende områder; Virksomhetsstyring Utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten Kompetansestyring Virksomhetsstyring Mål- og resultatstyring er styringsprinsippet i helseforetakene. Revisjonen tar for seg prosessene knyttet til virksomhetsstyringen i Ahus. Med virksomhetsstyring menes prosessene og aktivitetene som gjennomføres for å sikre målene som er fastsatt for helseforetakene. Dette skjer gjennom: effektiv og målrettet planlegging, gjennomføring og oppfølging et internt styringssystem som er dekkende for planleggings-, gjennomførings- og oppfølgingsbehovet i virksomheten systemet er formalisert, dokumentert, og understøttes av virksomhetens styrings- og kontrollprosesser Dette innebærer også hvordan helseforetaket på overordnet nivå har lagt til rette for operasjonalisering av rammeverket for god virksomhetsstyring, intern styring og kontroll i Helse Sør-Øst. Risikostyring er tatt med som del av virksomhetsstyringen. I revisjonen er det virksomhetsstyringen knyttet til ordinær drift som har vært vektlagt. Revisjonen har omfattet virksomhetsstyringen på følgende nivå og enheter: Administrerende direktør og sentral stab Kirurgisk Divisjon o Avdeling for sentraloperasjon og enhet for kar/lunge sengepost 204 o Avdeling for Kar/thoraxkirurgi og enhet for kar/thorax sengepost 204 Ortopedisk klinikk o Avdeling leger, seksjon skulder og rygg, hofte og kne o Avdeling Pleie/merkantil og sengepost 205 Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 3 av 22

4 Utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten I utskrivningsprosessen inngår aktivitetene som innebærer samhandling med kommunen for å sikre at pasienten får den nødvendige hjelpen etter avsluttet sykehusopphold. Utskrivningsprosessen starter når pasientens behov etter utskrivelse vurderes ved innleggelse og varer frem til pasienten skrives ut fra sykehuset. Revisjonen har inkludert sentrale stabsområder og seksjon for akutt hjerneslag (sengepost 103) ved medisinsk divisjon, Nevroklinikken. Kompetansestyring I kompetansestyringen inngår de aktivitetene som gjennomføres i foretaket for å sikre planlegging, gjennomføring og evaluering av kompetansearbeidet slik at klinikken, enheter og den enkelte medarbeider har den nødvendige kompetanse i forhold til dagens og fremtidens mål og oppgaver. Revisjonen har inkludert sentrale stabsområder, Kirurgisk divisjon, avdeling Urologi, sengepost 104 og Ortopedisk klinikk sengepost Prosess og metode Revisjonsgrunnlaget som er lagt til grunn for utviklingen av revisjonene er hentet fra Lov og forskriftskrav Styrende dokumenter Helseforetakets egne prosedyrer Rammeverk for God virksomhetsstyring, intern styring og kontroll Helse Sør-Øst Revisjonen er utført ved bruk av ulike metoder. Dette inkluderer gjennomgang av relevante dokumenter på de ulike områdene, intervjuer i stab og linje, journalgjennomgang og datauttrekk fra systemene. I tilknytning til revisjonen er det gjennomført møte med leder i Brukerutvalget ved Ahus. 1.4 Veiledning til leseren Denne rapporten er et sammendrag av resultatet av revisjonen i Ahus for de områdene som revisjonen har omfattet. Funnene gjelder for de undersøkte enhetene og kan ikke generaliseres til å gjelde for andre enheter ved Ahus. Detaljgrunnlagene som rapporten bygger på, er overlevert de reviderte enhetene og samlet til administrerende direktør ved Ahus. Detaljgrunnlagene er verifisert hos de reviderte enhetene. Kapittel 2 gir en beskrivelse av de reviderte områdene. For hvert område beskrives problemstillinger som er undersøkt med konsernrevisjonens oppsummerte vurdering. Videre beskrives de revisjonskriteriene hvor det er avdekket svakheter (gjort funn) og de anbefalinger som konsernrevisjonen har gitt knyttet til disse. Kapittel 3 gir en oppsummering av resultatet av revisjonen på undersøkte kriterier på intern styring og kontroll (se figur 14) for de ulike områdene som inngår i revisjonen. Vedlegg 1 gir en oversikt over hvilket informasjonsgrunnlag som er benyttet i revisjonen, gjennomførte samtaler og saksgangen og rapportbehandling. Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 4 av 22

