Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon / , eller epost: kristin.grindberg@namsos.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 26/15 PS 27/15 PS 28/15 RS 21/15 RS 22/15 RS 23/15 RS 24/15 Innhold Oasen treningssenter - Innhold i tilbud, og driftsform Etablering av Otterøy Oppvekstsenter, utvidelse av økonomisk ramme og videre arbeid. Åpningstider Otterøy barnehage Høring - forslag til lov om endring av juridisk kjønn Høring - anbefalinger fra ekspertgruppe om helsetilbudet ved kjønnsdysfori Vedrørende Referansekatalog over IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten Høring om endringer i alkoholloven - salg av utvalgte produkter over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra produsent Orienteringer: Hendelse helsehuset ved Morten Sommer. Presentasjon av skoleåret 2015/2016 ved Knut Storeide. Namsos, Hilmar Klingen Leder Kristin N. Grindberg Sekretær

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 26/15 PS 27/15 PS 28/15 RS 21/15 RS 22/15 RS 23/15 RS 24/15 Innhold Oasen treningssenter - Innhold i tilbud, og driftsform Etablering av Otterøy Oppvekstsenter, utvidelse av økonomisk ramme og videre arbeid. Åpningstider Otterøy barnehage Høring - forslag til lov om endring av juridisk kjønn Høring - anbefalinger fra ekspertgruppe om helsetilbudet ved kjønnsdysfori Vedrørende Referansekatalog over IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten Høring om endringer i alkoholloven - salg av utvalgte produkter over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra produsent Lukket

4 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ståle Busch Saksframlegg Oasen treningssenter - Innhold i tilbud, og driftsform Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 26/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar at Oasen fortsatt skal ha og drive treningssenter. Dette skal være et økonomisk bærekraftig lavterskel treningssenter. Organisering og drift skal tilfredsstille EØS-avtalen og regelverk for offentlig støtte. 2. Namsos kommunestyre vedtar nødvendige investeringer innenfor en ramme på kr ,- inkl. mva. Tiltaket finansieres med låneopptak. d/ xxxx kr ,- d/ xxxx kr ,- k/ kr ,- k/ kr ,-

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Ang. Oasen - treningssenter Træn AS I VS: Ang drift av Oasen Træn AS U Drift av Oasen Træn AS I VS: Angående drift av Oasen Træn AS I Drift av Oasen - anmodning om Træn AS opphør av treningssentervirksomhet i strid med EØS-avtalen U Drift av Oasen - anmodning om Træn AS opphør av treningssentervirksomhet i strid med EØS-avtalen I Drift av Oasen - anmodning om svar Hovedorganisasjonen Virke på spørsmål I Etterlyser svar på brev av Hovedorganisasjonen Virke U Drift av Oasen-tilpasning til Hovedorganisasjonen VIRKE gjeldende regelverk I Vurdering av treningssenter og KS Advokatene forholdet til reglene om offentlig støtte S Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte N Mandat vurdering framtidig drift av Ståle Ruud m.fl. treningssenteret i Oasen N Oasen Treningssenter - Utredning av Gunnar Lien innhold i tilbudet og driftsform N Møtereferat - arbeidsmøte 19. mars Ståle Ruud 2015 N Møtereferat - arbeidsmøte Ståle Ruud N Møtereferat - arbeidsmøte Ståle Ruud S Oasen treningssenter - Innhold i tilbud, og driftsform N Møtereferat - arbeidsmøte 7. mai Ståle Ruud 2015 N Rapport fra arbeidsgruppa - Oasen treningssenter Ståle Ruud Vedlegg: 1 Rapport - arbeidsgruppe Oasen treningssenter 2 Vurdering av treningssenter og forholdet til reglene om offentlig støtte 3 Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte 4 Mandat vurdering framtidig drift av treningssenteret i Oasen

6 Saksopplysninger Namsos kommune mottok pr en henvendelse fra TRÆN AS med spørsmål om driften i Oasen svømme- og miljøsenter er i overenstemmelse med reglene om offentlig støtte. Namsos kommune svarte på henvendelsen og senere har Virke overtatt saken mot Namsos kommune på vegne av Træn AS. Virke er arbeidsgiverorganisasjonen hvor Træn AS er medlem. De har bedt om ytterligere svar på en del spørsmål samt en redegjørelse fra Namsos kommune på hvordan kommunen vil sikre at treningssentret i Oasen ikke får offentlig støtte i form av kryssubsidiering mellom badet og treningssentret. Pga. kompleksiteten i saken valgte Namsos kommune å søke bistand hos KS-Advokatene. Etter at Namsos kommune fikk en vurdering av treningssenteret og forholdet til reglene om offentlig støtte, ble det i februar 2015 sendt fram en sak til politisk behandling til utvalget for oppvekst, omsorg og kultur(ook). Innstillingen fra rådmannen var at kommunen skulle avvikle eget treningssenter og leie ut lokalene til en profesjonell aktør som kunne drive et treningssenter i Oasen for egen regning. Etter at saken ble grundig diskutert i OOK valgte rådmannen å trekke saken. I diskusjonen ble det gitt tydelige politiske signaler hvor ønsket om å sikre et kommunalt treningstilbud i Oasen klart fremkom. Etter dette utvalgsmøtet nedsatte rådmannen en arbeidsgruppe som fikk følgende mandat: Arbeidsgruppen skal drøfte og foreslå; - Tiltak som bidrar til økt aktivitet og inntjening i Oasen - Konkrete forslag til aktiviteter og tjenestetilbud - Tiltak som sikrer at organisering og drift tilfredsstiller EØS-avtalen og regelverk for offentlig støtte. Det innebærer vurdering av bl.a. følgende Rammevilkår Frisklivssenter Fysio og/eller ergoterapitjeneste Trenings-/helsestudio Ressursbehov til drift og investeringer Inntektsmuligheter (marked) og billettpriser Andre forhold som arbeidsgruppen mener er relevante å vurdere I det videre arbeidet må det tas hensyn til KS-Advokatene sin vurdering av framtidig drift i Oasen opp mot klagen fra Træn AS og Virke. Dette framkommer i brev fra KS-Advokatene datert Arbeidsgruppen har bestått av: Eva Fiskum Gørhill Andreassen Nils Trana Bodil Rømo Martin Benden Erik F Lænd Nils Hallvard Brørs Helse/Omsorg Helse/Omsorg Brukerrepresentant Oasen Oasen Tillitsvalgt Økonomi Namsos Bydrift

