Revisjon av Bodø kommunes samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid.

Transkript

1 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/25 Komitè for levekår /121 Bystyret Revisjon av Bodø kommunes samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid. Forslag til innstilling Vedlagte samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid gjeldende fra godkjennes. Komitè for levekårs behandling i møte den : Forslag Vedlagte samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid gjeldende fra godkjennes. Votering Enstemmig vedtatt Innstilling Vedlagte samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid gjeldende fra godkjennes. Sammendrag Bodø kommune har hatt samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune siden høsten 2007 om folkehelsearbeid. Kommunen er godt fornøyd med dette samarbeidet og har fått uttelling når det gjelder faglige råd, veiledning og tips og ikke minst økonomisk støtte til drift og prosjekter. I en undersøkelse foretatt av fylkeskommunen uttrykker kommunene stor tilfredshet med fylkeskommunen som støttespiller og pådriver. Side252

2 Saken beskriver behovet for revisjon av disse avtalene og hvilke hovedendringer som tilrås gjort med avtalene. Saksopplysninger Ny lov om folkehelsearbeid trådte i kraft som en del av samhandlingsreformen. Den nye loven har gitt kommunene utvidet ansvar i det helsefremmende og forebyggende helsearbeid. Folkehelseloven gir også fylkeskommunene et klarere ansvar for å understøtte kommunenes arbeid på folkehelseområdet og ansvar for å være pådriver for videreutvikling av folkehelsearbeidet. Nordland fylkeskommune har siden 2005 formalisert folkehelsesamarbeidet med kommunene gjennom gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler. Bodø kommune har hatt på plass samarbeidsavtale siden høsten Pr. 1. mars 2014 har 41 kommuner slik samarbeidsavtale med fylkeskommunen. Det har hittil vært likelydende avtaler med alle kommuner. Fylkeskommunen ønsker å revidere samarbeidsavtalen og samarbeidsavtalen fra 2007 er sagt opp med virkning fra , ny avtale som følger vedlagt forutsettes gjort gjeldende fra samme tidspunkt (1.1.14). Vurderinger Den reviderte avtalen inneholder en generell likelydende del som gjelder for alle 44 kommuner i Nordland (alle kommuner i Nordland ønsker nå samarbeidsavtale om folkehelsearbeid). Denne inneholder bl.a. generelle forutsetninger for samarbeid, oversikt over kommunale versus fylkeskommunale ansvarsområder og relevante utfordringer i folkehelsearbeidet (se vedlegg). Den spesifikke avtaledel for hver kommune skal baseres på kommunens egne hovedutfordringer og hvilke resultatområder de selv ønsker å prioritere i sitt arbeid. I flere diskusjonsmøter med fylkeskommunen har Bodø spilt inn mål og strategier fra strategisk samfunnsdel og andre viktige arbeidsområder som Bodø kommune har hatt på sin agenda i den siste tiden. Nordland fylkeskommune har selv hatt et sterkt ønske om at helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler bør inn i den kommunespesifikke delen av avtalen, og har parallelt med dette sendte ut anbefalte kriterier på høring med høringsfrist 30.september. Sammen med bl.a tre andre fylkeskommuner har Nordland fylkeskommune (Nfk), gjennom rollen som regional koordinator og utviklingsaktør i folkehelsearbeidet, tatt initiativ til å utarbeide et mer avklart innhold om hva vi bør legge i begrepene helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler. I påvente av nasjonal enighet om hvilke kriterier som skal gjelde for disse helsefremmende institusjoner, er Nordland utfordret av Helsedirektoratet til å prøve ut et 1. generasjons kriteriesett. Folkehelsealliansen, en allianse av 26 regionale aktører i Nordland, har behandlet utkast til kriterier og anbefalt at det sendes ut på høring. Kriterier for helsefremmende skoler er: 1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen 2. Skolen arbeider systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø 3. Alle elever er fysisk aktive minst 60 minutter hver dag 4. Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet følges. Jfr. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 11 måltid og Helsedirektoratet 2014: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 5. Skolen er tobakks og rusfri 6. Skolen har en tilfredsstillende tverrfaglig skolehelsetjeneste 7. Skolen har gode rutiner for samarbeid med og medvirkning fra elever og foresatte 8. Skolen gir opplæring i levevaner og har arbeidsmåter som fremmer helse 9. Skolen samarbeider med andre instanser 10. Skolen arbeider systematisk med sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende arbeid. Side253

