HIV Ag/Ab Combo. system B4J2SN. HIV Ag/Ab Combo /R01. Symbolforklaring 4J27

Transkript

1 system no HIV Ag/Ab Combo 4J /R01 B4J2SN HIV Ag/Ab Combo Ytterligere produktinformasjon kan fås ved å ta kontakt med Abbott kundeservice. Dette pakningsvedlegget må leses nøye før bruk. Hvis instruksjonene i dette pakningsvedlegget ikke følges, kan ikke analyse resultatenes pålitelighet garanteres. Symbolforklaring Bestillingsnummer Medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk Lotnummer Utløpsdato Oppbevares ved 2 8 C Se pakningsvedlegg Produsent Serienummer Kontrollnummer Reagenslot Kyvetter Prøvekopper Septum Ekstra skrukorker Inneholder natriumazid. Ved kontakt med syre utvikles meget giftig gass. Utfyllende forklaring av de enkelte reagenssymbolene finnes under REAGENSER. 1

2 NAVN ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo BRUKSOMRÅDE ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen er en immunkjemisk kjemiluminescens mikropartikkelanalyse (CMIA) for samtidig kvalitativ påvisning av HIV p24-antigen og antistoffer mot humant immunsviktvirus type 1 og/eller type 2 (HIV-1/HIV-2) i humant serum eller plasma. ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen er beregnet til bruk ved diagnostisering av HIV-1/HIV-2-infeksjon og screening av donert blod eller plasma. Et ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-resultat skiller ikke mellom påvisning av HIV p24-antigen, HIV-1-antistoff eller HIV-2-antistoff. SAMMENDRAG OG ANALYSEFORKLARING Ervervet immunsviktsyndrom (AIDS) forårsakes av to typer humant immunsviktvirus med felles betegnelse HIV. 1-7 HIV er årsaken til utvikling av AIDS. 1,3,6,7 HIV overføres ved seksuell kontakt, eksponering for blod eller blodprodukter, og hos gravide kan fosteret smittes prenatalt eller barnet kan smittes perinatalt etter fødsel. 8 Antistoffer mot HIV påvises nesten alltid hos AIDS-pasienter og HIVsmittede asymptomatiske individer, 8,9 og HIV-infeksjon påvises alltid hos AIDS-pasienter og seropositive individer ved dyrking eller amplifisering av viralt RNA og/eller provialt DNA. 8,10 Fylogenetisk analyse klassifiserer HIV-1 i gruppe M (stamme), N (ikke M, ikke O) og O (outlier). 4,5 Gruppe M-viruser er spredt utover hele verden og forårsaker den globale AIDS-pandemien. Derimot er gruppe N og O relativt sjeldne og endemiske for vestre Sentral-Afrika Gruppe O-infeksjoner er likevel påvist i Europa og USA HIV-1-gruppe M består av genetiske subtyper (A, B, C, D, F, G, H, J og K) og sirkulerende rekombinante former (CRF). 5,23 Den geografiske fordelingen og regionale overvekten av HIV-1-subtyper og CRF varierer. Alle subtyper og mange rekombinante stammer finnes i Afrika med CRF02_AG som den dominerende stammen i Vest-Afrika og vestre Sentral-Afrika, subtyper A, C og D dominerende i østre Sentral-Afrika og subtype C dominerende i det sørlige Afrika HIV-1-subtype B er den dominerende subtypen i USA, Europa, Japan og Australia. En betydelig prosent av nye HIV-1-infeksjoner i Europa skyldes imidlertid ikke-b-subtyper. 29,30 I Asia finnes subtype C i India, og CRF01_AE (tidligere kalt subtype E) og subtype B er i Thailand og Sørøst-Asia. 31 Sør-Amerika har hovedsakelig subtype B og F. 32,33 Humant immunsviktvirus type 2 (HIV-2) ligner på HIV-1 i sin strukturelle morfologi, genome organisering, celletropisme, in vitro-cytopatogenisitet, smitteveier og evne til å forårsake utvikling av AIDS. 6 8 HIV-2 er derimot mindre patogen enn HIV-1, og HIV-2-infeksjoner har lengre latensperiode med langsommere utvikling av sykdom, lavere virustitre og lavere hyppighet av vertikal og horistontal overføring HIV 2 er endemisk i Vest-Afrika, men HIV-2-infeksjoner er påvist, med lav hyppighet sammenlignet med HIV-1, i USA, Europa, Asia og andre regioner i Afrika. 31,37 HIV-2 er klassifisert i de genetiske undertypene A G, og de fleste infeksjonene er forårsaket av undertype A og B. 38,39 Det viktigste immungenetiske proteinet og bindingsstedet for antigen for seropåvisning av HIV-viruset er det virale (HIV) transmembran-proteinet (TMP). Antistoffer mot TMP (anti-tmp) er konsekvent blant de første som forekommer ved serokonvertering av HIV-smittede individer. 9,40-44 Anti-TMP-responsen holder seg relativt sterk gjennom sykdomsforløpet, som indikert av det nesten universale nærværet av antistoffer mot TMP i asymptomatiske og symptomatiske stadier av HIV-infeksjon. 9,40-44 TMP fra HIV-1-gruppene M og O og HIV-2 er representert i ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-reagenser med fem rekombinante antigener og to syntetiske peptider derivert av native TMP-sekvenser. Begrunnelsen for å benytte tre par TMP-er kommer av det genetiske mangfoldet innen HIV 1 og mellom HIV-1 og HIV-2. 4,5,45,46 Serologiske studier viser at selv om HIV-1 og HIV-2 deler flere felles epitoper i kjerneantigenene, er glykoproteinene som omgir dem langt mindre kryssreaktive. 7,47-51 Antistoffer fremkalt mot TMP (eller deler av TMP) av en viral stamme innen en gruppe eller type kan reagere bra, dårlig eller ikke i det hele tatt med TMP (eller deler av TMP) fra en virusstamme av en annen gruppe eller type. 15,52-57 Et unntak kan være antistoffer fremkalt mot HIV-1 gruppe N. 11,12 Tidlig etter infeksjon med HIV, men før serokonvertering, kan HIVantigener påvises i serum eller plasmaprøver HIV-strukturelt protein brukes som oftest som markør av antigenemi som kjerneprotein, p24. ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo benytter anti-hiv p24 i reagensene for å påvise HIV p24-antigen før serokonvertering og dermed redusere vindusfasen og forbedre tidlig påvisning av HIV-infeksjon. ANALYSEPRINSIPPER ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen er en to-trinns immunkjemisk analyse for å bestemme nærværet av HIV p24-antigen og antistoffer mot HIV 1 (gruppe M og gruppe O) og HIV-2 i humant serum og plasma med CMIA-teknologi med fleksible analyseprotokoller kalt Chemiflex. I første trinn blandes prøve, Architect i Wash Buffer, fortynningsløsning og paramagnetiske mikropartikler. HIV p24-antigen og HIV-1/HIV-2- antistoffer som finnes i prøven bindes til HIV-1/HIV-2-antigenet og HIV p24-monoklonale (mus) antistoffbelagte mikropartikler. Etter vask bindes HIV p24-antigenet og HIV-1/HIV-2-antistoffene til de akridinmerkede konjugatene (HIV-1/HIV-2-antigener [rekombinant], syntetiske peptider og HIV p24-antistoff [mus, monoklonalt]). Etter enda en vaskesyklus tilsettes pretrigger- og triggerløsning til reaksjonsblandingen. Den påfølgende kjemiluminiscerende reaksjonen måles i form av relative lysenheter (RLU). Det er et direkte forhold mellom mengden av HIV-antigen og antistoffer i prøven og RLU-ene påvist av optikken i ARCHITECT i System. Nærværet eller fraværet av HIV p24-antigen eller HIV 1/HIV-2-antistoffer i prøven måles ved å sammenligne det kjemi luminiscerende signalet i reaksjonen med cutoff-signalet fra en ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-kalibrering. Prøver med signal til cutoff-verdier (S/CO) over eller lik 1,00, regnes som reaktive for HIV p24-antigen eller HIV-1/HIV-2-antistoffer. Prøver med lavere S/CO-verdier enn 1,00, regnes som ikke-reaktive for HIV p24- antigen eller HIV-1/HIV-2-antistoffer. Prøver som i utgangspunktet er reaktive i ARCHITECT HIV Ag/Ab Comboanalysen skal testes på nytt i duplikat. Reaktivitet ved gjentatt testing øker sannsynligheten for at det er forekomst av HIV p24-antigenet og HIV-1/HIV-2-antistoffer. ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen kan imidlertid, i likhet med alle immunkjemiske analyser, gi ikke-spesifikke reaksjoner som skyldes andre årsaker, spesielt ved testing i populasjoner med lav forekomst. En gjentatt reaktiv prøve skal undersøkes nærmere med sensitive, supplerende HIV-spesifikke tester som f.eks. immunoblottester, antigentester og HIV-nukleinsyretester. Supplerende testing av gjentatt reaktive prøver tatt fra personer i risikogruppen for HIV-infeksjon, vil normalt bekrefte forekomsten av HIV-antistoffer eller HIV-antigen og HIV-nukleinsyre. Til en grundig differensialdiagnostisk utredning av AIDS og AIDS-relaterte sykdommer hører en undersøkelse av pasientens immunstatus og anamnese. Ytterligere informasjon om system- og analyseteknologien finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 3. REAGENSER Reagenspakke, 100 tester, 4 x 100 tester, 4 x 500 tester MERK: Enkelte pakningsstørrelser er ikke tilgjengelige i alle land eller for bruk på alle ARCHITECT i Systems. Kontakt Abbott kundeservice. ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo Reagent Kit (4J27) 1 eller 4 flasker (6,6 ml per flaske med 100 tester / 27,0 ml per flaske med 500 tester) mikropartikler: HIV-1/HIV 2-antigen (rekombinant) og HIV p24-antistoffbelagte mikropartikler (mus, monoklonalt) i TRIS-bufret saltvannsløsning. Minimums konsentrasjon: 0,07 % tørrstoff. Konserveringsmiddel: natriumazid. 1 eller 4 flasker (5,9 ml per flaske med 100 tester / 26,3 ml per flaske med 500 tester) konjugat: akridinmerket HIV-1-antigener (rekombinant), akridinmerket HIV-1/HIV-2 syntetiske peptider og akridinmerket HIV p24-antistoff (mus, monoklonalt) konjugater i fosfatbuffer med protein (bovint) og overflate aktive stabilisatorer. Minimumskonsentrasjon: 0,05 µg/ml. Konserveringsmiddel: natriumazid. 1 eller 4 flasker (5,9 ml per flaske med 100 tester / 26,3 ml per flaske med 500 tester). Fortynningsløsning: HIV Ag/Ab Combo-fortynningsløsning som inneholder TRIS-buffer. Konserveringsmiddel: natriumazid. Andre reagenser ARCHITECT i Pre-Trigger Solution Pretriggerløsning som inneholder 1,32 % (w/v) hydrogenperoksid. ARCHITECT i Trigger Solution Triggerløsning som inneholder 0,35 N natriumhydroksid. ARCHITECT i Wash Buffer Vaskebuffer som inneholder fosfatbufret saltvannsløsning. Konserveringsmidler: antimikrobielle midler. 2

3 VIKTIGE FORHOLDSREGLER Til bruk ved in vitro-diagnostikk Dette pakningsvedlegget må leses nøye. Hvis instruksjonene i dette pakningsvedlegget ikke følges, kan ikke analyseresultatenes pålitelighet garanteres. Forholdsregler VIKTIG: Dette produktet krever håndtering av humane prøver. Det anbefales at alt materiale av human opprinnelse anses som potensielt smittefarlig, og at alt materiale som inneholder eller kan inneholde smittefarlige stoffer, håndteres i overensstemmelse med gjeldende sikkerhetsforskrifter for biologisk materiale Dette produktet inneholder natriumazid. En detaljert liste finnes under REAGENSER. Ved kontakt med syre utvikles meget giftig gass. Produktet og emballasjen skal uskadeliggjøres på en sikker måte. Informasjon om sikker uskadeliggjøring av natriumazid og en detaljert beskrivelse av forholdsregler ved betjening av systemet finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 8. Forholdsregler ved bruk Reagenspakken må ikke brukes etter utløpsdatoen. Ikke bland reagenser med reagenser fra samme eller andre reagenspakker. Før ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-reagenspakken plasseres i systemet første gang, må flasken med mikropartikler blandes for å resuspendere mikropartiklene som har bunnfalt under transport. Informasjon om blanding av mikropartikler finnes under PROSEDYRE, Analyseprosedyre i dette pakningsvedlegget. Septum SKAL brukes for å unngå