Bergensprogrammet. Plan- og byggeprogrammet 2015, samt årsmelding 2013

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Saksnr.: Emnekode: ESARK-510 Saksbeh: RHER Kopi til: Dato: 2. oktober 2014 Bergensprogrammet. Plan- og byggeprogrammet 2015, samt årsmelding 2013 Hva saken gjelder: Vedlagt ligger forslag til plan- og byggeprogram for 2015, samt årsmelding for Økonomien i Bergensprogrammet gir lite rom for justeringer i forhold til handlingsprogrammet for perioden I tråd med Bystyrets ønsker, er det likevel lagt til rette for en forsering av Hjellestadgvegen. Det legges opp til et investeringsnivå på om lag 1,8 mrd kroner i 2015, hvorav 270 millioner er tiltak innenfor programområdene (miljøtiltak, gang-/sykkeltiltak, trafikksikring, kollektivtiltak, planlegging og informasjon). Årsmeldingen for 2013 er mottatt fra Statens vegvesen, og oversendes byrådet til orientering. I 2013 ble det investert om lag 1,5 mrd kroner gjennom Bergensprogrammet. Anbefalt forslag fra Etat for plan og geodata Plan- og byggeprogrammet for 2015 tas til orientering. Årsmeldingen for 2013 tas til orientering. Mette Svanes Plansjef Vedlegg: Plan- og byggeprogrammet 2015, dok 548 Årsmelding 2013, dok 547 Rune Herdlevær Fagsjef 1

2 2

3 Saksutredning: Forhold mellom økonomiske rammer for Handlingsprogram for Bergensprogrammet ( ) og Plan- og byggeprogram 2015 Vedtatte handlingsprogram for Bergensprogrammet summerer den samlede rammen for programområdene i 2015, (eksklusiv bidrag fra private), til 254 millioner (2015 kroner). Det er denne summen som er lagt til grunn for Plan og byggeprogrammet i Den årlige rammen for det enkelte programområdet er i handlingsprogrammet gjengitt i kroner, og er derfor ikke direkte sammenlignbare. Hvert år reguleres plan- og byggeprogrammene til kroneverdi for det året dokumentet skal gjelde for. Det benyttes en indeks på 3 % årlig etter fylkeskommunal praksis. Med dette til grunn fordeler rammene for de ulike programområdene seg slik i 2015: Mill.kr, 2015 kroner Programområde Ramme lagt til grunn i plan og bygge-programmet 2015 Miljø- og sentrumstiltak 3,00 Gang og sykkeltiltak 93,00 Trafikksikkerhetstiltak 30,00 Kollektivtiltak 77,00 Planlegging 41,00 Kommunikasjon 3,00 Sandslikrysset 7,00 SUM 254,00 Ramme HP 254,00 Plan- og byggeprogram 2015 Byggeprogrammet har i 2015 en investeringsramme på i overkant av 1,8 mrd. kroner, fordelt på 270 millioner til programområdene (inkl. eksterne bidrag), nesten 1,4 mrd. kroner til Bybanen og 185 millioner til ringveg vest. Bybanen og ringveg vest er de største enkeltprosjektene i Bergensprogrammet. Begge prosjekter fortsetter i Ringveg vest vil åpnes for trafikk i løpet av året. Programområdene Miljøtiltakene Det er bare disponibelt 3 millioner til miljøtiltakene neste år. Dette er i tråd med oppføringen i Handlingsprogram for Bergensprogrammet Disse midlene skal gå til investering i lovpålagte støytiltak. Gang- og sykkelprosjekter 109 millioner kroner skal investeres i gang-/sykkeltiltak i Dette inkluderer et bidrag på 16 millioner fra private. Det foreslås å forsere Hjellestadvegen med ett år, i tråd med bystyrets ønske. Det føres opp totalt 20 mill. kr til prosjektet i 2015, der 18 finansieres over gang- /sykkelposten. Disse midlene skal gå til prosjektering og grunnerverv. Prosjekteringen vil være klar sommeren Utlysning av anleggsarbeidene vil da måtte vurderes ut fra et 3

