Evalueringskomiteens uttalelse

Transkript

1 Sluttevaluering Brøset Evalueringskomiteens uttalelse Vi vil først benytte anledningen til å takke teamene for å ha bidratt med 4 spennende forslag til en ny klimanøytral bydel på Brøset. Alle forslagene har utviklet seg underveis og viser en stigende forståelse for hvilke områder som er kritiske for en klimanøytral byutvikling. Hele den åpne prosessen har vært svært interessant å følge, og vi opplever at alle involverte parter - teamene, kommunen, evalueringskomiteen og fagpanelet har gitt verdifulle bidrag til å skape en større bevissthet omkring de store utfordringene som ligger i å redusere klimautslipp. Den åpne prosessen og forslagene opplever vi som en sterk inspirasjon til å fortsette arbeidet med en klimanøytral bydel på Brøset. Det er vårt håp at dette materialet vil brukes aktivt av Trondheim kommune og Framtidas byer til å videreutvikle planverktøy og strategiske metoder som kan bidra til å minske klimagassutslipp. Evalueringen skal ikke resultere i kåringen av en vinner. Arbeidet som er gjort av teamene vil brukes av Trondheim kommune i det videre arbeidet med å lage en områdeplan for Brøset. Det er vår mening at det samlede leverte materialet danner et svært spennende og godt grunnlag for kommunens videre arbeid. Dette notatet inneholder evalueringskomiteens vurdering av teamenes arbeid. Notatet er basert på teamenes presentasjoner, arbeidet i midtveisverkstedet, levert materiale, fagpanelets innspill etter levering, og analyse gjort av det leverte materialet i forhold til transport; Tilgjengelighetsanalyse parallelle oppdrag for Brøset ved SPACESCAPE. Uttalelsen er todelt; første del er en generell tilbakemelding som omfatter alle forslagene, og andre del gir en mer spesifikk vurdering av resultatene fra hvert enkelt team. I del 1 er anbefalinger i forhold til det videre arbeidet satt i blå felt. DEL 1 Generelle kommentarer og anbefalinger i forhold til videre planarbeid - gjelder samtlige besvarelser 1. PROGRAM OG BAKGRUNNSSTOFF Evalueringsgruppen vil vise til det grundige arbeidet som ble gjort av Trondheim kommune med grunnlagsanalyser, og det omfattende materialet som er stilt til rådighet for teamene fra forskningsprosjektet ved NTNU/Sintef. Dette stoffet gir et solid og avgjørende viktig fundament for arbeidet. Teamene ble oppfordret ved midtveisverkstedet til å bruke dette materialet aktivt. Hvor aktivt teamene har benyttet dette materialet varierer, og er ikke like lett å se i alle besvarelsene. I samtlige av besvarelsene savnes en del faktaopplysninger som er viktige for å vurdere forslagene, og som må kontrolleres i ettertid. Dette har selvfølgelig en sammenheng med at teamene har valgt forskjellig fokus, og besitter forskjellig kompetanse, noe evalueringskomiteen vurderer som svært

2 verdifullt i det leverte materialet, og for det videre arbeidet. Vi vurderer det derfor ikke som avgjørende at det er enkelte mangler. 2. FREMDRIFT PROSESS Trondheim kommune har som utgangspunkt at det i kommunen skal bygges ca boliger pr år. Med det antallet boliger og andre funksjoner, som det legges opp til på Brøset, må det påregnes at utbyggingen kommer til å skje over noe tid, kanskje helt opp til en 10-årsperiode. Det er derfor viktig å vise hvordan bydelen kan utvikle seg over en tidsperiode i forhold til fase- og feltinndeling, hva som bør komme først og sist, og hvordan området kan realiseres i praksis. Alle forslagene har vist strategier for dette, og kommer med en del spennende forslag til utviklingsprosesser for området. Alle forslagene gir innspill til en viktig diskusjon om prioriteringer på Brøset, og organisering av det videre arbeidet. Blant annet anses forslaget om å etablere et klimahus som informerer om framtidsløsninger som svært interessant. Det samme gjelder utviklingen av et virtuelt Brøset, gjerne allerede nå, noe som flere av teamene foreslår. Selv om forslagene viser strategier og eksempler på en etappevis utbygging av området, kan vi ikke se at de anleggstekniske utfordringer ved en lang etableringstid er berørt i vesentlig grad. Av økonomiske og anleggstekniske grunner bør utbygging og tilrettelegging av teknisk infrastruktur som veier, ledninger, grøntanlegg m.m. følge fremdrift på etablering av nye boliger. Det betyr at områder i ytterkant av Brøsetområdet, fortrinnsvis nordre del, der vei - og ledningsføringer får relativt korte strekk for å tilknyttes eksisterende offentlige anlegg, bør etableres relativt tidlig. Siden utbyggingen av den nye bydelen vil strekke noe ut i tid, vil også allerede innflyttede områder i mange år være belastet med anleggsvirksomhet i nærheten av boliger. Det er derfor viktig at man i den kommende reguleringsplanlegging har en bevisst holdning til skjerming av de allerede etablerte områdene, for eksempel ved å legge til rette for at all anleggstrafikk tilføres området via provisoriske anleggsveier bakfra, dvs. fra motsatt retning av det permanente vei - og gangveisystemet. Forslag om selvbygging som strategi er interessant, og det bør vurderes om det skal etableres et kommunalt selvbyggingsprosjekt i forbindelse med utbygging av Brøset. 3. KLIMAGASSUTSLIPPSBEREGNINGER Alle forslagene har levert klimagassregnskap, og forholdt seg aktivt til dette i valg av strategier. Slik sett virker det som det har vært et godt verktøy for teamene for å identifisere hvilke områder som er vesentlige for å redusere utslipp. Det er imidlertid en noe varierende forståelse blant teamene av hvordan de ulike faktorene påvirker klimagassregnskapet. Generelt kan en si at alle teamene overestimerer klimagassreduksjonene i egne forslag, samt at reduksjonene ofte kommer via forbruk, heller enn tiltak direkte knyttet til prosjektet. Og selv om

3 prosjektene legger opp til at en kan leve på Brøset med et lavt forbruk, så vil dette innebære en livsstilsendring som man ikke kan regne med. Man får også problemer med at en sitter igjen med relativt mye penger som potensielt kan brukes til å øke forbruket, og derigjennom øke utslippene igjen (Rebound effekten). En rimelig korrigering av de innsendte forslag, gir klimagassutslipp i størrelsesorden 7-9 tonn CO 2 /per person/per år, noe som er en klar nedgang fra nåsituasjonen, men fremdeles et godt stykke fra ambisjonsnivået på 3 tonn. 4. FORHOLD TIL OMGIVELSER Inntrykket fra midtveisverkstedet var at flere av teamene behandlet Brøset som en øy, men dette er av alle bearbeidet og noe dempet avslutningsvis. Evalueringskomiteen mener at det fremdeles mangler en del i forhold til å knytte Brøset bedre sammen med omkringliggende bystruktur. Tillgjengeligheten til Brøset kan bare styrkes gjennom at det nye gatenettet på Brøset kobler seg på sentrale kommunikasjonsårer i resten av bydelen. En argumentasjon om at grøntdragene kan virke samlende i nærmiljøet er interessant, men uten andre tiltak som binder området sammen med byen forøvrig har vi liten tro på at det alene vil skape gode koblinger. Bærekraftig planlegging forutsetter god ressursutnyttelse. Det innebærer i første omgang en grundig kartlegging av eksisterende ressurser og funksjoner både lokalt, i nærmiljø og regionalt. Deretter må det utarbeides en analyse av hvordan disse ressursene og funksjonene kan anvendes for å underbygge en klimanøytral bydel på Brøset, og hvordan Brøset kan bidra til å redusere klimagassutslippene fra nærområdene. Vi ser det som svært viktig for det videre arbeidet at forholdet til nærmiljøet, bydelen og byen vurderes aktivt, og gjenspeiles i det endelige forslaget til områdeplan. 5. BYSTRUKTUR OGTETTHET Det har vært ønskelig å få belyst hvordan ulik tetthet vil påvirke klimanøytralitet. Det er vist løsninger med mellom 1200 og 2800 boliger. Som supplement til høyere fysisk tetthet har to av teamene spesielt fokusert på demografisk tetthet, med flere personer per bolig, som en måte å redusere klimagassutslipp på. Evalueringskomiteen ser dette som interessante, men utfordrende grep. De innleverte forslagene illustrerer tildels svært godt sammenhengen mellom høy kvalitet på, og stort mangfold av uteområder og aktiviteter for å friste folk til å endre livsstil i en mer klimanøytral retning. Dette igjen legger begrensninger på tettheten, eller for å si det på en annen måte: dess større tetthet, dess større krav vil det være til utformingen av uterommene, og planlegging av aktivitetsmulighetene. Mange av forslagene viser et enormt utvalg av spennende aktivitetsmuligheter. Vi er imidlertid ikke overbevist om at det virkelig er plass til alle disse på en god måte i alle forslagene, noe som eventuelt må studeres nærmere i neste fase. Flere av prosjektene har valgt en løsning med et senterområde plassert i tilknytning til de eksisterende historiske bygningene på Brøset. Ved midtveisverkstedet ble dette karakterisert som en klassisk drabantbystruktur, som vi har liten tro på uten videre vil redusere klimagassutslipp. Den

