Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested:, Hjerkinn - Norsk villreinsenter Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til fmopdovrefjell@fylkesmannen.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møtet etterfølges av møte i rådgivende utvalg kl Styremedlemmene oppfordres til å delta. Felles lunsj for styret og utvalget kl

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 29/2019 ST 30/2019 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Referatsaker RS 10/2019 Tilråding om uttak av moskus på Dovrefjell 2019/12133 RS 11/2019 Svar - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hjerkinn LVO m/ BV - Knutshø LVO - Fuglehundklubbenes forbund - jaktprøve - en ekstra dag til finale RS 12/2019 Vernevedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Tidligere Hjerkinn skytefelt - Vesslie mv RS 13/2019 Klage - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Klage på tillatelse fra Dovre kommue til Forsvarsbygg til å rive seterhusene i Vesllie i tidligere Hjerkinn skytefelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre RS 14/2019 Brev til Klima- og miljødepartementet - Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - Seterhusene i Vesllie i tidligere Hjerkinn skytefelt - Styreleder i Dovrefjell nasjonalparkstyre RS 15/2019 Brev til Klima- og miljødepartementet - Dovrefjell- Sunndalsfjella NP - Hjerkinn LVO m/ BV - Fjerning av bruer i tidligere Hjerkinn skytefelt - Styreleder i Dovrefjell nasjonalparkstyre 2019/ / / / /10117 ST 31/2019 Delegerte vedtak 84/2019 Pålegg om stans i arbeid og nedtapping - Einøvlingsvatnet 85/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Faste kamera for overvåkning av plantedekket - NORCE Norwegian Research Centre AS 86/2019 Delegert sak - Dispensasjon -Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark Hytte Snøfjellstjønnvegen Ola Rolvsjord 87/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bil - Transport for hytte v. Håmmårbekktjønna Snøfjellstjønnvegen Jørgen Torve 88/2019 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Hjerkinn LVO m. BV - Drone - filming av moskus - John Downer Productions / Philip Dalton 89/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Motorferdsel bar mark - Flysætra - Nina Furu 90/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnvegen Peder Hammerbekk 2019/ / / / / / /9907 3

4 91/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Motorferdsel bar mark - Elgsjølægret / Vinstradalsvegen Oppdal Jeger og Fiskelag 92/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hjerkinn LVO m/ BV - Taksering av rype med fuglehunder Dovre fjellstyre 93/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV- Kjøring med bil på Snøheimvegen til Haukberget og Svånålægret /2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark Snøfjellstjønnvegen Inger Hammerbekk 95/2019 Delegert sak - Dispensasjon -Motorferdsel bar mark Hytte Snøfjellstjønnvegen Halvor Rolfsjord 96/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - for Snøfjellstjønnvegen 810 v/ Flatbekktjønna - Jan Arve Gjøvik 97/2019 Delegert sak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark for hytte Snøfjellstjønnvegen Svein Storli 98/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Transport på Snøfjellstjønnvegen for hytte Roar Ekle 99/2019 Delegert sak - Dispensasjon -Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark for Snøfjellstjønnvegen Gudbrand Sukke-Gulaker 100/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Fokstugu LVO - Kjøring med bil på Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen - Terrestrisk naturovervåking i NINA v/ Jan Ove Gjershaug 101/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO - Transport med minibuss på Snøheimvegen - Maxitaxi Oppdal 102/2019 Delegert sak - Tillatelse - Hjerkinn LVO m/ BV - Fokstugu LVO - Transport med bil på Vålåsjøhøvegen i forbindelse med byggearbeider på egen bu ved Korpehaugan Bjørn Steinar Smeby 103/2019 Delegert sak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella np - Bruk av drone til å filme fangstanlegg for villrein på Vålåsjøhøe - Juli Prosjektet Villreinfangsten som verdensarv 104/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport med bil på Snøheimvegen, Haukbergetvegen og kjøresporene til Einøvlingsvatnet Ola Ekren 105/2019 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Hjerkinn LVO m. BV - Dispensasjon - Motorferdsel bar mark til Einøvlingsvatnet 106/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark hjuling til hytte Stortæla 15- Randi Bjørset 2019/ / / / / / / / / / / / / / / /

5 107/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen Folldal Småbedrifter BIL 108/2019 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Motorferdsel Traktor - Transport av sement og utstyr til reparasjon av bru over Storbukkbekken 109/2019 Delegert sak - Dispensasjon - helikopterlandinger i verneområdene for vannprøvetaking - NIVA 110/2019 Delegert sak dispensasjon- Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - for Snøfjjelltjønnsvegen Ragnfrid Bjerke 111/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Kjøring av person med sterke funksjonsnedsettelser med bil på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim René Stavnes 112/2019 Delegert sak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Drivdalen LVO - Motorferdsel bar mark transport til Vårstigvangen, Drotningsdalsvegen 890/892 - Hege Haugnæss 113/2019 Delegert sak Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Traktor - Årlig transport til hyttene i forbindelse med jakt - Tjønnglupen Hytteeierforening 114/2019 Delegert sak -Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport på kjørespor Snøfjellstjønnvegen for hytte 800 Åmotsdalsryggen - Stein Morten Forbregd 115/2019 Delegert sak - Knutshø LVO - Dispensasjon - Bil til Orkeldalsvegen Orkelkroken - Per Asphaug 116/2019 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Motorferdsel bar mark For hytte Snøfjellstjønnvegen Erik R. Nerhoel 117/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Kjøring av elever med buss på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim Dombås Fjellskole 118/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Kjøring med ATV på Snøheimvegen og vegene til Haukberget og Rollstadsetra pga. bevegelseshemming Trond Thorvaldsen 119/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Arne Ingar Granlund 120/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn / Kongsvoll / Drivdalen LVO - Helikopter - Nystuggubekken - UBConnect for Telenor 121/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel for oppsyn på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta i Dovre fjellstyre 2019/ / / / / / / / / / / / / / /

6 122/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Odd Morten Taagvold og Marita Raanes 123/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Hans Olav Arnekleiv 124/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Stein Arne Lilleengen 125/2019 Bruk av sykkel og el-sykkel på Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen 126/2019 Delegert sak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Traktor - Vedlikehold av Snøfjellstjønnvegen - Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening v/ Sturla Sæther 127/2019 Hjerkinn LVO m/ BV - Søknad - Organisert ferdsel / trening redningshunder - Norske redningshunder Oppdal lag v/ Magne Ødegård 128/2019 Delegert sak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av drone i forbindelse med opptak til serie - NRK Natur 129/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - helikopter - båt til Ryssdalsvatnet - Magnar Lervik 2019/ / / / / / / /

7 Saker til behandling ST 32/2019 ST 33/2019 ST 34/2019 ST 35/2019 ST 36/2019 ST 37/2019 ST 38/2019 ST 39/2019 Søknad fra Ivar Andreas Hole, Lesja, om bl.a. å opparbeide inngjerdet beiteareal videre ved seter på Filling i Jora landskapsvernområde og å utvide dette beitearealet Søknad fra Audun Groven, Dombås, om å sette opp uthus ved hytte sør-vest for Fokstugu fjellstue i Fokstugu landskapsvernområde Søknad i ettertid - tiltak gjennomført uten søknad - gapahuk ved Kongsvoll stasjon Vurdering av sanksjoner - Oppføring gapahuk ved Kongsvoll stasjon uten søknad Søknad om dispensasjon for montering av webkamera på Lomshaugen i Eikesdalsvatnet LVO - Statens vegvesen Søknad om ombygging og utvidelse av Grøvudalshytta Godkjenning av prosjektplan for besøksstrategi for Dovrefjell 2019/ / / / / / /9703 Saker til orientering - styremøte /

8 ST 29/2019 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt NN ST 30/2019 Referatsaker Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar referatsakene til etterretning. Referatsaker RS 10/2019 Tilråding om uttak av moskus på Dovrefjell 2019/12133 RS 11/2019 Svar - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hjerkinn LVO m/ BV - Knutshø LVO - Fuglehundklubbenes forbund - jaktprøve - en ekstra dag til finale 2019/754 RS 12/2019 Vernevedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Tidligere Hjerkinn skytefelt - Vesllie mv 2018/830 RS 13/2019 Klage - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Klage på tillatelse fra Dovre kommune til Forsvarsbygg til å rive seterhusene i Vesllie i tidligere Hjerkinn skytefelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre 2018/830 RS 14/2019 Brev til Klima- og miljødepartementet - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Seterhusene i Vesllie i tidligere Hjerkinn skytefelt - Styreleder i Dovrefjell nasjonalparkstyre 2018/830 RS 15/2019 Brev til Klima- og miljødepartementet - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hjerkinn LVO m/ BV - Fjerning av bruer i tidligere Hjerkinn skytefelt - Styreleder i Dovrefjell nasjonalparkstyre 2019/10117 ST 31/2019 Delegerte vedtak Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker til etterretning. Delegerte saker til referat 84/2019 Pålegg om stans i arbeid og nedtapping - Einøvlingsvatnet 2019/14149 Pålegg om stans i arbeid og nedtapping - Einøvlingsvatnet 31. jul :00:00 FORSVARSBYGG 8

9 85/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Faste kamera for overvåkning av plantedekket - NORCE Norwegian Research Centre AS 2019/10501 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Faste kamera for overvåkning av plantedekket - NORCE Norwegian Research Centre AS 19. jun :00:00 Northern Research Institute (NORUT) m.fl. 86/2019 Delegert sak - Dispensasjon -Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark Hytte Snøfjellstjønnvegen Ola Rolvsjord 2019/9900 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark Hytte Snøfjellstjønnvegen Ola Rolvsjord 21. jun :00:00 Ola Rolvsjord 87/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bil - Transport for hytte v. Håmmårbekktjønna Snøfjellstjønnvegen Jørgen Torve 2019/10588 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bil - Transport for hytte v. Håmmårbekktjønna Snøfjellstjønnvegen Jørgen Torve 28. jun :00:00 Jørgen Torve 88/2019 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Hjerkinn LVO m. BV - Drone - filming av moskus - John Downer Productions / Philip Dalton 2019/11950 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Hjerkinn LVO m. BV - Drone - filming av moskus - John Downer Productions / Philip Dalton 28. jun :00:00 John Downer Productions 89/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Motorferdsel bar mark - Flysætra - Nina Furu 2019/12440 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan- Grøvudalen LVO - Motorferdsel bar mark - Flysætra - Nina Furu 28. jun :00:00 Nina Elise Furu 90/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnvegen Peder Hammerbekk 2019/9907 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Snøfjellstjønnvegen Peder Hammerbekk 21. jun :00:00 Peder Hammerbekk 91/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Motorferdsel bar mark - Elgsjølægret / Vinstradalsvegen Oppdal Jeger og Fiskelag 2019/9914 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Motorferdsel bar mark - Elgsjølægret / Vinstradalsvegen Oppdal Jeger og Fiskelag 26. jun :00:00 OPDAL JÆGER OG FISKARLAG 92/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hjerkinn LVO m/ BV - Taksering av rype med fuglehunder Dovre fjellstyre 2019/7849 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hjerkinn LVO m/ BV - Taksering av rype med fuglehunder Dovre fjellstyre 28. jun :00:00 Dovre fjellstyre 93/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV- Kjøring med bil på Snøheimvegen til Haukberget og Svånålægret /7849 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV- Kjøring med bil på Snøheimvegen til Haukberget og Svånålægret jun :00:00 Dovre fjellstyre 94/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark Snøfjellstjønnvegen Inger Hammerbekk 2019/9909 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark Snøfjellstjønnvegen Inger Hammerbekk 21. jun :00:00 Inger Karin Hammerbekk 9

10 95/2019 Delegert sak - Dispensasjon -Motorferdsel bar mark Hytte Snøfjellstjønnvegen Halvor Rolfsjord 2019/9881 Delegert sak - Dispensasjon - Motorferdsel bar mark Hytte Snøfjellstjønnvegen Halvor Rolfsjord 19. jun :00:00 Halvor Rolfsjord 96/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - for Snøfjellstjønnvegen 810 v/ Flatbekktjønna - Jan Arve Gjøvik 2019/10116 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - for Snøfjellstjønnvegen 810 v/ Flatbekktjønna - Jan Arve Gjøvik 28. jun :00:00 Jan Arve Gjøvik 97/2019 Delegert sak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark for hytte Snøfjellstjønnvegen Svein Storli 2019/9891 Delegert sak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark for hytte Snøfjellstjønnvegen Svein Storli 20. jun :00:00 Svein Storli 98/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Transport på Snøfjellstjønnvegen for hytte Roar Ekle 2019/9893 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - Transport på Snøfjellstjønnvegen for hytte Roar Ekle 21. jun :00:00 Roar Ekle 99/2019 Delegert sak - Dispensasjon -Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark for Snøfjellstjønnvegen Gudbrand Sukke-Gulaker 2019/10114 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark for Snøfjellstjønnvegen Gudbrand Sukke-Gulaker 27. jun :00:00 Gudbrand Sukke-Gulaker 100/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Fokstugu LVO - Kjøring med bil på Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen - Terrestrisk naturovervåking i NINA v/ Jan Ove Gjershaug 2019/12841 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Fokstugu LVO - Kjøring med bil på Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen - Terrestrisk naturovervåking i NINA v/ Jan Ove Gjershaug 28. jun :00:00 Norsk institutt for naturforskning 101/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO - Transport med minibuss på Snøheimvegen - Maxitaxi Oppdal 2019/10887 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO - Transport med minibuss på Snøheimvegen - Maxitaxi Oppdal 28. jun :00:00 SMERUDS TAXI & MAXITAXI OPPDAL 102/2019 Delegert sak - Tillatelse - Hjerkinn LVO m/ BV - Fokstugu LVO - Transport med bil på Vålåsjøhøvegen i forbindelse med byggearbeider på egen bu ved Korpehaugan Bjørn Steinar Smeby 2019/13686 Delegert sak - Tillatelse - Hjerkinn LVO m/ BV - Fokstugu LVO - Transport med bil på Vålåsjøhøvegen i forbindelse med byggearbeider på egen bu ved Korpehaugan Bjørn Steinar Smeby 28. jun :00:00 Bjørn Steinar Smeby 103/2019 Delegert sak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella np - Bruk av drone til å filme fangstanlegg for villrein på Vålåsjøhøe - Juli Prosjektet Villreinfangsten som verdensarv 2019/13173 Delegert sak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella np - Bruk av drone til å filme fangstanlegg for villrein på Vålåsjøhøe - Juli Prosjektet Villreinfangsten som verdensarv 2. jul :00:00 Villreinfangsten som verdensarv 104/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport med bil på Snøheimvegen, Haukbergetvegen og kjøresporene til Einøvlingsvatnet Ola Ekren 2019/14245 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport 9

11 med bil på Snøheimvegen, Haukbergetvegen og kjøresporene til Einøvlingsvatnet Ola Ekren 8. jul :00:00 Ola Ekren 105/2019 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Hjerkinn LVO m. BV - Dispensasjon - Motorferdsel bar mark til Einøvlingsvatnet 2019/15463 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Hjerkinn LVO m. BV - Dispensasjon - Motorferdsel bar mark til Einøvlingsvatnet 9. aug :00:00 Torbjørn Moen v/ Harald Moen 106/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark hjuling til hytte Stortæla 15- Randi Bjørset 2019/12447 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark hjuling til hytte Stortæla 15 - Randi Bjørset 1. jul :00:00 Randi Bjørset 107/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen Folldal Småbedrifter BIL 2019/14404 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Transport med bil på kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødemningen Folldal Småbedrifter BIL 9. jul :00:00 Tore Bårdseng 108/2019 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Motorferdsel Traktor - Transport av sement og utstyr til reparasjon av bru over Storbukkbekken 2019/14240 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Motorferdsel Traktor - Transport av materialer og utstyr til reparasjon av bru over Fremste Tverråa 9. aug :00:00 Tjønnglupen hytteeierforening v/ Sivert Sæteren 109/2019 Delegert sak - Dispensasjon - helikopterlandinger i verneområdene for vannprøvetaking - NIVA 2019/12515 Delegert sak - Dispensasjon - helikopterlandinger i verneområdene for vannprøvetaking - NIVA 4. jul :00:00 Nesset kommune m.fl. 110/2019 Delegert sak dispensasjon- Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - for Snøfjjelltjønnsvegen Ragnfrid Bjerke 2019/14192 Delegert sak dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel bar mark - for Snøfjelltjønnsvegen Ragnfrid Bjerke 3. jul :00:00 Ragnfrid Bjerke 111/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Kjøring av person med sterke funksjonsnedsettelser med bil på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim René Stavnes 2019/14318 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Kjøring med bil på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim Rene Stavnes 8. jul :00:00 René Stavnes 112/2019 Delegert sak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Drivdalen LVO - Motorferdsel bar mark transport til Vårstigvangen, Drotningsdalsvegen 890/892 - Hege Haugnæss 2019/14311 Delegert sak - dispensasjon - Dovrefjell- Sunndalsfjella NP / Drivdalen LVO - Motorferdsel bar mark transport til Vårstigvangen, Drotningsdalsvegen 890/892 - Hege Haugnæss 7. jul :00:00 Hege Haugnæss 113/2019 Delegert sak Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Traktor - Årlig transport til hyttene i forbindelse med jakt - Tjønnglupen Hytteeierforening 2019/14242 Delegert sak Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Traktor - Årlig transport til hyttene i forbindelse med jakt - Tjønnglupen Hytteeierforening 8. aug :00:00 Tjønnglupen hytteeierforening v/ Sivert H Sæteren 114/2019 Delegert sak -Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport på kjørespor Snøfjellstjønnvegen for hytte 800 Åmotsdalsryggen - Stein Morten Forbregd 2019/14028 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP 9

12 - Transport på kjørespor Snøfjellstjønnvegen for hytte 800 Åmotsdalsryggen - Stein Morten Forbregd 4. jul :00:00 Stein Morten Forbregd 115/2019 Delegert sak - Knutshø LVO - Dispensasjon - Bil til Orkeldalsvegen Orkelkroken - Per Asphaug 2019/13725 Delegert sak - Knutshø LVO - Dispensasjon - Bil til Orkeldalsvegen Orkelkroken - Per Asphaug 8. aug :00:00 Per Odin Asphaug 116/2019 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Motorferdsel bar mark For hytte Snøfjellstjønnvegen Erik R. Nerhoel 2019/14244 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Motorferdsel bar mark For hytte Snøfjellstjønnvegen Erik R. Nerhoel 9. aug :00:00 Erik Nerhoel 117/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Kjøring av elever med buss på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim Dombås Fjellskole 2019/13464 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Kjøring av elever med buss på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim Dombås Fjellskole 16. aug :00:00 Dombås Fjellskole 118/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Kjøring med ATV på Snøheimvegen og vegene til Haukberget og Rollstadsetra pga. bevegelseshemming Trond Thorvaldsen 2019/15653 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Kjøring med ATV på Snøheimvegen og vegene til Haukberget og Rollstadsetra pga. bevegelseshemming Trond Thorvaldsen 16. aug :00:00 Trond Thorvalsen 119/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Arne Ingar Granlund 2019/15874 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Arne Ingar Granlund 23. aug :00:00 Arne Ingar Granlund 120/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn / Kongsvoll / Drivdalen LVO - Helikopter - Nystuggubekken - UBConnect for Telenor 2019/16148 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn / Kongsvoll / Drivdalen LVO - Helikopter - Nystuggubekken - UBConnect for Telenor 3. sep :00:00 UBConnect AS 121/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel for oppsyn på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta i Dovre fjellstyre 2019/15860 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel for oppsyn på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta i Dovre fjellstyre 23. aug :00:00 Dovre fjellstyre 122/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Odd Morten Taagvold og Marita Raanes 2019/15854 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Odd Morten Taagvold og Marita Raanes 23. aug :00:00 Odd Morten Taagvold 123/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Hans Olav Arnekleiv 2019/16031 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Hans Olav Arnekleiv 23. aug :00:00 Hans Olav Arnekleiv 124/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Stein Arne Lilleengen 2019/16207 Delegert sak - Dispensasjon - Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av sykkel 9