4 likviditetshensyn i Bergensprogrammet samlet ved utarbeidelse av byggeprogrammet for Også konkret størrelsesorden på kostnader knyttet til de store prosjektene må tas med i betraktning. Andre viktige tiltak i 2015 er ferdigstilling av nytt sykkeltilbud i Fabrikkgaten og sykkelfeltene i Kringsjåvegen/ Lyderhornsveien ved Gravdal, samt oppstart av flere bindeledd for å gi et sammenhengende tilbud mot Bergen sentrum fra sør. Det er satt av 20 mill.kr til etablering av sykkelveg med fortau fra Allestadvegen til Skarphaugen i Fyllingsdalen, som startes i Det er også satt av midler til videre detaljplanlegging og om mulig oppstart av ny gang- og sykkelbro på Nygårdstangen. Det sees på løsninger for å få et best mulig produkt til en best mulig kostnad. Dette er et svært komplisert prosjekt, med vanskelig fundamentering, komplisete rørledninger og ledningsnett i grunnen, forhold til seilingshøyde etc. Midlene i 2015 er til ferdigstillelse av prosjektering og til mulig oppstart av prosjektet. Videre er det satt av 10 mill. kr. til gang og sykkeltiltak i knutepunkt/senterområder. Bjørgevegen, fra Straumevegen til Sandeide var opprinnelig tenkt startet opp neste år. Det foreslås å utsette dette prosjektet for å styrke planbudsjettet. Trafikksikring Det skal investeres for 30 millioner kroner i trafikksikkerhetstiltak i Det største enkeltprosjektet er Totlandsveien som sluttfinansieres og Hjellestadvegen som samfinansieres fra gang-/sykkelveimidlene. Det er satt av 4,5 millioner til tiltak som følge av trafikksikkerhetsinspeksjoner, og det skal gjennomføres en rekke tiltak for fotgjengere (16 millioner). Det skal investeres 2 mill i etablering/oppgradering av belysning, og 2 mill til utbedring av ulykkespunkt. Det settes videre av en million til diverse mindre tiltak som det kan være prekært behov for i løpet av året. Kollektivtiltak 67 millioner kroner skal brukes på kollektivtiltak i Rammen er redusert med ti mill.kr. i 2015,i forhold til ramme skissert i handlingsprogram for Bergensprogrammet ( ). Dette er gjort for å muliggjøre forsering av Hjellestadvegen. Konsekvensen er at Bybanen forskutterer det meste av finansieringen av innfartsparkering ved Birkelandskiftet med tilsvarende beløp, for refusjon over gang- og sykkelposten før regnskapsavslutning for bybanen III. Der er foreslått 10 millioner til innfartsparkeringen fra kollektivposten. Den største enkeltposten er kollektivfeltet i Fyllingsdalen fra Allestadveien til Skarphaugen som vil være i full anleggsdrift i Tiltaket samfinansieres med gang- /sykkelveimidlene. Det er videre satt av 5 mill.kr til opprusting av holdeplasser, som er et pågående satsingsområde som fortsetter neste år. En tar også sikte på å realisere snuplass for buss på Øvre kråkenes neste år. Nødvendige oppgraderinger med investeringskarakter på Bybanens byggetrinn I og II finansieres også med kollektivmidler i Planlegging Posten som er satt av til planlegging i handlingsprogrammet vurderes å være for lav i Det er store planoppgaver etatene står ovenfor i Bergensprogrammet. Mest midler vil det gå med til kollektivplanlegging, med reguleringsarbeid for Bybanen mot Åsane og Fyllingsdalen, og KDP for kollektivtrafikken mot vest. I tillegg skal det planlegges for bymiljøtunnel i sentrum. I forslag til plan og byggeprogram for 2015 er posten økt med 10 mill. kr, til 51 mill. Økningen er hentet fra investeringsmidlene til Bjørgevegen, som utsettes. Start av planlegging for tredje del av kollektiv- og, gang-/sykkelprosjektet i Fyllingsdalen har vært diskutert, men prosjekt må vurderes i forhold til planleggingskapasiteten i etatene. 4

