Hvordan trives du i jobben din?

Transkript

1 Omsorgstretthet Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet til tross forskjellig utgangspunkt. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø Et ærlig svar ved omsorgstretthet: Jeg vet ikke om det jeg driver med gjør så mye forskjell. Folk har massive vansker og kommer til å være avhengig av hjelp livet ut. Systemet fungerer ikke og folk sitter på hver sin tue uten nødvendig kompetanse og motivasjon. Brukerne er blitt en sammenhengende masse fremfor enkeltindivider. Jeg elsker fredager og har angst på søndager 1

2 Tegn Jeg er blitt et alvorligere menneske Jeg er blitt et sintere menneske Jeg har ikke like god kontroll over følelsene mine Jeg gråter lettere og jeg blir lettere sint Er det alderen? Er det mitt egentlige jeg som kommer frem? Er det jobben? Flere kilder til belastning, tungen rett i munnen Omsorgstretthet Jobbstress Privat liv Mental helse 2

3 I dette arbeidet må vi forvente å reagere. Sunn eller potensielt utmattende reaksjon avhenger av: I hvilken grad forstår vi og ser sammenhengen i våre reaksjoner? I hvilken grad setter vi inn tiltak for å mestre reaksjonene på en god måte? Hvordan er jobben din berikende? Mine antagelser: Jeg gjør noe godt og viktig i samfunnet Jeg hjelper de som har det vanskelig De jeg hjelper blir glade i meg Jeg får lære mye nytt og utvikler meg Jeg får oppleve mestring Det er aldri kjedelig Jeg føler jeg blir et rikere menneske emosjonelt og intellektuelt 3

4 Hvordan kan jeg utvikle omsorgstretthet på jobben om jeg ikke er dette bevisst? For mange, for mye og for ofte kontakt med menneskers lidelser Komme tett innpå mennesker som minner om meg selv Når det handler om barn på samme alder som mine Når de kommer fra en kultur jeg kjenner spesielt godt til Når jeg er sliten og har forsvaret nede Posttraumatisk stresslidelse Gjenopplevelser: Mareritt, flash-backs, ekstreme fysiologiske/psykologiske stressreaksjoner Aktivering: Skvettenhet, årvåkenhet, uro, problemer med å skille farlige og ufarlige stimuli, eller nummen Unngåelse: Unngå minne, steder, personer, stemninger, tanker, bilder, traumepåminnere Emosjonelle: Irritasjon, sinne, angst, depresjon, skyld Fysiske: Hodepine, stive muskler, utslett, smerter, utmattelse og søvnvansker Kognitive: Konsentrasjonsvansker, hukommelse, oppmerksomhet, dissosiasjon 4

5 Psykologiske endringer ved overveldelse og belastning Et traume kan svekke den grunnleggende opplevelsen av at verden er et godt sted, at livet er meningsfullt og at en selv har verdi som menneske. Empati 5

6 Empati gjør en også sårbar for emosjonell smerte 6

7 Empati et tveegget sverd The capacity for compassion and empathy seems to be at the core of our ability to do the work, and at the core of our ability to be wounded at work Figley (1995) Empati Forestillende empati: Gjennom vår innlevelse danner vi oss en forståelse av hva den andre må ha opplevd. Følelsesmessig empati: Leve seg inn i og gjenskape noe av det den utsatte/utøvende forteller om seg selv, og relaterer det til egne opplevelser som savn, tap og smerte samt egne barn. 7

8 Empati Innlevelse i andres følelser og forestillinger, men også kroppslige tilstander Motoverføring En terapeut som ser på seg selv som varm og engasjert, kan bli opprevet ved å kjenne sterkt sinne rettet mot pasienten. En terapeut som ser på seg selv som optimist, kan frykte å ta inn over seg pasientens håpløshetsfølelse. Slike følelser kan være så uakseptable at terapeuten prøver å undertrykke dem. 8

9 Sekundær traumatisering omsorgstretthetmedfølelsesutmattelse Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig Sosialt Fysisk Omsorgstretthet-Emosjonelt Overveldet Sart Sinne og avmakt Tap av glede og interesse Oppleve skyld, skam og selvtvil Noen utvikler en form for kynisme som resultat mens enkelte mister optimisme og medfølelse 9

10 Omsorgstretthet-Kognitivt Automatiske tanker om tidligere samtaler Invaderende forestiller Raske, enkle slutninger Tvile på sin profesjonelle kompetanse Endrer grunnleggende antagelser om trygghet Endrer grunnleggende antagelser om menneskets natur Omsorgstretthet-Atferdsmessig og sosialt Tilbaketrekking Unngåelse Isolasjon Bli dårligere lytter Repetere enkle forsvarsstrategier Vanskelig å bevare profesjonelle grenser 10

11 Unngåelse Privat Temaer Ubehagelige stimuli Steder Folk med vansker Nyhetssendinger Komplisert informasjon Andres smerte Andre mennesker På jobb Møter Veiledning Konflikter Private samtaler Tilgjengelighet Ladete temaer Historier om tap og lidelse Øke tempo i arbeidet og unngå affekt Intrusjon/overveldelse og forsvar mot dette Privat Fysiologisk: Søvn, hodepine, fordøyelse, uro, skvetten, spenninger, blodtrykk Vonde drømmer Tanker og forestillinger Mindre følelseskontroll Aggresjon Forakt Kynisme og nummenhet som forsvar Som lærer Trøtt, hodepine, konsentrasjonsvansker, skvetten, sart Visuelle forestillinger om migrasjon og krig Avvisning, arroganse, Galgenhumor Øke tempo i arbeidet og unngå affekt 11

