Arbeidstilsynet Arbeidsskadedødsfall i landbruket Utviklingstrekk

Transkript

1 Arbeidstilsynet Arbeidsskadedødsfall i landbruket Utviklingstrekk

2 Tittel: Arbeidsskadedødsfall i landbruket Utviklingstrekk Utgitt av: Direktoratet for arbeidstilsynet v/ Avdeling for dokumentasjon og analyse Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim Solfrid Engene Røyset, Direktoratet for arbeidstilsynet Ann Solberg Røv, Direktoratet for arbeidstilsynet Knut Elkjær, Arbeidstilsynet Oslo Formålet med denne rapporten er å styrke kompetansen om temaet arbeidsskadedødsfall i landbruket og å formidle resultater av analyser av Arbeidstilsynets registre som også kan være interessante for andre aktører som bidrar i arbeidet med å forebygge ulykker i landbruket. Rapporten presenterer utviklingen i form av Arbeidstilsynets tallmateriale for arbeidsskadedødsfall innenfor jord- og skogbruk. Tlf: Utgitt mai 2010 Nettadresse: ISBN-nummer: Foto forside: Potetopptak (fotograf: Håkon Willerud, Arbeidstilsynet Indre Østland) Øvrige illustrasjoner: Faksimile fra brosjyrene «Traktorulykkene. Hvordan skjer de? Hvordan kan de unngås?», «Tiltak mot fallulykker på garden» og kampanjemateriell. 2

3 RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall i landbruket utviklingstrekk Innhold 1. Bakgrunn og formål 4 2. Omfang og utviklingstrekk av arbeidsskadedødsfall i landbruket Generelle trekk Arbeidsskadedødsfall i skogbruksaktivitet Arbeidsskadedødsfall i jordbruksaktivitet Arbeidsskadedødsfall med traktor Forklaringer på den varige nedgangen i antall arbeidsskadedødsfall Arbeidsulykker med personskader Tilgang til data om arbeidsulykker med personskader Studier om arbeidsulykker med personskader Utfordringer Skogbruk Jordbruk Referanser 22 Vedlegg - Arbeidsmiljøtiltak i jord- og skogbruk

4 1. Bakgrunn og formål I niårsperioden har Arbeidstilsynet registrert at 91 mennesker mistet livet i arbeid innen landbruk. Det er hvert fjerde arbeidsskadedødsfall i Norge, noe som betyr at landbruk har flest dødsfall innen landbasert arbeidsliv. Arbeidsmiljøloven og landbruk I 1986 ble Arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for landbruket. Samtidig kom forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker. Å forebygge arbeidsulykker og å arbeide for at skadeomfanget ved arbeidsulykker reduseres, er ett av Arbeidstilsynets satsningsområder. Formålet med denne rapporten er å styrke kompetansen om temaet arbeidsskadedødsfall i landbruket og å formidle resultater av analyser av Arbeidstilsynets registre som også kan være interessante for andre aktører som bidrar i arbeidet med å forebygge ulykker i landbruket. Rapporten presenterer utviklingen i form av Arbeidstilsynets tallmateriale for arbeidsskadedødsfall innenfor jord- og skogbruk. Arbeidsskadedødsfall de siste 20 årene blir beskrevet og utviklingstrendene forklart. Spesielt dominerende årsaksforhold følges mer inngående. I rapporten omtales også kort arbeidsrelaterte personskader som ikke medfører død, og til slutt utfordringer i næringen. 4

5 RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall i landbruket utviklingstrekk 2. Omfang og utviklingstrekk av arbeidsskadedødsfall i landbruket 2.1. Generelle trekk Arbeidsskadedødsfall er definert som en arbeidsulykke 1 som medfører at den skadede dør innen ett år etter ulykken. Arbeidsulykker med døden til følge på familiebruk og virksomheter i landbruk som ikke sysselsetter arbeidstakere, regnes også som arbeidsskadedødsfall. I tillegg til arbeidstakere inkluderes dermed også familiemedlemmer som forulykker under arbeid tilknyttet virksomheten. Også arbeidsskadedødsfall blant selvstendig næringsdrivende inkluderes, i den grad Arbeidstilsynet fanger opp disse. Definisjon av landbruk Landbruk brukes her som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. Jordbruk omfatter dyrking av jord- og hagebruksvekster og dessuten husdyrhold. Skogbruk er drift av skog. Antall arbeidsskadedødsfall i landbruket de siste femti årene har vært jevnt synkende både i absolutte tall og også normert mot antall sysselsatte. Likevel er landbruk og jordbruk spesielt den mest ulykkesutsatte landbaserte næringen. I dette kapitlet blir Arbeidstilsynets innsamlede data for arbeidsskadedødsfall for 20-årsperioden presentert og tolket. Kurven i Figur 1 viser utviklingen i 20-årsperioden for antall arbeidsskadedødsfall i landbruket presentert med fem års glidende gjennomsnittsverdier 2. Det faktiske antall arbeidsskadedødsfall hvert år er også plottet inn med tallangivelse, totalt 263 i perioden Antall Glidende gjennomsnitt (5 år) Figur 1 Antall arbeidsskadedødsfall i landbruket Arbeidsskadedødsfall Den glidende gjennomsnittsverdien er på sitt høyeste i starten av perioden med over 20 dødsfall per år. Derfra er det en entydig nedadgående trend i hele perioden. Det er en betydelig nedgang utover hele 1990-tallet der kurven synker brattest fra 1994 til Sitt laveste punkt har den for 2006, som er siste tilgjengelige verdi, med 9,2, det vil si mer enn en halvering fra Årene med under 10 arbeidsskadedødsfall er 1996 (9), 1997 (6), 2001 (9), 2002 (5), 2006 (4) og 2007 (4). 1 Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som arbeidstakere har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. 2 Femårs glidende gjennomsnittsverdi beregnes ved å ta middelverdien av antallet for aktuelt år og for to år før og to år etter. Verdien for 2006 blir da summen av antall døde for de fem årene delt på 5. Med denne beregningsmetoden er dermed verdien for 2007 først tilgjengelig når 2009-tallene er klare. 5