5 Vedlegg 2 gir en oversikt over alle kriterier som er benyttet i revisjonen. 1.5 Behandling av rapporten Utkast rapport fra konsernrevisjonen ble sendt administrerende direktør i Ahus for endelig verifisering. Arbeidet med å planlegge og å iverksette forbedrings som dekker anbefalingene, forventes startet opp underveis i revisjonen. Disse danner igjen grunnlag for en helhetlig handlingsplan. Den endelige rapporten og administrerende direktørs handlingsplan, legges samlet frem for styret i Ahus. Konsernrevisjonens vurdering er at resultat av revisjonen bør sees i forhold til helseforetaket som helhet og legges til grunn for videre forbedringsarbeid. Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 5 av 22

6 2. Revisjonsfunn per område Resultatet av revisjonen på områdene virksomhetsstyring, utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten og kompetansestyring fremkommer i kapittel Under hvert enkelt område gis en beskrivelse av området og problemstillinger som er undersøkt. Deretter beskrives konsernrevisjonenes overordnet vurdering. Denne er basert på de revisjonskriteriene som det er avdekket svakheter (gjort funn) på og som blir presentert for hvert av områdene. 2.1 Virksomhetsstyring Beskrivelse av område med problemstillinger Aktivitetene knyttet til virksomhetsstyring kan settes inn i et styringshjul, som illustrerer hvordan aktivitetene henger sammen (se figur 1). Virksomhetsstyring skjer i og mellom de ulike nivåene i helseforetakene (se figur 2). Mål/krav Administrerende direktør Rapportering/ oppfølging Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Figur 1: Styringshjul for virksomhetsstyring Figur 2: Forholdet mellom mål/krav og rapportering/oppfølging Styringshjulet gir en fremstilling av hvilke aktiviteter styringen består av, og viser disse som steg i en syklus. Overordnet kan disse deles inn i fire steg i styringen: 1. Planlegging 2. Gjennomføring og måling 3. Rapportering og oppfølging 4. Korreksjon av avvik knyttet til måloppnåelse For å belyse helseforetakets virksomhetsstyring har revisjonen tatt utgangspunkt i fire problemstillinger. 1. I hvilken grad har helseforetaket operasjonalisert rammeverket for/kravene til god virksomhetsstyring? Problemstilling 2-4 tar utgangspunkt i styringshjulet som vist over i figur 1: Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 6 av 22

7 2. I hvilken grad har helseforetaket etablert prosesser for planlegging som sikrer at alle mål og krav blir ansvarssatt og tidfestet? 3. I hvilken grad har helseforetaket etablert prosesser for oppfølging av daglig drift, rapportering og planer? 4. I hvilken grad har helseforetaket etablert prosesser for analyse og rapportering? Konsernrevisjonens vurdering av område virksomhetsstyring Revisjonen har vist at helseforetaket har operasjonalisert en del elementer fra rammeverket for virksomhetsstyring, men føringene er ikke dekkende for å sikre en helhetlig virksomhetsstyring. Det er blant annet ikke utarbeidet styrende dokumenter som beskriver rolle, ansvar og oppgaver i forbindelse med planlegging og oppfølging av mål og krav i oppdrag og bestilling. Det er også uavklarte rolle- og ansvarsforhold mellom linjen og stab knyttet til virksomhetsstyring. I tillegg kan manglende opplæring av ledere på dette tema, være blant årsakene til at virksomhetsstyringen er fragmentert og mangelfull i forhold til planlegging, oppfølging og rapportering i helseforetaket. Vurderingene er basert på avdekkede svakheter på kriterier som er beskrevet i kapittel Kriterier og anbefalinger Problemstilling 1: I hvilken grad har helseforetaket operasjonalisert rammeverket for/kravene til god virksomhetsstyring? I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterier: Foretaket har utarbeidet styrende dokumenter som regulerer virksomhetsstyringen. Disse er oppdatert og gjort tilgjengelige i kvalitetssystemet. Roller og ansvar knyttet til virksomhetsstyringen er definert og kommunisert, og det er definert hvordan staber og støttefunksjoner skal tilrettelegge for god virksomhetsstyring. Fullmakter som samsvarer med rolle, ansvar og myndighet er tildelt i tråd med retningslinjer fra det regionale helseforetaket. Oppgaver og aktiviteter knyttet til virksomhetsstyringen er definert på en systematisk måte i foretaket, det vil si o beskrevet en oversikt over faste aktiviteter knyttet til virksomhetsstyringen o oversikten er kommunisert, kjent og etterlevd i foretaket Det er definert hvilken kompetanse innen virksomhetsstyring ledere på ulike nivåer skal ha. Det vurderes hvilke styrende dokumenter som må etableres for å sikre nødvendige prosesser og aktiviteter slik at foretaket sikrer en helhetlig virksomhetsstyring. Alle aktuelle dokumenter gjøres tilgjengelig i kvalitetssystemet og utgåtte dokumenter revideres. Det utarbeides en systematisk oversikt over oppgaver og aktiviteter som skal gjennomføres i løpet av et kalenderår knyttet til ansvar for virksomhetsstyring. Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 7 av 22