fordamping og kontaminering og for å sikre reagensenes holdbarhet. Hvis ikke septum brukes som beskrevet i dette pakningsvedlegget, kan ikke testresultatenes pålitelighet garanteres. Bruk rene hansker for å unngå kontaminering når septum settes på en åpen reagensflaske. Når et septum er plassert på en åpen reagensflaske, må ikke flasken vendes. Dette kan føre til at reagens lekker ut, noe som kan påvirke analyseresultatene. Over tid kan væske som ligger på septum tørke inn. Dette vil vanligvis være tørkede salter, som ikke har noen betydning for analyseresultatene. Ytterligere informasjon om forholdsregler ved betjening av systemet finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 7. Oppbevaring ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-reagenspakken skal oppbevares ved 2 8 C i loddrett stilling og kan brukes med det samme den er tatt ut fra oppbevaring ved 2 8 C. ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-reagenspakken kan oppbevares i ARCHITECT i System i maksimum 30 dager. Etter 30 dager skal reagenspakken kastes. Informasjon om styring av reagens holdbarhet i systemet finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 5. Reagensene er holdbare til utløpsdatoen når de oppbevares og håndteres som foreskrevet. Reagensene kan oppbevares i eller utenfor ARCHITECT i System. Hvis reagensene fjernes fra systemet, bør de oppbevares ved 2 8 C (med septum og ny skrukork) i loddrett stilling. Reagenser som oppbevares utenfor systemet, bør oppbevares i de opprinnelige eskene for å sikre at de står loddrett. Hvis flasken med mikropartikler ikke står loddrett (med septum) til kjøling utenfor systemet, skal reagenspakken kastes. Informasjon om hvordan reagenser fjernes fra systemet finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 5. Indikasjoner på nedsatt reagenskvalitet Når en kontrollverdi ligger utenfor det angitte området, kan det tyde på nedsatt reagenskvalitet eller prosedyrefeil. Tilhørende testresultater er ugyldige og prøvene skal testes på nytt. Rekalibrering kan være påkrevd. Informasjon om feilsøking finnes i brukerhåndboken for ARCHITECTsystemet, kapittel 10. INSTRUMENTPROSEDYRE Før analysen utføres må ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysefilen installeres på ARCHITECT i System fra en ARCHITECT i System CD. Detaljert informasjon om installering av analysefiler og om visning og redigering av analyseparametre finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 2. Informasjon om utskrift av analyseparametre finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 5. Detaljert beskrivelse av systemprosedyrer finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet. PRØVETAKING OG FORBEREDELSER TIL ANALYSERING Verifisert prøvemateriale Humant serum (inkludert serum tatt i serumseparatorglass) Plasma tatt i: kalium-edta natriumcitrat natriumheparin ACD, CPDA-I, CPD litiumheparin kaliumoksalat plasmaseparatorglass System kan ikke verifisere hvilket prøvemateriale som benyttes. Det er operatørens ansvar å kontrollere at riktig prøvemateriale brukes til ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen. Tilstanden til prøvematerialet Ikke bruk prøvemateriale som er: varme-inaktivert sammenslått sterkt hemolysert (> 500 mg/dl) tydelig mikrobielt kontaminert post mortem-prøver eller prøver fra andre kroppsvæsker Kontroller at serumprøvene er fullstendig koagulert før sentrifugering. Enkelte prøver kan ha forlenget koagulasjonstid, spesielt prøver tatt fra pasienter fra som får antikoagulantbehandling eller trobolyttisk behandling. Prøver fra pasienter som behandles med heparin, kan være delvis koagulert og inneholde fibrin. Ta prøven før heparinbehandling. For at resultatene skal blir nøyaktige bør serum- og plasmaprøver ikke inneholde fibrin, røde blodlegemer eller utfellinger. Vær forsiktig ved håndtering av pasientprøver for å unngå krysskontaminering. Det anbefales å bruke engangspipetter eller pipettespisser. Kontroller at det ikke er bobler i prøvene, slik at resultatene blir best mulig. Fjern bobler med en rørepinne før analysering. Bruk en ny rørepinne til hver prøve for å unngå krysskontaminering. Ingen kvalitative forskjeller i yteevne ble observert mellom eksperimentelle kontroller og flere enn 20 ikke-reaktive eller flere enn 20 berikede reaktive prøver testet med forhøyede nivåer av bilirubin (20 mg/dl), triglyserider (3000 mg/dl), protein (4 12 g/dl), røde blodlegemer (0,4 % v/v) eller hemoglobin (500 mg/dl). Forberedelser til analysering Prøvematerialet må skilles fra koagelet ved sentrifugering i henhold til produsents anbefalinger. Gravitasjons separasjon er ikke tilstrekkelig til klargjøring av prøver. For å sikre optimale resultater bør prøver som inneholder utfellinger eller røde blodlegemer, prøver som er tint og prøver som krever retesting, overføres til et sentrifugeglass og sentrifugeres ved RCF (relativ sentrifugalkraft) i 10 minutter før testing. Bland tinte prøver ved å vende dem 10 ganger. Se på prøvene og kontroller at de ikke er lagdelt. Hvis det observeres lagdeling, må prosedyren gjentas til prøvene ser homogene ut. Sentrifuger før analysering. Sentrifugerte prøver med et lipidlag på overflaten skal overføres til en prøvekopp eller et sekundærglass. Sørg for at bare den klare delen av prøven overføres, og ikke det lipemiske materialet. 3