6 Tallmaterialet vårt viser at det har vært en markant nedgang i antall arbeidsskadedødsfall innen landbruk i 20- årsperioden, en nedadgående trend som også viser seg i arbeidslivet som helhet. Men hva er det som kan forklare nedgangen i landbruket, og hvorfor er det fremdeles mange arbeidsskadedødsfall i næringen? Alder og kjønn Ser vi på tiårsperioden , omkom 120 personer etter arbeidsskader i landbruket. Av disse var det fire kvinner, noe som utgjør 4,8 prosent. Én av de registrerte var under 18 år. Hele 33 av de forulykkede var personer over 67 år, dvs 28 prosent av det totale antallet ulykkeshendelser i landbruket i perioden. Av de 33 døde over 67 år var det to kvinner. Ser vi på andelen arbeidsskadedødsfall over 67 år for øvrige næringer, er den til sammenligning på tre prosent. Forskjellen mellom landbruk og andre næringer er illustrert i Figur 2. Forulykkede over 67 år 28 % Forulykkede over 67 år 3 % Forulykkede under 67 år 97 % Forulykkede under 67 år 72 % Figur 2 Andel døde over og under 67 år, i landbruket t.v. og i andre næringer utenom landbruket t.h. Jordbrukspolitikk På slutten av 1990-tallet gikk andel brukere som var 70 år eller eldre vesentlig ned, trolig på grunn av økt avkorting av produksjonstilskuddet i jordbruket for brukere som var minst 70 år. Den store andelen omkomne i pensjonsalder er karakteristisk for landbruket og høy alder er nok en medvirkende årsak til en del av dødsulykkene. Samtidig indikerer det at det er vanlig for mange pensjonister å fortsette å bidra med arbeid etter oppnådd pensjonsalder, kanskje spesielt knyttet til familiegårdsbrukene. Øvrige næringer har i langt mindre grad familievirksomheter, og vil dermed følge en annen praksis når det gjelder eldre arbeidskraft. Arbeidsskadedata etter aktivitet I Arbeidstilsynets årsrapporter sorteres arbeidsskadedødsfallene etter hvilken næringskode den rammede virksomheten har i Brønnøysundregisteret. Sortering etter næring er hensiktsmessig for å vise den overordnede fordelingen av dødsfall i arbeidslivet. I Arbeidstilsynets mer detaljerte statistikk for landbruket er imidlertid dødsfallene sortert etter hvilken aktivitet som var årsak til dødsfallet, uavhengig av næringskoden til den rammede bedriften. Sortering etter aktivitet er hensiktsmessig for å synliggjøre den risikoutsatte aktiviteten som forårsaker dødsfallet, for i neste omgang å kunne sette inn målrettet forebyggende innsats. Som et eksempel var en gårdbruker registrert med næringsvirksomhet innen bygge- og anleggsnæringen. Denne gårdbrukeren forulykket mens han kjørte traktor for å hente fôr til dyrene sine, og arbeidsskadedødsfallet ble i årsrapporten registrert under næringen bygg- og anlegg, - og følgelig ikke innenfor jordbruk. Hendelsen ble imidlertid tatt inn i datamaterialet til den daværende fagavdelingen for landbruk, under jordbruksaktivitet. Fordi hensikten med denne rapporten er å gi grunnlag for det forebyggende arbeidet innenfor landbruk, brukes også her sortering etter aktivitet. Antall arbeidsskadedødsfall presentert i denne rapporten avviker derfor noe fra tallene i Arbeidstilsynets årsrapporter. 6

7 RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall i landbruket utviklingstrekk Et annet eksempel gjelder aktiviteten skogsdrift som gjerne inngår i repertoaret av aktiviteter for en jordbruksbedrift. Fordi jordbrukerens skogsdrift viser seg å være svært ulykkesutsatt, er det hensiktsmessig å skille denne aktiviteten ut. Innenfor landbruk blir det derfor i denne rapporten skilt mellom jordbruksaktivitet og skogbruksaktivitet. Skogsdrift innenfor en virksomhet som er registrert som jordbruksbedrift, benevnes gårdsskogsdrift i denne rapporten. Antall arbeidsskadedødsfall i perioden for de to aktivitetene jordbruk og skogbruk fremgår av Figur 3. Skogbruksaktiviteten angis med den lyseste kurven og viser en sterk og varig nedgang i arbeidsskadedødsfall fra fem til elleve døde fram til midten av 1990-årene, til et snitt på 1,8 døde i 13-årsperioden Jordbruksaktiviteten varierer imidlertid mellom døde og fire til seks døde i hele perioden Jordbruksaktivitet Skogbruksaktivitet Figur 3 Antall arbeidsskadedødsfall fordelt på aktivitet i 20-årsperioden

8 2.2. Arbeidsskadedødsfall i skogbruksaktivitet I 20-årsperioden 1989 til 2008 var det 81 arbeidsskadedødsfall innen skogbruksaktivitet. 66 (81 %) av disse skjedde i de første ti årene, mens 15 stykker eller 19 prosent, skjedde i den siste tiårsperioden. Fra motorsag til skogsmaskin Fra 1950-tallet startet den motormanuelle hogsten med motorsag og bruk av traktor og vinsj. Helmekaniseringen av skogbruket i de siste tiårene har gjort at skogsmaskiner har tatt over det meste av avvirkingen og framkjøringen av tømmeret. Skogsmaskiner består av hogstmaskiner og lassbærere. Vi har gått nærmere inn på 9-årsperioden Det var da 13 arbeidsskadedødsfall innenfor skogbruksaktivitet. Bare fem av disse var knyttet til virksomheter som var registrert i næringsgruppe skogbruk de åtte andre var knyttet til gårdsskogsdrift. I 1987 ble en tredjedel av tømmeret hogd av skogsmaskiner. I 2008 står skogsentreprenørene for 99 prosent av avvirkingen ved slik helmekanisert drift. I denne profesjonaliserte helmekaniske driften er det nesten ikke arbeidsskadedødsfall. Gårdsskogbruket står med andre ord for størstedelen av arbeidsskadedødsfallene knyttet til skogbruksaktivitet. Arbeidsskadedødsfallene skjer som tidligere ved manuell trefelling og ved motormanuell trefelling med motorsag, traktor og vinsjing og ved framkjøring av tømmeret Arbeidsskadedødsfall i jordbruksaktivitet I alt er det registrert 182 arbeidsskadedødsfall innenfor jordbruksaktivitet i 20-årsperioden Traktor er den dominerende årsaken med 88 tilfeller, noe som utgjør 49 prosent. Andre årsaker enn traktor står for 94 dødsfall i perioden. Diagrammet i Figur 4 viser de vanligste årsakene til arbeidsskadedødsfall i jordbruket. Fallulykker i driftsbygning står for 20 prosent av dødsulykkene. Andre ulykker i driftsbygning utgjør åtte prosent. Håndtering og stell av dyr står for fem prosent, mens ulykker med skurtresker står for tre prosent av dødsulykkene. 15 prosent eller 27 arbeidsskadedødsfall er grunnet i andre typer ulykker i jordbruket. Andre ulykker i jordbruket 15 % Ulykker med skurtresker 3 % Handtering og stell av dyr 5 % Andre ulykker i driftsbygning 8 % Traktorulykker 49 % Effektivisering i jordbruket Rett etter andre verdenskrig var det jordbruksbedrifter i Norge. I 2007 var det På 50 år er dermed antallet redusert til en fjerdedel. Jordbruksarealet i drift har imidlertid vært ganske stabilt. I perioden er arbeidsinnsatsen i timeverk innen jordbruket redusert til omkring 20 prosent, mens samlet produksjon av plante- og husdyrprodukter har økt med om lag 80 prosent. Fallulykker i driftsbygning 20 % Figur 4 Andel arbeidsskadedødsfall etter årsak i årene