7 Arbeidsgruppen har hatt 4 møter. Diskusjonene og arbeidet som er utført av arbeidsgruppen, framkommer i vedlagte rapport. Vurdering Siden Oasen ble åpnet i 1989 har det vært et treningssenter i anlegget som er drevet i egen regi. Dette har vært en del av tilbudet til alle besøkende i Oasen. Det har ikke vært skille mellom bad og treningssenter, noe som i dag er nødvendig på grunn av EØS-reglene og reglene om offentlig støtte. Da saken var oppe til politisk behandling i OOK den var tilbakemeldingen fra utvalget at det bør være et lavterskel treningstilbud i Oasen. Ut fra rådmannens vurdering står en da igjen med to alternativ: Alternativ 1: Et økonomisk bærekraftig lavterskel treningssenter i Oasen i kommunal regi. Alternativ 2: Ledig areal i Oasen leies ut til ekstern leietaker til drift av treningssenter. Alternativ 1: For å sikre at det i fremtiden ikke skal kunne stilles spørsmål om det foregår subsidiering av et treningssenter i Oasen må det etableres en del nye rutiner. Bl.a. må det etableres separate regnskaper for henholdsvis treningssenteret og svømmeanlegget. Det er i dag ca. 430 m2 som kan nyttes til treningssenter. Arealene ligger spredt, men det kan i denne sammenhengen være en fordel. Det betyr at en kan dele opp aktivitetene, og en kan ha aktiviteter i grupper som er skjermet fra andre brukere av anlegget. Det er i utgangspunktet tenkt å «fylle» tre rom med utstyr og apparater. Oasen har areal som er tilpasset gruppeaktiviteter mot grupper som; gravide, spedbarnsmødre, overvektige, revmatikere, kols-rammede, innvandrere, pensjonister ol. Dette er areal som ligger helt inn til garderobene og kan brukes i kombinasjon trening og bassengaktiviteter. I tillegg er det to mindre rom til disposisjon som eks. kan benyttes av en fysioterapeut og personlig trener. Et slikt konsept i Oasen skal først og fremst være et lavterskel tilbud. Vi ser i dag at det er mange grupper og enkeltpersoner som etterspør dette. Grunnlaget for en stabil kundegruppe synes å være tilstedte. Dette kom også frem i brukerundersøkelsen som ble gjort i Tilbudet vil til en viss grad være et supplement til andre tilbydere av treningssenter i byen, men vil nok i større grad enn det dagens tilbud gjør også representere en reell konkurrent til disse. Oasen har i dag bedriftsavtale med mange bedrifter i området, både små og store. Av de store kan nevnes; Sykehuset Namsos, Nexans, NTE og Statskog. Dette er helt klart et område som kan gi mange nye kunder i anlegget. Det er vesentlig at det satses mere målrettet på markedsføring av tilbudet og oppfølging av kundegrupper. Alternativ 2: Det andre alternativet som Namsos kommune har for å opprettholde et treningstilbud i Oassen, er å leie ut arealene til en privat aktør som driver treningssenteret i egen regi. Namsos kommune har her hatt drøftinger med potensielle eksterne aktører om å leie areal, og det eksisterer interesse for å ta over alt utstyr i treningssenteret. Eiendomsavdelingen har estimert m 2 pris til ca. kr 1.150,- pr. m 2 pr år. Dette vil gi Namsos kommune en stabil leieinntekt på kr ,- pr. år. I tillegg vil en leietaker påregne å måtte betale for fellesareal og fellestjenester. Namsos kommune vil også kunne forvente å få noen leieinntekter fra en ekstern driver som ønsker å bruke bassengene i treningssammenheng.

8 Den viktigste fordelen med å sette ut treningsvirksomheten til en ekstern aktør er at dette i sin helhet vil løse problematikken som Træn AS reiser med kryssubsidiering og ulovlig offentlig støtte på en forholdsvis enkel måte. Samtidig vil en ekstern profesjonell aktør også kunne tilføre anlegget noe nytt og kanskje drive treningssenteret mere effektivt enn det kommunen selv ser seg i stand til. På den annen side vil også dette alternativet fordre en del investeringer og tilpasninger av lokalene for at dette skal være gjennomførbart. Kommunen vil også i større grad gi fra seg råde- og styringsretten på deler av et anlegg som er viktig for mange av kommunens innbyggere. En konsekvens vil da kunne være at det blir vanskeligere med en helhetlig utvikling av tilbudet i anlegget. Det må forventes at kommunen i sine vurderinger knyttet til drift av treningssenteret, i større grad enn det en privat aktør vil gjøre, tar hensyn til de samlede konsekvensene ulike beslutninger har for hele anlegget. Uansett hvilket alternativ som velges må det etableres adskilte billetteringssystem i Oasen. Økonomi Det kan ikke legges skjul på at det er tildeles store utfordringen med å gi gode prognoser og vurdere de økonomiske konsekvensene av et nytt og oppgradert tilbud i Oasen uavhengig av driftsform. Rådmannen anser det allikevel ikke som urealistisk å kunne nå de målsetninger som arbeidsgruppen har kommet med i sin rapport. Budsjettet for første året går i balanse og det betinger 500 ny kundeavtaler. Det forutsettes at driften i treningssenteret ikke påvirker driftsresultatet til den øvrige aktiviteten i Oasen. En del av kostnadene blir fordelt mellom badeanlegget og treningssenteret, men samtidig vil Oasen sannsynligvis få reduserte inntekter i badeanlegget som en konsekvens av delingen mellom trening og bad. Hvor mye dette vil utgjøre er vanskelig å estimere. Det forutsettes at reduserte kostnader pga. fordelingen tilsvarer reduserte inntekter. Hvis treningssenteret ikke når budsjettert inntekter/nye kunder ligger det en viss grad av fleksibilitet i bemanningen. Øvrige kostnader er faste og skal forsvares av økt aktivitet i anlegget. Hvis vi får en økning på 400 nye kunder vil det gi en reduksjon på kr ,- i omsetning sett i forhold til budsjettmålet på 500 nye kunder. Fleksibiliteten reduserer den økonomiske og finansielle risikoen noe. Et viktig element i dette vil være at Oasen i større grad må tilpasse seg svingninger i markedet. Blir det kjørt kampanjer hos andre som driver treningssentre, må Oasen ha muligheter til å følge opp dette. Det betyr at en må ha nødvendig fleksibilitet i prisfastsettingen for å kunne tilby gunstige priser i kampanjeperioder eller til grupper av kunder. Nytt utstyr og div. tilpasninger Namsos kommune har fått et estimat fra leverandør på ca. kr ,- eks. mva. for å oppgradere utstyret/inventaret i treningssenteret. I tillegg må det foretas mindre bygningsmessige tilpasninger, endringer i billetteringssystemet, vendekors osv. for å kunne innføre separate billetter i henholdsvis svømmeanlegget og treningssenteret. Dette pga. kravet om adskilte regnskaper. Dette er estimert til ca. kr ,- eks. mva. Denne delen av investeringen må som et minimum påregnes uavhengig av valgt alternativ. Det totale finansieringsbehovet er estimert til kr ,- inkl. mva. Åpningsflaten i anlegget vil også ha betydning for både eksisterende og nye kundegrupper. Treningssentret i Oasen bør være tilgjengelig for brukerne fra kl og til kl slik det er hos de aller fleste som driver slike sentre. Da må det legges til rette for adgangskontroll uten at det må være betjening tilstede hele tiden. Dette gjøres ved at det monteres chip-lesere på dørene der kunder skal ha adgang samt at vendekors/grind flyttes.

