Innovasjon ikke bare teknologi men det også!

Transkript

1 Innovasjon ikke bare teknologi men det også! Line Richardsen Anne Mette Dørum KS

2 Innovasjon som svar på velferdsutfordringene

3 KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor

4 Innovasjon aktuelt for kommunene Innovasjon er like aktuelt for offentlig sektor, den rollen som utøves og de tjenestene som leveres der, som for næringslivet Innovasjon er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å løse komplekse og sentrale velferdsutfordringer. Kommunene møter i økende grad komplekse problemer som ikke hører hjemme bare ett sted i organisasjonen, og som ikke kan løses på gammelmåten eller flere folk. Vi kaller disse komplekse problemene for floker.

5 Kommunale floker noen generelle eksempler Et ønske om at folk skal kunne bo trygt hjemme lengst mulig Mangel på arbeidskraft i pleie og omsorgssektoren Frafall i skolen Høye forventninger til kommunale tjenester og samtidig anstrengt økonomi For svake resultater i skolen i fht ressursbruk

6 Sula-politikarane bad om eit nytt vegalternativ på Vedde. Konsekvensane ved dette vil bli både dramatiske og alvorlege for dei som bur på Rasmusgarden.

7

8 Innovasjon hva er det? Nytt Nyttig Nyttiggjort Innovasjon - en ny, og samtidig så god løsning, at folk vil ta den i bruk. Den skaper merverdi

9 Ressurser teller men tillit, frihet og modig ledelse avgjør For at kommunesektoren skal utvikle innovasjonskultur må den ha nødvendig tillit og frihet. Lovgivning og forskriftsfesting virker konserverende og er ikke veien å gå. Innovasjonsforskningen viser at ledelse avgjør - både på politisk og administrativt nivå. Vi trenger ledere som tør å slippe organisasjonen fri til å finne nye løsninger, som setter i system og som lager rom for nyskaping og innovasjon, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

10 Finn nye løsninger i partnerskap med omgivelsene Åpen innovasjon er nødvendig når vanskelige samfunnsproblemer skal løses. Det betyr at innbyggere, brukere, frivillig sektor, forskning og næringsliv er naturlige samarbeidspartnere for kommunene når kommunene skal innovere. Anskaffelser bør brukes som et strategisk virkemiddel for å oppnå økt innovasjon i offentlig sektor. Dette kan skje gjennom tidlig dialog mellom anskaffer og leverandørmarkedet.

11 Behov for kunnskap om innovasjon Tilbud om høyere utdanning for kommunal innovasjon må opprettes. Det må forskes mer både på, for og med kommunal sektor.

12 KS påvirkningsarbeid på innovasjon Hdir: Fagrapport om velferdsteknologi: anbefaler en kommunal innovasjonspådriver. Juni NFR: Policy for innovasjon i offentlig sektor. Innovasjon inn i de etablerte forskningsprogrammene. Høst NHD: Strategi om økt innovasjonseffekt av offentlig anskaffelser. Innkjøp som strategisk virkemiddel for innovasjon. Vinter 2013 HOD: Innovasjon for første gang del av kvalitetsavtalen mellom KS og regjeringen fra desember Hdir: KS blir del av avtalen om innovasjon i helse- og omsorgstjenesten februar 2013, 10-årig satsning som nå er halvvegs. Parter: Hdir, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, RHF ene og KS. HOD: Stortingsmelding om innovasjon i omsorg. Kommer det konkrete forslag på velferdsteknologi? Hverdagsrehabilitering? Våren 2013 KRD: Strategi for innovasjon i kommunesektoren. Vil staten her bidra til at et innovasjonssystem for kommunal sektor utvikles? Våren 2013.

13 KS mener At det bør utvikles et «innovasjonssystem» for kommunal sektor: utdanning, forskning, risikoavlastning, rådgivning og lov- og regelverk, samt andre rammebetingelser. At det er behov for innovasjonsvirkemidler som er skreddersydd for offentlig sektor, virkemidlene vi har i dag er laget for næringslivet At det i første omgang bør etableres en kommunal innovasjonspådriver som kan gi råd, tilby risikoavlastning og støtte i kommunale innovasjonsprosesser og som har kobling mot kunnskapsmiljøer Det bør opprettes et «Innovasjon Norge» for kommunal sektor

14 KS utviklingsarbeid rettet mot kommunene Innovasjon som tema i diverse utviklingsnettverk i KS-regi KS del av satsning på behovsdrevet innovasjon i helsetjenesten. Gir støtte til innovasjonsprosjekter i helsetjenesten. Innovasjonsduken: KS FOU Verktøy for bruk i kommuner og fylkeskommuner for å bidra i innovasjonsprosessen Innovasjon i system: KS FOU Innovasjonsmetode, roller i en innovasjonsprosess (herunder også folkevalgte), ledelse og samskaping. Hverdagsrehabilitering: KS FOU Metoden, arbeidsprosessene for å lykkes. Nasjonalt program for leverandørutvikling 5-årig program sammen med NHO om innovasjon i anskaffelser. Innovasjon som tema i folkevalgtprogrammet. Pilot Kommunedagene og Arendalskonferansen viktige arenaer for innovasjon i 2013.