8 Roller og ansvar defineres og kommuniseres for linje og stab, herunder sentral stab sin rolle og ansvar for styrings- og oppfølgingsprosesser. Det etableres en forvaltning av fullmaktsdokumentet og det sikres at dokumentet og fullmaktene blir forankret på alle nivå i foretaket. Det defineres hvilken kompetanse ledere på alle nivå skal ha innen virksomhetsstyring. Temaet styrings- og oppfølgingsprosesser tydeliggjøres i lederopplæring og -utvikling. Problemstilling 2: I hvilken grad har helseforetaket etablert prosesser for planlegging som sikrer at alle mål og krav blir ansvarssatt og tidfestet? I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterier: Mål og krav gitt i oppdrag og bestilling, og særskilte mål og krav for den enkelte enhet, kommuniseres til den enkelte leder. Mål og krav er tilpasset den enkelte enhet. Ledere har oversikt over hvilke mål og krav som gjelder for sin enhet. Det er utarbeidet virksomhetsplaner/ handlingsplaner som sørger for at alle mål og krav i oppdrag og bestilling, samt særskilte mål og krav for den enkelte enhet, er konkretisert, ansvarssatt og tidfestet. Det gjennomføres risikovurderinger som er gjennomgående i helseforetaket. De danner grunnlag for utforming og prioritering av. Mål og krav gitt i oppdrag og bestilling kommuniseres til den enkelte leder. Mål og krav operasjonaliseres på det enkelte nivå. Det avklares hvilke forventninger/krav foretaket har knyttet til utarbeidelse av virksomhetsplaner/handlingsplaner på de ulike nivåene. De ulike nivåene utarbeider virksomhetsplan/handlingsplan slik at mål og krav blir fulgt opp. Planen bør beskrive resultatmål, effektmål,, ansvarsfordeling og tidsplan gjennom året. Risikovurderingene gjennomføres som en del av foretakets styrings- og oppfølgingsprosesser. Problemstilling 3: I hvilken grad har helseforetaket etablert prosesser for oppfølging av daglig drift, rapportering og planer? I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterium: Det er etablert rutiner for oppfølging av drift, risikovurdering og planer. Dette skjer på alle nivå. Det gjøres en vurdering oppnåelse av mål og krav på ulike nivåer, og manglendeoppnåelse av mål og krav følges opp. Foretaket presiserer hvilke oppfølgingsprosesser som skal være etablert på det enkelte nivå, og hva oppfølgingen skal omfatte. Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 8 av 22

