Ulik bakgrunn samme mulighet?

Transkript

1 Rapport 2004:11 Ulik bakgrunn samme mulighet? En undersøkelse om realkompetente og generel t studiekompetente studenter Birgit Abelsen Siri Ulfsdatter Søreng Carola Kleemann Foto: Bjørnar Johansen

2

3 Tittel : Ulik bakgrunn samme mulighet? En undersøkelse om realkompetente og generelt studiekompetente studenter Forfattere : Birgit Abelsen, Siri Ulfsdatter Søreng og Carola Kleemann Norut NIBR rapport : 2004:11 ISBN : Oppdragsgiver : Høgskolen i Finnmark og Utd.avdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark Prosjektleder : Birgit Abelsen Oppsummering : Emneord : Formålet med studien var å undersøke hvordan studenter som var tatt opp på grunnlag av realkompetanse mestrer sine utdanningsløp sammenliknet med studenter som var tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse. Med dette for øye, ble realkompetente og generelt studiekompetente studenter fulgt gjennom deres treårige utdanningsløp. Undersøkelsen viser at andelen som hadde gjennomført studiet etter tre år,var like høye blant realkompetente studenter som blant studenter som var tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse. Nær halvparten i begge grupper hadde fullført studiet etter tre år. Undersøkelsen viser at det er en klar forskjell mellom yrkesutdanninger og kandidatutdanninger når det gjelder grad av gjennomføring. Hvor lenge det er siden studentene har hatt kontakt med utdanningssystemet er i mange tilfeller viktigere for graden av mestring, enn hvilket kompetansegrunnlag studenten er tatt opp på. Studien gir ingen holdepunkter som tilsier at det bør tilrettelegges spesielt for studenter som blir tatt opp på basis av realkompetanse. realkompetanse, gjennomføringsgrad, frafall, mestring, høyere utdanning Dato : Antall sider : 81 Pris : kr? Utgiver : Norut NIBR Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: fifo@fifo.no Norut NIBR Finnmark as 2004

4

5 Forord Høsten 2001 fikk Norut NIBR Finnmark i samarbeid med Høgskolen i Finnmark (HiF), i oppdrag å gjennomføre et forskningsprosjekt for å undersøke hvordan studenter tatt opp på bakgrunn av realkompetanse mestrer sine utdanningsløp sammenliknet med studenter tatt opp på bakgrunn av generell studiekompetanse. Prosjektets oppdragsgivere var HiF og Utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark (tidligere Statens utdanningskontor i Finnmark). Arbeidet med prosjektet har vært spennende og lærerikt og mange har bidratt i prosessen. Vi vil her benytte anledningen til å rette en stor takk til de studentene som sa ja til å være informanter i undersøkelsen og som har stilt opp til gjentatte intervju i løpet av den tre år lange prosjektperioden. Uten deres deltakelse ville det ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet. Vi vil også takke rektor Sonni Olsen ved HiF og prosjektets referansegruppe for å ha vist stor interesse og gitt nyttige innspill og innsiktsfulle kommentarer. Referansegruppen har bestått av HiFs studiedirektør Anne Marie Harper, assisterende direktør ved UFF Turid Lillian Hegg, førstelektor Kristen Albert Ellingsen som deler av prosjektperioden var seksjonsleder ved seksjon for reiseliv og turisme ved HiF, høgskolelektor Solveig Hætta samt høgskolelærer Rannveig Jakobsen som deler av prosjektperioden var studieledere ved henholdsvis førskolelærerutdanningen og sykepleierutdanningen ved HiF. Vi vil også takke seniorkonsulent Siri Mathiassen ved studiekontoret ved HiF for at hun i flere omganger har hjulpet oss med å framskaffe nødvendige data fra HiFs studentregister. Prosjektet er gjennomført av høgskolelektor Carola Kleemann ved HiF, forsker/stipendiat Siri Ulfsdatter Søreng og seniorforsker Birgit Abelsen (prosjektleder). Begge de sistnevnte jobber ved Norut NIBR Finnmark. Forskerne står ansvarlig for eventuelle feil og mangler i rapporten. Daværende høgskolelektor ved HiF Nina Marie Line var med på å forfatte prosjektbeskrivelsen. Hun deltok også i den innledende datainnsamlingen. Alta, Sveinung Eikeland Adm.direktør