13 på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen - Villreinjakta Stein Arne Lilleengen 29. aug :00:00 Stein Arne Lilleengen 125/2019 Bruk av sykkel og el-sykkel på Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen 2019/13931 Bruk av sykkel og el-sykkel på Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen 3. sep :36:28 Miljødirektoratet 126/2019 Delegert sak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Traktor - Vedlikehold av Snøfjellstjønnvegen - Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening v/ Sturla Sæther 2019/15664 Delegert sak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Traktor - Vedlikehold av Snøfjellstjønnvegen - Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening v/ Sturla Sæther 3. jul :00:00 Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening 127/2019 Hjerkinn LVO m/ BV - Søknad - Organisert ferdsel / trening redningshunder - Norske redningshunder Oppdal lag v/ Magne Ødegård 2019/15996 Hjerkinn LVO m/ BV - Søknad - Organisert ferdsel / trening redningshunder - Norske redningshunder Oppdal lag v/ Magne Ødegård 22. aug :00:00 Norske Redningshunder Oppdal lag 128/2019 Delegert sak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av drone i forbindelse med opptak til serie - NRK Natur 2019/13136 Delegert sak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP / Hjerkinn LVO m/ BV - Bruk av drone i forbindelse med opptak til serie - NRK Natur 3. sep :00:00 NRK Natur 129/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - helikopter - båt til Ryssdalsvatnet - Magnar Lervik 2019/16757 Delegert sak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - helikopter - båt til Ryssdalsvatnet - Magnar Lervik 16. sep :00:00 Magnar Lervik 9

14 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 32/ Søknad fra Ivar Andreas Hole, Lesja, om bl.a. å opparbeide inngjerdet beiteareal videre ved seter på Filling i Jora landskapsvernområde og å utvide dette beitearealet Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Ivar Andreas Hole, Lesja tillatelse til videre oppdyrking / beitekultivering av den delen av det nåværende beitearealet på ca. 51 da., GID 156/1/384, som ligger i Jora landskapsvernområde ved setra hans på Filling, GID 156/1/310, og gir tillatelse til oppdyrking / beitekultivering av de delene av det nye beitearealet på ca. 22 da. som ligger i Jora landskapsvernområde. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir også tillatelse til å gjerde inn det nye beitearealet. Arealene som kan dyrkes opp / beitekultiveres og gjerdes inn, går fram av følgende kartutsnitt: Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 10

15 Vilkår: - De delene av arealene som egner seg til det kan fulldyrkes og dreneres. - Stammer på trær som hogges, bør brukes til ved. - Greiner, stammer og røtter på trær som hogges, kan brennes på den tiden av året eller på en slik måte at det er tillatt i forhold til bestemmelsene om brenning av bål. - Greiner, stammer og røtter på trær som hogges skal ikke legges i hauger utenfor beitearealet i Jora landskapsvernområde for å nedbrytes over lang tid. - Hvis behovet for arealet faller bort, skal gjerdene fjernes. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde, 3, pkt. 1.3 g og j, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Søknad fra Ivar Andreas Hole, Lesja, om bl.a. å opparbeide inngjerdet beiteareal videre ved seter på Filling i Jora landskapsvernområde og å utvide dette beitearealet : Brev fra Statskog til Lesja fjellstyre Uttalelse til søknad fra Ivar A. Hole om diverse tiltak på setra på Filling i Dalsida statsallmenning : Brev fra Felles landbruksforvaltning for Lesja og Dovre til Lesja fjellstyre Landbruksfaglig uttalelse : E-post fra Lesja fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad fra Ivar A. Hole om diverse tiltak på seter på Filling i Dalsida statsallmenning : Møtebok for sak nr. 31/2019 på møte i Lesja fjellstyre : Søknad fra Ivar A. Hole om opparbeiding og utviding av kve, flytting av gjerde, samt oppsetting av vedskåle og kraftfôrsilo ved seter på Filling GID 156/1/310 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Ivar Andreas Hole, Holevegen 14, 2665 Lesja, som har seter og et inngjerdet beiteareal på Filling i Dalsida statsallmenning, søker Lesja fjellstyre om bl.a. å opparbeide beitearealet videre og utvide dette beitearealet. En del av det nåværende beitearealet ligger i Jora landskapsvernområde. Søknaden omfatter også andre tiltak som ikke berører Jora landskapsvernområde. Disse tiltakene tas ikke i med i denne saken. Setra til Ivar Andreas Hole på Filling har matrikkelnr. 512/156/1/310, og beitearealet har matrikkelnr. 512/156/1/384. Det nåværende beitearealet er 51,1 da, og ble utvist av Statskog i Side 2 av 10 11

16 Kart 1: Kart over setra og beitearealet (156/1/384) til Ivar Andreas Hole på Filling. Grønn strek på kartet er grensa for Jora landskapsvernområde. En liten del av seterkvea og en større del av det nåværende beitearealet ligger i Jora landskapsvernområde. Side 3 av 10 12

17 Kart 2: Økonomisk kart over setra og beitearealet til Ivar Andreas Hole på Filling. Beitearealet besto opprinnelig av blandingsskog (bjørk og furu) med lav bonitet. Bilde 1-3 viser det nåværende beitearealet ved setra til Ivar Andreas Hole: Side 4 av 10 13

18 Bilde 1. Bilde 2. Side 5 av 10 14

19 Bilde 3. Da verneplanen for Dovrefjellområdet ble utarbeidet og behandlet i , var sannsynligvis ikke kartgrunnlaget oppdatert, og grensa for Jora lanskapsvernområde ble lagt slik at en liten del av seterkvea og en del av det nåværende beitearealet ble liggende i landskapsvernområdet. Andre seterkveer og beitearealer som er gjerdet inn på Filling ligger ikke i Jora landskapsvernområde. Ivar Andreas Hole har derfor i 2015 gjennom advokat tatt opp spørsmålet om grensa for landskapsvernområdet kan endres slik at kvea og det nåværende beitearealet blir liggende utenfor landskapsvernområdet. Dovrefjell nasjonalparkstyre startet i 2018 arbeidet med å merke vernegrensene på Dovrefjell i tidligere Oppland fylke. (Se sak nr i nasjonalparkstyret ) Dovrefjell nasjonalparkstyre har i brev til Nord-Gudbrandsdal jordskifterett , opplyst om at nasjonalparkstyret har fått en henvendelse om å endre vernegrensa bl.a. ved setra og beitearealet til Ivar Andreas Hole på Filling. I søknaden skriver Ivar Andreas Hole at de driver aktiv seterdrift med melkeproduksjon på Filling, og har behov for mer beite til kyrne. Noe av det nåværende beitearealet må grøftes, og det er en del stein i overflata som må fjernes for å kunne kjøre over med beitepusser. Steinfrie områder som er grøfta, kan pløyes og gi gode beiter. Hauger med skog på beholdes. I tillegg søker Ivar Andreas Hole om å utvide beitearealet med til sammen ca. 23. da. nord, vest og sør for det nåværende beitearealet. Det er bare nødvendig å fjerne skog, røtter og stein for å få til godt beite. Han ønsker å utvide beitearealet sørover så langt det er god jord. Dette er god jord som ikke trenger grøfting. Formålet med utvidelsen av beitearealet er å få mer beite til kyrne, og få til et bedre opplegg for å sanke dyr om høsten. Side 6 av 10 15

20 Kart 3: Kartet viser utvidelsene av beitearealet som Ivar Andreas Hole søker om. Utvidelsene berører bare to små deler av Jora landskapsvernområde som består av blandingsskog (bjørk og furu) med lav bonitet. Statskog uttaler i brev til Lesja fjellstyre bl.a.: Statskog vil ikke ha innvendinger til en utviding og inngjerding av arealet dersom fjellstyret finner at søker har behov, og det bør i den sammenheng innhentes landbruksfaglig uttalelse fra kommunens landbrukskontor. Side 7 av 10 16

21 Felles landbruksforvaltning for Lesja og Dovre uttaler i brev til Lesja fjellstyre bl.a.: 1. Opparbeiding av eksisterende kve ved seterhusa a. Det er positivt at søker ønsker å opparbeide seg bedre kvalitet på fôret på setervangen. Tiltak som vil endre kulturlandskapet/inngrep i naturen er søknadspliktige. Det være seg drenering på jord som ikke er klassifisert som innmarksbeite/overflatedyrka/fulldyrka og oppgradering av jord til overflatedyrka eller fulldyrka. 2. Utviding av den samme kvea som i punkt 1 a. Landbrukskontoret har ingen store innvendinger til tiltaket. Vi anbefaler at Fjellstyre setter krav om at det skal være igjen en sone mellom gjerde og veien. Dette for å ha plass til andre beitende dyr, trafikk, veivedlikehold, brøyting m.m. Dette sona bør kunne ryddes for å ha en effekt. Vi anbefaler at sona bør være bredere enn to meter. b. Utviding på nordsida: positivt for drift. Eventuelt kan beitelag søke om støtte til ei felles sankekve. Dette med forbehold om at myndighetshaverne på området tillater det. Lesja fjellstyre, Ivar Andreas Hole, Statskog og bl.a. ansatte i Lesja kommune og saksbehandler i Dovrefjell nasjonalparkstyre var på befaring på Filling og så på de tiltakene som Ivar Andreas Hole søker om tillatelse til. Lesja fjellstyre behandlet søknaden fra Ivar Andreas Hole som sak 31/2019 på møte Når det gjelder opparbeiding og utviding av det nåværende beitearealet, fattet Lesja fjellstyre følgende vedtak: Fjellstyret har under befaring sett på egnede arealer for utvisning av mer areal til seter til Ivar A. Hole, GID 156/1/310. Med hjemmel i seterforskriftens 20 godkjennes ca. 22 daa tilleggsjord som vist i kartvedlegget. Kvea utvides mot vegen så langt det er hensiktsmessig for oppsetting av nytt gjerde, men ikke nærmere enn 2 meter. Dersom kulturminnes-styresmakten anbefaler større avstand til kulturminnene ved Verkensstugu skal dette etterkommes. Det nye arealet slås sammen med feste 512/156/1/384. Det er ikke tillatt å legge røtter, stein m.v. utenfor det utviste areal uten etter særskilt tillatelse og etter nærmere anvisning fra Statskog SF. Tilleggsjorda må tas i bruk innen 5 år, jf. 19 andre ledd i fjelloven. Det er ikke registrert kulturminner på det nåværende beitearealet på kulturminnesok.no. Dovrefjell nasjonalparkstyre skal ta stilling til om nasjonalparkstyret kan gi tillatelse til å opparbeide og utvide de delene av det nåværende beitearealet som berører Jora landskapsvernområde. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde er: Side 8 av 10 17

22 - å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. I Jora landskapsvernområde er landskapet vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. oppdyrking, drenering, beitekultivering og inngjerding av utmarksarealer, jf. 3, pkt. 1.1 i verneforskriften, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. oppdyrking / beitekultivering av nye arealer, jf. 3 pkt. 1.3 g, og gjerding i utmark, jf. pkt. j. Bestemmelsen i 3 pkt. 1.3 g, oppfattes slik at oppdyrking og beitekultivering også omfatter nødvendig drenering. Bestemmelsene i 3, pkt. 1.1 er ikke til hinder for: - drift av eksisterende setervoller og dyrkede areal, herunder gjerding, når dette ikke er i strid med verneformålet, jf. 3, pkt. 1.2 a, og - vedlikehold av gjerder, jfr. 3, pkt. 1.2 b. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at den lille delen av seterkvea og den delen av beitearealet til Ivar Andreas Hole som ligger i Jora landskapsvernområde, ligger i en såkalt brukssone (sone 06). I forvaltningsplanen er det (s. 57) retningslinjer for beitekultivering og nydyrking: Beitekultivering og nydyrking kan skje etter søknad i landskapsvernområdene. Søknad om nydyrking skal vurderes konkret i forhold til verneverdiene. I brukssonene først og fremst mot botaniske verneverdier. I forvaltningsplanen er det ikke retningslinjer for oppsetting av gjerder (så langt saksbehandler kan se). Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde til å gi tillatelse til videre oppdyrking / beitekultivering av den delen av det nåværende beitearealet på ca. 51 da. som ligger i Jora landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 1.3 g. Nasjonalparkstyret har også hjemmel til å gi tillatelse til oppdyrking / beitekultivering av de delene av det nye beitearealet på ca. 22 da. som ligger i Jora landskapsvernområde. Dovrefjell nasjonalparkstyre har også hjemmel til å gi tillatelse til å sette opp gjerde rundt det nye beitearealet som det planlegges å dyrke opp / beitekultivere, jf. 3, pkt 1.3 j.. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Side 9 av 10 18

23 Saksbehandler kjenner ikke til at det er botaniske verneverdier på det beitearealet som planlegges å dyrke opp / kultivere på Filling. Videre oppdyrking av det nåværende beitearealet på ca. 51 da. og oppdyrking / beitekultivering av ca. 22 da blandingsskog (bjørk og furu) på Filling til nytt beite, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet, men når arealene har blitt dyrket opp / beitekultivert, vil det bli en del av det nåværende seterlandskapet / kulturlandskapet på Filling, jf. 8. Oppdyrking / kultivering av arealene ses på som nødvendig for å øke arealet med innmarksbeite ved setra til Ivar Andreas Hole på Filling. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dette tiltaket, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse seterområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis oppdyrkingen / beitekultiveringen skjer slik andre arealer på Filling har blitt dyrket opp og kultivert tidligere, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går også ut ifra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når de aktuelle arealene skal dyrkes opp / kultiveres, jf. 12. Det er derfor mulig for Dovrefjell nasjonalparkstyre å gi tillatelse til videre oppdyrking / beitekultivering av den delen av det nåværende beitearealet på ca. 51 da. som ligger i Jora landskapsvernområde ved setra til Ivar Andreas Hole på Filling, og gi tillatelse til oppdyrking / beitekultivering av de delene av det nye beitearealet på ca. 22 da. som ligger i Jora landskapsvernområde. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Innlandet - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Ivar Andreas Hole, Lesja Side 10 av 10 19

24 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 33/ Søknad fra Audun Groven, Dombås, om å sette opp uthus ved hytte sør-vest for Fokstugu fjellstue i Fokstugu landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Audun Groven, Dombås, dispensasjon til å sette opp et uthus på ca. 12 eller 15 m2 på ei flate ca. 6 meter nord-vest for nåværende hytte på 49,5 m2 i Fokstugu landskapsvernområde. Hytta har gnr. 2, bnr. 1. fnr. 3 i Fokstugu utmål, og ligger ca. 250 meter øst for E6 og ca. 1 km sør-vest for Fokstugu fjellstue. Dispensasjonen begrunnes med at oppsetting av et uthus på 12 eller 15 m2 i nærheten av den nåværende hytta, vil medføre en forholdsvis liten endring i forhold til nåværende arealbruk i Fokstugu landskapsvernområde. Denne endringen er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for landskapsvernområdet, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Vilkår: - Tomta der uthuset skal stå, skal ikke planeres eller tilføres masser for å gjøre tomta mer egnet for bygging, f.eks. på støpt såle. Uthuset skal settes på punkt, pilarer eller grunnmur / ringmur (med lufting) på tomta, slik at det opprinnelige, naturlige terrenget bevares mest mulig. Punktene, pilarene eller grunnmuren skal ikke være høyere enn nødvendig. - Uthuset skal settes opp i samsvar med opplysningene i søknaden og i denne saken, og i samsvar med kart og tegninger vedlagt søknaden. - Hvis uthuset skal kles utvendig, og/eller hvis vinduene skal byttes, skal det gjøres i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 20

25 Dokumenter : Søknad fra Audun Groven, Dombås, til Dovre kommune om å sette opp uthus ved hytte sør-vest for Fokstugu fjellstue i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling : E-post fra Statskog til Dovre kommune og Dovrefjell statsallmenning Uttalelse til søknad. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Audun Groven, Skåtådalen 4, 2660 Dombås søker om å sette opp et uthus ved hytte ca. 1 km sør-vest for Fokstugu fjellstue, i Fokstugu landskapsvernområde. Hytta ligger ca. 250 m øst for E6, og har gnr. 2, bnr. 1, fnr. 3 i Fokstugu utmål. Den nåværende hytta er ca. 49,5 m2. I tillegg kommer en utedo på ca. 1,8 m2, slik at bebygd areal er ca. 51,3 m2 til sammen. Kart 1: Kartet viser hvor hytta (den lengst vest) ligger ca. 250 m sør for E6 og ca. 1 km sørvest for Fokstugu fjellstue. Side 2 av 8 21

26 Bilde 1: Hytta til Audun Groven og (Merete Groven?) i Fokstugu utmål. Audun Groven har planer om å kjøpe ei brukt campinghytte på Domaas gård på Dombås, og flytte en opp til hytta i Foktugu utmål, plassere den på flata foran (til venstre for) hytta på bilde 1, og bruke campinghytta som uthus og lager. Bilde 2: Campinghytte på Domaas gård som er lik den som Audun Groven planlegger å flytte opp til hytta i Fokstugu utmål. Side 3 av 8 22

27 Campinghytta har ei grunnflate på 3,1x3,8 m, dvs. 11,8 m2, i tillegg kommer et takutstikk over ytterdøra og platting på ca. 0,85x3,8 m, dvs. 3,2 m2, slik at bebygd areal på campinghytta blir ca. 15,0 m2 hvis plattingen beholdes. Campinghytta er ei «Thøring-hytte» produsert på Lesjaverk, og er i samsvar med lokal byggeskikk, siden Thøring-hytter er vanlige i Dovre og Lesja. Bilde 3: Bildet viser flata foran hytta hvor campinghytta / uthuset planlegges å bli plassert. Bilde 4: Flata sett fra hytta hvor campinghytta / uthuset planlegges å bli plassert. Flata ligger nord-vest for hytta, og avstanden mellom hytta og uthuset er planlagt til ca. 6 meter. Side 4 av 8 23

28 Statskog som er grunneier i Fokstugu utmål, uttaler i e-post at Statskog ikke har innvendinger til tiltaket. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Arealdelen i kommuneplanen for Dovre kommune. Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Et viktig formål med Fokstugu landskapsvernområde er også å ivareta sammenhengen mellom de store fjellområdene og høgfjellsøkosystemene på Dovrefjell og i Rondane. Det er bl.a. viktig å ta vare på et tidligere mye brukt og framtidig mulig trekkområde for villrein mellom Dovrefjell og Rondane. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å sette opp uthus ved hytter. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriftene, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Side 5 av 8 24

