Hva skjer ved traumatisering?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva skjer ved traumatisering?"

Kåre Ødegaard
8 år siden
Visninger:

1 Hva karakteriserer alvorlig relasjonell traumatisering? Traumatiseringens virkinger påemosjonelle, kroppslige og kognitive forhold: symbolisering og mentalisering Tilknytning og mentalisering Sverre Varvin, DR. Philos Psykoanalytiker Seniorforsker Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og Traumatisk Stress Hva skjer ved traumatisering? Traumatisering Noe forferdelig skjer Det er ingen hjelp Det er ingen som bryr seg Posttraumatisk fase Noe forferdelig kommer til å skje Ingen vil hjelpe Ingen vil bry seg hjelpeløshet indre ensomhet Kompleks traumatisering påvirker: Kognitive funksjoner: hukommelse, persepsjon, integrerende evne Affektregulering Relasjonsfunksjoner Tilknytning Aktiverer tidligere traumer og tilknytningsbelastninger Neurobiologiske prosesser

Philos Psykoanalytiker Seniorforsker Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og Traumatisk Stress Hva skjer ved traumatisering?

2 Traumatiseringens dimensjoner I. Psykobiologisk dimensjon Skade på det mentale vev som resultat av overveldelse (overload av stimuli) og hjelpeløshet II. Relasjons dimensjon Skade på relasjon til en empatisk annen Skade på selvfølelsen Skade på grunnleggende tillitt. Autobiografisk hukommelse Implisitt/prosedural hukommelse/kroppslig hukommelse Traumatisering er i stor grad prosedural og innskrives i den implisitte hukommelse Har implikasjoner for behandling M. Til Norge 1994 Oppdratt tre barn som klarer seg Retraumatisert 10 år etter ankomst sår revet opp Strever nå med å overleve mentalt

Relasjons dimensjon Skade på relasjon til en empatisk annen Skade på selvfølelsen Skade på grunnleggende tillitt.

3 M. i psykoterapi M. såplutselig soldater utenfor kontorvinduet og ble paralysert Hun hadde rett før fortalt om overgrep i fengselet: Skam dissosiasjon angrep fragmentert-selv offer-selv M. Skam oppløsningsfølelse Skamopplevelse: kulturelt betinget Dissosiasjon: frykt bedre enn skam? Tid: visshet om at noe fryktelig kommer til å skje Basal trygghet: knyttet til sirkulær tid Tap ubearbeidet sorg Hvorfor drømmer vi? Affektiv integrering (spesielt relatert til hjelpeløshet og skam) Kontekstualisering av vanskelige emosjonelle erfaringer Ønskeoppfyllelse

fragmentert-selv offer-selv M. Skam oppløsningsfølelse Skamopplevelse: kulturelt betinget Dissosiasjon: frykt bedre enn skam?

4 Drømmens funksjon Selvregulerende Hjelper å gjenskape likevekt Integrerer nåtidig og tidligere erfaringer Drøm-mareritt Jeg var i et selskap. Det var hyggelig, morsomt, vennlig. Jeg går ut og er i mitt hjemsteds landskap min sønn sykler foran meg En mann kommer åslår min sønn Jeg roper men kan ikke rope Jeg kan ikke bevege meg Drømmer hos traumatiserte repeterer mønstre men er også forsøk på drømmearbeid: kontekstualisering / affektiv integrering

Jeg går ut og er i mitt hjemsteds landskap min sønn sykler foran meg En mann kommer åslår min sønn Jeg roper men

5 Posttraumatisk tid Traumatisering forstyrrer tidsopplevelsen i to dimensjoner: a. lineær tid: Organisere erfaring i narrative tid: fortid, nåtid framtid b. Sirkulær tid: Rytmer, gjentagelse, forutsigbarhet Den traumatiserte plages av fortiden og frykter framtiden Hvordan huskes traumer klinisk Ikke integrerte representasjoner: flashback, hallusinasjoner, mareritt, lukt, hørsel, smerter Overveldende minner: narrativer som tar over kontrollen Avspaltete deler av personligheten (Fuge, DID) Måter å relatere på til andre: overføring Livsprosjekter Traume som metafor Hukommelsen er: kompleks dynamisk rekategoriserende og interaktiv prosess som alltid er basert påaktuelle sensomotoriske erfaringer og som manifesterer seg i organismens (eller hele personens) atferd eller måte åforholde seg på Leuzinger-Bohleber og Röckerath, 1998 p. 519 min oversettelse).

