System teller kultur avgjør - om innovasjonsledelse i kommunal sektor

Transkript

1 System teller kultur avgjør - om innovasjonsledelse i kommunal sektor NSF ehelsekonferanse Hamar 12. juni 2014 Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

2 KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

3 Utfordringsbildet Befolkningsvekst Aktivitetsvekst Arbeidskraftsbehov Stram kommuneøkonomi Behov for bred og tverrsektoriell tilnærming for å løse «floker»

4 Hverdagsrehabilitering «Før hadde hun 11,5 timer hjemmesykepleie i uka. Nå har hun ti minutter i måneden. Men Magny (82) klager ikke. Snarere tvert imot.» Avisa Nordlys

5 Tjenesteshopping i Larvik kommune Brukerens behov og ikke systemets Friheten muligheten til å bestemme selv når man skal ha gjort sine daglige ting i hjemmet Enkel og grei kommunikasjon også for tjenesteyter

6 Hva er innovasjon egentlig? Nytt Nyttig Nyttiggjort Innovasjon - en ny, og samtidig så god løsning, at folk vil ta den i bruk. Den skaper merverdi

7 Innovasjon i offentlig sektor står på dagsorden 7

8 Norge trenger en innovativ offentlig sektor Kommunene må ha frihet til å drive nyskaping Men behov for veiledning, metodeutvikling og økonomisk støtte i innovasjonsarbeid Det er behov for et «Innovasjon Norge» for kommunal sektor

9 en sti Behov Test Løsning

10 «Innovasjon må være en del av hverdagen, og vi skal hele tiden lete etter bedre løsninger, metoder og rutiner. Den nye innovasjonsplanen skal gjøre oss mer bevisst på hvordan vi tenker og jobber, og hvilke mål vi setter oss.»

11 Flekkefjord kommune «Just do it» Bygger innovasjonskultur gjennom å ta tak i problemer som må løses nå «Hverdagsinnovasjoner» Politikerne er heia-gjeng Asker kommune Innovasjon i plan og system Bred inngang hele Askersamfunnet «Hverdagsinnovasjoner» og store samfunnsfloker Politikerne en tydelig rolle i hele prosessen Fellesnevner: LEDELSE; LEDELSE; LEDELSE

12 Gode ledere er drivere for innovasjon Har evne til å se hvor det er behov for å skape noe nytt Har risikovilje og mot til å bevege seg i ukjent terreng Etterspør nye løsninger og bringer forskjellige folk og miljøer sammen Skaper trygge og rause rammer for innovasjon og setter nyskaping i system Tillater at det gjøres feil og lærer av feilene Har metodebevissthet om innovasjonsprosesser «Du skal leve godt med usikkerhet, tåle motstand, og ha mot og utholdenhet» Kilde: MidtLab

13 Offentlige velferdsprodusenter, ansatte, brukere og pårørende Næringslivet, de frivillige organisasjonene og sosiale entreprenører Forsknings- og utviklingsmiljøer

14 Syv punkter om hvordan kommunen kan medvirke og tilrettelegge for forskning 1. Kommunen skaffer seg oversikt over egne forskningsbehov. 2. Kommunen tar kontakt med forskere og forskningsinstitusjoner for å legge fram problemstillinger og forskningsbehov. 3. Kommunen etablerer faste samarbeidsfora med forskningsinstitusjoner. 4. Kommunen stiller data fra tjenestene til rådighet for forskning. 5. Kommunen legger til rette for at forskningen kan gjennomføres i egen kommune. 6. Kommunen etablerer samarbeid med andre kommuner med hensyn på forskning. 7. Kommunen deltar i forskningsinstitusjoners referansegruppe. En håndbok fra Senter for omsorgsforskning Sør og Senter for omsorgsforskning Vest på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

15 HelseOmsorg21 - strategi overleveres Helseministeren 25. juni Bør kommunene få et fullt sørge-for-ansvar som sidestiller kommunesektoren med spesialisthelsetjenesten? Forskning bør ikke være en lovpålagt oppgave for enkeltkommuner Bør det utvikles en helhetlig instituttsektor for kommunene? Videreutvikling av dagens kompetanse-, kunnskaps-, utviklings- og forskningssentre innrettet mot kommunenes behov Kan inkludere sentrene for omsorgsforskning, utviklingssentrene for pleie- og omsorgstjenester, allmennmedisinske forskningsenheter og sentre for legevaktsmedisin og distriktsmedisin. Kommunene må ha en sentral rolle i utvikling og styring av denne instituttsektoren

16 N 3 Hva skal til for å skape endring?

17 Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Prosjekter prøver ut løsninger i praksis: ulike trygghetspakker varslings- og sporingsteknologi elektroniske låssystemer andre løsninger som øker tryggheten for brukere og pårørende

18 Digitalisering kan løse floker hvis vi samtidig endrer arbeidsprosesser Digitaliseringsstrategi KommIT: Program for IKTsamordning i kommunesektoren KS interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet

19 Mål for helse og omsorg Kommuner og fylkeskommuner har: tatt i bruk Helsenettet lagt til rette for deling av helseinformasjon løsninger som sikrer rask tilgang til og sikker lagring av dokumentasjon sørget for at helsepersonell har tilgang til helseopplysninger når de er hos pasienten lagt Normen til grunn for alt sikkerhetsarbeid tatt i bruk nasjonal kjernejournal når den er på plass valgt løsninger for velferdsteknologi som baseres på standarder og arkitekturprinsipper

20 Norsk Helsenett: Program for meldingsutbredelse Behovet for samordning og koordinering er stort. Norsk Helsenett skal etablere et forvaltningsregime for meldingsutveksling i sektoren. Det må sikres god finansiering og robust organisering videre

21 Norsk helsenett KS er kritisk til at Norsk Helsenett har en grunnfinansiering basert på medlemsavgift. KS mener finansiering av helsenettet er å anse som nasjonal infrastruktur (felleskomponent) og bør skje gjennom statlige bevilgninger. KS mener det bør reises en diskusjon rundt framtidig finansieringsmodell.

22 Nasjonalt program for leverandørutvikling - innovasjon i offentlige innkjøp: NHO og KS Offentlige anskaffelser må utnyttes på en mer aktiv måte som stimulerer til konkurranse, næringsutvikling, innovasjon og bedre løsninger for offentlig sektor.

23 Samarbeidsprosjekt Ergoterapeutforbundet, Fysioterapeutforbundet, Sykepleierforbundet og KS. Facebook:

24 Nytt verktøy fra KS kommer i august 2014

25 Innovasjonsalliansen

26 Samskaping - Det er imidlertid sjældent, at offentlig innovation skabes af en enkelt aktør. Det er i mødet mellem de forskellige aktører at innovationen skabes. - Samarbejde skaber forstyrrelse, bedre vidensgrundlag, gensidig læring, bedre risikohåndtering, koordineret implementering og fælles ejerskab Jacob Torfing, 2013

27