Rapport. Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold

Transkript

1 Rapport Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold

2 Innledning... 3 Sammendrag... 3 Resultater... 4 Studenter... 4 Videregående elever Rådgivere ved videregående skoler Konkurrentanalyse Konklusjon og anbefalning Vedlegg Vedlegg 1 Svar Studenter Vedlegg 2 Svar fra Elever Vedlegg 3 Svar fra Rådgivere Vedlegg 4 - Konkurrentanalyse Vedlegg 5 Spørreundersøkelse... 28

3 Innledning Dette er en rapport utarbeidet av Kunnandi AS på oppdrag fra Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. Den baserer seg på en elektronisk spørreundersøkelse, distribuert til studenter ved Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold, samt elever og rådgivere ved videregående skoler i Buskerud og Vestfold. Undersøkelsen er distribuert til studenter ved Høgskolen i Vestfold gjennom e-post, og til studenter ved Høgskolen i Buskerud gjennom høgskolens nettside og Fronter. E-post lister til rådgiverne ved videregående skole har vi fått tilgang til fra oppdragsgiver. I en e-post ble rådgiverne bedt om å distribuere undersøkelsen videre til elever ved deres videregående skole. Undersøkelsen ble sendt ut første gang den 06. mars 2013, med en påminnelse to uker etter dette, før den ble avsluttet 07. april I dette tidsrommet kom det inn 469 fullstendige svar på undersøkelsen. Undersøkelsen er semistrukturert, som vil si at den består av gitte lukkede svaralternativer og åpne spørsmål hvor respondenten på egen hånd skriver inn svarene, dette er gjort for å kunne fange opp flere nyanser. Undersøkelsen i sin helhet ligger i vedlegg 4. Åpne svar er vedlagt i eget dokument, grunnet omfang. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge: Hovedkonkurrenter Hvorfor velger studenter andre høgskoler/universitet Hvorfor velger studenter Høgskolen i Buskerud eller Høgskolen i Vestfold. Hvordan høgskolene skal kommunisere med ungdom mellom år for å få de til å velge Høgskolen i Buskerud og/eller Vestfold framfor konkurrentene Sammendrag Undersøkelsen avdekker at studentene i stor grad er påvirket av familie, venner og kjente ved sitt valg av studie og studiested. Det innebærer at det vil være viktig å bygge et godt rykte for den nye fusjonerte høgskolen. Dersom skolen har et godt rykte vil det lettere kunne skape positiv omtale og personlige anbefalinger. Undersøkelsen avdekker videre at mulige problemer ved nåværende situasjon blant annet er kommunikasjonen internt i høgskolene. Dette gjelder mellom forelesere-studenter, forelesere-forelesere, administrasjon-ansatte, og mellom forskjellige fakulteter og campus. Det bør settes fokus på forbedring av den interne kommunikasjonen. Å være konsekvent i bruk av valgt kommunikasjonskanal, er en mulig løsning. Undersøkelsen viser også at studentene ønsker viktig informasjon, som semesterdatoer, eksamensdager og pensumlister, tilgjengelig på et tidligere tidspunkt det er ved enn dagens situasjon. Undersøkelsen viser at det faglige tilbudet og jobbmuligheter etter endt studie er de viktigste faktorene for valg av studie hos nåværende studenter. Det er viktig å kommunisere mer detaljert informasjon om studiet og jobbmuligheter til de potensielle studentene. Det kan være en fordel å ha et bedre samarbeid/tett interaksjon med næringslivet i området rundt campusene, samt å trekke frem eksempler på studenter som har fått jobb etter endt studium. Av sosiale medier tilgjengelig vil høgskolene ha størst synlighetseffekt ved bruk av nettstedet Facebook. Konkurrentanalysen viser at studiestedene i Vestfold og Buskerud har flest søkere fra sitt eget fylke samt Akershus og Oslo. Dette betyr at HiBu og HiVe bør fokusere på å være synlig på utdanningsmesser, stands og presentasjoner i disse fylkene. Studenter fra Vestfold eller Buskerud velger hovedsakelig å studere i Oslo, sitt hjemstedsfylke, Hordaland eller Sør-Trøndelag.

4 Resultater Her fremstilles resultatene fra spørreundersøkelsen. Resultatene er i stor grad vist i enkle grafiske modeller, resultatene i sin helhet ligger i vedlegg 1, 2, 3 og 4. Studenter Til sammen 421 studenter svarte på spørreundersøkelsen. Av respondentene i denne kategorien var 301 studenter (72 %) fra Høgskolen i Vestfold, 111 studenter (26 %) fra Høgskolen i Buskerud og 8 studenter (2 %) fra andre høgskolen og universiteter. Overrepresentasjonen av respondenter fra Høgskolen i Vestfold kan en ha innvirkning på resultatene i den grad undersøkelsen ikke i like stor grad er representativ for Høgskolen i Buskerud. Studieretning Som vi ser fra tabellen under er det flertall av lærerutdanningsstudenter (25 %), men også økonomi og administrasjon (22 %) og helsefag (15 %) er høyt representert i undersøkelsen som er gjennomført. 30 Studieretning Prosent Informasjon om høgskolene Studentene ble spurt om hvordan de fikk informasjon om HiBu eller HiVe. Som tabellen under viser fikk flest nåværende studentene informasjon om høgskolene gjennom høgskolenes nettsider, personlige anbefalinger og Søkerhåndboken til Samordna Opptak. Alternativene Ent3r-arrangementer, teknologidagene i Drammen, forskningsbussen var det ingen studenter som fikk informasjon gjennom.

5 Hvordan fikk du informasjon om HiBu eller HiVe? Prosent Resultatet viser at høgskolene bør fokusere på å ha oppdaterte og velinformerende nettsider, i tillegg til å skape et godt rykte slik at positiv omtale og personlige anbefalinger når potensielle søkere. Påvirkning til studievalg Deretter ble studentene spurt om hvilke personer som har påvirket deres valg av studiet. Undersøkelsen viser at venner og familie størst påvirkning, mens av de åpne svarene viste det seg at mange også ble påvirket av karriererådgivere eller det var kun et eget valg uten påvirkning av andre personer. Dette resultatet viser også at omdømmebygging bør være et fokusområde for høgskolene Påvirkning til valg av studiested Prosent Forslag til lette studievalg Studentene ble videre spurt om de hadde forslag til hvordan Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold kan bidra til å gjøre studievalget lettere for potensielle studenter. Vi vil her legge frem noen svarene som gikk igjen. Svarene vider at flere studenter går inn i studier uten å være sikker på hva studiet omhandler og inneholder, og ønsker derfor bedre og mer spesifikk informasjon om hvert enkelt studie, samt hvilke jobbmuligheter studiet kan gi. Informasjonen bør også være tilgjengelig i god tid før studiestart, noe som er spesielt viktig