4 videre bearbeidingen av prosjektene har dempet dette inntrykket noe, blant annet gjennom strategier med kvartalshus, noe blandet bruk (mixed use) og integrering av andre funksjoner. Imidlertid er det ingen forslag som viser andre løsninger, som for eksempel et tettere handelsstrøk/næringslokaler og andre funksjoner langs en bygatestruktur som i større grad skaper sammenhenger til omkringliggende områder. Det er et interessant spørsmål om en klar sentrumsdannelse, slik alle teamene har foreslått, er en viktig premiss for at Brøset skal bli en mer klimanøytral bydel, eller om det kan tenkes andre måter å løse dette på. I forkant av parallelloppdraget ble gjennom forskningsprosjektet knyttet til Brøset (NTNU/SINTEF) utarbeidet en tilgjengelighetsanalyse - Strategisk tillgänglighetsanalys för Bröset Analys och designstöd för ett CO 2 -neutralt statsbyggande ved SPACASCAPE. Denne viser en tydelig kobling mellom høy lokal tetthet (BRA innenfor 1 km) og det lokale tilbudet av service. Tetthet i kombinasjon med tydelige forbindelser med omliggende bydel er altså en forutsetning for lokal service, noe som bidrar til mindre avhengighet av motorisert transport. Analysen av tettheten i de fire planforslagene peker på at det er de sentrale gatene i bydelen som får potensiale for handel og service, snarere enn et lokalt sentralt punkt i en bydel uten tydlige koblinger til omgivelsene. Når det gjelder forslag til boligtyper og boligstruktur er det vist innovative og overbevisende løsninger i flere av forslagene. Spesielt forslagene som har valgt å blande forskjellige boligtyper skaper spennende og varierte byrom, og muligheter for variasjon i beboergrupper, sosialt miljø og fellesrom som virker troverdige. I en detaljeringsfase vil det være viktig å studere tilhørigheten til uterommene nærmere, for at disse skal kunne fungere som sosiale møtesteder og være funksjonelt og driftsmessig robuste. Blant annet bør byrommenes grenser mellom private og offentlige rom studeres nærmere. Mange av forslagene er utydelige angående de grønne områdenes tilhørighet, noe som kan skape en risiko for mindre anvendelse av de grønne områdene, snarere enn et mangfold av oppholds- og møteplasser. Evalueringskomiteen anser det som interessant for det videre arbeidet også å vurdere andre type bystrukturer. Forholdet mellom tetthet av boliger og klimanøytralitet, samt forholdet mellom tetthet og kvalitet og mangfold i uterommene blir et viktig tema i planarbeidet. Videre vil det være viktig å få en vurdering av hvilke boligtyper eller hvilken boligtypemiks som oppfattes som attraktivt for markedet i Trondheim. I det videre arbeidet bør det gjøres en tydelig differensiering av uterommenes tilhørighet. De bør deles inn i typene alles (offentlige) - for tydelig å tilgjengeliggjøre Brøset for alle Trondheimsbeboere; våre (halvoffentlige) - for å styrke det lokale fellesskapet i kvartalet; og mine (private og halvprivate) - for å gi mulighet til egne hager.

5 6. EKSISTERENDE BEBYGGELSE / ANTIKVARISKE VERDIER Forslagene viser ulike strategier for hvordan eksisterende bebyggelse kan utnyttes, og ulik grad av bevaring av denne. Det er mange interessante og gode forslag til løsninger for bevaring og ombygging/tilbygging av nye funksjoner. Det er interessant at alle forslagene velger å legge nye sentrumsfunksjoner i tilknytning til de gamle byggene. Fagpanelet har bemerket at det gamle hovedbygget og tilhørende park bør sees som en sammenheng som bør bevares. Vi anser dette som en viktig diskusjon i fortsettelsen. For alle andre bygg enn hovedbygget er ombyggingsforslag svært interessante, og besvarelsene synliggjør at den eksisterende bebyggelsen er en ressurs som kan bidra med viktige kvaliteter i området. Valg av funksjon/innhold, for eksempel lokal næringsvirksomhet, kontorhoteller eller lignende, må diskuteres nærmere. 7. TRANSPORT Transport er et fundamentalt viktig område for reduksjon av klimagassutslipp. Alle teamene har redegjort for forskjellige løsninger, og særlig for hvordan man skal redusere bruken av privat bil til fordel for gange, sykkelbruk og kollektivtransport. Tre av forslagene viser en bilfri by, med store fellesgarasjer og redusert parkeringskapasitet, mens ett forslag tar bilen inn i bystrukturen. Redegjørelsen for transport må vise en total pakke av både fysiske og andre virkemidler, og sannsynliggjøre at disse vil ha den ønskede effekten - nemlig å endre folks transportvaner. Materialet slik det samlet fremstår, har mange og interessante forslag til forskjellige strategier for å endre transportvaner, og dekker samlet sett alle viktige virkemidler for å endre transportbehov. Siden midtveisverkstedet er hovedveistrukturen i alle forslagene bearbeidet, og fremstår som mer overbevisende i det leverte materialet. Imidlertid er det overraskende at teamene ikke i større grad aktivt har tatt i bruk de eksisterende veiene som avgrenser området i dag. I noen av forslagene er dette bevisst valgt for ikke å belaste lokale veier ytterligere med annet enn gang- og sykkeltrafikk. Evalueringskomiteen stiller imidlertid spørsmål ved om dette burde vært nyansert noe mer. Vi mener områder knyttes bedre sammen via gater med bygninger og ting som skjer langs gaten, enn med landeveier som ligger for seg selv gjennom grønne drag. Dette handler også om trygghet for de som beveger seg langs disse veiene. I virvaret av miljøvennlige transportløsninger er det en ting som vi VET hjelper: å reise mindre med bil. Av tiltak som faktisk bidrar til å reise mindre med bil, er det ett som er uovertruffent: å ikke ha bil. Så dersom Brøset kan være et sted hvor det faktisk lar seg gjøre å leve uten bil, vil det være et kraftig signal til alle som lurer på om det virkelig er mulig. Med andre ord må Brøsetområdet vise at å opprettholde velferd og bilfrihet lar seg kombinere.