9 RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall i landbruket utviklingstrekk Figur 5 viser de viktigste årsakene til arbeidsskadedødsfall for de to siste tiårsperiodene. Dataene fra Figur 4 vises her på en noe annen måte: for hver ulykkesårsak viser høyden på den blå (lyse) søylen antall arbeidsskadedødsfall i tiårsperioden , mens den mørke søylen viser antallet for tiårsperioden Slik kan vi få fram forskjellene mellom den første og andre tiårsperioden Traktorulykker Fallulykker i driftsbygning Andre ulykker i driftsbygning Handtering og stell av dyr Ulykker med skurtresker Andre ulykker i jordbruket Figur 5 De viktigste årsakene til arbeidsskadedødsfall i jordbruksaktivitet de to siste tiårene Søylene i Figur 5 viser at traktorulykker er redusert fra 55 til 33, noe som utgjør 40 prosent nedgang fra første til andre tiårsperiode. Fall i driftbygning har en nedgang fra 22 til 15, dvs en nedgang på 32 prosent. Diagrammet viser dermed en betydelig nedgang i antall døde for de to hyppigste dødsårsakene. Figur 5 viser videre at det for håndtering og stell av dyr, er en økning fra tre dødsfall i første tiårsperiode til sju i andre. Dødsfall etter ulykker med skurtresker har også gått opp fra en til fem. Ellers er det kategorien andre ulykker som antallsmessig har økt mest, fra åtte til nitten arbeidsskadedødsfall. Vi ser imidlertid ikke noe mønster i disse ulykkeshendelsene. I den samme perioden tyder tallmaterialet vårt på at også antallet barn og ungdom som omkom i landbruket ble dramatisk redusert. På 1980-tallet førte Arbeidstilsynet egen statistikk på dødsulykker i landbruksnæringen der barn og ungdom var rammet men uavhengig av om barna deltok i arbeidet når dødsulykkene skjedde. Det ble registrert 44 forulykkede barn og unge på 1980-tallet, der traktor inngikk i svært mange av ulykkene, mens det på 1990-tallet ble registrert langt færre. Samtidig gikk Arbeidstilsynet etter hvert over til å registrere arbeidsskadedødsfall bare for familiemedlemmer som deltok i et arbeid som del av landbruksvirksomheten, når ulykken skjedde. Hva kan så forklare den markante og varige nedgangen i antall traktorulykker og fallulykker i perioden? 9

10 Når det gjelder fallulykkene kan endring av teknologi for håndtering av gras fra bruk av silo til bruk av rundballer forklare en del av nedgangen. I tillegg var det flere kampanjer på 1990-tallet som fokuserte på sikring av silo. Antall fall i silo er spesielt gått ned. Videre, i 1996 ble kravet om førervern også på traktorer fra før 1964, gjort gjeldende. I tillegg ble det i 2002 krav om montering av setebelte i alle traktorer og krav om bruk av setebelte ved kjøring der det var veltefare. Disse tiltakene, kampanjene og synergieffektene sammen med også andre parallelle aktiviteter, beskrevet i vedlegg 1, kan forklare den positive utviklingen tallene våre viser for spesielt traktor- og fallulykker i driftsbygning. I tillegg kommer også fornying av bygningsmassen til sikrere driftsbygninger og en halvering i antall jordbruksvirksomheter i perioden. Figur 6 viser antall arbeidsskadedødsfall i perioden med 5-års glidende gjennomsnittsverdier 3 for både traktorulykker (lys kurve) og for øvrige ulykker innenfor jordbruksaktivitet. Det er de samme dataene som er brukt i Figur 4 og Figur 5 som her vises på en ny måte Døde i traktorulykker Døde i andre ulykker i jorbruksaktivitet utenom traktorulykker Figur 6 Antall arbeidsskadedødsfall i perioden vist som 5-års glidende gjennomsnittsverdi Kurven for antall døde i traktorulykker starter på verdien 7,6 og synker markant til 4 i første halvdel av tallet. Den holder seg på firetallet i femårsperioden for videre å fortsette å synke til området rundt to og tre. I 2008 var det åtte traktorulykker, noe som gir utslag i en økende verdi for Det er imidlertid for tidlig å si om økningen er en trend. En nærmere omtale av traktorulykkene følger i neste kapittel. De 94 arbeidsskadedødsfallene i jordbruksaktivitet utenom traktorulykker, fordeler seg som vist i den mørke kurven. Begge kurvene beveger seg innenfor spennet to til sju arbeidsskadedødsfall pr år. I analysesammenheng er dette små tall, men når vi bruker femårs gjennomsnittsverdier som her, får vi et mer robust tallmateriale å vurdere utviklingen ut fra. Den mørke kurven beskriver med andre ord trenden for arbeidsskadedødsfall i jordbruksaktivitet utenom traktorulykker. Den starter i 1990 på verdien 4,6. For 1992 synker den til under fire og holder seg der fram til 1998, med sin laveste verdi på 3,2 i For 1998 er verdien steget til over 1990-nivå og fortsetter å stige til verdien 6,8 for 2003, da kurven synker til verdien 4,6 for Se note 2 10

11 RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall i landbruket utviklingstrekk Har Arbeidstilsynet informasjon som kan forklare hvorfor antall arbeidsskadedødsfall utenom traktorulykker en periode rundt og etter 1998 ligger mellom en og tre over nivået i de tidlige 1990-årene? Håndtering av storfe Etter forskrift om hold av storfe er det fra 2004 forbudt å bygge båsfjøs. Alle melkekyr skal holdes i løsdrift fra EUs regelverk krever løsdrift for melkekyr i økologisk produksjon fra Forskriften sier at storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret. Mer løsdrift, større besetninger og mer samdrift gir mindre nærhet mellom folk og storfe. Storfepasserne kjenner ikke dyra i samme grad som tidligere. Mindre kontakt gjør at dyra blir mer skye for folk, og redde dyr opptrer mer uforutsigbart. Risikoen for å bli skadet av storfe er dermed trolig økende. Forflyttinger av storfe er av de vanligste risikosituasjonene. Fra statistikken bakover i tid ser vi at det nesten ikke forekom dødsulykker med skurtresker. I femårsperioden derimot, var det i gjennomsnitt ett arbeidsskadedødsfall årlig knyttet til skurtresker, mens det siden ikke har vært slike dødsfall. Det har heller ikke vært vanlig med dødsulykker med storfe involvert: i 12-årsperioden var det registrert én dødsulykke knyttet til storfe, mens det i 12-årsperioden var åtte dødsulykker med storfe. Det har med andre ord vært en stor økning i antall dødsulykker med storfe etter I de fleste dødsulykkene er det skadevoldende dyret en eller flere okser. Økningen i antall ulykker med storfe blir enda mer markant av at antall jordbrukere som driver okseavl er redusert til en åttendedel i perioden: i 1989 var det 8000 jordbrukere innen okseavl, i 1999 var det 2000 og i 2007 var det 1000 jordbrukere som drev med okseavl. Dødsulykker med skurtresker og med håndtering og stell av storfe kan altså forklare økningen i antall arbeidsskadedødsfall rundt og etter år 2000, for ulykker uten traktor involvert. Øvrige årsaker til ulykker har med andre ord ikke økt Arbeidsskadedødsfall med traktor Traktor var årsak til halvparten (88) av alle arbeidsskadedødsfallene for årene , og vi vil se nærmere på disse ulykkeshendelsene. Figur 7 viser den årlige fordelingen av antall arbeidsskadedødsfall grunnet traktor. Utviklingen i perioden viser at antall døde knyttet til bruk av traktor på 1990-tallet holdt seg rundt fire til seks pr år med 1992 som et unntak med elleve døde, og 1997 med to døde det laveste registrerte arbeidsskadedødstallet grunnet traktorulykker i Arbeidstilsynets historie så langt. I 2001 kom et nytt år med bare to dødsfall og i 2002 er det ingen registrerte arbeidsskadedødsfall grunnet traktorulykke. De relativt lave årlige dødstallene holdt seg med fire døde i 2003, tre i 2004, en død i både 2005 og 2006 og to døde i I 2008 var det imidlertid ni arbeidsskadedødsfall knyttet til bruk av traktor. 11