9 Oppfølgingen dokumenteres og rapporteres på en systematisk måte. Problemstilling 4: I hvilken grad har helseforetaket etablert prosesser for analyse og rapportering? Revisjonen har ikke avdekket svakheter (gjort funn) i forhold til systemer for analyse og rapportering. 2.2 Utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten Beskrivelse av område med problemstillinger Utskrivningsprosessen kan skisseres med 3 steg; tidlig vurdering, definering av utskrivningsklar pasient og utskrivning av pasient (se figur 3). Tidlig vurdering Definering av utskrivningsklar pasient Utskrivning av pasient Figur 3: Utskrivning av pasienter For å belyse helseforetakets prosess for utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten, har revisjonen tatt utgangspunkt i to problemstillinger: 1. I hvilken grad er det etablert rutiner for samarbeid med kommunene i tråd med gjeldende krav? 2. I hvilken grad har helseforetaket etablert intern styring og kontroll med utskriving av pasienter til kommunehelsetjenesten? Konsernrevisjonens vurdering av område utskrivning Revisjonen har vist at helseforetaket i stor grad har etablert samarbeid med kommunene og inngått avtaler som er i tråd med kravene. Helseforetaket har også etablert interne prosedyrer/rutiner for prosessen. Revisjonen har vist at det i prosessen er manglende etterlevelse av etablerte prosedyrer/rutiner, og at disse ikke er dekkende for alle krav. Gjennomgangen viser at dette kan skyldes enkelte svakheter i helseforetakets intern styring og kontroll, eksempelvis at personell ikke har nødvendig opplæring i prosessen og at det er en mangelfull overordnet risikovurdering og oppfølging/monitorering. Vurderingene er basert på avdekkede svakheter på kriterier som er beskrevet i kapittel Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 9 av 22

10 2.2.3 Kriterier og anbefalinger Problemstilling 1: I hvilken grad er det etablert rutiner for samarbeid med kommunene i tråd med gjeldende krav? Tidlig vurdering Definering av utskrivningsklar pasient Utskrivning av pasient Figur 4: Utskrivning av pasienter tidlig vurdering I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterier: Det gjøres ved innleggelse en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning fra sykehuset. Sykehuset varsler kommunen om at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning (innen 24 timer etter innleggelse eller så snart det avklares at et slikt behov foreligger). Det gjennomføres som sikrer at: o Vurdering av pasientens sannsynlige behov for tjenester fra kommunen etter utskrivning blir gjennomført for alle pasienter ved innleggelse, eller så raskt som mulig, og at dette dokumenteres i DIPS. o Varsel til kommunen sendes så raskt som mulig og varselet har det innhold som er avtalt. Det tydeliggjøres hvordan pasienten skal informeres om sin anledning til å motsette seg at informasjon utveksles med kommunen, og hvordan det skal dokumenteres at pasienten er informert om dette. Tidlig vurdering Definering av utskrivningsklar pasient Utskrivning av pasient Figur 5: Utskrivning av pasienter definering av utskrivningsklar pasient I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterier: Sykehuset varsler kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov. Utskrivningsklar pasient vurderes i henhold til gjeldende krav. Det gjennomføres som sikrer at: o Kommunene oppdateres ved vesentlige endringer som endringer i hjelpebehov eller utskrivningstidspunkt. o Lege vurderer pasienten som utskrivningsklar i tråd med gjeldende krav og at dette dokumenteres i journal. Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 10 av 22

11 Tidlig vurdering Definering av utskrivningsklar pasient Utskrivning av pasient Figur 6: Utskrivning av pasienter utskrivning av pasient I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterier: Ved utskrivning fra sykehuset skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging. Ahus skal sende med pasienten resepter på nye legemidler ordinert ved Ahus og nødvendige/nye legemidler frem til og med første virkedag. Det gjennomføres som sikrer at: o Epikrise eller tilsvarende informasjon som sendes med pasienten ved utreise inneholder kvalitetssikret medisinliste og en god funksjonsbeskrivelse. o PLO utskrivningsrapport alltid sendes med pasienter som skal følges opp av kommunen. o Det fremgår av journal og PLO utskrivningsrapport om det er sendt med pasienten legemidler (type legemiddel og dose), og om resepter er sendt med pasient eller formidlet apotek. Tidlig vurdering Definering av utskrivningsklar pasient Utskrivning av pasient Figur 7: Utskrivning av pasienter - gjennomgående for prosessen I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterier: Det sikres at koordinator i spesialisthelsetjenesten utnevnes for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det sikres at kommunens koordinerende enhet (KE) for habilitering og rehabilitering varsles så snart det avdekkes behov for individuell plan (IP) som omfatter tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det sikres at pasienten ved utskriving har fått den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i den helsehjelp som er gitt. Det gjennomføres som sikrer at: o Det vurderes behov for, og eventuelt utnevnes, koordinator i spesialisthelsetjenesten for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. o Prosedyren for individuell plan etterleves. o Det fremgår av journal i hvilken grad pasienten har fått den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i den helsehjelp som er gitt. o Ansatte og pårørende som hovedregel ikke benyttes som tolk. Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 11 av 22