29 Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at området øst for E6 ved Fokstugu fjellstue, ligger i en såkalt brukssone (sone 05-S). Brukssonene er områder hvor hensynet til verneverdiene tilsier en videreutvikling av landbrukstilknyttede næringer inklusive småskala reiseliv (se s. 46 i forvaltningsplanen). I forvaltningsplanen er det ikke gitt retningslinjer for oppsetting av nye bygg i forbindelse med hytter i brukssonene. I forvaltningsplanen står det ikke noe om arealgrenser for hytter, anneks, buer og uthus, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. Det går ikke fram av brevet om dette også gjelder i brukssone. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram at det er et mål å holde omfanget av byggevirksomhet i verneområdene på et lavt nivå. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: - Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. - Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep, enn i brukssone. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Gjeldende kommuneplan for området, er kommuneplanens arealdel, vedtatt av Dovre kommunestyre Det aktuelle området der hytta ligger, er i planen lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). I LNF-områder er som utgangspunkt bare bygninger og anlegg knyttet til stedbunden næring tillatt. I kommuneplanens arealdel er det tatt inn følgende retningslinjer for dispensasjonsbehandling av fritidsbebyggelse utenfor regulerte områder: Totalt bebygd areal på en fritidseiendom skal ikke overstige 100 m2. Hovedhuset på en fritidseiendom bør ikke overstige 65 m2. Det kan i tillegg bygges 1-2 hus, som hver for seg ikke bør overstige 25 m2. Slike bebygde fritidseiendommer bør bygges i tun for å skjerme mot vær og innsyn og må plasseres slik at bygningene passer inn i landskapsbildet. Ved å fordele tillatt areal på flere hus oppnår en å redusere bygningenes virkning på landskapet og eiendommen tilpasses bedre til den lokale byggeskikken. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Side 6 av 8 25

30 Vurderinger Siden forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell ikke har retningslinjer for arealgrenser for hytter, anneks, buer og uthus, er det i denne saken relevant å se på retningslinjene i arealdelen i kommuneplanen i Dovre, bl.a. fordi hytta ligger i en brukssone. Det er i samsvar med disse retningslinjene at det kan settes opp et uthus på ca. 12 eller 15,0 m2 ved hytta på 49,5 m2. Dette tilsvarer en økning av det nåværende totalarealet på 51,3 m2 med ca. 23 eller 29 %. Siden hytta ligger i bjørkeskog, vil et nytt uthus på 12 eller 15 m2 som settes opp i nærheten av hytta, ikke påvirke landskapet i for stor grad. Å sette opp et uthus på 12 eller 15 m2 i nærheten av den nåværende hytta, vil medføre en forholdsvis liten endring i forhold til nåværende arealbruk i Fokstugu landskapsvernområde. Denne endringen er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for landskapsvernområdet, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Et uthus i tillegg til den nåværende hytta vil sannsynligvis ikke påvirke et mulig framtidig villreintrekk mellom Dovrefjell og Rondane. Tomta der uthuset skal stå, bør ikke planeres eller tilføres masser for å heve tomta eller gjøre tomta mer egnet for bygging, f.eks. på støpt såle. Uthuset bør settes på punkt (f.eks. murt av stein), pilarer eller på grunnmur / ringmur (med lufting) på tomta, slik at det opprinnelige, naturlige terrenget bevares mest mulig. Punktene, pilarene eller grunnmuren bør være så lave / lav som mulig, dvs. ikke høyere enn nødvendig. Hvis uthuset skal kles utvendig, og/eller hvis vinduene skal byttes, bør det gjøres i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Et nytt uthus på planlagt tomt i nærheten av den nåværende hytta i Fokstugu landskapsvernområde, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dispensasjon til å sette opp et uthus på planlagt tomt i nærheten av den nåværende hytta, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter oppsetting av uthuset, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går også ut ifra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når uthuset skal fraktes og flyttes / løftes til den planlagte tomta ved den nåværende hytta, jf. 12. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten. Side 7 av 8 26

31 Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Innlandet - Dovre kommune - Statskog - Audun Groven, Dombås Side 8 av 8 27

32 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 34/ Søknad i ettertid - tiltak gjennomført uten søknad - gapahuk ved Kongsvoll stasjon. Innstilling fra forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad om oppføring av gapahuk som omsøkt på Kongsvoll stasjon i Kongsvoll landskapsvernområde. Tiltaket er etter nasjonalparkstyrets vurdering ikke i tråd med verneformålet og påvirker verneverdiene negativt. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Oppsetting av gapahuk på Kongsvoll stasjon - manglende søknad - ber om hjemmelshavers tilbakemelding snarest 2 Tilbakemelding fra Bane NOR - Oppsetting av gapahuk på Kongsvoll stasjon - manglende søknad 3 Svar på tilbakemelding fra BANE NOR SF 4 Stoppordre ikke etterkommet 5 Søknad om dispensasjon for oppføring av Gapahuk Kongsvoll Stasjon, Stig Haarberg 6 Tegninger 7 Merknad til nabovarsel fra Statsbygg (Kongsvold Fjeldstue) 8 Uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune - Kongsvoll LVO - Dispensasjon - Oppføring gapahuk ved Kongsvoll stasjon 9 Uttalelse fra Fylkesmannen - dispensasjon fra kommuneplanen - oppføring av gapahuk i nærheten av Kongsvoll stasjon Andre dokumenter i saken 9. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Naturmangfoldloven NML, kap. IX om håndheving og sanksjoner Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 28

33 12. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Oppfølgning av ulovlige forhold i verneområder M Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Vernevedtak for Kongsvoll stasjon Riksantikvaren DNPS 9/2017 Søknad om grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen, Knutshø LVO - Tiltak gjennomført uten tillatelse 19. DNPS 10/2017 Knutshø LVO - Trøasetra - grillhytte oppført uten tillatelse - Vurdering av sanksjoner 20. DNPS 34/2017 Pålegg om fjerning av grillhytte satt opp uten søknad, eventuelle dagbøter - Trøasetra i Orkeldalen Saksopplysninger Forvalter oppdaget i år at det var satt opp et reisverk, til en stor gapahuk e.l. på Kongsvold stasjon. Det var ikke kommet noen søknad hit, eller til kommunen. Tiltaket ble umiddelbart tatt opp med grunneier, Bane NOR SF og de ble samtidig gitt pålegg om stans i arbeidet etter naturmangfoldloven 69 (vedlegg 1). Kongsvoll stasjon og et område rundt stasjonsbygningene er vedtaksfredet etter kulturminneloven i som en del av verneplan for jernbanebygninger (1997: ), gapahuken er plassert ved innkjøringen til stasjonen utenfor det vedtaksfredete området. Kartet viser plasseringen av gapahuken og vedtaksfredet område ved Kongsvoll stasjon. Bane NOR svarte at de ved en feiltakelse hadde gitt ny leietaker klarsignal til å sette opp en gapahuk og hadde gitt beskjed om at arbeidet måtte opphøre (vedlegg 2). Forvalter ga beskjed om videre prosedyre (søknad via kommunen vedlegg 3). Vi mottok beskjed fra Statens naturoppsyn om at arbeidene, trass i pålegg, ikke var stoppet og presiserte at stoppålegget skulle følges (vedlegg 4). Dette ble ikke etterkommet. Leietaker søkte Oppdal kommune om dispensasjon for tiltaket, vi mottok søknaden fra kommunen (vedlegg 5 og 6). Søknaden gjelder en gapahuk på ca. 5 X 5 m med en frambygd platting uten tak på 5 X 1,5 m altså ,5 = ca. 33 m 2. Plassering framgår av kartet over. Side 2 av 6 29

34 Det er kommet nabomerknad fra Statsbygg for Kongsvold fjeldstue: «Som eier av Kongsvold Fjeldstue ønsker Statsbygg å bevare opplevelsesverdien av hele anlegget, inkludert sammenhengen med omgivelsene. Her synes gapahuken som allerede er oppført utenfor Kongsvold stasjon å bidra negativt.» (vedlegg 7) Som kulturminnemyndighet viser Trøndelag fylkeskommune (vedlegg 8) til fredningsformålet i vedtaket om fredning etter kulturminneloven: «Fredningen av området rundt bygningene har som formål å bevare og sikre anleggets virkning i miljøet gjennom å opprettholde anleggets karakter som jernbaneanlegg.» Fylkeskommunen uttaler følgende: «Selv om tiltaket er oppført utenfor fredningsområdet, er den nåværende plasseringen av og størrelsen på gapahuken svært uheldig for de fredete kulturminnene. Vi vurderer at gapahuken er særdeles skjemmende for de fredete stasjonsbygningene og at den forringer opplevelsen av dem. Vi anmoder derfor om at den eventuelt får en plassering som ikke reduserer opplevelsen av kulturminnene i så stor grad. En alternativ plassering som ikke kommer i konflikt med siktlinjer inn mot stasjonsbygningene fra vei eller jernbane bør være mulig. ( )» Fredningsvedtaket er gjengitt i sin helhet i dokument 17. Gapahuken sett fra parkering utenfor jernbanens område (t.v.) og fra innkjøringen til parkeringen slik dem møter folk som går til stasjonen (t.h.) Gapahuken sett inne fra stasjonsområdet. Fylkesmannen i Trøndelag (vedlegg 9) kritiserer kraftig manglende søknader og at pålegg om stopp ikke er etterkommet. Fylkesmannen definerer ikke et så stort bygg som gapahuk, Side 3 av 6 30

35 han opererer med en maksimum størrelse på 10 m 2, bygd av trematerialer med jordgolv, åpen for allmennheten. Ut over dette har ikke fylkesmannen merknader ut fra nasjonale og regionale miljøverninteresser. Under møtet i nasjonalparkstyret i juni var styret på befaring til stasjonen og gapahuken jf. sak 28/2019. Etter befaringen er gapahuken helt ferdigstilt, og malt i farger tilsvarende stasjonsbygningene. Stasjonsområdet sett fra E6, der man kommer ut fra Kongevegen / Pilegrimsleden på E6 nord for fjeldstuen. Gapahuken sees til høyre for stasjonsbygningen. Hjemmelsgrunnlag Delegering Varige tiltak skal behandles av nasjonalparkstyret. Verneformål forskrift Formålet med landskapsvernområdet er å bevare til forsknings-, undervisnings- og rekreasjonsformål natur- og kulturlandskapet, plantelivet og det kulturhistoriske miljø omkring Vårstigen og Kongsvold fjellstue. I forskriften for landskapsvernområdet, vernebestemmelser pkt. 5 står følgende: «Utenom nåværende bebyggelse kan det bare oppføres bygninger tilknyttet jord og skogbruk, forskning og undervisning, turisthytter, jakt- og fiskebuer, naust eller lignende. planer om tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, herunder alle former for nybygg og veianlegg, kan ikke settes i verk uten godkjenning av Direktoratet for statens skoger [forvaltningsmyndighet er nå Dovrefjell nasjonalparkstyre].». Bestemmelsen er «ikke til hinder for trafikk med jernbane og på riksveien (E6) eller arbeider som er nødvendige i forbindelse med drift, vedlikehold og tiltak i tilknytning til disse anlegg.» Forvaltningsplan Kapitel gir disse retningslinjene: «Rammer og regelverk Side 4 av 6 31

36 «( ) I landskaps- og biotopvernområdene er det ikke tillatt med oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, anlegg og faste innretninger. I landskapsvernområdene er det heller ikke tillatt å rive gamle seterbygninger. Det er likevel tillatt med vedlikehold av eksisterende bygninger som ikke medfører endringer av størrelse eller fasade. I biotopvernområdene må ikke endringene medføre endret bruk. I landskapsvernområdene kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: - Oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet. - Riving av seterbebyggelse. I landskaps- og biotopvernområdene kan forvaltnings- myndigheten gi tillatelse til: - Ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger. - Tilbygg til eksisterende bygninger. - Gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. Bygningen må ha stått der ved vernetidspunktet.» I Retningslinjer og tiltak sies i felles retningslinjer «e) Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.» Naturmangfoldloven Alle vedtak skal vurderes etter lovens 8-12, jf. 7. Tiltak som ikke er hjemlet i verneforskrift, kan vurderes etter jf ledd åpner for dispensasjon til tiltak som 1) ikke strider mot verneformålet og 2) ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 13, kap Presedens Byggesøknad for en grillhytte som var oppsatt i et setertun på Trøasetra i Orkeldalen, Knutshø LVO, ble avslått i sak 9/2017 i nasjonalparkstyret. Saken måtte også her vurderes etter NML 48 og tiltaket var etter nasjonalparkstyrets vurdering ikke i tråd med verneformålet og påvirket verneverdiene negativt. Dette i forhold til verneformål kulturlandskap og kulturmiljø. I sak 10/2017 vedtok styret ikke å anmelde forholdet men å fremme sak med pålegg om fjerning av tiltaket, med dagbøter om dette ikke ble gjort. I sak 34/2017 påla styret fjerning av tiltaket, med dagbøter kr 100,- fra frist for fjerning. Vurdering Det er ikke hjemmel i verneforskriften for å gi tillatelse til å sette opp en gapahuk i landskapsvernområdet. Det kan kun gis tillatelse til oppføring av «bygninger tilknyttet jord og skogbruk, forskning og undervisning, turisthytter, jakt- og fiskebuer, naust eller lignende». En gapahuk faller åpenbart utenfor dette. Forskriften er svært gammel (1974) i en moderne forskrift ville ordlyden på dette punkt vært begrenset til bygning i landbruksnæring. For E6 og jernbanen ville tiltak utenfor over- og underbygning krevd tillatelse. Tiltaket må da avslås, eventuelt vurderes etter naturmangfoldloven 48. Ved vurdering etter 48 må da tiltaket vurderes mot verneformålet, den relevante delen av dette er det kulturhistoriske miljø rundt Vårstigen og Kongsvold fjeldstue. Her inngår etter forvalters vurdering også Kongsvoll stasjon som jo er anlagt for å betjene fjeldstuen. Side 5 av 6 32

37 Statsbygg som eier av fjeldstuen er tydelig og fylkeskommunen som kulturminnemyndigheter svært tydelig på at tiltaket er negativt ut fra et kulturvernsynspunkt. Som fylkesmannen påpeker er bygget mer forseggjort og større enn det som kan kalles en gapahuk, og slik den er utført og skiltet bidrar den til å privatisere det som i utgangspunktet skulle være et område tilgjengelig for offentligheten. Forvalter støtter disse vurderingene, og vil legge til at bygget er svært stort til gapahuk å være. Det er derfor ekstra dominerende. Det skal legges til at det på stasjonen er plasser en mobillink (Telenor og Telia) med mast og to bygninger som også reduserer opplevelsen av stasjonsmiljøet sett fra Pilegrimsled / Kongeveg / E6. Dette er imidlertid eldre bebyggelse og forvalter er ikke kjent med om dette er vurdert hverken i forhold til stasjonen som kulturminne eller etter vernebestemmelsene. Det er lite sannsynlig at denne plasseringen ville blitt akseptert om omsøkt i dag. Forvalter vil derfor rå styret til å avslå søknaden. Om søknaden avslås, skal forutsetningsvis tiltaket fjernes. Det er plassert på delvis opparbeidet stasjonsområde og det er ikke sannsynlig med effekter som er relevante å vurdere etter NML 8-12 enten objektet fjernes eller blir stående. Søknad om eventuell alternativ plassering og utførelse, jf. uttalelsen fra fylkeskommunen, vil styret eventuelt måtte vurdere om en slik kommer. Som i presedenssaken, skrives vurdering av sanksjoner mot tiltaket som egen sak. Side 6 av 6 33

38 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler BANE NOR SF Postboks HAMAR Saksbehandler Carl Severin Bjurstedt Vår ref. 2019/ (432.2) Deres ref. Dato Kongsvoll landskapsvernområde - Ulovlighetsoppfølging / Dispensasjon - oppføring gapahuk ved Kongsvoll stasjon - 411/2 Bane NOR Sf Oppsetting av gapahuk på Kongsvoll stasjon - manglende søknad - ber om hjemmelshavers tilbakemelding snarest Jeg oppdaget i går at det var satt opp et reisverk, tilsynelatende til en gapahuk, på Kongsvoll stasjon ca. rød firkant på kartet nedenfor. Vi (eller kommunen) har ikke mottatt noen søknad om tiltaket. Dette er på eiendom 4011/2 i oppdal der JBV er hjemmelshaver. Kongsvoll stasjon ligger i Kongsvoll landskapsvernområde. Jeg viser til forskriftens vernebestemmelser pkt 5: «Utenom nåværende bebyggelse kan det bare oppføres bygninger tilknyttet jord og skogbruk, forskning og undervisning, turisthytter, jakt- og fiskebuer, naust eller lignende. planer om tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, herunder alle former for nybygg og veianlegg, kan ikke settes i verk uten godkjenning av Direktoratet for statens skoger [forvaltningsmyndighet er nå Dovrefjell nasjonalparkstyre].». Bestemmelsen er «ikke til hinder for trafikk med jernbane og på riksveien (E6) eller arbeider som er nødvendige i forbindelse med drift, vedlikehold og tiltak i tilknytning til disse anlegg.» Ut fra dette er det åpenbart at en gapahuk må omsøkes etter verneforskriften. Kommunen opplyser at området er LNF i kommuneplanens arealdel slik at tiltaket også er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. «det kulturhistoriske miljø omkring Vårstigen og Kongsvoll fjellstue» er en viktig del av verneformålet og det er ikke åpenbart at en gapahuk rett foran Glossimots særpregete stasjonsbygning vil være forenelig med dette. Stasjonsbygningene er også vedtaksfredet etter kulturminnelova, stasjonsområdet er en kulturminnelokalitet og jeg vil derfor anta at også kulturminnemyndighetene kan ha synspunkter på nybygg i umiddelbar nærhet. Den sendes derfor også disse i kopi. Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn 34

39 Jeg ber derfor om hjemmelshavers snarlige tilbakemelding i forhold til overstående. Inntil tiltaket eventuelt har fått en nødvendig dispensasjon herfra, må arbeidet opphøre øyeblikkelig. Dette er et pålegg etter naturmangfoldloven 69, 1. ledd. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Carl Severin Bjurstedt nasjonalparkforvalter Kopi til: Byggesak Oppdal Oppdal kommune Inge Krokans veg OPPDAL Trøndelag fylkeskommune, KULTURARV Postboks STEINKJER norgesnasjonalparker.no Saksbehandler Carl Severin Bjurstedt Side 2 av 2 35

40 Fra: Rødder Laila Sendt: 25. mai :42:01 Til: Bjurstedt, Carl Severin Kopi: Arntzen Tore Tittel: SV: Kopi til saksbehandler - Oppsetting av gapahuk på Kongsvoll stasjon - manglende søknad - ber om hjemmelshavers tilbakemelding snarest BANE NOR SF Hei! Prøvde å ringe deg på fredag, men fikk ikke tak i deg. Så du hadde ringt meg tilbake, men da var jeg opptatt. Vi beklager veldig at vår leietaker på Kongsvoll stasjon har startet arbeidet med en gapahuk. Jeg sa dessverre ok til dette da jeg mente at den ikke ville ødelegge noe natur og var mulig å fjerne. Gapahuken skulle males i samme farge som stasjonsbygget. Ser at dette var en glipp fra vår side og dette beklager vi veldig. Jeg har fått tilbakemelding fra Riksantikvar om at det er Trøndelag Fylke som er rette instans videre. Jeg har gitt tilbakemelding til leietaker om at videre bygging må stanses og at jeg tar saken videre med Fylkeskommunen. Ønsker deg en fortsatt god helg! Med vennlig hilsen Laila Rødder Eiendomssjef Bane NOR Eiendom Stasjoner Nord/Midt Mobil: E post: laila.rodder@banenor.no Besøksadresse: Sjøgangen 6, Trondheim Postadresse: Sjøgangen 4, 7010 Trondheim Sentralbord: / Fra: Bjurstedt, Carl Severin <fmopcsb@fylkesmannen.no> Sendt: fredag 24. mai :31 Til: bodil.paulsen@ra.no; bodil.johanne.paulsen@ra.no Kopi: Marte Dørum <marte.dorum@oppdal.kommune.no>; fribe@trondelagfylke.no; Rødder Laila Ekle <Laila.Rodder@banenor.no> Emne: VS: Kopi til saksbehandler Oppsetting av gapahuk på Kongsvoll stasjon manglende søknad ber om hjemmelshavers tilbakemelding snarest BANE NOR SF Hei, sentralbordet deres sa du var en aktuell person for henvendelsen. Fint om du videreformidler til evt. annen rette vedkommende (i tilfelle kopi hit). Saken er at det er under oppføring en gapahuk rett foran Glossimots stasjonsbygg på Kongsvoll (vedtaksfredet). Det mangler søknad både til oss og kommunen, så arbeidet har blitt pålagt stanset i påvente av søknad og eventuelle dispensasjoner. Fylkeskommunen sa at det er RA som er kulturminnemyndighet her. Kulturminnemyndighetene vil være en sentral premissleverandør i høringen, av hensyn til tiltakshaver som har handlet i relativt god tro bør vi prøve å håndtere saken raskt, så jeg sender dette til orientering. Jeg henger på kontaktpersoner i kommunen, fylkeskommunen og Bane NOR i kopifeltet til orientering. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil : / Epostmottak: fminpost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten Fra: Bjurstedt, Carl Severin Sendt: fredag 24. mai :50 Til: Bane NOR v/ Laila Rødder <laila.rodder@banenor.no> Kopi: Marte Dørum <marte.dorum@oppdal.kommune.no> Emne: Kopi til saksbehandler Oppsetting av gapahuk på Kongsvoll stasjon manglende søknad ber om hjemmelshavers tilbakemelding snarest BANE NOR SF Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn 36