12 Arbeidsskadedødsfall med traktor Arbeidsskadedødsfall med traktor Figur 7 Antall arbeidsskadedødsfall grunnet traktor for årene De viktigste utløsende årsakene til dødsulykker med traktor er: velt 47 prosent (41 stk), påkjøring (overkjøring) med traktor 25 prosent (22 stk) og at den døde blir klemt mellom traktor og redskap 10 prosent (9 stk). Figur 8 viser antall arbeidsskadedødsfall etter årsak for hver av sjuårsperiodene , (de mørkeste søylene) og (de lyseste søylene). Antall arbeidsskadedødsfall grunnet traktorvelt er redusert fra 22 i første periode til sju i den siste det vil si til under en tredel, og antallet er mer enn halvert mellom de to siste periodene, fra 16 til sju. Antall arbeidsskadedødsfall pga påkjøring (overkjøring) er mer enn halvert mellom de to første sjuårsperiodene, men lik i de to siste periodene. Mange av påkjøringsulykkene skjer når sjåføren er ute av styrhuset, men med motoren i gang. De to hyppigste årsakene til arbeidsskadedødsfall knyttet til traktor viser dermed markant nedgang i perioden vi studerer. Kan innsatsen mot traktorulykker knyttes til disse resultatene? Har det ulykkesforebyggende arbeidet båret frukter? Flere og kraftigere traktorer I 1939 var det ca traktorer i Norge. I 2005 hadde jordbruksbedrifter firehjulstraktorer. I gjennomsnitt var det 2,2 pr bedrift. Gjennomsnittlig motorstyrke har også økt. Mens traktorer tidligere kunne kjøre opp til km/t, kan hastigheten på nye traktorer nå komme opp i 60 km/t. Fra arbeidet Arbeidstilsynet drev nevner vi at i , dvs i starten av den første sjuårsperioden, ble informasjonskampanjen Trygg på traktor n drevet, og i , i starten av den andre sjuårsperiode, fulgte den omfattende kampanjen Sunt bondevett skader ikke, som vi kommer tilbake til. Videre, i 1996 ble kravet om førervern også på traktorer fra før 1964, gjort gjeldende. Det siste betydde at Arbeidstilsynet fra 1996 kunne gi pålegg om montering av førervern når inspektørene så traktorer uten førervern. Og i starten av den tredje sjuårsperioden, i 2002, kom også kravet om montering av setebelte i traktorer og krav om bruk av setebelte ved kjøring der det var veltefare. Forskriftsendringen ble fulgt av en informasjonskampanje i regi av Arbeidstilsynet som pågikk i Figur 8 viser at det i 2002 ikke ble registrert noen dødsfall som skyldtes traktor for første gang i hele den tiden vi har tilgjengelige data for, dvs fra Og gjennomsnittlig antall døde grunnet traktorvelt i sjuårsperioden , er 1,9 noe som viser at den lave trenden holdt seg mange år utover. Påbudet om at setebelte skal være installert og brukes ved veltefare, kan med andre ord synes å ha en merkbar effekt. 12

13 RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall i landbruket utviklingstrekk Velt Påkjørt av traktor Klemt mellom traktor og redskap Andre traktorulykker Figur 8 Antall arbeidsskadedødsfall med traktor i tre sjuårsperioder. De nevnte kampanjene og tiltakene til sammen kan godt forklare den sterke nedgangen i antall døde for de vanligste årsakene til arbeidsskadedødsfall med traktor. For kategorien andre traktorulykker var det bare én forulykket i perioden til og med I 2008 var det imidlertid tre dødsfall i annet-kategorien; to kollisjoner og en utforkjøring. Ingen av disse omkomne brukte setebelte. Velteulykker med traktor For velteulykkene har vi videre sett på om ulykkestraktoren har hatt førervern i de samme sjuårsperiodene som brukt for analysen i Figur 8 viser at antall velt med dødelig utgang uten førervern er redusert fra elleve til tre fra første til andre sjuårsperiode. Krav om førervern også på traktorer fra før 1964, trådte i kraft 1996 og synes å ha gitt en umiddelbar virkning på dødsulykkestallene, og en nedgang som har holdt seg: i den siste sjuårsperioden er det bare ett dødsfall grunnet velt uten førervern. En annen naturlig grunn for nedgangen er at traktorene fra før 1964 går stadig mer ut av bruk. Antall arbeidsskadedødsfall grunnet velt med traktor med førervern for de to første sjuårsperiodene er ti og tretten, mens det for perioden etter forskriftsendringen er nede i seks, dvs en halvering. Dersom vi antar at det skjer omtrent like mange velt som tidligere, kan vi tenke oss at mange har tatt setebeltet i bruk, noe som gjør at når et velt skjer, unngår en i mange tilfeller at hendelsen fører til død. Arbeidstilsynet gjennomførte teknisk kontroll av traktorer på 1990-tallet i samarbeid med Biltilsynet. Resultatene viste at mellom 40 og 50 prosent av de undersøkte traktorene hadde mangler ved styring og forstilling, og rundt 15 prosent hadde mangler ved bremsene. Blant registrerte arbeidsskadedødfall med traktor i perioden er det 46 prosent velt, ofte etter at føreren tilsynelatende har mistet kontrollen over traktoren. Feil ved traktorens bremser og mangler ved styring og forstilling kan trolig være en av flere bakenforliggende årsaker til disse dødsulykkene. 13

