SIKKER RECOVERY- HVORDAN FÅR VI DET TIL?
|
|
- Grete Jørgensen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SIKKER RECOVERY- HVORDAN FÅR VI DET TIL? E R F A R I N G E R F R A R E C O V E R Y P R O S J E K T E T I B E R G E N Sikkerhetsseminaret september, Skien Mette Senneseth, PhD Forsker ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet
2 Disposisjon Bakgrunn - Bakgrunn for Recoveryprosjektet - Kunnskapsgrunnlaget Metode - Kvalitetsforbedringsprosjekt og evalueringsstudie - Utvikling og implementering av tiltak Resultater - Erfaringer og foreløpige resultater Oppsummering - Oppsummerende betraktninger og veien videre
3 BAKGRUNN
4 Initiativ fra klinikken - Vi trenger en retning for arbeidet vårt, et felles faglig ståsted og et felles mål, som skal komme pasientene til gode. Dessuten trenger vi å beholde godt kvalifisert personell. Det vil si, de må få bruke sin faglighet, bli utfordret, øke sin kompetanse og ha tydelige ansvarsområder. Mandat for prosjektgruppen: «Definere en faglig forankring i det miljøterapeutiske arbeidet ved sengepostene. Det faglige innholdet skal gi retning i miljøtilnærmingen for miljøpersonalet og behandlere. Særlig fokus på roller/ansvar, oppgaver, innhold og kompetansebehov for miljøpersonalet. Ta utgangspunkt i en pasientsentrert tilnærming.»
5 Internasjonalt: «Best practice» - Recovery focused care is now considered best practice in mental healthcare (Harris & Panozzo, 2019) (USA) - Preferred model of care (Lim et al., 2019) (Australia) - Recovery ( ) has become a prominent concept in mental health care. (van Weeghel, et.al., 2019) (Nederland) -..a guiding principle for mental health service delivery (Jackson- Blott et al., 2019) (UK)
6 Prosjektgruppen - Seksjonsleder RS, leder av prosjektgruppen - Seksjonsleder LS - Pasient - Kvalitetsrådgiver - Klinikkdirektør - Klinikkoverlege - Psykolog - Vernepleier, RS - Sykepleier, LS - Forsker, kompetansesenteret - Andre ressurspersoner
7 Kunnskapsstatus Recovery-orienterte praksiser - Mange og svært ulike praksiser omtales som recovery-orienterte, men ingen fellesstandard - Kan ikke hevde at det finnes en evidensbasert praksis (Borg et al., 2013) - Men flere evidensbaserte verktøy (van Weegel et al., 2019) - Det anses å være like viktig, om ikke enda viktigere, å innføre recovery-orienterte praksiser i sikkerhetspsykiatri (Simpson & Penney, 2011, 2018; Shepherd 2014, Shepherd et al., 2016) - Forskning og klinisk innovasjon innen recovery-orientert praksis i sikkerhetspsykiatrisk kontekst er etterspurt (Simpson & Penney, 2011, 2018; Shepherd 2014, Shepherd et al., 2016, van Weegel et al., 2019)
8 Teoretisk rammeverk for personlig recovery: CHIME Connectedness Hope Identity Meaning Empowerment (Leamy et al., 2011) Foto: NAPHA.no
9 Et utvidet CHIME for sikkerhetspsykiatri? - Forensic CHIME? - Shepherd et al., 2016, Clarke et al., 2016, - Safety and security, safe transitions, autonomy, freedom, - time Pollak et al., Coping with difficulties: trauma (van Weegel et al. 2019) - trust, having options, and positive risk taking are essential, but a challenge to apply (van Weegel et al. 2019)
