Unge røster skal bli hørt! tips til arbeidet med ungpolitikk.

Transkript

1 Unge røster skal bli hørt! tips til arbeidet med ungpolitikk

2 Innhold Forord 3 Ansvarsområder 4 Tiltak 4 1. Ny i jobben 5 2. Møteplasser 6 3. Rekruttere nye medlemmer/tillitsvalgte 7 4. Involvering og medvirkning 7 2

3 Forord Ungpolitikk handler om framtida. Det er derfor viktig at denne politikken utvikles i hele organisasjonen. For å lykkes med dette, må Utdanningsforbundet ha arenaer der unge medlemmer deltar. Veiledningsheftet har ideer og tips til hvordan dere kan starte og videreutvikle arbeidet med en aktiv ungpolitikk. Vi håper heftet kan bidra til å videreutvikle arbeidet med ungpolitikken vår. Utdanningsforbundet har ca medlemmer i alderen år. Vårt mål er at unge medlemmer skal bli engasjert, være premissleverandører og føle tilhørighet til fagforeningen sin. Det meste av ungpolitikken må utøves på grunnplanet i organisasjonen siden det er på arbeidsplassen de unge medlemmene har sitt første møte med forbundet. Derfor er det viktig at hele organisasjonen har en samlet strategi, og jobber systematisk med hvordan vi skal møte unge medlemmer både som ansatte, kolleger og fagpersoner. Hovedmålet er at vi møter de unge medlemmene slik at de får inspirasjon til å forbli i yrket og på arbeidsplassen, og at de opplever Utdanningsforbundet som den rette organisasjonen. Det er også viktig at medlemmene engasjerer seg i forbundets arbeid ved å påta seg verv og andre oppgaver i organisasjonen. Heftet er ett av flere tiltak i Utdanningsforbundets handlingsplan for ungpolitikk. Det er viktig at alle organisasjonsnivåene ser behovet for særskilte ungtiltak, men samtidig at ungperspektivet ivaretas i det helhetlige organisasjonsarbeidet. De unge må få mulighet til å vise at de har en viktig og bærende kompetanse for en lærende organisasjon som Utdanningsforbundet et forbund som skal være i kontinuerlig utvikling og endring! Lykke til! Januar 2009 Helga Hjetland leder Per Aahlin nestleder 3

4 Ansvarsområder De ulike organisasjonsnivåene har ulike oppgaver og ansvarsområder i utøvelsen av ungpolitikken. Denne veilederen innholder ikke en fullstendig oversikt over alt som organisasjonsleddene skal utføre, men er ment å tydeliggjøre at alle har et ansvar i arbeidet med å virkeliggjøre Utdanningsforbundets ung politikk. Det er viktig at vi jobber sammen, har felles mål og evner å se sammenheng i tiltakene. Sentralleddet implementere det ungpolitiske perspektivet i saksbehandlingen bevisstgjøre valgkomiteen til å nominere unge medlemmer til tillitsverv på alle organisasjonsnivå følge opp prosessene rundt ungpolitikken i underliggende ledd tilrettelegge kurs og møteplasser for unge medlemmer og tillitsvalgte spre informasjon, erfaringer og ideer om ungpolitikk i våre informasjonskanaler involvere PS i aktuelle saker. Fylkeslaget implementere samarbeid med PS lokalt i fylkes lagets handlingsplan drive aktivt verve- og rekrutteringsarbeid i sam arbeid med PS og lokallagene tilrettelegge kurs og møteplasser for unge medlemmer og tillitsvalgte ta høyde for det ungpolitiske perspektivet i årsmøtesakene bevisstgjøre valgkomiteen til å nominere unge medlemmer til tillitsverv på fylkes- og lokallagsnivå. Klubben drive aktivt informasjons-, verve- og rekrutteringsarbeid herunder informasjon om PS og Utdanningsforbundet til praksisstudenter på arbeids plassen motivere til å delta i organisasjonens kurs og aktivit eter. Pedagogstudentene (PS) profilering overfor Utdanningsforbundet på lokal- og fylkesplan verving på utdanningsinstitusjonene i samarbeid med Utdanningsforbundet invitere Utdanningsforbundet til møter i regi av PS initiere kurs og møter i samarbeid med Utdanningsforbundet. Tiltak Utdanningsforbundets ungpolitikk har de senere årene fått økt fokus, og mye bra arbeid er gjort i mange fylkes- og lokallag. Men forbundet kan bli mer aktive og flinkere til å implementere ungpolitikken i vårt politiske- og organisasjonsmessige arbeid. Kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom fylkes- og lokallagene er og vil fortsatt være, viktige tiltak. Både arbeid og tiltak må forankres og tilpasses det enkelte fylkes- og lokallag. Tiltak som nevnes i denne veiledningen, i tillegg til andre erfaringer kan være innfallsvinkler å starte med og/eller videreutvikle i det ungpolitiske arbeidet. Lokallaget drive aktivt informasjons-, verve og rekrutteringsarbeid tilrettelegge kurs og møteplasser for unge medlemmer og tillitsvalgte ta høyde for det ungpolitiske perspektivet i årsmøtesakene bevisstgjøre valgkomiteen til å nominere unge medlemmer til tillitsverv på lokallags- og arbeids plassnivå. følge opp medlemmer uten klubbtilhørighet. 4