6 for planlegging i forhold til deltids-/fulltidsstillinger ved siden av studiene. Det er også kommentert at nettsidene bør til enhver tid være oppdatert med informasjon, inkludert oppdaterte semesterdatoer som bør være lett tilgjengelig. Nettsidene bør også bli mer oversiktlige. Det er videre et ønske om bedre og mer informasjon om blant annet videre studiemuligheter, og flere mastergradstilbud på de forskjellige campusene. Det blir foreslått å sende ut mail til avgangsstudenter med informasjon om muligheter for mastergrad eller videre utdanning. Det er ønskelig at karrieresenteret blir mer synlig og tilbyr forskjellige arrangementer for å gjøre valget av studier og karrierevalg enklere, samt tilgang på kompetente karriereveileder som gir objektive råd om studievalg. Det nevnes også at HiBu og/eller HiVe er savnet på enkelte utdanningsmesser. Høgskolene bør også jobbe mer med synliggjøring av studiested og studieprofilene. Det bør komme godt frem hvorfor en skal velge å studere på HiBu/HiVe fremfor andre skolen. Synliggjøringen kan også jobbes med direkte til videregående skoler. Informasjonstilfredshet Undersøkelsen viser at flertallet er tilfreds til svært tilfreds med både e-posten med tilbud om studieplass og med informasjonen som er tilgjengelig på nettsiden om skolestart. Når det gjelder informasjon på telefon og på sosiale medier stiller halvparten av respondentene seg nøytrale i forhold til tilfredshet. Dette skyldes trolig at svært få blir oppringt eller får informasjon via sosiale medier. Informasjonen per post var over 80 % av respondentene nøytrale eller positive til. Allikevel var flere respondenter nøytrale til denne kommunikasjonsformen enn ved e-post og informasjon på nettsiden. For å oppnå en bedre tilfredshet kan informasjonsbrevet som sendes i post forbedres ved for eksempel mer informasjon om studiestart, fadderukene og ved å inkludere en semesterplan. En tidligere informasjon om semesteret vil kunne tilrettelegge i større grad for personer som for eksempel har deltidsjobb ved siden av studiene eller andre situasjoner som krever planlegging Svært tilfreds Tilfreds Hverken eller Lite tilfreds Svært lite tilfreds 20 0 Informasjonen i e-post med tilbud om studieplass Informasjon på Informasjonen Informasjon på nettsidene om sosiale medier studiestart på telefon, hvis du fikk oppringing Informasjon per post Forslag til bedre kommunikasjon Studentene ble spurt om de hadde forslag til hvordan høgskolene kan bedre sin kommunikasjon før og under studieløpet. Dette spørsmålet ble besvart av 230 studenter (56 % av studentene).

7 Forslag som går igjen hos respondentene er at det ønskes generelt mer kommunikasjon. Dette gjelder mer bruk av sosiale medier, , Fronter, nettsiden til høgskolene og personlig kontakt. Også SMS ble foreslått som kommunikasjonskanal, her fremstår biblioteket som godt eksempel. Videre uttrykker noen studenter at de opplever at informasjon kommer gjennom for mange forskjellige kanaler i dag, og at det derfor er vanskelig å vite hva de skal forholde seg til. Et forslag til forbedring er konsekvent bruk av de ulike kommunikasjonskanalene, eller ved å samkjøre de forskjellige informasjonskanalene. Dette vil skape mer forutsigbarhet og gjøre det lettere for studentene å finne informasjonen de søker. Selv om flere studenter er fornøyd med Fronter, er også noen misfornøyde med dette systemet. Dette kommunikasjonssystemet blir brukt på forskjellig måte av forskjellige ansatte/forelesere og viktig informasjon kan derfor bli oversett, borte eller vanskelig å finne. Dette er spesielt et problem i de tilfeller der viktig informasjon om endringer eller eksamensrelevant informasjon blir gitt over Fronter. Dette resultatet støtter også opp det tidligere foreslåtte tiltaket om konsekvent bruk av informasjonskanaler. Flere studenter melder at de opplever sen respons på spørsmål de sender over e-post, mens andre opplever at mail-henvendelsene deres ikke engang blir besvart. Det siktes også til at den interne kommunikasjonen på høgskolene bør bedres. Dette gjelder mellom forelesere-studenter, forelesere-forelesere, administrasjonansatte, og mellom de forskjellige fakulteter og campus. Enkelte av studentene mener nettsiden til høgskolene er uoversiktlige og at det er vanskelig å finne fram til informasjon man søker. Strukturen på nettsidene bør derfor bedres. Det er viktig at informasjonen på nettsidene er relevant, korrekt og oppdatert. Nettsidens informasjonsinnhold og brukervennlighet er også viktig i forhold resultatet over som viste at de fleste studentene aktivt henter informasjon om høgskolene gjennom deres nettsider. Før studiet Kommunikasjonen i forkant av studiestart kan bedres gjennom mer detaljerte velkomst- og informasjons mail/brev. Her bør informasjonen være tidlig tilgjengelig for at studentene skal kunne planlegge sin studiehverdag, jobb, ferie, flytting osv. Når det gjelder pensumlister savner studenter at disse er tidlig tilgjengelig sånn at de kan begynne å lese før semesteret starter. Informasjonen om studiene, på blant annet nettsidene, kan bli mer detaljerte og informerte. Studentene vil ha mer innsyn i hva studiene innebærer og hvilke jobbmuligheter de vil ha etter endt studium. Under studiet Respondentene savner mer oppfølging under studieløpet, gjennom eksempelvis flere informasjonsmøter, informasjonsmeldinger på e-post og ved direkte kontakt. Det forventes at det ved mindre skoler er mer tilgjengelige forelesere og ar det er lettere få veiledning og oppfølging. En mulighet for å skape mer tilgjengelige fagpersonell kunne vært å sette av «office hour», det vil si et satt tidspunkt i løpet av uken hvor en kan komme til kontoret til foreleseren for spørsmål. Denne løsningen gjør det lettere for studenter som har spørsmål som er vanskelig å stille over mail (og som ikke alltid blir besvart). Respondentene foreslår at viktige datoer, som eksamensdatoer og semesterdatoer, bør være tidligere og lettere tilgjengelig. Eksempelvis vil det være fordel for studentene at semesterdatoer er tilgjengelig for blant annet planlegging av sommerjobber og ferie. Dette bør være lett tilgjengelig på nettsidene. Foretrukket medie til å få praktisk informasjon Flertallet av studentene foretrekker å få praktisk informasjon om studiet gjennom Fronter (71 %) og e-post (61 %). Det kom også frem at flere foretrekker å få informasjon om avlyst forelesning og annen viktig informasjon på SMS.