6

7 Innhold Forord... 5 Innhold...7 Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Realkompetente søkere til høgere utdanning Problemstilling Rapportens struktur Teoretisk forankring Høyere utdanning Utdanningsløpet Motivasjon og mestring Metode Datamateriale nr Datamateriale nr Hva ønsket vi kunnskap om? Bearbeiding av datamaterialet Stabilitet og frafall Hvordan gikk det med de som startet høsten 2001? Informantene Arbeidserfaring og tidligere skolegang Informantenes bakgrunn Hvorfor informantene startet på høyere utdanning Vurdering av egne kvalifikasjoner til å fullføre utdanningen Synet på hverandre Oppsummering Studieprogresjon Informanter som sluttet: syv små historier Kritiske perioder under studiene Oppsummering Utdanningenes egenart Yrkesutdanning Kandidatutdanning Informantenes beskrivelse av studiene Evner studiene har bidratt til å utvikle Informantenes vurdering av valg av utdanning Informantenes forslag til hvordan nye studenter kan rekrutteres Oppsummering Læringsprosessen Når tilegnes studierutiner? Læringsstrategier Studieresultater Oppsummering... 65

8 9 Motivasjon og mestring Selvopplevd mestringsevne Forhold som påvirker motivasjon Oppsummering Avslutning Tiltak høgskolens ansvar Litteratur Tabelloversikt Tabell 1. Opptaksgrunnlag for opptak til studier ved HiF. Krav til generell studiekompetanse og realkompetanse Tabell 2. Kjennetegn ved søkere som søkte opptak til høgere utdanning på basis av realkompetanse (RK) Tabell 3 Andel realkompetente søkere av alle søkere fordelt og rangert etter søkers bostedsfylke. Tall i prosent Tabell 4 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Tabell 5 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Tabell 6 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Tabell 7 Kjennetegn ved studentene som ble tatt opp på en treårig utdanning ved HiF høsten Tabell 8 Oversikt over antall informanter og frafall fordelt på studier og opptakskompetanse Tabell 9 Kjennetegn ved de 8 informantene som falt fra underveis Tabell 10 Aktivitetsstatus etter tre års studium blant studenter tatt opp på bakgrunn av generell studiekompetanse og realkompetanse fordelt på type studium (yrkes- og kandidatutdanning). Tall i prosent hvis ikke annet er oppgitt Tabell 11 Kjennetegn ved informantene. Frafalte er markert med grått Tabell 12 Informantenes studiefinansieringskilder (registrert våren 2003) Tabell 13 Faktorer informantene vektla i beskrivelsen av studiene Tabell 14 Evner informantene mente studiene bidro til å utvikle Tabell 15 Sentrale aktiviteter i informantenes læringsprosess Tabell 16 Hva skaper innsikt? informantenes vurderinger Tabell 17 Forhold som påvirket informantens motivasjon... 69