41 Bane NOR v/ Laila Rødder Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2019/ CSB Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt, tlf Kopi til saksbehandler - Oppsetting av gapahuk på Kongsvoll stasjon - manglende søknad - ber om hjemmelshavers tilbakemelding snarest - BANE NOR SF Se vedlegg, sendt elektronisk i går. Jeg kjenner ikke til postrutinene deres og ut fra erfaring sender jeg deg en kopi direkte ettersom dette bør håndteres raskt ikke minst av hensyn til deres leietaker. Jeg var innom Kongsvoll stasjon i går ettermiddag og traff da de som leier boligen i stasjonen. De ble orientert om innholdet i vedlagte brev og fikk en kopi. De opplyste at de i leiekontrakten hadde med en passus om at de kunne sette opp gapahuken og trodde da formalitetene var i orden. De ble naturlig nok relativt oppskjørtet over å få beskjeden om at arbeidene må opphøre. Jeg fikk navnet ditt som kontakt hos Bane NOR av leietaker. En praktisk sak leietaker hadde lagt taktro men ikke belegg det er greit at de sikrer det som er gjort med å legge på takbelegg, men de kan risikere at tiltaket må fjernes, så mer fornuftig er kanskje å lekte på en lett presenning inntil saken er avgjort. Samme gjelder evt. andre tiltak for å sikre det som er gjort mot vær og vind. I slike saker er det vanlig at vi i første omgang ber om å få en søknad dersom man ønsker å gjennomfør /fullføre tiltaket. Man kan selvsagt også velge å fjerne det som er gjort uten videre formaliteter. I og med tiltaket ikke er i tråd med planformålet i kommuneplanens arealdel, må man her til orientering også søke kommunen om byggetillatelse. Vanligvis går søknader via kommunen som (fordi slike saker stort sett er dispensasjonssaker) sender det på høring og oversender til oss. Vi behandler så etter verneforskriften, og om vi gir dispensasjon, kan kommunen behandle og evt. gi byggetillatelse. Jeg setter kontaktperson i kommunen til kopi (hennes tlf ). For å sikre raskest mulig behandling bør her søknad sendes både kommunen og oss samtidig. Jeg kan selvsagt ikke forskuttere utfallet av vår eventuelle behandling, ut fra beliggenhet og verneformål vil uttalelsen fra kulturminnemyndigheten (fylkeskommunen) veie tungt. Om dere eller leietaker eventuelt søker må dere selv ta stilling til men generelt er det mest ryddig at søknad om et permanent bygg kommer fra hjemmelshaver. Saken må styrebehandles, vi har styremøte med utsending av saker en uke før, så om en søknad ønskes behandlet raskt må den komme fort, i og med høring er det nok dessverre tvilsomt om det er mulig å få saken opp i dette møtet. Jeg skal sende det under hånden til kulturforvaltninga så de har mulighet for å svare raskt når de får den formelle henvendelsen. Om leietaker har e-post er det fint om du videresender dette til ham / henne. PS ser jeg skrev «4011/2 i Oppdal der JBV er hjemmelshaver.» Det skulle selvsagt stått Bane NOR Sf. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil : / Epostmottak: fminpost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten 37

42 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler BANE NOR SF Postboks HAMAR Saksbehandler Carl Severin Bjurstedt Vår ref. 2019/ (432.2) Deres ref. Dato Kongsvoll landskapsvernområde - Ulovlighetsoppfølging / Dispensasjon - oppføring gapahuk ved Kongsvoll stasjon - 411/2 Bane NOR Sf Svar på tilbakemelding fra BANE NOR SF Takk for tilbakemelding. Rett prosedyre om dere og leietaker vil ha gapahuken på stedet vil først være å avklare om området gapahuken er plassert på er vedtaksfredet eller om det vedtaket kun gjelder bygningene. Dersom området inngår i fredningsvedtaket, må kulturminnemyndigheten gi tillatelse først. Om de da ikke gir tillatelse, har ikke vi eller kommunen noen sak å behandle. Gir de tillatelse, kan vi behandle. Om kulturminnemyndigheten godkjenner tiltaket eller eventuelt ikke har myndighet vil videre prosedyre være å sende en dispensasjons-/ byggesøknad til kommunen. Kommunen vil så sende saken på høring til relevante parter, og til oss for behandling etter verneforskriften. Når uttalelser fra relevante fagmyndigheter foreligger (det er nok kulturminnemyndigheten som er vesentlig her, og den vil bli tillagt stor vekt) vil vi så behandle søknaden. Om vi gir dispensasjon etter verneforskriften, vil kommunen så kunne gi dispensasjon fra arealdelen og byggetillatelse. I motsatt fall kan ikke kommunen gi tillatelse. Om gapahuken fjernes, er det selvsagt ikke sak for noen av partene. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Carl Severin Bjurstedt nasjonalparkforvalter Kopi til: Trøndelag fylkeskommune, KULTURARV Postboks STEINKJER Byggesak Oppdal Bane NOR Eiendom Trondheim Oppdal kommune Inge Krokans veg OPPDAL Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn 38

43 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler BANE NOR SF Postboks HAMAR Saksbehandler Carl Severin Bjurstedt Vår ref. 2019/ (432.2) Deres ref. Dato Kongsvoll landskapsvernområde - Ulovlighetsoppfølging / Dispensasjon - oppføring gapahuk ved Kongsvoll stasjon - 411/2 Bane NOR Sf Stoppordre ikke etterkommet I brev til dere (vedlagt) skrev jeg følgende: «Inntil tiltaket eventuelt har fått en nødvendig dispensasjon herfra, må arbeidet opphøre øyeblikkelig. Dette er et pålegg etter naturmangfoldloven 69, 1. ledd.» så gapahuken slik ut: Jeg har senere per e-post skrevet at man kan legge takbelegg eller evt. presenning på taket for å sikre mot at materialene blir unødvendig ødelagt av nedbør. Jeg mottok i dag bilde tatt av Statens naturoppsyn, tatt 17.6., se neste side. Det er åpenbart at pålegget ikke er etterkommet. Jeg gjør oppmerksom på at et pålegg av denne typen forventes etterkommet. Kommunen har varslet om at byggesøknad er varslet. Som tidligere sagt, må vi etter en høringsrunde behandle søknaden før kommunen eventuelt kan behandle den. Til orientering har nasjonalparkstyret møte på Kongsvold Fjeldstue Det vil da være naturlig at styret tar en befaring som forberedelse til at det (trolig) seinere skal behandle en søknad. Mest trolig blir dette etter frokost, mellom 9 og 10. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Carl Severin Bjurstedt nasjonalparkforvalter Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn 39

44 Kopi til: Oppdal kommune Inge Krokans veg OPPDAL Statens naturoppsyn Hjerkinn Norsk villreinsenter 2661 HJERKINN nord Bane NOR Eindom Trondheim Trøndelag fylkeskommune, KULTURARV Postboks STEINKJER Byggesak Oppdal Vedlegg: 1 Oppsetting av gapahuk på Kongsvoll stasjon - manglende søknad - ber om hjemmelshavers tilbakemelding snarest norgesnasjonalparker.no Saksbehandler Carl Severin Bjurstedt Side 2 av 2 40

45 Oppdal kommune Plan og forvaltning 1 "gle / Søknaden gjelder: Gnr. Bnr. 2 Fnr. C-/01)/2 Søknad om dispensasj3n krnedhilditiv plan- og bygningslovenkp. 19 Adresse: b 672 Eier/fester: Kort beskrivelse av tiltaket: cct7" Det søkes om dispensasjonen fra følgende plan/bestemmelse/forskrift: Begrunnelse for dispensasjonen: rfre-t- s 41

46 Vedlegg: Ingen vedlegg. Dispensasjonssøknaden er vedlegg til søknad om tiltak etter pbl Varsling av naboer/gjenboere som vedlegg nr.: X Eventuelle tegninger, kart etc, som vedlegg nr.: Eventuelle uttaler fra andre offentlige styresmakter som nr.: Personalia: Navn: Adresse: Postnr: Postadr: Tif (dagtid): Dato: Signatur: Plan- og bygningslovens kap Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I fillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker Midlertidig dispensasjon Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fierne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller fester for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst Dispensasjonstnyndigheten Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fiellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ 42

47 Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-4 og SAK kap. 3 DIREKTORATET FOR BYCCKVALITET Søkes det om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, forskrift eller arealplan? Ja Nei 21 Er det behov for tillatelse/samtykke/uttalelse fra annen myndighet? 1>( Ja Nei Hvis ja, så oppfylles ikke vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf. pbl 21-7 tredje ledd Nabovarsling, jf. pbl 21-3, skal være gjennomført før søknaden sendes kommunen. (Blankett 5154, 5155, 5156). Foreligger det merknader fra naboer eller gjenboere? Ja Nei Hvis nei på alle spørsmålene over, anses tillatelse gitt tre uker etler at fullstendig søknad er mottatt i kommunen Opplysninger gitt i søknaden eller vedlegg til søknaden vil bli registrert i matrikkelen. Søknaden gjelder Eiendom/ byggested Tiltakets art Gnr.[Bnr.I Festenr.i Seksjonsnr. (10 If 2, Bygningsnr.I Bolignr.I Kommune Adresse Postnr.I Postsd ocre's a T.fi 'ali Mindre tiltak til bebad eiendom, pb og SAK kap. 3 Tilbygg < 50 m2 Frittliggende bygning (ikke boligformål) < 70 m2skilt/reklame (SAK d) Driftsbygning i landbruket med samlet bruksareal (BRA) mindre enn 1000 m2,jf. pbl 20-4 bokstav b) og SAK Midlertidig bygning/konstruksjon/anlegg (som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år) Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet Riving av tiltak som nevnt i SAK Oppretting/endring Grunn-Anleggs-Festegrunn Arealoverføring av matrikkelenhet eiendom eiendom over 10 år - WAnnet: Planlagt bruk/formål Beskriv Arealdisponering Sett kryss for gjeldende plan Planstatus.< - Arealdel av kommuneplan Reguleringsplan nw. Navn på plan Bebyggelsesplan Areal BYA eksisterendei BYA rtt,2. 2 L k14- Sum BYA BRA eksisterendei BRA nytt Sum BRA Tomteareal Vis beregning av grad av utnytting. Veiledning finnes på eller kontakt kommunen Grad av utnytting Plassering Plassering av tiltaket Kan høyspent kraftlinje være i konflikt med tiltaket? JaX Nei Vedlegg nr. Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert Q Kan vann- og avløpssledninger være i konflikt med tiltaket?jax' Nei Vedlegg nr. Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert. Q Avstand Minste avstand til nabogrense Minste avstand til annen bygning Minste avstand til midten av vei M P1,1 m 3 "fve.. m / / r,/ m Dette skal vises på situasjonsplanen Blankett 5153 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 2 43

48 Krav til byggegrunn (pbl 28-1) Skal byggverket plasseres i flomutsatt område? Flom *< NeiJa (TEK10 7-2) Vedlegg nr. Skred (TEK10 7-3) Andre natur - og miljøforhold (pbl 28-1) Skal byggverket plasseres i skredutsatt område? )( NeiJa Foreligger det vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold? NeiJaDersom ja, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg Vedlegg nr. Vedlegg nr. Tilknytning til veg og ledningsnett Adkomst vegloven pbl 27-4 Gir tiltaket ny/endret adkomst JaESJ Nei Tomta har adkomst til følgende veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel: 1 Riksveg/fylkesvegEr avkjøringstillatelse gitt? Kommunal veger avkjøringstillatelse gitt? Privat veger vegrett sikret ved tinglyst erklæring? Ja Ja Nei Nei Ja rinei Overvann Takvann/overvann føres til: Avløpssystem Terreng Feltene Vannforsyning" og "Avløp" skal kun fylles ut for driftsbygning i landbruket, midlertidige tiltak eller oppretting av matrikkelenhet. Vannforsyning Tilknytning i forhold til tomta Offentlig vannverk Annen privat vannforsyning, Privat vannverk* innlagt vann* - Beskriv pb1g 27-1, 27-3 Annen privat vannforsyning, ikke innlagt vann* Vedlegg nr.q Dersom vanntilførsel forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller Ja Nei krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? - Tilknytning i forhold til tomta Offentlig avløpsanlegg Avløp pbl 27-2, 27-3 Privat avløpsanleggskal det installeres vannklosett? Foreligger utslippstillatelse? Ja Ja Nei Nei Dersomforutsetter avløpsanleggannen tilknytning tilledning privat eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Ja Nei Vedlegg nr. Q - Vedlegg Beskrivelse av vedlegg Gruppe Nr fra - til Ikke relevant Dispensasjonssøknader/innvilget dispensasjon B - Kvittering for nabovarsel/opplysninger gitt i nabovarsel/nabomerknader/kommentarer til nabomerknader C - Situasjonsplan/avkjøringsplan D - Tegninger plan, snitt, fasade (eksisterende) E - Tegninger plan, snitt, fasade (ny) E - Uttalelse/vedtak fra annen myndighet SAK og pbl 21-5 I - Rekvisisjon av oppmålingsforretning J - Andre vedlegg 0 - Erklæring og underskrift Tiltakshaver Tiltakshaver forplikter seg til å gjennomføre tiltaket iht. plan- og bygningsloven (pb1),byggteknisk forskrift og gitt tillatelse. Navn,..---"",.., Telefon (dagtid) Mobiltelefon Adresse K-O-rt cr-r...,-(1, DatoI Url1erskrift i16?'e Postnr.I Poststed E-post Gjentas med blokfd,, kstaver I Eventuelt organisasjonsnr. Blankett 5153 Bokmål C/Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 2 av 2 44

49 45

50 46

51 47

52 Stig Ander Haarberg Postboks OPPDAL DATO REFERANSE 2019/ DERES DATO DERES REFERANSE SAKSBEHANDLER Ane Ryttervoll Kvamshagen, Rådgivnings- og tidligfaseavdelingen Kongsvold Fjeldstue merknad til nabovarsel Statsbygg viser til nabovarsel datert 12.juni 2019 om oppføring av gapahuk på eiendommen som eies av Bane NOR SF ved Kongsvold stasjon. I nabovarselet søkes det om dispensasjon fra LNFR-formålet i kommuneplanens arealdel for Oppdal kommune. Statsbygg eier naboeiendom gnr 62 bnr 1 med Kongsvold Fjeldstue, hvor 15 av 22 bygninger er fredet etter lov om kulturminner. I kommuneplanens arealdel for Oppdal er Kongsvold fjellstue med bygninger og utomhusanlegg båndlagt etter lov om kulturminner. Som eier av Kongsvold Fjeldstue ønsker Statsbygg å bevare opplevelsesverdien av hele anlegget, inkludert sammenhengen med omgivelsene. Her synes gapahuken som allerede er oppført utenfor Kongsvold stasjon å bidra negativt. Både Kongsvold Fjeldstue og Kongsvold stasjon ligger innenfor Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn landskapsvernområde, som har egen forskrift i medhold av lov om naturvern. Her er det Statskog som forvaltningsmyndighet som skal varsles ved tiltak i området. Kongsvoll stasjon på Dovrebanen i Oppdal kommune, gnr/bnr 4011/2, er fredet etter lov om kulturminner. Det er fylkeskommunen som kulturminnemyndighet (jf. fredningsvedtaket av ) som skal kontaktes og varsles ved tiltak på eller nær dette kulturminnet som også omfatter et område omkring bygningene. Med hilsen Nina Ødegaard avdelingsdirektør Ane Ryttervoll Kvamshagen seniorarkitekt Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg foto av gapahuk 1 IMG_ IMG_ IMG_2324 Kopi til: STATSKOG SF OPPDAL KOMMUNE Bane NOR SF SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATSBYGG TLF ADRESSE Postboks 232 Sentrum, 0103 OSLO NETT statsbygg.no E-POST postmottak@statsbygg.no ORG.NR

53 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan OPPDAL KOMMUNE Inge Krokanns veg OPPDAL Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: JOJO/2019/864-7 Sigurd Kristiansen Fylkeskommunens uttalelse til søknad om oppsetting av gapahuk ved Kongsvoll stasjon 4011/2 i Oppdal Trøndelag fylkeskommune har mottatt søknad om dispensasjon som nevnt over. Vi har ikke planfaglige merknader til søknaden. Kulturminner nyere tid: Et område rundt stasjonsbygningene er fredet etter kulturminneloven 19. Det omsøkte tiltaket er oppført utenfor dette fredningsområdet, og krever derfor ingen dispensasjon fra kulturminneloven. Vi har likevel noen merknader til plassering og omfang på tiltaket. Utdrag fra fredningsformålet: «Fredningen av området rundt bygningene har som formål å bevare og sikre anleggets virkning i miljøet gjennom å opprettholde anleggets karakter som jernbaneanlegg.» Selv om tiltaket er oppført utenfor fredningsområdet, er den nåværende plasseringen av og størrelsen på gapahuken svært uheldig for de fredete kulturminnene. Vi vurderer at gapahuken er særdeles skjemmende for de fredete stasjonsbygningene og at den forringer opplevelsen av dem. Vi anmoder derfor om at den eventuelt får en plassering som ikke reduserer opplevelsen av kulturminnene i så stor grad. En alternativ plassering som ikke kommer i konflikt med siktlinjer inn mot stasjonsbygningene fra vei eller jernbane bør vær mulig. Hvis dette blir aktuelt, ber vi om å bli informert om ny plassering før tiltaket utføres. Når det gjelder overflatebehandling, anbefaler vi en farge som fører til at byggverket blir minst mulig framtredende i landskapet. 49

54 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan Med vennlig hilsen Vigdis Espnes Landheim Seksjonsleder Sigurd Kristiansen Rådgiver Saksbehandler kulturminner: Hauke Haupts Dette dokumentet er elektronisk godkjent Kopimottakere: FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Dokumentnr.: side 2 av 2 50