6 8. LIVSSTIL Det har vært et mål for parallelloppdraget å få avdekket hvor langt i reduksjon av klimagassutslipp man kan komme ved å legge de fysiske byplanmessige forutsetningene til rette. Alle forslagene viser til at det i tillegg vil være nødvendig med tiltak rettet mot endring av livsstil og holdninger for å nå visjonen om mindre enn 3 tonn CO 2 per innbygger per år, samtidig som større samfunnsmessige endringer må på plass. Bærekraftig planlegging skal vise en helhetlig forståelse av hvordan den tredelte bunnlinjen: økologi, sosialt liv og økonomi henger sammen. Evalueringskomiteen anser det som en viktig del av besvarelsene å foreslå strategiske virkemidler for involvering av fremtidige beboere i planprosessen, samt vise hvordan Brøset i en driftsfase kan oppnå målet om å bli en klimanøytral bydel. Vi synes at flere av forslagene viser svært spennende strategier for prosessarbeid, og forslag til hvordan man kan engasjere og inspirere folk til å endre livsstil. Alle forslagene påpeker hvor viktig det er å fokusere på nye kvaliteter og goder man oppnår, framfor å løfte pekefingeren og moralisere. Evalueringskomiteen er enig i valg av en slik strategi, og mener at det vil være avgjørende for å inspirere først politikere, og dernest grunneiere, utbyggere og framtidige beboere om at en klimavennlig livsstil ikke bare er nødvendig, men også svært attraktiv - og realiserbar. Verktøyet som teamene har brukt for å beregne klimagassutslippene for sine forslag setter fokus på "rebound effekten" - det vil si at klimavennlige valg på noen felter gir økte økonomiske ressurser, noe som igjen gir grunnlag for økt forbruk. Det blir derfor viktig å tenke helhetlig, og peke på hvordan man kan få beboerne på Brøset til å bruke penger på ting som ikke forårsaker store CO 2 -utslipp, for eksempel benytte seg av lokale rekreasjonstilbud framfor å reise langt med fly. Forslagene har i stor grad tatt stilling til dette og oppviser tildels stor fantasi i spennende lokale muligheter for å redusere behovet for å reise ut av området. Blant annet forslag om aktiviteter som selvbygging og hagebruk brukes som en viktig strategi for å aktivisere beboere hjemme. Spørsmålet blir så om det er avsatt tilstrekkelige arealer for dette, og i hvilken grad arealene og funksjonene har funnet den best mulige plasseringen i planen. Det virker riktig at for eksempel hager bør finnes i umiddelbar nærhet til boligen for at de skal brukes aktivt. Dette igjen har implikasjoner for bystrukturen og plassering av hagearealer. Ikke alle forslagene virker like overbevisende på plasseringen og størrelsen på uteområdene. 9. BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR En god by må ha gode oppvekstvilkår for barn og unge, og kunne tilby alle aldersgrupper kvalitet i omgivelsene. Forslagene viser stort sett trygge oppvekstomgivelser for barn og unge, med skole- og barnehagetilbud godt integrert i bydelsmiljøet. Det vurderes som interessant at enkelte forslag prøver å blande funksjoner og skape flerfunksjonelle aktivitetsarenaer for flere aldersgrupper. Forslagene viser ulike og forholdsvis innovative strategier for samlokalisering og sambruk for å styrke sosial og økonomisk bærekraft. Forslagene viser også mange muligheter for lek og aktivitet utendørs. Det savnes imidlertid mer presise betraktninger rundt hvordan skole/barnehage plasseres i forhold til de store grønne aktivitetsområdene, spesielt naturområder. Utfoldelse i slike områder er viktig for barns fysiske

7 utvikling, og direkte kontakt med disse, både visuell og fysisk, er avgjørende i forhold til hvor mye barna får brukt slike områder. 10. LOKALKLIMA Trondheim kommune har laget en meget god klimaanalyse for Brøset. Det er i varierende grad tatt hensyn til dette i forslagene. Bebyggelsens form, plassering og orientering har stor innvirkning på energibruk, muligheter for uteopphold og trivsel m.m. Flere av forslagene opererer med en bygningsmessig skala der det antas at det vil være lite problematisk å få tilfredsstillende sol- og lysforhold. Vi er imidlertid ikke helt overbevist om at form og plassering av bebyggelsen, og spesielt uteområdene, vil gi godt nok mikroklima. I stor grad kan dette løses på detaljplannivå, men det er viktig at de overordnede grepene sikrer et godt mikroklima. I tillegg til forståelsen av lokalklima er potensialet i Brøsets utsiktsforhold en viktig formingsfaktor. Lokalklima, det nordhellende terrenget og utsikten bør sammen være premissgivere for bebyggelsens plassering. Forholdene er bemerket i alle forslagene, men faktorene er ulikt dokumentert og illustrert, og vi er derfor usikre på i hvilken grad hensikten blir oppnådd. Støyforurensningen fra Omkjøringsveien har alle forslagene gjort tiltak i forhold til, men det er usikkert om disse er tilstrekkelige. 11. ENERGI Teamenes forslag viser alt fra lokale energiløsninger til kobling opp mot eksterne forsyningssystemer. Vi vil presisere at i likhet med transportløsninger er det viktig at energihensyn ivaretas på flere nivåer. Første nivå er løsninger som viser hvordan energibehovet skal minskes. Flere forslag foreslår kompakte arealeffektive boliger, med flere personer per m 2, og dette er tiltak som vil gi stor uttelling i forhold til energisparing. Utformingen av boliger, utvendig veggoverflate i forhold til volum, har også betydning for energibruk. Forslagene viser mange forskjellige boligtypologier, men få vurderinger av hvordan de forskjellige typene vil fungere energimessig. Nesten samtlige forslag har foreslått passivhusstandard for boligene. Passivhusstandard i seg selv sikrer kun antall kwh/m 2, og ikke nødvendigvis klimanøytrale bygg. Dersom materialvalg ikke er gjennomtenkt, for eksempel ved mye bruk av materialer med høye klimagassutslipp som stål og betong, som flere av forslagene har, kan vinningen gå opp i spinningen når det gjelder CO 2 -utslipp. Forslagene problematiserer i liten grad dette. Et annet nivå er energiforsyning. Smart-grid-løsninger går igjen i flere forslag, og fagpanelet vurderer at dette foreløpig er løsninger som er noe usikre. At det vil komme slike løsninger i framtiden kan godt være mulig, og det er skissert en del spennende muligheter, med blant annet lagring av energi i bilbatterier. Enkelte forslag har noe lettvinte løsninger på energiforsyningen, hvor det forutsettes at all energi produseres av fornybare energikilder utenfor området. Ett forslag viser imidlertid en grundig vurdering av hva som kan produseres i området, noe evalueringskomiteen i denne sammenheng synes er det mest interessante.

8 Det vil sannsynligvis bli såpass lite oppvarmingsbehov for bebyggelsen at utbygging av infrastruktur for fjernvarme ikke vil være lønnsomt. Andre enklere løsninger for oppvarming bør sannsynligvis velges. Trondheim Kommune anbefales å ta noen prinsipielle valg angående energikilder for bydelen: fjernvarme eller ikke og lokalprodusert elektrisitet eller ikke. 12. GRØNNSTRUKTUR OG MATFORSYNING Alle team viser tildels store grønne arealer som både skal bidra til å øke rekreasjons-/aktivitetsnivået lokalt og til å binde klimagasser. Dette virker viktig og riktig. Spesielt ravinene har fått en stor betydning i samtlige forslag. Det kan diskuteres hvorvidt betydningen av - og størrelsen på, spesielt vestre ravine, i flere av forslagene har fått unødig stor plass og betydning. Alle forslag viser løsninger for lokal overvannshåndtering. Det antas at de foreslåtte løsninger vil kunne fungere, selv om det savnes mer detaljering på hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Flere forslag vil bruke bekkene til bading og fisking, men de vil sannsynligvis være for skitne til det. Andre løsninger på vann og avløp er i liten grad kommentert. Det er i flere forslag vist hvordan de interne grøntarealene knyttes til grønnstrukturen utenfor området, og dette ansees som et riktig og viktig grep. Gjennom parallelloppdraget ønsket Trondheim kommune å høste erfaringer med bruk av grønn overflatefaktor i planprosesser. Alle forslag har vist en grønn overflatefaktor for området/delområdet, men det er brukt forskjellige forutsetninger i beregningene og resultatene er derfor vanskelig å sammenlikne. Flere av teamene er enige i at GOF er et godt redskap å ta i bruk, selv om faktoren i første omgang bare sier noe om overflater, og lite om kvaliteten på uteområdene. Matforsyning er et vesentlig område med tanke på klimagassreduksjon. Flere av forslagene viser forskjellige arealer og muligheter for dyrking. Vi er imidlertid usikre på om de avsatte arealene er tilstrekkelige i forhold til å gi et vesentlig bidrag til å redusere klimagassutslipp, samt tilby beboere meningsfylt aktivitet lokalt, og hvorvidt plasseringen er riktig. Spesielt et av forslagene har en meget overbevisende argumentasjon om viktigheten av hagebruk og viser gode forslag til løsninger. I det videre arbeidet bør det legges vekt på å gjøre beregninger for lokal overvannshåndtering for å sikre stort nok infiltrasjonsareal. Bærekraft er diskutert mer eller mindre direkte i alle forslagene, men det bør sjekkes ut mer eksakt i det videre arbeidet hva det betyr i forhold til selvforsyning av mat, tilgang på og håndtering av vann, og energitilgang.