9 1 Sammendrag Denne rapporten dokumenterer en studie som pågikk i tidsrommet 2002 til Formålet med studien var å undersøke hvordan studenter som var tatt opp på grunnlag av realkompetanse mestrer sine utdanningsløp sammenliknet med studenter som er tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse. Med dette for øye, ble et utvalg realkompetente og generelt studiekompetente studenter fulgt gjennom deres treårige utdanningsløp ved hjelp av gjentatte dybdeintervju. Dette var studenter fra sykepleierutdanningen og førskolelærerutdanningen (yrkesutdanning), samt reiseliv og økonomisk og administrativ utdanning (kandidatutdanning). Når det gjelder grad av gjennomføring, viser undersøkelsens kvantitative datamateriale at studenter tatt opp på bakgrunn av realkompetanse mestret sitt utdanningsløp like godt som de som var tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse. Nær halvparten i begge grupper hadde fullført studiet etter tre år. Dette betyr at generell studiekompetanse ikke nødvendigvis er noen garanti for at studentene kommer gjennom studiet. I så måte synes det å gi voksne med relevant arbeidserfaring og nødvendige kvalifikasjoner direkte innpass i høyere utdanning å være et riktig tiltak, framfor at disse må bruke tid på å skaffe seg innpass via videregående skole. Voksne studenter med relevant yrkeserfaring har innsikt og praktisk erfaring som kan være fordelaktig i et utdanningsløp. Dette gjelder spesielt på yrkesutdanningene. Vår undersøkelse viser at det er en klar forskjell mellom yrkesutdanninger og kandidatutdanninger når det gjelder grad av gjennomføring. Så lenge gjennomføringsgraden på kandidatutdanningen generelt er lav, er det trolig forhold ved kandidatutdanningene snarere enn ved studentene det bør ses nærmere på. Intervjustudiene viser at å kun skille mellom generelt studiekompetente og realkompetente studenter blir, etter vår mening, for snevert. Den gjennomgående forskjellen mellom studentene ved starten av studiene, uavhengig av opptakskompetanse, var graden av

10 2 arbeidserfaring, bakgrunn fra videregående skole, alder og tid siden sist de gikk på skole. Denne heterogeniteten gjorde det hensiktsmessig å lage en studenttypologi med seks ulike kategorier: 1. Realkompetent student med liten eller ingen formell utdanning utover grunnskole, har (relevant) arbeidserfaring, men kan også ha vært f.eks. hjemmeværende eller langtidsledig. 2. Realkompetent student med noen eksamener fra videregående nivå. 3. Realkompetent student som mangler en eller to eksamener fra videregående skole for å ha generell studiekompetanse. 4. Generelt studiekompetent student som starter på høgskolestudiet direkte, eller med svært kort opphold, etter videregående skole. 5. Generelt studiekompetent student med (lengre) arbeidserfaring etter videregående skole. 6. Generelt studiekompetent student som starter på høgskolestudiet etter å ha skaffet seg generell studiekompetanse gjennom voksenopplæring (og evt. arbeidserfaring, men denne gruppen kan også inneholde f.eks. hjemmeværende eller langtidsledige). Vi tror denne typologien på en bedre måte tar hensyn til mangfoldet i studentenes bakgrunn enn dikotomien realkompetent og generelt studiekompetent, og forslår at denne brukes ved opptak av nye studenter. Hvor lenge det er siden studentene har hatt kontakt med utdanningssystemet er i mange tilfeller viktigere for graden av mestring, enn hvilket kompetansegrunnlag studenten er tatt opp på. Høgskolens tilrettelegging av utdanningsløpet er viktig for studentenes læringsprosesser og studiestrategier. Vi finner ingen holdepunkter i vår studie som tilsier at vi vil anbefale høgskolen å tilrettelegge spesielt for studenter som blir tatt opp på basis av realkompetanse. Høgskolen har imidlertid en stor gruppe studenter som har vært lenge bort fra utdanningssystemet. Disse trenger ikke nødvendigvis noen spesiell tilrettelegging, men vi tror at sosialiseringsprosessen inn i rollen som student vil gå raskere dersom høgskolen tar hensyn til denne situasjonen. Kompetansereformen synes å ha elementer som kan være spesielt positive for studenter som har vært lenge borte fra utdanningssystemet. Gjennom realkompetansereformen har høgskolen fått rollen som portvakt i forhold til studenter som søker opptak på basis av realkompetanse. For at realkompetansereformen skal

11 3 fungere etter hensiktene er det viktig at høgskolen tar rollen som portvakt på alvor. Ikke minst av respekt for de studentene de slipper inn på studiene.