8 Foretrukket medie for praktisk informasjon Prosent Sosiale medier Dersom sosiale medier skal benyttes bør det fokuseres på Facebook, ettersom 87 % av studentene kunne tenke seg at høgskolene benytter Facebook. Andre sosiale medier er i liten grad foretrukket av studentene for høgskolens tilstedeværelse. Sosiale medier Prosent Grunn til valg av HiBu/HiVe Studentene ble så spurt om hva som var grunnen til at de valgt å studere ved Høgskolen i Buskerud eller Høgskolen i Vestfold (åpent spørsmål, uten svaralternativer). Mange av studentene forteller at beliggenheten til høgskolen var en avgjørende faktor, eksempelvis at det er kort reisevei, nære jobb og er i nærheten av familie og venner. Jobbmuligheter etter studiet er også viktig for studentene. Når det gjelder det faglige er det flere som nevner at høgskolen har studier som ikke tilbys ved andre skoler. Forkursmulighetene er blant annet mange fornøyd med. Det at skolen er liten trekkes også frem som en viktig faktor for studentene, da studentene tenker at det er lettere å komme i kontakt med studenter, forelesere og skolens personell. Videre trekker studentene frem at god faglig kompetanse blant forelesere og

9 et godt omdømme er faktorer som førte at de valgte å studere ved HiBu eller Hive. Flere studenter forteller at de fikk høgskolene anbefalt av venner og/eller kjente. Hvordan få flere til å velge HiBu/HiVe Videre ble studentene bedt om å komme meg forslag til hvordan HiBu og HiVe kan få flere til å velge disse studiestedene (åpent spørsmål, utent svaralternativer). Svarene som går igjen er at skolene bør jobbe mer med markedsføring og synliggjøring av høgskolene. Når det gjelder nettsidene bør informasjonen om studiene være mer detaljert, og det kan benyttes mer studentprofiler til å få et innblikk i studiehverdagen. Studentene foreslår også at fagporteføljen bør utvides for å tiltrekke flere studenter. Dette gjelder for de fleste linjene, men spesielt regnskap, helse, idrett og ernæring. I tillegg foreslås flere masterprogrammer. Flere studenter ønsker at skolene skal samarbeide mer med næringslivet. Dette hjelper studentene til å komme i relevant jobb etter endt utdannelse, og gir næringslivet en mulighet til å bli kjent med studenter på et tidlig stadium. Videre mener studenten at det bør satses mer på sosiale arrangementer og sosiale prosjekter, og at et bedre sosialt miljø vil kunne tiltrekke flere studenter. Videre bør offentlig transport rundt skolene forbedres, og det bør være flere studentboliger tilgjengelig. Høgskolene bør aktivt jobbe med å kommunisere hva skolen og området rundt kan tilby studenter, både faglig og sosialt. Viktige faktorer for valg av studiested Studentene ble spurt om hvilke faktorer som var viktigst for deres valg av studiested. Resultatene viser at rett faglig tilbud for studenten er den viktigste faktoren (57 %), etterfulgt av muligheter for jobb under og etter studiet (44 %). Deretter har faktorene muligheter til å bo hjemme, høyt faglig nivå og familiesituasjon blitt svart omtrent like mye. Muligheter til friluftsliv og hva venner velger ser ut til å ha liten påvirkning på valget av studiested. 60 Viktige faktorer for valg av studiested Prosent 0

10 Studenters intensjoner om å fullføre studieløpet Av de spurte studentene har 88 % planer om å fullføre sitt studieløp på Høgskolen i Buskerud eller Høgskolen i Vestfold. De 12 % som ikke vil fullføre sitt studieløp gjør dette av forskjellige grunner. Grunner som går igjen hos de som skal avbryte sitt studie er blant annet at de føler det er dårlig kommunikasjon mellom studenter og forelesere, men også mellom de ansatte og mellom campusene. Studentene opplever et studiested med «rot» og som er uorganisert. Dårlig kvalitet og bredde/dybde på studiet, og dårlig kvalitet på forelesere er en annen faktor som går igjen hos de som vil avbryte studiene. Videre spesifiseres det at det også finnes gode forelesere på høgskolene. Flere avslutter studiene grunnet lite fagmiljø og mangel på relevante valgfag. Ønsker om et studiested der det er et bedre og større studentmiljø er også en gjenganger. Til slutt bør det påpekes at flere av studentene som skal avbryte studiet vil bytte til studier som ikke tilbys ved HiBu/HiVe. Det må påpekes at er det ikke nok respondenter som velger å avbryte studiene til at vi kan generalisere dette resultatet. Videregående elever Spørreskjemaet ble først distribuert til rådgivere ved videregående skoler som ble bedt om å distribuere undersøkelsen videre til skolens elever. Antallet respondenter av gruppen elever ved videregående skole er 36. Dette anses som et for lite utvalg til å kunne generalisere resultatene, det vil si at det ikke er mulig å foreta generelle uttalelser om videregående elever ut ifra resultatene i denne undersøkelsen. Vi vil allikevel fremstille resultatene i denne rapporten, men understreker at resultatene ikke vil være representativt for alle elever ved videregående skoler. Yrke Elevene ble spurt om hvilke yrker de kunne tenke seg å jobbe innenfor (flervalgsspørsmål). Tabellen under viser at 39% av de spurte ønsker et yrke innen økonomi og/eller ingeniørfag. Yrkene advokat og lege har begge en svarrate på 14%, mens sykepleier og journalist har 11%. 17% av de spurte svarer vet ikke, og 17% ønsker andre retninger som ikke er tatt med på listen Yrke % antall Valg av utdanningssted Elevene ble videre spurt om hvilke faktorer de kommer til å vektlegge ved valg av studiested (flervalgsspørsmål). 56% av respondentene vektlegger muligheten for jobb under/etter utdanning, og 36% vektlegger rett faglig tilbud. Muligheten for internasjonal studieutveksling vektlegges av 31%, 28% ønsker et høyt faglig nivå, og 25% ønsker et godt studiemiljø.

11 Dette betyr at studietilbud som er attraktivt for næringslivet bør vektlegges. Et forslag kan være å etablere en tett interaksjon med næringslivet knyttet til høgskolenes studieretninger. Dette vil bidra til at det faglige tilbud anses som rett både for studentene og næringslivet, og samtidig bidrar til at studentene lettere kommer i relevant jobb etter endt utdannelse. Sosiale medier For å vite hvilke sosiale medier HiBu og HiVe bør være representer på ble elevene ble spurt om hvilke sosiale medier de benytter. 94% av respondentene bruker Facebook, 61% bruker Instagram og YouTube, mens 39% bruker Twitter Sosiale medier VGS-elevene bruker % antall Resultatet viser at HiBu og HiVe bør være godt representert på Facebook for å være synlig for elever ved videregående skole. Informative filmer på YouTube vil trolig også være effektivt for å være synlig for videregående elever. Informasjon om studietilbud Videre ble elevene spurt om hvordan de foretrekker å få informasjon om studietilbud. Nettsider ser ut til å være den foretrukne måten å få informasjon om studietilbud, med en svarrate på 81%, etterfulgt av brosjyrer og kataloger med 61%, utdanningsmesser 53%, samt personlig kontakt og rådgivning 53%. Kun 25% foretrekker å få informasjon om studietilbud på sosiale medier. Det betyr at sosiale medier trolig har en større verdi for synlighet og kjennskap enn som informasjonskanal mot videregående elever.