14 2.5. Forklaringer på den varige nedgangen i antall arbeidsskadedødsfall På grunnlag av Arbeidstilsynets data har vi i dette kapittelet presentert noen mulige forklaringer på nedgangen i antall arbeidsskadedødsfall for de to vanligste årsakskategoriene: traktorulykker og fall i driftsbygning. Men finnes det også andre forklaringer på utviklingen i antall arbeidsskadedødsfall? Antall jordbruksbedrifter halvert Én nærliggende forklaring på nedgangen i antall arbeidsskadedødsfall i landbruket krever spesiell oppmerksomhet: antall driftsenheter i jordbruket er halvert i 20-årsperioden vi har analysert. Plante- og husdyrproduksjonen har imidlertid vært stabil i perioden. Betyr en nedgang i antall jordbruksbedrifter entydig også en nedgang i antall arbeidsskader og antall arbeidsskadedødsfall? Når antallet jordbruksbedrifter går ned, er det nærliggende å tenke at ulykkestallet også vil synke. Flere forhold støtter denne antakelsen. Undersøkelsen til Reiling (Reiling 1996) viser at det er de små brukene med lavest arbeidsinnsats som er mest utsatt for arbeidsskader. Kanskje er det mange små jordbruksvirksomheter med få arbeidstimer som er lagt ned, der hovedinntekten i husholdet kommer fra et annet yrke. I mange tilfeller blir jorda fortsatt drevet av en annen gårdbruker som tilleggsjord, slik at han får en mer fullverdig levevei i jordbruket. Det blir dermed trolig færre deltidsbønder og flere heltidsbønder. Det kan tale for en nedgang i antall ulykker. Det trenger imidlertid ikke være en slik entydig sammenheng. I denne rapporten går vi imidlertid ikke videre inn på de forholdene som kan forklare den varige nedgangen i antall arbeidsskadedødsfall som ligger utenfor Arbeidstilsynets datamateriale. I stedet vil vi rette blikket mot det forebyggende arbeidet Arbeidstilsynet har hatt en aktiv rolle i. Omfattende kampanje Vi har allerede nevnt informasjonskampanjen Trygg på traktor n som ble gjennomført etter initiativ fra Arbeidstilsynet. Kampanjen ble fulgt av utgivelse av småskriftet Tiltak mot fallulykker på gården. Spesielt vil vi imidlertid nevne den omfattende kampanjen Sunt bondevett skader ikke som ble gjennomført i perioden Tiltak mot de vanligste årsakene til ulykker og belastningslidelsene sto i fokus. Innholdet i de to nevnte publikasjonene og ny informasjon ble utarbeidet og distribuert til de aller fleste bønder med avløser. Arbeidstilsynets sluttrapport fra kampanjen gir en oversikt over resultatene som ble nådd, og hvordan kampanjen ble gjennomført: Over personer deltok på møter, foredrag, gårdsvandringer og lignende som Arbeidstilsynets distriktskontorer gjennomførte i forbindelse med kampanjen. Arbeidstilsynet deltok med egen stand på 27 lokale og sentrale landbruksutstillinger 2500 personer deltok i studieringer og brevringer i sammenheng med kampanjen gårdsbruk ble besøkt under en inspeksjonsaksjon som var en del av kampanjen. Det mest slående er hvor mange bønder som ble nådd i personlige møter. I 1999 var det jordbruksbedrifter; av disse betyr at over 30 prosent av målgruppen ble nådd i personlige møter i løpet av kampanjeperioden over tre år. 14

15 RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall i landbruket utviklingstrekk Tiltak mot personskader ved håndtering av dyr Ellers er det interessant å merke seg hvor raskt og strategisk Arbeidstilsynet reagerte på ny kunnskap: En utvalgsundersøkelse av Reiling om årsaken til personskader i landbruket (Reiling 1996) med økonomisk støtte fra Arbeidstilsynet, dokumenterte at hver femte personskade uten dødelig utgang, skjedde ved håndtering og stell av dyr. Det førte til at direktoratet ga økonomisk støtte til en litteratur- og feltstudie om tiltak mot personskader ved handtering og stell av dyr, og til et lokalt prosjekt i Nord-Østerdalen. I 1999 ble resultater fra prosjektene presentert på et seminar som samlet planleggere av driftsbygninger, produsent-veilederne i meieriene og slakteriene, Landbrukshelsens HMS-rådgivere, forskere og Arbeidstilsynets landbruksinspektører. Jordbrukets verneutvalg Generelt kan en si at det utover på 1990-tallet var et meget vellykket samarbeid mellom bondeorganisasjonene, partene, Gjensidige og de sentrale bransjeorganisasjonene som deltok i samarbeidsforumet Jordbrukets verneutvalg ledet av Arbeidstilsynet. Sammen med forskningsmiljøet ved Norges Landbrukshøyskole på Ås inngikk disse et samarbeid som pågikk over mange år og som utviklet seg slik at det ble en effektiv synergieffekt av de forskjellige bidragene. Kvalitetssystem i landbruket og HMS-krav Et resultat vi vil framheve var at Kvalitetssystem i landbruket (KSL) ved opprettelsen i 1997 også tok inn krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS-krav) i kvalitetsarbeidet (se tekstboks). I kvalitetssystemet er det et kartleggingsverktøy med en sjekkliste for gårdbrukerens årlige gjennomgang av helse, miljø og sikkerhet på gården, som dekker de vanlige risikoforholdene i landbruket, og dermed kan fange opp åpenbare mangler. Når Kvalitetssystem i landbruket (KSL) En ordning etablert i 1997 som innebærer at bøndene må ha et kvalitetssystem for gården for å få levere varer til meierier, slakterier, møller osv. Dokumentasjon av systematisk arbeid med arbeidsmiljøet er en del av kvalitetssystemet ved siden av hygiene, dyrevelferd, miljøhensyn, sikkerhet osv. KSL har egne revisorer som går igjennom kvalitetssystemet på en viss prosent av alle gårdsbruk hvert år. Ordningen finansieres over jordbruksavtalen og administreres av KSL Matmerk som utarbeider materiell som sjekklister osv. Mer informasjon om KSL finnes her: KSL-revisoren besøker en gård, er også bondens gjennomgang av gårdens HMS-tilstand et viktig tema. Dette HMS-verktøyet i KSL er en videreføring av materiellet fra Sunt bondevett skader ikke -kampanjen på 1990-tallet som var basert på Arbeidstilsynets analyser av årsakene til arbeidsskadedødsfallene i landbruket i tillegg til at det var en frukt av det nevnte brede samarbeidet om sikkerhet i landbruket. KSL-systemets systematiske gjennomgang av virksomheten på HMSområdet, fanger de kjente risikoforholdene på gården og støtter slik gårdbrukerens arbeid med å få en sikker drift. Innføring av krav til helse, miljø og sikkerhet i Kvalitetssystem i landbruket, er kanskje det viktigste av de varige, synlige resultatene av innsatsen i perioden, vedsiden av forskriftskravene om setebelte og om førervern også på gamle traktorer. Mer om arbeidsmiljøtiltakene som er gjennomført i landbruket kan en lese om i Vedlegg 1: Arbeidsmiljøtiltak i jord- og skogbruk