12

13 5 1 Innledning Denne rapporten dokumenterer en undersøkelse av hvordan studenter som er tatt opp på grunnlag av realkompetanse mestrer sine utdanningsløp sammenlignet med studenter som er tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Finnmark (HiF) og Utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark (UFF). Det empiriske grunnlaget for undersøkelsen er knyttet til de treårige utdanningene (batchelor) som ble gitt ved Høgskolen i Finnmark. I undersøkelsen ble studenter som ble tatt opp på en treårig utdanning på basis av realkompetanse og generell studiekompetanse høsten 2001 fulgt i tre år fram til høsten Bakgrunn for prosjektet Gjennom en lovendring ble alle landets universiteter og høgskoler i 2001 gitt muligheten til å la andre hensyn enn formelle poeng alene avgjøre hvem som skulle få studieplass. Lov om universitet og høgskoler åpnet for at: Institusjonene kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. 1. Realkompetanse defineres i denne sammenheng som kunnskap som er ervervet gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid og etterutdanning. 2 Gjennom denne utdanningsreformen ble den enkelte institusjon gitt myndighet til selv å vurdere hva som er nødvendige kvalifikasjoner for å gjennomføre de enkelte studium, og hva som er en egnede måter å vurdere realkompetanse på. Bakgrunnen for lovendringen finner vi i den såkalte kompetansereformen (også omtalt som etter- og videreutdanningsreformen). 3 Kompetansereformen er en nasjonal handlingsplan basert på enighet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet for et tilpasset, målrettet og 1 Lov om universiteter og høgskoler, 37, punkt 2. 2 UFD - Rundskriv F Endring av lov om universiteter og høgskoler om opptak, privatistadgang og fritak for del av studium på grunnlag av realkompetanse, samt fastsetting av undervisningsterminer. 3 NOU 1997:25 Ny kompetanse og Stortingsmelding nr. 42 ( ) Kompetansereformen.

14 6 helhetlig system for voksenopplæring og kompetanseutvikling i arbeids- og samfunnsliv. Målet med handlingsplanen er å legge til rette for økt verdiskaping, større fleksibilitet i den samlede arbeidsstyrken, bedre likestilling og øke sjansene for den enkelte til å sikre seg relevante kvalifikasjoner. Åpningen av høyere utdanning for studenter med realkompetansebakgrunn var én måte de høyere utdanningsinstitusjonene kunne bidra til gjennomføring av kompetansereformen. Med lovendringen ønsket man å myke opp rigide opptaksregler slik at det ville bli lettere for voksne som manglet formelle kvalifikasjoner, å ta høyere utdanning. Dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, blant annet for å unngå utestenging av eldre arbeidstakere med lite formell utdanning fra arbeidslivet og å unngå at voksne bruker unødig lang tid på å kvalifisere seg for opptak til høgere utdanning. Utviklingen av regelverket for opptak til universiteter og høgskoler hadde gjennom og 1990-årene utviklet seg fra en flora av lokalt fastsatte regelverk med en viss grad av skjønnsmessig vurdering, til et mindre antall sentralt fastsatte regler. 4 I 1995 ble kravet om generell studiekompetanse for opptak til høyere utdanning gjort gjeldende. 5 Den generelle studiekompetansen innbefattet bestått eksamen i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag fra videregående skole. Blegen-utvalget 6 innførte og konkretiserte begrepet generell studiekompetanse og påpekte behovet for å anvende dette som opptaksgrunnlag fordi dette bidrar til at studenten: har gode kunnskaper i norsk og minst ett fremmedspråk har evne til vitenskapelig tenkning noe som blant annet omfatter analyseevne og evne til fordypning har et allment overblikk over og forståelse av det samfunn hun eller han skal fungere i er i stand til å se fagene og egne roller i en samfunnsmessig sammenheng har tilegnet seg handlingskompetanse som gir ferdigheter og holdninger til hvordan en kan løse ulike oppgaver Man kan stille spørsmål ved i hvilken grad en med laveste ståkarakter i alle fag fra videregående innehar de opplistede egenskapene, selv om vedkommende har generell studiekompetanse. 4 NOU 1999:17 Realkompetanse i høgere utdanning 5 Lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler Blegen-utvalget, NOU 1991:4 Veien videre

15 7 I forkant av lovendringen i 2001 ble det uttrykt engstelse for at endrede eller mer liberale opptakskrav for voksne skulle senke nivået generelt ved lærestedene og/eller forårsake mye frafall og dermed gal ressursbruk 7. Flere av landets høgskoler gjennomførte forsøk med opptak på grunnlag av realkompetanse i forkant av lovendringen, blant annet høgskolene i Bodø, Lillehammer, Akershus samt Sogn og Fjordane. Forsøksperioden var av relativ kort varighet og man hadde derfor, i forkant av lovendringen, ikke hatt tid til å prøve ut hvordan realkompetente studenter klarte seg for eksempel gjennom et treårig studieforløp. En hovedkonklusjon fra forsøksperioden var imidlertid at realkompetente studenter på kort sikt hadde like god studieprogresjon og minst like gode resultater som generelt studiekompetente studenter i helse- og sosialfag, i pedagogiske fag og i økonomisk-administrative fag - men ikke i naturvitenskapelige og tekniske fag. 8 Fagmiljøene vurderer realkompetansestudentene positivt i forhold til at de var motiverte, hadde relevant yrkespraksis som var en ressurs i undervisningen og de oppnådde bra resultater ved eksamener. Undersøkelsen stilte imidlertid spørsmål ved om realkompetansestudenter har for svake forkunnskaper i teoretiske fag som matematikk og naturfag som er vesentlig for noen utdanninger, som for eksempel ingeniørutdanning. En studie ved høgskolen Stord/Haugesund viste en markert forskjell i vekttallsproduksjon for realkompetente studenter på ulike studieretninger. 9 Realkompetente studenter greide seg bedre innenfor sykepleierutdanningen, lærerutdanningen og førskolelærerutdanningen. På bakgrunn av evalueringen av forsøksordningen så man det ikke som nødvendig å gjøre særskilte tilrettelegginger for realkompetente studenter. På KUF-konferansen Et realt løft som ble holdt i januar 2001, hvor erfaringene fra forsøksordningen ble rapportert, var hovedbildet ifølge KUF ganske entydig: Problemer og utfordringer er i ferd med å bli løst, forståelsen for realkompetanse som opptaksgrunnlag har modnet og står nå sterkere enn noen gang, og studentene som har fått plass på det nye grunnlaget har i all hovedsak representert en positiv tilvekst med helt nye erfaringer. 10 For den enkelte søker innebar lovendringen i 2001 en mulighet til å få sin realkompetanse vurdert uten å måtte dokumentere formelle kvalifikasjoner gjennom eksamen fra videregående skole. Det er imidlertid opp til det enkelte lærested å avgjøre om de vil ta opp 7 St meld nr. 42 ( ) Kompetansereformen, kap Brandt Koløen, Lehmann og Lidanger Fra KUFs nettsider , "Realkompetanse gir høgskoleplass".