10 Hva er sikker recovery? - «anerkjenner at en grundig avveining av risiko er en nødvendig del av recovery i behandlingen, men at det kan skje samtidig med gjenetableringen av et sikkert, meningsfylt og tilfredsstillende liv» (Alred & Owen, 2019) - «.. å ha en oppførsel som ikke står i veien for deg» (tidl. pasient, 2019)
11 5 kjerneområder for sikker recovery (UK) Støtte av personlig recovery i pasientforløpet Likemannsstøtte Relasjonens kvalitet Meningsfulle aktiviteter Risiko og sikkerhet Drennan & Alred (2016) «Secure Recovery»
12 METODE
13 Prinsipper for recoveryprosjektet - Det skulle utvikles i samarbeid med pasienter og personale - «bottom-up» modell - Det skulle utvikles et verdigrunnlag for klinikken - Ingen quick fix - Skulle evalueres underveis
14 Kvalitetsforbedringsmodellen
15 Evalueringsstudie Forsøksgruppe, Bergen T1 (baseline) T2 T3 Implementering Implementering/ justering T4 T T1 (baseline) T2 T3 Implementering T4 T5 Justering Kontrollgruppe, Valen
16 Utfallsmål og instrumenter Ansatte: Pasienter: Holdninger til recovery (Gudjonsson, 2010) Sosialt klima på posten (EssenCES) Brukermedvirkning (PIPEQ, Storm, 2011) Jobbengasjement (UWES-9) Opplevelse av sammenheng i arbeidet (Work-SOC) Sosialt klima på posten (EssenCES) Brukermedvirkning (PIPEQ, Storm, 2011) Pasienttilfredshet (FSS) Støtte i recoveryprosessen (INSPIRE)
17 Etikk og personvern - Vurdert av REK - Tilrådd av personvernombud (PVO og NSD) - Frivillighet - Anonyme data - Resultater kun på gruppenivå
18 Implementering 1. Undervisning for personalgruppen om recoveryorientert praksis - Bidrag fra erfaringskonsulent 2. Workshops for miljøpersonale og pasienter - Brainstorming omkring forslag til tiltak - Skreddersys til «vår» praksis 3. Prosjektgruppen bearbeider og prioriterer tiltak 4. Implementeringsseminar med framlegging av tiltak - Iverksetting av nye recovery-orienterte tiltak 5. Fasilitatorer (Fretheim, Flottorp & Oxman, 2015; Gudjonsson, et al. 2010; Kitson et al., 2008; Rogers, 2003; Slade, 2017)
19 Status Litteratursøk Prosjektgruppen starter arbeidet Første måletidspunkt, T1 Undervisning og workshops Implementering T2 Impl. T3 Januar 2017 August 2017 Mai 2018 Juni 2018 Oktober 2018 November 2018 Juni 2019 Valen sjukehus, Helse Fonna, T1
20 NY PRAKSIS IMPLEMENTERING AV TILTAK
21 Valgte tiltak Nytt verdigrunnlag og ny faglig plattform Informasjonsbrosjyre Personlig mappe Ny primærgruppeinstruks Dialogmøter Husordensreglene revidert 2 miljøpersonale er fristilt i 20% stilling Erfaringskonsulent Ny rapport mal i DIPS Samtalegrupper
22
23 Velkomstbrosjyre
24 Ny primærgruppeinstruks - Øke pasientinvolvering - Fokus på individuelle bedringsprosesser - Rammer som satte nye krav til gjennomføring av primærgruppearbeid, for eksempel hyppighet, innhold og pasientdeltakelse «Personlig mappe»
25 Dialogmøter Ukentlig møteplass for pasienter og ledelsen - Dialog i fokus innhente pasientenes perspektiv - Mulighet for påvirkning av hverdag, rutiner, miljø - Eksempler: innspill til mat, planlegge aktiviteter o.l.
