SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: ØKONOMIPLAN

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: ØKONOMIPLAN Planlagt behandling: Formannskapet Hovedutvalg for næring,drift og miljø Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Eldrerådet Arbeidsmiljøutvalget Råd for funksjonshemmede Ungdomsrådet Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,4 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,3 % årlig i planperioden. Befolkningsprognosen for Alta er basert på videreføring av faktisk vekst Befolkningsveksten for landet bygger på SSBs MMMM befolkningsframskriving fra Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene 0-1 år, år og år. 2. Eiendomsskatt forutsettes å gi nominelt 47,7 millioner kroner årlig i planperioden. 3. I tråd med tildelingen for 2014 budsjetteres det ikke med skjønnsmidler i planperioden 4. På grunn av store investeringer og forventet økende rentenivå vil kommunale avgifter fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,7 % for Vital, 12,2 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 6. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende renter på nye lån: 3,50 % i 2014 og 2015, 4% i 2016 og 5% i Siden vi har 57,6% av lånemassen på fast rente er det ikke satt av midler til rentebuffer. Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år.

2 8. Investeringene i perioden beløper seg til totalt kr. Herav utlån til videreutlån 160 mill. kr, avdrag på lån til videreutlån 68,183 mill og selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 9. Fra 2014 inntektsføres momskompensasjon investeringer i investeringsregnskapet. Det overføres ingen driftsmidler til investering i planperioden. 10. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2014 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3 %. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 13. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2014 priser. Saksutredning: Vedlegg: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan Rådmannens innledning Prosessen med å utarbeide budsjett for 2014 og for økonomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets behandling 24. juni 2013 av sak Foreløpige budsjettrammer På bakgrunn av eksterne tilbakemeldinger samt interne drøftinger er budsjettet for 2014 utarbeidet etter en ny budsjettmal. I den nye malen prøver vi å være mindre tilbakeskuende og beskrivende, og heller ha fokus på fremtidige utfordringer og muligheter. Det vil si at vi ønsker å ha fokus på årene som kommer foran oss, og gjennom dette blikket foreta nødvendige endringer og prioriteringer. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 39 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Ambisjonen for budsjettet med handlingsdelen er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes ulike behov, og som er innenfor dagens lovverk. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering.

3 Virksomhetene innen de 3 tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likevel er behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområde er det nærmere definert i budsjettdokumentet hvilke særskilte utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor. Utfordringene er i hovedsak definert med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012 og 2013, analyse av sentrale nøkkeltall og politiske føringer. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenkning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil kommer brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Fortsatt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Alta kommune er blant de første kommunene som tar i bruk en helhetlig løsning innen velferdsteknologi Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2014 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune er i ferd med å vedta et nytt arbeidsgiverpolitisk dokument, som på kort sikt har hovedfokuset på lederopplæring. I Forbrukerrådets serviceundersøkelse for 2013, var Alta kommune den eneste kommunen i Troms og Finnmark som ble godkjent. Kommunen kom på 23 plass av samtlige kommuner i landet. Denne undersøkelsen gir god inspirasjon til videre jobbing med kvalitetsheving og økt service. Det er videre mye som tyder på at nærværsarbeidet nå begynner å vise resultater. For tiden er nærværet i Alta kommune i underkant av 92 %. Målsettingen for 2014 er et nærvær på 92,5 %. Alta kommunes økonomiske stilling Alta kommunes økonomi er under sterkt press. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 40 mill Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene som grunnskole og pleie og omsorg. Presset likviditet. Alta kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er blitt svakere år for år. Store investeringer og låneopptak de siste 5 årene. Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. Befolkningsvekst, som medfører økte behov på en rekke områder.

4 Kommunen har over lengre tid skjøvet omstillingsbehov/strukturendringer foran seg. Over en lengre periode har det vært mulig med et høyt driftsnivå på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som; Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tilnærmet tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med et rekordlavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner over år, og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer å hente på disse områdene. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er et helt nødvendig redskap for god drift og evne til fornyelse og utvikling over tid. Alta kommune er likevel i den gunstige situasjonen at; Realvekst i frie inntekter for 2014 (2,8 %) Høye frie inntekter gjennom inntektssystemet (bl.a. 140 mill i NN-midler) Gjeld litt over landsgjennomsnittet Et høyt driftsnivå Ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år Etter rådmannens vurdering er det fullt mulig for Alta kommune å komme over i ei mer bærekraftig retning når det gjelder den økonomiske utviklingen. Sett opp mot kommunens totale økonomiske ressurser er innstrammingsbehovet på 3 % på kort sikt. Det som imidlertid ikke går lengre er å legge nye tiltak/tilbud oppå den strukturen kommunen har i dag. Fram til i dag har vi klart å omprioritere ressurser innenfor organisasjonen, som ikke har medført redusert kvalitet på tjenestetilbudet. I økonomiplanperioden vil sannsynligvis både ambisjonsnivået og kvaliteten på noen tjenester måtte justeres ned. Det kan bli ei stor utfordring å holde dagens tjenesteproduksjon innenfor alle områdene til Helse og sosial. Målsettingen må være å produsere tjenester som er innenfor lovens krav, samt sette realistiske kvalitetskrav på tjenester som skal produseres. Av hovedgrep som inngår i rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplanen for å oppnå økonomisk balanse, kan følgende nevnes: Nedleggelse av 3 skoler fra høsten 2014 Plan for omstrukturering av skolemønstret i sentral Alta i perioden Ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen Nye kretsgrenser for grunnskolen Turnus/pleiefaktor innen bistand og omsorg Forsere arbeidet med å få på plass alternativer til de 3 minste sykehjemmene Videre utfasing av kommunalt renhold Ut over dette er det foreslått omprioriteringer/innstramninger innenfor de enkelte tjenesteområdene som i sin helhet går til å styrke budsjettrammene til Helse og sosial. Av økte inntekter foreslås det å justere opp gebyrnivået i forhold til byggesaksbehandling til selvkost. Rådmannen har i tillegg i budsjettdokumentet synliggjort at det ligger et stort inntektspotensial i å øke eiendomsskatten med 2 promille på boliger og 1,5 promille på næringseiendommer og verker og bruk. Til sammen vil dette utgjøre 26 mill.