4 Oppbevaring Prøver kan oppbevares uten å avpipetteres fra koagelet eller røde blodlegemer i opptil 14 dager ved kjøleskapstemperatur ved 2 8 C. Hvis testing utsettes mer enn 14 dager, fjernes serumet eller plasmaen fra koagelet, separatoren eller røde blodlegemer og oppbevares nedfryst ved -20 C eller kaldere. Det er ikke observert noen kvalitative forskjeller i ytelse mellom eksperimentelle kontroller og 25 ikke-reaktive eller 25 berikede, reaktive prøver som har vært fryst/tint 6 ganger. Gjentatt nedfrysing/ opptining bør allikevel unngås. Forsendelse Før prøver sendes, anbefales at det at serum/plasma fjernes fra koagelet, serumseparatoren eller de røde blodlegemene. Ved forsendelse skal prøvene pakkes og merkes i samsvar med gjeldende nasjonale og internasjonale regler for transport av kliniske prøver og smittefarlige komponenter. Prøver kan oppbevares ved 2 8 C eller 20 C eller kaldere (tørris). Ikke overskrid oppbevaringstiden på 14 dager for prøver transportert ved 2 8 C. PROSEDYRE Reagenspakken inneholder: 4J27 ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo Reagent Kit Nødvendig utstyr og tilbehør: System System e-assay CD-ROM som ligger på eller Assay CD-ROM 4J27-03 ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo Calibrator 4J27-12 ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo Controls Pipetter eller pipettespisser (valgfritt) til pipettering av mengdene som er spesifisert på pasientprøve- eller kontrollbestillingsskjermbildet. Informasjon om nødvendig utstyr til bruk ved vedlikeholdsprosedyrer finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 9. Analyseprosedyre Før ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-reagenspakken plasseres i systemet for første gang, må flasken med mikropartikler blandes for å resuspendere mikropartikler som er bunnfalt under transport: Vend flasken med mikropartikler 30 ganger. Kontroller at mikropartiklene er resuspendert i flasken. Hvis det fremdeles sitter fast mikropartikler i bunnen av flasken, må flasken vendes til mikropartiklene er helt resuspendert. IKKE BRUK REAGENSET hvis mikropartiklene ikke er resuspendert. Når mikropartiklene er resuspendert skrus lokket av og kastes. Ta et septum ut av posen med rene hansker. Sett septumet forsiktig på flaskeåpningen. Om nødvendig bestill kalibrering. Informasjon om bestilling av kalibrering finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 6. Bestill testene. Informasjon om bestilling av pasientprøver og kontroller og om generelle betjeningsprosedyrer finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 5. Plasser ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-reagenspakken i ARCHITECT i System. Kontrollerer at alle nødvendige reagenser er til stede. Påse at det er septum på alle reagensflaskene. Minimumsvolumet i en prøvekopp beregnes av systemet og fremgår av bestillingsutskriften (Orderlist report). Det må ikke utføres flere enn 10 replikater fra samme prøvekopp. For å redusere effekten av fordampning, må det før analysering kontrolleres at prøvekoppen inneholder nok materiale. Prioritert: 150 µl for den første ARCHITECT HIV Ag/Ab Combotesten pluss 100 µl for hver ytterligere HIV Ag/Ab Combo-test fra samme prøvekopp. 3 timer i systemet: 150 µl for den første ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-testen pluss 100 µl for hver ytterligere ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-test fra samme prøvekopp. > 3 timer i systemet: mer prøvevolum er påkrevd. Ytterligere informasjon om fordampning av prøvemateriale og prøvemengde finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 5. Kontroller alltid at det er nok prøvemateriale i primær- og sekundærglassene. Klargjør kalibratoren og kontrollene. ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-kalibrator 1 og -kontroller skal blandes ved å vendes forsiktig før bruk. For å oppnå anbefalte mengder for ARCHITECT HIV Ag/Ab Combokalibrator 1 og -kontroller, holdes flaskene loddrett og 20 dråper av kalibratoren eller 10 dråper av hver kontroll pipetteres i de respektive prøvekoppene. Sett i prøvene. Informasjon om plassering av prøver finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 5. Trykk på RUN. For å oppnå optimal yteevne, er det viktig å følge rutineprosedyrene for vedlikehold slik de er beskrevet i brukerhåndboken for ARCHITECTsystemet, kapittel 9. Fortynningsprosedyre Prøver kan ikke fortynnes for ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen. Kalibrering For å utføre en ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-kalibrering, testes kalibrator 1 i 3 replikater. Kalibrator 1 skal være prioritert prøve. Én enkelt prøve av hver ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-kontroll må testes for å evaluere kalibreringen. Pass på at kontrollverdiene ligger innenfor S/CO-områdene som er angitt i pakningsvedlegget for kontrollen. Når først en ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-kalibrering er godkjent og lagret, kan alle etterfølgende prøver testes uten ytterligere kalibrering med mindre følgende oppstår: Det tas i bruk en reagenspakke med et annet lotnummer Kontrollene ligger utenfor angitt område Ytterligere informasjon om hvordan en kalibrering utføres finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 6. PROSEDYRER FOR KVALITETSKONTROLL For å overholde kontrollkravene til ARCHITECT HIV Ag/Ab Comboanalysen bør alle kontrollnivåer testes i enkeltbestemmelser 1 gang i døgnet. Hvis laboratoriets prosedyrer for kvalitetskontroll krever hyppigere bruk av kontroller til verifisering av testresultater, følges disse prosedyrene. ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-kontrollverdiene må ligge innenfor de godkjente områdene som er angitt i kontrollpakningsvedlegget. Hvis en kontroll ligger utenfor angitt område, vil de tilhørende analyseresultatene være ugyldige og prøven må testes på nytt. Rekalibrering kan være nødvendig. Det anbefales at hvert laboratorium fastsetter et kontrollområde for ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo positiv kontroll 1 når en ny lot med ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-reagenser tas i bruk. Verifisering av analysens egenskaper Informasjon om fremgangsmåten for verifisering av analysens egenskaper finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, vedlegg B. ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen tilhører metodegruppe 5. 4

