Utredning av dysfagi (spise-/svelgevansker); ikke bare en test for aspirasjon. Maribeth C Rivelsrud M.S. CCC SLP / Logoped MNLL

Transkript

1 Utredning av dysfagi (spise-/svelgevansker); ikke bare en test for aspirasjon 1 Maribeth C Rivelsrud M.S. CCC SLP / Logoped MNLL

2 Eating and drinking is a highly complex, multi-system skill involving anatomic stability, neuromuscular control and coordination, sensory perception, gastrointestinal function, cardio-respiratory support and integration from the autonomic nervous system. - Royal College of Speech and Language Therapists,

3 Nevrologisk kontroll av svelging Swallowing is critical to human survival because it involves the regulation of airway protection and oral nutrition - Robbins et.al hjernenerver V, VII, IX, X, XI, XII hjernestamme (medulla) høyere sentre i hjernebarken 3

4 Fysiologi av svelging Pre-oral fase syn, lukt, kognitivfunksjon, hode-/sittestilling og kontroll, evnen til å føre mat til munnen. Oralfase orofacial sensorikk og motorikk; opplevelse av smak, temperatur, konsistens, tempo, bevegelsesutslag, kontroll. Varierer for hver konsistens. Faryngealfase utløsing av svelgerespons ved bakre tunge, løfting av bløtegane, oppbygging av trykk (velofaryngeal, leppe- og stemmeleppelukking), løfting av strupelokke, lukking av strupelokke, sammentrekking av konstriktør musklene, åpning av øvre øsofageal sfinkter. Varer ca 1 sek. Øsofagealfase peristaltikk av mat/drikke til magesekken. Vansker her kan føre til vansker i orofaryngealsvelging. Fasene overlapper hverandre. Hvis det er et problem i en a fasene kan det føre til vansker i andre fasene. 4

5 Dysfagi Vansker med å spise / svelge Spise- og ernæringsvansker Orofaryngeal dysfagi Øsofageal dysfagi 5

6 Tverrfaglighet Lege, logoped, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog Radiolog, ØNH, Tannlege, Gastroenterologi 6

7 Forekomst av dysfagi hos barn 30-80% hos barn med forsinket utvikling eller kronisk sykdom 57-92% Cerebral parese Medisinske tilstander og prematuritet (10-49%) Arvedson, JC 2008 ; Lefton-Greif, M 2008 Traumatisk hjerneskade 15-68% (mod-alvorlig) Morgan, A et.al

8 Forekomst av dysfagi hos voksne Hjerneslag 37-78% avhengig av undersøkelsesmetodikk (Martino 2005) Screening avdekket 35-37% Klinisk utredning avdekket 51-55% Instrumentell utredning avdekket 64-78% Traumatisk hjerneskade 38-65% (Terre & Mearin 2009) Parkinsons sykdom 32-82% (Walker, Dunn & Gray 2011, Rofes. 2011) Kreft hals/munn 50% (Brodsky, McFarland, Dozier, Blair, Ayers, Michel et al., 2010) KOLS 27-84% (McKinstry, Tranter & Sweeney, 2010; Good-Fraturelli, Curlee, Hollee 2000) Eldre 13-38% (Kawashima 2004, Serra-Prat 2011, Roy 2007) 8

9 Forekomst av dysfagi i henhold til helse- og omsorgsinstitusjoner 61% av voksne innlagt på akutt trauma avdelinger 41% innlagt på rehabiliteringsavdelinger 30-70% beboere på sykehjem - Communication facts; Dysphagia, ASHA

10 Underdiagnostisert, feildiagnostisert eller feilbehandlet Underernæring Dehydrering Aspirasjonspneumoni Økt morbiditet og mortalitet 10

11 Andre Indikatorer - risiko for pneumoni Mennesker med nevrologiske sykdom / skade med redusert kognitive evner eller redusert fysiske evner som har behov for hjelp til ADL. Hjelp til spising Hjelp til munnhygiene Antall råtnende tenner Sondeernæring Flere medisinske diagnoser Antall medikamenter Røyker - Langmore et. al

12 Screening vs klinisk undersøkelse Screening Består / ikke består Rask, enkelt å administrere Identifisere risiko Avgjør behov for videre utredning Fokus på aspirasjonsrisiko = under diagnostisere dysfagi Gir ingen info om prognose eller anbefalt tiltak Klinisk undersøkelse Større formål Kognitiv tilstand, oralmotor- /strupehodefunksjon, testing av hjernenervene og måltidsobservasjon Lokalisering, alvorlighetsgrad og prognose Gir informasjon som kan brukes i behandling og planlegging av vfs 12

13 Klinisk vurdering svelgefunksjon Screening (vann test) Svelgtest nasjonale faglige retningslinjer for hjerneslag - Konsensus Helse Sør-Øst 2007 Klinisk undersøkelse Mann assessment of swallowing ability (MASA) - Mann, G

14 Klinisk vurdering diagnose respirasjonsstatus ernæringsstatus våkenhet/kognitiv funksjon kroppsholdning orofacial sensorikk og motorikk laryngealfunksjon (stemme/pust) munnhygiene sikling, svelgeaktivitet 14

15 Instrumentell tilleggsundersøkelse Videofluoroskopi av svelgefunksjon Modified Barium Swallowing Impairment Profile (MBSImP) - Bonnie Martin-Harris (2008) Fiberendoskopisk undersøkelse av svelging (FEES/FUS) - Susan Langmore (2001) 15