hallusinasjoner, mareritt, lukt, hørsel, smerter Overveldende minner: narrativer som tar over kontrollen Avspaltete deler av personligheten (Fuge, DID) Måter å relatere på til andre: overføring

6 Når vi husker, sålagrer vi det vi sist gjenkalte. Det vi gjenkaller farges av mellomliggende erfaringer og følelsesmessig tilstand i øyeblikket Autobiografisk hukommelse Implisitt hukommelse/kroppslig hukommelse

erfaringer og følelsesmessig tilstand i øyeblikket

7 Symbolisering/desymbolisering Traumatiske tilstander preges av: - manglende symbolisiering -- traumatiske hendelser ikke innskrevet i psyken - Desymbolisering - - f.eks. resomatisering av psykisk smerte (Freedman, Hurvich et al 2011) DESYMBOLISERING Somatisering Handling Konkret tenkning Sammenbrudd av mentaliseringsevnen Desymbolisert overføring M. 40 år, Afrika Militær, opposisjon til regimet Fengslet 9 år: tortur, dødsstraff Mistet kontakt med kone og barn Omfattende posttraumatiske og fysiske plager etterpå Begynte i behandling kort tid etter ankomst til Norge

resomatisering av psykisk smerte (Freedman, Hurvich et al 2011) DESYMBOLISERING Somatisering Handling Konkret tenkning Sammenbrudd av

8 M. Noen ganger når jeg føler disse smertene Jeg føler ikke noe problemer i hodet mitt, men nå, jeg sitter her, jeg føler, jeg føler eh denne smerten i hodet -her. Jeg føler ikke alltid. Nåføler jeg det bare påden delen Jeg føler en kløe, noe som ligner en kløe En slags helt uvanlig følelse. (...) M. Det er i virkeligheten i bakhodet og denne gangen føler jeg /// en slags spenning, en slags T. Kan du beskrive det nærmere.. M.(puster tungt I 15 sekunder) Jeg vet ikke, det bare kom // (puster tungt) (et minutts pause) Vær såsnill, kan jeg T. Du vil gjerne ligge ned. M. ja (puster tungt) Det er ikke en smerte, det er en slags følelse, Såføler jeg smerte i hele kroppen, Jeg er som et menneske i sjokk Og eh noe strømmer gjennom kroppen, Noe elektronisk, en slags følelse, Jeg vet ikke hvorfor jeg gråter, jeg vet ikke (puster tungt og gråter). Jeg er ikke / jeg vet ikke hva som kommer til åskje, jeg vet ikke

Det er i virkeligheten i bakhodet og denne gangen føler jeg /// en slags spenning, en slags T. Kan du beskrive det nærmere.. M.

9 Det er en slags følelse som kommer til meg, mer og mer, denne typen følelse eh eh, og det er noe som kommer mer og mer første gang jeg følte den smerten i hånden min og i nakken det var en slags frykt og jeg vet ikke når jeg føler dette, når jeg føler det som / jeg er bekymret og svært anspent og jeg blir veldig emosjonell jeg føler kulde, veldig kaldt (..) [M er nå roligere og blir mer sammenhengende]. og så, jeg vet ikke hvordan jeg kommer til åbli Hva vil skje (gråter), Jeg vet ikke om jeg vil fåbehandling eller ikke, Jeg vet ikke hva slags sykdom som er inne i meg. Jeg vet ikke noe om framtiden

og jeg blir veldig emosjonell jeg føler kulde, veldig kaldt (..) [M er nå roligere og blir mer sammenhengende].