3 Kriterier for helsefremmende barnehager er: 1. Barnehagen arbeider systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø 2. Alle barn er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag 3. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges 4. Barnehagen er tobakksfri 5. Barnehagen har fokus på god hygiene 6. Barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer hva som er helsefremmende 7. Barnehagen har godt samarbeid med foresatte 8. Barnehagen samarbeider med andre instanser 9. Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen 10. Barnehagen arbeider systematisk med ulykkesforebyggende arbeid Disse kriteriene er på mange måter en oppsummering av statens anbefalinger og politikk når det gjelder helsefremmende skoler og barnehager, og en viser til kommunens interne saksbehandling når det gjelder høring av disse kriteriene. Når det gjelder økonomisk støtte for kommunens arbeid til krav og forpliktelser nedfelt i avtalens generelle del (del I) gis kr ,- pr år for treårsperioden Som økonomisk støtte for kommunens arbeid med resultatområder og tilhørende resultatmål (del II) gis i tillegg kr ,- pr. år. Kommunen har i de senere år fått kr fra fylkeskommunen på bakgrunn av avtalen fra 2007 (avtalefestet kr , økt til kr av fylkestinget med ensidig vedtak). Under forutsetning av bystyrets godkjenning vil avtalen gjelde fra , men i praksis har man bare 3-4 måneder igjen av året til å sette i gang strategier og tiltak på bakgrunn av den nye samarbeidsavtalen. En vil derfor foreslå at man i 2014 bruker ca til en undersøkelse om helsetilstanden til kommunens innbyggere, jfr lovkrav om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Flere kommuner i nettverket «Sunne kommuner» har gode erfaringer med slike befolkningsundersøkelser. Avtalen gir rapporteringskrav fra Bodø kommune til fylkeskommunen. Kommunen må årlig sende inn tiltaksplan, rapportering på oppfølging av tiltaksplan og regnskap knyttet til avtalen. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune ønsker på lik linje med 44 andre nordlandskommuner å ha en samarbeidsavtale med fylkeskommunen når det gjelder folkehelsearbeid. En synes det er hensiktsmessige med en del I som omhandler mer generelt ansvar, krav og forventinger og en del II som gjenspeiler i stor grad det som kommunen selv har spilt inn på bakgrunn av vedtatt strategisk samfunnsdel og andre viktige satsingsområder i Bodø kommune. Rådmannen vil anbefale at Bodø kommune inngår en ny samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid gjeldende fra Saksbehandler: Tom Solli Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Side254

4 Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid. <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side255

5 SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1.1. Avtaleparter 1 Bakgrunn og formål Bodø kommune, org. nr (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr (heretter benevnt fylkeskommunen) 1.2. Definisjoner Følgende definisjoner benyttes i lov om folkehelsearbeid (LOV nr. 29) og ligger til grunn for avtalen. Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen Bakgrunn for samarbeidet Samarbeidsavtalen bygger på St.meld. nr. 47 ( ) «Samhandlingsreformen» og Lov om folkehelsearbeid (LOV nr 29). Loven gir tydelige føringer på ansvar og oppgaver for kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Kommunene tillegges et økt ansvar for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. Avtalen bygger i tillegg på lover og forskrifter som er relevant for folkehelsearbeid i kommunen og fylkeskommunen, eksempelvis tannhelsetjenesteloven, lovverk knyttet til Side256

6 medvirkningsorganer og plan og bygningsloven. I folkehelsemeldingen (Meld. St. 34 ( ) God helse felles ansvar) gis nasjonale mål og en beskrivelse av nasjonale virkemidler og tiltak i folkehelsearbeidet. Fylkestinget i Nordland har vedtatt «Handlingsplan for folkehelsearbeid » som gir retning og prioritering for det fylkeskommunale arbeidet de neste årene Formål Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om gjennomføring og videreutvikling av planer, strategier og tiltak for folkehelsearbeidet med grunnlag i folkehelselovens 1. Formål: «å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.» 1.5 Avtalepartenes roller Partenes roller i folkehelsearbeidet er beskrevet i lov om folkehelsearbeid (LOV nr. 29) og denne ligger til grunn for avtalen; jfr. lovens kapittel 2-4. Kommunens ansvar er beskrevet i kapittel 2, og fylkeskommunens ansvar er beskrevet i kapittel 4. 2 Avtalens overordnede perspektiver Avtalens innhold relateres til partenes lovpålagte ansvar og gjensidige ønskede samarbeidstiltak i henhold til egne planer og prioriteringer. Konkretisering av kommunens utfordringer og kommunens og fylkeskommunens prioriterte samarbeidsområder beskrives i avtalens del II. Partene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot følgende hovedområder i folkehelsearbeidet: Integrering av folkehelse og folkehelsearbeid i alt planarbeid Innhente nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Ivaretaking av befolkningen i alle livsfaser Side257