12 Problemstilling 2 I hvilken grad har helseforetaket etablert intern styring og kontroll med utskriving av pasienter til kommunehelsetjenesten? I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterier: Det sikres at personalet har tilstrekkelig kompetanse for å utføre oppgaver i utskrivningsprosessen. Det identifiseres og vurderes risiko i utskrivningsprosessen og igangsettes for å håndtere risiko. Det er utarbeidet retningslinjer, prosedyrer/rutiner for utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten. Data anvendes som grunnlag for evaluering av prosessen. Avvik meldes og håndteres i avvikssystemet. Det defineres hva legene trenger å kunne knyttet til utskrivningsprosessen, og at ledere, både for sykepleiere og leger, etablerer oversikt over hvem som har tilegnet seg ønsket kompetanse. Utskrivingsprosessen risikovurderes som grunnlag for igangsetting av eventuelle, eller justering av igangsatte. Risikovurderingen dokumenteres. Det gjennomføres som sikrer bedre dokumentasjon av aktivitetene i prosessen i journal. Gjeldende retningslinjer/prosedyrer/rutiner for prosessen gjøres kjent for de ansatte og utdaterte dokumenter fjernes fra EQS. Basert på en gjennomgang av utskrivningsprosessen fastsettes hvilken informasjon fra prosessen som skal benyttes i oppfølgingen, og oppfølgingen settes i system (hvem skal gjøre hva og når). Det gjennomføres som sikrer at: o Både interne avvik og avvik knyttet til samhandlingen med kommunene i utskrivningsprosessen meldes. o Avvik meldt fra kommunene følges opp i de ansvarlige enhetene. 2.3 Kompetansestyring Beskrivelse av område med problemstillinger Kompetansestyringsprosessen kan skisseres med 7 steg; fastsette krav til kompetanse, kartlegge og vurdere kompetansebehov, fastsette kompetanse, planlegge kompetanse, gjennomføre, evaluere og rapportere (se figur 8). Fastsette krav Kartlegge og vurdere behov Fastsette Planlegge Gjennomføre Evaluere Rapportere Figur 8: Utskrivning av pasienter Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 12 av 22

13 For å belyse utvalgte enheters kompetansestyring har revisjonen tatt utgangspunkt i følgende problemstillinger: 1. I hvilken grad sikrer enhetene riktig kompetanse til rett tid? 2. I hvilken grad har helseforetaket etablert intern styring og kontroll med kompetansestyringen? Konsernrevisjonens vurdering av område kompetansestyring Revisjonen har vist at det er gjennomført flere aktiviteter for kompetansestyring i enhetene, men gjennomføringen varierer blant annet i forhold til å kartlegge og vurdere kompetanse, planlegge, gjennomføre og dokumentere kompetanse. Gjennomgangen viser at dette kan skyldes flere svakheter i helseforetakets interne styring og kontroll, blant annet at det i liten grad foreligger retningslinjer/prosedyrer for kompetansestyring på overordnet nivå og at ansvar og oppgaver knyttet til kompetansestyringen ikke er tydeliggjort både for linje (gjennomføring) og stab (tilrettelegge og følge opp). Vurderingene er basert på avdekkede svakheter på kriterier som er beskrevet i kapittel Kriterier og anbefalinger Problemstilling 1: I hvilken grad sikrer enhetene riktig kompetanse til rett tid? Fastsette krav Kartlegge og vurdere behov Fastsette Planlegge Gjennomføre Evaluere Rapportere Figur 9: Kompetansestyringsprosessen fastsette krav til kompetanse I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterium: Det er definert og dokumentert mål og krav til kompetanse i forhold til oppgaver som enheten/ansatte skal utføre. Det utarbeides overordnede føringer for å sette mål og krav til kompetanse. Det defineres mål og krav til kompetanse gjennomgående fra klinikk/divisjon, til avdeling, til seksjon og den enkelte ansatte og for alle faggrupper. Mål og krav til kompetanse dokumenteres på en standardisert måte. Fastsette krav Kartlegge og vurdere behov Fastsette Planlegge Gjennomføre Evaluere Rapportere Figur 10: Kompetansestyringsprosessen kartlegge og vurdere kompetansebehov Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 13 av 22