16 8 søkere på bakgrunn av realkompetanse eller ikke. Lovendringen representerte uten tvil en utfordring for utdanningsinstitusjonen. En kartlegging av realkompetansereformen konkluderer i den sammenheng med at systemet med opptak på bakgrunn av realkompetanse generelt sett ikke har oppnådd den legitimitet i utdanningssystemet som Stortingsmeldingen om Kompetansereformen uttrykte ønske om. Det synes å være sammenheng mellom lærestedenes beliggenhet og deres holdninger til de som søker opptak til høyere utdanning på basis av realkompetanse (realkompetansesøkere). Læresteder i sentrale strøk er ofte mer negative enn de øvrige. 11 Å vurdere en søkers realkompetanse er mer ressurskrevende enn å vurdere en søkers generelle studiekompetanse. Ved vurdering av realkompetanse, må det enkelte lærested gjøre individuelle vurderinger av hva som er nødvendig kompetanse for at søkeren skal kunne fullføre studier. I tillegg skal realkompetente og generelt studiekompetente søkere behandles likt i den forstand at førstnevnte ikke skal være en opptaksreserve. Søkere som ikke kan poengberegnes (realkompetente) ved opptak, skal rangeres i forhold til poengberegnede søkere (generelt studiekompetente) ut fra en skjønnsmessig vurdering. 12 En undersøkelse viste at de fleste læresteder har utarbeidet lokale retningslinjer for opptak på basis av realkompetanse. 13 De lokale retningslinjene har en del fellestrekk som at søkeren må være over 25 år gamle og ha minst 5 års yrkespraksis, men det er også en del forskjeller. Disse er knyttet til hvor mange av årene med yrkeserfaring som behøver å være relevant, hvorvidt man krever formelle kunnskaper i enkelte fag (i praksis bestått eksamen fra videregående skole) og hvorvidt man krever en egenerklæring fra søkeren. De fleste læresteder krever at søkeren har dokumentert formelle kunnskaper i for eksempel i norsk, matematikk og engelsk. Ifølge undersøkelsen er Høgskolen i Finnmark (HiF) blant de mest radikale lærestedene i landet i forhold til at det ikke kreves formelle kunnskaper i enkeltfag for å bli tatt opp som student (se tabell 1). Ved HiF er utgangspunktet for opptak på grunnlag av realkompetanse at søkeren er minst 25 år og har 5 års yrkeserfaring hvorav minst 2 år er relevant for det studiet man søker om opptak på. Søkeren må i tillegg fylle ut et skjema for 11 Helland og Opheim UFD - Rundskriv F Endring av lov om universiteter og høgskoler om opptak, privatistadgang og fritak for del av studium på grunnlag av realkompetanse, samt fastsetting av undervisningsterminer. 13 Helland og Opheim 2004

17 9 kompetansedokumentasjon hvor de må skrive om egen motivasjon og forventninger til studiet. De som tilbys studieplass er på forhånd godkjent av en opptakskomité som er sammensatt av rektor (leder), de tre dekanene ved HiF og lederen av studentparlamentet ved høgskolen. Tabell 1. Opptaksgrunnlag for opptak til studier ved HiF. Krav til generell studiekompetanse og realkompetanse. Generell studiekompetanse Realkompetanse enten: bestått videregående skole eller: 23 år med 5 års arbeidserfaring/fag- eller svennebrev i tillegg til eksamen i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag fra videregående skole være 25 år eller mer minimum 5 års yrkespraksis hvorav minimum 2 år er relevant for studiet skjema for søkerens egen kompetansedokumentasjon deriblant med søkerens motivasjon og forventninger 1.2 Realkompetente søkere til høgere utdanning Tabell 2 viser noen kjennetegn ved realkompetansesøkere siden lovendringen trådte i kraft. Tallene viser at realkompetansesøkerne har vært en minoritet blant søkere til høyere utdanning. Ved studentopptaket høsten 2001 var det på landsbasis realkompetansesøkere. Disse utgjorde sju prosent av alle søkere. Andelen realkompetansesøkere blant alle søkere ble redusert med to prosent fra 2001 til I samme periode ble om lag halvparten av de som søkte på basis av realkompetanse funnet kvalifisert for opptak. Om lag 70 prosent av disse møtte fram ved studiestart. Tabell 2. Kjennetegn ved søkere som søkte opptak til høgere utdanning på basis av realkompetanse (RK) Antall totalt som søkte på basis av RK Andel RK søkere blant alle søkere 0,07 0,06 0,05 Andel kvalifiserte blant RK søkere 0,49 0,53 0,52 Andel kvalifiserte RK søkere som møtte ved studiestart 0,69 0,70 0,70 Andel kvinnelige søkere på basis av RK 0,70 0,71 0,68 Andel RK søkere i aldersgruppen år 0,47 0,49 0,50 Andel RK søkere i aldersgruppen år 0,38 0,37 0,37 Andel RK søkere i aldersgruppen 45 år og over 0,15 0,14 0,13 Andel kvalifiserte RK søkere i aldersgruppen år 0,45 0,48 0,49 Andel kvalifiserte RK søkere i aldersgruppen år 0,51 0,56 0,55 Andel kvalifiserte RK søkere i aldersgruppen 45 år og over 0,57 0,58 0,57 Kilde: Samordna opptak - søkerstatistikk