7 Utjevning av sosiale helseforskjeller Medvirkning i beslutningsprosesser fra alle befolkningsgrupper Universell utforming Tilgjengelighet og inkludering 3 Organisering 3.1 Forankring Avtalen skal forankres politisk i kommunen og fylkeskommunen. Administrativt skal avtalen følges opp av rådmann i kommunen og folkehelsesjef i fylkeskommunen. 3.2 Kontaktpersoner Kommunen og fylkeskommunen skal utnevne hver sin kontaktperson for oppfølging av avtalen mellom partene. Disse skal også ha ansvar for å holde rådmann og folkehelsesjef oppdatert om samarbeidet (jfr. 3.1.) Oversikt over kontaktpersoner beskrives i «Vedlegg I». Endringer meldes umiddelbart til samarbeidsparten. 3.3 Møtevirksomhet For å ivareta intensjonene i avtalen avholdes det samarbeidsmøter mellom kommunen og fylkeskommunen etter behov, dog minst ett møte i året. Dersom begge parter er enige om det kan møter holdes i form av telefonmøte / videokonferanse. 3.4 Organisering Folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i de ressurser som er tilgjengelig i virksomhetene og skal organiseres og drives fram i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Relevante aktører og organisasjoner må sikres medvirkning i arbeidet med planer, strategier og tiltak. Side258

8 4 Partenes forpliktelser 4.1 Partenes forpliktelser Partene skal hver for seg og i fellesskap bruke de ressurser som er nødvendig for å oppnå formål og målsetninger for samarbeidet jfr. pkt. 1. Partene plikter i sin kommunikasjon overfor omverdenen lojalt å følge opp og støtte opp om avtalen for å sikre at målsetningene blir oppnådd. Begge parter forplikter seg til å: Øke forståelsen for og sikre forankring av folkehelsearbeidet i politisk og administrativ ledelse i kommunen / fylkeskommunen Drive frem det brede folkehelsearbeidet i et helhetlig samfunnsperspektiv mellom offentlig, frivillige og private aktører Ha strategier for folkehelsearbeidet med konkrete mål og tiltak, på bakgrunn av de viktigste folkehelseutfordringer Etablere tverretatlige samarbeidsorgan for folkehelsearbeid i kommunen og i fylkeskommunen. Sikre at oppfølging av prioriterte folkehelsetiltak er ivaretatt i kommunens og i fylkeskommunens budsjett Involvere medvirkningsorganer i alt folkehelsearbeid, og i særlig grad ha oppmerksomhet mot barn og ungdoms mulighet til deltakelse og medvirkning Utvikle egen organisasjon som helsefremmende arbeidsplass Fremme attraktive bo- og nærmiljø som bidrar til god stedsutvikling og økt fysisk og sosial aktivitet Inngå separate kontrakter / avtaler i konkrete samarbeidsprosjekt som ikke dekkes av denne avtale Kommunen forplikter seg til å: Ha ansatt folkehelserådgiver / folkehelsekoordinator Sikre hensiktsmessig organisering slik at folkehelsekoordinator har tilstrekkelig mulighet og myndighet til å være pådriver i kommunens tverretatlige folkehelsearbeid Delta i møter og nettverkssamlinger med kommuner og fylkeskommune knyttet til folkehelsearbeidet Bidra aktivt til etablering av spesifikke samarbeidsavtaler med fylkeskommunen, eksempelvis innen områdene tannhelse, kultur og ungdomssatsning Utvikle helsefremmende barnehager, skoler, eldreinstitusjoner og evnt. andre virksomheter Gjøre oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig for fylkeskommunen Rapportere om kommunens folkehelsearbeid i henhold til avtalte tidsfrister: o Innsending av tiltaksplan for inneværende år: 30/1 inneværende år o Rapportering på oppfølging av tiltaksplan: 30/1 påfølgende år o Regnskap knyttet til denne avtalen: 31/3 påfølgende år Side259