5 Det økonomiske opplegget for 2014 er meget stramt, men er samtidig både realistisk og gjennomførbart. Det vil være behov for stort fokus på økonomi gjennom hele Vi må allerede fra januar av ha fokus på nøktern drift, og holde igjen pengebruken der det er mulig. I og med at lønn er den aller viktigste nøkkelfaktoren for å lykkes, ønsker rådmannen å få på plass ei ordning med lederstøtte ute i virksomhetene. Mange store virksomheter ute i organisasjonen, og da særlig innenfor omsorg har for lite lederressurser. Vi klarer ikke å løse denne utfordringen ved å ansette flere medarbeidere på kort sikt, og må derfor bruke de ressursene som bl.a. finnes innenfor Fellestjenesten. De eksterne analysene bl.a. av Agenda Kaupang og Kostra viser at Alta kommune bruker lite til administrasjon. Det må diskuteres om organisasjonen har nådd et punkt hvor lite administrativ ressursbruk medfører tap av inntekter/utgifter. Rådmannen fremmer et forholdsvis ekspansivt investeringsbudsjett for økonomiplanperioden. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil rente og avdragsbelastningen øke betraktelig. I 2017 vil den øke med 22 mill utover nivået i Dette vil bli ei stor utfordring i forhold til driftsbudsjettet. Hvor mye vi kan investere vil avhenge av hvordan driften av Alta kommune utvikler seg de kommende årene. En betydelig andel av investeringsprosjektene må medføre effektiviseringsgevinster. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, samt for å møte fremtidig vekst. Det er lagt inn betydelige investeringsmidler innenfor grunnskole og omsorg. Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet for Etter rådmannens vurdering må det gjøres justeringer senere i økonomiplanperioden, når Kommunestyret har gjort endelige valg vedrørende strukturelle tiltak. Det er i rådmannens forslag til investeringsbudsjett ikke lagt inn noen nye spille-/treningsflater ut over arealet i den gamle svømmehallen ved Alta ungdomsskole. Behovet for flere treningsflater er imidlertid betydelig. Det foreligger planer om nye spilleflater på østsiden (Elvebakken/Kaiskuru), ved Bul hallen samt utbygging av Finnmarkshallen. Det må kjøres en prosess frem mot Kommunestyrebehandlingen i desember vedrørende valg av alternativ. Det haster videre med å få en avklaring med Finnmark Fylkeskommune. Av alternativene er rådmannen av den oppfatning at et tilbygg ved Finnmarkshallen i samarbeid med fylkeskommunen vil være det beste. Dette gjelder både i forhold til byggekostnader og drift, samt at anlegget vil ha en god plassering i forhold til brukergruppene. Det er et økende behov for betydelig mellomfinansiering av idrettsanlegg (spillemidler) og andre infrastrukturprosjekt som boligfelt og industriområder. Rådmannen vil i løpet av 2014 ta initiativ til og i samarbeid med Kommunestyret å få på plass en form for handlingsregel når det gjelder nivået på kommunens gjeld, samt totale rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Kommunikasjon med innbyggerne KS har vedtatt en ny digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Strategien fastsetter de viktigste satsningsområdene og målene for kommuner og fylkeskommuner i perioden Mål for digital dialog for kommuner: har nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, som tilfredsstiller krav til universell utforming har løsninger for sikker pålogging for innbyggeres tilgang til egne opplysninger via nettsidene har automatiserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen har tatt i bruk sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet

6 har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene Alta kommune har vedtatt at det skal utarbeides en kommunal strategi innen IKT som tar utgangspunkt i KS sin digitaliseringsstrategi i Planstrategi Det er kommet en ny lov og forskrift som stiller krav til kommunene innen beredskap. I den kommunale planstrategien er det planlagt oppjustering av ROS analysen for Alta kommune, slik at kommunen er bedre rustet til å ivareta situasjoner hvor liv og helse står på spill. Alta kommune har de siste årene hatt stort fokus på beredskapsarbeidet for å bedre sikkerheten for våre innbyggere, samt ivareta innbyggerne i de tilfeller ulykker skjer. Dette arbeidet vil også ha fokus i kommende periode, bl.a. med trening i beredskap i form av øvelser. I tillegg pågår arbeidet med å utarbeide en ny Kommuneplan samfunnsdelen, områdeplan for Bukta, oppstart områdeplan for Bossekop, plan for kulturaktiviteter, implementering av Helse og sosialplanen m.fl. Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann Arne Dahler Leder budsjett og innkjøpsavdelingen