12 Kommunikasjon av studietilbud Elevene ble bedt om å komme med forslag til hvordan HiBu og HiVe bør kommunisere sitt studietilbud til videregående elever. I denne rapporten legges det frem et lite utdrag av svarene. Besvarelsene kan også leses i sin helhet i eget dokument. Flertallet av respondentene ønsker at høgskolene har en presentasjon, foredrag eller stand på sin videregående skole, og at fokuset er på de spesifikke studiene høgskolen tilbyr. Elevene nevner at det er vanskelig å vite hva de bør velge og ønsker derfor mer informasjon om de ulike studieretningene. Det nevnes også at elevene ønsker å bli invitert til en åpen dag ved høgskolene, og at de ønsker god informasjon og reklamering i forkant av både besøk på de videregående skolene og åpen dag på høgskolene. Utdanningsmesser og brosjyrer trekkes også frem som sentrale for kommunikasjon av studietilbudet. Det foreslås også å sette fokus på synlighet på sosiale medier med oppdatering som blant annet forskningsprosjekter og eksempler på tidligere studenter som har fått jobb etter endt studium. Studiested For å kartlegge de viktigste konkurrentene til HiBu og HiVe, ble elevene bedt om å angi hvilke høgskoler/universitet de ønsker å studere ved (flervalgsspørsmål). 31% av de responderende elevene ønsker å studere ved Universitetet i Oslo, 19% ved Norges Handelshøyskole, 19% ved Høgskolen i Vestfold, 14% ved Handelshøyskolen BI. Høgskolen i Buskerud har en svarrate på 8%, mens 14% svarer at de ikke vet.

13 17% ønsker andre skoler som ikke er inkludert på listen Ønsket utdanningssted % antall Ut ifra resultatene ser det ut til at Universitetet i Oslo kan anses som den største konkurrenten til HiBu og HiVe. Vi vil igjen påpeke at dette resultatet ikke kan generaliseres, men det gir allikevel en indikasjon på hvem konkurrentene er. Kjennskap til HiBu Og HIVe Da elevene spurt om kjennskap til HiBu og HiVe svarer 60 % at har hørt om Høgskolen i Buskerud, mens 94% har hørt om Høgskolen i Vestfold. Det tyder på at undersøkelsen i størst grad er spredt til elever som er tilknyttet Vestfold og at vi dermed har skjevt utvalg som er mer representativt for HiVe enn for HiBu. 33% av elevene har fått informasjon om HiBu eller HiVe ved besøk på utdanningsmesse. 22% har fått informasjon ved høyskolens nettsider, utdanning.no, og/eller personlig anbefaling fra venner og familie. 19% har fått informasjoner gjennom sosiale medier, 17% ved at HiBu eller HiVe har besøkt elevenes skole, og 17% gjennom egne nettsøk Informasjon om HiBu eller HiVe % Antall Dette resultatet viser viktigheten av at HiBu og HiVe er representert på utdanningsmesser, har oversiktige nettsider, tilstedeværelse på sosiale medier og besøker videregående skoler.

14 Rådgivere ved videregående skoler Rådgiverne ble inkludert i undersøkelsen for å gi sin ekspertise i forhold til elevenes valg av høyere utdannelse. Antallet respondenter i kategorien rådgivere er kun 14. Dette er et for lavt antall respondenter til å kunne generalisere resultatene. Resultatet av spørreundersøkelsen vil allikevel bli lagt frem i denne rapporten. Studieretning Av de responderende rådgiverne mener 71% at videregående elever velger å studere helse-, sosial og idrettsfag. 57% mener økonomiske og administrative fag velges, mens 43% mener at samfunnsfag og juridiske fag velges og 36% mener samfunnsfag og juridiske fag velges. Valg av studiested På flervalgsspørsmålet om hvilke høgskoler/universitet elevene velger svarer 75% Universitetet i Oslo, 64% Høgskolen i Vestfold, 36% NTNU, 29% Handelshøyskolen BI og 29% Universiteter i Bergen.

15 Resultatet viser, i likhet med resultatet fra elevundersøkelse, at Universitetet i Oslo kan antas å være en av de største konkurrentene til HiBu og HiVe. Faktorer for valg av studiested Rådgiverne ble videre spurt om hvilke faktorer som er viktige for elevenes valg av studiested (flervalgsspørsmål). Rett faglig tilbud (64%), godt studiemiljø (43%), høyt faglig nivå (36%), samt et generelt godt omdømme (36%) trekkes frem som de viktigste faktorene for valg av studiested. Det vil anbefales at høgskolene tar høyde for disse faktorene i sin kommunikasjon både til elever og rådgivere ved videregående skole, når studietilbudet skal kommuniseres. Rådgivernes inntrykk av HiBu og HiVe Rådgiverne fikk videre spørsmål om hvor godt inntrykk de har av HiBu og HiVe. Det oppgis at inntrykket av Høgskolen i Buskerud er nøytralt (64%) til godt (36%). Inntrykket av Høgskolen i Vestfold er mer spredt, men i størst grad godt (57%) til svært godt (21%). 14% har et nøytralt inntrykk og 7% har et dårlig inntrykk av HiVe. Resultatet tyder på at den største andelen av respondentene er knyttet til Vestfold. 120 Inntrykk av HiBu/HiVe HiBu HiVe Svært dårlig Dårlig Hverken eller Godt Svært godt

16 På spørsmålet om Høgskolen i Buskerud kommuniserer sitt studietilbud bedre enn andre høgskoler eller universitet svarer 100% av respondentene nøytralt (hverken eller). For Høgskolen i Vestfold svarer 71% nøytralt, mens 21% er enige i utsagnet, og 7 % er uenige. 120 Inntrykk av HiBu/HiVe HiBu HiVe Svært dårlig Dårlig Hverken eller Godt Svært godt Resultatet viser at både HiBu og HiVe bør fokusere på å bedre sin kommunikasjon mot rådgivere og elever ved videregående skole. Kommunikasjon av studietilbudet Rådgiverene ble videre stilt et åpent spørsmål om hvordan HiBu og HiVe bedre kan kommunisere sitt studietilbud både til elever og rådgivere ved videregående skole. Vi legger her frem et utdrag, men besvarelsene er vedlagt i fulltekst. Rådgiverne ønsker at høgskolene skal ha flere besøk med stand på de videregående skolene, invitere til åpen dag på høgskolene, samt reklamerer mer. Det foreslås også å arrangere en fagdag der rådgivere inviteres til å få mer informasjon om høgskolen og dens visjoner. Ellers ønsker rådgiverne jevn frekvens på mail og å ha god dialog med høgskolene. Å kommunisere skolens utfordringer slik at elevene er forberedt på hva de kan forevente, blir også nevnt som et forslag til å bedre kommunikasjonen. For å kommunisere studietilbudet bedre til elevene ved videregående skole foreslås det mer informasjon for fremmedspråklige elever, deltakelse på messer, samt å ha stand på videregående skolene. Det anbefales å ha et transporttilbud til elevene som skal på åpen-dag ved høgskolene. Ellers bør informasjon legges ut på nettsider og oppslagstavler. Rådgiverne etterspør også mer fokus på studieretninger og kompetansekrav. Konkurrentanalyse Resultatene fra undersøkelsen viser at Universitetet i Oslo er Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold sin hovedkonkurrent. Nye tall fra samordnaoppdak.no viser imidlertid at Høgskolen i Oslo fremstår som den største konkurrenten på sykepleierutdanningen, etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Bergen. Sykepleier utdanningen er det studiet som har fått flest førstevalgssøkere for både HiBu og HiVe i Tabellen under viser antallet førstevalgssøknader de ulike studiestedene har mottatt i 2013 for sykepleierutdanningen.