5 RESULTATER ARCHITECT i System beregner cutoff-verdiene (CO) ved hjelp av det gjennom snittlige kjemiluminescerende signalet (RLU) fra tre replikater av kalibrator 1 og lagrer resultatet. Beregning ARCHITECT i System beregner et resultat for ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen basert på forholdet mellom prøve-rlu og cutoff-rlu for hver prøve og kontroll. cutoff (CO) = gjennomsnittlig RLU-verdi for kalibrator 1 x 0,40 S/CO = prøvens RLU/cutoff-RLU cutoff-rlu-verdien lagres for hver reagenslotkalibrering Tolking av resultater prøver med S/CO-verdier < 1,00 regnes som ikke-reaktive (NR) prøver med S/CO-verdier 1,00 regnes som reaktive (R) Merk: Alle prøver som er initialt reaktive, må sentrifugeres og testes på nytt i duplikat. Se PRØVETAKING OG FORBEREDELSER TIL ANALYSERING i dette pakningsvedlegget. Initiale resultater (S/CO) R R NR ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-resultater Begge NR En eller begge reaktive Retesting ikke påkrevd Retestingsresultater Sluttresultat Tolking NR HIV p24 Ag og/eller HIV-1/HIV-2 Ab ikke påvist. R Antatte tegn på HIV p24 Ag og/eller HIV-1/HIV-2 Ab. Supplerende analyse må utføres. NR HIV p24 Ag og/eller HIV-1/HIV-2 Ab ikke påvist. Hvis et resultat tolkes som reaktivt med ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen og ikke kan verifiseres med supplerende testing, må det følges opp med en ny prøve tatt 3 6 uker senere. Resultater for ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen og supplerende analyser bør tolkes i sammenheng med pasientens kliniske bilde, medisinske historikk og andre laboratorieresultater. MERK: Ytterligere informasjon om konfigurering av ARCHITECT i System til å bruke gråsonetolkinger finnes i brukerhåndboken for ARCHITECTsystemet, kapittel 2. Flagg Enkelte resultater har meldinger i flaggfeltet. Nærmere beskrivelse av flaggene som kan forekomme i dette feltet, finnes i brukerhåndboken for ARCHITECT-systemet, kapittel 5. PROSEDYRENS BEGRENSNINGER Hvis analyseresultatene ikke er i samsvar med kliniske tegn, anbefales ytterligere testing for å bekrefte resultatet. Prøver fra pasienter som har fått preparater med musemonoklonale antistoffer for diagnostisering eller behandling, kan inneholde humane anti-museantistoffer (HAMA). Slike prøver kan vise enten falskt for høye eller falskt for lave verdier ved testing med reagenser som inneholder monoklonale antistoffer fra mus. 70,71 ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-reagenser inneholder en komponent som reduserer virkningen av HAMA-reaktive prøver. Mer klinisk eller diagnostisk informasjon kan være påkrevd for å avgjøre pasientstatus. Heterofile antistoffer i humant serum kan reagere med reagensimmunoglobuliner, noe som vil interferere på immun kjemiske in vitroanalyser. 72 Pasienter som jevnlig eksponeres for dyr eller animalske serumprodukter, kan være utsatt for slik interferens, og unormale verdier vil kunne observeres. Mer informasjon kan være påkrevd for diagnostisering. SPESIFIKKE EGENSKAPER Presisjon ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo viste en impresisjon på 14 % for prøver som var tre ganger høyere enn cutoff-verdien i en studie der tre kalibratorloter, tre kontrolloter og et panel bestående av fire reaktive prøver ble testet. Studien ble utført på fire eksterne laboratorier (Frankrike, Italia, Sveits, Tyskland) der hvert enkelt laboratorium brukte ett instrument og ett internt laboratorium brukte to instrumenter. Panel prøvene ble testet i replikater på tre over to reagensloter på de eksterne laboratoriene og over tre reagensloter på det interne laboratoriet. Hver kombinasjon av instrumenter, panelprøver og reagensloter ble testet i fire serier, med unntak av én reagenslot på det interne laboratoriet som ble testet i seks serier på ett instrument. Innen-serie- og mellom-serie-standardavviket (SD) og den prosent variasjonskoeffisienten (% CV) ble analysert med en varianskomponentanalyse 73 med en blandet variansanalysemodell. 74 Dataene fra studien oppsummeres i tabell 1.* Tabell 1 ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-presisjon Panelprøve Innen-serie Mellom-serie a (enheter) n Gj.snitt SD %CV SD %CV Kalibrator 1 (RLU-er) ,8 3,6 235,7 4,2 NC b (S/CO) ,09 0,019 20,23 0,022 24,11 PC c 1 (S/CO) ,96 0,155 3,91 0,155 3,91 PC c 2 (S/CO) ,57 0,115 3,22 0,161 4,51 PC c 3 (S/CO) ,19 0,107 3,34 0,141 4,41 PM d 1 (S/CO) 432 2,57 0,098 3,82 0,137 5,33 PM d 2 (S/CO) 432 2,44 0,116 4,76 0,146 6,01 PM d 3 (S/CO) 432 2,36 0,075 3,16 0,097 4,12 PM d 4 (S/CO) 432 1,44 0,054 3,78 0,054 3,78 a Mellom-serie-variabilitet inkluderer innen-serie-variabilitet b Negativ kontroll c Positiv kontroll d Panelprøve Spesifisistet ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen viste en spesifisitet på 99,5 % i en studie der prøver fra en blodgiverpopulasjon med antatt HIV-infeksjonsforekomst på null ble testet. Testingen ble utført på to eksterne laboratorier og ett internt laboratorium med totalt 6365 serumog plasmaprøver hentet fra fire blodgiversentre. Data fra denne studien oppsummeres i tabell 2.