9 DEL 2 Kommentarer til de enkelte teamene Asplan Viak Helhetlig grep Asplan Viaks forslag har et tydelig hovedgrep med bebyggelse konsentrert som en øy midt i et omkransende grøntareal som følger de to ravinene. Sentralt i området ligger en nord-syd gående allmenning som er bydelens sosiale og funksjonelle sentrum. Langs allmenningen konsentreres de fleste fellesfunksjoner, kollektivholdeplass, parkering, trallesentral og energisentral. Den konsentrerte bebyggelsen muliggjør store/brede sammenhengende grøntområder, i stedet for mange små, og særlig det store grøntarealet mot nord skiller forslaget fra de andre forslagene. En konsentrert bebyggelsesstruktur i kombinasjon med et effektivt kollektivtilbud og sterke begrensinger på privat bilbruk er et konkret, konsist og styrbart virkemiddel for å redusere CO 2 utslipp. Evalueringskomiteen stiller spørsmål ved om det å konsekvent legge grøntområder mot omkringliggende bebyggelse vil integrere den nye bydelen, eller om det vil isolere den fra byen rundt (se generelle kommentarer). Tilgjengelighetsanalysen av forslaget, utarbeidet av Spacescape, viser at Brøset, på grunn av gatenettets svake kontinuitet igjennom området, også i framtiden kan bli isolert fra omkringliggende områder. Områdets ubebygde kant mot Brøsetveien kan virke forsterkende på denne effekten gjennom å skape avstand og befeste Brøsetveien som landevei og ikke som gate. Den nord-syd gående allmenningen danner en kjede av rom som har potensial til å skape et drag med utsikt til fjorden. Bydelsfellesskapet er tydelig rundt allmenningen, mens nabokvartalsfellesskap er mer nedtonet i forhold til andre forslag. Strategien for utvikling virker problematisk. På midtveis seminaret ble det bemerket at forslaget vil kreve store infrastrukturinvesteringer som må finansieres i starten av utbyggingen, og det ble stilt spørsmål om hvordan store infrastrukturinvesteringer kan finansieres/forsvares i en startfase. Ved endelig innlevering er strategien snudd helt om og allmenning og energiinvesteringer kommer helt til slutt etter at de fleste boliger/bygg er etablert. I mellomtiden belaster prosjektet den eksisterende infrastrukturen, og allmenningen som er tenkt som den sosiale motoren kommer til slutt. Evalueringskomiteen tror at også dette vil være uheldig, og neppe sikre den ønskede utviklingen av området. Prosjektet har mange gode ideer som for eksempel tidslinjen og "spillet" som gir en fin fremstilling av veien fremover. Forslaget virker fremdeles noe teoretisk, og det er mange gode intensjoner som ikke er konkretisert tilstrekkelig. Analysen av området er grundig og godt presentert. Klimagassutslipp Ved bruk av MISA-kalkulatoren er utslipp per husholdning i dette forslaget beregnet til 8865 tonn CO 2. Forslaget viser til økt arealeffektivitet og flere personer per husholdning som virkemiddel for å redusere klimagassutslippene. Det argumenterer for 3 personer per husholdning, i forhold til dagens gjennomsnitt i Norge som er 2,21 personer per husholdning. Med 3 personer per husholdning blir det 2,95 tonn utslipp per person, i motstetning til 4 tonn utslipp per person med 2,21 personer per bolig. Det blir da viktig å vise hvordan boligløsningene og bebyggelsen faktisk sannsynliggjør at det blir flere personer per husholdning. Dette er det ikke tilstrekkelig redegjort for i materialet.

10 Bolig og bydelsmiljø Forslaget viser en tett bydel med boliger i kvartaler med fra 15 til 50 boliger for å danne oversiktlige og inkluderende nabolag. Det er tre boligtyper: leilighetshus, rekkehus og byvillaer. At boligtypene er plassert i hvert sitt felt/kvarter kan synes noe skjematisk Snittene viser en bebyggelse som får et livfullt uttrykk med varierende volumoppbygging, sammenstilling og taklandskap. Imidlertid vises kun snitt og ingen planløsninger, noe som vanskeliggjør å ta stilling til bygningstypologienes robusthet over tid. Det er en interessant ide at 30 % av leilighetene skal bygges med små kjøkken for å oppmuntre til bruk av felles kjøkkenløsninger. Uterom og grønnstruktur Det er vist god spredning og variasjon i lekearealer, fra det omkringliggende blågrønne beltet med loopen, til de større felles lekearealene/ballfelt ved skolen/den sentrale allmenningen og ned til et finmasket nett av nærlekeplasser. Vestre og østre ravine er gitt ulik utforming; østre bevares som naturområde med bekken, mens vestre anlegges som kanal med kultiverte arealer rundt. Det anses som positivt at de to ravinene gis en ulik utforming og gir ulike typer uterom med vann. Tilkobling til omkringliggende områder og grønnstruktur er tilfredsstillende løst. Viktig eksisterende vegetasjon er bevisst søkt bevart. og det er positivt for bomiljøet at vegetasjon er oppe fra dag en. Forøvrig skapes det stor romlig variasjon med svært atskilte byrom langs vestsiden av den østre ravinen. Dette antyder et potensiale for mer lokal utnyttelse av grøntdraget i denne delen. For en mer offentlig anvendelse av dette grøntdraget bør grensen mellom privat og offentlig grunn være svært tydelig. Plasseringen av parsellhager i fellesområdene er diskutabelt i forhold til en mer direkte tilknytning til boligene. Uterommene mellom husene virker tette og bymessige. Evalueringskomiteen er usikker på hvordan rommene mellom byggene vil fungere i praksis. Soldiagrammer og snitt med solvinkel viser at det kan være problematisk med solinnfall for leiligheter i første etasje i vinterhalvåret. Utsikten til fjorden, som er et identitetsgivende forhold innenfor planområdet, synes vel ivaretatt fra den langstrakte allmenningen og fra grøntdragene. Møteplasser og service Almenningen er planlagt som et sentralt møtested og den sosiale motoren i prosjektet. Allmenningen og bydelssenteret er en så viktig del av konseptet som burde vært sannsynliggjort som en tidlig fase i utviklingen av området. Offentlige institusjoner er fordelt i forskjellige "baser": kunnskap, kultur og idrett, barn og lek, helseog velferd, i tillegg til en egen næringshage. Ideen om aktivitetsbaserte baser gjelder plassering og sambruk av funksjoner. Evalueringskomiteen ser dette som en interessant strategi for flerbruk av bygninger og uterom, men den vil kreve nærmere studier mht. organisering. Høyhuset som en felles "behovsventil" for velvære og kultur - som skal kompensere for de små leiligheter og markere bydelen - virker besnærende. Dette er sannsynligvis den beste bruken av et høyhus, men det er litt tvilsomt om høyhusets negative egenskaper energimessig skal forsvares gjennom den rollen det er gitt.