9 Nordland fylkeskommune forplikter seg til å: Gi veiledning og rådgivning i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens oversikt over helsetilstanden i fylket skal gjøres relevant for kommunenes folkehelsearbeid Arrangere og delta i møter og nettverkssamlinger i fylket med kommuner knyttet til folkehelsearbeidet Ta initiativ til etablering av spesifikke samarbeidsavtaler med kommunen, eksempelvis innen områdene tannhelse, kultur og ungdomssatsning Utvikle helsefremmende videregående skoler basert på anbefalt kriteriesett Rapportere om fylkeskommunens folkehelsearbeid Bidra med årlig rammetilskudd Ha vedtatt fylkeskommunal handlingsplan for folkehelsearbeid 4.2 Konsekvenser ved manglende oppfyllelse Partene skal informere hverandre snarest mulig hvis forpliktelsene i avtalen ikke kan innfris. Det vil stilles krav fra fylkeskommunen i forhold til økonomiske tilskudd som gis. Hvis kommunen ikke innfrir kravene som er satt, kan det bli aktuelt å kreve tilbakebetalt hele eller deler av utbetalt tilskudd. 5 Finansiering Hver av partene skal dekke sine egne kostnader ved gjennomføringen av avtalen - herunder reisekostnader, diett, personellressurser m.m. 6 Varighet, opphør Avtalen trer i kraft fra 1. januar Avtalen gjelder løpende, men kan sies opp skriftlig med 6 måneders varsel. Dersom partene er enige, kan avtalen endres i avtaleperioden. Behov for endringer skal drøftes dersom en av avtalepartnerne ber om det. Skal avtalen eller deler av avtalen revideres skal dette forankres på politisk nivå. Alminnelige misligholdsbeføyelser kan gjøres gjeldende. Side260

10 Tvister skal forsøkes løst i minnelighet. 7 Prosessuelt Eventuell uenighet om forståelsen av denne avtalen skal behandles og avklares av administrativ ledelse i fylkeskommunen og kommunen. Eventuelle rettslige tvister med utspring i denne avtale, skal løses ved de alminnelige domstoler med Salten tingrett som verneting. 8 Andre bestemmelser Avtalen og tiltak som gjennomføres i regi av avtalen, skal profileres som et konkret samarbeid mellom avtalepartene. Avtalen utstedes i to eksemplarer, ett til hver av partene. Side261

11 DEL II Spesifikk avtaledel for Bodø kommune Status og utfordringer i Bodø kommune Kommunen har et eget levekårs prosjekt, og barn og unges levekår er prioritert. Kommunen har også et eget prosjekt med fokus på barn og unge med særlige behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Bodø kommune tenker nytt innenfor pleie og omsorg. Hverdagsrehabilitering er et viktig grep for å få kontroll på vedtaksveksten når det gjelder tjenester. En prioriterer helsefremmende og forebyggende strategier i et langsiktig perspektiv også fordi man ikke har noe annet valg etter flere år med store overskridelser. Det er behov for God kunnskap om befolkningens helsetilstand God kunnskap om årsakssammenhenger God kunnskap om effekten av forebyggende og helsefremmende tiltak Reduserte driftsrammer innebærer økt krav til at tiltak skal ha dokumentert effekt og at forholdet mellom kostnader og nytte må vurderes. Systematiske samfunnsøkonomiske vurderinger av forebyggende tiltak bør også vurderes i en slik situasjon. Kartleggingen viser at det er mange barn og unge med psykiske diagnoser i Bodø sammenlignet med flere andre kommuner. Psykisk helse for barn og unge og psykisk helse generelt vurderes som en utfordring. Mange er ensomme. I en slik situasjon er frivillig sektor og strukturelle tiltak som hindrer ensomhet og isolasjon viktig. Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 har «Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet» som en av tre hovedmål og satsingsområde «Frisk befolkning lenge i jobb» har følgende mål: Et folkehelsearbeid som inkluderer alle Et bysamfunn der mangfold er en ressurs Bodø er et samfunn der den enkelte innbygger kan nytte de ressurser, evner og muligheter han/hun har for å mestre hverdagen Konkrete strategier er utviklet til disse målene. Det kan nevnes: Side262