5 1. Ny i jobben Ung-pakke Nye medlemmer får en velkomstpakke fra Utdannings forbundet. Denne gir medlemmene informasjon om og tilhørighet til organisasjonen på et tidlig tidspunkt i medlemskapet. Som et supplement til denne, kan fylkes- og lokallag utvikle sin egen ung-pakke med informasjon til unge medlemmer. Ung-pakken er en måte å opprette kontakt mellom medlemmet og den tillitsvalgte, i tillegg til å gi en tilknytning til lokal- og fylkesplanet. Ung-pakken kan for eksempel inneholde: informasjon (flyer/brosjyre/hefte) om området medlemmet tilhører informasjon fra fylkeslaget hvem er vi og vår rolle i forbundet informasjon fra lokallaget hvem er vi og vår rolle i forbundet brosjyre om forbundets Ungpolitikk om nettsiden og muligheten til å påvirke forbundet via klubbarbeid logoprodukter forsikringsinformasjon fra TryggVesta. Økonomien kan for eksempel løses ved at: fylkeslaget bestiller opp og ordner pakkene, mens lokallagene betaler (bestiller fra fylkeslaget) spleiselag mellom fylkes og lokallag. Introduksjonsmøte Det er viktig at arbeidstakere som nylig har meldt seg inn, raskt får informasjon om organisasjonen de er blitt medlem av. Utdanningsforbundet ønsker å være en åpen og medlemsnær organisasjon. Nye medlemmer må derfor få kunnskap om fagforeningsarbeid, mulighetene de har til å delta i organisasjonsarbeid og hvordan vi i fellesskap kan utvikle organisasjonen. Forslag til seminarinnhold kort om hva Utdanningsforbundet står for fagforeningsbevissthet organisasjonsstruktur forventninger påvirkning av egen arbeidsplass og fagforening overgang fra student til yrkesaktiv informasjon om lov og avtaleverk Tips til organisering Invitere seg selv til kommunens nyansatte-dag i samarbeid med andre organisasjoner i fylket, felles for alle kommunene i hvert lokallag/ klubb. Fadderordning/nettverk Ulike fadderordninger på lokallagsnivå kan bidra til å ivareta nye tillitsvalgte på arbeidsplassen. Det kan bl.a. gjøres ved at erfarne eller tidligere tillitsvalgte fungerer som fadder. Kontakten mellom fadder og nye tillitsvalgte kan etableres på en egen faddersamling arrangert av lokallaget, eller at fadderen tar direkte kontakt med sitt tildelte fadderbarn. Informasjon om fadderordningen kan for eksempel gis i forbindelse med en eventuell velkomstpakke eller på kurset Lokal introduksjon. Nettverk Både lokal- og fylkeslag kan tilrettelegge for mer uformell kontakt og møteplasser for arbeidsplasstillitsvalgte i tillegg til de tradisjonelle møteplassene. Egne nettverk kan gi unge medlemmer mulighet til å utveksle erfaringer og føle tilhørighet selv om de ikke deltar i annen fagforeningsaktivitet. Dette kan for eksempel gjøres ved å samle unge medlemmer på en egen gruppe på noen av møtene. Gruppa velger en nettverksansvarlig og oppfordres til egeninitiert aktivitet. Når nettverket er godt etablert, kan gruppemedlemmene oppfordres til å utvide nettverksgruppa, eventuelt danne nye. På den måten kan flere unge medlemmer bli involvert, uavhengig av om de deltar på samlinger i Utdanningsforbundets regi. Dersom en ønsker å utvikle nettverk med tillitsvalgte på arbeidsplassnivået, kan det være en idé å avsette tid til dette på lokale samlinger. Gi nettverkene tid til å bli kjent uten for mange føringer på hva de skal snakke om. Ha rutiner for at tillitsvalgte oppgir e-postadresse ved bl.a. kurspåmeldinger, slik at adressene kan publiseres. E-post er en aktuell kanal til bruk for å opprettholde og videreutvikle kontakt. 5

6 2. Møteplasser For å nå målsettingen med ungpolitikken, er det viktig at vi legger tilrette for ulike møteplasser og arbeidsmetoder med et variert innhold. Møte med Utdanningsforbundets lokallag Det kan være aktuelt å arrangere en ettermiddags-/ kveldssamling der Utdanningsforbundets politikk blir belyst, for eksempel hva du kan gjøre for organisasjonen og hva organisasjonen kan gjøre for deg. Det kan med fordel kombineres med et faglig innhold. Små lokallag kan samarbeide om slike samlinger, gjerne i samarbeid med fylkeslaget. Bruk gjerne yngre tillitsvalgte på slike møter med medlemmene. Erfaringsseminar Samle medlemmer som har vært i yrket i ett til tre år, med tema Mine første år som yrkesaktiv/ tilbakeblikk på utdanningen Utfordringer i yrket Første møte med Utdanningsforbundet som yrkesaktiv Kan arrangeres sammen med erfarne lærere og førskolelærere, der deltakerne gjennom erfaringsutvikling kan styrke bevisstheten til både profesjon og fagforening. Invitere politikere til debatt også for å synliggjøre utfordringer i hverdagen Samarbeid gjerne med PS Arrangeres på dagtid som dagsseminar, ev. over to dager eller på kveldstid. Ungseminar Kan arrangeres fylkesvis og lokalt, på tvers av fylker eller regionalt Bør ha et faglig og politisk innhold Fokus på unge i pedagogrollen og utfordringer ved å være ung og ny Bør ha et sosialt innhold. Ungseminaret skal være for alle under 35 år ikke bare tillitsvalgte. Viktig å få med grasrota Seminaret bør ha et mål, det må resultere i noe, for eksempel en skriftlig rapport som deltakerne og andre aktuelle får. Familietreff Invitere medlemmer med familie til uformelle treff og samlinger. Cafémøte Stamcafé/stampub for uformelle treff med lokallagsleder eller andre fra lokallaget Politisk debatt med lokalpolitikere Faglig debatt med innledere. 6

7 3. Rekruttere nye medlemmer/ tillitsvalgte Verving Samarbeid med PS på utdanningsinstitusjonene målet er å profilere PS Utdanningsforbundet fronter PS der de ikke har lokallag, og støtter opp ved behov Arbeidsplasstillitsvalgte/klubben informerer praksisstudenter om PS og om Utdanningsforbundet Arbeidsplasstillitsvalgte/klubben tar kontakt med nytilsatte og vikarer for innmelding Invitere uorganiserte på første klubbmøte om høsten. Fagdag Bør fortrinnsvis arrangeres i samarbeid med utdanningsinstitusjonene Skolering for sisteårsstudenter Utdanningsforbundet og PS har felles ansvar for å informere/veilede studentene i fagforeningsbevissthet DINE fordeler ved å være en del av et fellesskap både som medlem og fagperson Aktuelle fagpolitiske temaer, for eksempel lærerutdanning, rammeplan. Jobbsøkerkurs Målgruppa er sisteårsstudenter Synliggjøre Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon og fagforening Bevisstgjøre potensielle medlemmer på rettigheter i tariffavtaler og lovverk Ansettelsesprosedyrer Tillitsvalgtrollen. 4. Involvering og medvirkning Adhoc-grupper involvering uten verv Det er viktig at forbundet har strukturer slik at medlemmer som ikke har verv, også gis mulighet til å delta på sine områder. Vi har mange medlemmer som er engasjert på ulike områder, som både kan og vil bidra. Her er bl.a. Pedagogstudentene en viktig ressurs. Eksempler: Fylkes/lokallag er høringsinstans nedsette arbeidsgruppe som har kompetanse på dette feltet og som ønsker å bidra. Disse kan forberede for videre politisk behandling. Grupper som belyser og diskuterer ulike problemstillinger på oppdrag fra politisk valgte ledd. Politisk verksted Fylkes- eller lokallag kan etablere arenaer der medlemmer diskuterer ulike politiske utfordringer sett fra et ungt perspektiv. Verkstedet kan styres ut fra gitte temaer eller være mer åpent. Resultatet/ produktet sendes lokal- og/eller fylkeslaget. Lokal- og fylkeslag bør forplikte seg til å behandle slike saker i vedtaksmyndig organ. Pedagogstudentene kan også være en ressurs her. Klubbvirksomhet Sette politisk dagsordenen som opptar unge medlemmer. 7

8 Møter og kurs Møter og kurs bør ha fokus på medlemmet som fagperson. Dessuten bør man kople det tradisjonelle fagforeningsarbeidet med de profesjonsfaglige oppgavene. Debatter om fagprofesjonen skal være en naturlig del av vår kursvirksomhet. Og metodene bør varieres. Gruppearbeid, erfaringsutveksling og cafédialog med oppsummering i plenum kan være mer demokratisk en bare plenumsdebatter. Nedenfor er en oversikt over ulike metoder som kan være aktuelle for å øke engasjementet og deltakelsen på møter, samlinger m.m. Fire hjørner er en vurderingsoppgave som knyttes til et problem eller spørsmål som deltakerne skal ta stilling til. De fire hjørnene i rommet representerer fire ulike svar. Ett av hjørnene bør alltid være åpent for forslag fra deltakerne. Deltakerne uttrykker sin mening ved å fordele seg i de hjørnene de synes uttrykker deres mening. Dette gir et godt bilde av hvor forsamlingen befinner seg i forhold til et standpunkt, og det er lettere å få i gang samtalen. En del av deltakerne kan gi korte begrunnelser for hvorfor de valgte dette alternativet. Eksempel: Egner seg i spørsmål der kollegiet har klare alternativer å velge mellom, og der fellesskapet kan profitere på å kjenne hverandres ståsted og syn i en bestemt sak. Idéjakt er en metode for selvstyrt problemløsning. Forsamlingen deles i grupper på fem eller seks. Én eller to personer utpekes til idéjegere. De øvrige blir sittende ved bordet som eksperter. Idéjegerne intervjuer stasjonsvis ekspertene på de andre bordene. Tilbake til sitt eget bord sammenstiller gruppa kunnskapene som idéjegerne har observert. Ekspertene har ofte mye å bidra med etter spørsmål fra mange eksperter. Det er ofte en fordel at en av deltakerne tar et lederansvar som lager en samlet oversikt over samtlige idéfunn i gruppene. Det kan være en god idé og oppsummere disse hvis hensikten er å belyse tiltak og komme videre. 8

9 Aktuelle temaer kan være Vurdering hva er god vurderingspraksis? (spesifiseres; bl.a. individvurdering, systemvurdering og lignende). Tidlig satsing hva skal til for å få til god praksis? Frafall i videregående hva skal til for å få til en praksis med plass for alle? Tilpasset opplæring hva skal til for å få en god praksis? Eksempel: Klubbmøte på en arbeidsplass med 16 medlemmer. Klubben skal diskutere ressurser inkludert tid, til et planlagt utviklingsarbeid. Møtet deles i fire grupper som selv blir enige om spørsmål de ønsker svar på. Aktuelle spørsmål kan være: Hvordan kan skolen/barnehagen bruke tid som allerede er satt av til samarbeid/møter? Hvilke ressurser har vi på huset? Hvilke ressurser finnes i kollegier i lokallaget? Hvordan kan vi bruke Utdanningsforbundet? De to idéjegerne samler gode svar/ ideer hos de øvrige gruppene. Ekspertene som sitter igjen, bør ta på seg ekspertrollen og være offensive i sin rådgivning husk at det er hver enkelt gruppe som til slutt skal vurdere om rådene er gode, og om de syns at ideene kan brukes. Selvsensuren bør ikke være for hard. Materialet fra en slik idéjakt, kan være et godt utgangspunkt for kollegiets videre vei i prosjektet. Lappemetoden alternativ 1 er en egnet metode når hensikten med møtet er å få fram ideer, prioritere og/ eller ha dialog om bestemte tema. Metoden er lett gjennomførbar, og egner seg for samarbeid mellom to og to eller i grupper. For å få i gang gode prosesser der alle deltar, kan det være en idé at den enkelte får en problemstilling og selv finner tre til fire svar/ideer. Svarene kan deles med sidemannen eller en gruppe. Det kan være en fordel å ha en gruppeleder som bl.a. fordeler tiden på gruppemedlemmene. Hver enkelt begrunner sine svar, og ingen bør avbryte. Gruppa prioriterer så de beste svar/ideene. Man kan godt ha flere runder med beslektede problemstillinger. Eksempel: Hvorfor ble jeg lærer? Hva gjør læreryrket attraktivt? Hvordan kan vi utvikle kollegafellesskapet? 9

10 Lappemetoden alternativ 2 er en metode hvor alle møtedeltakerne skriver ned sin mening på to til fire gule lapper. Deretter settes alle lappene opp på en skjerm eller en vegg. Deltakerne utfordres til å sortere lappene i kategorier. Til slutt kan gruppa avgjøre hvilke lapper som tilhører hvilke kategorier og hvorfor. Denne metoden avdekker likheter og ulikheter i gruppas oppfatning/utgangspunkt. Hvordan få til bedre praksis i en gruppe? Hvordan samarbeide bedre rundt en gruppe? Eksempel: Klubbmøte i en stor barnehage med 10 medlemmer. Medlemmene skal diskutere kompetanseplan for kommunen (der kommunen ikke har en slik plan). Medlemmene utfordres til å beskrive hva som er viktig å få kommunen til å prioritere for å få en god kommunal kompetanseplan slik at kommunen kan søke fylket om midler. Tallinje. Dette er en måte å ta temperaturen på av forsamlingen. En tallinje lages på gulvet med kritt eller nummerlapper. Møtedeltakerne plasserer seg på linjen ut fra grad av enighet eller uenighet av et utsagn. Man samsnakker med dem som står i nærheten. Noen fra hvert tall grunngir sin plassering. Eksempel: Møteplass/seksjonsmøte i lokallaget/ medlemsmøte i en stor klubb. Eksempler på påstander: Skolen er blitt for teoretisk eller barnehagen er for opptatt av læring Fordelen med at deltakerne ganske raskt toner flagg er at man lettere kommer videre til de interessante spørsmålene som ofte følger slike påstander: Kan lærerne bidra til å dempe teoretiseringen av skolen ligger dette innenfor lærernes handlingsrom? Har vi noen skoler i lokallaget som har en bedre balansert, praktisk og teoretisk, undervisning enn andre? Kan førskolelærerne bidra til å balansere trykket mellom læring og omsorg - ligger dette innenfor førskolelærernes handlingsrom? Har vi eksempler i lokallaget på barnehager som integrerer læring og omsorg på en bedre måte enn andre? Disse spørsmålene kan ligge utenfor profesjonens handlingsrom. Spørsmålet blir hvilke politiske tiltak som trengs for å endre situasjonen (hvis det er behov for endring). Hvordan kan lokallaget påvirke Utdanningsforbundets politikk i riktig retning? Tvert imot metoden kan få deltakerne til å se gamle problemstillinger på en ny måte. Skal man for eksempel planlegge en konferanse sammen, kan deltakerne skissere hvordan konferansen ikke bør være, eller hvilke tiltak som helt garantert vil ødelegge denne. Deretter snur deltakerne punktene til motsatt fortegn, dvs. til det positive. Eksempel: Planlegging av medlemsmøte/årsmøte i klubben/lokallaget. Hva vil garantert få medlemmene til ikke å møte? Vekting. Når en gruppe i fellesskap er kommet fram til et gitt antall argumenter, handlingspunkter etc. (se for eksempel lappemetoden) kan disse settes opp på en tavle. Hver deltaker får, ved bruk av tre magneter eller klistrelapper, markere hvilke punkter de syns er viktigst. Eksempel: Denne kan brukes etter at man har gått gjennom en idéjakt og samlet gode ideer. Visualisering. Det kan ofte være positivt å henge/ klistre opp forslag/argumenter/ideer på tavla eller veggen. Øyer. På større møter er det ofte positivt å plassere deltakerne ved mindre bord, da kan man for eksempel ha raskt ta et gruppearbeid. Deltakerne kan også lettere kommunisere i pausene. Åpent forum er en metode som spesielt egner seg for store grupper. Deltakerne bestemmer temaet for gruppearbeidene. De foreslår emne/problemstilling på en lapp. Vedkommende sier noe i plenum om sin problemstilling for å verve deltakere til gruppa. Deltakernes problemstillinger henges opp på veggen, og alle kan melde seg på det de helst vil diskutere. Forslag som ikke får noen deltakere, tas ned. Man kan bytte gruppe underveis i gruppearbeidet. 10