9 Nødvendig kompetanse Skal man kunne tilby aktiviteter innen trening og rehabilitering er det nødvendig at man ansetter medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse på området. Namsos kommune må kunne se på mulighetene for å få på plass en kommunal driftsavtale for en fysioterapeut i Oasen. Det kan godt være en 50 % avtale, dette vil gi mange muligheten til å kombinere behandling og trening på en god måte. Dette er et tiltak som på sikt vil kunne gi både flere brukere til Oasen, men også en gevinst i forhold til kommunens satsning på folkehelse. I arbeidsgruppa var det her ulikt syn på hvordan man skulle tilnærme seg en mere forpliktende avtale opp imot en fysioterapeut. Dersom Namsos kommune ønsker å styrke kompetansen i Oasen med fysioterapeut, kan kommunen påvirke dette ved tilsetting eller endring av fysioterapihjemmel, jfr. avtale ASA 4313 (som er avtalen mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund). De fleste treningssentrene tilbyr i dag et stort utvalg i tilgjengelig kompetanse. Dette bør også Oasen gjøre. Ergoterapeuter er en type kompetanse som mange anlegg har. Det vil med fordel måtte vurderes at denne type kompetanse kan være tilgjengelig i Oasen. Dette er kompetanse som Namsos kommune i dag har, så det er kun snakk om en organisering av hverdagen for denne. En kan se for seg at kommunens egne ergoterapeuter har faste dager/timer i Oasen. På sikt må en kunne se på innfasing av en del tilbud/aktiviteter som Helse har ansvar for og benytte de lokalene som er tilgjengelig i Oasen til enhver tid. Det er også helt avgjørende at Oasen får inn treningsveileder(e) og person(er) med utdanning som PT(personlig trener). Det er fra tidligere flere med denne kompetansen som har tilbudt seg å ta timer i Oasen, dersom det skulle bli aktuelt, så det synes mulig å leie inn på timebasis. En må også vurdere skolering for enkelte av dagens ansatte i den grad det er noen som skulle ha lyst til å tilegne seg en slik kompetanseheving. Babysvømming, svømmekurs for voksne, vannaerobic, Sumba, Aerobic er eksempler på aktiviteter/timer som kan utføres i Oasen, dersom man har egne instruktører der. Det er også kommet klare signaler om at det er et stort behov for veiledede aktiviteter for godt voksne personer. I budsjettforslaget for drift av et treningssenter i Oasen, er det lagt inn 1,2 årsverk, i tillegg til det som er i dag. Det er årsverk som skal knyttes til treningsstudioet, men en vil her leie inn på timesbasis, til en har etablert et tilbud som publikum kjenner til. Alle som jobber i Oasen vil også måtte ha godkjent sikkerhetskurs. I fremtiden vil en kombinere stillinger, alt etter behov. Rådmannen anbefaler at kommunen fortsatt driver treningssenteret i Oasen i egen regi. Det gjennomføres investeringer i nytt treningsutstyr og oppgraderinger/bygningsmessige tilpasninger innenfor en ramme på kr ,- inkl. mva. Ny aktivitet tilpasses innenfor 1,2 årsverk slik det framkommer i budsjettet. Risikovurderinger Det sentrale spørsmålet vil være om Oasen kan innfri de kravene som Virke krever på vegne av Træn AS. Organiseringen fram til nå har vært at treningssenteret er finansiert gjennom midler som stammer fra den beskyttede delen av virksomheten, altså badeanlegget. Treningssenteret har til noe grad konkurrert i det samme markedet som de private treningssentrene. I driften videre må det sikres åpenhet om finansieringen ved at det etableres et regnskapsmessig skille mellom regnskapene til treningssenteret og regnskapene til badeanlegget. Det bidrar til enklere å kunne dokumentere at treningssenteret bærer sine egne kostnader, og at det ikke skjer kryssubsidiering. Et treningssenter i Oasen er en tjeneste som kommunen ikke er pliktig til å levere, men det oppfattes som en viktig del av totalopplevelsen/konseptet til et badeanlegg. Iht.

10 Opplæringsloven er kommunen pliktig til å tilby svømmeopplæring i grunnskolen. For byen og regionen er et slikt anlegg av stor betydning. Det bidrar til å skape aktiviteter og trekker besøkende, både fra regionen og turister til byen. I budsjettet er det forutsatt 500 nye kundeavtaler, iht. ny prisliste vil dette i tilfelle gi en omsetning på kr Som nevnt innledningsvis er det vanskelig å vurdere om økt satsing på treningssenteret vil påvirke driftsresultatet på den øvrige aktiviteten i Oasen. Det er da viktig å være oppmerksom på at denne risikoen vil være like relevant om aktiviteten drives av eksterne eller i egen regi. Siden det av juridiske grunner ikke er noe reelt alternativ å fortsette driften slik den drives i dag vil kommunen ikke kunne fjerne seg fra denne usikkerheten. Ut fra de erfaringer og vurderinger som arbeidsgruppen har gjort synes et antall på 500 nye kundeavtaler å være en fornuftig målsetting. For å begrense problematikken knyttet til ulovlig kryssubsidiering må kommunen innen relativt kort tid kunne vise til overskudd på treningsvirksomheten. Situasjonen ved en eventuell svikt på inntektssiden vil innebære at lønnskostnadene stort sett representerer det eneste handlingsrommet virksomheten har til å tilpasse kostnadene. I den grad vi kommer i den situasjonen at drift i egen regi må avvikles, vil det trolig være enklere å avvikle og leie ut areal inkl. utstyr til en ekstern driver etter gjennomføringen av de planlagte investeringer. Den samlede risikoen med å forsøke å drive dette i kommunal regi vurderes som konsekvens til å være relativt liten da nødvendige investeringer og omgjøringer for å oppgradere tilbudet i Oasen er relativt beskjedne. Alternativet med en eventuell avvikling og påfølgende utleie til eksterne drivere vil uansett være et åpent alternativ og det forventes at de investeringer som nå planlegges langt på vei vil kunne dekkes ved en fremtidig økt leie om dette skulle bli tilfellet. Miljømessig vurdering Tiltaket vil ikke ha noen negative miljømessige konsekvenser.