15 Velferdsteknologi KS har arbeidet med dette siden Mulighet for trygghet hjemme lengst mulig Sporings- og varslingsteknologi, som GPS, kan gi pasienter og brukere økt trygghet, selvstendighet og muligheter for fysisk aktivitet. For få kommuner involverer brukere og pårørende i arbeidet med velferdsteknologi Kommunene savner kompetanse på: markedet, teknologiens muligheter, ansattes kompetanse på teknologi, råd og veiledning, risikoavlastning i krevende utviklingsprosesser Fagrapport fra Hdir juni 2012: det bør opprettes en kommunal innovasjonspådriver, som også skal ha velferdsteknologi i sin portefølje

16 Veikart for velferdsteknologi. Erfaringer og råd. KS FOU - Våren Sintef og NOVA utfører oppdraget. Stavanger/Randaberg, Lyngdal/Lister, Drammen, Bærum, Vågå og Nøtterøy Ikke ennå dokumentert økonomiske gevinster i prosjektene, men slik dokumentasjon er sterkt etterspurt Velferdsteknologi skal bidra til å skape økt trygghet for innbyggerne, usette behov for institusjonalisering og kommunale tjenester, avlaste pårørende, effektivisere kommunale tjenester Eksempel på gevinst ved sporingsteknologi er at pårørende kan jobbe lenger Eksempel på velferdsgevinst er økt trygghetsfølelse for hjemmeboende Eksempel på økonomisk gevinst: En av pilotkommunene utsetter bygging av nytt sykehjem Veikartet skal være en nettside som skal hjelpe kommuner i gang 5 erfaringskonferanser våren 2013.

17 Digitalisering er framtida!

18 Dagens IKT-løsninger møter ikke (morgen)dagens utfordringer

19 WIKIBORN

20 Det nasjonale bakteppet På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Digitaliseringsrundskrivet P-10/2012 FADs Rundskriv Felles arkitektur kommunal sektor (FAKS) KS` forprosjektrapport 15. april 2009 Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren

21 Om kommunene har staten har sagt at vi må samarbeide

22 KS tar grep ved å 1. Etablere et program for IKT-samordning i kommunesektoren () fra høsten Ta initiativ til et felles råd (SKATE) for offentlig sektor, for å bedre koordineringen på IKT-området 3. Utvikle en ny digitaliseringsstrategi for kommunal sektor for perioden (blir ferdig i starten av 2013)

23 Generelt om s mandat i treårsperioden Leder for -programmet er Kirsti Kierulf, som startet

24 Program for IKT-samordning i kommunesektoren () Prosessen startet våren 2010 i samarbeid med KRD, FAD og Difi Vedtatt opprettet i KS hovedstyre i mai 2012 Programperiode: fra desember 2012 og ut 2015 er et KS-program, eid av KS og styrt av et eget programstyre, som rapporterer sin virksomhet gjennom linjen til Hovedstyret for KS KS skal ha det overordnede interessepolitiske ansvaret på vegne av kommunesektoren og for å samordne IKT-utviklingen i sektoren skal operasjonalisere digitaliseringsstrategien for kommunesektoren gjennom samordningsoppgaver av forvaltnings- og utviklingsmessig karakter

25 Roller og ansvar rundt

26 Roller og ansvar rundt og samarbeidsparter

27 Programstyret for består av følgende personer Arild Sundberg, Kommunaldirektør Oslo kommune (leder) Inger Østensjø, Rådmann Stavanger kommune Evy-Anni Evensen, Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Harald Danielsen, Rådmann Arendal kommune Marit Elisabeth Larsen, Rådmann Gloppen kommune Ole Magnus Stensrud, Rådmann Kragerø kommune Helge Eide, Områdedirektør KS Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS

28 Hvorfor samordne IKT-utviklingen i kommunene? Utfordringsbildet i kommunene: Det er store forskjeller i kommunenes kompetanse på IKT-området Kommunene ønsker IKT for å gi bedre og mer effektive tjenester til innbyggerne Dagens kommunale IKT-utvikling og -forvaltning er ressurskrevende Mangelen på felles arkitektur, standarder og felleskomponenter medfører store kostnader for hele kommunal sektor Dagens kommunale IKT-løsninger hemmer ny og innovativ IKT-bruk

29 Hvorfor samordning av IKT-utviklingen på nasjonalt nivå Samhandlingen mellom statlig og kommunal sektor på IKT-området fungerer ikke optimalt: Nasjonale felleskomponenter blir ikke lagt godt nok til rette for kommunal bruk Statsetatene involverer i for liten grad kommunal sektor i satsinger og strategier Det er utfordrende for statlige virksomheter å forholde seg til mangfoldet i kommunal sektor Kommunal sektor har ikke tilstrekkelig effektive mekanismer for å ivareta egne interesser overfor staten.