11 Fargede kort. Forskjellige farger representerer ja og nei. Deltakerne velger den fargen som passer dem, og man får raskt et overblikk over hvor forsamlingen står i en sak (kun mulig dersom spørsmålet har entydige svar eller utfall). Metoden kan brukes til å ta temperaturen på en forsamling før og etter en diskusjon/dialog. Gir også et bilde av om forsamlingen har endret mening. Grupper i gruppa. Det er ofte vanskelig å kommunisere med en stor gruppe auditorieinformasjon. Helst bør det unngås dersom man ønsker dialog og kommunikasjon i gruppa. Men må man, kan man lage flere grupper i gruppa. Deltakerne får forskjellige fargede ark, de med lik farge plasseres ved siden av hverandre. Den store gruppa består nå av flere mindre grupper slik at møteleder/foreleser lettere kan henvende seg til disse. Laget rundt er en metode for at hver og en lettere kan uttrykke sin egen mening. Hver deltaker får en fastlagt tid til å si sin mening. Ingen får lov til å kommentere andres mening. PMI betyr PLUSS, MINUS og INTERESSANT og er en måte gruppa kan kartlegge et spørsmål/sak på. Man skriver ned sakens tre-fire fordeler (P), tre-fire ulemper (M) og det man verken syns er vanskelig å karakterisere som fordeler eller ulemper (I). Rolle-kort kan brukes for å bedre lagarbeidet i gruppa. Kort fordeles, og disse angir hvilken rolle den enkelte skal ha. Eksempel: Entusiasme-spreder, pådriver, samtalebygger, ordneren og den som dokumenterer. Runde er et alternativ til den ordinære måten å styre et møte på. Ordet går på omgang rundt bordet, ønsker man ikke å si noe, sier man pass. Tverrgrupper er en måte å spre en gruppediskusjon på. Har samtalegruppene for eksempel fire personer, får alle deltakerne et nummer hver. Etter gruppediskusjonen samles alle 1-ere, 2-ere osv. for å referere fra sine grupper. Slik får man spredt erfaringer og synspunkter på en rask måte. Parallelt arbeidende grupper. Et arbeidsmøte der mange saker skal behandles, trenger nødvendigvis ikke alle delta på alle saker. Deltakerne kan ut fra interesse og kunnskaper, delta i ulike samtaler/ gruppearbeid. Møtet/arbeidet kan ha en felles innledning/ forelesning og en avslutning i plenum og ellers være inndelt i grupper. 11

12 Utdanningsforbundets unge røster skal bli hørt, og ungpolitikken skal løftes fram på alle organisasjonsnivå. Målet er å senke terskelen for deltakelse for yngre tillitsvalgte og medlemmer. Bli med og stak ut veien videre! Design: Wittusen & Jensen Foto: Ole Walter Jacobsen og Linda Cartridge Hausmanns g 17, Oslo Telefon Telefaks post@utdanningsforbundet.no