5 En rekke tiltak for trafikksikring vil planlegges i Arbeidet med utarbeiding av reguleringsplan for ombygging av krysset Fanavegen/Krokeidevegen fortsetter, og det skal gjøres ts-analyser og utredning for blant annet områdene rundt Olsvik/ Kjøkkelvik. I sentrum planlegges det helhetlige løsninger for gående, syklende, kollektivreisende og øvrig gatebruk. Det utredes blant annet muligheter for å få frem gjennomgående sykkelløsninger. Plan og byggeprogram 2015 konsekvenser for prosjekt i Handlingsprogram Forsering av Hjellestadvegen For å møte den politiske etterspørselen om forsering, er prosjektering for strekningen Blomsterdalen Ådland bru startet i 2014 og vil være ferdig sommeren Anlegget kan da lyses ut høsten 2015, med anleggsstart primo Strekningen er beregnet med en byggetid på ca. 3 år. Denne fremdriften krever at et finansieringsbehov på 70 mill.kr., som i utgangspunktet skulle dekkes inn i neste periode ( ), dekkes inn / stilles til disposisjon for prosjektet i perioden Dette finansieringsbehovet fordeler seg slik det enkelte år: Anbefalte tiltak i perioden Sum Behov etter 2017 Antatt totalkostnad Totalbehov det enkelte 20,0 45,0 60,0 125,0 25,0 150,0 år Allerede finansiert i HP: 5,0 10,0 40,0 55,0 95,0 Gang- og sykkeltiltak Trafikksikkerhetstiltak 3,0 2,0 8,0 2,0 30,0 10,0 Nytt finansieringsbehov 15,0 35,0 20,0 70,0 For å dekke merkostnadene for prosjektet denne perioden anbefales det en inndekning som skissert i tabellen under: Anbefalte tiltak i perioden Sum Nytt finansieringsbehov 15,0 35,0 20,0 Midler fra gang og 5,0 15,0 20,0 40,0 sykkeltiltak langs bybanen III (Midlertidig omdisponering) Midler fra 10,0 10,0 20,0 innfartsparkering Birkeland (Midlertidig) omdisponering) Midler fra trafikksikkerhet 10,0 10,0 Behov etter 2017 Antatt totalkostnad Overordnet betyr dette at: Rammen for programområdene samlet, opprettholdes i tråd med handlingsprogrammet det enkelte år. De samme rammene er lagt til grunn for rammene for programområder i Bergensprogrammet i fylkesvegbudsjettets økonomiplan. 5

6 Gang- og sykkeltiltak langs bybanen III: Bybanen forskutterer finansieringen av tiltakene og får midlene refundert av gang- og sykkelposten etter Bybanen byggetrinn 3 er startet, og etableringen av tilbudene er forutsatt å skje parallelt med ferdigstilling av banen. Tiltakene blir dermed en fremtidig binding for gang og sykkelposten inn i neste handlingsprogramperiode. Tiltakene er: Nytt tilbud for gående og syklende parallelt med bybanen på strekningen mellom Lagunen og Flesland (Byggetrinn III). Tiltakene er etablering av sykkelveg med fortau og gang- og sykkelveg på strekningene under: o Sandslivegen Sandsli Kokstad, tiltak parallelt med bybanen o Steinsvikveien ved Fagerheim (Råstøl), tiltak parallelt med bybanen Kollektivposten omdisponerer midlertidig 20 mill. kr til gang og sykkel med 10 mill.kr. hver i årene 2015 og (Gang og sykkelposten reduseres tilsvarende til fordel for kollektivposten etter 2017). 10 mill.kr av finansieringsbehovet dekkes med trafikksikkerhetsposten i Dette for ikke å redusere posten til kollektivtiltak mer enn nødvendig. Bindingene for trafikksikkerhet reduseres fra 18 til 8 mill.kr etter (Midlene til trafikksikkerhet er i hovedsak ikke bundet opp det enkelte år, med unntak av midler til Hjellestadvegen og som nevnt skal prosjektet delfinansieres også av trafikksikkerhetsposten). 2. Ny bro på Nygårdstangen Broen på Nygårdstangen ligger inne i Handlingsprogrammet med en estimert kostnad på 30 mill.kr. Den prosjekterte løsningen har fått en betydelig økning i kostnadsestimatene grunnet svært komplekse forhold. Det er satt av midler for å få til en god løsning med et kostnadsnivå som kan aksepteres/forsvares. Det kan være aktuelt med oppstart i Planlegging Posten er økt fra 41 til 51 mill.kr. midlene tas fra Bjørgeveien/ Ny bro på Nygårdstangen. For å kunne øke planposten og ha mulighet for å etablere ny gang- og sykkelbro på Nygårdstangen i inneværende periode, er tiltaket på Bjørgeveien, fra Straumevegen til Sandeidet skjøvet ut i tid. Det er viktig å presisere at tiltaket fortsatt er et viktig og prioritert prosjekt, men at det i denne sammenheng er det prosjektet som bør skyves på. Tiltaket er svært aktuelt for realisering dersom det økonomiske handlingsrommet i Bergensprogrammet bedrer seg. 4. Oppgraderinger bybanen I og II Det er behov for oppgraderinger/ investeringer langs Bybanen byggetrinn I og II for å bedre funksjonalitet /oppretting på enkelte tekniske løsninger som ikke er tilfredsstillende i daglig drift. Tiltak med klar investeringskarakter finansieres over posten diverse kollektivtiltak. Årsmelding 2013 I denne saken legges også frem årsmelding for Det er investert for ca 1,5 mrd kroner i Dette er om lag i tråd med byggeprogrammet for samme år. 6