55 Vår dato: Vår ref: /9958 Deres dato: Deres ref: /864-7 Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanen - oppføring av gapahuk i nærheten av Kongsvoll stasjon - Oppdal 4011/2 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk Ingen merknad. Klima og miljø Det søkes dispensasjon fra LNFR-formål for oppføring av gapahuk i nærheten av Kongsvoll stasjon. Det omsøkte tiltak ligger innenfor Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen landskapsvernområde. Verneformålet er å bevare for fremtiden det egenartede natur- og kulturlandskapet i sonen mellom østre og vestre del av Dovrefjell nasjonalpark og rundt Hjerkinnhø, til forsknings-, undervisnings- og rekreasjonsformål. Omsøkte tiltak må omsøkes etter verneforskriften. Fylkesmannen finner det svært uheldig at omsøkte tiltak er oppført uten at det forelå en tillatelse til tiltaket. Dette gjelder ikke bare dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, men også dispensasjon fra verneforskriften. Ut fra vedlagte dokumenter ble det i brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre datert , pålagt byggestopp inntil tiltaket er dispensasjonsbehandlet. I brev av er det fra Dovrefjell nasjonalparkstyre vist til at pålegget ikke er etterkommet. Fylkesmannen forventer i slike tilfeller at pålegg av denne typen etterkommes. Omsøkte tiltak er oppgitt å være 27 m 2, noe som er vesentlig større enn det Fylkesmannen definerer som gapahuk. Ved etablering av gapahuk må det tas hensyn til landskap, topografi og vegetasjon. Det bør gjøres minst mulig terrenginngrep. Av generelle presedensvirkninger og «eksemplets makt» vil Fylkesmannen vise til at vi tidligere i slike saker på spørsmål har tilrådd følgende for størrelse, utforming og bruk av gapahuker: Gapahukens areal bør ikke overstige 10 m 2 E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: Org.nr

56 Side: 2/2 Gapahuken skal ha minst en åpen vegg og bør ha jordgolv eller steingolv Kun trematerialer og stein bør tillates (unntatt taket) Gapahuken bør være åpen for alle I forkant av gapahuken kan det steinsettes en bålplass For øvrig har vi ut fra nasjonale og regionale miljøverninteresser ingen andre merknader til omsøkte tiltak. Vi minner om at Fylkesmannen kun behandler saken etter plan- og bygningsloven, og at dispensasjon fra verneforskriften først må behandles av Dovrefjell nasjonalparkstyre. Reindrift Ingen merknad. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Ved spørsmål til Fylkesmannens uttalelse ta kontakt med den aktuelle saksbehandler i fagavdeling, se oversikt nedenfor. Med hilsen Harald Høydal (e.f.) seksjonsleder Klima- og miljøavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Saksbehandlere: Klima og miljø: Anne Cathrine Flaten Landbruk: Magnhild Melandsø Reindrift: Camilla Knutsen Kopi til: Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Postboks STEINKJER 52

57 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 36/ Søknad om dispensasjon for montering av webkamera på Lomshaugen i Eikesdalsvatnet LVO - Statens vegvesen Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Statens vegvesen dispensasjon til å sette opp et webkamera som omsøkt på Lomshaugen i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. 2. Nasjonalparkstyret gir dispensasjon til å nytte helikopter ved transport av utstyret for montering og eventuelt demontering om det ikke skal stå etter forsøksperioden. Ved demontering skal nasjonalparkstyret varsles før flyging. 3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven Nasjonalparkstyret oppfordrer veivesenet og kommunen til å benytte anledningen når det er helikopter på stedet å få fløyet ut den gamle masten til Radio Nesset med tilhørende utstyr. Om dette blir gjort, omfatter dispensasjonen det nødvendige antall flyginger for dette. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - montering av webkamera på Lomshaugen - Statens vegvesen Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Artskart.no, Naturbase, Miljødirektoratets base over sensitive arter. Saksopplysninger Statens vegvesen søker om å få montere en 2-3 meter høy gittermast påmontert kamera, batteriboks og solcellepanel på Lomshaugen i Eikesdal landskapsvernområde (Nesset, vest for nordre del av Eikesdalsvatnet). Inngrepet er begrenset til selve installasjonen og feste av Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 53

58 denne i bakken, dette er bolter som slås/bores ned slik at graving eller støping er unødvendig. Helikopter nyttes ved utplassering, service seinere til fots. Søker ønsker å sette opp installasjonen i høst, den skal i utgangspunktet stå i 5 år som ledd i et FOU-prosjekt, men kan bli stående permanent om forsøket er vellykket. Det er en tursti fra Meringdal opp på Lomshaugen og masten vil kunne bli synlig fra denne. Det er ingen arter eller naturtyper eller andre beskyttelsesverdige lokaliteter i området, etter utsjekk i aktuelle databaser. Formålet med tiltaket er å overvåke skredløp mot Eikesdalsvegen (FV 6012) for å få et bedre bilde av skredaktiviteten mot veien. Veien er svært skredutsatt og er, unntatt i sommermånedene når Aursjøvegen er åpen, eneste vei inn i og ut av Eikesdalen for beboerne der, inkludert skolereiser fra og med 1. klasse. Lomshaugen er en av få plasser med både skred- og rassikker plassering og adkomst og god oversikt over aktuell veistrekning. Bildet viser tilsvarende installasjon og kartet viser aktuell plassering vest for Eikesdalsvatnet Hjemmelsgrunnlag Delegering Permanente installasjoner skal behandles av nasjonalparkstyret. Arbeidsutvalget kan gjøre vedtak «i enkeltsaker av reversibel karakter som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Dette omfatter ikke byggesaker». En midlertidig installasjon som skal stå i mange år er i grenselandet for dette og det er uansett hensiktsmessig å behandle saken nå, slik at søker får svar. Søknaden om motorferdsel kunne vært behandlet delegert, men det er mest rasjonelt å behandle alt samlet. Side 2 av 3 54

59 Verneformål forskrift Formålet med Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Videre å ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Etter 3, 1.1 er området «vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter.» Samme, 1.2 gjør unntak for drift av eksisterende jordbruksarealer og vedlikehold av eksisterende bygg og anlegg m.m lister opp tiltak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse. Her åpner 1.3.l) for nye telelinjer. Motorisert ferdsel (inkludert landing med helikopter) er forbudt, det er unntak i forbindelse med drift av veier og kraftanlegg. Det omsøkte tiltaket vurderer forvalter at ikke dekkes av noe av overstående og det må derfor vurderes etter naturmangfoldloven 48. Forvaltningsplan Denne typen tiltak er ikke behandlet der. Helikopter er angitt som en transportform som i mange tilfelle er mer miljøriktig enn andre metoder når transport er nødvendig. Naturmangfoldloven 48 jf ledd åpner i 1. alternativ for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. 2. alternativ åpner for tiltak der sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. Alle tiltak må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i NML 8-12 jf. 7 om det skal gis tillatelse. Presedens I sak 20/2016 ga nasjonalparkstyret tillatelse til oppsetting av en midlertidig (6 år) meteorologisk stasjon på Kringsollen i Knutshø LVO i forskningsøyemed, og i sak 14/2014 til å etablere en meteorologisk stasjon ved Snøheim, den gang i nasjonalparken. Den første er sammenlignbar som inngrep, den andre er større og medførte graving. Vurdering Tiltaket er ønskelig av sikkerhetshensyn, om den er nødvendig kan diskuteres og derfor legges NML ledd 1. alternativ til grunn. En liten installasjon som omsøkt kan ikke sies å vesentlig endre landskapets art eller karakter, selv om den vil være synlig fra nærområdet. Hverken tiltaket i seg selv eller transporten vil skade verneverdiene eller være i vesentlig strid med verneformålet. Det har tidligere vært gitt dispensasjoner i sammenlignbare saker. Det bør derfor kunne gis tillatelse både til selve tiltaket og til helikoptertransporten. Tillegg Nesset kommune opplyser at det på toppen av Lomhaugen ligger en ødelagt radiomast etablert av en lokalradiostasjon (Nesset Radio). Når nå veivesenet skal ha helikopter til stedet, burde det være mulig å samarbeide med kommunen om å få fraktet ut den gamle masta og evt. annet utstyr. Om dette blir gjort bør styret gi dispensasjon for den flygingen som trengs. Side 3 av 3 55

60 Behandlende enhet: Saksbehandler/L_telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Knut Inge Orset / / Søknad om montering av webkamera på Lomshaugen i Nesset kommune Fv 6012 Eikesdalsvegen (tidligere fv191) er en av Møre og Romsdals mest skredutsatte strekninger og eneste adkomstveg for de fastboende i Eikesdalen vinterstid. Noe av vegen er sikret, men det er fortsatt flere punkter som er utsatt både for snøskred, steinsprang og flomskred. Overvåkning av skredutsatt vegnett gjøres flere steder i landet og benyttes enten der fysiske skredsikringstiltak planlegges eller som risikoreduserende tiltak der fysisk sikring ikke er realistisk. Statens vegvesen ønsker å få mer kunnskap om skredaktiviteten i området langs Eikesdalsvegen med webkamera som tar bilder med jevne mellomrom. Tiltaket vil ikke redusere antall hendelser, men være en beslutningstøtte for vurdering av vegstengning ved fare for skred og ved åpning av veg etter skred. Samtidig vil bilder være svært nyttige ved kartlegging av hendelser for vurdering av andre fysiske tiltak på sikt. I tillegg vil bilder være nyttige for vurdering av snødekke og generell skredaktivitet i et større område. Bilder vil lagres i interne systemer og kamera vil kun være tilgjengelig med brukernavn og passord. Beskrivelse av løsning: Det har blitt montert flere kameraløsninger i fjellet de siste årene og eksempelet på utforming er hentet fra kamera i fjellet ved E136 i Romsdalen. Utstyret plasseres på 15 cm firkantet aluminiumsmast i 2-3 m høyde som festes til bakken med bolter. Styrbart webkamera monteres på toppen og solcellepanel mot sør. Batteri og styringsenheter plasseres i stålkasse på bakken eller i skap på mast. Ingen ekstra strømforsyning og gravearbeider er nødvendig. Plassering Det er krevende å montere et webkamera som gir god oversikt langs Eikesdalsvegen og få steder gir skredtrygg plassering. Området ved Lomshaugen er ikke skredutsatt og utstyret kan besøkes for service til fots både sommer og vinter. Området som overvåkes dekker totalt 7 skredløp mot veg og flere løsneområder i ulike himmelretninger som kan fortelle noe om stabilitet i snødekket. For å få tilstrekkelig oversikt langs vegen har vi funnet en godt Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Fylkeshuset. Julsundvegen 9, 3. etg. Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 6412 MOLDE Landsdekkende regnskap Postboks 6706 Etterstad 0609 OSLO Org.nr: Vadsø Telefon:

61 2 egnet plassering ved Lomshaugen, dette er innenfor Eikesdalsvatnet Landskapsvernområde i 580 m høyde, ca 100 m fra toppen. Foreslått plassering er så langt unna tursti til Lomshaugen som praktisk mulig, men installasjon kan noen steder være synlig fra stien. Statens vegvesen ønsker å montere masten høsten 2019 i forkant av vintersesongen der selve monteringen krever helikopter. Alt annet vedlikehold og tilsyn vil gjøres til fots seinere. FOU prosjektet planlegges for 5 år og det vil deretter gjøres en vurdering om nytteverdi før det evt søkes om forlengelse eller at utstyret tas ned. Grunneier er positiv og Nesset kommune mener tiltaket ikke er søknadspliktig til kommunen 57

62 3 Figur 1. Eksempel på lignende kameraløsning fra E136 i Romsdalen(batteri i kasse på bakken). 58

63 4 Figur 2. Kart over området 59

64 5 Med hilsen Knut Inge Orset Tekst for godkjenning settes inn ved ekspedering. 60

65 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 37/ Søknad om ombygging og utvidelse av Grøvudalshytta Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Kristiansund og Nordmøre turistforening tillatelse til å bygge om og å utvide kjøkkenavdelingen og inngangspartiet på Grøvudalshytta. Nasjonalparkstyret er innforstått med at dette innebærer at det etableres inntil 6 nye sengeplasser. Tilbygget skal utformes i tråd med forslag fra fylkeskommunen. Tillatelsen omfatter svalgang som omsøkt. 2. Nasjonalparkstyret skal ha endelige målsatte tegninger som angir BYA til godkjenning før arbeidet kan starte. Forvalter kan godkjenne disse. 3. Torvtak kan ikke utføres med importert plantemateriale. 4. Transport forutsettes utført med helikopter, som angitt i søknaden. 5. Bygningsavfall skal flys ut og leveres godkjent avfallsmottak i tråd med gjeldende regler. Unntaket er rent trevirke, som kan brukes til ved. 6. Tillatelsen er gitt etter forskrift for Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde 3, 3.1 c). --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad Grøvudalshytta 2 Uttalelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune - tilbygg / fasadeendring - Grøvudalshytta 3 Uttalelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Utvidelse - Grøvudalshytta - Kristiansund og Nordmøre turistforening KNT 4 Uttalelse fra Snøhetta villreinutvalg - Åmotan-Grøvudalen LVO - Utvidelse / bygging - Grøvudalshytta gnr. 11/4/1 - Kristiansund og Nordmøre turistforening KNT 5 Uttalelse fra Villreinnemnda - tilbygg på Grøvudalshytta Andre dokumenter i saken 6. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 61

66 9. Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Artskart.no, Naturbase, Miljødirektoratets base over sensitive arter. 13. Behandling av klager på Dovrefjellrådets vedtak om tillatelse til rehabilitering og utvidelse av Snøheim turisthytte, Miljøverndept Saksopplysninger Kristiansund og Nordmøre turistforening KNT søker (i vedlegg 1) om å utvide Grøvudalshytta med nytt kjøkken og inngangsparti i samt en svalgang, alt i 1.etg. Eksisterende hytte er i 2 etasjer med et utbygg med kjøkken i 1. etg. Jeg er usikker på måleverdig areal i 2. etg. men om alt regnes som måleverdig blir BRA ca. 169 m 2 og BYA ca. 89 m 2. Etter omsøkt utbygging blir BRA ca. 190 m 2 (økning ca. 18 %) og BYA 122 m 2 (økning ca. 37 %) regnes svalgangen inn 132 m 2 (økning 48 %). I tillegg har hytta et anneks («Stabburet») i to etasjer med til sammen 8 sengeplasser og et uthus med do, proviantlager, vedskjul lager m.m. og et hunderom med tre senger. Jeg viser til vedlegg 1 for tegninger og bilder. KNT begrunner søknaden med at kjøkken og inngangsparti fungerer dårlig i dag og de ønsker en bedre løsning, og at med den omsøkte løsning vil kjøkken + de to nye soverom kunne fungere som en enhet i lavsesong slik at hoveddelen av hytta ikke trenger tas i bruk og varmes opp. Videre at selv om hytta har god kapasitet i forhold til belegget er det trangt i topphelger og under seterkursene på Gammelsetra, der deltakerne bor på hytta. Hytta har i seinere år hatt overnattinger i året. Bruken var tidligere større, opp mot 1000 sist på 90-tallet. Lokalt hevdes at dagsturismen har økt senere år, men dette er i tilfelle oppfanget i ferdselstallene se kartet nedenfor. Ferdselsintensitet og villreinens bruksintensitet i sentrale Dovrefjell (fra «Horisont Snøhetta, dokument 11, figur 3.1.3). Fargekodingen er slik at grønn ingen/liten barriereeffekt, gul - begynnende effekt, oransje stor effekt og rød svært stor barriereeffekt for villrein. Side 2 av 6 62

67 Omkringliggende hytter er noenlunde like store, med unntak av Raudberghytta (20 senger) og Vangshaugen (64 senger). Det er relativt beskjeden trafikk mellom denne hytta og naboene, mindre enn 1 person i timen (sommersesong) unntatt mellom hytta og parkeringsplassen (inn/ut dalen) med mellom 1 og 3 personer i timen, ut fra ferdselstellingene i Horisont Snøhetta (dokument 11). 1 person i timen er under terskelen for forventet vesentlig barriereeffekt for villreinen. Hytta og trafikken til og fra hytta berører ikke fokusområdene angitt i Horisont Snøhetta, med unntak av Leirsjøtelet, som er et fokusområde der ferdselen ikke bør øke. Se kart ovenfor. Grunnet setringa på Gammelsetra og lokal / regional markedsføring av Grøvudalen som turmål er det en god del dagsbesøk i dalen. Grøvudalshytta nyttes til overnatting for gjennomgangsvandrere, men turene til nabohyttene er relativt lange og krevende og det er derfor ikke så mange som går disse turene (se figuren lenger opp i teksten. Hytta brukes en del til helgeturer mest om sommeren, med turer i dalen og eventuelt til Storskrymten (16 km en vei eller andre topper). Den brukes også som overnatting for deltakerne på seterkurs på Gammelsetra, spesielt i disse periodene er det ønskelig med noen ekstra soveplasser. De senere årene har det vært et ukeskurs per sommer. Hytta har i dag altså totalt 33 sengeplasser hvorav 12 på flatsengloft (i søknaden er ut fra forvalters kjennskap til hytta uteglemt to to-sengsrom altså 4 senger i oppsettet, - det stemmer med summen på 33 sengeplasser). Utbyggingsforslaget vil i tillegg til nytt kjøkken, inngangsparti og svalgang gi 6 nye sengeplasser, altså totalt 39 (økning 18 %). Hytta ligger på dyrket mark (setervoll) og utvidelsen forutsetter bygging utenfor nåværende festetomt, på setervollen. I tillegg ønsker KNT å bytte ut taktekkingen (eternit og papp) til torvtak. Det er ikke oppgitt om torv planlegges tatt fra vollen (dette vil være søknadspliktig), eller om det planlegges å frakte inn taktorv. Transport i forbindelse med arbeidene skal skje med helikopter, er det oppgitt. Det er også dette KNT i hovedsak har brukt for transport til hytta i seinere år. Når det gjelder til truete / sårbare arter er det mange rødlistearter (sopp og karplanter) på setervollene i Grøvudalen. Når det gjelder fugle- og dyreliv er det ikke følsomme lokaliteter i nærheten. En reirlokalitet for en sensitiv art ligger noen km unna hytta, det er ikke registreringer i databasen her siden Det er ikke kjent om reirplassen er forlatt, eller ikke sjekket siden. Områdene rundt og spesielt vest for Grøvudalen var viktige kalvingsområder da forvalter startet som miljøvernrådgiver i Sunndal i Ifølge lokale villreinkyndige var dalen viktig vårbeite for rein før 1990-tallet, men dette var i ferd med å opphøre på grunn av økt turisme og annen ferdsel (bl.a. skoleturer) på våren før setersesongen. På 2000-tallet har kalvingsområdene flyttet seg østover. I senere år har kalvingen foregått i Skirådalen, rundt Åmotsdalen og i Sæterfjellet. Også ellers i året virker det som om tyngdepunktet for reinens bruk har flyttet seg østover. Uttalelser: Fylkeskommunen (vedlegg 2) mener at nærheten til det verdifulle kulturmiljøet på Gammelsetra tilsier at KNTs løsning med dobbel tverrstilt gavl synlig fra setra er uheldig. Fylkeskommunen har skissert en alternativ løsning som strekker bygget mer i lengderetningen langs dalen, som seterbygningene. Fylkeskommunen mener dette også vil gi en bedre planløsning enn forslaget. Dette alternativet vil arealmessig være likeverdig, men gå ca. 3 m lenger utenfor tomta. Det er noe større enn KNTs forslag, men ikke målsatt. Fylkesmannen (vedlegg 3) har ikke vesentlige merknader ut over at han slutter seg til fylkeskommunens merknader om utforming og viser til vår behandling etter vernereglene. Villreinutvalget (vedlegg 4) ser ikke store betenkeligheter med dette tiltaket, men påpeker at KNTs langtidsplan som er vedlagt søknaden inneholder andre prosjekter som sammen med andre foreslåtte tiltak vil gi en negativ effekt for villreinen. Vedtak: Side 3 av 6 63

68 «Snøhetta villreinutvalg er ikke imot en utvidelse av Grøvudalshytta, men vil påpeke at KNT bør revurdere sin langtidsplan og skrinlegge mange av sine visjoner/planer om flere og større utbygginger. Arealpresset i Snøhetta villreinområde er økende, og tilretteleggingen gjør at de mest sentrale villreinområdene blir lettere tilgjengelig for alle. Derfor håper Snøhetta villreinutvalg at Dovrefjell nasjonalparkstyre evner og se den samlede belastningen på villreinen og tiltak inn i verneområdene, og fatter gode vedtak ut i fra et helhetlig syn.» Villreinnemnda (vedlegg 5) mener at det ikke bør tillates økt overnattingskapasitet på Grøvudalshytta nå, men at dette må ses i sammenheng med besøksstrategien som skal utarbeides. Vedtak: «Med bakgrunn i en føre-var vurdering med vektlegging av stor samlet negativ belastning for villreinen i Snøhetta villreinområde generelt, vektlegging av vårt internasjonale ansvar for ivaretakelse av villrein, og fare for forringelse av erfaringsmessig viktige funksjonsområder for villrein omkring Grøvudalen spesielt, anbefales det å ikke tillate utvidelse av overnattingskapasitet av Grøvudalen turisthytte på nåværende tidspunkt. Utvidelse av overnattingskapasitet ved turisthytter i og like utenfor nasjonalparken bør sees i sammenheng med besøksforvaltningsplanen som skal utarbeides.» Hjemmelsgrunnlag Delegering Varige inngrep skal behandles av nasjonalparkstyret Verneformål forskrift Formålet med Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde er å ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og -bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget element. «Alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter» er forbudt etter forskriften for landskapsvernområdet Dette omfatter «oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, anlegg og faste innretninger». Etter 3, 1.3 kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til blant annet a) «Oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet. b) Ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger. c) Mindre tilbygg til eksisterende bygninger.» Forvaltningsplan Kapittel 5. Sonering Grøvudalen ligger i brukssone, teig 18. Brukssonene tilsier først og fremst en noe lempeligere vurdering, innenfor rammen av forskriftene, av tiltak i landbruksnæring inkludert småskala reiseliv samt motorferdsel, enn utenfor. For teig 18 er angitt at det fra påske til 1. juni ikke skal gis tillatelse til motorisert ferdsel eller andre søknadspliktige aktiviteter som kan være negative i forhold til villreinkalvingen her. Kapittel 6.3. Reiseliv retningslinjer i landskapsvernområdene a) «I landskapsvernområdene kan det legges til rette for mindre, miljøtilpasset turistvirksomhet innenfor rammene til verneformålet. Dette kan fortrinnsvis skje i brukssonene, knyttet til eksisterende landbruksbebyggelse om det betinger overnatting.» Kapittel 6.4 Friluftsliv Felles retningslinjer for turisthytter og utleiehytter a) Det skal ikke bygges nye turisthytter eller utleiehytter. Side 4 av 6 64

69 b) Det skal ikke gjennomføres tiltak som fører til økt kapasitet ved eksisterende turisthytter eller utleiehytter. Punktet gjelder i sone uten tilrettelegging og inngrep. c) Byggetiltak som er påkrevd for å tilfredsstille nye krav i medhold av annet lovverk skal imøtekommes, så lenge dette ikke kommer i strid med verneformålet. Kapittel 6.7 Bygninger har ikke relevante retningslinjer ut over krav om tradisjonell byggeskikk og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene, videre at praksis skal være strengere i sone uten tilrettelegging og inngrep enn brukssonene. Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes i forhold til 8-12 jf. 7. Presedens Det har ikke vært saker om utvidelse av areal eller sengeplasser på turisthytter i brukssonene i verneområdene. I sone uten tilrettelegging og inngrep har nasjonalparkstyret avslått eller latt være å behandle grunnet manglende privatrettslig grunnlag søknader om utvidelser og ny hytte. Unntaket er Snøheim, der forskriften ble endret for å åpne for tiltaket. For private hytter i brukssonene har styret tillatt noen utvidelser. I de fleste tilfellene har dette vært utvidelser som ikke direkte gir større kapasitet / endret funksjon- Miljødirektoratet har gitt uttrykk for at grensen for «mindre tilbygg» ligger på om lag 10 % av arealet. I klagesaken om Snøheim skrev departementet i 2010 (dokument 13) som en forutsetning for driften av Snøheim at: «Driftskonseptet for Snøheim skal ikke forutsette at det etableres ytterligere turisthytter i nasjonalparken.» Vurdering Nasjonalparkstyret har vært restriktive til å tillate utvidelser av eller nye turisthytter. Begrunnelsen har vært at en ikke ønsker økt trafikkbelastning inn i villreinområdene. Også foredraget til kgl.res ved opprettelsen av nasjonalparken i 2002 er klar på at det ikke skal åpnes for nybygg i verneområdene ut over landbruksnæring, dette drøftes ikke nærmere i nykgl.res. ved utvidelsen i Utsagnet i klagesaken om Snøheim i 2010 om «ytterligere turisthytter» er knyttet opp mot Snøheim og vurderes ikke som relevant i denne sammenhengen. Selv om det gir en indikasjon på at overordnet myndighet ønsker en restriktiv holdning, vil det først slå inn ved ønsker om nye nabohytter til Snøheim eller utvidelser av eksisterende nabohytter til denne hytta. Ut fra forvaltningsplanen er det en åpning for utvidelse av turisthytter i brukssonene. Dette må vurderes i forhold til verneverdier og om utvidelsen kan komme inn under «mindre tilbygg» som normalt kan få tillatelse i landskapsvernområdene. I forhold til verneverdier knyttet til kulturlandskap, er forvalter enig i merknaden fra fylkeskommunen om at det vil gi et bedre uttrykk i forhold til seterbebyggelsen på vollen om man bygger ut med samme retning på røstet som hoveddelen av hytta, i stedet for å bygge tilbygget i bredden med dobbelt røsting. Samtidig vil det strekke seg lenger ut fra den tomta KNT fester i dag. I forhold til botaniske verneverdier berører inngrepet lite areal og selv om flere rødlistearter er påvist på setervollen er det lite sannsynlig at en utbygging vil ha vesentlig betydning for disse. Søknaden omfatter ikke å ta taktorv. Dette vil være et større inngrep og vil kreve egen tillatelse. Importert taktorv vil medføre fare for import av fremmede arter og vil ikke være ønskelig. Slik sett kunne annen taktekking enn torv vært vurdert, på den annen side vil torvtak gi bedre visuell sammenheng med annen bebyggelse på setra som ellers uten unntak Side 5 av 6 65

70 har torvtak. Å ta tov på vollen vil gi sår som etter hvert gror igjen, det er vanskelig å påvise spor etter tidligere uttak av taktorv i dag. En del torv vil kunne tas fra byggetomta. Det avgjørende er om utvidelsen, som gir en økning av sengekapasiteten, kan generere økt trafikk som kan være negativ for villrein. De to faginstansene som har uttalt seg om dette, villreinutvalget og villreinnemnda, går ikke mot utvidelse, men nemnda mener avgjørelsen bør utsettes. Villreinutvalget er ikke imot utvidelsen av Grøvudalshytta, men peker på at KNTs langtidsplan inneholder flere andre prosjekter som er negative når det gjelder villrein og ber nasjonalparkstyret se på den samlede belastningen og gjøre vedtak ut fra dette. Villreinnemnda går heller ikke konkret mot utvidelsen, men ber nasjonalparkstyret avvente å ta stilling til spørsmålet til besøksstrategien er ferdig og da ta avgjørelsen i lys av denne. Imidlertid vil ikke besøksstrategien kunne ha et detaljeringsnivå som gir svar på dette. Det er vanskelig å se at den omsøkte utvidelsen vil ha noe å si for besøkstallene på hytta, sett i lys av besøksstatistikken siden begynnelsen av 1990-tallet. Det er også vanskelig å se at den vil medføre noen signifikant økning av trafikken over Leirsjøtelet til Åmotsdalshytta eller til Skamsdalen. For sistnevnte tur er trolig utleie av fjellstyrehytta ved Lesjøen til fotturister vel så viktig for trafikktallet. Denne utleien ser ut til å ha økt i seinere år etter at hytta ble tilgjengelig på inatur. Effekter for villrein av betydning av tiltaket er derfor ikke påregnelig. Ut fra overstående er det heller ikke sannsynlig med effekter for biologisk mangfold som gjør en nærmere vurdering enn det som er gjort ut fra verneformålet foran, nødvendig. Vilkårene i naturmangfoldlovens 8-12 ansees som oppfylt. Forvalter mener derfor at det kan åpnes for den omsøkte utvidelsen. Forvalter er enig i fylkeskommunens synspunkter på byggestil og mener dette bør legges til grunn for tilbygget. Dette vil i større grad enn det omsøkte forslag ta hensyn til verneformålet kulturlandskap. Ettersom fylkeskommunens tegninger ikke er målsatt men ser ut til å gi et noe større tilleggsareal, settes ikke noe tall for maksimalt BYA (omsøkt ca. 33 m 2 pluss svalgangen) for å ha mulighet for tilpasning. I stedet skal reviderte tegninger godkjennes av forvalter. Side 6 av 6 66

71 Q C? ' skriotianound og cnordmøre {uriotfiorening T XORDuBfie C? Jr.,",m U, 1. JAN 2019 Sunndal kommune Postboks Sunndalsøra VEDR. GNR 11 BNR 4 FNR 1 KNT GRØVUDALSHYTTA SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTVIDELSE AV KJØKKEN, BYGGlNG AV SVALGANG OG SKIFI'ING AV TAKTEKKING Vedlagt oversendes søknadsskjema med vedlegg om ovennevnte tiltak på Grøvudalshytta idet vi viser til verneforskriftens b. Det er spesielt kjøkkenet og ankomstarealet som ikke fungerer godt nok i dag. Kjøkkenet er for trangt og ankomstarealet uhensiktsmessig plassert. Videre er det eternitt fasettskifer på taket. Denne ønskes utskiftet. Endringene er ønsket også av estetiske årsaker. Kartet som er vedlagt, viser at vi kommer litt utenfor det fradelte festearealet. Eieren, Trond Gravem, har sagt seg villig til å utvide arealet på festetomta. Han er for øvrig svært positiv til de ønskede endringene. Renoveringen består av følgende arbeider: o Utskifting av nåværende tak (Eternit fasettskifer og papp) til torvtak.. Nytt areal blir kjøkkenet.. Det gamle kjøkkenarealet brukes til to soverom. Etter endringen kommer det altså 4 senger med 6 soveplasser i tillegg til dagens antall. Hytteanlegget vil etter endringen ha 34 senger med 39 soveplasser. Sengeplasser før og etter endringen. Før endringen har vi 35 sengeplasser. Ivedlagte tabell er det redegjort for beregningsreglene som gjelder i DNT og som legges til grunn for kontingentfordelingen mellom DNT og turistforeningene og ved søknad om spillemidler. Evt. sofa eller lignende på stuer regnes ikke med i denne sammenheng. Det samme gjelder flatsenger med løse madrasser. Fordelingen er som følger: Uthuset (hunderom) = 3 stk - Stabburet = 8 stk Hovedhytta: Soverom 1. etasje = 6 stk Postadresse: Kontoradresse: Telefon Bankgiro: Betjente hytter Aursjøhytta Boks 476, S(orggt. 10, Mobil Foretaksregisteret iåpningstiden: Todalshytta Kristansund N Kristiansund N. E post turist@knt.no NO MVA Vangshaugen Internett 67

72 «Kuloftet» = 12 stk Til sammen = 33 stk Etter endringen kommer det 6 plasser i tillegg = 39 stk. Iovernattingstallene ligger ikke deltakerne på seterkursene. Disse utgjør i gjennomsnitt 70 overnattinger pr. kurs (10 stk. x 7 dager). De siste årene har det vært bare ett kurs pr. sesong, men ambisjonene for driverne av setra er flere kurs enn dette, slik det var tidligere. På stua er det etablert det vi kaller sofabenker som fast innredning. Disse har Sittehøyde tilsvarende Spisestuestoler og er en nødmulighet for å legge ned 3 personer. Vi har her, som på andre hytter, noen madrasser for flatsenger. Hovedbehovet for endringen. Et vesentlig punkt for ønsket om denne endringen er behovet for romsligere kjøkken og spiseplass og behovet for romsligere ankomstareal. Arealet fra det gamle kjøkkenet kan best utnyttes til to trivelige soverom. Med disse soverommene i tilknytning til kjøkkenet, vil dette utgjøre en rasjonell enhet til bruk når det er få gjester, vanligvis tidlig vår, sen høst og vinter. Nytt ankomstareal blir mere effektivt ved at det etableres overbygd svalgang der avkledningen kan starte og sko og klær kan settes/henges til tørk. Videre at man kommer inn på et areal i huset med ovn og gode forhold for tørk og skift. Det er videre behov for utskifting av taktekkingen fra dagens eternittekking. Overnattingstallenes utvikling. Se vedlagte oversikt over utviklingen på hyttene våre de siste 25 årene. Overnattingene på Grøvudalshytta har vært ganske stabil på stk. de siste 14 årene. Overnattingene her er ganske konsentrert om sommersesongen og hytta oppleves som ganske trang til tider. Til sammenligning ser vi at to godt besøkte hytter på Fjordruta, Hardbakkhytta og Grytbakksetra, har h.h.v. rundt 400 og 300 overnattinger, begge på 23 senger og med trafikken spredt over en større del av året. Soveplassene på «Kuloftet» på Grøvudalshytta oppfattes av mange som ikke fullverdige plasser. Det samme gjelder de tre sengene i Uthuset. Disse ligger ubehagelig nært doene, synes mange. Utførelse på dugnad. Nesten alle byggearbeider i KNT utføres på dugnad. Så også i dette tilfellet, Prosjektledelse, så vel for prosjektering som utførelse, blir forestått av undertegnede slik regelen har vært på alle prosjektene i KNT de siste 30 årene. Materialtransporten vil skje med helikopter. Nabovarsel. Vi anser nabovarsel til andre enn grunneieren som unødvendig da ingen blir berørt. 68

73 . Kopi til nasjonalparkforvaltningen Vi sender kopi av byggesøknaden med vedlegg til nasjonalparkforvaltningen ved Fylkesmannen i Oppland for parallell behandling av søknaden i forhold til forskriften for landskapsvernområdet. Vi har forelagt driftsutfordringene og planene for forvaltningen på Hjerkinn der vi har fått en positiv tilbakemelding og forslag til endringer på plantegningen, noe vi har effektuert. Med vennlig hilsen KRISTIANSUND OG NORDMØRE TURISTFORENING ; \ ( - bmw V dx Eirik Gudmundsen Styreleder Vedlegg: - Ett- trinns søknad om tiltak - Plan- og fasadetegninger - Bilder av hytta slik den er i dag Kart Overnattingsstatistikk - Oversikt over KNT- hytter og senger -KNT sitt planleggingskart KNT sin langtidsplan Kopi til: -Fylkesmannen i Oppland Trond L. Gravem (uten vedlegg) 69

74 70

75 71

76 72

77 73

78 74

79 x,. : i.. six. A.1,. k.,; Left... i (r. \.(.\A c fu;.. n**., In *..r.gd x1 1 b,. r A r xxx, 1,0e k L.» K «L n' n i. 3.2 i:. 11 x... :?04 r / r.. ««1,... hvi.. ya,å ; A :3 f z."~....: vu. 1x 75

80 76

81 77

82 78

83 KNT - OVERNATTINGSTALL: Aun Ih l Elmuvollon Gnmmlmn Gmud-l-h m Gulln-lnvoflm Hardbakkh l Hormmnh l lmnrbu lun-rdnloh :. $c n1, Gnmmmol Innordull. B m LM" Jmulhu Lolnmchonbua mm, u Ninth. null. Rlubl uh I Rona n l Stoflm anmar- 1 0a- I Yrollltul Twrfllh l Van um: on VIndIlbu Vollnoolrn Åmddlll l Sum m LMn DO ou 010 m no m m 1:: : cu: I ou I m I on m W I " ' umoden '.al 20m 'eshmme '5 'aswnum la" DovnlSunndlll III Tlollholmon F ordmh Overnattinger.. \,,/ J,, /" x,.- \_/,.r "r 79

84 80

85 . bet'ent. Tu'iSthytte LodgeIStaffed.J n Turisthytte D Smøl Pathw1th markers Walk' 'tjmer,. '?glvbetjent. Lod9e, prov151ons for sale Sti,gangtid Völ'det/.merket m hours. Road Vei/ T ' ' ' I. IgSStå'ytte, ubetjent. (gilikvarteravta'35mulighet. - ane/ Rallroad_ Pl anlagte stier/h ytter "" ' Ferje/feny. T--. Jemb El- g,no provisions. Annen Overnattin F ' l.. Planned paths/lodges. I K"5tlan5un d l raccomodationso a 'ngt'me ' Vinstzr I, n ast ;!. * Ålesund Eres Ol'd_\'/_ Økse Ånd 'SV t s alsnes 's VGS 5 Tirannepu 7 U \IS l 8. Remda, K '" N : 4EGrotli (4 : Torsbu '": =. ".-"" - ng h ytfa, Støylen g] E4 : Ve/tda/så', 81 I \4 : l." l 6 *** 4 "*" ' p > :. ~ 1999 l Pyttbua Geiranger II :: 4 I 7" \ ' 8 1' Bjorli "" l s I ' ''''' " ''''. 'c;..-:" x" l 6 -j-- \3 \/ ge x * V'las 1': D ndaishytta * I ', 32 1"? ",. 51,51 len e" g ga" l -, 'a '. ',: geififl Re nhelm xsx,xgmhetta Snøheim E ' ytt 4 bzz "e"'f/'- ' Skadalen - I AORDMghA E Oppda n" 4 Shy fi l 9 :" --,-- l aw 3]"-4-, Lesja A Gjev ass i, I \ etra løra n3 l 4 I" eimshytta "å den 6", - "" T é... I;;O II'; Bår s- 3:. '. Wa {'Trouhelmen ra D;), 8 7L E 198 3! G] ÅmO 'IX I el = ' Lfsla' Og E JØIda/sh " \\ - "! - 'I :hføvudaly'tkgamelsatm} X 0e. :l- ". 8 8 Vélfssend- (k) 6 &5 G Sæ ixan Raergsl --\ HKS hytta I. A: lvakk -T :~6,:?Danskehytta IT Flnnset *. sigh 'xäetefl f f ö *. ' \\\_)K-1806 ssx Tafjord l 4 s \Kdrvatfi'-" xs åhaqgen U _\.,~--I *: : \Eiriksvollen7 K \ x I"". 7 Eikesdal s.. ' Sagd Troll- *x "1 s - \ \ k e lm "' ' I x I s 63 'n- l6 4 * g:yassbu 1880 gen," 1 :. '- \ \ SUnn- "- '3 Snotbl) [' dalsøra igééndaixtfia?ggdj} Gr (k) ' and. Istadbu l. \s - V alldal al "ah S'x,,"-xs ~ ån Ne hytta ' ' å ' Vasstindbux Vmd I nne 51 \\ ~ ' I '. s hs a19 (Sgukr nm Øbw. TOdaIs ss ' K R *Måsvassbu Åfarnes ei) ve ran T- h ;;;ganäf'ä o svåg I W ytta Tingvoll _ qøyanxk) 5 2.I3 2. setra d 62 Sølsnes Vestnes u 6 K,31 El '-----.Lå-. 6,1114. Angvik l Hjelset \ a Iset Jut l E39 4\6 TOdaI-.39 iad,4 r d in eølgandtim "' 1 E39 d Halsa I 5 ra. Storlise en se ". 25 Hardbakkå5 Straum.um 6 ->:(02 )"?[gøybo 2,'"hxtta,-, *.,4 \ Kane- ' Eide Batnrd : Trrøra l' erse; Arasvika I K 'f - '... alsfiellet 52534;?~ 5 Yfipfi 1,5 få 32 T"131575; '~- Kyrks s,, Våg 5 X 5ar '1,5 l' Tømmeruka" XU] I 'St invo/ien. ' _ re OVangen nes I Molde Vika Bremsnes ' Atlanterh GVSvelen a rut jor 5 Stua N ' ' løfsvlkbugen d \ E6 ' HageHjerkinn seter. ' '..4 IK 0ngSVO" 6