14 I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterier: Krav til kompetanse fastsettes med grunnlag i nåværende og fremtidige behov. Kompetansebehov kartlegges/vurderes, både for enheten og for den enkelte medarbeider. Det etableres overordnede rutiner for kartlegging av kompetansebehov på alle nivåer. Det gjøres en mer helhetlig kartlegging av nåværende og fremtidige kompetansekrav og behov. Fastsette krav Kartlegge og vurdere behov Fastsette Planlegge Gjennomføre Evaluere Rapportere Figur 11: Kompetansestyringsprosessen fastsette, planlegge og gjennomføre I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterier: Kompetanse fastsettes og planlegges (intern opplæring, etter- og videreutdanning), både for enheten og for den enkelte medarbeider. Gjennomført opplæring/iverksatte er dokumentert på en standardisert måte. Det utarbeides overordnede føringer for fastsetting og planlegging av kompetanse. Det utarbeides overordnede føringer for hva og hvordan gjennomført opplæring skal dokumenteres. Fastsette krav Kartlegge og vurdere behov Fastsette behov Planlegge Gjennomføre Evaluere Rapportere Figur 12: Kompetansestyringsprosessen evaluere I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterium: Effekt av måles, evalueres og anvendes i forbedringsarbeid. Det utarbeides overordnede føringer for hvordan systematisk evaluering av kompetanse skal gjennomføres. Effekter av måles, evaluering gjennomføres systematisk og resultater anvendes i forbedringsarbeid. Fastsette krav Kartlegge og vurdere behov Fastsette behov Planlegge Gjennomføre Evaluere Rapportere Figur 13: Kompetansestyringsprosessen rapportere I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterium: Kompetansebehov/ rapporteres til ledelsen/i linjen. Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 14 av 22

15 Det defineres hva det skal rapporteres på knyttet til kompetanse. Rapportering skjer på en måte som sikrer at klinikken har styringsinformasjon fra hele kompetansestyringsprosessen. Problemstilling 2: I hvilken grad har helseforetaket etablert intern styring og kontroll med kompetansestyringen? I revisjonen er det avdekket svakheter (gjort funn) knyttet til følgende kriterier: Det er definert ansvar og oppgaver for alle deler av kompetansestyringsprosessen (stab/linje). Det sikres at ledere og andre ansvarlige, har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene i kompetansestyringsprosessen. Kompetansestyringsprosessen er kartlagt og risikovurdert. Det er utarbeidet retningslinjer, prosedyrer/rutiner for kompetansestyring. Det er etablert rutiner som sikrer at kompetansestyringen følges opp og vurderes opp mot mål, krav og føringer for driften. Ansvar og oppgaver for kompetansestyring tydeliggjøres, herunder stabens ansvar og oppgaver for tilrettelegging og oppfølging av kompetansestyringsprosessen, samt linjens ansvar for og oppgaver knyttet til gjennomføring og oppfølging. Det sikres at ledere og andre ansvarlige for kompetanse får opplæring for å kunne utføre sine oppgaver. Kompetansestyringsprosessen risikovurderes som grunnlag for igangsetting av eventuelle, eller justering av igangsatte. Overordnede retningslinjer, prosedyrer/rutiner for kompetansestyring utarbeides. Det fastsettes hvilken informasjon som skal innhentes i oppfølging av kompetansestyringen, og oppfølgingen settes i system (hvem skal gjøre hva og når). Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 15 av 22

16 3. Oppsummering av intern styring og kontroll 3.1 Sammenstilling av reviderte områder Som det fremgår av kapittel 2 er det gitt en rekke anbefalinger på områdene som er revidert. Anbefalingene gjelder både feil og mangler i prosessene og svakheter i intern styring og kontroll. I dette kapitlet oppsummeres resultatet av revisjonen på undersøkte kriterier (se figur 14) på intern styring og kontroll. Følge opp Informasjon og kommunikasjon - Løpende, systematisk oppfølging av styringsinformasjon - Ledelsesoppfølging/ -rapportering - Uavhengige evalueringer/interne revisjoner - Pålitelig og tidsriktig informasjon Tiltak for å ha styring og kontroll - Virksomhetsplaner/handlingsplaner - Prosessbeskrivelser - Prosedyrer, rutiner og retningslinjer Etablere målsettinger og risikovurdere - Fastsette mål - Identifisering, vurdering og håndtering av risiko Styrings- og kontrollmiljø - Rolle-, ansvar og oppgaver - Ressurser og kompetanse Figur 14: Utvalgte kriterier fra rammeverket for intern styring og kontroll 1 Tabell 1 til 5 nedunder gir en oversikt over revisjonsområdene og revisjonskriteriene. Alle kriteriene er ikke revidert for alle områdene. Det vil her stå kriteriet ikke vurdert i tabellen. Der det er avdekket svakheter vil det stå anbefalt og der det ikke er avdekket svakheter vil det stå anbefaling ikke gitt. Tabell 1: Styrings- og kontrollmiljøet Revisjonskriterier oppsummert Virksomhetsstyring Utskrivning av pasienter Kompetansestyring Rolle, ansvar, oppgaver og myndighet er definert Det er lagt til rette for at ledere og ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene innenfor sitt ansvarsområde. Tiltak anbefalt Anbefaling ikke gitt Tiltak anbefalt Tiltak anbefalt Tiltak anbefalt Tiltak anbefalt 1 I styresak God virksomhetsstyring og internkontroll i Helse Sør-Øst fremlagt for styret i Helse Sør-Øst RHF 4. mars 2010, tydeliggjøres det gjennom foretaksmøtene et krav om et helhetlig opplegg for god virksomhetsstyring gjennom prosesser for intern styring og kontroll. Dette kravet er videreført i styresak gjennom rammeverk for god virksomhetsstyring, intern styring og kontroll, og blir inntatt i oppdrag og bestilling for 2011 i Helse Sør-Øst. Det forutsettes at risikostyring benyttes som verktøy inn i dette. Styrene i helseforetakene er ansvarlig for å påse at de samlede krav og forventninger kommuniseres og følges opp. Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 16 av 22

17 Tabell 2: Målsettinger og risikovurderinger Revisjonskriterier oppsummert Virksomhetsstyring Utskrivning av pasienter Kompetansestyring Mål er etablert Tiltak anbefalt Anbefaling ikke gitt Tiltak anbefalt Risiko identifiseres og vurderes for prosessen Tiltak anbefalt Tiltak anbefalt Tiltak anbefalt Tcbell 3: Tiltak for å ha styring og kontroll Revisjonskriterier oppsummert Virksomhetsstyring Utskrivning av pasienter Kompetansestyring Virksomhetsplaner/handli ngsplaner er utarbeidet Prosedyrer rutiner, retningslinjer etc. utarbeides Tiltak anbefalt Kriteriet ikke vurdert Kriteriet ikke vurdert Tiltak anbefalt Tiltak anbefalt Tiltak anbefalt Tabell 4: Informasjon og kommunikasjon Revisjonskriterier oppsummert Virksomhetsstyring Utskrivning av pasienter Kompetansestyring Generer relevant og pålitelig styringsinformasjon. Anbefaling ikke gitt Tiltak anbefalt Kriteriet ikke vurdert Tabell 5: Oppfølging Revisjonskriterier oppsummert Virksomhetsstyring Utskrivning av pasienter Kompetansestyring Løpende og systematisk oppfølging på ulike nivåer for å korrigere og forbedre. Tiltak anbefalt Tiltak anbefalt Tiltak anbefalt Ledelsesoppfølging/ - rapportering Tiltak anbefalt Kriteriet ikke vurdert Kriteriet ikke vurdert Evalueringer/interne revisjoner Kriteriet ikke vurdert Kriteriet ikke vurdert Kriteriet ikke vurdert Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 17 av 22