7 I hovedtrekk er forbruket vist i tabellen under (alle tall i tusen kroner). Planlagt for 2013 Faktisk forbruk Programområdene (eks planlegging) Ringveg vest Bybanen (inkl belønningsmidler) Planlegging Sum Bergensprogrammet Det har vært en betydelig produksjon i Bergensprogrammet også i 2013, og flere store prosjekter ble ferdigstilt. Det største av disse er Bybanen, som åpnet traseen til Lagunen sommeren Videre ble sykkeltrasen i nedre del av Birkelundsbakken åpnet, og det ble ferdigstilt flere sykkelparkeringsplasser, blant annet en sikker sykkelparkering på Bergen Busstasjon. I 2013 skrev Bergen kommune også under avtalen som sykkelby. På kollektivsiden er en rekke holdeplasser rustet opp til fullgod standard, og det er etablert kollektivfelt i Fanavegen ved Lagunen. Kollektivfeltet i Osveien, inn mot Skjoldskiftet ble også åpnet i For øvrig er det brukt betydelige midler på opprusting av Bergen busstasjon. Fagetatens kommentarer I plan- og byggeprogrammet er rammen for programområdene opprettholdt i tråd med handlingsprogrammet for Bergensprogrammet ( ) det enkelte år. Fagetaten registrerer at dette også ligger til grunn for rammene for programområder i Bergensprogrammet i fylkesvegbudsjettets økonomiplan. Forsering av Hjellestadvegen skaper bindinger inn i neste periode på gang og sykkel, men reduserer bindinger på trafikksikkerhet med 10 mill kr. etter 2017, og betinger en omfordeling av gang-og sykkel til kollektivtiltak med 20 mill. kr. i neste periode. Med de planutfordringer som kommer de neste årene, mener fagetaten at en økning av planleggingsposten 10 mill kroner er nødvendig. Det vil fortsatt være utfordringer mht personalressurser både internt, hos Hordaland fylkeskommune og hos Statens vegvesen. Fagetaten mener at det er uheldig at gang og sykkeltiltaket langs Bjørgevegen er skjøvet ut i tid, men ser at det er den mest realistiske løsningen for å kunne forsere Hjellestadvegen. Tiltaket bør imidlertid realiseres så snart de økonomiske rammene tillater det. Gang og sykkelbro Bro på Nygårdstangen er et svært viktig prosjekt som bedrer tilkomsten til skole og badeanlegget, samt bidrar til at gangtraseen rundt Store Lungegårdsvann blir en realitet. Stedlige forhold med dårlige grunnforhold, ledningsnett i grunnen og behovet for seilingshøyde, fører til at prosjektet neppe er mulig å realisere innenfor de rammene som var lagt til grunn i handlingsprogrammet. Fagetaten mener likevel at prosjektet bør realiseres, og at det får en arkitektonisk utforming som harmonerer med omgivelsene og bygningsmassen omkring. Dette vil fagetaten bidra til. Fagetaten viser til årsmeldingen for Meldingen understreker omfanget av Bergensprogrammet, og synliggjør stor aktivitet for å forbedre forholdene for trafikantene i Bergen. 7