86 Raubergshytta (1317 m.o.h.) Dovrefjell. 18 sengeplasser. Flott utgangspunkt for fiske i naerliggende vann om sommeren, eller de lekreste skiturer når snøen Iigger i fjellet. Selvbetjent og åpen hele året. Vindølbu t hytte i fiordruta med spesiell ved kanten av et lite vann, på fiellet. 11 sengeplasser i hovedi Steinbua (sikringsbu). Uforligne ue dag som natt. Selvbetjent Adkomst: Trollheimen hytta (780 m.o.h.) Fjordruta. året. Adkomst: og Fra anleggsvei Rovangen hytteanlegg nhytta m.o.h.) Fjordruta En flott og et utmer for vinter og sommerturer Hytta er bindeleddet i området. itorbu- Trollheimen. oppundertindfiellet ket utgangspunkt dalen, 3 t. 2,5 t fra Valsøybotn. (455 beliggenhet (Sætersetra mellom og Hermannhytta) (Trollheimshy11a).9 på stue og 6 på hems. Selvbetjent. (445 m.o.h.) Fjordruta.Trivelig med nybygd tømmerhytte året. Adkomst: Vindøladalen. og senger + 2 Åpen hele 1,5 tfra vinterbrøytet vei i Fjordruta.Trivelig hytte engeplasser i to hus. Selvbetjent. Ie året. :2 t fra Skjermoen/Surnadal. lite, eldre anneks for vinterbruk beliggende ved Rostolvatnet. 14 sengeplasser + 3 på stue Vollasetra Gammelt med sel, et unikt eldhus i stein, fies og, ikke (5 m.o.h.) og 7 på hems. Fiskemuligheter. Flott skiter reng. Selvbetjent og åpen hele året. minst, Øyabua. Adkomst: eldhuset Fjordruta. Åpnet sommeren kkel skaffes fra KNT. 10 sengeplasser.sengeloft med 18 sengeplasser. m med 4 sengeplasser arter med adgang i anneks til Sollia for hund. Fjordrutas til på Viavikneset i Imarsundet. Fine å være på Imarbu eller to ekstra. For å komme over sun ker en en av de to geitbåtene. Fiskeut gså tilgjengelig. Selvbetjent. DNT lås. t: 15 min fra bomvei. kapsvernområde. Her finnes alt hva ge. Utsikten fra Bjøråskaret på ruta perste klasse, norsk naturs eget idylliske ennå er drift om sommeren. 09 et spennende småkupert terreng gir fine turmuligheter til alle årstider. Selvbetjent og åpen hele året. Adkomst: Fra bomvei til Klakkan, 1,5 t. Inner mersesongen og to om vinteren: sommersesongen. Stengt om ist i 1988 og drives av Torill og :1,5 t fra park.plass Nerdal. Storlisetra (240 m.o.h.) Fjordruta.Tidligere seter. 13 sengeplasser + 2 på stue. Fritt og fint beliggende i Iia med nydelig utsikt mot nord, alshytta (Gammelhytta) og låven er tjent hele året. 53 sengeplasser. Hytta er t tømmer og var den første, større vest og øst. Nærliggende Adkomst: en Opdøl.Tlf. se: Kårøyan fjellgård, Ikke alltid songen. DNT Iås.Adkomst: Kvarter med I 31'. il «q, ( ] i" bemannet. sengeplasser! parkering på Vollan gård that the guests Reist i 1922 som en liten steinbu. En større hytte ble ført opp i 1953, og er knyttet sam men med steinbua ved en mellomgang. 34 equipment sengeplasser. Snøhetta, 2286 m.o.h. er nær meste nabo. Selvbetjent og åpen hele året. Adkomst: Buss fra Hjerlinn til Snøheim (740 m.o.h.) Dovrefjell. Bygget heating and lighting. Payment for your stay am Innerdal Turisthytte lnnerdalen, 82 ow telefon Ålvundeid telefon in the lodge: there also. Aursjøhytta, z Todalshytta lodges, are "betjent" (serv meals are prepared and si Kårøyan Fjellgard 7203 Vinjeøra telefon Renndølsetra lnnerdalen, 6620 Ålvundeid telefon telefon Saga skysstasjon 6657 Rindal Here you pay for your stay lodges are open from 23. telefon Telephone: sesong Utenom (KNT) If there is anything telefon telefon telefon Ålesund og Sunnmøre Turistforening (ÅST) telefon Den Norske telefon Turistforening (DNT) Aursjøhytta 4' , Vangshaugei TURISTFORENINGENE I OMRÅDET Kristiansund og Nordmøre Turistforening Molde og Romsdal Turistforening (MRT) TrondhjemsTuristforening (TT) O4 about you ar the lodges, just ask wegians are happy to hell with foreigners. Almost al and many also understan SKOLEKLASSER / LEIRSKOLE/ ANDRETILSTELNINGER De fleste av våre hytter er kan huse en skoleklasse på omkring 20 elever. til de faste sengeplassene er hyttene utstyrt med løse madrasser som brukes på sengeloft/hemse r og gulv om nødvendig. Flere av hyttene Alle, die in Itillegg er også godt egnet for selvbergi ngs leirskole, spesielt kan Grøvudalshytta, Vangshaugen og Nersetra nevnes. Kontakt kontoret på tlf AusflUge von KNT( «å! Turistfore Mitglieder im Verein KNT sation Vorrang. Innerdalen. (Foto:TerjeHolm) Auf der Karte sind einige mit «selvbetjent (selbstb Hiitten können sie Vorrät der Karte sehen, dab and mit "ubetjent" angegebe keine Vorräte kaufen kön Klaren sein,da13 obwohl ubetjent sind, miissen d machen, auch die Zimme Die Betten aller Hiitten si ausgestattet. o Bettlaken selbst mit. In den Hiitten geräte um eine Mahlzeit und Licht sind v Betreffs der Bezahlung fu Vorräte, die Sie benutzt h in einen Briefumschlag u handenen Preislisten Kasten. Sowoh werden Sie in Aursjøhytta, Todalshytta tjent" (bedient). DaB heib (zweimal) $); am Tag servier der Rezeption. Die öffnu 23. Juni bis 31. August. Telefon: skriver seg + 2 på stue og 3 på hems og Litjstua med 10 senger, selvbetjent. DNT lås. Adkomst: Ligger vei vei. the money are supplied 6612 Grøa E. Lort Philips i Mye 4 sengeplasser in the lodges pots and pans, gas burne then put in the collection KVARTERAVTALER Heimstad gjestgiveri are use their own sheets or sl by putting i sommersesongen. og åpen hele året. 2,5 t fra Bæver ei. Gøs, stabbur, "ul For marked and pillows, but guests ai Fiskemuligheter i nærliggende vann og snøsik fra ham. Overtatt av KNTi sengeplas ser, vesentlig på tosengs rom. Egen lakenpose/ sovepose må benyttes, oppreid seng mot til Iegg i prisen. Robåter og kanoer leies ut. Strøm. Betjent fra St.Hans til 1. september, tele fon Ellers i året er annekset med smie og sommerfjøs. Base i KNT. 33 sengeplasser. Selv it kvarter med 8 sengeplasser i Stabburet enger i SommerGøset. DNT lås. "ISI."500 rn fra vei til Foldfjorden. in Norwegian: do not sell provisions. The beds in all lodges (560 m.o.h.) Fjordruta. 12 sengeplasser + 3 på stue og 6 på hems. Hytta ligger fritt til med et nydelig panorama mot syd. Usjenert vaskekulp i bekken nedenfor hytta. av innventaret i hovedbygningen og helårs there are pri also see on the map that i Sunndalen. Tverrlihytta av engelskmannen i Gøset, 5 i Fiskevann in Norwegian:"se marked these lodges Heizung Vangshaugen Nedlagt 13 sengeplasser og 3 i Øyabua. *. H. Loennechen. Som gave til KNTi ant og åpen hele året. nst: 4 t fra park.plass ved Gammelsetra/ atra (180 m.o.h.) Fjordruta. (750 m.o.h.) Trollheimen. seteranlegg (setring frem til 1954) Åmotdalshytta (1304m.o.h.)Dovrefjell. Ligger til vei. kristiansunderen of KNT or other preference. expected 7203 Vinjeøra. dalen. bruk med våningshus,.. members given and keep the cabin neat; sund. Selvbetjent. DNT lås. Adkomst: 15 min fra vei/skogsvei. holdsvis s, vedskjul, rnasturlag...4 *x % R $31 turterreng. Selvbetjent og åpen hele året. (70 m.o.h.) Fjordruta. 11 sengeplas ser + 2 på stue + 9 på hems.trolsk skogshytte som ligger på en liten høyde i skogen med utsikt over Bjønnavatnet og Jørgenvågsalen. Naust med båt og kanoer. Dette er den første hytta på Fjordruta når en starter fra Kristian- kert skiterreng. Selvbetjent Adkomst: 2 tfra Valsøybotn, tilhørende /, hi Adkomst:1,5tfra Trollstua 'rechenbua (1360 m.o.h.) Dovrefjell. g liten steinbu (Norges minste turisthyt kombinert sove- og oppholdsrom. rommelige,/. Anyone tains of th As you can see by the ma telefon Flott sted for møter og ar rangement. Selvbetjent med 4 sengeplasser + 1 på sofa i anneks utenom sommerse- 12 senge nå bestilles. nst: Bilvei helt fram. erejaktbu liikhet på to og tresengs rom. Egen lakenpose/sovepose må benyttes, oppredd seng mot tillegg i prisen. Betjent fra St. Hans til 1. september, zr og 7 senger på hems. Fiskerike vann ieten og fine muligheter for dagsturer hytta. Badekulp i bekken litt nedenfor Selvbetjent og åpen hele året. nsr:1,5 t fra skogsvei i lia ovenfor nsura eller fra Hugaskaret. ran (280 m.o.h) Fjordruta. (50 m.o.h.) Trollheimen. ble også denne hytta reist E. Lort Philips og sto ferdig i Kjøpt av KNTi sengeplasser Hytta drives av igeplasser i gammellåna på ljellgården an. Gården er i full drift med dyr og alt til de. Flott turterreng sommer som vinter. (bomvei) helt fram hele året. 1,5 t. med Vangshaugen av engelskmannen Nerdal. bu (400 m.o.h.) Fjordruta. Fra Vinjeøra, Todalshytta nst: 1,5 t fra park.plass Selv- Sætersetra (320 m.o.h.) Trollheimen. Koselig, restaurert seterhus med bademuligheter like ved. Selvbetjent og åpen hele året. 8 sengeplasser + 2 på stue. Adkomst: Fra Sagatun/Surnadal, 1,5 t. ølsetra er betjent i sommersesongen 4 sengeplasser og selvbetjent om vinmed 6 sengeplasser. DNT lås. Her er det radisjon for seterdrift om sommeren og e av setras egne produkter finner du på eller middag. fiskevann. betjent. Åpen hele året. tu te nord for Dovre som var bygd spesielt målet da den ble tatt i bruk i Låven ygd til vinterkvarter. DNT lås. st: 1,5 tfra park.plass Nerdal. t til frokost gårds Storfiskhytta (490 m.o.h.) Fjordruta. 12 sengeplasser. Fiskerike vann i nærheten 5 største), tallrike, høye tinder med klatrefiell, (310 m.o.h.) Fjordruta.Tidligere verdt et besøk i seg selv. Kan vaere mulighet for skyss over fiorden. Sjekk hyttesida på God sti opp, men stien fra Vinjeøra anbefales spesielt. Selvbetjent og åpen hele året. Adkomst: Fra Vinjeøra. 'Norges vakreste dal", sier mange, alle populære 1,5 t. bruk og seter. Innenfor de gamle tjøsmurene er det satt opp en unik turisthytte. Hytta har en utsøkt beliggenhet på setervollen hvor lia stu per bratt ned mot Vinjefjorden. 12 sengeplas ser. Sollia er ledd i Fjordruta men er også ytte ved sjøen. Den ligger svært mål hvis en velger i Auredalen, Fra Tverrbotn og Nz Aursjøhytta , Vangshauge Wenn Sie andere die anderen Auskiin Gäste fragen helfen lhnen gem, und s ten zu machen.viele Nor fast alle sprechen Englisc Deutsch..,, Vollasetrajuni2011. g3, (Foto:Finnlolais en)

87 LANGTIDSPLAN FOR KRISTIANSUND OG NORDMØRE TURISTFORENING - HYTTER OG RUTER. Vedtatt på årsmøte HENSIKTEN MED PLANEN Hensikten med planen er å oppfylle vedtektenes formål om "å utvikle turisflivet Iiljjells 0g ved kysten og å utbre kjennskap til land ogfolk. For delteformålet arbeiderfbreningen ved å oppføre og drive turisthytter eller få i stand annen ordning av lasjiforhold, ved varding 0g merking av ruter og ved andre tiltak som kan lette og tryggeferdselen i fjellet, i skog 0g mark og ved kysten og ved andreforanstaltninger som kan være nyttige for åfremmeformalel. " Vedtatt på årsmøte HYTTER: Det er behov for følgende nye overnattingssteder: Trollheimen og Dovrefjell: Sengetall Kart ref./ Komm. Fagerlidalen i vestlige Trollheimen (Snotbu) 12 1 Skamsdalsetra/Leirsjøen 8 2 Mellom Aursjøhytta og Bjorli. MRT må gjerne bygge her 12 3 Mellom Skamsdalen/Leirsjøen og Åmotdalshytta og Grøvudalshytta 12 4 Øverst i Åmotsdalen (Jæresetra, eksisterende) 9 6 Fjordruta: Hytte i fjellområdet rundt Saksa i Halsa kommune 9 I stedet for Kalset 62 OPPRUSTING/TILTAK PÅ EKSISTERENDE ANLEGG: Loennechenbua: Bygging av ny hytte ved siden av den gamle med uthus for eksisterende hytte. 12 sengeplasser. Aursjøhytta: Påbygging for å betjene veitrafikk og dagsbesøkende, samt gi egne rom for betjening. Åmotdalshytta: Økning av ovemattingskapasiteten i toppsesongen og bedring av utseendet på hytta. Dette kan gjøres for eksempel ved heving av taket for å gi et sengeloft, tilbygg til dagens anneks/uthus, sval ved inn gangen og ved vinterinngangen 0.1. Raubergshytta: Bygging av sikringsbu. Lita bu som også kan tj ene som kvarter når det er få gjester vinters tid. Grøvudalshytta: Utbedring av hovedhytta (endring/utbedring av fasader). Bygging av nytt sovehus (flytting av tømmerhus hit som komplettering av tunet). Gammelsetra: Nytt servicehus i tømmer for do, proviant, verksted, lager og lignende. 1 83

88 Innerdalen: Eksisterende, private anlegg i Innerdalen (Renndølsetra og Innerdalshytta/nyhytta) må opprettholdes som tilbud her. Hvis noen av disse tilbudene skulle komme i fare for nedleggelse eller endring, skal vi være i beredskap. STIER ] BY- 0G BYGDEN/ERE OMRÅDER Primærstiene skal være de som forbinder hyttene og de som fører fra bygdene og opp til hyttene. Andre fjellstier som ikke fører til ei hytte, men som har særdeles stor betydning for nærområdet, kan likevel etableres og vedlikeholdes i vår regi hvis opparbeidelsen blir finansiert med offentlige midler (også dugnadsarbeidet) og vedlikeholdet med årlige tilskudd fra kommunene. Det skal fattes særskilt styrevedtak før slike tiltak settes i gang. Det kan samarbeides med andre organisasjoner for utførelse av det fysiske arbeidet. RUTER OG ANNET: Dovrefjell og Trollheimen: Todalshytta til Kårvatn: Her er det ønskelig med en sti i terrenget. Todalshytta til Trollheimshytta: Ruta gjennom Romådalen/Fagerlidalen remerkes. Aursjøhytta til Bjorli: Ruta merkes fra Bjorli til den kommer inn på ruta fra Lesjaskog. Må gjerne utføres av MRT. Svarthaugen til Vollan: Ruta fra stien over Svarthaugen mellom Gjøra og Gammelsetra over tregrensa til Vollan søkes etablert. Reinsvassbu (MRT/DNT 00): Denne hytta har nå 8 sengeplasser (to av disse i oppholdsrommet). Kapasiteten her står i misforhold til kapasiteten på nabohyttene Raubergshytta, Aursjøhytta og Hoemsbu. Hytta må få øket sengetall. MRT/DNTOO sitt ansvar. Nauståbu (TT): Det er svært ønskelig at planene om ny hytte ved Nauståvatnet realiseres. TT sitt ansvar. Hytte mellom Rindal og Trollheimshytta: Det er svært ønskeli g at det etableres ei hytte på denne ruta. TT sitt ansvar. Dindalshytta til Vollan: Det er ønskelig med nymerking av denne ruta. TT bes om å ta seg av denne. Fjordruta: Nymerking:. Fra Gullsteinvollen opp til ruta til Skarven fra Gullstein. Fra Skarven ned til skaret mellom Jurtind og Skarven til møte med ruta mellom Trollstua og Gullsteinvollen. 0 Fra Haugaskaret mot Betna til Jutulbu over Stortussen.. Fra Åskarhøgda til Tverrlihytta.. Fra Englivatnet til Tverrlihytta. 2 84

89 Sunndal kommune Postboks Sunndalsøra - Dovrefjell Nasjonalparkstyre Fylkesmannen i Innlandet Postboks Lillehammer Deres ref: Deres dato: Vår ref: Vår saksbehandler: Vår dato: 2019/ /2019/DISPENSASJON/1563 Johnny Loen, Sunndal kommune -uttale til tilbygg/fasadeendring - Grøvudalshytta - dispensasjon fra kommuneplan Møre og Romsdal fylkeskommune har ut fra sine ansvarsområder følgende merknader: Kulturminner fra nyere tid Grøvudalshytta ligger nær Gammelsætra med store kulturminneverdier i Grøvudalen. Hytta ligger ca 150 m fra selve seterbebyggelsen, men kart/ flyfoto viser at hytta ligger innenfor/ i nedkant av setervollen. Steingarden omkring vollen ser ut til å være intakt og vise godt i landskapet. Hytta er er ikke bare godt synlig på setra men vil også "leses" som en del av setermiljøet. Det er et tydelig karaktertrekk i denne bebyggelsen at bygningene føyer seg etter landskapet og dalretninga. Gammelsætra i Grøvudalen er registrert som nasjonalt verdifullt kulturmiljø i regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. Hytta i seg selv er ikke vernet, men vi mener det likevel er av stor verdi at tilbygget blir bedre tilpasset bygget og området den ligger i. Den planlagte løsningen med dobbel, tverrstilt gavl i et sammenhengende veggliv mener vi gir en bygningskropp med uheldig sammenstilling av bygningsvolum, ikke minst sett fra setra. Svalgangen på framsida av hytta er etter vårt syn helt grei. Vi har ikke særskilt å merke til det tiltaket. Men vi har skissert en alternativ løsning for tilbygget som vi mener vil gi en langt bedre tilpasning til miljøet. Vi vil tilrå at skissen blir grunnlag for det videre arbeidet med prosjektet. Ideelt kunne vi tenke oss tilbygget som en rein forlenging av hovedhuset (langsetter dalen). Men vi ser at det er et poeng for turistforeninga å kunne bruke tilbyggsdelen for seg som en egen enhet når det er lite folk; egen inngang, kjøkken, spiseplass og de to soverommene. Vi har derfor illustrert tilbygget som en underordnet fløy som likevel strekker huset i lengden. Vi mener også at planløsningen i denne skissen gir en bedre sonedeling enn løsningen i søknaden (spiseplassen blir en tydelig mellomsone nært til eget vindu). Kjøkkenbenklengde og kjøkkenareal tilsvarer søknaden. Rafta på tilbygget sin langvegg mot nordvest bør sannsynligvis trekkes godt ned i høyde for å oppnå en takvinkel som harmonerer med resten av bygningen. Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: e-post: post@mrfylke.no 85