18 3.2 Overordnet vurdering Som det fremgår av tabellene ovenfor og for de ulike områdene i kapittel 2, er det avdekket svakheter i helseforetakets intern styring og kontroll. Gjennomgangen har særlig vist at roller, ansvar og oppgaver i og mellom linjen og stab ikke er tydelig eller avklart. Særlig stabens rolle for tilrettelegging og oppfølging/monitorering innenfor de ulike områdene må tydeliggjøres. Avdekkede svakheter kan innebære en økt risiko for at helseforetaket ikke når sine mål og krav, brudd på regelverk, manglende etterlevelse av rutiner/prosedyrer, fragmentert styring og unødvendig bruk av ressurser. Konsernrevisjonen har gitt en del anbefalinger i kapittel 2 tilknyttet avdekkede svakheter. Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 18 av 22

19 Vedlegg 1 - Informasjonsgrunnlag, gjennomførte samtaler, saksgang og rapportbehandling Informasjonsgrunnlag Dokumentasjon Overordnede styrende dokumenter Styresaker Budsjett og planer Strategiske planer Organisasjonskart Avviksmeldinger Virksomhetsbeskrivelse Prosedyrer, rutinebeskrivelser, (utkast) prosessbeskrivelser Risikovurderinger og splaner Opplæringsmoduler for lederopplæring/lederutvikling Møtestruktur Interne møtereferat Kompetanseutviklingsplaner Handlingsplaner/virksomhetsplaner Rapporter Lederavtaler Funksjonsbeskrivelser Sjekklister Avtaler Styringsdokument som viser oppfølging i divisjoner/klinikker Pasientjournaler Gjennomførte samtaler Rolle Administrerende direktør HR- direktør Økonomidirektør Direktør sekretariatet Fagdirektør Konstituert direktør utvikling Konstituert Helsefaglig direktør Konstituert kvalitetssjef Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 19 av 22

20 Rådgiver (for eksterne revisjoner) Divisjonsdirektør Kirurgi Avdelingssjef sentraloperasjon, kirurgisk divisjon Seksjonssykepleier sentraloperasjon, kirurgisk divisjon Avdelingssjef kar/thorax, kirurgisk divisjon Seksjonsleder S 204 kar/thorax sengeområde, kirurgisk divisjon Avdelingssjef leger urologi, kirurgisk divisjon Overlege urologi, kirurgisk divisjon Seksjonsleder urologisk avdeling S 104, kirurgisk divisjon Kreftsykepleier urologisk avdeling S104, kirurgisk divisjon Klinikkdirektør ortopedi Avdelingssjef leger, ortopedisk klinikk Seksjonssjef skulder, rygg, hofte og kne, ortopedisk klinikk Avdelingssjef pleie og merkantil, ortopedisk klinikk Seksjonssjef S105, ortopedisk klinikk Fagutviklingssykepleier S105, ortopedisk klinikk Seksjonsleder S205 og halve S305, ortopedisk klinikk Samhandlingssjef Ahus Seksjonsleder seksjon for akutt hjerneslag (sengepost 103), medisinsk divisjon Sykepleiere seksjon for akutt hjerneslag (sengepost 103), medisinsk divisjon Leger seksjon for akutt hjerneslag (sengepost 103), medisinsk divisjon Saksgang og rapportbehandling Dato Aktivitet Verifisering av detaljgrunnlag gjennomført for alle de reviderte områdene Oversendt utkast rapport fra revisjonen til administrerende direktør Presentasjon av utkast rapport for helseforetaket Tilbakemelding på utkast rapport fra administrerende direktør Oversendelse endelig rapport Ikke fastsatt Fremleggelse av endelig rapport og administrerende direktørs presentasjon av handlingsplan for styret. Utformet av Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 20 av 22