17 Sykepleierutdanningen: Studiekode Lærestedsnavn Studiumhandboknavn Søknader Førstevalg Høgskolen i Oslo og Akershus Sykepleierutdanning, Pilestredet Høgskolen i Sør-Trøndelag Sykepleierutdanning Høgskolen i Bergen Sykepleierutdanning Universitetet i Stavanger Sykepleierutdanning Høgskolen i Østfold Sykepleierutdanning, Fredrikstad Diakonhjemmet Høgskole Sykepleierutdanning, Oslo Universitetet i Agder Sykepleierutdanning, Kr.sand Høgskolen i Buskerud Sykepleier, Drammen Lovisenberg diakonale høgskole Sykepleierutdanning Universitetet i Tromsø Sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Sykepleierutdanning, Kjeller Høgskolen i Vestfold Sykepleierutdanning 300 På grunnskolelærerutdanningen trinn har 395 personer søkt Høgskolen i Oslo og Akershus som sitt førstevalg. Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Agder har henholdsvis 235 og 143 førstevalgssøkere til dette studiet. Tilsvarende tall for Høgskolen i Buskerud, Drammen, er 75 og Høgskolen i Vestfold er 61 førstevalgssøkere (se vedlegg 4). For maskiningeniørutdannelsen fremstår Høgskolen i Agder, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i og Sør-Trøndelag som hovedkonkurrenter med henholdsvis 158, 147 og 131 førstevalgssøkere. Tilsvarende søkertall for Høgskolen i Buskerud 78. Av ingeniørutdannelsene der byggingeniør ut til å være det mest populære førstevalget i 2013 med 290 søkere til Høgskolen i Oslo og Akershus. For studiet økonomi og ledelse/administrasjon er også Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Sør- Trøndelag og Høgskolen i Bergen hovedkonkurrentene (se vedlegg 4). Søkertall fra 2012 viser at studenter som har hjemstedsfylke i Buskerud hovedsakelig søker utdannelse i Oslo, Buskerud, Sør-Trøndelag eller Hordaland. Studiestedene i Buskerud har flest søkere med hjemstedsfylke i Buskerud, Akershus, og Oslo. Studenter med hjemstedsadresse i Vestfold søker hovedsakelig utdannelse i Oslo, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag, og studiestedene i Vestfold har flest søkere fra Vestfold, Akershus og Oslo. Handelshøyskolen BI og andre privatskoler er ikke inkludert. ( Konklusjon og anbefalning Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge hovedkonkurrenter til HiBu og HiVe, hvorfor studentene velger å studere ved disse studiestedene samt hvorfor andre studiesteder velges. Undersøkelsen skulle også gi svar på hvordan HiBu og HiVe bør kommunisere med ungdom i alderen for at de skal velge deres studietilbud. Det understrekes at undersøkelsen har en overrepresentasjon av studenter tilknyttet Vestfold og at det er få respondenter i gruppene rådgivere og elever ved videregående skole. Hovedkonkurrenter Undersøkelsen viser i henhold til rådgivere og elever ved videregående skole er Universitetet i Oslo er å regne som en hovedkonkurrent til HiBu og HiVe tall fra Samordnaopptak viser at Høgskolen i Oslo og Akershus også kan regnes som en hovedkonkurrent, spesielt for sykepleierutdanningen, og økonomi og ledelse/administrasjon. Høgskolen i Sør-Trøndelag og skolene i Hordaland, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, bør også trekkes frem som konkurrerende. Studiestedene i Vestfold og Buskerud har flest søkere fra sitt eget fylke samt Akershus og Oslo. Dette betyr at HiBu og HiVe bør fokusere på å være synlig på utdanningsmesser, stands og ha presentasjoner i disse fylkene. Studenter fra Vestfold eller Buskerud velger hovedsakelig å studere i Oslo, sitt hjemstedsfylke, Hordaland eller Sør-Trøndelag.

18 Hvorfor velger studenter Høgskolen i Buskerud eller Høgskolen i Vestfold? Studenter velger hovedsakelig å studere ved Høgskolen i Buskerud eller Høgskolen i Vestfold på grunn av beliggenheten, at det er en liten skole, nærme hjemme og som følge av personlige anbefalinger. Det forventes at det vil være tettere interaksjon mellom student-og-forelesere ved de mindre skolene, og det er derfor viktig at høgskolene lever opp til denne forventningen. Det er også forventinger om et høyt faglig nivå ved campusene. Det anbefales å sette fokus på omdømmebygging slik at personlige anbefalinger når potensielle søkere. Hvorfor velger studenter andre høgskoler/universitet? Resultatene av undersøkelsen vier at de viktigste faktorene for valg av studiested er rett faglig tilbud og muligheter for jobb etter endt utdanning. Videre har faktorer som mulighet til å bo hjemme under studium, høyt faglig nivå og familiesituasjon også en betydning for studievalget. Elever ved videregående skole trekker også frem faktorer som gode bomuligheter, et godt studiemiljø og et høyt faglig nivå. For å få flere studenter til å velge studium ved HiBu eller HiVE anbefales det å skape et tett samarbeid med næringslivet i nærmiljøet. Et slikt samarbeid vil gjøre studietilbudet mer relevant og sikre at studentene kommer i relevant jobb etter endt studium. I tillegg til å fokusere på et høyt faglig nivå bør høgskolene også ha flere sosiale arrangementer for å skape et godt sosialt miljø. Høgskolene bør også aktivt kommunisere hva skolen og nærområdet kan tilby, både faglig og sosialt. Studenter som velger å bryte studiet ved HiBu eller Hive gjør dette blant annet på grunn av opplevd dårlig kommunikasjon mellom studenter og forelesere/ansatte ved campusene, rot, uforutsigbarhet og mangel på organisering. Fagmiljø, mangel på relevante valgfag og bredde/dybde tilbud er også blant årsakene. Enkelte bytter til studium som ikke tilbys ved HiBu eller HiVe. Hvordan bør HiBu og HiVe kommunisere med ungdom i alderen år for å få de til å velge deres studietilbud framfor konkurrentene? Kommunikasjon av studietilbudet bør hovedsakelig skje gjennom høgskolenes nettsider, tilstedeværelse på utdanningsmesser, stand/presentasjoner på videregående skoler og åpen-dag på høgskolene med transporttilbud. Det bør fokuseres på å gi detaljert og spesifikk informasjon om de ulike studieretningene høgskolene tilbyr. Videre bør nettsiden være oppdatert, oversiktelig og inneholde detaljert informasjon om studietilbud, studiestart osv. Av sosiale medier anbefales det å bruke Facebook, som er godt egnet for synlighet og for å skape kjennskap til HiBu og HiVe. Facebook er imidlertid mindre egnet som informasjonskanal. Kommunikasjon til eksisterende studenter bør skje gjennom konsekvent bruk at de ulike kommunikasjonskanalene, for å skape forutsigbarhet. De foretrukne kanalene er Fronter, e-post og nyhetsbrev, samt informasjon fra forelesere/skolens personell og skolens nettsider. I tillegg er det et ønske om å få tilsendt viktig informasjon per SMS. Informasjon om studiestart og andre viktige datoer bør være tideligere og lettere tilgjengelig. Det bør også settes fokus på at forelesere og skolens personell er mer tilgjengelig per mail og på kontoret, slik at det innfrir studentenes forventinger om tilgjengelighet.