11 Arealbruk Tetthet - utnyttelsesgrad Forslaget har 1600 boliger fordelt på 320 daa i hele planområdet, og det gir 5 boliger pr daa. Regner man uten grøntarealene, det vil si innenfor loopen, blir det 8,82 boliger pr daa. Det gir forslaget en middels høy tetthet. I tillegg opereres det med flere beboere per bolig, større arealeffektivitet med 26 m 2 per beboer, og en antatt befolkning på 4600 personer, altså det nest laveste av de fire forslagene. Forslaget viser en bymorfologi med blandet bruk rundt et sentralt kryss knyttet til almenningen. Tilgjengelighetsanalysen av forslaget viser at kombinasjonen av middels høy tetthet og lav tilgjengelighet til omgivelsene gir det tenkte midtpunktet et svakt potensiale for lokal service. Eksisterende bygninger og park I forslaget skal verneverdig bebyggelse settes i stand og brukes. Eksisterende bygg knyttes sammen med nye med glassgårder, og rustes opp til en bedre energistandard. Hovedbygningen er tenkt som idelaboratorie og leilighetshotell, og rehabsenteret som næringshage og kontorhotell. Evalueringskomiteen ser dette som interessante innspill. Planforslaget ivaretar historiske parkelementer av høy kvalitet, som alleen fra vest og alleen med parkområdet foran eksisterende bygninger. Hovedbygningen får derfor beholde sin monumentale plassering i landskapet, samtidig som den får en svært sentral plassering nær allmenningen. Konsekvent bevaring av eksisterende trær og supplering med nye, styrker allerede etablerte landskapsrom. Transport Forslaget har tatt et radikalt og konsekvent grep for å redusere bilbruk. Området skal være stengt for biltrafikk. Forslaget legger opp til en sentral parkeringsplass under allmenningen, med bilatkomst kun fra rundkjøring i øst. Det er videre foreslått soneparkering i omkringliggende områder for å hindre fremmedparkering innenfor disse. Transportløsningene virker grundig gjennomtenkte og anses å kunne fungere. Det svekker forslaget at disse tiltakene er foreslått å komme helt til slutt i utbyggingen, noe som kan føre til at det etableres andre og ugunstige transportmønstre, som kan være vanskelig å forandre senere. Det er foreslått mange andre tiltak, som for eksempel el-sykler, trallesystem for varer, kjøretøypool m.m. for å redusere transportbehovet i området. Dette styrker forslaget. Det virker likevel lite hensiktsmessig at sykkelparkering er forslått i kjellere. Disse vil være tungvinte å bruke, og konsekvent sykkelparkering på bakkeplan hadde vært en bedre løsning. Allmenningen som hovedåre er kun for gående, syklende og buss. Det er foreslått shared space på allmenningen og flere sentrale arealer for disse gruppene. Evalueringskomiteen ser på dette som et godt forslag. Muligens er allmenningen imidlertid noe trang for en slik løsning. Kollektivdekning er foreslått økt, med hyppige bussavganger og det skal være maks 400 meter fra alle boliger til nærmeste holdeplass. Hyppigere bussavgang er ønskelig, men det er litt usikkert hvor realistisk dette er. Tilgjengeligheten mellom Brøset og bydelene i nærheten forandres i svært liten grad gjennom dette forslaget. Sigurd Muns vei forlenges til en viss grad inn i den nye bydelen, noe som gir en tydelig inngang til området. Men denne, på samme måte som andre gatekoblinger, skaper ikke en romlig kontinuitet mellom Brøset og omkringliggende bydeler. Det foreslåtte interne gatenettet er forskjøvet i forhold til mange av de mer sentrale omkringliggende gatene, eller knytter seg på

12 mindre viktige blindveier. Planens gang- og sykkelveinett skaper ingen gjennomgående sykkelårer på Brøset, og det legges derfor mer til rette for bevegelser til og fra Brøset enn igjennom selve området. Energibruk i bygninger Planen har en rekke forslag for å redusere energibehov. I og for seg er dette gode forslag, men det er ikke redegjort for i hvilken grad dette påvirker energibehovet. Energiforsyningen er foreslått løst med et sentralt nærvarmeanlegg med jordvarme og biogass, med mulighet for levering til fjernvarmeanlegg under allmenningen. I tillegg er det foreslått smartgrid og CHP-anlegg, samt solceller og solfangere på bygg. Energiforsyningen virker lite gjennomtenkt, med mange kilder som tildels leverer energi av samme kvalitet/type, og som neppe vil kunne forsvare investeringen. Det store jordvarmemagasinet under senterområdet er tenkt å komme til slutt, men dette bør komme først for å unngå doble investeringer og midlertidige løsninger som man risikerer blir varige. Imidlertid representerer dette en stor investeringskostnad i en tidlig fase, noe som også kan være problematisk. Materialvalg Teksten beskriver holdbare miljøvennlige og kortreiste materialer. I leilighetshusene er det derimot brukt stål og betong. Betong og stål gir høye klimautslipp, og burde være unødvendig i denne skalaen. Det er derfor ikke samsvar mellom tekst og tegning. Klimatilpasning Forslaget er det mest konkrete på forsinking og fordrøyning av overvann. Det vises til en rekke konkrete tiltak som kan benyttes for å løse utfordringene knyttet til vannmengder og kvalitet. Det er i tillegg kontrollert at høydeforhold m.m. er ivaretatt. Overvann håndteres godt med de to åpne bekkedragene. Grønn overflate faktor, GOF er beregnet til 0,81. Forslaget legger opp til å ta vare på eksisterende vegetasjon samt etablere ny levegetasjon. Det skal være en kompakt, lun bydel, med et godt lokalklima, hvor man utnytter passiv solvarme, og skaper le og kjøling med vegetasjon m.m. Det er gjort bevisste valg for å bryte dominerende kalde vintervinder. Evalueringskomiteen er usikker på om dette vil fungere etter intensjonen med det viste bebyggelsesmønsteret, og mener at dette bør etterprøves Det bygges høyest i sør noe som er negativt for solforholdene, spesielt i de mørke årstidene. Det bør sjekkes nærmere hvordan dette vil fungere. Avfall og forbruk - livsstilsendring Teamet har en bevissthet om at både reguleringspraksis og økonomiske modeller må endres for å bryte med dagens praksis. Det er mange gode ideer på tiltak som skal øke lokal selvforsyning, og skape ny aktivitet. Frivillighet og dugnad skal settes i system med arbeidstimer, og det skal være økt næringsaktivitet lokalt, med faste arrangement som byttedager og loppemarked. Prioriteringen av et stort grøntbelte gir plass til aktiviteter og kvaliteter som kan påvirke livsstilen og minske lysten til å reise bort. Høyhuset som behovsventil og markør for bydelen er et interessant innspill for å få folk til å bruke, og bli knyttet til området. Prosesser - utviklingsstrategier Teamet har gjort et grundig arbeid med å beskrive prosessen og veien fra start til ferdigstillelse. Det er positivt at det er laget en tidsplan for utbyggingen av området med forslag til milepæler, samt en prosjektøkonomisk modell som sikrer felles plattform for offentlig-privat samarbeid. Det savnes imidlertid tanker om brukermedvirkning på kvartalsnivå.

13 Forslaget viser tydelig etappevis utbygging av bolig og annen bebyggelse, men er ikke like tydelig på etappevis utbygging av infrastruktur. Det at sentrum er foreslått bygget til slutt er en betydelig svakhet ved forslaget, noe som er kommentert og begrunnet tidligere. Det viste utbyggingsmønsteret gir muligheter for relativt enkelt og logisk trasèvalg for teknisk infrastruktur. Det foreslås å gjøre Brøset til et restriksjonsområde i KPA. Evalueringskomiteen kan ikke se hva som kan oppnås gjennom et slikt grep.