12 Bodø opprettholder sin posisjon som nasjonal foregangskommune for oppvekst for barn og unge Fokus på gjennomføring i videregående skole og høy yrkesdeltagelse Redusere antall uføre gjennom systematisk samarbeid med NAV Ha et fysisk aktivitetsnivå hos innbyggerne over landsgjennomsnittet Lavterskeltilbud med nærmiljøanlegg og bydelsparker med fokus på fysisk aktivitet Inkludere tilflyttere og innvandrere slik at de blir aktive samfunnsdeltagere, og kommer raskt i jobb. Prioriterte resultatområder og resultatmål Helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler Bodø kommune skal innen 2016 ha utviklet helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler gjennom implementering av anbefalte kriterier for disse helsefremmende institusjoner. Kunnskapsgrunnlaget Bodø kommune skal innen utgangen av 2014 ha avklart organisering av oversiktsarbeidet i kommunen og innen utgangene av 2015 ha utarbeidet skriftlig oversikt over helsetilstand og positive og negative påvirkningsfaktorer for helse. Oversiktsdokumentet skal brukes aktivt som kunnskapsgrunnlag i arbeidet med kommunal planstrategi og i arbeidet med andre planer, strategier og tiltak. Nordland fylkeskommune gjør tilsvarende fylkeskommunal avklaring og utarbeider tilsvarende fylkesoversikt basert på samme tidsfrister. Lavterskel aktivitetstilbud i bo- og nærmiljø Bodø kommune skal innen 2015 ha utarbeidet en plan for bonære turstier, turveger / sykkelveger, turløyper og andre nærmiljøanlegg som integrert del av den kommunale anleggsplan / kommunale plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Innen 2016 skal kommunen ha realisert minst 2 av de planlagte tiltak / prosjekt. Det skal utformes nærmiljøanlegg og bydelsparker som hindrer ensomhet og isolasjon. Side263

13 Barn og ungdom I det helsefremmende arbeidet skal det utvikles og gjennomføres særskilte tiltak for barn og ungdom, herunder etablere eller videreutvikle tilbud om sosiale og fysiske aktivitetstilbud, gjerne i samarbeid med frivillig sektor. Det skal for målgruppen barn og unge være særskilt fokus på psykisk helse og rusforebyggende tiltak, inkludert oppfølging av elever i den videregående skole (bl.a. Hybelstua i Villa Vekst) og familiesentra. Hverdagsaktivitet Kommunen skal legge til rette for og mobilisere til økt hverdagsaktivitet for folk flest. I løpet av avtaleperioden skal andelen av befolkningen som bruker aktiv transport (går eller sykler) til og fra arbeid eller skole, - to dager i uka eller mer, økes med minst 20 prosent. Hverdagsrehabilitering skal videreutvikles som del av kommunens tilbud til de som trenger det. Innvandrere, helse og inkludering I løpet av avtaleperioden skal det utvikles og etableres rutiner som sikrer at alle helsefremmende tiltak utformes slik at de også blir gjort kjent og tilgjengelige for flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere. Alle grupper av innvandrere skal gis et tilpasset tilbud om sosial deltakelse og medvirkning og et tilpasset tilbud om gruppebasert fysisk aktivitet. Sosiale møteplasser Det skal finnes møteplasser eller aktivitetstilbud for gruppene eldre hjemmeboende, innvandrere og personer med psykiske og/eller rusproblemer. Frivillig sektor Det skal vurderes muligheter for å videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor i folkehelsearbeidet. Side264

14 Fylkeskommunal oppfølging og støtte Fylkeskommunens generelle forpliktelser ovenfor kommunen er nedfelt i avtalens pkt. 4.1 Som økonomisk støtte for kommunens arbeid i henhold til krav og forpliktelser nedfelt i avtalens generelle del (del I) gis kr ,- pr. år for treårsperioden Som økonomisk støtte for kommunens arbeid med resultatområder og tilhørende resultatmål (del II) for samme treårsperiode gis i tillegg kr ,- pr. år. Det tas forbehold om mulige endringer / justeringer av tilskuddene for som resultat av de politiske budsjettvedtak. Vilkårene for videreført samarbeid etter 2016 tas opp til drøfting med kommunen i løpet av Sted / dato Nordland fylkeskommune Sted / dato Bodø kommune fylkesråd kultur, miljø og folkehelse ordfører Side265

15 VEDLEGG I KONTAKTPERSONER Fra kommunen Navn Tom Solli Stilling Folkehelsekoordinator Adresse Samfunnskontoret, boks 319, 8001 Bodø Mailadresse tom.solli@bodo.kommune.no Telefon Fra fylkeskommunen Navn Kjell Hjelle Stilling Folkehelserådgiver Adresse Nordland fylkeskommune, Fylkeshuset, 8048 Bodø Mailadresse kjell.hjelle@nfk.no Telefon / Side266