11 RAPPORT ARBEIDSGRUPPE OASEN TRENINGSSENTER Utredning av innhold i tilbud og driftsform

12 1. Innledning Den besluttet rådmannen at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen skulle vurdere videre drift av treningssenter i Oasen. Formålet med arbeidet var å se på mulighetene for å videreføre dagens tilbud som et lavterskeltilbud, og vurdere etablering av andre kommunale helserelaterte tilbud i Oasen. 1.1 Bakgrunn Bakgrunn for saken er PS 1/15, som ble trukket av rådmannen, etter en diskusjon i OOK. Namsos kommune mottok den , en klage fra TRÆN AS, der det ble påpekt at treningssentret i Oasen kunne motta offentlig støtte. Senere har Virke overtatt saken mot Namsos kommune, på vegne av Træn. De har bedt om svar på en del spørsmål, samt en redegjørelse fra Namsos kommune på hvordan de vil sikre at treningssentret i Oasen ikke får offentlig støtte i form av kryssubsidiering mellom bad og treningssentret. Namsos kommune har brukt KS-Advokatene i denne saken. 1.2 Mandat Mandatet for arbeidsgruppen var: Arbeidsgruppen skal drøfte og foreslå: - Tiltak som bidrar til økt aktivitet og inntjening i Oasen - Konkrete forslag om aktiviteter og tjenestetilbud - Tiltak som sikrer at organisering og drift tilfredsstiller EØS-avtalen og regelverk for offentlig støtte Det innebærer vurdering av bl.a. følgende Rammevilkår Frisklivssenter Fysio og/eller ergoterapitjeneste Trenings-/helsestudio Ressursbehov til drift og investeringer Inntektsmuligheter (marked) og billettpriser Andre forhold som arbeidsgruppen mener er relevant å vurdere I det videre arbeidet må det tas hensyn til KS-Advokatene sin vurdering av framtidig drift i Oasen opp mot klagen fra Træn AS og Virke. Dette framkommer i brev fra KS-Advokatene datert Sammensetning Bakgrunnen for sammensetningen av arbeidsgruppen med fagpersoner fra Helse, var å se på mulighetene for et tettere samarbeid mellom Oasen og Helse. Arbeidsgruppen har bestått av: Eva Fiskum Gørhill Andreassen Nils Trana Bodil Rømo Martin Benden Erik F Lænd Nils Hallvard Brørs Helse/Omsorg Helse/Omsorg Brukerrepresentant Oasen Oasen (Tillitsvalgt) Økonomi Namsos Bydrift I tillegg har Ståle Busch deltatt i 3 av 4 møter.

13 1.4 Framdrift Målet var å legge fram en anbefaling i løpet av april måned, men pga. større arbeidsomfang enn ført antatt legges denne fra i løpet av mai. Anbefalingen skal være tilstrekkelig som grunnlag og danne grunnlag for den politiske behandlingen av saken. Det forutsettes at saken legges fram til politisk behandling i løpet av juni måned Vurdering Siden Oasen ble åpnet i 1989 har det vært et treningssenter i anlegget. Dette har vært som et tilbud til Oasens besøkende. Det har ikke vært skille mellom bad og treningssenter, noe som i dag er nødvendig på grunn av EØS-reglene. Kommunen behøver imidlertid ikke å legge ned treningssentret for å overholde støtteregelverket. Treningssentret kan fortsette, men finansieringen må endres. Som en følge av ESA s avgjørelse i «Kippermo-saken» må det for å sikre åpenhet rundt finansieringen etableres et regnskapsmessig skille mellom treningssentret og badeanlegget. Dette bidrar til å enklere kunne dokumentere at treningssentret bærer sine egne kostnader, og at det ikke skjer en kryssubsidiering gjennom offentlige midler som er gitt til den øvrige driften av badeanlegget. Videre oppstilte ESA et krav om at kommunen som eier bør påse at den får en rimelig avkastning på en investering i treningssenter. Å etablere separate regnskaper, egne billetter for badeanlegg og treningssenter, samt stille krav til at treningssentret skal gå med overskudd, er en løsning som vil bidra til å redusere risikoen for at det blir gitt ulovlig offentlig støtte. Denne ordningen ble også anbefalt i «Kippermo-saken» Ut fra mandatet vil det bli vurdert to alternativer: Alternativ 1: Et økonomisk bærekraftig lavterskel treningssenter i Oasen. Alternativ 2: Ledig areal i Oasen leies ut til ekstern leietaker, til drift av treningssenter. 3. Alternativ Forutsetninger For å sikre at det i fremtiden ikke skal kunne stilles spørsmål ved om det foregår subsidiering av et treningssenter i Oasen, må det etableres en del nye rutiner, og en del krav må oppfylles. Det må skilles tydelig i regnskap mellom badet og treningssentret Treningssenter må bære seg økonomisk Det bør gi avkastning på de investeringene som gjøres Det må betales husleie for arealet Fellesarealets kostnader må fordeles mellom bad og treningssentret Det må beregnes kostnader av fellestjenester For å få dette til må flere ting på plass; - det må investeres i nytt utstyr og div tilpasninger - Oasen må tilføres nødvendig kompetanse - det må inn flere aktiviteter i anlegget - anlegget må ha stort fokus på markedsføring

14 3.2 Areal Det er i dag ca. 430 m2 som kan nyttes til treningssenter. Arealene ligger spredt, men det kan i denne sammenhengen være en fordel. Det betyr at en kan dele opp aktivitetene, og en kan ha aktiviteter i grupper, som er skjermet fra andre brukere av anlegget. Det er i utgangspunktet tenkt å «fylle» tre rom med utsyr og apparater. I det gamle treningsstudio, rommet til venstre med det samme en kommer inn i Oasen, er tiltenkt apparater for styrke. I treningsarealene i andre etasje, er det tenkt apparater og utstyr for kondisjon. For ett år siden, ble noen apparater flyttet opp dit, og tilbakemeldingene fra brukere er at dette er flotte områder til denne typen trening. Her har man utsyn over bassengområdet, og de som er i bassenget ser at det også er treningsmuligheter i Oasen.