14 Code Helhetlig grep Forslaget tar utgangspunkt i hvorfor og hvordan endret livsstil og forbruksmønster er nødvendig for å redusere klimagassutslippene. Materialet er pedagogisk bygget opp med direkte utgangspunkt i hvordan det skal være å leve på Brøset. Forslaget virker derfor troverdig når livet til den framtidige Brøset-beboeren settes i sentrum. Livsstilen og forbruksmønsteret er tenkt påvirket gjennom arkitektoniske og planmessige grep som skal gi nye måter å bo på, og muliggjøre en ny måte å organisere jobb og fritid på. Drivkraften i forslaget er et ønske om å skape en ny kultur som kan bli selvforsterkende. Innlevert materiale er lettfattelig presentert, og går langt i å beskrive boligutforming og hierarki av byrom og boligrom. Innlevert materiale viser boligområder med en pirrende arkitektonisk nerve som kan leses både på detaljert og mer overordnet nivå. Forslaget har en sterk pedagogisk ide som gir føringer for en robust områdeplan. Det er et gjennomført prosjekt med god sammenheng mellom overordnede mål og detaljutforming. Forslaget legger opp til å gi de som bor rundt Brøset nye naboer, og overgangen til naboområdene er hensynsfullt behandlet. Alleer og allmenninger utgjør et tilgjengelig nett for besøkende utenfra, og leder i retning av offentlige funksjoner og program i Parken - det sentrale trekantede parkområdet. Selv om Codes planstruktur virker vel skjematisk og formalistisk, viser tilgjengelighetsanalysen fra Spacescape at planforslaget skaper byplanmessige sammenhenger. Planforslaget muliggjør at Brøset kan bli en integrert del av eksisterende bystruktur. Området er organisert i naboskap, med egne allmenninger (i dette tilfelle grøntområder), energisystem, fellesløsninger og grep for å endre livsstil. Forslaget foreslår selvbygging, som en gjennomgående utbyggingsmetode for å skape eierskap og tilhørighet. Dette omfatter hele spekteret fra reell selvbygging til forskjellige grader av medvirkning (og ulike størrelser og sammensetninger av beboergrupper jf Vauban). Størrelsen på naboskapene, og ideen om en strukturert selvbygging viser på en troverdig måte et stort potensial for byforming med arkitektonisk kvalitet og variasjon. Et overordnet system for områdeinndeling, med rom for variasjon innenfor hvert kvartal og boliggruppe, anses å kunne gi et spennende byområde. Evalueringskomiteen stiller imidlertid spørsmål ved om dette kan bli en for lite urban måte å bygge på i et bynært område som Brøset, og mener at det innenfor den foreslåtte strukturen og tankene om selvbygging må være mulig å øke tettheten noe i enkelte delområder ved for eksempel å tillate en del boenheter som ikke har direkte bakkekontakt. Dette vil trolig også gjøre området mere interessant for flere typer beboere. Klimagassutslipp Forslaget har et bevisst fokus på reduksjon av CO 2 -utslipp på alle nivå. Det gis en overbevisende argumentasjon for en reduksjon fra 10,7 tonn per person til 3,9 tonn. En del premisser som forslaget bygger på burde imidlertid vært problematisert, som for eksempel at boliger med inngang på bakken kan føre til en livsstil som gir mindre utslipp. Andre foreslåtte strategier for reduksjon av klimagassutslipp er fokus på redusert boareal per person og kompensering med fellesfunksjoner. Evalueringskomiteen mener forslagets skala og struktur muligens kan appellere til barnefamilier, og derigjennom bidra til å øke antall personer per m 2. Bolig og bydelsmiljø Ambisjonen i forslaget er at arkitekturen skal gi føringer for en ny måte å bo på og derigjennom skape endrede holdninger som gir en ny og mer bærekraftig livsstil. Arkitektoniske løsninger skal

15 bidra til å skape en kultur der folk oppmuntres og støtter hverandre til å ta klimavennlige valg. I forslaget stilles det opp en rekke hypoteser: - selvbygging skaper forpliktelse, eierskap og tilhørighet, - inngangspartier på bakkeplan skaper kontakt, aktivitet, eierskap til uteområdene og tilhørighet. Evalueringskomiteen mener at fokus på eneboligkvaliteter (bakkekontakt, individualitet, frihet og kontroll, medvirkning osv) er interessant, og at dette er bokvaliteter som kan treffe markedet i Trondheim godt med en slik lokalisering. Dette bør studeres nærmere. Samtidig mener vi det er riktig å stille spørsmål ved om denne typen utbygging/boliger vil gi rom for en variert nok befolkning? Forslaget framstår som litt for enkelt i sine slutninger om samspillet mellom fysisk utforming og endret adferd, men legger samtidig opp til en strategi om å prøve ut delområder, gjøre erfaringer, og så justere. Boliger Det er foreslått fire bolig-/bebyggelsestyper: "Teppe" - med små boligtomter, fellesfunksjoner spredt rundt i nabolaget; "Landsbytun" boligtomter rundt felles tun med felleshus; "Klynge" - tett kollektivt, boliger rundt fellesrom i bygg; og "Robust" - fleksibelt bygg for næring og leiligheter. Alle typer har forskjellig grad av fellesarealer med fellesfunksjoner som kan bidra til å redusere CO 2 - utslipp. Det er tenkt bygningsvolumer som vil være rimelige, og med mulighet for variasjon. Prosjektet er tro mot sitt prinsipp om la alle beboere ha kontakt med bakkeplanet for derigjennom å gi beboerne tilhørighet og ansvar for utområdene, og samtidig skape fellesskap rundt sentrale felles tun for grupper av boliger. Det er interessant med et så sterkt fokus på kollektive løsninger og nabolagstilhørighet. Slike løsninger er nesten ikke til stede i dagens boligmarked og Brøset kan og bør representere et alternativ. Kjernen i forslaget er selvbyggervirksomhet. Evalueringskomiteen anser det som avgjørende at ulike grader og former av selvbygging studeres og prøves ut for de ulike boligtypologiene. Det savnes en konkretisering av boligtypologien Robust som kan romme fleksible og arealeffektive urbane boliger for mennesker som ikke nødvendigvis ønsker det samme tette nabofellesskapet som i de andre boligtypene. At beboerne skal få muligheten til å bygge/endre/passe på eget hus og uteområde selv anses å kunne fungere som en grunn til å bruke mer tid hjemme på Brøset, framfor å søke andre aktiviteter som trekker dem ut av området og dermed fører til økt utslipp av CO 2. Spørsmålet blir om dette også fungerer for andre generasjon av beboere. Uterom Prinsippet med tett/lav teppebebyggelse legger i dette forslaget beslag på mye areal til bebyggelse. Størrelsen på grøntdrag langs ravinene blir derfor mindre. Til gjengjeld legges det opp til høy andel grønne arealer innenfor kvartalene, både til dyrking, rekreasjon og lek. Prosjektet oppfattes å ha en god spredning av de grønne uterommene, som gjør at alle beboere får en forholdsvis kort avstand til nærmeste grøntdrag. Allmenninger og eksisterende og nye alleer lager et spennende grid for opplevelsesrike bevegelser gjennom området i flere retninger. Inngangen til de grønne områdene plasseres langs de sentrale gatene, noe som tilgjengeliggjør grøntområdene også for omgivelsene rundt. Forøvrig er grøntområdene romlig adskilt, noe som gir potensial for ro. I bebyggelsen skapes, spesielt i den nordre delen, flere adskilte, men samtidig overvåkede byrom med mange boliger rundt. Det å ha nærhet til mer befolkede byrom, men bo i en stille gate kan bli en viktig urban kvalitet i området.

16 Forslaget har manglende detaljering på mikrogrid-nivå; veier og områder mellom husene og kvartalene. Praktiske forhold, som plass til snølagring og annet, framkommelighet, og mulighetene for sosial interaksjon kommer uklart fram, og en klar urban lesbarhet av mellomrommene er utfordrende. Ravinedalene skal være naturområder, og bidra i forhold til lokal overvannshåndtering. Vestre grøntdrag er smalere enn det i øst og synes å ha en passende bredde, tilpasset den forholdsvis lave bebyggelsen som ligger rundt. Det menes at vestre ravinedal vil fungere som viltkorridor, men det er ikke redegjort for hvor viltet skal komme fra. Koblinger av grøntarealene ut av området virker ikke overbevisende løst. Senterområdet - Parken Sentralt på Brøset, omkring eksisterende bebyggelse, er det vist et trekantet parkområde -"Parken". Hit lokaliseres fellesfunksjoner og offentlig tjenesteyting. Parken er et offentlig område for kultur og sport, samt frukthager, parsellhager og en planteskole. Eksisterende hovedbygning får en sentral plassering i det åpne parkrommet. Angitt størrelse er 58 daa, noe som vil være romslig nok for de offentlige funksjoner som er angitt i oppgaveprogrammet, og stort nok til å gi fine gløtt til Trondheimsfjorden. Men rommets form er mer skjematisk enn funksjonelt, og forholdet mellom funksjonene og hvordan de skal fungere sammen er ikke ferdig diskutert og utviklet, og virker kort kommet. Evalueringskomiteen vurderer det som negativt at det ikke fokuseres på bevaring av eksisterende alleer og parkanlegg, som vil kunne være positive elementer i et nyetablert område. Vi stiller oss også spørrende til om den bevaringsverdige bygningen har en velegnet struktur for å fungere som sykehjem. Arealbruk Tetthet - utnyttelsesgrad Forslaget har boliger fordelt på 320 daa, det vil si 3,75 boliger per daa. Et delområde inkludert ravineområde og allmenning har 6,6 boliger per daa. Et typisk boligområde eksklusiv ravine og allmenning har 9,4 boliger per daa. Forslaget har den laveste tettheten og høyest arealbruk per person, med personer og et snitt på 42 m 2 per person, inkludert fellesareal. Det gir området en lav tetthet, noe som henger sammen med valgt strategi; "eneboligkvaliteter", tilgang til bakkeplan og mye aktiviteter i nærmiljøet. Evalueringskomiteen mener det hadde vært ønskelig å se noen av boligområdene med en høyere tetthet, både for å øke tettheten totalt, men også for å inkludere flere beboergrupper, mennesker som vil leve miljøvennlig med fellesløsninger, men samtidig ikke ønsker det tette fellesskapet. Transport Forslaget har mange gode strategier på forskjellige nivåer for å redusere bilbruk, og minske transportbehovet. Det er lagt parkeringsanlegg i randsonene, med kapasitet for 0,5 bil per bolig. Det er laget en ny effektiv kollektivtrase for bussbane, med maks 200 m for de fleste fra bolig til holdeplass, og en sentralt plassert bussholdeplass, med offentlige funksjoner i nærheten. Planforslaget knytter bevisst sammen sentrale forbindelseslinjer innenfor planområdet med sentrale forbindelseslinjer til omkringliggende bydel. Tilgjengelighetsanalysen utarbeidet av Spacescape viser at forslaget, gjennom måten det kobler seg opp til omkringliggende bystryktur på, har potensiale til å skape grunnlag for servicefunksjoner innenfor planområdet. Codes forslag er det eneste av de fire som legger opp til en tydelig sykkeltrase igjennom Brøset. Den klare tydeligheten

17 kan gjøre at sykkelruten gjennom området vil bli mye brukt, noe som ytterligere kan styrke grunnlaget for etablering av service i området og bidra til å gi deler av området en offentlig karakter. Planen viser rette hovedveier og kronglete lokalgater. En nyansering av dette grepet kan være nødvendig for å unngå høy gjennomsnittshastighet på rette strekninger og lette vintervedlikehold på de mest kronglete lokalgatene. Plasseringen av parkeringshus kan diskuteres. Energibruk i bygninger Forslaget har en forbilledlig løsning på energiutfordringene, som dessuten er supplert med gode energiberegninger. Forslaget til energiløsninger i prosjektet gir en reduksjon i CO 2 -utslipp knyttet til energibruk i bygg, fra dagens 3,4 tonn per person til 0,3 tonn. Området får totalt sett et årlig energibehov på 12,3 GWh, hvorav 6,6 GWH er varme, og 5,7 GWh elektrisitet. Strategien legger opp til lokal produksjon av fornybar energi, og virker grundig og gjennomtenkt. Energiproduksjonen skjer ved fellesanleggene som er energihubs for boligene, slik at boligbebyggelsen får en større fleksibilitet med hensyn til utforming og orientering. Boligene kan ha mindre solfangere ved behov. Oppbyggingen av energisystemet i naboskap gir også en fleksibilitet i utbyggingsfasen. Det er svært interessant at området faktisk kan bli netto eksportør av fornybar energi, med en netto eksport fra 2 til 6,3 Gwh. Dette viser hvilket potensial det ligger i området hvis lokale ressurser utnyttes maksimalt. Forslaget viser også mange spennende løsninger i forhold til arealeffektivitet- større andel fellesløsninger med påfølgende redusert arealbruk per person. Istedenfor maks flateareal opereres det med maks volum per beboer. Imidlertid ligger forslaget høyest i antall m 2 per beboer. Mye overflate på byggene på grunn av tettlav bebyggelse kan være en utfordring i dette prosjektet, og valg av mer kompakte bygningsformer kunne redusert varmetap ytterligere. Materialvalg Forslaget har hovedfokus på tre som byggemateriale, med materialer fra et lokalt sag-/høvleri, noe som anses som positivt. I likhet med de andre forslagene, problematiserer heller ikke dette forslaget i særlig grad materialbruk og klimagassutslipp. Klimatilpasning Forslaget har en gjennomtenkt strategi i forhold til klimatilpasning. Lokal overvannshåndtering er godt utredet, men det må regnes på om arealene er store nok for de skisserte løsningene. Grønn overflatefaktor for området er beregnet til 0,78, men det er beregnet til 0,5 et annet sted i forslaget. Avfall og forbruk - livsstilsendring Forslaget viser mange gode strategier og løsninger på hvordan livsstilen kan endres og forbruksmønsteret reduseres. Det legges opp til dyrking og matauk, hvor plasseringen av hagene i forhold til boligene virker overbevisende, men det må sjekkes om det faktisk er areal nok til hagebruk av betydning. Forslaget har tillitsvekkende tanker om ny livsstil for området, med strategier for å minske konsum og levestandard. Det stimuleres til gjenbruk, etablering av småbedrifter, byttehandel, kompostering m.m. Mer fokus på fritid og nære verdier framfor arbeid skal gjøre det bedre å feriere hjemme enn ute. Det er også vist felles gjesterom til besøkende. Ideene underbygges av den fysiske utformingen av prosjektet som bidrar til å gjøre gode valg mulige for beboeren.