16 3. Arbeidsulykker med personskader 3.1. Tilgang til data om arbeidsulykker med personskader Arbeidstilsynet har godt innblikk i arbeidsskadedødsfallene fra landbruket, men arbeidsulykker som fører til større eller mindre arbeidsskader uten at skaden medfører død, har vi mangelfull kunnskap om. Det er grunn til å anta at det er en god del arbeidsskader i næringen fordi antallet arbeidsskadedødsfall viser at flere arbeidsoppgaver er forbundet med en betydelig risiko. Arbeidsmiljølovens 5-2 (1) pålegger arbeidsgiver å varsle Arbeidstilsynet om alvorlige arbeidsrelaterte personskader påført ansatte. Kravet gjelder også for enkeltmannsforetak i jord- og skogbruk og omfatter også familiemedlemmer som skades under arbeid tilknyttet landbruksvirksomhet. I praksis mottar Arbeidstilsynet få meldinger der det varsles etter arbeidsmiljølovens krav, blant annet fordi mange innen næringen er selvstendig næringsdrivende. Etter lov om yrkesskadeforsikring plikter arbeidsgiver å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte til dekning av yrkesskade 4 og yrkessykdom 5 som er definert i forskrift 6 og godkjent av NAV. Skader grunnet arbeidsulykke plikter arbeidsgiveren å rapportere til NAV. Både skader og sykdom som en arbeidstaker mistenker kan skyldes arbeidet har arbeidstaker (ved lege) en økonomisk motivasjon for å melde til NAV som grunnlag for eventuell erstatning. Arbeidstilsynet får i dag kopi av disse meldingene fra NAV. Det finnes også en frivillig yrkesskadetrygd fra 1997 for selvstendig næringsdrivende. Godt over halvparten av bøndene tjener imidlertid ikke nok til å komme under ordningen, og det er trolig også få av de øvrige som benytter seg av denne muligheten 7. Arbeidstilsynet mottar derfor i praksis få meldinger om yrkesskader fra landbruket gjennom dette systemet. I Arbeidstilsynets virksomhets og yrkesskaderegister finnes 4933 registrerte arbeidsskader i landbruk 8 for årene 1989 til og med Det gir et snitt på om lag 260 pr år, eller 3,5 skader pr 1000 sysselsatte pr år. For å få nærmere kunnskap om arbeidsskadene i landbruket er det imidlertid nødvendig å se på data fra andre kilder. 4 Begrepet yrkesskade brukes i lovverket som en samlebenevnelse som omfatter yrkessykdom, personskade og dødsfall grunnet yrkesutøvelse mens medlemmet av folketrygden er yrkesskadedekket etter loven. 5 Begrepet yrkessykdom er definert som sykdommer godkjent av NAV som grunnlag for å få tilkjent erstatning etter lov om folketrygd og lov om yrkesskadeforsikring. Hvilke sykdommer som omfattes, er nedfelt i forskrift. 6 Forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade 7 Mer om frivillig yrkesskadetrygd finnes i kapittel 4. 8 Næringskode 01 og

17 RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall i landbruket utviklingstrekk 3.2. Studier om arbeidsulykker med personskader Norsk studie Jan Reiling v/norges landbrukshøgskole ledet i perioden en utvalgsundersøkelse (Reiling 1996) blant norske bønder som fikk spørsmål om de selv eller andre er blitt skadet i forbindelse med drifta på gården eller i gårdsskogen siste året. De som svarte ja, ble oppringt og intervjuet om hendelsesforløpet. Resultatene viste at det var personskader i landbruket årlig. 20 prosent av de skadde hadde mer enn 60 dager etter ulykken problemer med å utføre det daglige arbeidet. Følgende forårsaket flest skader: Husdyr spesielt forflytninger (19 prosent) Underlaget (glatt osv) (16 prosent) Traktor og redskap (15 prosent) Det var de minste brukene som hadde flest skader pr timeverk. Resultatene fra Reiling indikerer graden av undrerapportering til Arbeidstilsynet. I tillegg understøtter undersøkelsen at forflytning av husdyr og arbeid med traktor og redskap er arbeidsoppgaver som innebærer risiko for å bli påført en arbeidsskade. Når det gjelder glatt underlag gir det en risiko for fall, men det er ikke registrert arbeidsskadedødsfall de siste årene med fall grunnet glatt underlag som årsak. Det kan tolkes slik at fall pga glatt underlag fører til arbeidsskade, noe som i seg selv kan være alvorlig nok. Finsk studie 2003 Internasjonal litteratur viser at størst risiko for personskader i landbruket i vesten, er forbundet med bruk av traktor (referert i Suutarinen 2003). I Finland er bønder med i yrkesskadeforsikringen og har dermed en økonomisk grunn til å melde inn skader. En studie av Suutarinen er gjort på grunnlag av disse ulykkene som er innrapportert som grunnlag for å kreve yrkesskadeerstatning (Suutarinen 2003). Studien viser at antall arbeidsskader (ikke død) er høyere i landbruk enn for arbeidslivet generelt. Skadene innen landbruk er mer alvorlige enn for all industri i gjennomsnitt, noe som viser seg i mer enn dobbelt så mange sykedager. Ulykkesraten for ulykker med erstatningsutbetaling har sunket noe fra ; fra 84 til 68 pr 1000 gårdbrukere pr år. Finland er sammenlignbart med Norge f eks med hensyn til terreng og maskinpark. Studiens funn tyder på at Arbeidstilsynet i Norge sannsynligvis har stor grad av underrapportering av personskader i landbruket. To tredjedeler av ulykkene med traktor skjedde ved på- og avstigning eller ved festing og løsing av redskap. Dette samsvarer godt med Reiling sine funn (Reiling 1996). Videre ble det undersøkt om det fantes fellestrekk ved bøndene som rapporterte flest ulykker. Studien viste at bønder som rapporterte muskel-skjelettplager og som hadde en stor maskinpark, syntes å ha en høyere ulykkesrate enn øvrige bønder. Tidspress og utmattelse var også mer vanlig blant bønder som rapporterte flere ulykker. 17

18 4. Utfordringer 4.1. Skogbruk Organisatoriske arbeidsbetingelser Hvilke helse- og arbeidsmiljø- utfordringer ser vi innenfor skogbruksnæringen i dag? Med den helmekaniserte avvirkingen av skogen der arbeidstakerne gjør alt trefellingsarbeidet og all transportering med skogsmaskiner, følger andre helsemessige utfordringer enn tidligere. I dag er det faren for muskel- og skjelettplager knyttet til håndledd, nakke, skuldre i tillegg til faren for helkroppsvibrasjoner, som synes mest iøynefallende. I tillegg kommer utfordringer knyttet til alenearbeid. I dag er det med andre ord de organisatoriske kravene i arbeidsmiljøloven som gir skogbruksnæringen de største utfordringene ikke antallet ulykker. En historie illustrerer betydningen av de organisatoriske arbeidsbetingelsene 9 for produktiviteten: en skogsentreprenør sluttet med overtidsarbeid og innførte faste pauser med matservering for sine ansatte skogsmaskinoperatører. Produktiviteten økte da med 17 prosent. Her ser vi at de psykososiale kravene i arbeidsmiljøloven om arbeidstakerens mulighet for kontakt og kommunikasjon også ble ivaretatt gjennom de organisatoriske endringene som ga kollegafelleskap under måltidene. Vi antar at trivselen også økte betydelig Jordbruk Hvilke helse- og arbeidsmiljø- utfordringer ser vi innenfor jordbruksnæringen i dag? I tillegg til de allment kjente utfordringene i jordbruket listet i faktaboksen til høyre, vil vi påpeke følgende: Opplæring i bruk og vedlikehold av arbeidsutstyr Det er mange typer maskiner og redskaper i landbruket og flere enn før kan kobles til traktor. Siden norske gårdsbruk i mange tilfeller er énpersonsarbeidsplasser, må følgelig en gårdbruker lære seg å håndtere mange typer maskiner. Det kreves derfor mye av både maskinteknisk og bruksmessig kompetanse av gårdbrukeren. Samtidig har et økende antall jordbruksvirksomheter behov for mye arbeidskraft knyttet til vekstsesongen og innhøstingsarbeidet. Et omfattende arbeidsgiveransvar i korte, arbeidsintensive perioder, kombinert med kjøretøy og utstyr med store krefter, stiller også store krav til hvordan gårdbrukeren organiserer opplæring i bruk av arbeidsutstyret. Risiko i jordbruket Bruk av traktor og redskap, oftest ved festing og løsing av redskap. Håndtering og stell av husdyr ved forflytting, foring og melking. Arbeid i høyden Kjemisk eksponering fra plantevernmidler, rengjøringsmidler, olje, sveising og sliping, og gassfare fra gjødsel og silo Støyeksponering fra maskiner, verktøy og husdyr. Ergonomiske utfordringer knyttet til tunge løft og uheldige arbeidsstillinger Psykiske utfordringer knyttet til ensomhet og økonomiske problemer. En annen utfordring er det store behovet for vedlikehold når en har mye teknisk arbeidsutstyr. Eldre traktorer og annet gammelt utstyr er kanskje ikke alltid godt vedlikeholdt. I onnene er det imidlertid gjerne bruk for alt tilgjengelig arbeidsutstyr, også gamle traktorer som kanskje i tillegg ikke er dimensjonert for utstyret som en ønsker å koble til traktoren. 9 Med organisatoriske arbeidsbetingelser forstår vi arbeidsmiljølovens krav knyttet til følgende forhold: arbeidets organisering, arbeidstilknytning, arbeidskontrakter, generell tilrettelegging for alle, spesiell tilrettelegging, ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer, medvirkning, styringssystemer, faglig og personlig utvikling, selvbestemmelse, variasjon, informasjon og opplæring, omstilling 18

19 RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall i landbruket utviklingstrekk Bruk av setebelte i traktor I 2008 er det hele fem av de ni traktordødsfallene som trolig kunne fått et annet utfall om sjåføren hadde brukt setebelte. En av ulykkene skjedde ved utforkjøring langs offentlig vei, tre skjedde ved utforkjøring fra privat vei, skogsvei eller fra gårdsplass, og en skjedde ved kollisjon på gårdsvei. Med setebeltet på, holdes føreren fast i setet slik at føreren unngår å bli slynget ut av førervernet og slik risikerer å komme i klem under traktoren eller å pådra seg andre slagskader. Økende bruk av jordutleie gjør at mange bønder har lange transportetapper med store redskaper langs offentlig vei mellom de ulike jordbruksarealene de driver. Dagens traktorer har en hastighet opp i km/t. Det betyr at risikoen for veitrafikkulykker med alvorlige konsekvenser der traktor er involvert, har økt. Om sjåføren av traktoren har brukt setebelte i en ulykke, kan være avgjørende både med hensyn til konsekvenser for helsa og størrelsen på forsikringsutbetalingen. I dag er det ikke noe krav om bruk av setebelte i traktor etter veitrafikkloven, som regulerer motorisert ferdsel langs offentlig vei og kontrolleres av vei - og politimyndighetene. Det er imidlertid et generelt krav om at det skal være installert setebelte i alle traktorer og andre mobile maskiner, slik at det skal være mulig å spenne seg fast ved kjøring der det er veltefare etter forskrift om bruk av arbeidsutstyr 37, tredje ledd. I kommentaren til denne bestemmelsen presiserer Arbeidstilsynet at dette er å forstå slik at fastspenningsinnretningen skal brukes når det er en reell fare for velt. Å kjøre langs vei betyr at det er en sannsynlighet for å kjøre av veien, og etter Arbeidstilsynets vurdering må det å kjøre langs vei karakteriseres som å innebære veltefare. Studier fra USA viser at ved velt vil veltebøyle på traktoren ofte berge livet til føreren. Bruker føreren i tillegg setebelte, vil føreren i tillegg beskyttes mot å komme i klem under traktoren og slik unngå å bli varig invalid. USA har på grunnlag av slike studier 10 innført krav om bruk av setebelte i alle brukssituasjoner, for alle traktorer med veltebøyle. Håndtering og stell av storfe Mer løsdrift, større besetninger og mer samdrift gir mindre nærhet mellom folk og storfe. Det betyr at storfepasserne trolig ikke kjenner dyra i samme grad som tidligere. Mindre kontakt gjør også at dyra blir mer skye for folk, og redde dyr opptrer mer uforutsigbart og oftere aggressivt. Risikoen for å bli skadet av storfe er dermed trolig økende. Med krav om at dyra skal sikres mosjon blir behovet for forflyttinger større, og forflyttinger av storfe er blant de vanligste risikosituasjonene i dyrehold. Mentalt stress Mange gårdbrukere opplever at de arbeider helt på grensen av hva som er økonomisk og praktisk mulig. Et alternativ for mange av disse er å avvikle driften. Avvikling er imidlertid en svært alvorlig avgjørelse fordi den i mange tilfeller seinere ikke kan omgjøres. Mange gårdbrukere står slik overfor svært krevende, vidtrekkende og irreversible avveininger som betyr en stor, utmattende mental belastning som det kan være helseskadelig å stå i spesielt om en opplever å stå alene. En slik totalsituasjon i seg selv øker risikoen for ulykker, noe også studien av Suutarinen 2003 underbygger: Fellestrekk ved gårdbrukere i Finland som rapporterte flest ulykker var mer rapportert tidspress, utmattelse og muskel-skjelettplager. Stress er en faktor som i mange land regnes for å være en av de viktigste årsakene til 10Resultater av en slik studie (6 sider) også med illustrasjoner av konsekvenser for kjøring både med og uten bruk av setebelte i traktor med veltebøyle: Dokumentet ligger på National Agricultural Safety Database sine sider en database som er finansiert av NIOSH, som tilsvarer STAMI i USA. 19

20 ulykker i landbruket 11. Vanskjøtsel av dyr er ofte et symptom på en mental overbelastning. I Norge er det i gjennomsnitt 30 dyretragedier pr år i jordbruket, og antallet er ikke redusert 12 over tid. Bedriftshelsetjeneste Landbrukets HMS-tjeneste tilbyr medlemskap, kurs og rådgivning for landbruket i samarbeid med 40 lokale bedriftshelsetjenester (BHT) over hele landet. Få er tilknyttet bedriftshelsetjeneste Gårdbrukere har tilbud om bedriftshelsetjeneste gjennom Landbrukets HMS-tjeneste som dag er landsdekkende. HMS-konsulentene til Landbrukets HMS-tjeneste har spesialkompetanse på utfordringene i jordbruket. I 2007 var imidlertid bare 12 prosent av landbruksbedriftene medlemmer. De fleste faller utenfor yrkesskadetrygden De fleste som arbeider i jordbruket er ikke omfattet av ordningen med yrkesskadeerstatning 13 og yrkesskadetrygd 14 fordi de er selvstendig næringsdrivende. Men det finnes også en frivillig yrkesskadetrygd. Den gjelder imidlertid for personer med en forventet årsinntekt som selvstendig næringsdrivende som er større enn folketrygdens grunnbeløp; i 2009 vil det si kr. Årlig premie utgjør 0,4 prosent av forventet årsinntekt i næringen. I 1999 falt dermed 51 prosent av jordbruksvirksomhetene, inkludert deltidsbønder, under minsteinntekten for frivillig yrkesskadetrygd, dvs under kr. Fram til 2006 har denne andelen økt. I 2006 er det blant kvinnelige bønder, som eksempel, godt over 60 prosent som faller under minsteinntekten på kr og derfor ikke kommer inn under frivillig yrkesskadetrygd. 15 Fem prosent av brukerne tjente over kroner i Det er et tankekors at så mange av bøndene som kanskje trenger det mest verken har yrkesskadetrygd, eller har valgt å knytte seg til oppfølgende helsekontakt gjennom bedriftshelsetjeneste. Lite kunnskap om ulykkene i jordbruket Hele landbruket står bak Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk I planarbeidet undersøkte bondeorganisasjonene hvor det finnes opplysninger om skader, ulykker og yrkeslidelser i landbruket. Resultatet viste at det er vanskelig å finne slike kilder i dag. Det er vanskelig å finne noe om hvor, når og hvordan ulykkene oppstår. Jordbruk fremdeles mest risikoutsatt Mange av oppgavene i landbruket som før ble utført av mennesker, blir nå utført av maskiner. Skurtreskeren og potetopptakeren er eksempel på maskiner som har overtatt manuelle arbeidsoperasjoner. Veldig mange av oppgavene som er igjen i landbruket kan en imidlertid ikke automatisere seg fra, noe som gjør mennesket til en helt uunnværlig aktør. Gårdbrukeren som må forholde seg til mange fysiske forhold som ligger utenfor hans kontroll, som f eks håndtering av tunge, levende dyr og arbeid med tunge maskiner og tung last under skiftende vær- og føreforhold, har større grad av usikkerhet enn noe annet landbasert yrke. Landbruksarbeid i den formen vi kjenner det, vil derfor alltid være risikofylt sammenlignet med de fleste andre av dagens arbeidsplasser. Samarbeid for ulykkesforebygging Tallmaterialet og øvrig informasjon vi har presentert i denne rapporten, gir grunn til å si at Arbeidstilsynet og landbruksnæringen på flere måter synes å ha lyktes i det ulykkesforebyggende arbeidet. Arbeidstilsynet har samarbeidet godt med næringen, har nådd en stor andel av målgruppen i personlige møter og har fulgt utfordringene i næringen og utviklingen i samfunnet rundt landbruket. 11 Stoff om utfordringer for gårdbrukere under press kan finnes her: Canadien centre for health and safety in agriculture, University of Saskatchewan, Canada. Se også: Farming through difficult times, the University of Wisconsin-Cooperative Extension's Agriculture and Natural Resources program area. 12 IJ Sikkeland, Bondelagets Servicekontor AS, på Felleskjøpets nettsider om HMS i landbruket. 13 Etter lov om yrkesskadeerstatning. 14 Etter lov om folketrygd. 15 Se tabell s 97, i referanse 1 av SSB. 20

21 RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall i landbruket utviklingstrekk Når aktørene i landbruket har samarbeidet godt, så har det ulykkesforebyggende arbeidet lykkes. Det viser at et virkningsfullt forebyggende arbeid er mulig. I rapporten vises det til den store satsningen Arbeidstilsynet hadde innenfor landbruk på 1990-tallet. Arbeidstilsynet kan ikke være tilstede i alle næringer med like stor innsats til enhver tid. Når HMS-utfordringene i en næring er kartlagt, så er utfordringen videre å finne strukturer for å avdekke og følge opp de kjente risikoforholdene, slik at åpenbare HMS-mangler kan unngås som KSL-systemet i dag gjør. Oppfølging av HMS-kravene i Kvalitetssystem i landbruket En svakhet i dagens KSL-system er at mangelfull oppfølging på HMS-området ikke får vesentlige konsekvenser for virksomheten. Driftens påvirkning på mattryggheten, og kvaliteten på gårdens produkter, gir derimot direkte utslag på hva gårdbrukeren får betalt av varemottakerne. Dermed taper ofte HMS-arbeidet konkurransen om gårdbrukerens oppmerksomhet. Å ansvarliggjøre de ansvarlige Arbeidstilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at kravene i arbeidsmiljøloven følges. Ulykker er slik ikke Arbeidstilsynets ansvar. Arbeidsmiljøloven gir arbeidsgiveren ansvaret for helse- miljø- og sikkerhetsforholdene i virksomheten. Det er dermed entydig den enkelte daglige lederen av landbruksvirksomheten, dvs gårdbrukeren, som selv har ansvar for å sikre at ulykker ikke skal skje. Samfunnsmessige rammebetingelser for jordbruket som næring, er det imidlertid landbruksmyndighetene som har ansvaret for. Å dyktiggjøre den uunnværlige gårdbrukeren til mestring På bakgrunn av det som er sagt i dette kapitlet vil vi påstå at den største utfordringen samfunnet står overfor innenfor jordbruket, er å bygge opp under gårdbrukerens mestring av utfordringene i yrket. Gårdbrukeren er den uunnværlige aktøren i næringen; jordbruket er bare mulig grunnet gårdbrukerens arbeidsinnsats. Det viktigste ulykkesforebyggende tiltaket også i jordbruket er kompetente, myndiggjorte mennesker. Da er det tankevekkende å registrere at antallet som tar jordbruksutdanning i Norge er bekymringsfull lav 16. Det betyr at rekrutteringen av personer med formell jordbruksutdanning er liten. Sett fra et ulykkesperspektiv er dette foruroligende. Å sikre en realistisk optimisme i jordbruksnæringen må være det primære skadeforebyggende målet for jordbruket og myndighetene framover, slik at flere unge satser på jordbruksutdanning fordi de ser jordbruket som en aktuell yrkesvei. Kompetente gårdbrukere er trolig en forutsetning for gode HMS-forhold i landbruksnæringen i årene som kommer. 16 N. Bjugstad, UMB, i foredrag på Seminar om HMS i landbruket, Forskningsrådet