15 Vi har også det som kalles spinning-rommet. Det rommet er tiltenkt gruppeaktiviteter, men er løst møblert, slik at det fort kan endres til forskjellige aktiviteter. Det som i utgangspunktet er tenkt, er spinning, slynge og gruppeaktiviteter. Eksempler på grupper, som vi ser andre anlegg har tilbud mot kan være; gravide, spedbarns mødre, overvektige, revmatikere, kols-rammede, innvandrere, pensjonister ol. Dette er et rom som ligger helt inn til garderobene, og kan med fordel nyttes i tilknytning til bassengene. I tillegg til disse tre «hoved-rommene» er det tre mindre rom til disposisjon. Et i 2. etg og to i nærhet til garderobene. Disse kan benyttes av eksempelvis fysioterapeut og personlig trening. 3.3 Frisklivsentral Namsos kommune har i dag en frisklivsentral, som er etablert i «Seniorhuset». Dagens aktivitetsnivå er ikke så veldig omfattende. Tilbudet som Helse har er i stor grad et lavterskeltilbud både i forhold til type aktivitet og bruk av egenandel/frikort. Tiltakene retter seg mot personer, over 18 år, som ønsker livsstilsendring, og kan være rettet mot mat, ernæring, tening osv. Frisklivssentralen har en 50% stilling, og deltakerne betaler en egenandel på kr 300,- for 12 uker, for deltagelse i gruppeaktiviteter med trening. Det er derfor vurdert som lite hensiktsmessig å flytte tilbud fra Seniorhuset til Oasen i denne omgang. Men det vil kunne vurderes om et tilbud kan gis i Oasen, dersom instruktør og lokaler kan stilles til disposisjon kostnadsfritt. Frisklivssentralen har i dag et samarbeid med Træn, som stiller med instruktør og lokaler på en gruppetime pr. uke. I tillegg er målsetningen for Frisklivssentralen at aktiviteter også skal foregå utendørs, slik at deltagerne skal bli kjent med muligheter for trening/aktivitet i nærmiljøet. Men, de som har det faglige ansvaret der, vil hele tiden måtte vurdere om et tilbud kan gis i Oasen, dersom dette er fornuftig. Det kan gjelde både enkeltpersoner og grupper. Oasen har hatt samarbeid med «Freeliving». De har brukt Oasen som arena for sine grupper, med sine egne instruktører. Dette er opplegg som i stor grad ligner på det som frisklivssentralen driver med, og Oasen er en utmerket arena for dette. 3.4 Kompetanse og Fysio-/ergoteraoitjeneste Oasen må tilføres riktig og nødvendig kompetanse. Fysioterapeut og ergoterapeuter er en kompetanse som svært mange sentre i dag har. I en oppstartsfase kan det leies inn fysioterapeut på timebasis, alt etter behov. Dersom det skulle bli aktuelt for Namsos kommune, ved en senere anledning, å opprette en ny driftsavtale med fysioterapeut, eller å reetablere en eksisterende avtale, må det vurderes å legge en slik avtale til Oasen. Også ergoterapeut kan være en ønsket resurs i anlegget, men det er ikke vurdert i denne sammenheng. Det er lokaler i Oasen som med små tilpasninger kan tilpasses slik aktivitet. En etablering av slik kompetanse i Oasen vil helt klart gi muligheter for å få flere brukergrupper til anlegget. Det er også helt avgjørende at Oasen får inn treningsveileder(e) og person(er) med utdanning som PT (Personlig Trener).

16 Det er denne kompetansen som vil bli bærebjelken i drift av et treningssenter. De vil kunne gi individuell veiledning og oppfølging, og de vil være sentrale i å organisere aktiviteter opp mot grupper og brukere. Mange med denne kompetansen har tilbudt seg å ta timer i Oasen, dersom det skulle bli aktuelt, så en kan leie inn på timebasis. En må også vurdere skolering for noen av dagens ansatte, som har lyst til å ta slik kompetanseheving. 3.5 Aktiviteter Et treningssenter i Oasen skal også være et lavterskel tilbud. En ser i dag at det er mange grupper og individer som etterspør slike tilbud. Grunnlaget for en stabil kundegruppe er helt klart tilstedte. Dette kom også tydelig frem i brukerundersøkelsen som ble gjort i Oasen har i dag bedriftsavtale med mange bedrifter i området, både små og store. Av de store kan nevnes; Sykehuset Namsos, Nexans, NTE og Statskog. Dette er helt klart et område som kan gi mange nye kunder i anlegget. Derfor er det vesentlig at det satses mere målrettet på markedsføring av tilbud og oppfølging av kundegrupper. Babysvømming, svømmekurs for voksne, vannaerobic, Sumba, Aerobic er eksempler på aktiviteter/timer som utføres i Oasen, dersom man har egne instruktører der. Det er også kommet klare signaler om at det er et stort behov for veiledede aktiviteter for godt voksne personer. En vil også, med riktig kompetanse på plass, kunne tilby enkelttimer med personlig trener. Ett av de størst voksende «markeder» for et treningsstudio Det er i dag 1,8 stillingshjemler som er besatt med vikarer. Dette i påvente av avklaringene rundt fremtidig drift i Oasen. En ser for seg at deler av dette kan benyttes til innleie på timebasis, inntil et aktivitetsnivå har stabilisert seg. Under forutsetninger om kompetanse og tilrettelegging gjennomføres, vil en kunne gi følgende tilbud og tjenester i Oasen; - Fysikalsk behandling - Veiledning til trening fra kompetent veileder og personlig trener - Gruppeaktiviteter med instruktør - Individuell aktivitet, der fagkompetanse lager opplegg og følger opp - Gruppetimer med instruktør - Sosialt samvær i kafeen - Tilbud til bedrifter, lag, foreninger og grupper Namsos kommune kan gi støtte til driften av et treningssenter i Oasen, så lenge dette går til spesifikke grupper. Grupper som er nevnt i «Kippermo-saken» er; ungdom i alderen år, studenter, flyktninger, personer med lav inntekt og personer som trener på sentret som et ledd i en medisinsk behandling (trening på resept).

17 3.6 Økonomi Dette er et sentralt tema i en slik prosess. Oasen hadde i 2014, betalende gjester. I tillegg er Oasen treningsarena og stevnearena for Namsos svømmeklubb og Namsos vannpoloklubb. Oasen er også skolesvømmeanlegg for kommunens skole og barnehager. Også Olav Duun vgs bruker Oasen som arena i sin undervisning. Når det skal skilles i regnskap mellom bading og trening i fremtiden, så vil fordelingen bli; Areal til treningsstudio, areal til badeaktiviteter og noe fellesareal. En skal da ha eget regnskap for trening og eget for badet. Her må det deles på det som blir fellesareal. Fordelingen av arealet er beregnet slik: Hele Oasen er på m2. Av dette er 1752 m2 bassengområde. Det utgjør 60,4% av det totale arealet. 430m2 blir benyttet til treningssenter. Det utgjør 14,6% av det totale arealet. Da gjenstår 718m2 som blir fellesareal. Dette er kiosk/kafeteria, korridorer, tekniske rom og garderober. Av dette må 20% kostnadsføres på treningssenter og 80% kostnadsføres på badet. Det finnes i dag bare billetter som gir tilgang til hele anlegget. I fremtiden må man ha billetter for trening, billetter for bading og en kombinasjonsbillett, det deles mellom bad og trening, etter en forhåndsbestemt fordelingsnøkkel. I dag har Oasen 29 forskjellige billettyper. Dette er et alt for høyt antall, og en vil redusere dette antallet betydelig. Her ser en på andre sammenlignbare anlegg, og hvilke billettyper de har. Oasen har i dag et billetteringssystem som gjør det mulig å se aktiviteten detaljert. En kan ta ut rapporter for bortimot hva som helst, og det gir et godt bilde av dagens aktivitet, besøkstall, omsetning, unge, studenter, og voksne. En ser også hva slags billettyper det selges mest av, og en ser hvilke varesorter som selger. Men med en betydelig opprustning i utstyr og kompetanse, vil en kunne forvente et betydelig høyere besøkstall. I en analyse gjort i samarbeid med Namdalshagen i 2012, ble det estimert en økning på ca besøkende pr år. Får en 500 nye faste kunder, vil det generere et inntektsanslag på i overkant av 2 mil kroner. På Steinkjer er det i dag 3 store treningssenter, til sammen har disse i dag over faste medlemmer. Med faste medlemmer regnes de som inngår avtalegiro på medlemskap. Det skulle tilsi at det er god plass for et treningssenter til i Namsos. Med bakgrunn i det må skilles i regnskap mellom trening og bad, vil en få mindre inntekter i badet. Dette vil i stor grad kompenseres med at en også trekker ut en del utgifter, som «overføres» til treningssentret. Budsjettforslaget, som er laget, i samarbeid med økonomiavdelinga, vil kunne gi dette bildet: Det er satt opp med bakgrunn i besøkstall fra Det er selvfølgelig knyttet en viss risiko i et slikt oppsett. En kan risikere at nedgangen i besøkstallene bare vil fortsett, men en kan også se for seg at dette vi stabilisere seg, og endog øke. Bare tiden som kommer vil gi svar på dette, men andre anlegg som har oppgradert seg, har hatt en stor økning i besøkstallene. Som det fremgår av forslaget, så vil et treningssenter i Oasen gå med ca ,- kroner i «overskudd» første år, gitt at dagens besøkstall legges til grunn. Budsjettforslaget bygger på en økning tilsvarende min. 500 faste kunder (avtalegiro).