18 10 Majoriteten av de som har søkt om opptak på bakgrunn av realkompetanse har vært kvinner. Gjennom den angjeldende perioden har sju av ti søkere vært kvinner. Om lag halvparten av realkompetansesøkerne var i den yngste aldersgruppen mellom 25 og 34 år. Andelen søkere i denne aldersgruppen økte fra 47 prosent i 2001 til 50 prosent i I samme periode gikk søkerne i den eldste aldersgruppen, de over 45 år, ned fra 15 prosent i 2001 til 13 prosent i Andelen kvalifiserte søkere var imidlertid høyest i den eldste aldersgruppen i alle tre årene. Tabell 3 viser at det har vært store geografiske forskjeller med hensyn til andelen realkompetente søkere blant alle søkere i de ulike fylkene. I perioden fra 2001 til 2003 var andelen realkompetansesøkere desidert høyest blant søkere bosatt i Finnmark. Dette kan ha sammenheng med at utdanningsnivået generelt er lavere i Finnmark sammenliknet med nivået på landsbasis. Studerer man utdanningsnivået nærmere, finner man imidlertid at blant kvinner i aldersgruppen år var andelen med utdanning på høgskole-/universitetsnivå høyere i Finnmark enn på landsbasis i perioden Andelen realkompetansesøkere blant søkere bosatt i Finnmark gikk ned fra 18 prosent i 2001 til drøye 14 prosent i Mange av søkerne bosatt i Finnmark søkte om opptak ved HiF. De øvrige nordnorske fylkene har vært blant fylkene med høyest andel realkompetansesøkere i perioden 2001 til Tabell 3 Andel realkompetente søkere av alle søkere fordelt og rangert etter søkers bostedsfylke. Tall i prosent. Fylke Finnmark 18,0 17,2 14,2 Troms 12,7 7,9 10,5 Nordland 9,7 7,4 7,7 Nord-Trøndelag 6,6 5,5 6,5 Sør-Trøndelag 4,1 7,9 3,8 Møre og Romsdal 4,5 8,2 4,5 Sogn og Fjordane 6,3 4,4 4,1 Hordaland 6,0 5,2 4,8 Rogaland 6,8 5,8 3,5 Vest-Agder 6,2 5,1 3,5 Aust-Agder 8,5 6,2 5,9 Telemark 7,8 12,9 5,9 Vestfold 6,7 5,7 4,7 Buskerud 6,7 7,7 4,8 Oppland 5,9 5,3 6,3 Hedmark 9,9 5,1 6,7 Oslo 6,2 4,0 5,4 Akershus 6,1 6,1 5,8 Østfold 0,1 6,1 5,6 Ukjent 2,0 6,1 2,2 Kilde: Samordna opptak - søkerstatistikk 14 Statistikk om Finnmark på

19 11 Tabell 4 6 viser de ti mest søkte utdanningstypene blant de realkompetente søkerne i henholdsvis 2001, 2002 og Tabellene viser at yrkesutdanningene har vært den mest populære utdanningstypen blant realkompetansesøkerne. Blant yrkesutdanningene er det sykepleierutdanningen som har vært mest populær. Førskolelærerutdanningen er imidlertid den utdanningen hvor flest realkompetansesøkere har blitt funnet kompetent og det er også den utdanningen hvor flest realkompetansesøkere har fått tilbud om studieplass. Blant de ti mest populære studiene, har sosionom- og barnevernutdanningene vært de utdanningene hvor det har vært vanskeligst for realkompetansesøkere å få tilbud om studieplass. Tabellene vitner om at realkompetansesøkerne i liten grad har søkt seg til universitetsutdanninger. I 2003 skjedde det imidlertid en endring i forhold til at samfunnsvitenskapelige og historisk filosofiske fag dukket opp på listen over de ti mest søkte utdanningstypene blant realkompetansesøkere. Tabell 4 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Søkere totalt Andel primærsøkere Andel kvalifiserte søkere Andel søkere som fikk tilbud om studieplass Sykepleie ,82 0,37 0,25 Førskolelærer 916 0,55 0,49 0,45 Vernepleie 850 0,47 0,40 0,31 Sosionom 829 0,41 0,40 0,14 Barnevern 800 0,37 0,38 0,14 Årsenhet 756 0,40 0,47 0,37 Høg. kand., 2-årig 687 0,55 0,43 0,32 Allmennlærer 653 0,54 0,39 0,30 Ex. phil ,0 0,43 0,22 Høg. kand., 3-årig 449 0,48 0,40 0,30 Kilde: Samordna opptak - søkerstatistikk Tabell 5 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Søkere totalt Andel primærsøkere Andel kvalifiserte søkere Andel søkere som fikk tilbud om studieplass Sykepleie ,81 0,43 0,30 Sosionom 821 0,48 0,40 0,16 Førskolelærer 795 0,54 0,51 0,47 Årsenhet 754 0,35 0,47 0,43 Vernepleie 746 0,48 0,41 0,27 Høg. kand., 3-årig 712 0,45 0,40 0,45 Barnevern 668 0,40 0,31 0,15 Allmennlærer 658 0,58 0,40 0,33 Ex. phil ,0 0,46 0,23 Høg. kand., 2-årig 450 0,44 0,39 0,31 Kilde: Samordna opptak - søkerstatistikk

20 12 Tabell 6 De 10 mest søkte utdanningstypene blant søkere på basis av realkompetanse i Søkere totalt Andel primærsøkere Andel kvalifiserte søkere Andel søkere som fikk tilbud om studieplass Sykepleie ,81 0,43 0,28 Høg. kand., 3-årig 882 0,46 0,46 0,38 Vernepleie 712 0,49 0,42 0,31 Sosionom 702 0,47 0,38 0,15 Førskolelærer 645 0,51 0,47 0,49 Barnevern 623 0,40 0,34 0,15 Årsenhet 604 0,30 0,42 0,33 Allmennlærer 454 0,48 0,41 0,33 Samf.vit ,43 0,37 0,15 Hist.fil ,27 0,33 0,21 Kilde: Samordna opptak søkerstatistikk 1.3 Problemstilling Ved studiestart høsten 2001 møtte totalt 610 studenter fram ved HiF for å starte på et nytt studium av disse (28 prosent) var tatt opp på grunnlag av realkompetanse. Det ble tatt opp realkompetente studenter på nesten alle studier ved HiF. Flesteparten ble tatt opp på det vi i denne undersøkelsen har valgt å kalle yrkesutdanningene. 16 Den 3-årige førskolelærerutdanningen stod i en særstilling. Her var 19 av de 31 studentene som møtte fram ved studiestart (61 prosent) tatt opp på grunnlag av realkompetanse. Ved de øvrige utdanningene var det også innslag av realkompetente studenter, men på langt nær i samme omfang som ved yrkesutdanningene. Det har tidligere vært tatt opp studenter ved HiF som ikke har fylt kravet til generell studiekompetanse, 17 men det var en ny situasjon at drøyt en fjerdedel av de nye studentene var tatt opp på grunnlag av realkompetanse. Selv om man hadde høstet noen positive erfaringer ved andre høgskoler, fantes det som tidligere nevnt, lite forskningsbasert kunnskap om studentene som er tatt opp i høyere utdanning på grunnlag av sin realkompetanse. Spesielt hadde man lite komparativ kunnskap om hva som skiller realkompetente studenter og deres studieforløp fra de generelt studiekompetente. 15 Tall fra studiekontoret ved HiF oppgitt høsten Yrkesutdanningene ved HiF er allmennlærer, førskolelærer, yrkesfaglærer, sosionom, barnevern og sykepleier. 17 Før kravet om generell studiekompetanse ble innført, var det i følge St.meld nr tre veier inn i høgere utdanning. Vei I var fullført og bestått treårig videregående utdanning, vei II annen utdanning med tilleggkrav i visse fag og vei III individuell vurdering av søkere over 25 år, men med krav om avlagte eksamener eller dokumentasjon og forkunnskaper i visse fag.