19 Vedlegg Vedlegg 1 Svar Studenter Studieretning Antall % antall Helse-, sosial- og idrettsfag Humanistiske og estetiske fag 15 4 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Primærnæringsfag 0 0 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 3 1 Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Annet 37 9 Hvordan fikk du informasjon om Høgskolen i Buskerud eller Høgskolen i Vestfold? Antall % antall Besøk på utdanningsmesse HiBu/HiVe besøkte skolen min 22 5 Høgskolens nettsider Sosiale medier 24 6 Annonse på Google 6 1 Brosjyrer Kinoreklame 1 0 Leste om HiVe eller HiBu i aviser 17 4 Personlig anbefaling Ved besøk på høgskolen 32 8 Deltok på Ung forskernatt 3 1 Deltok på Ent3r sine arrangementer 0 0 Åpen dag, Teknologidagene, Forskningsbussen 0 0 Publikum på HiVexpo 3 1 Søkehåndboka til Samordna opptak Utdanning.no Nettjenesten StudieValg.no 10 2 Andre faktorer: stud_pavirkn.a) Hvem har gitt deg råd eller påvirket deg ved valg av studie? Antall % antall Venner Lærere ved tidligere skoler Rådgivere på videregående 31 8 Foreldre Søsken og andre slektninger Andre studenter ved HiBu/HiVe Høgskolens ansatte 32 8 Andre: stud_infotilfreds.a) I hvilken grad var du tilfreds med informasjonen du mottok til studiestart? Hverken Svært Svært lite tilfreds Lite tilfreds Tilfreds eller tilfreds Informasjonen i e-post med tilbud om studieplass %

20 Informasjon på nettsidene om studiestart % Informasjonen på telefon, hvis du fikk oppringing % Informasjon på sosiale medier % Informasjon per post % Stud_infohoy.A) Hvordan foretrekker du å få praktisk informasjon fra høyskolen? Antall % antall Nettsider Fronter Oppslagstavler og digitale skjermer E-post og nyhetsbrev Fra forelesere og ansatte på høyskolen Sosiale medier Annet 12 3 Stud_sosmed.A) I hvilke sosiale medier kunne du tenke deg at HiVe/HiBu er tilstedeværende? Antall % antall Facebook LinkedIn Twitter Google Pinterest 2 0 Instagram Flickr 3 1 YouTube Blogg 32 8 Andre steder: Stud_faktorer.A) Hvilke faktorer var viktig for ditt valg av studiested? Antall % antall Bo hjemme under studiene Rett faglig tilbud Mulighet for jobb under/etter utdanning Høyt faglig nivå Mulighet for praksis under utdanningen Mulighet for internasjonal studieutveksling Gode bomuligheter Godt studentmiljø Venner velger det samme 16 4 Et generelt godt omdømme Familiesituasjon (forpliktelser) Friluftsliv muligheter 11 3 At det er et universitet 8 2 Andre faktorer: 19 5

21 Stud_fullfor.A) Planlegger du å fullføre hele ditt studieløp ved Høgskolen i Buskerud eller Høgskolen i Vestfold? Antall % antall Ja Nei Vedlegg 2 Svar fra Elever Hvilket yrke(r) kunne du tenke deg å jobbe innenfor? Antall % antall Advokat 5 14 Lege 5 14 Sykepleier 4 11 Økonom/Siviløkonom Ingeniør/Sivilingeniør Tannlege 0 0 Lærer 4 11 Politi 1 3 Journalist 4 11 Optiker 0 0 Vet ikke 6 17 Annet: 6 17 Hvilke faktorer er viktig for ditt valg av utdanningssted? Antall % antall Bo hjemme under studiene 8 22 Rett faglig tilbud Mulighet for jobb under/etter utdanning Høyt faglig nivå Mulighet for praksis under utdanningen 5 14 Mulighet for internasjonal studieutveksling Gode bomuligheter Godt studentmiljø 9 25 Venner velger det samme 0 0 Et generelt godt omdømme 7 19 Familiesituasjon (forpliktelser) 1 3 Friluftsliv muligheter 2 6 At det er et universitet 2 6 Andre faktorer: 2 6 Hvilke sosiale medier bruker du aktivt? Antall % antall Facebook LinkedIn 2 6 Twitter Google Pinterest 2 6 Instagram Flickr 2 6 YouTube Blogg 4 11

22 Annet: 0 0 Hvordan foretrekker du å få informasjon om studietilbud? Antall % antall Nettsider Sosiale medier 9 25 Utdanningsmesser Brosjyrer og kataloger Personlig kontakt og rådgivning Annet 0 0 Hvilket universitet/høgskole ønsker du å studere ved? Antall % antall Høgskolen i Buskerud 3 8 Høgskolen i Vestfold 7 19 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 7 19 Universitetet i Bergen 3 8 Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø 0 0 Universitetet i Stavanger 1 3 Universitetet i Agder 4 11 Handelshøyskolen BI 5 14 Norges Handelshøyskole 7 19 Høgskolen i Bergen 1 3 Høgskolen i Gjøvik 1 3 Høgskolen i Oslo og Akershus 2 6 Høgskolen i Østfold 2 6 Høyskolen Campus Kristiania 1 3 Vet ikke 5 14 Annet 6 17 Hvordan fikk du informasjon om Høgskolen i Buskerud eller Høgskolen i Vestfold? Antall % antall Besøk på utdanningsmesse HiBu/HiVe besøkte skolen min 6 17 Høgskolens nettsider 8 22 Sosiale medier 7 19 Egen nettsøk 6 17 Brosjyrer 2 6 Kinoreklame 3 8 Leste om HiVe eller HiBu i aviser 2 6 Personlig anbefaling (Venner, familie, studenter ved 8 HiBu/HiVe) 22 Ved besøk på høgskolen 5 14 Jeg deltok på Ung forskernatt 1 3 Jeg deltok på Ent3r sine arrangementer 1 3 Jeg var publikum på HiVexpo 1 3 Søkehåndboka til Samordna opptak 2 6 Utdanning.no 8 22

23 Via nettjenesten StudieValg.no 0 0 Har ikke hørt om høgskolene 2 6 Annet sted 5 14 Hvordan fikk du informasjon om Høgskolen i Buskerud eller Høgskolen i Vestfold? Antall % antall Besøk på utdanningsmesse HiBu/HiVe besøkte skolen min 6 17 Høgskolens nettsider 8 22 Sosiale medier 7 19 Egen nettsøk 6 17 Brosjyrer 2 6 Kinoreklame 3 8 Leste om HiVe eller HiBu i aviser 2 6 Personlig anbefaling (Venner, familie, studenter ved 8 HiBu/HiVe) 22 Ved besøk på høgskolen 5 14 Jeg deltok på Ung forskernatt 1 3 Jeg deltok på Ent3r sine arrangementer 1 3 Jeg var publikum på HiVexpo 1 3 Søkehåndboka til Samordna opptak 2 6 Utdanning.no 8 22 Via nettjenesten StudieValg.no 0 0 Har ikke hørt om høgskolene 2 6 Annet sted 5 14 Vedlegg 3 Svar fra Rådgivere Hvilken studieretning mener du majoriteten av elevene velger? Antall % antall Helse-, sosial- og idrettsfag Humanistiske og estetiske fag 1 7 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 2 14 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 6 43 Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 21 Samfunnsfag og juridiske fag 5 36 Økonomiske og administrative fag 8 57 Annet: 0 0 Hvilket universitet/høgskole mener du majoriteten av elevene velger? Antall % antall Høgskolen i Buskerud 0 0 Høgskolen i Vestfold 9 64 NTNU 5 36 Universitetet i Bergen 4 29 Universitetet i Oslo Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 7 Universitetet i Agder 1 7 Handelshøyskolen BI 4 29 Høgskolen i Oslo og Akershus 3 21

24 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 7 Høgskolen i Telemark 3 21 Vet ikke 2 14 Andre: 1 7 Hvilke faktorer tror du er viktig for elevenes valg av utdanningssted? Antall % antall Å bo hjemme mens de studerer 3 21 Rett faglig tilbud 9 64 Mulighet for jobb under/etter utdanning 6 43 Høyt faglig nivå 5 36 Mulighet for praksis under utdanningen 0 0 Mulighet for internasjonal studieutveksling 1 7 Gode bomuligheter 3 21 Godt studentmiljø 6 43 Venner velger det samme 0 0 Et generelt godt omdømme 5 36 De kom ikke inn andre steder 1 7 Familiesituasjon 1 7 Friluftsliv muligheter 0 0 At det er et universitet 2 14 Andre faktorer: 1 7 Vedlegg 4 - Konkurrentanalyse Økonomi og ledelse Studiekode Lærestedsnavn Studiumhandboknavn Søknader Førstevalg Høgskolen i Oslo og Økonomi og ledelse 383 Akershus Høgskolen i Buskerud Økonomi og ledelse, Drammen Høgskolen i Oslo og Økonomi og ledelse, deltid 235 Akershus Høgskolen i Gjøvik Økonomi og ledelse, fleksibel Høgskolen i Ålesund Økonomi og ledelse Universitetet i Nordland Økonomi og ledelse Høgskolen i Gjøvik Økonomi og ledelse Høgskolen i Buskerud Økonomi og ledelse, Kongsberg Høgskolen i Buskerud Økonomi og ledelse, Hønefoss Høgskolen i Gjøvik Økonomi og ledelse, årsstudium Høgskolen i Buskerud Økonomi og ledelse - siviløkonom, 62 Hønefoss Høgskolen i Harstad Økonomi og ledelse, årsstudium Universitetet i Nordland Økonomi og ledelse, årstudium Høgskolen i Harstad Økonomi og ledelse Universitetet i Nordland Økonomi og ledelse, Mo i Rana Høgskolen i Buskerud Økonomi og ledelse - siviløkonom, 32 Kongsberg Universitetet i Nordland Økonomi og ledelse, årsstudium, Mo i 20 Rana Høgskolen i Finnmark Økonomisk administrativ ledelse 17

25 Grunnskolelærerutdanningen Studiekode Lærestedsnavn Studiumhandboknavn Søknader Førstevalg Høgskolen i Oslo og Akershus Grunnskolelærerutd trinn Høgskolen i Sør-Trøndelag Grunnskolelærer trinn Universitetet i Agder Grunnskolelærerutdanning trinn, Kr. sand Universitetet i Agder Grunnskolelærerutdanning trinn, Kristiansand Høgskolen i Oslo og Akershus Grunnskolelærerutd trinn med matematikk Høgskolen i Bergen Grunnskolelærer trinn med samfunnsfag Høgskolen i Østfold Grunnskolelærerutdanning, trinn, Halden Høgskolen i Østfold Grunnskolelærerutdanning, trinn, Halden Høgskolen i Sør-Trøndelag Grunnskolelærer trinn m/matematikk Høgskolen i Telemark Grunnskolelærer trinn, nettbasert Høgskolen i Oslo og Akershus Grunnskolelærerutd trinn med engelsk Universitetet i Nordland Grunnskolelærer trinn Høgskolen i Sør-Trøndelag Grunnskolelærer trinn m/norsk Høgskolen i Bergen Grunnskolelærer trinn med matematikk Høgskolen i Hedmark Grunnskolelærer trinn, Hamar Universitetet i Stavanger Grunnskolelærerutdanning trinn Høgskolen i Hedmark Grunnskolelærer trinn, Hamar Høgskolen i Sør-Trøndelag Grunnskolelærer trinn m/realfag Høgskolen i Bergen Grunnskolelærer trinn m/kroppsøving Høgskolen i Hedmark Grunnskolelærer trinn, samlingsbasert Høgskolen i Buskerud Grunnskolelærer trinn, Drammen Høgskolen i Nord-Trøndelag Grunnskolelærerutdanning trinn, Levanger Høgskolen i Telemark Grunnskolelærer trinn, nettbasert Høgskolen i Telemark Grunnskolelærer trinn, desentralisert Høgskolen i Oslo og Akershus Grunnskolelærerutd trinn med norsk Universitetet i Stavanger Grunnskolelærerutdanning trinn, matematikk Høgskolen i Bergen Grunnskolelærer trinn med engelsk Universitetet i Nordland Grunnskolelærer trinn Høgskolen Stord/Haugesund Grunnskolelærer 5-10, Stord Høgskulen i Volda Grunnskulelærarutdanning trinn Høgskulen i Sogn og Fjordane Grunnskulelærarutdanning trinn Høgskolen i Vestfold Grunnskolelærerutdanning, trinn Universitetet i Stavanger Grunnskolelærerutdanning trinn, norsk Høgskulen i Volda Grunnskulelærarutdanning trinn Høgskolen i Nord-Trøndelag Grunnskolelærerutdanning trinn, Levanger Høgskolen i Telemark Grunnskolelærer Notodden og desentralisert Høgskolen i Telemark Grunnskolelærer trinn, Porsgrunn Høgskolen i Finnmark Grunnskolelærerutdanning NLA Høgskolen Grunnskolelærer trinn, Bergen Universitetet i Agder Grunnskolelærerutdanning trinn, master Høgskolen i Telemark Grunnskolelærer trinn, Porsgrunn Høgskolen i Bergen Grunnskolelærer trinn med musikk Høgskolen Stord/Haugesund Grunnskolelærer 1-7, Stord Høgskolen i Vestfold Grunnskolelærerutdanning 5-10, matte/naturfag Høgskolen i Nesna Grunnskolelærer NLA Høgskolen Grunnskolelærer trinn, Bergen Høgskolen i Nord-Trøndelag Grunnskolelærerutdanning trinn, saml./deltid Høgskulen i Sogn og Fjordane Grunnskulelærarutdanning trinn Universitetet i Agder Grunnskolelærerutdanning trinn, Grimstad Høgskolen i Bergen Grunnskolelærer trinn med norsk Høgskolen i Vestfold Grunnskolelærerutdanning 5-10, norsk/samf Høgskolen i Buskerud Grunnskolelærer trinn, SAM og NOR, Drammen Høgskolen i Bergen Grunnskolelærer trinn m/naturfag Høgskolen i Bergen Grunnskolelærer trinn m/samfunnsfag 34

26 Ingeniør Søknader Studiekode Lærestedsnavn Studiumhandboknavn Førstevalg Høgskolen i Oslo og Akershus Ingeniør, bygg Høgskolen i Sør-Trøndelag Ingeniør, bygg Høgskolen i Bergen Ingeniør, undervannsteknologi Høgskolen i Bergen Ingeniør, bygg Universitetet i Agder Ingeniør, maskin, Grimstad Høgskolen i Oslo og Akershus Ingeniør, maskin Høgskolen i Sør-Trøndelag Ingeniør, data Høgskolen i Sør-Trøndelag Ingeniør, maskin Høgskolen i Oslo og Akershus Ingeniør, elektronikk og informasjonsteknologi Høgskolen i Sør-Trøndelag Ingeniør, elektro og datateknikk Universitetet i Agder Ingeniør, byggdesign, Grimstad Høgskolen i Oslo og Akershus Ingeniør, data Høgskolen i Bergen Ingeniør, maskinteknikk Høgskolen i Bergen Ingeniør, data Høgskolen i Bergen Ingeniør, automatisering Norges teknisk-naturvitenskapelige Ingeniørvitenskap og IKT 91 universitet Høgskolen i Bergen Ingeniør, marinteknikk Høgskolen Stord/Haugesund Ingeniør, kvalitet, HMS, Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Ingeniør, fornybar energi Høgskolen i Buskerud Ingeniør, maskin, Kongsberg Høgskolen i Østfold Ingeniør, bygg, Fredrikstad Høgskolen Stord/Haugesund Ingeniør, maskin, Haugesund Universitetet i Tromsø Ingeniør, Prosess/gassteknologi Høgskolen i Bergen Ingeniør, produksjonsteknikk Høgskolen i Narvik Ingeniør, første studieår, Alta Høgskolen i Oslo og Akershus Ingeniør, energi og miljø Høgskolen i Sør-Trøndelag Ingeniør, materialteknologi Høgskolen i Bergen Ingeniør, energiteknologi Universitetet i Agder Ingeniør, data, Grimstad Høgskolen i Bergen Ingeniør, elkraftteknikk Høgskolen i Bergen Ingeniør, elektronikk Høgskolen i Buskerud Ingeniør elektro, Kongsberg Høgskolen i Buskerud Ingeniør, data, Kongsberg Høgskolen i Bergen Ingeniør, kjemi Høgskolen i Telemark Ingeniør bygg - Byggdesign, Porsgrunn Universitetet i Tromsø Ingeniør, Automasjon Høgskolen i Oslo og Akershus Ingeniør, bioteknologi og kjemi Høgskolen i Gjøvik Ingeniør, maskin, fleksibel Høgskolen i Vestfold Ingeniør, produktdesign Høgskolen i Vestfold Ingeniør, elektro-automasjon Universitetet i Agder Ingeniør, fornybar energi, Grimstad Høgskolen i Vestfold Ingeniør, mikro- og nanosystemteknologi Høgskolen i Gjøvik Ingeniør, bygg Høgskolen Stord/Haugesund Ingeniør, brannsikkerhet, Haugesund Høgskolen i Gjøvik Ingeniør, elektro, fleksibel Høgskolen i Gjøvik Ingeniør, bygg, fleksibel Høgskolen i Gjøvik Ingeniør, data Høgskolen i Sør-Trøndelag Ingeniør, logistikk Universitetet i Tromsø Ingeniør, Nautikk Høgskolen i Ålesund Ingeniør, data 32

27 Økonomi og administrasjon Studiekode Lærestedsnavn Studiumhandboknavn Søknader Førstevalg Høgskolen i Oslo og Akershus Økonomi og 884 administrasjon/revisjon Høgskolen i Sør-Trøndelag Økonomi og administrasjon Høgskolen i Bergen Økonomi og administrasjon Universitetet i Stavanger Økonomi og administrasjon Universitetet i Agder Økonomi og administrasjon, 390 Kr.sand Universitetet i Tromsø Økonomi og administrasjon Universitetet i Agder Økonomi og administrasjon siviløkonom, master Universitetet for miljø- og biovitenskap Økonomi og administrasjon Høgskolen i Vestfold Økonomi og administrasjon Høgskolen Stord/Haugesund Økonomi og administrasjon, 179 Haugesund Universitetet i Agder Økonomi og administrasjon, 141 Grimstad Universitetet i Stavanger Økonomi og administrasjon siviløkonom, master Høgskolen i Lillehammer Økonomi og administrasjon Høgskolen i Østfold Økonomi og administrasjon, Halden Høgskolen i Ålesund Økonomi og administrasjon Høgskolen i Molde Økonomi og administrasjon Høgskulen i Sogn og Fjordane Økonomi og administrasjon NLA Høgskolen Økonomi og administrasjon, Oslo Høgskolen i Lillehammer Økonomi og administrasjon, 81 årsstudium Høgskolen i Telemark Økonomi og administrasjon, Bø Høgskolen i Finnmark Økonomi og administrasjon Høgskolen i Nord-Trøndelag Økonomi og administrasjon, Steinkjer Høgskolen i Buskerud Økonomi og administrasjon, Kongsberg Høgskolen i Buskerud Økonomi og administrasjon, Hønefoss