16 MBSImP 17 komponenter i vurdering Oralfasen 1. Leppelukke 2. Tunge kontroll mens bolus holdes i munnen 3. Forberedelse av bolus/tygging 4. Transport av bolus bakover/tungebevegelse 5. Oral residuum/rester 6. Initiering av faryngal svelgerespons 17. Øsofageal fase Tømming i oppreist stilling Faryngeal fase 7. Løfting av bløte ganen 8. Løfting av larynks 9. Anterior bevegelse av tungebenet 10. Epiglottis bevegelse (inversjon) 11. Lukking av laryngeal vestibule 12. Bevegelse av faryngeal konstriktør musklene 13. Faryngeal sammentrekking (kun A/P stilling) 14. Åpning av øvre øsofageal sfinkter 15. Retraksjon av tungeroten /posterior bevegelse 16. Faryngeal residuum/rester 16

17 Gradering av orofaryngal svelgevansker Dysphagia Outcome and Severity Scale - O Neil et.al 1999 Functional Oral Intake Scale - Crary et.al Full per-oral ernæring: Normal diet Nivå 7: Normalt i alle situasjoner Nivå 6: Funksjonell / modifisert selvstendighet Full per-os: Modifisert diett og /eller selvstendighet Nivå 5: Lett dysfagi Nivå 4: Lett-moderat dysfagi Nivå 3: Moderat dysfagi Behov for sondenæring Nivå 2: Moderat-alvorlig dysfagi Nivå 1: Alvorlig dysfagi: Avhengig av sonde (nivå 1-3) 1. Ingen oral inntak 2. Avhengig av sonden med minimale eller inkonsekvent oral inntak 3. Sonde tilskudd med konsekvent oral inntak Total oral inntak (nivå 4-7) 4. Total oral inntak av én konisistens 5. Total oral inntak av flere konsistenser med behov for spesielle forberedelser 6. Total oral inntak med ingen spesielle forberedelser, men må unngå spesifikk mat eller væske typer 7. Total oral inntak uten restriksjoner 17

18 18

19 Referanser Jones, B., editor. (2003 )Normal and abnormal swallowing: imaging in diagnosis and therapy. 2nd ed.. Springer-Verlag; New York Mackay LE, Morgan AS, Bernstein BA. (1999) Factors affecting oral feeding with severe traumatic brain injury, Journal of Head Trauma Rehabilitation, 14: Leslie P, Carding PN, Wilson JA, (2003) Investigation and management of chronic dysphagia, BMJ, 326:433 6 Arvedson, J. C. (2008) Assessment of pediatric dysphagia and feeding disorders: Clinical and instrumental approaches. Developmental Disabilities Research Reviews, 14, Robbins J, Butler SG, Daniels SK Gross RD, Langmore S, Lasarus CL, Martin-Harris B, McCabe D, Musson N, Rosenbek JC, (2008) Swallowing and Dysphagia Rehabilitation: Translating Principles of Neural Plasticity Into Clinically Oriented Evidence,, Joural of Speech, Language, and Hearing Research, Vol 51, Martin-Harris B, Brodsky MB, Michel Y, Castell DO, Schleicher M, Sandidge J, Maxwell R, Blair J (2008) MBS measurement tool for swallow impairment MBSImP: Establishing a standard, Dysphagia, 23(4); Langmore SE (2001) Endoscopic Evaluation and Treatment of Swallowing Disorders: Thieme Publishers NY Logemann J.A. (1998) Evaluation and Treatment of Swallowing Disorders. 2 nd ed. Austin TX: Pro-ED Martino R, Foley N, Bhogal S, Diamant N, Speechley M, Teasell R, (2005) Dysphagia after stroke: Incidence, Diagnosis, and Pulmonary Complications, Stroke, 36: Stevenson RD, Allaire JG, (1991) The deveopment of normal feeding and swallowing, Pediatr Clin North Am. 38(6): Hansen, T. S., Larsen, K., & Engberg, A. W. (2008) The association of functional oral intake and pneumonia in patients with severe traumatic brain injury, Arch Phys Med Rehabil, 89, Carnaby-Mann GD, Crary MA. McNeill Dysphagia Therapy Program: a case-control study. Arch Phys Med Rehabil 2010;91:

20 Referanser Arthur J. Miller (2008) Neuroscience of Swallowing: Strategies in Rehabilitation, Perspectives on Swallowing and Swallowing Disorders (Dysphagia), 17(4): Nacci A, Ursino F La Vela R, Matteucci F Mallardi V, (2008) Fiberoptic endoscopic evaluation of swallowing (FEES): proposal for informed consent, Acta Otorhinolaryngol Ital. 8(4): Peck KK, Branski RC, Lazarus C, Cody V, Draus D, Haupage S, Ganz C, Holodny AI, Kraus DH, (2010) Cortical activation during swallowing rehabilitation maneuvers: A functional MRI study of healthy controls, The Larynggoscope, 120 (11), Morgan, A., Ward, E., Murdoch, B., et. al. (2003) Incidence, characteristics, and predictive factors for dysphagia after pediatric traumatic brain injury. Journal of Head Trauma & Rehabilitation, 18 (3): Communication Facts: Special Populations: Dysphagia Edition, Mann, G., Hankey, G.J., & Cameron, D. (2000) Swallowing disorders following acute stroke: Prevalence and diagnostic accuracy. Cerebrovascular Disease, 10, Marik, P.E., & Kaplan, D. (2003) Aspiration pneumonia and dysphagia in the elderly. Chest, 124 (1): Pauloski, BR, (2008) Rehabilitation of Dysphagia Following Head and Neck Cancer, Phys Med Rehabil Clin N Am. 19;(4): Katzan, I.L., Cebul, R.D., Husak, S.H., et. al. (2003) The effect of pneumonia on mortality among patients hospitalized for acute stroke. Neurology, 60 (4): Crary MA, Carnaby-Mann GD, Groher ME. Initial psychometric assessment of a functional oral intake scale for dysphagia in stroke patients. Arch Phys Med Rehabil 2005;86: