KOMPETANSEPLAN. for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

Transkript

1 KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør ham/henne bedre i stand til å stimulere til god kvalitet på kreftomsorg og lindrende behandling gjennom planmessig kompetanseheving, klinisk virksomhet på arbeidsplassen, samhandling og systemarbeid. Kompetansenivå: Ressurssykepleierne skal ha kompetanse tilsvarende nivå B, beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2013). Se s. 9. I løpet av en treårsperiode skal ressurssykepleier gjennomgå følgende undervisningsprogram arrangert av driftsgruppen for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Anbefalinger fra Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB), Helse Sør-Øst. 1

2 1. Introduksjonskurs Mål: At ressurssykepleier og dennes leder har en felles forståelse av ressurssykepleiers oppgaver og rolle, og hva arbeidsgiver skal legge til rette for At ressurssykepleier og dennes leder kjenner oppbyggingen av nettverket i regionen At ressurssykepleier og dennes leder kjenner tilbud innen kreftomsorg og lindrende behandling i helseforetaksområdet og hva som kjennetegner fagfeltet At ressurssykepleier kjenner egen nettverksgruppe At ressurssykepleier starter sin egen prosess i forhold til funksjonen som ressurssykepleier (egne forventninger) At ressurssykepleier anvender ESAS som er det mest brukte kartleggingsverktøyet for de vanligste symptomene ved alvorlig sykdom At ressurssykepleier anvender kunnskap innen grunnleggende symptomlindring i møte med alvorlig syke og døende pasienter. Blir kjent med nettsidene for nettverket og bruker disse aktivt Varighet: 2-3 dager (arrangeres årlig ved flere enn 20 nye ressurssykepleiere) Deltakere: Ressurssykepleier sammen med sin nærmeste leder. Undervisningsformer: Forelesninger og metoder der ressurssykepleierne er aktivt deltakende. Litteratur som anbefales lest før kurset: Kaasa S, Palliasjon, Nordisk lærebok. Oslo:Gyldendal Akademisk; 2008 Palliativ medisin en introduksjon s Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2013) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Helsedirektoratet.no Definisjon av palliasjon s. 10 Grunnleggende palliasjon s. 11 Kompetansenettverk av ressurssykepleiere s Lorentsen VB, Grov EK (2010): Generell sykepleie ved kreftsykdommer I: Almås H, Stubberud DG, Grønseth R (red.): Klinisk sykepleie. 4.utg. Gyldendal Akademisk. Kapittel 32, Kaasa S, Haugen DF. Palliativ medisin. Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126:294 Kaasa S, Haugen DF. Fagfeltet palliativ medisin. Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126:

3 Haugen DF, Jordhøy MS, m.fl. Organisering av palliasjon i og utenfor sykehus. Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Bergh, I. Aass, N. Haugen, D. Kaasa, S. Hjermstad, MJ. Symptomkartlegging i palliativ medisin. Tidsskrift for Den norske legeforening 2012; 132: 18-9 ESAS symptomregistrering og Individuelle plan. Nettverk for ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. 2. Lokale samlinger Mål: At ressurssykepleier deltar i undervisning i aktuelle tema innen kreftomsorg og lindrende behandling At ressurssykepleier diskuterer aktuelle problemstillinger fra egen praksis At ressurssykepleier er bevisst egen atferd og egne reaksjoner i møte med alvorlig syke pasienter At ressurssykepleier utveksler erfaringer i bruk av ESAS, individuell plan og andre aktuelle verktøy At ressurssykepleier kjenner til og utveksler erfaring med gode systemer og rutiner for oppfølging og pleie av kreft- og palliative pasienter At ressurssykepleier ser betydningen av samarbeid på tvers av sektorene At ressurssykepleier har fokus på tverrfaglig samarbeid - samhandling At ressurssykepleier tilrettelegger for undervisning og opplæring i kreftomsorg og lindrende behandling i egen kommune/institusjon At ressurssykepleier er informert om siste nyheter i nettverket Varighet: Minst 1-2 samlinger pr år (min 6 timer). Den ene kan legges til en større samling. Deltakere: Ressurssykepleiere. Andre kan evt. inviteres med til deler av samlingen (faglige innlegg). Det er ønskelig at den som arrangerer nettverkssamlingen inviterer leder med til deler av samlingen. Undervisningsformer: Casediskusjon, kollegadiskusjon, korte innlegg (refleksjon som læringsmetode), forelesning. Bruk av e-læring Anbefalt litteratur: Aktuell litteratur eller e-læring ut fra tema det blir undervist i på samlingen. Litteraturforslag skrives på innkallingen til møtet. 3

4 3. Fellessamlinger for ressurssykepleiere og ledere Mål: At ressurssykepleier og leder får presentert siste års arbeid og resultat i nettverket At ressurssykepleier og leder er oppdatert på nyutvikling innen palliasjon/ kreftomsorg (bla lovverk/endringer, utviklingstrekk, nasjonale/internasjonale trender) At ressurssykepleier og leder får informasjon om pågående prosjekt innen palliasjon i helseforetaket At det er undervist i aktuelle tema innen palliasjon Varighet: ½ til 1 dag pr. år. Legges til en lokal samling. Deltakere: Ressurssykepleiere sammen med sin nærmeste leder. Det er åpenhet for å invitere med annet helsepersonell. Undervisningsformer: Varierte undervisningsmetoder (forelesninger, gruppearbeid, film, summegrupper osv) med vektlegging av tverrfaglig kompetanse ved valg av forelesere Litteratur: Knyttes til faglig tema på fellessamlingen og skrives på programmet for samlingen 4. 2 dagers høstseminar og åpen tverrfaglig samling med tema palliasjon og kreftomsorg for hele Vestre Viken Varighet: En samling per år (13 timer). Legges til en samling på høsten. Deltakere: Ressurssykepleiere sammen med kollegaer og deltagere i lokale omsorgsgrupper. Andre aktuelle vil være leger, sosionomer, prester, fysioterapeuter bl.a., som arbeider innen palliasjon og kreftomsorg. Undervisningsformer: Vektlegging av tverrfaglig kompetanse ved valg av forelesere. Litteratur: Knyttes eventuelt til faglig tema på fellessamlingen og informeres om i e-post. 4

5 5. Hospitering mål: Utvikle kompetanse gjennom innsikt og kunnskapsutveksling i hverandres arbeidsområder. Dette vil bedre samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten, sikre god kvalitet og kontinuitet til beste for pasientene og deres familier. Bygge faglige nettverk mellom helsepersonell på ulike nivåer i helsetjenesten. Varighet: Palliative team /enheter tilhørende de fire sykehusene i Vestre Viken tilbyr 2 dager hospitering. Kompetansesenteret KSLB tilbyr også ressurssykepleiere med videreutdanning hospitering på deres sengeenhet. Avtales med KSLB. Deltakere: Ressurssykepleiere i 1. og 2. linjetjenesten. Gjensidig hospitering kommune / sykehus. Forslag til tema til fellessamlinger og lokale samlinger. I løpet av 3 år bør en ha gjennomgått: Grunnleggende symptomlindring, hva må sykepleier være oppmerksom på ved: - Smerter; kartlegging / diagnostikk/behandling, smertepumpe - Kvalme og oppkast - Forstoppelse - Pustebesvær / dyspnoe - Ivaretakelse av ernæringsstatus - Tretthet / fatigue - Munntørrhet/symptomer fra munnen - Angst/uro/depresjon/ - Delirium/forvirring - Den døende pasienten - Familien inkl. barn som pårørende - Sorg, etterlattearbeid - Eksistensiell og åndelig omsorg psykologisk og åndelig lidelse - Økonomiske støtteordninger - Ivaretakelse av fysisk funksjon / fysisk aktivitet - Etiske vurderinger i forbindelse med respekt, pasientrettigheter, pasientønsker, verdighet, autonomi, eutanasi - Betydning av alvorlig sykdom for den syke (selvbilde, kroppsbilde, seksualitet) - Senplager, seneffekter etter behandling 5

6 Anbefalt litteratur: BØKER: 1. Kaasa S, Palliasjon, Nordisk lærebok Oslo: Gyldendal Akademisk; 2008 Del 4 Smerte og smertebehandling s kap 28 Kvalme og oppkast s kap 29 Forstoppelse s , kap 30 Malign obstruksjon av gastrointestinaltraktus s kap 31 Pustebesvær s kap 32 Anoreksi og kakeksi hos kreftpasienter s kap 33 Angst og depresjon s kap 34 Delirium s i kap 4 Den døende pasienten s kap 5 Familien s i kap 5 Å forebygge senere problemer/bearbeiding av sorg s kap 6 Eksistensiell og åndelig omsorg s kap 13 Økonomiske støtteordninger ved alvorlig sykdom s (kap 41 Fysioterapi s ) kap 8 Eutanasi s Reitan AM, Schjølberg TK (red): Kreftsykepleie pasient, utfordring, handling. 3.utg. Akribe. ISBN: Livskvalitet s Krise og krisemestring s Kommunikasjon s Endret kroppsbilde s Utfordringer ved strålebehandling s Utfordringer ved kjemoterapi s Etiske problemstillinger s Omsorg for døende pasienter s RETNINGSLINJER OG ANBEFALINGER: 1. Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (oppdatert 2013) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Helsedirektoratet.no Smerte s Kvalme s Obstipasjon s Dyspnè s Ivaretakelse av ernæringsstatus s Delirium s Den døende pasienten s Pårørende s Åndelige utfordringer i forbindelse med palliasjon s

7 Sosiale og trygdemessige forhold for pasienter som får palliativ behandling s Kommunikasjon s Ivaretakelse av fysisk funksjon s Lindring i Nord håndbok i lindrende behandling (rev. 2012) 3. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (2013) 4. Barn som pårørende ARTIKLER: 1. Tidsskrift for Den norske legeforeningen, artikkelserie Palliativ medisin 2006 (kan bestilles på Lindqvist O, Bücci J, Rasmussen B, Fürst CJ. Four essential Drugs needed for Quaøity Care for the Dying: A Delphi study based international expert consensus opinion. Journal of palliative Medicine 2013; Cherny N, Radbruch L, The board of the European Asociation for Palliative Care. 1. European Association for palliative Care (EAPC) recommended framework for the use of sedation in palliative care. Palliative medicine 2009; Grov, EK. Pårørende. Kreftsykepleien 2008; 3: 6-9 Valen, K. Ytrehus, S. Grov, EK. Tilnærminger anvendt i nettverksgrupper for kompetanseutvikling i det palliative fagfeltet. Vård i Norden. 2011; 102 (31): Skår Å, Juvet L, Smedslund G, Bahus MK, Pedersen R, Fure B. Rapport fra Kunnskapssenteret nr ISBN ISSN Livets sluttfase om å finne passende behandlingsnivå og behandlingsintensivitet for alvorlig syke og døende Grethe Skorpen Iversen: hva er lindrende behandling? Tidssk. Kreftsykepleie 2: DeMarinis Valerie: Ritualiseringsbehov når livet nærmer seg slutten i det andre hjemlandet: eldre innvandrerpasienter under palliativ behandling Omsorg 2007; 1: Dødsritualer i det flerreligiøse Norge Se også nettsiden til Samarbeiddsrådet for tro og livssyn: 7

8 KOMPETSANSEKRAV NIVÅ B Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorg (2013). Sykepleiere som gir behandling og pleie til kreftpasienter og andre pasienter i palliativ fase, skal forstå, ha erfaringskunnskap og handlingskompetanse i forhold til (se s ): kreftsykdommer og ulike behandlingsformer for kreft palliasjon som fagfelt konsekvenser av sykdom og behandling for pasient og pårørende rådgivning og veiledning til pasienter og pårørende barn som pårørende og relevante systemer for å ivareta sårbare grupper/personer systematisk symptomkartlegging (ESAS, andre kartleggingsskjema), observasjon og evaluering smertebehandling og annen symptomlindrende behandling ivaretakelse av døende, inkludert diagnostisering av når pasienten er døende sykepleierens rolle i tverrfaglig samarbeid kommunikasjon med alvorlig syke pasienter og deres pårørende reaksjoner på alvorlig sykdom etiske vurderinger i forbindelse med alvorlig sykdom og livets avslutning systemkunnskap lover, rettigheter og plikter i forhold til palliative pasienter betydningen av identitets-, etnisitets- og kulturforståelse i møte med lidelse ivaretakelse av og støtte til pasienter/pårørende i forhold til livskvalitet, mestring og bearbeiding av sorg og kriser nettverksarbeid og tverretatlig samarbeid organisering av det palliative tilbudet sykepleierens ansvar rundt koordinering av tjenestene rundt pasienten helsepersonells individuelle ansvar for faglig forsvarlighet delta i prosjektarbeid prinsipper for kunnskapsbasert praksis Kompetanseplanen bygger på anbefalinger utgitt av Kompetansesenter for lindrende behandling Helse Sør-Øst, september Tilpasset bruk for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg i Vestre Viken. November

9 Handlingsplan innen kompetanseheving for Vestre Viken fra : Introduksjonskurs over 3 dager. Tema: Nettverkets historie og utvikling i Buskerud Hva er spesielt med sykepleie innen palliasjon og kreftomsorg? Nasjonale retningslinjer og anbefalinger Utviklingssenter i Buskerud (USH) Kreftforeningen Funksjonsbeskrivelse for ressurssykepleiere Erfaringer ved å være ressurssykepleier Ressurssykepleieres rolle og ansvar Ressurssykepleier som formidler på egen arbeidsplass Stolt modig - tydelig Case knyttet til grunnleggende symptomlindring; smerter, ileus, obstipasjon Trygghet i møte med døden, for pasient og pårørende Barn som pårørende; hvordan møte familiens og deres behov. Å være barneansvarlig i Vestre Viken Sosiale rettigheter og sykehussosionomens funksjon Trygghet i møte med døden, for oss hjelpere 2012: Vårseminar over 2 dager: Ledere invitert med på dag 1, samt fastleger og sykehjemsleger Lokal nettverksamling dag 2 Tema: Samhandling alvorlig syke pasienter o Struktur for bedre samhandling, kompetanse, kvalitet og trygghet o Kommunikasjon: Behandling av døende pasienter o Lindrende behandling knyttet til plagsomme symptomer i livets sluttfase o Pårørendesamtalen Formidlingskunst, ressurssykepleier som formidler Lokal nettverkssamling: o Samhandling - samhandlingsreform o ESAS o Individuell plan Høstseminar: 2012 Åpent tverrfaglig fagseminar, 1 dag, Tema o Livslys o Fatigue; hva er det og hva bedrer det? o Prosjekt medikamentskrin o Alvor med humor 2012: Høst: Lokale nettverkssamlinger 9

10 Lokale nettverksamling: ½ dag i alle 4 regioner Tema: o Oppfølging av implementering av Medikamentskrin; utfordringer, erfaringer. 2013: Introduksjonskurs over 3 dager Tema: Nettverkets historie og organisering Palliativ sykepleie Intensjonsavtaler, fuksjonsbeskrivelse, egen refleksjon Systematisk arbeid, kjennskap til IP, LCP, andre palliative planer Smerter Kvalme Obstipasjon Angst / uro, delir Møte med pårørende Den vanskelige/gode samtalen Åndelige / eksistensielle spørsmål Barn og unge pårørende Kartlegging av familier og rettigheter Symptomlindring ved livets slutt Introduksjonskurs dag 3, åpen fagdag Tema: Ernæring og tiltak ved alvorlig sykdom og hos eldre Kakeksi, samt parenteral ernæring og væskebehandling Seksualitet ved alvorlig sykdom Bivirkninger av kreftsykdom cellegift Bivirkninger av kreftsykdom strålebehandling 2013: Høstseminar over 2 dager: Ledere inviteres med på dag 1, samt fastleger / sykehjemsleger. Tema: o Behandlingsavklaring o Medikamentskrin, ett år etter; evaluering, oppdateringer, erfaringer o Demens og palliasjon, MOBID 2, kartleggingsverktøy o LCP, et nyttig verktøy? o Fysioterapi palliasjon og KOLS o Kreftsår o Vår time: Samhandling gode eksempler til inspirasjon o Smertepumper teori og praksis 10

11 Handlingsplan innen kompetanseheving for Vestre Viken fra Introduksjonskurs over 5 halve dager, våren Tema: Nettverkets historie og utvikling i Vestre Viken Hva er spesielt med sykepleie innen palliasjon og kreftomsorg? Nasjonale retningslinjer og anbefalinger Intensjonsavtale, funksjonsbeskrivelse, eget arbeid, systematisk arbeid, samhandling Individuell plan, andre palliative planer Ernæringsvansker og tiltak ved alvorlig sykdom Mor eller far er alvorlig syk eller døende Kartlegging av familie og rettigheter Seksualitet og alvorlig sykdom Palliasjon i allmennpraksis Symptomer og symptomlindring - smerte, kvalme, obstipasjon, angst/uro og delir, Bivirkninger av cellegiftbehandling og strålebehandling Den forberedende samtalen Kakeksi, samt parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon, Symptomlindring ved livets slutt Om bruk av kartleggingsverktøy og medikamentskrin, erfaringer og diskusjon Høst 2014 Lokal nettverksamling: ½ dag Tema: Samhandling mellom linjenivå, pasientflyt, utfordringer for hjemmetjeneste, sykehjem og sykehusposter. Høstseminar over 2 dager høst 2014 Oppmerksomt nærvær mindfullness for helsearbeider og pasient Treffpunkt, et møtested for barn og unge Fysisk aktivitet i alle faser av sykdomsfoløpet Senplager. Bivirkninger av kreftbehandling Symptomlindring ved terminal lungesykdom Vurderingskompetanse og formidling av kunnskap i egen praksis Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Hva rører seg i fagfeltet, satsningsområder, Medikamentskrin, IP, LCP, bruk av Individuell plan og samarbeid med fastlege Pasientforløp, samspill, erfaringsdeling i salen Ressurssykepleiers og kreftkoordinators funksjon og rolle 11

12 2015: 2015: Vår: Lokale nettverkssamlinger Lokale nettverksamling: ½ dag i alle 4 regioner Tema: o Samhandling Høstseminar over 2 dager høst 2015 Fastleger / leger inviteres sammen med ledere på dag 1? Kommunikasjon, mennesker i krise mestring Etikk / Verdighet / Uverdighet Oppmerksomt nærvær mindfullness for helsearbeider og pasient Kvalmebehandling Delirium / forvirring Symptomer fra munnhule Psykisk utviklingshemming og palliasjon Palliasjon, rus og psykiatri Stråleskader ernæring hud 12