* Tabell 2 ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysens spesifisitet med prøver fra blodgivere Prøvetype n reaktive reaktive (%) 95 % CI a Initialt Gjentatt Spesifisitet Spesifisitet Plasma ,89 99,68 99,98 Serum ,89 99,72 99,97 Totalt ,89 99,77 99,96 a Konfidensintervall Prøver fra tilfeldig valgte sykehusinnlagte pasienter og prøver som inneholdt potensielt interfererende komponenter, som inkluderer de fra individer med medisinske tilstander som ikke er relatert til HIV-infeksjonen, ble testet på 4 forskjellige laboratorier med ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen. Av de 2870 sykehusinnlagte pasientenes prøver (HP) og de 322 prøvene som inneholdt potensielt interfererende stoffer (IS), ble 29 HP- og 12 IS-prøver funnet reaktive med ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen. Prøvene ble bekreftet reaktive med konfirmasjonstester og er utelatt fra spesifikasjonsberegningene. Dataene fra de gjenværende 2841 HP-prøvene og de 310 IS-prøvene oppsummeres i tabell 3.* 5

6 Tabell 3 ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysens spesifisitet med prøver fra sykehusinnlagte pasienter og prøver som inneholder intefererende komponenter Prøvetype reaktive reaktive (%) Initialt Gjentatt Spesifisitet n HP ,61 IS a ,68 Totalt ,62 a IS-prøver tilhørte følgende kategorier: Virusinfeksjon (HBV, HSV, CMV, Rubella, HAV, HCV, EBV, HTLV-I, HTLV-II); sopp/protozoal/bakteriell infeksjon (C. albicans, T. pallidum, T. gondii, E. coli, C. trachomatis, N. gonoré); autoimmun (revmatoid faktor [RF], antikjerne-antistoffer [ANA]), andre tilstander (gravide kvinner alle trimestre, kvinner som har født flere barn, forhøyet IgG, forhøyet IgM, monoklonal gamopati, influensavaksinerte, HAMA, hemodialysepasienter, blødere, pasienter som har fått blodoverføring flere ganger). 100 prøver fra pasienter med økt risiko for HIV-infeksjon ble testet med ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo. Av disse 100 prøvene var 70 reaktive ved gjentatt testing med ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo. 69 av disse 70 gjentatt reaktive prøvene var positive ved bekreftende testing.* Prøvene fra pasienter med økt risiko for HIV-infeksjon tilhørte følgende kategorier: sprøyte narkomane, homoseksuelle menn og seksuelt overførte sykdommer. * Disse er representative ytelsesdata. Resultater oppnådd på de enkelte Sensitivitet ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysens sensitivitet vises i tabell 4.* Disse verdiene ble bestemt i en studie der prøvene fra individer som var klinisk diagnostisert med HIV-infeksjon og hadde klassifisert sykdomsstatus, ble testet. Tabell 4 ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysens sensitivitet Antistofftype Totalt n Reaktive n Sensitivitet (%) Anti-HIV ,0 Anti-HIV ,0 Anti-HIV go a ,0 a Ytterligere 29 fortynnede anti-hiv go-prøver ble funnet å være reaktive ved hjelp av ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen. Sensitiviteten til ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen ved påvisning av p24-antigen og anti-hiv-1 ble evaluert ved å teste sekvensielle prøver fra 31 serokonversjonspaneler. Disse panelene er kommersielt tilgjengelige og forhåndskarakterisert for HIV-antigen og -antistoffer. Tabell 5 viser data fra 5 serokonversjonspaneler.* Tabell 5 ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysens sensitivitet med serokonversjonspaneler Dager siden første tapping ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo (S/CO) Panelprøver Western Blot a HIV Ag a (S/CO) PCR a kopier/ml BBI 0 0,12 Neg b 0, PRB ,04 Neg 0, ,71 Neg 8, ,79 Neg 19, BBI 0 0,17 IND c (f24 d ) 0, PRB ,86 IND (f24) 1, ,48 IND (f24) 14, ,62 IND (f24) 22,4 > ,17 IND (24) 21, BBI 0 1,09 Neg 2, PRB ,59 Neg > 40,5 > ,13 Neg > 40,5 > ,41 p24, gp160 14,4 > ,38 p24, gp160 0, ,29 p24, gp160 0, ,46 p24, gp160 1, BCP 0 0,10 p24 0,255 < ,09 p24 0,373 < ,09 p24 0,343 < ,09 p24 0,343 < ,09 p24 0,294 < ,09 p24 0,275 < ,11 p24 1, ,65 p24 8, ,50 p24 37, ,37 Neg 39,941 > NABI 0 0,12 IND c (p24) 0, SV ,13 IND (p24) 0, ,13 IND (p24) 0, ,23 IND (p24) 0, ,33 IND (p24) 1, ,51 IND (p24) 4, a Data fra produsenten. b Neg = ingen bånd observeres. c IND = ubestemmelig d f24 = svakt p24-antigenbånd ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-analysen har en analytisk sensitivitet på < 50 pg/ml til HIV-1 p24 Ag. Antigen-sensitivitet ble evaluert med HIV Ag 2003 AFSSAPS-panelet over tre loter med ARCHITECT HIV Ag/Ab Combo-reagenser. Resultatene viste en gjennomsnittlig sensitivitet for HIV-1 p24 Ag på 18,06 pg/ml.* WRAIR (Walter Reed Army Institute of Clinical Research, Rockville, MD) Clade-panel bestående av 32 paneler med følgende undertyper ble testet: A, B, B/A/B, C, D, G, F, gruppe O, CRF02_AG, CRF01_AE. For alle paneler var ARCHITECT HIV Ag/Ab Combos antigen-sensitivitet bedre enn antigen-sensitiviteten ved en sammenlignbar HIV antigen/ antistoff combo-analyse.* 6

7 REFERANSELISTE 1. Barré-Sinoussi F, Chermann JC, Rey F, et al. Isolation of a T lymphotropic retrovirus from a patient at risk for acquired immune deficiency syndrome (AIDS). Science 1983;220: Popovic M, Sarngadharan MG, Read E, et al. Detection, isolation, and continuous production of cytopathic retroviruses (HTLV-III) from patients with AIDS and pre-aids. Science 1984;224: Gallo RC, Salahuddin SZ, Popovic M, et al. Frequent detection and isolation of cytopathic retroviruses (HTLV-III) from patients with AIDS and at risk for AIDS. Science 1984;224: Leitner T. Genetic subtypes of HIV-1. In: Myers G, Korber BT, Foley BT et al., editors. Human Retroviruses and AIDS Los Alamos, NM: Los Alamos National Laboratory, 1996:III-28-III-40. (Available on-line at 5. Robertson DL, Anderson JP, Bradac JA, et al. HIV-1 nomenclature proposal: a reference guide to HIV-1 classification. In: Kuiken CL, Foley B, Hahn B, et al., editors. Human Retroviruses and AIDS Los Alamos, NM: Los Alamos National Laboratory; 1999: (Available on-line at 6. Clavel F, Guétard D, Brun-Vézinet F et al. Isolation of a new human retrovirus from West African patients with AIDS. Science 1986;233: Clavel F. HIV-2, the West African AIDS virus. AIDS 1987;1: Schochetman G, George JR, editors. AIDS Testing: A Comprehensive Guide to Technical, Medical, Social, Legal, and Management Issues. 2 nd ed. New York: NY Springer-Verlag; Sarngadharan MG, Popovic M, Bruch L, et al. Antibodies reactive with human T-lymphotropic retroviruses (HTLV-III) in the serum of patients with AIDS. Science 1984;224: Jackson JB, Kwok SY, Sninsky JJ, et al. Human immunodeficiency virus type 1 detected in all seropositive symptomatic and asymptomatic individuals. J Clin Microbiol 1990;28: Simon F, Mauclère P, Roques P, et al. Identification of a new human immunodeficiency virus type 1 distinct from group M and group O. Nature Medicine 1998;4: Ayouba A, Souquières S, Njinku B, et al. HIV-1 group N among HIV-1- seropositive individuals in Cameroon. AIDS 2000;14: Gürtler LG, Hauser PH, Eberle J, et al. A new subtype of human immunodeficiency virus type 1 (MVP-5180) from Cameroon. J Virology 1994;68(3): Peeters M, Gueye A, Mboup S, et al. Geographical distribution of HIV- 1 group O viruses in Africa. AIDS 1997;11: Hunt JC, Golden AM, Lund JK, et al. Envelope sequence variability and serologic characterization of HIV type 1 group O isolates from Equatorial Guinea. AIDS Res Hum Retroviruses 1997;13(12): Hackett J Jr, Zekeng L, Brennan CA, et al. Genetic analysis of HIV type 1 group O p24 gag sequences from Cameroon and Equatorial Guinea. AIDS Res Hum Retroviruses 1997;13(13): Vanden Haesevelde M, Decourt J, De Leys RJ, et al. Genomic cloning and complete sequence analysis of a highly divergent African human immunodeficiency virus isolate. J Virology 1994;68(3): Hampl H, Sawitzky D, Stöffler-Meilicke M, et al. First case of HIV-1 subtype O infection in Germany. Infection 1995;23: Loussert-Ajaka I, Chaix M-L, Korber B, et al. Variability of human immunodeficiency virus type 1 group O strains isolated from Cameroonian patients living in France. J Virology 1995;69: Soriano V, Gutiérrez M, García-Lerma G et al. First case of HIV 1 group O infection in Spain. Vox Sang 1996;71: Rayfield MA, Sullivan P, Bondea CI, et al. HIV-1 group O virus identified for the first time in the United States. Emerging Infectious Diseases 1996;2: Sullivan PS, Do AN, Robbins K, et al. Surveillance for variant strains of HIV: subtype G and group O HIV-1. JAMA 1997;278: Peeters, M. Recombinant HIV sequences: their role in the global epidemic. In: Kuiken C, Foley B, Hahn B, et al., editors. HIV Sequence Compendium Los Alamos, NM: Los Alamos National Laboratory, 2000: (Available on-line at Montavon C, Toure-Kane C, Liegeois F, et al. Most env and gag subtype A HIV-1 viruses circulating in West and West Central Africa are similar to the prototype AG recombinant virus IBNG. J Acquir Immune Defic Syndr 2000;23: Brennan CA, Lund JK, Golden A, et al. Serologic and phylogenetic characterization of HIV-1 subtypes in Uganda. AIDS 1997;11: Vidal N, Peeters M, Mulanga-Kabeya C, et al. Unprecedented degree of human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) group M genetic diversity in the Democratic Republic of Congo suggests that the HIV-1 pandemic originated in Central Africa. J Virology 2000;74: Hussein M, Abebe A, Pollakis G, et al. HIV-1 subtype C in commercial sex workers in Addis Ababa, Ethiopia. J Acquir Immune Defic Syndr 2000;23: Van Harmelen JH, Van Der Ryst E, Loubser AS, et al. A predominately HIV type 1 subtype C-restricted epidemic in South African urban populations. AIDS Res Hum Retroviruses 1999;15: Couturier E, Damond F, Roques P, et al. HIV-1 diversity in France, AIDS 2000;14: Fransen K, Buvé A, Nkengasong JN, et al. Longstanding presence in Belgians of multiple non-b HIV-1 subtypes. Lancet 1996;347: Weniger BG, Takebe Y, Ou C, et al. The molecular epidemiology of HIV in Asia. AIDS 1994;8(S2):S Russell KL, Carcamo C, Watts DM, et al. Emerging genetic diversity of HIV-1 in South America. AIDS 2000;14: Tanuri A, Swanson P, Devare S, et al. HIV-1 subtypes among blood donors from Rio de Janeiro, Brazil. J Acquir Immune Defic Syndr 1999;20: Marlink RG, Ricard D, M Boup S, et al. Clinical, hematologic, and immunologic cross-sectional evaluation of individuals exposed to human immunodeficiency virus type-2 (HIV-2). AIDS Res Hum Retroviruses 1988;4: Simon F, Matheron S, Tamalet C, et al. Cellular and plasma viral load in patients infected with HIV-2. AIDS 1993;7: Kanki PJ, Travers KU, MBoup S, et al. Slower heterosexual spread of HIV-2 than HIV-1. Lancet 1994;343: DeCock KM, Adjorlolo G, Ekpini E, et al. Epidemiology and transmission of HIV-2: why there is no HIV-2 pandemic. JAMA 1993;270: Gao F, Yue L, Robertson DL, et al. Genetic diversity of human immunodeficiency virus type 2: evidence for distinct sequence subtypes with differences in virus biology. J Virology 1994;68: Yamaguchi J, Devare SG, Brennan CA. Identification of a new HIV 2 subtype based on phylogenetic analysis of full-length genomic sequence. AIDS Res Hum Retroviruses 2000;16: Dawson GJ, Heller JS, Wood CA, et al. Reliable detection of individuals seropositive for the human immunodeficiency