30 s programleveranse - effektmål Når -programmet kommer til utgangen av 2015 skal det ha Sørget for samordning i kommunesektoren Sørget for samordning stat/kommune Økt den kommunale IKT-kompetansen Utredet framtidens utviklings- og forvaltningsenhet og forberedt et vedtak om dette

31 s programleveranse resultatmål 1 som nasjonal aktør for digital samordning/satsing i offentlig sektor. Overordnet mål: Kommunesektoren skal være en tydelig stemme inn i den pågående IKT-samordningen i offentlig sektor. skal: Representere kommunesektoren i nasjonale utviklingsprosjekter, -prosesser og på arenaer der IKT-utvikling på et operativt nivå diskuteres. Bistå og gi råd til KS i det interessepolitiske arbeidet på området Initiere nasjonale samordningsprosjekter som kommunesektoren ser det er behov for, og ta slike initiativ overfor staten.

32 s prioriterte arbeidsoppgaver i 2013 Nasjonale samordningsløft/satsinger Ehelse - Delta i nasjonale aktiviteter innenfor ehelse. Dette kan være nasjonal e-helsestrategi, prosjekter for meldingsutbredelse osv. Modernisering av folkeregisteret - Skattedirektoratet har startet et omfattende program for modernisering av Folkeregisteret som etter planen vil vare ut eid - Bidra til forvaltning av eid for kommunesektoren Digital postkasse - Bidra til at kommunesektorens behov blir ivaretatt i ny løsning for digital postkasse for innbyggere og næringsliv. Nye formater for ehandel/efaktura - det blir obligatorisk for kommunesektoren å motta og sende efaktura på det nye ehandelsformatet som Difi er med og utvikler. Det ligger an til at det blir obligatorisk for kommunesektoren å motta på det nye formatet fra 1. juli 2013

33 s programleveranse resultatmål 2 som utvikler av felles IKT-arkitektur for kommunesektoren Overordnet mål: Kommunesektoren skal forholde seg til en felles IT-arkitektur i sin rolle som bestiller, tjenesteyter og -forvalter. skal: Utrede konsept for styring av IKT-arkitektur i kommunal sektor. Utrede forvaltningsmodell for IKT-utvikling i kommunal sektor på kort/lang sikt Videreutvikle og videreføre felles kommunal IKT-arkitektur (FAKS3) basert på kommunesektorens behov og leverandøruavhengighet Forvalte og utvikle standarder og felleskomponenter for kommunesektoren Ta beslutninger om standarder, arkitektur og felleskomponenter på vegne av kommunene Sørge for bruk av standarder, felleskomponenter og arkitektur Stille krav til leverandørene gjennom leverandørutvikling Fokusere på informasjonssikkerhet i arkitekturarbeidet og i spredningsarbeidet

34 Eksempel: KS SvarUT Svar Ut-komponenten - Felles løsning for utsending av post til meldingsboks. I prosjektet er det avgrenset til Altinn som meldingsboks, men det hindrer ikke en videreutvikling til å støtte andre meldingsbokser. Svar UT er: En løsning for å kunne sende utgående post fra kommunen i et elektronisk format og som sentralisert løsning for utsending av vanlig brevpost Svar Ut loggfører, overvåker og kontrollerer Svar Ut har vært i drift i Bergen kommune i ca 1 år SvarUt Brev Sak/Arkiv Fagsystem

35 Hva er prosjektet KS Svar UT Prosjektet KS SvarUt Utvikling og forvaltning av kommunal felleskomponent (sentralisert løsning) Kommuner som er i gang som piloter: Bergen, Trondheim, Sørum og Sør-Trøndelag fylkeskommune Pilotavtale mellom Altinn sentralforvaltning og KS kommer i 2013 KS har finansiering ut 2013, og ønsker å ha med kommuner og fylkeskommuner som vil være piloter frist 1. mai! Noark-leverandørene er positive til integrasjon, men har ulike forretningsmodeller Mer informasjon hos prosjektleder Astrid Øksenvåg [email protected]

36 s programleveranse resultatmål 3 som kompetanseutviklingsorgan. Overordnet mål: Kommunesektoren skal ha kompetanse til å styre egen IKT-utvikling, være profesjonelle bestillere og ha tilstrekkelig digital kompetanse blant sine brukere. skal: Utvikle flere typer arenaer for kompetansespredning som konferanser, læringsnettverk og fagrelaterte kompetansetiltak. Tilby læring i Rådmannsnettverkene for strategisk ledelse og IKT Etablere bestillernettverk for å gjøre kommunene bedre som bestillere, til å lage kravspesifikasjoner og mer profesjonelle i møte med leverandørene. Iverksette tiltak for å øke digitalt kompetansenivå i kommunesektoren, og tiltak for kompetanseheving på prosjekt- og porteføljestyring i kommunene. Kompetansetiltak knyttet til informasjonssikkerhet og personvern skal prioriteres.

37 Finansiering Drift av programmet finansieres av sektoren selv Varsling sendt til alle landets rådmenn i august 2012 om krav om ca 1 krone per innbygger i 2013 Staten støtter aktivitet knyttet til prosjekter - 10 millioner fra KRD på statsbudsjettet i 2013

38 Takk for oss!