18 Budsjett treningssenter Oasen Art Budsjett Lønn faste stillinger Kontormateriell og rekvisita Medisinsk forbruksmateriell Forbruksmateriell Renholdsartikler og vaskemidler Arbeidsklær og verneutstyr Leie av utstyr Gebyr banktjenester Informasjonstiltak publikum Kursavgifter og oppholdsutgifter Internhusleie Inventar og utstyr Reparasjoner og vedlikehold Kjøp av renholdstjenester Kjøp internt Avskrivninger; Biler, maskiner og utstyr Kalk.renter; Namsos bydrift utenom selvkost Billettinntekter Fordelte utgifter Sum Investering i lokaler og apparater Investering Avskrivningstid 10 Kalkylerente 3,00 % Rentekostnad første år

19

20 3.7 Nytt utstyr og div. tilpasninger Namsos kommune har fått et estimat fra leverandør, på ca ,- for nytt utstyr. Det fordeler seg slik; Kondisjon (tredemøller, elipsemaskiner, magnetsykler, sittesykler, romaskiner og spinning sykler) kr ,- Diverse styrkeapparater kr ,- Diverse vekter, baller, strekk, matter ol. Kr ,- TOT. Utstyr Kr ,- I tillegg må det endres/tilpasses noe i anlegget. Dette er estimert til ca ,- Oppgradering billetteringssystem kr ,- Utvidet adgangskontroll (Nye vendekors) kr ,- Div. bygningsmessige endringer kr ,- Inventar/utstyr kr ,- TOT oppussing/endringer/oppgraderinger kr ,- SUM innvesteringer kr ,- Alle priser ex mva. Totalt er det behov for ca. 1,5 mil (inkl mva) kroner til investeringer. Nytt utstyr: Dersom det skal drives et treningsstudio i Oasen, må en ha nok og riktig utstyr. I dag er det lite og gammelt utstyr i anlegget, og kunder klager hele tiden på at en må vente på tur. For å sikre at en når både gamle kunder og nye kunder/kundegrupper, er utstyr en viktig faktor. Beregning av hva som er riktig utstyr og hva som er riktig mengde, er gjort i samråd med leverandør, samt at det er sett på hva som forefinnes i andre anlegg av samme størrelse, og med noen lunde samme kundegrunnlag som vi har i Namsos. Her er det tatt hensyn til hva som er etterspurt, samt plass til rådighet. I 2012 ble det investert i nytt adgangs og billetterings-system. Her vil det bli behov for noe flytting av adgangspunkt, samt en oppgradering av dataprogram. Det vil også bli behov for noe oppussing og tilrettelegging av arealene. Det må også innredes et trenings/veilednings/ behandlingsrom i Oasen. Åpningsflaten i anlegget vil også ha betydning for både eksisterende og nye kundegrupper. Treningssentret i Oasen bør være tilgjengelig for brukerne fra kl og til kl slik der er hos de aller fleste som driver slike sentre. Da må det legges til rette for adgang, uten at det må være betjening tilstede. Dette gjøres ved at det monteres chip-lesere på dørene der kunder skal ha adgang, samt at vendekors/grind flyttes.

21 4. Alternativ Forutsetninger Namsos kommune har ved flere tidligere anledninger hatt kontakt med aktører som har kunnet tenke seg å drive treningssenter i Oasen. Et slikt alternativ vil helt klart trekke nye brukergrupper til Oasen. Ved å velge dette alternativet, er Namsos kommune sikret at det ikke kan stilles spørsmål omkring ulovlig subsidiering av treningssenter i Oasen. Men også ved et slikt alternativ er det knyttet en risiko; Hva slags avtale vil man ende opp med? Hvor lang avtale vil en ekstern leietaker kreve? Vil en ekstern leietaker ha det samme fokus på «hele anlegget» som drift i egenregi vil ha? 4.2 Areal Arealet som er tilgjengelig for utleie, er det samme som om Namsos kommune selv ønsker å drive et treningsstudio i Oasen. Det vil si ca. 430 m Aktiviteter Dersom en ekstern leietaker kommer inn i Oasen, må det være et krav at arealene skal brukes til treningssenter. En må i en eventuell utlysning legge vekt på at det skal tilbys et lavterskeltilbud, og at det skal være et fokus på folkehelse. En må legge til grunn at aktivitetene vil bli noe det samme som er skissert i alternativ Økonomi Eiendomsavdelingen har antydet at en leiepris for arealene i Oasen kan ligge på ca kroner pr kvadratmeter pr år. Når en da har ca. 430 m2 til utleie, vil det kunne gi i underkant av ,- kroner i leieinntekter. I tillegg vil en leietaker måtte dekke kostnader til fellesareal og felleskostnader. Ut fra at Namsos kommune har vært i kontakt med mulige leietakere, og drøftet eventuelle samarbeidsformer, går en her ut fra at en ekstern leietaker vil leie basseng for enkelte aktiviteter i deres regi. Dette gir også inntekter til Oasen. Det er også lagt til en andel av billettinntektene, men dette betinger hvilken leieavtale som vil aksepteres av leietaker. Benytter en de samme normtall for en ekstern leietaker som det er brukt i budsjettoppsett for treningssenter i egen regi, vil en komme frem til; Husleie ,- Felleskostnader ,- Leieinntekter ,- Andel billettinntekter (20%) ,- SUM ,-

22 En stor andel av omsetningen i Oasen i dag kommer fra kunder som kun bruker treningssenteret. Av en samlet omsetning på kr ,- kommer ca. 40% av omsetningen fra besøkende som er kun i treningssenteret. Hvis en ekstern leietaker leier lokalene som i dag benyttes til treningssenter, vil Oasen tape denne omsetningen. Det utgjør alene ca. kr ,-. Det er stor usikkerhet knyttet til dette «estimatet», men det viser at tapet av omsetning vil være betydelig. Hvis en ser den tapte omsetningen opp imot reduserte kostnader/inntekter ved utleie på ca. kr 1.1 mill. vil drift i egen regi være avgjørende. Det er stor usikkerhet i ovennevnte vurderinger, både hva Oasen kan få i leieinntekter fra en ekstern leietaker og hvor mye han kan kjøpe av tjenester fra Oasen. Ovennevnte alternativ må vurderes hvis beslutningen blir å leie ut lokalene til en ekstern aktør som kan drive et treningssenter i Oasen. En vil ikke kunne se det korrekte bildet før en har hatt drøftinger med en ekstern leietaker. Det er gode muligheter for at et eksternt treningssenter kan øke besøkene betraktelig, noe som vil medføre større aktivitet og inntekter enn det som er antydet her. 4.7 Nytt utstyr og div. tilpasninger En vil ved utleie ikke ha behov for å investere i nytt utstyr, da en ekstern leietaker vil stå for dette. En må imidlertid måtte investere i oppgraderinger og oppussing, på samme linje som om Namsos kommune selv skal stå for drifta. Det betyr at en må beregne et investeringsbehov her på ca ,- kroner inkl. mva.

23 5. Konklusjon og anbefalinger 5.1 Konklusjon Ved begge alternativer er det knyttet risiko. Målet er å iverksette de tiltak som bidrar til størst mulig økning av aktivitet og inntjening i Oasen. En må veie opp mot hverandre muligheten til økt aktivitet og inntjening mot risikoen ved de to alternativene. Utleie til ekstern leietaker sikrer Namsos kommune fast og forutsigbar aktivitet og derigjennom inntekter. Usikkerheten vil gå på fokuset en ekstern leietaker har for «hele anlegget» dersom et slikt alternativ blir valgt, og en ser at det gir gode resultater, vil da Namsos kommune kunne gå glipp av større inntekter enn en leieavtale vil kunne gi. Samtidig vil ikke Namsos kommune ha utgifter til drift og vedlikehold av utstyr, og dette vil være «up to date» hele tiden, og kunder vil møte et moderne anlegg hele tiden. En ekstern leietaker vil også stå stå for mye av kompetansen som et moderne treningssenter i dag må ha. Det vil heller ikke oppstå uklarheter i forhold til EØS-regelverket og lov om offentlig støtte. Å drive et treningssenter i egen regi, med klart skille mellom regnskapene til badeanlegg og treningssenter, er også forbundet med risiko. Vil Namsos kommune klare å drive et treningssenter på en god nok måte? Vil Namsos klare å tiltrekke seg god nok kompetanse til å kunne tilby de tjenester som etterspørres. Vil en klare å øke besøkstallene nok til å kunne forsvare en slik investering som er påkrevd? Hva skjer dersom man etter ett år eller to, ser at dette ikke gir den forventede inntjeningen? Samtidig er det enklere å dra fordel av at Oasen er et badeland. En komplett opplevelse for våre kunder. Gjennom riktig kompetanse, god markedsføring og tilrettelagte aktiviteter vil Oasen fremstå tydelig komplett anlegg, som har tilbud «til alle». Det er en del utfordringer knyttet til å sikre at man ikke driver kryssubsidiering, men dette er helt klart løsbart. Namsos kommune kan også i lettere grad tilpasse seg endringer i marked og ønsker fra brukere. Ved å etablere «andre» kommunale oppgaver i anlegget, som fysioterapi og aktiviteter knyttet opp mot «folkehelse», vil en dra positive effekter av det. Et tettere samarbeid mellom Oasen og Helse er absolutt å anbefale. Uansett hvilket alternativ som blir valgt, bør alle kunder på et treningssenter likebehandles i størst mulig grad. Kunder av andre treningssenter i Namsos bør få tilbud om tilgang til badet for samme redusert pris som kunder i Oasen vil få. Ut fra overnevnte må det tas stilling til to alternativer: Alternativ 1: Et økonomisk bærekraftig lavterskel treningssenter i Oasen. Alternativ 2: Ledig areal i Oasen leies ut til ekstern leietaker, til drift av treningssenter

24

25

26

27

28

29

30

31

32 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ståle Busch Saksframlegg Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos formannskap Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune avvikler kommunes eget «treningssenter» som integrert del av kommunal drift i Oasen. 2. Rådmannen gis fullmakt til å utlyse konkurranse om og inngå avtale om utleie av ledig areal i Oasen, etter avvikling av eget «treningssenter». Arealet skal benyttes til helsefremmende aktiviteter, som bidrar til å øke den totale aktiviteten i Oasen. 3. Evt. nødvendige budsjettendringer innarbeides løpende budsjettreguleringer innenfor samlet driftsbudsjett Evaluering av betalingssatser for Oasen svømmeanlegg, - evt. med endringsforslag, legges fram til politisk behandling etter avtaleinngåelse med annen aktør om trenings- /fysisk aktivitetstilbudet i lokalene. Hjemmel for vedtaket er:

33 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Ang. Oasen - treningssenter Træn AS I VS: Ang drift av Oasen Træn AS U Drift av Oasen Træn AS I VS: Angående drift av Oasen Træn AS I Drift av Oasen - anmodning om Træn AS opphør av treningssentervirksomhet i strid med EØS-avtalen U Drift av Oasen - anmodning om Træn AS opphør av treningssentervirksomhet i strid med EØS-avtalen I Drift av Oasen - anmodning om svar Hovedorganisasjonen Virke på spørsmål I Etterlyser svar på brev av Hovedorganisasjonen Virke U Drift av Oasen-tilpasning til Hovedorganisasjonen VIRKE gjeldende regelverk I Vurdering av treningssenter og KS Advokatene forholdet til reglene om offentlig støtte S Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte Vedlegg 1 Vurdering av treningssenter og forholdet til reglene om offentlig støtte Saksopplysninger: Oasen ble åpnet i 1988, og hadde helt fra starten av et eget treningsstudio og et «ryggrom». I 1988 var dette det første treningssentret i Namsos, og var da topp moderne. Dette var et etterspurt tilbud, og var mye brukt. Etter som tiden har gått, har utstyret i «treningssentret» i Oasen ikke blitt nevneverdig fornyet. Det er blitt holdt noen lunde i orden, og det gir i dag et supplement til våre badegjester. Det er helt klart et lavterskeltilbud som synes etterspurt, men det kan på ingen måte måle seg med et moderne treningsstudio. «Treningssenteret» benyttes bl.a. Namsos svømmeklubb og Namsos vannpoloklubb, som har Oasen som sitt treningsanlegg. Oasen har ikke tilpasset kompetanse som er nødvendig for å drive et fullverdig treningssenter. Oasen svømme- og miljøsenter består av svømmeanlegg og et «treningsstudio». De besøkende betaler en billett som gir adgang til både bad og trening. Treningsapparatene er av eldre dato, med unntak av noen få (2 tredemøller og 2 elipsesykler) som ble kjøpt inn for 3 år siden. Det ble også kjøpt inn et parti spinningsykler (10 stk) fra et lager i Trondheim, noe som utløste reaksjon fra TRÆN AS, som er det eneste profesjonelle treningssenter i Namsos

34 Namsos kommune mottok den 25. februar 2014, brev fra daglig leder i Træn AS, vedr. drift av treningssenter i Oasen. I brevet, som var stilet til Rådmann, Ordfører og gruppelederne, stilles det spørsmål om treningsaktiviteten i Oasen er i strid med EØS-reglene om offentlig støtte. Namsos kommune svarte i brev den , der det bl.a. står: Namsos kommune er kjent med krav om forbud mot konkurransevridende offentlig støtte til næringsvirksomhet stilt ved tilslutning til EØS. Slik Oasen driftes i dag er en liten del av tilbudet likt det en finner i kommersielle treningsstudioer. Kommunen har ikke til hensikt å ta opp noe konkurranse i markedet, men være tilpasset nødvendige dokumentasjonskrav til denne type kommunal virksomhet. For tiden er kommunen inne i en prosess der det iverksettes tiltak for å redusere driftsutgifter optimalisere tjenesteytingen med tilgjengelige ressurser og tilpasse organisasjonsstrukturen. Her vil også inngå og tilpasse seg formalkrav til å drifte, dokumentere og styre virksomheten i Oasen på en måte som sikrer at kommunen etterkommer krav i EØS. Namsos kommune vil 2014/2015 tilpasse seg fullt ut krav til tilbudene i Oasen slik det følger bl.a. av EØS-regelverket der dette er påkrevet. Den 12. mai kommer det nytt brev fra Træn AS, der de ikke sier seg fornøyd med svaret fra Namsos kommune. Namsos kommune sender nytt svar til Træn Den kommer det et brev fra Virke, som er arbeidsgiverorganisasjon, og fører saken videre på vegne av Træn AS. De ber på nytt om svar på hva Namsos kommune vil gjøre med saken. De gjør også Namsos kommune oppmerksom på at saken kan bringes inn for EFTA,s overvåkingsorgan ESA. Både Træn og Virke har i sine brev henvist til den såkalte «Kippermo-saken» I Kippermo-saken fant ESA at et kommunalt drevet treningssenter i Mosjøen mottok støtte som var i strid med reglene om offentlig støtte. Sentret var eid av kommunen, og ikke organisert som egen juridisk enhet. Til sentrert lå et innendørs svømmebasseng og et treningssenter. Sentret ble finansiert av brukerne og over kommunebudsjettet. Det ble solgt kombinerte billetter og single billetter til både svømmebasseng og treningsstudio. Kommunen stilte ikke krav om at treningssentret skulle gå med overskudd. Siden Vefsn kommune dekket det årlige underskuddet ved sentret, kom ESA til at det forelå støtte. Støtten ble ansett å innebære en fordel. Det faktum at treningssentret ikke var organisert som egen juridisk enhet innebar, slik ESA så det, at det ikke kunne utelukkes at det forelå kryss-subsidiering fra den øvrige driften som var skjermet. Videre på grunn av det faktum at kommunen ikke krevede en avkastning på investeringene knyttet til treningssentret. ESA fant at selve treningssentret videre var å anse som et foretak i EØS-avtalens forstand i det treningssentret tilbød tjenester i et marked. Dette uavhengig av at treningssentret ikke var organisert som egen juridisk enhet. Selektivitetskriteriet var også oppfylt da støtten kun gjaldt dette enkelte foretaket. Atter kom ESA til at selv om brukerne av treningssentret stort sett var lokale beboere, er treningssektoren i Norge gjenstand for investering, eierskap og etablering over landegrensene. Konklusjonen ble derfor at den kommunale støtten til treningssentret kunne påvirke konkurransen og handel inne i EØS og dermed ble omfattet av reglene om offentlig støtte.

35 Vurdering Da dette er en sak med kompliserte juridiske problemstillinger kontaktet Namsos kommune KS Advokatene, og ba om bistand. Det orienteres også om saken til utvalget KOO i møte den Namsos kommune får svar fra KS-Advokatene i slutten av desember. Træn og Virke påstår at driften av det kommunalt drevne treningssentret i Oasen bryter med reglene om offentlig støtte. Forbudet om offentlig støtte fremgår av EØS-avtalen artikkel 61 nr 1, og rammer tiltak som oppfyller nærmere angitte kriterier. Formålet bak reglene om offentlig støtte er å sikre at en stat ikke begunstiger nasjonale foretak sammenlignet med foretak i andre EU/EØS-stater. Dette innebærer ikke at det offentlige ikke kan drive forretningsmessig virksomhet, men det betyr at det offentlige må påse at dette skjer på markedsmessige vilkår. Altså på tilsvarende rammevilkår som en privat markedsaktør. For at et tiltak skal regnes som offentlig støtte, må alle de følgende vilkår være oppfylt: 1. Det må være en form for fordel for mottakeren (fordelskriteriet) 2. Det må være gitt av staten eller av statsmidler 3. Mottakeren må være å anse som et foretak (foretakskriteriet) 4. Det må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av en enkelt vare eller tjeneste (selektivitetskriteriet) 5. Det må være egnet til å vri konkurransen 6. Det må påvirke samhandelen (samhandlingskriteriet) Forbudet mot offentlig støtte er imidlertid ikke absolutt. Tiltak som oppfyller vilkårene ovenfor vil være tillatt dersom de oppfyller gitte unntaksbestemmelser, eksempelvis er såkalt bagatellmessig støtte tillatt. Unntaket for bagatellmessig støtte, kan være en mulighet for å opprettholde finansieringen av treningssentret i Oasen. Etter unntaket for bagatellmessig støtte kan støttebeløp på opp til euro over en treårsperiode unntas som lovlig bagatellmessig støtte. Støttebeløpet må da kunne beregnes på forhånd, og det kan i dette tilfellet være vanskelig da en ikke har hatt skille i regnskapene mellom trening og badeaktiviteter. Hvorvidt det foreligger ulovlig støtte vil mange ganger bero på vanskelige juridiske vurderinger. Det er videre en rikholdig praksis fra ESA på området. Det finnes flere utganger på en slik sak; - Fortsette som i dag - Avvikle all treningsaktivitet i Oasen - Skille tydelig i regnskapet mellom trening og badeaktiviteter - Organisere Oasen som eget selskap, eks. kommunalt foretak - Leie ut ledig areal til profesjonelle aktører