26 Husordensregler - Revidert i tråd med recoverytenkning - Kraftig redusert antall regler - Sammenfalt med innsigelser fra kontrollkommisjonen - Språk: mindre forbud, mer oppfordring til respektfull opptreden - Mer mulighet for den enkelte ansatte til å vurdere hver enkelt sitasjon
27 Fasilitatorer - 2 miljøpersonale (en fra hver avdeling) er fristilt i 20% stilling, lønnet av kompetansesenteret - Skal fasilitere og sikre implementering - Møter med primærgruppelederne - Få og fange opp nye ideer - Holde fokus opp i diskusjoner
28 Erfaringskonsulent Klinikk sikkerhetspsykiatri har ansatt en egen erfaringskonsulent i 50% stilling - Tiltrådte 12.august Medarbeider med brukererfaring (MB)
29 Nye rapportmaler Ny rapport mal i DIPS - spør om informasjon ifht recovery (CHIME) - pasientens perspektiv må innhentes
30 Samtalegrupper - Snart på plass - Fokus: - Pasientsamhørighet/likemannsstøtte - Læring og mestring
31 OPPSUMMERING
32 Oppsummerende betraktninger - Personalet ønsker å arbeide recoveryorientert og opplever at de i større grad arbeider recoveryorientert etter implementering - Det er mulig å øke brukermedvirkning på sikkerhetsavdelinger - Obs pasientinkludering i prosjektet: Tenke det, og si det, ja - men gjøre det! Veien videre: - Vi trenger å evaluere nytten og effekten av de ulike tiltakene - Vi trenger mer forskning på kjerneområder for sikker recovery i norsk kontekst
33 Referanser Borg, M., B. Karlsson, and A. Stenhammer, Recoveryorienterte praksiser. En systematisk kunnskapssammenstilling. 2013: Oslo. Clarke, C., Lumbard, D., Sambrook, S. & Kerr, K. (2016). What does recovery mean to a forensic mental health patient? A systematic review and narrative synthesis of the qualitative literature. The Journal of Forensic Psychiatry & Psychology, 27(1), Fretheim, Flottorp, S. & Oxman, A. (2015). Effekt av tiltak for implementering av klinisk retningslinjer (10). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Gudjonsson, G. H., Webster, G., & Green, T. (2010). The recovery approach to care in psychiatric services: staff attitudes before and after training. The Psychiatrist, 34(8), Harris, B., & Panozzo, G. (2019). Barriers to recovery focused care within therapeutic relationships in nursing: Attitudes and perceptions. International journal of mental health nursing. doi: /inm Jackson-Blott, Hare, Morgan & Davies (2019). Recovery from Psychosis in a Forensic Service: Assessing Staff and Service Users Perspectives Using Q Methodology, Journal of Forensic Psychology Research and Practice, 19:2, Jas, E., & Wieling, M. (2018). Providers competencies positively affect personal recovery of involuntarily admitted patients with severe mental illness: A prospective observational study. International Journal of Social Psychiatry, 64(2), Karlsen, I. Wormdahl og L. B. Ødegaard. Trondheim: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Kitson, A.L., et al., Evaluating the successful implementation of evidence into practice using the PARiHS framework: theoretical and practical challenges. Implementation Science, (1): p. 1. Lim, E., Wynaden, D., & Heslop, K. D. (2019). Consumers Perceptions of Nurses Using Recovery-focused Care to Reduce Aggression in All Acute Mental Health Including Forensic Mental Health Services. Journal of Recovery in Mental Health, 2(2-3), MacInnes D, Beer D, Keeble P, Rees D, Reid (2010). The development of a tool to measure service user satisfaction with in-patient forensic services: the forensic satisfaction scale. J Ment Health, 19:
34 Referanser Rogers, E.M., Diffusion of innovation. 5th ed. 2003, New York: Free Press. Russinova et al. (2013) the Recovery-Promoting Relationships Scale (RPRS) Slade M (2017) 100 råd som fremmer recovery en veiledning for psykisk helsepersonell, 2. utgave, oversatt av R. K. Storm, M., et al. (2011). Service user involvement in practice : The evaluation of an intervention program for service providers and inpatients in Norwegian Community Mental Health Centers. Psychosis, 3(1): p Sturidsson, K., Turtell, I., Tengström, A., Lekander, M., & Levander, M. (2007). Time use in forensic psychiatry: an exploratory study of patients' time use at a Swedish forensic psychiatric clinic. International Journal of Forensic Mental Health, 6(1), van Weeghel, J., van Zelst, C., Boertien, D., & Hasson-Ohayon, I. (2019). Conceptualizations, assessments, and implications of personal recovery in mental illness: A scoping review of systematic reviews and meta-analyses. Psychiatric rehabilitation journal, 42(2), 169. Simpson, A.I.F. and S.R. Penney, The recovery paradigm in forensic mental health services. Criminal Behaviour and Mental Health, (5): p Schaufeli, W. B. & Bakker, A. B. (2003). UWES Utrecht work engagement scale: test manual. Department of Psychology, Utrecht University, Utrecht. Shepherd, G., et al. Supporting recovery in mental health services: Quality and Outcomes. [cited ]; Available from: Shepherd, A., et al., Personal recovery within forensic settings--systematic review and meta-synthesis of qualitative methods studies. Crim Behav Ment Health, (1): p Williams, J., Leamy, M., Bird, V. et al (2015). Development and evaluation of the INSPIRE measure of staff support for personal recovery. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 50: 777.
35 TUSEN TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Epost:
Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerMåling av recovery INSPIRE. Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse
Måling av recovery INSPIRE Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse 10.02.2017 Recovery - INSPIRE Tor Helge Tjelta Lokalt Utviklingssenter for psykisk helse- & rusarbeid i Bydel Gamle
DetaljerSystematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?
Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler
DetaljerNORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister
NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerKompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?
Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor
DetaljerBrukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA
Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA Tid til, og arenaer å øve på «Vi må selv finne ut hva som kan hjelpe oss» «Dere må gi oss tid til å øve»
DetaljerPraktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter
Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerBruker med eller uten virkning!
NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerBruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge. Akuttnettverkets samling Psykolog Aksel Inge Sinding
Bruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge Akuttnettverkets samling 03.04.17 Psykolog Aksel Inge Sinding Rapport om bruk av simulering i akuttpsykiatrien Bestillingsverk fra Akuttnettverket
DetaljerEt lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter
Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter WENCHE MALMEDAL Høgskolelektor/ PhD Cand Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Trondheim En datter
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerPasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink
Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?
DetaljerBruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerKriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse
Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse Verktøy for bedre hjelp ved risiko for akuttinnleggelse Disposisjon Hvorfor kriseplaner Resultatet av en enkel kartlegging av kriseplaner i bruk Forskning om effekt
DetaljerAt ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU
At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Hvorfor forskningsbasert? Vi forsker ikke for forskningen sin del, vi
DetaljerMed fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver
Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,
Detaljer«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 16.09.2015 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerImplementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE
Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning
DetaljerKunnskapsbasert praksis innen læring og mestring
Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser
DetaljerPersonsentrert omsorg og arbeidsmiljø
Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø Bakgrunn og hensikt Målet med personsentrert omsorg er å styrke identiteten, fremme brukermedvirkning og tilpasse aktiviteter til den enkelte Et annet mål med personsentrert
DetaljerVerdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland
Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og
DetaljerImplementering av retningslinjer
Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger
DetaljerMålprosesser, teori og praksis?
Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser,
DetaljerModell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid
Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid Ottar Ness Ottar.ness@hbv.no 19.10.2015 CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY
DetaljerSamtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer
Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat
DetaljerOm eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen
Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen Januarkonferansen 2019, Tromsø Astrid Sandmoe, forsker II 1 HVEM er
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerRehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO
Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker
DetaljerPensumliste Emne IV-A og IV-B VPH Kull 2013 Totalt ca. 1500 sider (inkludert selvvalgt pensum)
Pensumliste Emne IV-A og IV-B VPH Kull 2013 Totalt ca. 1500 sider (inkludert selvvalgt pensum) Bøker og rapporter: Barth, T. & Narholm, C. (2007). Motivernede samtale MI. Endring på egne vilkår. Bergen:
DetaljerKommunikasjon med den våkne intensivpasienten
Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på
DetaljerNettbasert støtte for bedring og samarbeid muligheter og utfordringer i rollen som erfaringskonsulent og medforsker
Nettbasert støtte for bedring og samarbeid muligheter og utfordringer i rollen som erfaringskonsulent og medforsker Erfaringer fra ReConnect prosjektet Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent & medforsker
DetaljerRecovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerBrukermedvirkning i forskning og innovasjon
Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende
DetaljerRegional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset
Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset En avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim, Psykisk helsevern. Kompetansesenteret er en av fire seksjoner ved den regionale
DetaljerMange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke
Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING
DetaljerSEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss
SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk
DetaljerPresentasjon av nye SHP-prosjekter
Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue
DetaljerHvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo
Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og pasientsikkerhetens plass i utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo Healthcare will not realise its full potential unless
DetaljerForekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet
Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Master i Kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen 1 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis
DetaljerBrukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland
Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland NAPHA ved Gretha Evensen Hva vi skal snakke om Hva er Napha Brukerorienterte tjenester Hva sier Helsemyndighetene Hva er og hva
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerEt mål uten en plan er bare et ønske...
Et mål uten en plan er bare et ønske... Systematisk planlegging av brukermedvirkning i et forskningsprosjekt som skal utvikle en ehelseløsning InvolveMe Berit Seljelid, PhD -stipendiat Cecilie Varsi, Lise
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerYork Central Hospital. Vascular Camp 2007
York Central Hospital Vascular Camp 2007 Our Hemodialysis Program Regional Dialysis Program 40 stations at YCH 25 stations main unit 15 stations in CCC unit 18 stations at Oak Ridges Satellite Unit Southlake/SLED
DetaljerAntrozoologi. Samspill mellom dyr og menneske Interaction between Animal and Human
Antrozoologi Samspill mellom dyr og menneske Interaction between Animal and Human Redaktører: Bente Berget, Elsebeth Krøger, Anne Brita Thorød (Editors) Utgiver: Universitetsforlaget (Publisher) Hvem står
DetaljerNettverksarbeid: samarbeid og samhandling
Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Registering av nettverksarbeid: en prosessindikator for kvalitet i psykisk helsetjeneste Karina Sebergsen og Heidi Susann Emaus 241016 Kvalitetsarbeid knyttet
DetaljerKunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april
Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no
DetaljerBrukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag
Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet
DetaljerUse of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study
Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerFra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer
NFKH 24 mars 2015 Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer Om kunnskapsbasert implementering Magne Nylenna, direktør, professor dr.med. Hva med handlinger? 30 50 % av kunnskapsbaserte
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
DetaljerHvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?
Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Seminarledere: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus og Klinikksjef Eva Karin
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerHOUSING FIRST I NORGE- PROSESSER OG RESULTATER
HOUSING FIRST I NORGE- PROSESSER OG RESULTATER AV: METTE I SNERTINGDAL FØRSTEAMANUENSIS KRUS Konferanse boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 24 mai 2016 HVA ER HOUSING FIRST? Brukerstyring,
DetaljerSamarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?
Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret
DetaljerKognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?
Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på
DetaljerKognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?
Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på
DetaljerHVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?
HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,
DetaljerMedforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning
Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerBrukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie
Brukermedvirking Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Sykerollen akseptert avvik Amerikansk sosiolog Talcott Parsons, 1951 Sosiologisk perspektiv på hvordan vi ser på personer
DetaljerSVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG
SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert
DetaljerHjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon
Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø
DetaljerOM GRADE OG RETNINGSLINJER
OM GRADE OG RETNINGSLINJER Digital and Trustworthy Evidence Ecosystem ehealth solutions to increase value and reduce waste in health care Per Olav Vandvik, Linn Brandt, Thomas Agoritsas, Gordon Guyatt,
DetaljerICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet
DetaljerPasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015
Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved
DetaljerTransitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise
Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise Per Koren Solvang (prosjektleder: Tone Alm Andreassen) 15.06.2017 Transitions in rehabilitation
DetaljerNasjonalkonferanse for psykiske lidelser, okt. 2017
Nasjonalkonferanse for psykiske lidelser, okt. 2017 Målfrid Kippenes okt. 2017 Mennesker med ROP-lidelser: har ofte behov for langvarige, integrerte og sammenhengende tjenester har lav livskvalitet på
DetaljerSimulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?
Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerDiabetes i hjemmesykepleien
Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
Detaljer- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning
- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,
DetaljerStabilisering av columna
Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse
DetaljerSHOULD I STAY OR SHOULD I GO?
SHOULD I STAY OR SHOULD I GO? OM TVERRPROFESJONELT SAMARBEID ATLE ØDEGÅRD PROFESSOR HØGSKOLEN I MOLDE Mye fungerer Men Er det alltid så enkelt? Fylkesmannen i Telemark 2016 Fylkesmannen i Telemark 2016
DetaljerImproving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project
Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
Detaljer