90 86 Side 2

91 Side 3 Konklusjon Grøvudalshytta har ikke formell vernestatus, men ligger i et kulturmiljø/kulturlandskap med status som nasjonal verdi. Vi har derfor skissert en alternativ løsning som kan aksepteres. Målet vårt er å gi et innspill som vi håper kan være til nytt for å oppnå en mer velformet hytte i et fint miljø av tradisjonelle bygg i kulturlandskapet. Med hilsen Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Johnny Loen Plansamordnar Fagsaksbehandler Kulturminne fra nyere tid: Helge Aarset, Tlf: Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, her 87

92 Vår dato: Vår ref: /1299 Dykkar dato: Dykkar ref: SUNNDAL KOMMUNE Postboks SUNNDALSØRA Saksbehandlar, innvalstelefon Lars Kringstad, Sunndal kommune. Grøvudalshytta - tilbygg og fasadeendring - gnr11 bnr4 fnr1. Åmotan- Grøvudalen landskapsvernområde. Fylkesmannen er statens representant i fylket og har m.a. ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og regjeringa. I den kommunale planlegginga skal vi sjå til at kommunane tar omsyn til viktige regionale og nasjonale interesser som gjeld arealforvaltning, landbruk, klima og miljø, oppvekst, helse og samfunnstryggleik. Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) søkjer om tilbygg og fasadeendring på Grøvudalshytta. Hytta ligg innanfor Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde og nær Gammelsætra som er registrert som nasjonalt verdifullt kulturmiljø. Fylkesmannen har ut frå sine ansvarsområde ikkje vesentlege merknader til ei forsiktig utviding av hytta. Vi registrerer at fylkeskommunen v/kulturavdelinga har kome med innspel til utforming av tilbygget slik at det skal ta best mogleg omsyn til kulturmiljøet. Vi kan slutte oss til dette. Når det gjeld tilhøvet til landskapsvernområdet og vernereglane må dette bli nærare behandla av nasjonalparkstyret. Med helsing Jon Ivar Eikeland (e.f.) fagsjef - plansamordning Lars Kringstad senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi Dovrefjell nasjonalparkstyre, Fylkesmannen i Innlandet, postboks 987, 2604 Lillehammer Møre og Romsdal fylkeskommune, her E-postadresse: fmmrpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Org.nr

93 SNØHETTA VILLREINUTVALG MØTEBOK Sak nr. Møtedato/klokkeslett Møtested 20 7 Mai E-postmøte Saksopplysninger Snøhetta villreinutvalg mottok den en høring angående utvidelse av Grøvudalshytta sendt fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Det er Kristiansund og Nordmøre turistforening som står som søker. Det søkes om tillatelse til utvidelse av kjøkken, bygging av svalgang, og skifte av tekking på tak. I følge søker er det særlig kjøkken og ankomstarealet som ikke fungerer godt nok i dag. Videre er det eternitt fasettskifer op taket som ønskes skiftet. Det planlegges å legge tov. Det nye arealet planlegges brukt som nytt kjøkken. Det gamle kjøkkenet skal bli til to soverom, og demed utvide kapasiteten fra 33 til 39 sengeplasser. Det er ønskelig å bygge overbygd svalgang over inngangen, der avkledning kan starte og sko og klær henges til tørk. 89

94 Området for oppføring av omsøkt tilbygg ligger innenfor Snøhetta villreinområde, og i Åmotan- Grøvudalen landskapsvernområde. Landskapsvernområdet er omkranset av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Hvor hoved verneformålet er å ta vare på et fjell-økosystem og en viktig del av leveområdet for villreinstammen i Snøhetta. 90

95 Vurderinger Trekkveier for villrein (grønne streker), posisjonsplott fra «GPS prosjekt» (oransje prikker) og plasseringen av Grøvudalshytta i Grøvudalen. Kilde Norsk institutt for naturforskning og Grøvudalshytta ligger i en fjelldal som tid til annen blir bruk av villrein om våren og høsten til beiting. Etter at forskningsprosjektene med GPS halsbånd på villrein de siste årene har kommet med ny og verdifull data viser kartet over at Grøvudalen er bruk av villrein til beiting. Og at områdene i rundt er mye brukt. Områdene i rundt Grøvudalen er kjent som tidligere kalvingsområder til villrein. Dersom disse områdene ikke forringes kan det forventes at reinen kommer tilbake for å ta i bruk disse områdene. Utvidelsen av Grøvudalshytta vil kunne legge til rette for noe økt overnatting og menneskelig ferdsel i området sommerstid, og noe økt ferdsel i bunnen av dalen. Dette er noe Snøhetta villreinutvalg ikke har store innvendinger mot. Men i søknaden om utvidelse av Grøvudalshytta ligger også langtidsplanen til Kristiansund og Nordmøre turistforening med, der det fremgår at de har konkrete planer om nye turistforeningshytter i enda viktigere områder for villreinen. Blant annet ved Åmotdalshytta, Reinvassbu, Aursjøhytta, og Loennechenbua, samt en forslag om ny hytte ved Salhøtjønnene/Lesjøtelet. Samlet sett vil alle disse oppgraderingen/ nybyggene på virke reinen i Snøhetta villreinområde. 91

96 Villreinutvalget vil påpeke at Snøhetta villreinområde er sterkt påvirket allerede, og med flere ønsker om mer tilrettelegging. Snøhetta villreinutvalg kan peke på langtidsplane til KNT, Snøheimvegen, utbygging av Snøheim, Utvidelse av Reinheim, sykkelsti langs Aursjøen, alpinanlegg i Eikesdalen. Listen er ikke uttømmende. Dette fører til et økt arealpress og økt tilrettelegging. Forslag til vedtak Snøhetta villreinutvalg er ikke imot en utvidelse av Grøvudalshytta, men vil påpeke at KNT bør revurdere sin langtidsplan og skrinlegge mange av sine visjoner/planer om flere og større utbygginger. Arealpresset i Snøhetta villreinområde er økende, og tilretteleggingen gjør at de mest sentrale villreinområdene blir lettere tilgjengelig for alle. Derfor håper Snøhetta villreinutvalg at Dovrefjell nasjonalparkstyre evner og se den samlede belastningen på villreinen og tiltak inn i verneområdene, og fatter gode vedtak ut i fra et helhetlig syn. Vedtak: Enstemmig som innstillingen 92

97 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/2582 Uttalelse - tilbygg på Grøvudalshytta Åmotan-Grøvudalen Det vises til brev av , deres ref 2019/ (432.2), om Høring - tilbygg Grøvudalshytta Åmotan-Grøvudalen LVO - KNT. Høringen ble behandlet i Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområder Nemnda gjorde følgende vedtak: «Vedtak Med bakgrunn i en føre-var vurdering med vektlegging av stor samlet negativ belastning for villreinen i Snøhetta villreinområde generelt, vektlegging av vårt internasjonale ansvar for ivaretakelse av villrein, og fare for forringelse av erfaringsmessig viktige funksjonsområder for villrein omkring Grøvudalen spesielt, anbefales det å ikke tillate utvidelse av overnattingskapasitet av Grøvudalen turisthytte på nåværende tidspunkt. Utvidelse av overnattingskapasitet ved turisthytter i og like utenfor nasjonalparken bør sees i sammenheng med besøksforvaltningsplanen som skal utarbeides.» Vurderinger knyttet til nemndas vedtak finnes i vedlagte protokoll, sak Med vennlig hilsen Bjørn Rangbru Seniorrådgiver/Sekretær Snøhetta og Knutshø villreinnemnd Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Tlf: Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområder c/o Fylkesmannen i Trøndelag Postboks 2600, 7734 Steinkjer E-post: fmtlpost@fylkesmannen.no Leder: Marit Rolstad, mobiltlf , e-post: a-rolst@online.no Sekretær: Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørn Rangbru, tlf , e-post fmtlbra@fylkesmannen.no 93

98 Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut Vedlegg 1 Protokoll fra møte i Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Kopi til: Sunndal kommune Romsdalsvegen 2, 6601 SUNNDALSØRA postboks 94 Kristiansund og nordmøre Postboks KRISTIANSUND N turistforening Snøhetta villreinutvalg v/ Sunndal Fjellstyre Postboks SUNNDALSØRA 94 2

99 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 38/ Godkjenning av prosjektplan for besøksstrategi for Dovrefjell Innstilling fra forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar vedlagte prosjektplan datert slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Prosjektplan besøksstrategi Dovrefjell til DNPS Andre saksdokumenter Sak DNPS Besøksstrategi og besøksforvaltning Sak DNPS Besøksplan og besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella foreløpig prosjektplan Sak DNPS Tilleggsressurser til sekretariatet for å få framdrift i arbeid med besøksstrategi og forvaltningsplan Sak DNPS Tjenestekjøp for å utarbeide besøksstrategi Saksopplysninger Direktoratet og departementet har pålagt alle nasjonalparkstyrer å utarbeide en besøksstrategi innen utgangen av Styret er kjent med dette. Forvalter viser til tidligere behandlinger (lenker over fra «Andre dokumenter». Innleid prosjektleder Asgeir Meland har utarbeidet en enkel prosjektplan for arbeide, denne vedlegges. Styret inviteres til å godkjenne planen. Arbeidet med møter med interessenter for å få innspill er allerede godt i gang. Etter styremøtet er det møte i rådgivende utvalg for å orientere om og få innspill til arbeidet. Det er ønskelig at styremedlemmene deltar i dette møtet. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 95

100 Hjemmelsgrunnlag Delegering Som del av forvaltningsplanen er vedtak om besøksstrategien å se på som prinsipielle og skal gjøres av styret. Verneformål forskrift Disse skal ligge til grunn for arbeidet. Vurdering Prosjektplanen er en enkel beskrivelse av hva som ligger i arbeidet og en tids- og milepælsplan for arbeidet som legger opp til at vi får planen ferdig i tide. Forvalter anbefaler styret å godkjenne planen. Side 2 av 2 96

101 Prosjektplan besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell Foto: Carl S. Bjurstedt 97

102 1. Bakgrunn for prosjektet Klima- og miljødepartementet setter i Stortingsmelding 18 ( ) Friluftsliv- natur som kilde til helse og livskvalitet) et tydelig mål om at alle nasjonalparkene skal ha utarbeidet en besøksstrategi innen Miljødirektoratet har aktivt støttet utviklingen av besøksstrategier i nasjonalparkene med sikte på å nå målsettingen. Følgelig vedtok Dovrefjell nasjonalparkstyre å utarbeide en besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell. 2. Målsetting og forventning til prosjektet Nasjonalparkstyret vil utvikle en besøksstrategi for å utøve en langsiktig, strategisk og god forvaltning av bruk og besøk i verneområdene på Dovrefjell. Målet er å gi de besøkende gode opplevelser, å legge til rette for lokal verdiskaping, å øke forståelsen for vernet og samtidig ivareta verneverdiene særlig med hensyn til villrein. Nasjonalparkstyret vil også beskrive hvordan merkestrategien for Norges nasjonalparker er planlagt implementert i tilrettelegging og kommunikasjon av verneområdene på Dovrefjell. 3. Besøksstrategi En besøksstrategi er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforforvaltning for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak som er nødvendige for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. Strategiske valg i besøksstrategien skal være basert på kunnskap om: - den besøkende - reiselivsnæringen - verneverdiene Det ligger som prinsipp at dersom det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelse av verneverdiene tillegges størst vekt. Besøksstrategien er en del av Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell og skal ha forankring i denne. Det er ingen prosess på gang med revidering av eksisterende forvaltningsplan og det er derfor naturlig å utarbeide besøksstrategien som et vedlegg til forvaltningsplanen. Som vedlegg til forvaltningsplanen skal besøksstrategien høres. 98

103 4. Kunnskapsgrunnlag Få verneområder i Norge har et bedre kunnskapsgrunnlag når det gjelder naturverdier i møte med besøkende/ brukerinteresser enn verneområdene på Dovrefjell med Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i sentrum. Dialog med reiselivsnæringen vil gi en god oversikt over aktørbildet og næringens interesser. Utover dette er det ikke behov for ny kunnskapsinnhenting i arbeidet med besøksstrategien. 5. Prosjektets organisering Prosjekt- og resultatansvarlig: Nasjonalparkstyret for Dovrefjell Styringsgruppe: Nasjonalparkstyret for Dovrefjell Prosjektledelse: Nasjonalparkforvalterne for Dovrefjell - Lars Børve og Carl Severin Bjurstedt Prosessledelse og sekretær (tjenestekjøp): Asgeir Meland, Nasjonalparken Næringshage AS Arbeidsgruppe: Styreleder, nasjonalparkforvalterne, daglig leder Norsk Villreinsenter Nord, Asgeir Meland Referansegruppe: Rådgivende utvalg 6. Tids- og milepælsplan for prosjektperioden Fase 1- Oppstart Aktivitet Tid Ansvar Gjennomføring Godkjenning prosjektplan Nasjonalparkstyret Nasjonalparkstyret og forvalterne Møter interessenter AM AM/(CSB) Oppstartsmøte Uke 40 LB/CSB AM/CSB arbeidsgruppe Oppstartsmøte LB/CSB AM/CSB rådgivende utvalg Oppstartsmøte administrativt utvalg Oktober LB/CSB AM/CSB Fase 2 Oppsummering kunnskap- strategiske valg Aktivitet Tid Ansvar Gjennomføring Oppsummere Oktober 2019 januar Arbeidsgruppe AM/LB kunnskapsgrunnlag og gjøre strategiske valg 2020 Foreløpig godkjenning strategiske valg Februar 2020 Nasjonalparkstyret Nasjonalparkstyret og forvalterne Møter interessenter AM AM/CSB 99

104 Fase 3 Utarbeide strategi Aktivitet Tid Ansvar Gjennomføring Godkjenning utkast til besøksstrategi Juni 2020 Nasjonalparkstyret Nasjonalparkstyret og forvalterne Møter interessenter AM AM/CSB Fase 4 Innspill og høring Aktivitet Tid Ansvar Gjennomføring Innspill interessenter* Juni/ september 2020 AM AM Innspillmøte rådgivende Juni/ september 2020 LB/CSB AM/CSB utvalg* Innspillmøte Juni/ september 2020 LB/CSB AM/CSB administrativt utvalg* Sende utkast til Juni 2020 LB/CSB LB/CSB Miljødirektoratet for faglig godkjenning Innarbeide innspill fra August 2020 AM AM/ arbeidsgruppe Miljødirektoratet Sende besøksstrategi på September 2020 LB/CSB LB/CSB høring Innarbeide innspill fra November 2020 AM AM/ arbeidsgruppe høring Godkjenning besøksstrategi November 2020 Nasjonalparkstyret Nasjonalparkstyret og forvalterne Oversending endelig godkjenning Miljødirektoratet Desember 2020 LB/CSB LB/CSB *kan gå parallelt med faglig godkjenning i Miljødirektoratet 7. Budsjett Nasjonalparkstyret for Dovrefjell disponerer kr ,-. til utarbeiding av besøksstrategien. Avtalt tjenestekjøp innebærer kr eks. mva. per månedsverk. I avtalen er tjenestekjøpet satt til en total arbeidstid på to måneder. I tillegg reiser og utlegg etter spesifikasjon i henhold til budsjett. 8. Suksessfaktorer Besøksstrategien er nasjonalparkstyrets verktøy i besøksforvaltningen. Det er derfor helt avgjørende at de strategiske valgene er tatt av nasjonalparkforvalterne og nasjonalparkstyret i fellesskap gjennom en grundig og god prosess. Forvaltere og styret må sette av nødvendig tid og ressurser til dette. Besøksstrategiens tiltaksplan må være gjennomførbar og stå i forhold til forventet økonomisk handlingsrom i planperioden. God kjennskap til, og aktiv dialog med, reiselivsnæringen er vesentlig skal besøksstrategien bidra til å legge til rette for lokal verdiskaping. Samtidig må dialogen skape realistiske 100

105 forventninger til naturforvaltningens handlingsrom og rolle som tilrettelegger for verdiskaping, og tydeliggjøre besøksstrategiens mandat som del av forvaltningsplanen. 101

106 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 39/ Saker til orientering - styremøte Innstilling fra forvalter Det ble informert om følgende saker: 1. Erfaringer fra i sommer med forvaltning av sykling på Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen. Problemer med hærverk på informsjonsskilt. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Dovrefjell_skilt designmal - sykelforbud mm - Tagget info markert Skilt m tagging Saksopplysninger Informasjonsplakaten om bl.a. sykling som har vært tagget mer enn 15 ganger i sommer vedlegges. Opplysningene som hyppigst blir tagget, er vist. Vurdering Sakene legges fram til orientering Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 102

107 Villreinen på Dovrefjell Wild reindeer on Dovrefjell Villreinen er sky, og det er viktig at vi tar hensyn til den når vi ferdes i fjellet. Wild reindeer are shy, and it is important that we take this into consideration when hiking in the mountains.(foto: Per Jordhøy) Her på Dovrefjell har villreinen levd i år. Villreinen vandrer langt for å kunne finne mat, og et av områdene den vandrer gjennom ligger her på Hjerkinn. Wild reindeer have lived here in the Dovrefjell mountains for 10,000 years. The reindeer wander far in order to forage for food, and one of the areas they wander through lies here in Hjerkinn. Aktiviteten til oss mennesker kan skremme villreinen slik at den ikke får spist og hvilt, så det er viktig at vi tar hensyn til den når vi ferdes i nasjonalparken. Villreinen er sky skulle du være så heldig å se den så sett deg ned og nyt synet. Human activity may scare the reindeer and prevent them from eating and resting, so it is important that we show consideration when we move about in the national park. Wild reindeer are shy if you should be lucky enough to see them, sit down and enjoy the sight. This is how you can help us protect the reindeer: Take the shuttle bus when travelling to Snøheim. See for information on prices and departure times. Cycling is not allowed in the protected areas except during the period 1 June 15 July, when you may bike on the Snøheimvegen and Vålåsjøhøvegen roads. Do not use drones or electric bicycles in the protected areas. Hjelp oss å ta vare på villreinen. Ta skyttelbussen for å komme deg til Snøheim. Se for informasjon om pris og avganger. Sykling er ikke tillatt i verneområdene, med unntak av perioden 1. juni til 15. juli hvor du kan sykle på Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen. Ikke bruk droner eller elsykkel i verneområdene Enjoy your trip! God tur! Statens naturoppsyn Norwgian Nature Inspectorate Send SMS

108 104