18 Prosesser - utviklingsstrategier Forslaget vektlegger og argumenterer for stor grad av selvbygging. Selvbygging vurderes som en interessant strategi, spesielt hvis ulik grad av selvbygging vurderes i spennet fra enkeltindivid/familie og opp til større grupper i kvartalsløsninger (jf. Vauban). Dette anses som interessante innspill som kan være relevante for norske forhold. Det vektlegges at det skal høstes erfaringer underveis i utbyggingen, og forslaget er i så henseende robust. Det hadde vært ønskelig å se medvirkningsmodeller hvor også grupper uten mulighet for tradisjonell egeninnsats kan inkluderes. Forslaget presenterer flere gode ideer som kan ha pedagogisk virkning og betydning for organisering og eierskap ved utviklingen av Brøset. Synliggjøring av forbruk og produksjon av energi, på felleshus og sentralt på Brøset vil kunne ha en god pedagogisk effekt. Det samme gjelder etablering av plantefelt, sagbruk og utbyggingskontor på området, som samtidig reiser viktige spørsmål om organisering og eierskap i den videre prosessen. Forslaget viser forslag til etappevis utbygging av bolig og annen bebyggelse, men er ikke like tydelig på etappevis utbygging av infrastruktur. Det viste utbyggingsmønsteret gir relativt lange føringer for VA, hvis ikke disse kan løses mere lokalt, og med mindre mulighet for oppdeling i hoved- og sekundærtrasèer. Tanken om å bringe kollektivtransport inn i området først for å bygge opp om områdets miljøprofil kan virke noe urealistisk.

19 Cowi Helhetlig grep Dette forslaget viser den høyeste tettheten av de fire, og har mange gode målsetninger. Dessverre er målsetningene i liten grad konkretisert i viste løsninger. Presentasjonen er oversiktlig, men vel enkel, med mangelfull sammenheng mellom tekst og illustrasjoner. Mange av løsningsforslagene skyves utenfor selve Brøsetområdet, og ledsages av en holdning som baserer seg på at "vi i stor grad kan fortsette som før, men likevel minske utslipp fordi samfunnet vil endre seg". Dette er lite tilfredsstillende i forhold til målsettingen for oppdraget som nettopp er å vise hvordan Brøsetområdet kan være en pådriver i arbeidet med å minske klimagassutslipp. Det er ikke overbevisende vist hvorfor foreslåtte tiltak vil påvirke CO 2 -regnskapet, og hvordan disse vil bidra til å fremme en mer klimanøytral livsstil. Forslaget viser en lav bebyggelse mot Brøsetveien, og tyngre utnyttelse lengre inne på området og mot sør. Omkring eksisterende bygninger fortettes det med ny bebyggelse, for å danne et sentralt torg. Evalueringskomiteen anser det som positivt med bebyggelse langs Brøsetveien og dette området kunne gjerne ha hatt noe høyere utnyttelse. Dette området er for øvrig så dårlig illustrert på masterplannivå at bebyggelsen kan forveksles med grønnstruktur. Det er vist flere forskjellige bygnings- og boligtypologier. Disse er sortert etter type i forskjellige soner, og det er en skepsis i forhold til at det kan bli noe ensartede delområder. Forslaget introduserer bybane sentralt igjennom området. Forslaget er det eneste som ikke legger noen begrensninger på privatbilismen, noe som er overraskende og ansees som lite formålstjenelig i forhold til oppdragets målsetning. De historiske veitraseene og eksisterende allèbeplantning er til en viss grad ivaretatt. Forslaget er det som i størst grad skiller mellom en kultivert/parkmessig vestlig ravine og en villere østlig ravine, noe som anses som positivt. Klimagassutslipp klimagass beregningene for forslaget viser et utslipp på 6,755 tonn CO 2 per husholdning. Når dette deles på 2,21 personer per husholdning, gir det 3,057 tonn per person. Det er i liten grad sannsynliggjort hvordan forslaget til utforming av bydelen bidrar til et så lavt utslipp. Bolig og bydelsmiljø Boliger Forslaget viser størst tetthet av alle, og den høye tettheten ansees som interessant. Det er vist flere forskjellige boligtypologier: leilighetshus i 3-5 etasjer - med blandet bruk og næring på bakkeplan; terrassehus i 1-7 etasjer, selvbyggertomter - for rekkehus på m 2 og eneboliger på m 2. Parkering løses stort sett i kjeller i større bygg, mens rekkehus og eneboliger har parkering på egen tomt. Området er organisert slik at alle boliger av samme type ligger innenfor samme område. Dette virker litt skjematisk, og begrunnelsen for plassering av de ulike typene savnes. Lavere rekkehus og eneboligbebyggelse mot vest virker sympatisk, mens konsekvenser av høye leilighetsbygg lenger inne på området ikke er dokumentert.

20 Forslaget tar ikke stilling til fellesskapsløsninger for boligene, og viser heller ikke noen fellesarealer som del av boligløsningene. Forslaget viser til et fleksibelt bebyggelsesprinsipp som gjør det mulig å slå sammen eller dele opp boenheter. Forslaget tar i stor grad utgangspunkt i status quo når det gjelder boligtyper, og angir ikke boligløsninger som bygger opp om et mer bærekraftig hverdagsliv, eller løsninger som underbygger en utvikling av boligkultur der miljøriktige valg støttes og prioriteres. Forslaget skiller seg fra de tre andre, som i større grad har jobbet med teppebebyggelse. Det er positivt at det tas hensyn til utsikten til fjorden, men det mangler snitt som viser hvordan utsikten ivaretas Et 4 etasjers boligbygg sperrer for eksempel utsikten fra torget. 7 etasjers terrasseblokker mot syd sperrer utsikten fra de eksisterende boligene sør for området, og er en lite følsom avslutning av Brøset mot syd. Solforholdene anses som gode for rekkehus/eneboliger og den vestligste rekka av leilighetsbygg. Solforhold for de kritiske stedene (rekkene bak) er ikke diskutert og dokumentert. Uterom Når det gjelder hierarki av byrom framstår forslaget som mangelfullt. Dette er kritisk og kritikkverdig i en bystruktur med så høy tetthet. En lite bearbeidet bebyggelsesplan der uterom ikke illustreres romlig, gjør at det ikke kan vurderes om disse får tilstrekkelig kvalitet. Forslaget svarer derfor ikke overbevisende på hvordan høy tetthet kan kombineres med nye og attraktive boformer. Forslaget etablerer et sentralt, tydelig og urbant torg, og et nettverk av mindre torg fordelt utover i planen. Generelt stilles det spørsmål ved om et sentralt torg er en god løsning. Hovedtorget er vist med en banetrase tvers over, og torget kan derfor bli noe trangt. Det er plassert skole sentralt og i tilknytning til det sentrale torget for å underbygge det som et tydelig og naturlig samlingspunkt. Skolen som sosial drivkraft virker som en fornuftig løsning, men selve skolebygget virker noe trangt plassert med lite plass til skolegård. Kvartalstorgene har småbarnslekeområder, bysykkelstasjoner og returpunkter. Det er vanskelig å vurdere hvordan uterommene vil fungere mellom boligene da disse er mangelfullt illustrert. Grøntområdene er formet som en blågrønn trekant med forskjellige biotoper, og ellers ulik karakter. Dette anses som et godt forslag. Wadiene fra de første presentasjonene er forsvunnet, men noe av funksjonene er muligens beholdt. Det anses som positivt for bomiljøet at mye av eksisterende vegetasjon bevares. Evalueringskomiteen ser det som positivt at det ene bekkedraget omformes til en urban vannkanal, og har tro på at det kan skapes gode byrom i tilknytning til et slikt vannelement. Området langs den urbane kanalen oppfattes som spesielt attraktivt, både som boligområde og som område for lokale møteplasser, servicefunksjoner og som promenadeområde. Gode solforhold på ettermiddagstid gir en ekstra kvalitet, noe som er godt illustrert. Den mer urbant bearbeidede ravinen skaper en variasjon i forhold til den østre ravinen som har et naturpreg. Det kan være en utfordring med store stillestående vannflater dersom for lite vann renner igjennom, vannet kan bli skittent og lukte, men dette kan sannsynligvis løses, selv om det kan skape et stort vedlikeholdsbehov. Eksisterende bebyggelse Det er interessante forslag til bruk av eksisterende bygg, med studentboliger, små kontorer og kreative servicefunksjoner. At hovedbygget får stå fritt med parkanlegget rundt er positivt, men rommet foran hovedbygget virker knapt siden ny bebyggelse er trukket inn foran sidefløyene.