10 Analyse 1. Overveldet av sterke affekter og kroppslig eksitasjon når minnene fra fengselet ble aktivert. 2. Oversette de kroppslige fornemmelser og følelser til mentale kategorier; tanker, mentale representasjoner. 3. Organisere disse erfaringene i forhold til den aktuelle situasjon, dvs relasjonen til terapeuten. 4. Organisere erfaringer i tid og rom; hva er fortid, hva er nåtid og hvordan er det mulig åtenke om framtiden. Binding of raw somatic experience Automatisk angst vs signalangst Jeget blir overveldet av impulser: jegets hjelpeløshet: for mye Hvordan bindes /organiseres impulser Symbolisering Mentalisering (Fain, David, Marty) Mentalisering (Fonagy, Target) Hippocampus og den entorhinale cortex: binder og integrerer informasjon til sammenhengende episodiske minner (del av det eksplisitte hukommelses system). Wernickes og Brocas områder: integrerer sansedata til språklig form og prefrontale transmodale knuter distribuerer informasjon til arbeidshukommelsen. Mindre aktivitet i Brocas område hos traumatiserte

Organisere disse erfaringene i forhold til den aktuelle situasjon, dvs relasjonen til terapeuten. 4.

11 det er under stress en overvekt av betingete fryktreaksjoner som formidles via amygdala den langsommere men mer nyanserte emosjonelle respons påstimuli som skjer når hippocampus og cortex er involvert. LeDoux 1995 Mentalisering Mentalisert affektivitet Reflekterende funksjon Selv-reflekterende evne Refleksjon Metakognisjon Mentalisering Evne til åforståselv og andre in terms of mental states Metakognisjon + emosjonell forståelse

LeDoux 1995 Mentalisering Mentalisert affektivitet Reflekterende funksjon Selv-reflekterende evne

12 Utvikling av mentaliserende evne Før 5-6 år: To mentale modus: Pretend (pålissom): fantasiverden: realitetstesting Mental ekvivalens: konkret verden: indre frykt lik ytre fare: realitetstesting Mentalisert affektivitet Evne til åvære i sine følelser samtidig med at man ikke blir overveldet. Henger sammen med selv-regulering Aspekter ved mentalisert affektivitet. 1. Identifisere affekter 2. Modulere affekter 3. Uttrykke affekter

affektivitet Evne til åvære i sine følelser samtidig med at man ikke blir overveldet.

13 Identifisere affekter Forbindelser mellom affekter Eks; sinne tristhet ved kjærlighetssorg Hat- frykt ved traumer Sinne angst ved aggresjonshemning Modulere affekter Evne til åholde og holde ut affekter uten at de må avvises eller ageres. Affekter gjenfortolkes/forståes på en ny måte Nye affekter blir formulert Modulere affekter Avhengig av relasjon; indre eller ytre Komplisert nonverbalt samspill mediert gjennom bestikk, mimikk, prosodiske kvaliteter etc. Jfr. Krause etc. Avhengig av indre empatiske objekter (jfr Laub & Podell

Affekter gjenfortolkes/forståes på en ny måte Nye affekter blir formulert Modulere affekter Avhengig av relasjon; indre eller ytre

14 Uttrykke affekter Utad innad Emosjonsforskning mest opptatt av ytre affekter Innad; kan være vel såviktig. Psykoterapi; lek med affekter; uttrykkes i en trygg atmosfære. Pretend mode Affekter som kommunikasjon Komplekst samspill mediert via nonverbale kanaler. Er den andre med i en følelsemessig dialog eller ikke? Tilknytningstraumer Traumatisk tilknytning (disorganised-disoriented) med episoder med arousal og dissosiasjon påvirker det limbiske system og autonome nervesystem i den uutviklete høyre hjernehalvdel. Fører til varige strukturelle forandringer som er bakgrunnen for ineffektive stress mestringmekanismer hos barn og voksne med posttraumatiske tilstander

Er den andre med i en følelsemessig dialog eller ikke?

15 Tilknytning og traume Disorganized/disoriented attachment pattern is associated with abuse and neglect and this implies a trauma-induced impairments of the regulatory system in the orbitofrontal cortex predisposition for later posttraumatic stress disorders Tiknytnings problemer Nærhetssøking Preliminary findings from AAI Oslo study High prevalence of unresolved trauma and loss Dominance of avoidant attachment style Reflective function low

for later posttraumatic stress disorders Tiknytnings problemer Nærhetssøking Preliminary findings from AAI

16 Håpløshetens sirkel

Like dokumenter

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture: