Inntekter og utgifter... Forbruk Forbruk fordelt på enkelte poster...

Transkript

1 ÅRSMELDING 2012

2 Innhold Årsmelding års jubileum... 4 Bergensprogrammets ni hovedmål... Oppsummering av status for målene i perioden, medregnet Trafikkveksten skal dempes Byutviklingen skal gi mindre transportbehov En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikk De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett Det skal skje færre trafikkulykker Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak... Inntekter og utgifter... Forbruk Forbruk fordelt på enkelte poster... Planlegging... Pågående planaktiviteter i Oversikt over kostnader for planprosjekt (planaktiviteter) i Investeringer... Oversikt forbruk veger... Forbruk Fylkesveger... Forbruk kommunale veger... Forbruk riksveger... Resultater Hva er oppnådd?... Lengder og antall De store prosjektene... Ringveg Vest... Bybanen... Miljøprosjekt/ gateopprusting... Gjennomførte prosjekt i Gang- og sykkeltiltak... Gjennomførte prosjekt i Tiltak under bygging, men ikke ferdigstilt i Trafikksikring... Gjennomførte tiltak i Tiltak under bygging, men ikke ferdigstilt i Kollektivtiltak... Forbruk Fylkesveger... Forbruk kommunale veger... Organisering... Bergen kommune... Hordaland fylkeskommune... Statens vegvesen sams vegadministrasjon... Curriculum Vitae Bergensprogrammet Bergensprogrammets årsmelding 2012

3 Årsmelding 2012 Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden er det investert for mer enn ni milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekt. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Stortinget har gjort vedtak om at Bergensprogrammet skal videreføres frem til 2025 og at det i perioden skal investeres for 12,7 milliarder kroner. For mer utfyllende informasjon om Bergensprogrammet se bergensprogrammet.no Denne meldingen gir en oversikt over tiltak som er gjennomført i regi av Bergensprogrammet i Helge Eidsnes Regionvegsjef Statens vegvesen Anne Iren Fagerbakke Kommunaldirektør Bergen kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Rune Haugsdal Fylkesrådmann Hordaland fylkeskommune Bergensprogrammets årsmelding

4 10-års jubileum Montasje: Martin Blystad 4 Bergensprogrammets årsmelding 2012

5 10-års jubileum I 2012 ble det markert at Bergensprogrammet for transport byutvikling og miljø passerte 10 år. 17. desember 2002 gjorde Stortinget det formelle vedtaket om Bergensprogrammet, og siden da er det investert for mer enn ni milliarder kroner gjennom Bergensprogrammet. Siden starten i 2002 er flere hundre prosjekt planlagt, prosjektert og bygget med finansiering gjennom Bergensprogrammet. De to store prosjektene er byggingen av Bybanen og Ringveg vest. Langt over hundre trafikksikkerhetstiltak er realisert, det er kommet 47,4 kilometer med løsninger for gang- og sykkeltrafikken, nesten ni kilometer kollektivfelt, samt en rekke andre prosjekt. Det snakkes mye om suksessen til Bybanen. Minst like viktig er alle de tiltakene som er med å gjøre hverdagen tryggere for både store og små trafikanter, kollektivpassasjeren som kommer raskere frem, og betydningen av den gate- og miljøfornyingen som har funnet sted, særlig i Bergen sentrum. Markeringen av 10-årsjubileet fant sted 30. november 2012 på Byutviklingskonferansen, som i sin helhet var viet Bergensprogrammet. Byrådsleder Monica Mæland holder takketale. Foto: Anne Kringstad, Bergen kommune For å fortelle bergenserne hva de har bidratt til, ble det også laget egen avis, som ble distribuert til alle husstander i Bergen. For de mer spesielt interesserte ble det laget egen 10-årsmelding, en oppsummering av alle årsmeldingene som er laget. Denne er å finne på hjemmesiden; bergensprogrammet.no Byråd for byutvikling, klima og miljø peker ut retning for årene som kommer. Foto: Anne Kringstad, Bergen kommune Vegdirektør Terje Moe Gustavsen deler ut Vakre vegers pris for 2012 til Bybanen. Foto: Anne Kringstad, Bergen kommune Bergensprogrammets årsmelding

6 Bergensprogrammets ni hovedmål Foto: Reidun Instanes, Statens vegvesen 6 Bergensprogrammets årsmelding 2012

7 Bergensprogrammets ni hovedmål 1. Trafikkveksten skal dempes 2. Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3. En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 4. De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre 5. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 6. Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 7. Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 8. Det skal skje færre trafikkulykker 9. Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Oppsummering av status for målene i perioden, medregnet 2012 Samfunnsutviklingen setter stadig nye krav til samspillet mellom byutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø skal møte disse utfordringene. Siden 2002 er det nå investert mer enn 9 milliarder kroner (regnet i 2012 verdi) på tiltak for å skape en bedre by for innbyggere i Bergensområdet. Nedenfor er det gitt status for noen av målene som gjelder for Bergensprogrammet. Tiden fra 2002 og frem til i dag er i denne sammenheng en relativ kort periode å beregne måloppnåelse, da samferdselstiltak som regel har en langt lengre tidshorisont. Likevel peker det seg ut noen tendenser. 1 Trafikkveksten skal dempes Behov for å dempe den store trafikkveksten i byområdet, var en av flere grunner til at en i 2002 etablerte en ny bypakke i Bergen. Prognosene for trafikkvekst på 90-tallet tilsa at noe måtte gjøres. I perioden fra 2002 til 2012 er det gjennomført en rekke tiltak som har hatt både direkte og indirekte effekt på trafikkveksten, fra investeringer i bane, til kampanjer som jeg reiser smart. Å endre befolkningens reisevaner er et langsiktig prosjekt, og mange tiltak gir først effekt over tid. Likevel kan vi si at vi er på rett veg. Reisevaneundersøkelsen fra 2008 viser at bilandelen er redusert fra 65 % til 61 % siden år 2000, mens gang-/sykkelandelen og kollektivandelen har økt. KJØRETØY PR DØGN TRAFIKKUTVIKLING, BERGEN SENTRUM RETNING MOT SENTRUM Bomringen, totalt mot Nygårdstangen/sentrum Herav til sentrumskjernen, totalt ÅRSTALL Figur 1: Trafikkutvikling , sentrumsrettet og gjennomgående trafikk. Tall i ÅDT. Bergensprogrammets årsmelding

8 Bergensprogrammets ni hovedmål Utviklingen i biltrafikken i Bergen og Hordaland måles i faste tellepunkt, og gir et bilde av den gjennomsnittlige trafikkutviklingen. Om en bruker bompengeringen rundt Bergen sentrum som referanse, vil en se at det er stor forskjell på trafikkutviklingen inn mot sentrumskjernen, og den totale trafikk som passerer bompengesnittet der gjennomgangstrafikken er inkludert (se figuren over). Trafikken som passerer Bergen sentrum ved bomstasjonene viser en jevn vekst de siste 20 årene, mens sentrumsrettet trafikk har gått ned. (De siste årene holder tallene for trafikk mot sentrum seg relativt stabilt). I perioden med Bergensprogrammet har gjennomsnittlig vekst i den opprinnelige bomringen vært 1,3 % årlig, fra 2001 til Fra 1990 til 2001 var tilsvarende årlig vekst 2,8 %. Veksten er redusert. Figuren under viser sentrumsrettet trafikk i timer av døgnet med mye trafikk. Til sentrumskjernen 2006 Til sentrumskjernen 2007 Til sentrumskjernen 2008 Til sentrumskjernen 2009 Til sentrumskjernen 2010 Til sentrumskjernen 2011 Til sentrumskjernen ANTALL KJØRETØY :00 07:00 07:00 08:00 08:00 09:00 09:00 10:00 13:00 14:00 14:00 15:00 15:00 16:00 16:00 17:00 17:00 18:00 18:00 19:00 KLOKKESLETT Figur 2: Tall i ÅDT (gjennomsnitt av alle timene i året). 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov Dette er et av de mest kompliserte målene i Bergensprogrammet. En byutvikling som reduserer transportbehovet, tilsier at det er en klar sammenheng mellom areal- og transportplanleggingen. En byutvikling der det legges vekt på korte avstander, gode kollektivtilbud, et godt gang-/sykkelvegnett og utbygging av knutepunkt og bydelssentre, slik at befolkningen i størst mulig grad kan utføre sine daglige gjøremål uten bruk av egen bil. Det tar lang tid å oppnå effekt av byutvikling på transportbehovet. Det er derfor utfordrende å måle virkningene over så kort tid som 10 år, men det er likevel riktig å si at vi er på rett vei. Bergensprogrammet og kommuneplanens arealdel henger i dag nøye sammen, der utbygging av gang-/sykkelveger, bybane og andre kollektivtiltak, bygger opp under kommuneplanens satsing på fortetting. Utbygging av Bybanen er et godt eksempel, der det i dag er stor byggeaktivitet i prioriterte områder langs hele traseen fra sentrum til Nesttun. 3 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikk Bruk av kollektivmidler i Bergen var i mange år synkende. Den siste reisevaneundersøkelsen ble gjennomført i 2008 og viste en positiv utvikling. Kollektivandelen mellom Bergenhus/Årstad og bydelene nord og sør for dette området hadde økt. Her hadde antall personreiser økt og det var kollektivtransporten som hadde tatt hele veksten. Persontrafikken mellom Arna og Bergenhus/Årstad hadde økt med ca. 3 % siden 2000, og her hadde kollektivtrafikken gått noe ned. Kilde: Reisevaneundersøkelse for bergensområdet 2008, Sintef/Statens vegvesen. 8 Bergensprogrammets årsmelding 2012

9 Bergensprogrammets ni hovedmål Siden 2002 er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken, selv om det fortsatt er mye ugjort. Det er stedvis etablert kollektivfelt og det er lagt ned stor innsats på etablering og opprusting av holdeplasser og terminaler. 60 Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/ µg/m3 55,1 Bybanen startet en ny epoke for kollektivtransporten i Bergensområdet. Med valg av bybane som kollektivtilbudets ryggrad, markerte åpningen av bybanen fra Sentrum til Nesttun i juni 2010, opptakten til videre satsing på høystandard kollektivtilbud i de tettest befolkede områdene i Bergen. Det er gjennomført en omfattende omlegging med nye bussruter i hele Bergensområdet og det er innført nytt billetteringssystem. Videre var Bergen busstasjon i 2012 under oppgradering. Terminalen vil fremstå som langt mer brukervennlig enn dagens tilbud når den står ferdig. Tabellen under viser påstigende passasjerer, sum hele året, for buss og bybane. For Bybanen har antall påstigende i 2012 vært på ca. 8 mill. passasjerer. Bybanen har hatt særlig mange reisende i rushtrafikken morgen og kveld, og i snitt er det reisende på Bybanen hver dag (ref: kollektivmeldinga Hordaland fylkeskommune) Påstigninger Endring i % Buss ,3 % Bybane ,2 % Totalt ,8 % Tabell 1: Påstigende passasjerer, sum hele året for buss og bybane (tall i tusen). 4 De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre Siden 2002 har det vært viktig å utnytte eksisterende vegnett på best mulig måte. Det har vært gjennomført effektiviseringstiltak blant annet for å bedre kapasiteten. Kryss er sanert/ bygd om og noen svingebevegelser er fjernet. Et eksempel på dette er strekningen fra Fjøsanger til Nygårdstangen hvor det siden 2002 er etablert toplanskryss og ombygging av Solheimsgaten, sistnevnte for å bedre kapasiteten på Danmarksplass. 5 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres. Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført støytiltak langs både eksisterende og nye veger. Siden 2002 har mer enn 271 boenheter har fått støytiltak iht. forurensningslovens grenseverdi 42 db. Utover dette er det utført rundt 250 støytiltak langs Flyplassvegen og Ringveg vest. På de siste 10 årene er totalt antall biler i Bergen økt med ca. 28 %. I samme periode er antall bensinbiler redusert, mens antall dieselbiler er nesten tre-doblet, og utgjør nå snart halve bilparken. Kravene til nitrogendioksid årsmiddel ble strengere år for år fram til 2010, der grensen som er satt for å beskytte menneskers helse, er satt til 40 µg/ m3. Ved Danmarksplass er måle-verdien 42,1 µg/m3 i 2012 og som er over forskriftskravet om tiltak. Klimatiske forhold spiller en stor rolle, da verdiene stiger ved langvarig klart og kaldt vær. NO2 - µg/m ,7 44,4 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 38,3 42, År Figur 3: NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass. 6 Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress. Miljøtiltak/ gateopprusting i sentrum har bidratt til å redusere gjennomgangstrafikk og skape gode byrom i sentrum. De store opprustningsprosjektene i Strandgaten, Håkonsgaten, Vaskerelven, Strandkaien, Håkonsgatens forlengelse med blant annet Baneveien, Komediebakken og Teatergaten er ferdige. Målinger viser at gjennomgangstrafikken i sentrum er redusert. Det er lavere trafikk i sentrum i dag, enn det var i Dette er på tross av den generelle trafikk- og befolkningsveksten samt veksten i antall arbeidsplasser som har vært i Bergen og i regionen. Bakgrunnen til dette er flerdelt, blant annet åpningen av Fløyfjellstunnelen i 1989 og Nygårdstunnelen i 1999, men mye av årsaken ligger også i de tiltak som er gjennomført i, og omkring Bergen sentrum. Opprusting av sentrumsgater har vært et prioritert område i Bergensprogrammet. Tidlig i perioden ble det etablert en fartsgrensesone med 30 km/t. I tillegg er det gjennomført kollektivprioritering fra Lars Hillesgate til Skuteviken. I 2012 er Olav Kyrresgate blitt reservert for kollektivtrafikk og stengt for ordinær biltrafikk. 7: Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. I 2012 kom vi noe lenger mot målet om sammenhengende gang- og sykkelvegnett, blant annet ved åpningen av en ny strekning med sykkelfelt i Loddefjord. Dette prosjektet er omtalt senere under gang- og sykkeltiltak. Siden 2002 er det bygget et sammenhengende sykkelvegnett på noen delstrekninger i kommunen. Det er delvis etablert sykkelvegnett på Fanaruten, Laksevågsruten og Sandviksruten. Det er videre bygget sykkelfelt på strekningen NHH Lønborg. I tillegg er utbygging og opprustning av gang- og sykkelveger knyttet til andre store prosjekter. I forbindelse med Ringveg vest er det bygget ny gang- og sykkelveg på Ytrebygdsvegen. Dette er en viktig strekning for de store næringsområdene på Kokstad og Sandsli. Bybaneprosjektet har bygget sykkelveg over Gamle Nygårdsbro og ny bro over Strømmen, helt frem til Tormøhlens gate. Strekningen videre til Agnes Mowinckels gate åpnet i Bergensprogrammets årsmelding

10 Bergensprogrammets ni hovedmål I løpet av de siste ti årene har det vært en stor fokusendring på gangog sykkeltiltak. Økte krav til standard på løsninger og økte forventninger til etablering av nye tiltak har vært utfordrende å møte på en tilfredsstillende måte, spesielt med tanke på å få plangrunnlag for nye strekninger klare til realisering. Sykkeltellinger viser at stadig flere bruker sykkel som framkomstmiddel i Bergen. Spesielt gjelder dette fra Bergen sør til sentrum, hvor det er gjennomført flest tiltak. Det er i perioden utarbeidet og vedtatt en egen sykkelstrategi som grunnlag for etablering av et prioritert, sammenhengende sykkelvegnett. 8: Det skal skje færre trafikkulykker Målet er færre ulykker generelt og at alvorlighetsgraden skal være lavest mulig. Antall skadde og drepte i Bergenstrafikken har over tid vært relativt stabilt, men det har vært en positiv utvikling med en reduksjon i antall drepte og alvorlig skadde i trafikken i Bergen de siste årene. Den positive utviklingen fortsatte også i Figurene under viser ulykkesutviklingen for alle ulykkestyper samlet fra 1990 til Antall ulykker (Bergen ) Figur 4: Utvikling i antall trafikkulykker, I Bergensprogrammet er det gjennomført inspeksjoner på strekninger med stor trafikk og der det har vært ulykker. Avvik fra det vegnormalen definerer som god standard etter dagens målestokk kartlegges. Det er gjennomført tiltak som nedsatt fartsgrense og etablering av fartsputer og humper, utbedring av farlige rekkverk og fjerning av fjellnabber i vegens sideterreng. Ved mer enn 40 skoler er det siden 2002 gjennomført tiltak i form av etablering av fortau, oppstramming og etablering av krysningspunkt, nye veglys etc.. Oppgradering av en rekke signalanlegg er også gjennomført i tilknytning til etablering av Bybanen. 9: Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Siden 2002 har bompengeordningen for Bergensprogrammet blitt revidert flere ganger. Dette er gjort for å skaffe finansielt grunnlag for prioriterte tiltak. Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 76 ( ), jf. Innst. S. nr. 45 ( ), sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Det ble lagt opp til å redusere biltrafikken, styrke kollektivtrafikken med buss og bybane, ruste opp sentrumsområder som er blitt avlastet for biltrafikk og etablere et sammenhengende gang- og sykkelvegnett til og gjennom byen. I tillegg til bompenger var det lagt til grunn både kommunale, fylkeskommunale og statlige midler. Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 75 ( ) sluttet Stortinget seg til en revidert bompengeordning for Bergensprogrammet. Rabattstruktur og innkrevingsordning inkl. antall bomstasjoner ble endret og det ble gitt løyve til låneopptak for å sikre parallell utbygging av første etappe av Bybanen og fv 557 Ringveg vest. Videre ga Stortinget aksept for å benytte bompenger til finansiering av Bybanen. Gjennom behandlinga av Prop. 108 S ( ) blei bompengeperioden utvidet til 2025 for å sikre finansiering av m.a. andre etappe av Bybanen og Ringveg vest. Søknad om utviding av bompengeordningen for blant annet å kunne finansiere tredje etappe av Bybanen (til Flesland) er i 2012 sendt til behandling i Samferdselsdepartementet og Storting Antall drepte og hardt skadde (Bergen ) Antall drepte Antall hardt skadde Figur 4: Utvikling i antall trafikkulykker, Bergensprogrammets årsmelding 2012

11 Bergensprogrammets ni hovedmål Bergensprogrammets årsmelding Foto: Reidun Instanes, Statens vegvesen

12 Inntekter og utgifter Foto: Statens vegvesen 12 Bergensprogrammets årsmelding 2012

13 Inntekter og utgifter Alle tall i mill kr Oppfølging Stortingsprop. 108 S Stat Bom Stat Bom Fylke Bom Fylke Bom Fylke Bom Strekningsvise investeringer Rv. 555 Vestre innfartsåre E39 Midtun - Hop Kanalveien/kryss Minde Alle Ringveg vest 1. byggetrinn Bybanen 1. byggetrinn Ringveg vest 2. byggetrinn Bybanen 2. byggetrinn Skansentunnelen Mindre investeringstiltak/ programområder* mm Sum *Programområder er en felles betegnelse for ulike tiltakstyper av mindre karakter og i Bergensprogrammet er disse fordelt på miljø/ gateopprusting, gang- og sykkeltiltak, kollektivtiltak og trafikksikkerhetstiltak, samt planlegging. (Det er brukt en indeks på 2,8 % mellom ). I periodene kom de offentlige midlene over riksvegbudsjettet. Etter 2010 er det fylkeskommunen som bevilger de offentlige midlene til Bergensprogrammet over den økonomiske rammen for fylkesveger. Bompengene som ble investert i perioden kom fra de løpende bompengeinntektene og ubrukte midler overført fra årene før I perioden ble det i tillegg til de løpende bompengeinntektene tatt opp lån på vel 1,6 milliard kroner. Ved utgangen av 2013 er det samlede lånebeløp stipulert til vel fire milliarder kroner. Belønningsmiddelordningen gir tilskudd til å bedre kollektivtransport og fremme mindre bilbruk. Ordningen har som formål å påvirke transportutviklingen i de større byene, slik at flere velger kollektivtransport framfor egen bil. Byer som legger til rette for kollektivtransport, syklister og fotgjengere, og i mindre grad bruk av personbil, kan bli premiert med belønningsmidler. Ordninga skal stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i behovet for personbiltransport, og øke tallet på reiser i kollektivtransport på kostnad av reiser med privatbil. Samferdselsdepartementet har 4-årig avtale innenfor belønningsordningen med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Avtalen gjelder for perioden fra 2011 til Effektmåla i avtalen er: Den samlede biltrafikken i bompengeringen i Bergen skal ikke øke i avtaleperioden selv om befolkninga og/eller tallet på arbeidsplasser øker. Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i perioder med stor del av arbeidsreiser, reduseres med 5 % i 4-årsperioden. Det er avtalefestet ei utbetaling på 150 mill. kr i Disse midlene er integrert i oversiktene i dokumentet over forbruk i Det utarbeides årlig egen rapport til Samferdselsdepartementet for bruken av belønningsmidlene. Figuren til venstre viser fordelingen av belønningsmidler gitt til Bergen for Bybanen byggetrinn 3 Videreføring og utvikling av taksttiltak og nye rutetilbud Fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten Informasjon og markedsføring Sykkeltiltak Fortetting og konsentrert byutvikling langs bybanetraseen Figur 5: Fordeling av belønningsmidlene i Bergensprogrammets årsmelding

14 Inntekter og utgifter Figuren under viser fordelingen mellom offentlige midler og bompenger på investeringer i Bergensprogrammet framskrevet til 2025, i tråd med forutsetningene i St. prp. nr. 108S (2009/2010). Før bompengesøknad er behandlet av Stortinget, er det etter 2015 bare rom for tiltak innenfor programområdene. Bompengeinntekter holder da bare til betjening av lån. Dette vil være situasjonen før behandling av ny bompengesøknad finner sted. Mill kr Investeringer i Bergensprogrammet Bompenger Stat/fylke Figuren under viser netto bompengeinntekter i perioden. I 2012 var det samlet en nettoinntjening på 357 mill. kr. i bompengeringen. Tallene er ikke helt sammenlignbare, da antall bomstasjoner er betydelig utvidet siden Kr Netto bompengeinntekter Fireårsperioder År Figur 6: Forbruk i NTP periodene. Søylene for bompenger inkluderer lån. Fra 2014 vil det meste av bompengene gå til finansiere/ nedbetale lån. Figur 7: Netto bompengeinntekter Forbruk 2012 Programområder (eksklusiv planlegging) Tabell 3: Forbruk 2012 fordelt på type investeringer *tall gitt av Bybanen, ** I dette tallet inngår faktiske overføringer fra Bompenger Tilskudd/forskudd Belønningsmidler Bev og overførte midler fra 2011** 15,0 5,0 26,0 171,9 217,9 Kommunale veger 7,0 7,0 Ringveg vest I 15,6 15,6 Bybanen I* 12,2 12,2 Ringveg vest II 239,2 30,0 269,2 Bybanen II* 454,9 30,0 484,9 Bybanen III* 90 14,1 104,1 Minde Alle -Kanalveien 18,4 18,4 Planlegging 38,7 38,7 Sum investeringer 739,7 5,0 116,0 307, ,0 Riksveger i Bergen 297,5 297,5 Sum Totalt er det i 2012 brukt mill.kr. i regi av Bergensprogrammet. I tillegg er det over riksvegbudsjettet brukt 297,5 mill.kr. i Bergen. 14 Bergensprogrammets årsmelding 2012

15 Inntekter og utgifter Forbruk fordelt på de enkelte poster Programområder (eksklusiv planlegging) Store prosjekt Tabell 4: Forbruk 2012 fordelt på de enkelte poster. Miljøtiltak/ gateopprusting Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkeltiltak Planlegging 20,9 30,4 122,8 43,8 217,9 Kommunale veger 7,0 7,0 Ringveg vest 284,8 284,4 Bybanen 601,2 601,2 Minde Alle -Kanalveien 18,4 18,4 Planlegging 38,7 38,7 Sum Bergensprogrammet 904,4 27,9 30,4 122,8 43,8 38,7 1168,0 Riksveger 297,5 Sum I tabellene 3 og 4 er Belønningsmidler medregnet i forbrukstallene. Disse er brukt til kollektivtiltak, henholdsvis utkjøring fra Åsane terminal, kollektivfelt i Liamyrane og diverse fysiske kollektivtiltak. Belønningsmidler delfinansierer også gang- og sykkeltiltakene Totlandsveien, Birkelundsbakken og sykkelfeltene i Loddefjorddalen. Bergensprogrammets årsmelding

16 Planlegging Foto: Statens vegvesen 16 Bergensprogrammets årsmelding 2012

17 Planlegging Pågående planaktiviteter i 2012 I 2012 var planbudsjettet på 22 mill. kr. De største planoppgavene i 2012 har vært konsekvensutredning (KU) for Bybanen Bergen sentrum Åsane, reguleringsplan for kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen (Rv 540 Folke Bernadottes vei Fyllingsdalsveien), samt betydelige planressurser til utredninger og planavklaringer i Bergen sentrum (sentrumsplan, trafikkmodeller, utredning av tiltak for alle trafikantgrupper i sentrum, etc.). Under programområdet gang og sykkeltiltak har det vært fokusert på å effektivisere allerede pågående prosjekt for realisering de kommende årene. Dette fokuset vil være nødvendig også i årene fremover. Det har blant annet vært fokusert på reguleringsplan for utbedring av fv 556 Blomsterdalen Hjellestad med gang- og sykkelveg, der det vært behov for tilleggsutredninger som del av sluttbehandlingen i Bergen kommune. Reguleringsplan for videreføring av sykkelveg fra Minde Alle til Bergen sentrum, sykkelfelt i Carl Konows gate og sykkelveg langs Garnesvegen er også planprosjekt som har pågått i Når det gjelder planprosjekt for trafikksikkerhetstiltak har det vært fokusert på strekningen Haukelandsvei Nattlandsveien, undergang under Fanaveien ved Krokeide skole, trafikksikkerhetsutredninger for Hardangervegen, fra Indre Arna til Espeland og ved Askøyvegen, fra Storavatnet til Olsvik. Oversikt over kostnader for planprosjekt (planaktiviteter) i 2012 Tabellen under viser status for behandlede planer i Mill. kr Stillinger/ informasjon 12,9 Planlegging m.m.(sentrumstiltak etc.) 4,5 Kollektivtiltak (Bybane sentrum-åsane 6,3 av de 15,5) 15,5 Trafikksikkerhetstiltak 0,8 Gang- og sykkeltiltak 5,0 Sum planprosjekt -Bergensprogrammet 38,7 Tabell 6a): Kostnader planprosjekter (planaktiviteter) i 2012 Mill. kr Riksveger 2,9 Tabell 6b): For øvrig planlegges det for tiltak på riksveg *Sykkelvegprosjekt som har riksvegfunksjon (gir tilbud langs riksveg), er finansiert av riksvegmidler. Dette gjelder bl.a. følgende prosjekt; Sykkel E39 Fjøsanger NHH, Sykkel E39 NHH Åsane, Sykkel Rv 5555 Gyldenpriskrysset og Carl Konows gate, Sykkel E16 Arna Stasjon Garnes, Sykkel E39 Vossabane, Fjøsanger Nesttun og Sykkel E39 Osbanen, Nesttun Skjold. I tillegg til ressurser, utredninger og planlegging etter plan- og bygningsloven dekker planleggingsposten det generelle informasjonsarbeidet i Bergensprogrammet. Høsten 2012 ble nettsiden bergensprogrammet.no lansert i oppgradert versjon. For å sikre progresjon i planarbeid for fremtidige kollektivtiltak har det i tillegg til bybaneplanlegging fra Bergen sentrum til Åsane, vært stort fokus på reguleringsplan for kollektivfelt i Folke Bernadottes vei/fyllingsdalsveien, reguleringsplan for kollektivterminal ved Sletten, Rådal Flesland og kollektivsnuplass på Øvre Kråkenes. Tabellen under viser status for behandlede planer i Parsell Godkjent dato (Bystyret) Fv 267 Åsane senterområde S Verksted og depot for Bybanen, Kokstad vest, reguleringsplan Åsane sentrum S Rv555 Sotrasambandet, Kolltveit- Storavatnet, kommunedelplan E39 Os-Rådal, reguleringsplan E39/rv 580 Rådal-Sørås, reguleringsplan Bomstasjon Nordvik, reguleringsplan Tabell 5: Godkjente reguleringsplaner i 2012 Bergensprogrammets årsmelding

18 Investeringer Foto: Statens vegvesen 18 Bergensprogrammets årsmelding 2012

19 Investeringer Mill. kr Forbruk i forhold til byggeprogram/budsjett Forbruk 2012 Byggeprogram 2012 (til disp) Budsjett 2012 Oversikt forbruk veger Forbruk Fylkesveger Programområder Mill. kr Store prosjekt (Strekningsvise prosjekt utenom Ringveg vest Mind allé/ Kanalveien 18,4 Sum 18,4 200 Mill. kr Bybanen Planlegging Ringveg vest Prosjekt/tiltak Figur 8: Forbruk i forhold til byggeprogram/budsjett for Programområder er her medregnet planlegging, da dette området regnes med under programområdene i plan og byggeprogrammet. Byggeprogram 2012 viser summen av bevilgede beløp og overførte midler, i form av mer eller mindreforbruk av bevilgede midler i Miljøtiltak Type tiltak Programområder Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Sum Forbruk i forhold til byggeprogram/ budsjett for programområda Forbruk 2012 Byggeprogram 2012 (til disp) Budsjett 2012 Gang- og sykkeltiltak Figur 9: Forbruk i forhold til byggeprogram/ budsjett for programområda Byggeprogram 2012 viser summen av bevilgede beløp og overførte midler, i form av mer eller mindreforbruk av bevilgede midler i Miljøtiltak Diverse fasadetiltak støytiltak 1,4 Kong Oscars gate forprosjekt (fra Vetrlidsallmenningen til Nygaten) 3,1 Krysstiltak Michael Krohnsgt. 0,0 Håkonsgatens forlengelse (kvartalet rundt sentralbadet) 3,4 Ytre Arna sentrum miljøgate 2,7 Strandkaien -miljøgate 18,8 Opprusting Nygårdsgaten prosjektering 0,1 Opprusting Olav Kyrresgate 0,4 C. Sundtsgate prosjektering 0,5 Sum 30,4 Gang- og sykkeltiltak Sykkelparkering (ved Åsane terminal) 0,5 Sykkel Lars Hillesgate (fra Agnes Mowincelsgate til Rasmus Mayers samlinger) -0,5 Solheimsgaten sør 4,0 Agnes Mow.gt. Fløenstien (Kryssing av Fjøsangervegen) 2,2 Nordåsstraumen bru etablering sklisikkert dekke 2,4 Hetlevikstraumen - Haakonsvern 1,2 Totlandsvegen (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn) 9,0 Birkelundsbakken nedre del (fra Sandbrekkevegen til parkeringsplass ved Fantoft Stavkirke) Sykkelfelt Loddefjorddalen (fra Iskanten til kryss ved Kjøkkelvikveien) Kringsjåvegen (Nygård-Lyngbø) prosjektering (fra kryss ved Nygårdsvikveien til Lyderhornsvegen) 10,4 12,9 Opprusting fortau Sollien 0,2 Tilskudd gs-veg Kronstad St. Halvardsvei (tiltak utført i regi av bybanen) Diverse Sykkeltiltak 0,8 Sum 43,8 0,1 0,6 Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetsinspeksjoner -delstrekninger 1,9 Sikring fotgjengere (signalregulerte gangfelt) 1,4 Strakstiltak etter kommunal trafikksikkerhetsplan 1,8 Skagevegen/Grimseidveien 4,9 Krokeidevegen fotgjengersikring 0,2 Nyborg/Flaktveit fotgjengersikring 0,1 Bergensprogrammets årsmelding

20 Investeringer Forbruk Fylkesveger (fortsettelse) Forbruk Riksveger Programområder Mill. kr Drotningsvik/Alvøen fotgjengersikring 0,1 Totlandsveien (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn) 0,1 Vegbelysning 1,0 Signalregulering Kråkeneskrysset 0,9 Rundkjøring Nordås 0,5 Oppgradering Olsviktunnelen Storavatnet-Olsviktunnelen midtfelt 8,0 Sum 20,9 Kollektivtiltak Opprusting Storavatn terminal og innfartsparkering 9,5 Kollektivfelt Liamyrane (fra Nyborgkrysset i retning øst) 18,4 Opprusting holdeplasser (inkl. fysisk tilrettelegging for sanntidssystem) 11,8 Kollektivfelt Fyllingsdalen nord -støytiltak 5,3 Tilskudd Bystasjonen (oppgradering Bergen Busstasjon) 69,3 Utkjøring fra Åsane terminal (for busser retning sentrum) Bussregulering/ oppstillingsareal Åsane terminal Forlengelse avkjøringsfelt ved Eidsvåg (bedre fremkommelighet for buss) Sentrumsterminalen (Olav Kyrresgate mm.) 0,4 Diverse kollektivtiltak 3,4 Sum 122,8 4,7 Tiltak Mill. kr Flyplassvegen (Kokstadkrysset Lilandsvegen) 10,9 Midtrekkverk Indre Arna 1,2 Nytt reisetidssystem 4,2 Støytiltak E39 4,3 Kollektivtiltak / TS-tiltak E39 Nesttun-Røykenes 4,3 TS-tiltak E39 Sentrum-Åsane 10,2 Breivikskiftet-Drotningsvik (Fylkeskomm. forskuttering) 10,9 Nytt 2-plankryss Nyborg 41,2 Vågsbotn-Hylkje 181,4 Diverse oppgraderinger i tunneler (lysanlegg m.m.) 28,9 Sum riksveger 297,5 Tabell nr. 9: Forbruk veger 2012, fordelt på riksveger Prosjekt som ble ferdigstilt i 2012 får omtale senere i årsmeldingen. Sum fylkesveger utenom Ringveg Vest 236,3 Tabell nr. 7: Forbruk veger 2012, fordelt etter fylkesveger. Forbruk kommunale veger Programområder Mill. kr Trafikksikkerhetstiltak Gaupåsvegen fortau delstrekning 2 4,0 Fartsdempende tiltak 1,0 Vegbelysning 2,0 Sum kommunale veger 7,0 Tabell nr. 8: Forbruk veger 2012, fordelt på kommunale veger 20 Bergensprogrammets årsmelding 2012