virus (HIV) by Competitive Immunoassays using Escherichia coli-expressed HIV structural proteins. J Infect Dis 1988;157: Montagnier L, Clavel F, Krust B, et al. Identification and antigenicity of the major envelope glycoprotein of lymphadenopathy-associated virus. Virology 1985;144: Barin F, McLane MF, Allan JS, et al. Virus envelope protein of HTLV III represents major target antigen for antibodies in AIDS patients. Science 1985; 228: Schulz TF, Aschauer JM, Hengster P, et al. Envelope gene-derived recombinant peptide in the serodiagnosis of human immunodeficiency virus infection. Lancet 1986;2: Allan JS, Coligan JE, Barin F, et al. Major glycoprotein antigens that induce antibodies in AIDS patients are encoded by HTLV-III. Science 1985;228: HIV-1/HIV-2/SIV Complete genomes. In: Kuiken CL, Foley B, Freed E, et al., editors. HIV Sequence Compendium Los Alamos, NM: Los Alamos National Library; 2002: Yamaguchi J, Bodelle P, Kaptué L, et al. Near full-length genomes of 15 HIV type 1 group O isolates. AIDS Res Hum Retroviruses 2003;19: Hunt JC, Johnson-Paepke J, Boardway K, et al. Discrimination between HIV-1 and HIV-2 seropositive individuals using mouse monoclonal antibodies directed to HIV transmembrane proteins. AIDS Res Hum Retroviruses 1990;6: Barin F, M Boup S, Denis F, et al. Serological evidence for virus related to simian T-lymphotropic retrovirus III in residents of West Africa. Lancet 1985;2: Kanki PJ, Barin F, M Boup S, et al. New human T-lymphotropic retrovirus related to simian T-lymphotropic virus type III (STLV-III AGM ). Science 1986;232: Kanki PJ, M Boup S, Ricard D, et al. Human T-lymphotropic virus type 4 and the human immunodeficiency virus in West Africa. Science 1987;236:

8 51. Clavel F, Guyader M, Guétard D, et al. Molecular cloning and polymorphism of the human immune deficiency virus type 2. Nature 1986;324: Cot M, Poulain M, Delagneau JF et al. Dual HIV-1 and HIV-2 infection in West Africa supported by synthetic peptide analysis. AIDS Res Hum Retroviruses 1988;4: Simon F, Cot M, Lesager C, et al. Differentiation between HIV-1 and HIV-2 infection by radioimmunoprecipitation and synthetic peptides in double reactive sera. AIDS 1989;3: Norrby E, Biberfeld G, Chiodi F, et al. Discrimination between antibodies to HIV and to related retroviruses using site-directed serology. Nature 1987;329: Gürtler LG, Zekeng L, Simon F, et al. Reactivity of five anti-hiv-1 subtype O specimens with six different anti-hiv screening ELISAs and three immunoblots. J Virol Methods 1995;51: Loussert-Ajaka I, Ly TD, Chaix ML, et al. HIV-1/HIV-2 seronegativity in HIV-1 subtype O infected patients. Lancet 1994;343: Devare SG, Desai Sm, Dawson GJ, et al. Diagnosis and monitoring of HIV-1 and HIV-2 infection. In: Khan NC, Melnick JL, editors. Human Immunodeficiency Virus: Innovative Techniques for Isolation and Identification (Monographs in Virology, vol.18). Basel: S Karger; 1990; 18: Kessler HA, Blaauw B, Spear J, et al. Diagnosis of human immunodeficiency virus infection in seronegative homosexuals presenting with an acute viral syndrome. JAMA 1987;258: Phair JP. Human immunodeficiency virus antigenemia. JAMA 1987;258: Allain J-P, Laurian Y, Paul DA, et al. Serological markers in early stages of human immunodeficiency virus infection in haemophiliacs. Lancet 1986;2(8518): Kenny C, Parkin J, Underhill G, et al. HIV antigen testing. Lancet 1987;1(8532): Wall RA, Denning DW, Amos A. HIV antigenaemia in acute HIV infection. Lancet 1987;1(8532): Stute R. HIV antigen detection in routine blood donor screening. Lancet 1987;1(8532): Goudsmit J, De Wolf F, Paul DA, et al. Expression of human immunodeficiency virus antigen (HIV-Ag) in serum and cerebrospinal fluid during acute and chronic infection. Lancet 1986;2(8500): von Sydow M, Gaines H, Sonnerberg A, et al. Antigen detection in primary HIV infection. Brit Med J 1988;296: US Department of Labor, Occupational Safety and Health Administration, 29 CFR Part , Bloodborne pathogens. 67. US Department of Health and Human Services. Biosafety in Microbiological and Biomedical Laboratories. 5th ed. Washington, DC: US Government Printing Office; January World Health Organization. Laboratory Biosafety Manual. 3rd ed. Geneva: World Health Organization; Clinical and Laboratory Standards Institute. Protection of Laboratory Workers from Occupationally Acquired Infections: Approved Guideline Third Edition. CLSI Document M29-A3. Wayne, PA: Clinical and Laboratory Standards Institute; Primus FJ, Kelley EA, Hansen HJ, et al. Sandwich -type immunoassay of carcinoembryonic antigen in patients receiving murine monoclonal antibody therapy. Clin Chem 1988;34: Schroff RW, Foon KA, Beatty SM, et al. Human anti-murine immunoglobulin responses in patients receiving monoclonal antibody therapy. Cancer Res 1985;45: Boscato LM and Stuart MC. Heterophilic antibodies; a problem for all immunoassays. Clin Chem 1988;34(1): Box GEP, Hunter WG, Hunter JS. Statistics for experimenters; an introduction to design, data analysis, and model building. New York, NY: John Wiley & Sons, Inc, 1978:510-39, SAS Institute, Inc. SAS Technical Report P-229, SAS/STAT Software: Changes and enhancements, Release Cary, NC: SAS Institute, 1992: Følgende amerikanske patenter gjelder for ARCHITECT i System eller dets komponenter. Det finnes andre lignende patenter og patentsøknader i USA og andre steder i verden ARCHITECT og Chemiflex er varemerker for Abbott Laboratories i forskjellige jurisdiksjoner. SAS og SAS/STAT tilhører den respektive eieren. ABBOTT Max-Planck-Ring Wiesbaden Germany Februar , 2011 Abbott Laboratories