12 Omsorgstretthet-Fysisk Anspent Muskelsmerter Hodepine Stress Mage-fordøyelsesvansker Dårlig søvn Endret appetitt Agitasjon, nummenhet Utmattelse Våre reaksjoner Underfølsomhet Overfølsomhet 12

13 Mekanismer som skaper omsorgstretthet Akkumulert over tid Blinde punkter i egen historie Barn på samme alder Direkte likhet, språk og kultur Krav om produksjon og profesjonalitet på kollisjonskurs med menneskelige behov Forventinger og skuffelser Oppgaver Tenk på et konkret eksempel der empatiske møter med en person du har hjulpet har truffet deg på både godt og vondt Hvilke følelser kommer til deg når du tenker på den personen? Hvilke minner kommer først? Hva kan det handle om at nettopp denne personen gjorde noe med deg utenom det vanlige? 13

14 Oppgave Omsorgstretthet kan endre følelsene for, forståelse for, atferd ovenfor, språket for og antagelsene om de du vil hjelpe Hvordan opplever de din omsorgstretthet tror du? Oppgaver Hva er kulturen på jobben i forhold til å forebygge mot og reparere omsorgstretthet? Hva mener du er gode rutiner på jobben for å forebygge og reparere omsorgstretthet? Hva mener du er gode rutiner privat for å forebygge og reparere omsorgstretthet? 14

15 Leirbålet og indianerene En modig indianerstamme i Amerika hadde et rituale. En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, satte opp sine telt og tente et stort bål. Så satt de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært og om venner de hadde mistet. De gråt og skrek i en uke og trøstet hverandre. De var sikre på at for å kunne være sterke så måtte de finne et sted der de kunne være «svake». 15

16 Mestring Bearbeiding: samtale, veiledning, kunne reagere, skape mening, forstå. Evnen til å være tilstede her og nå, gode opplevelser, avkoblingsteknikker. Gjenkjenne reaksjoner. Fenomenforståelse Kunnskap om traumer, barns og egne reaksjoner God og jevnlig kontakt med kollegaer. Gode rolleavgrensinger: Hva er mitt mandat? Sette grenser for profesjonsutøvelse Mestring viktig å begrense graden av eksponering, for å unngå overdoser med traumer En kan ta et mentalt skritt tilbake og ivareta egne grenser 16

17 Case 1 «Det som opptok meg mest hele det siste skoleåret, var den syriske moren som hadde vært uten familien i Norge i 5 år, men som nå kjempet en intens kamp for å få gjenforening med de to døtrene sine. Den yngste, 14 år, fikk positivt svar, men den eldste, 19 år, fikk avslag. Begge jentene var skadet i ansikt/hode etter et bombeangrep, og mor gjorde alt som sto i hennes makt for å få den eldste datteren hit. Hun tryglet meg, og alle, om hjelp og råd. Jeg brukte mye krefter på å holde henne «oppreist», gi henne tro og håp, finne alt positivt i livet som hun kunne og tvinge tankene inn på noe annet litt av den tiden hun var på skolen. Samtidig som jeg skjønte henne så inderlig godt. Det tærte på kreftene til oss alle, men siden skolen/lærerne var hennes «redning», måtte vi stå løpet ut med henne.» Det er vanskelig å ikke bli berørt av en slik historie. Hva tenker dere er den beste hjelpen denne deltakeren kan få av en lærer? Case 2 En kvinnelig deltaker fra Sør-Sudan følger opp undervisningen godt selv om hun sier hun sliter med vonde minner, dårlig søvn og utmattelse. Hun har to barn og en venn som kommer og går noe. Du merker at hun kan falle ut av undervisningen på grunn av konsentrasjonsvansker. Hun er tillitsfull og forteller om livet sitt i pausene. Du får innblikk i et liv preget av traumetilstand med konsekvenser for generell fungering. Barna har diffuse plager, og en av dem har atferdsvansker. De har flyttet noen ganger. Vennen som kommer og går, kan tidvis bli hissig, men deltakeren forteller lite om dette. Du er redd hun er utsatt for vold og du har fortalt om krisesenter og politi. Hennes taushet og blikk gir deg en forsterket magefølelse om at hun lever med vold. Du er bekymret for helsetilstanden, sikkerheten og omsorgssituasjonen, men er opptatt av hovedsakelig å være en god lærer for henne. Hvordan vurderer dere denne situasjonen og hva kan være noen alternative handlingsmåter? 17

18 Case 3 En mann fra Algerie har sammensatte utfordringer, og hans psykososiale plager kommer noen ganger i veien for oppmøte og skolearbeid generelt. Han har godt potensiale intellektuelt sett, men sliter på mange hold. Du har hjulpet han med å skifte fastlege en gang, forklart innholdet i noen brev fra NAV og tatt en telefon til hans kontakt ved DPS da han mistet tilbudet etter uteblitte timer. Nå ønsker han at du skal forklare hvordan man bruker altinn.no da han har vansker i forhold til økonomi og skatt. Hva kan være rimelig hjelp og grenser i denne situasjonen? Hva trenger denne deltakeren av en lærer på kort og lang sikt? 18