Påvirkning på vannforekomster i Rogaland

Transkript

1 Påvirkning på vannforekomster i Rogaland Høring av strategiske plandokumenter: vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. Rogaland vannregion. Planprogram og hovedutfordringer. Grunnlagsdokument fra Statens vegvesen, Region vest, V&T, Samfunns- og trafikksikkerhetsseksjon. Vi henviser til skjema til innspill knyttet til høringsprosessen. Plandokumenter og skjema til innspill ligger på vannportalen.no, Rogaland vannregion. I plandokumentene som er på høring er Samferdsel og transport i liten grad omtalt. Vi ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget og bidra med faktagrunnlag fra vår side i Statens vegvesen, Region vest. Nærmere om tiltak og eventuelle kostnadsvurderinger vil komme i løpet av høsten, i tråd med framdrifts- og rammeplan. Vi skal gi en kort beskrivelse av: - faktorer som kan ha påvirkning på vannforekomster i Rogaland som f.eks. vegutbygging, nye vegprosjekter, utbedringer ved eksisterende veger, geografisk informasjon, trafikkprognoser, stedsutvikling, - samt noen mulige framtidige utfordringer/hovedutfordringer relatert til vannarbeid i Rogaland. - Videre noen overordnete vurderinger og betraktninger om utviklingen innen vegsektoren som kan påvirke vannforekomstene i Rogaland. Vi henviser til tidligere leveranser til Rogaland fylkeskommune. Rogaland fylkeskommune er vannregionmyndighet og har mottatt flere rapporter og annen relevant informasjon av oss. Vi sender fortløpende, f. eks. Rapporter med overvåkingsresultater etter vår undersøkelse av vegpåvirkede innsjøer, fjerning av vandringshinder, oppdatering i vann-nett med oversiktstabeller o l. Vi i Statens vegvesen, Region vest som sektormyndighet og Rogaland fylkeskommune som vannregionmyndighet har et kontinuerlig samarbeid om vannforvaltningsplan og tilhørende regionalt tiltaksprogram. Denne planen ligger i bunnen av vårt arbeid. Vi vil presisere at deler som ikke er direkte knyttet til vannarbeid, som godstransport, trafikkprognosetall og stedsutvikling kommer inn som interne bidrag av kollegaer med denne typen spisskompetanse. Innledning Rogaland har mange vannforekomster med god tilstand, samtidig har vi også noen utfordringer som vil øke i framtiden: Infrastrukturen, fortetting, storbyområdet, mellomstore 1

2 byer og kommuner som vokser fører til økt avrenning og økt forurensning. Prognosene sier at vi må innrette oss på flere episoder med ekstremnedbør med flom. Statens vegvesen følger opp både gjennom drift og vedlikehold og gjennom konsekvensutredninger og Ytre miljø arbeid i nye prosjekter. Vi oppfyller høye krav til framkommelighet og trafikksikkerhet. Statens vegvesen gjennomfører og planlegger nye store veganlegg i Rogaland. Vi i Statens vegvesen velger miljøvennlige og skånsomme måter både på drift og bygging av veg, så langt dette er mulig. All aktivitet og økt vekst vil føre til målkonflikter og ofte betyr det i praksis større press/ belastning på vannforekomster, både marine og ferskvannsforekomster. I tråd med Nasjonale føringer, overvåker vi vegnære innsjøer for å avdekke mulige miljøbelastninger gjennom forurensning og avrenning fra veg. Dokumentet gir først en oversikt over relevante type påvirkninger fra veg til vann. Noen faktorer som påvirker vannmiljøet knytter seg til forhold i eksisterende situasjon, f.eks. ved drift og vedlikehold, avrenningsvann mm). Andre faktorer blir aktuelle under bygganleggsfasen i framtidige, nye vegprosjekter, jfr 12 i vannforskriften. I lys av ovennevnte er det viktig at vi får vannmiljøet tidlig inn i planprosessene våre. Dette gjelder for planfaser i både overordnete planer og planer på detalj- og reguleringsplannivå. Det er viktig å finne gode løsninger iht vannmiljøet gjennom hele planprosessen fra utredning, planlegging, bygging og videre til forvaltning og drift- og vedlikehold. Videre inngår utvalgte fokusområder i grunnleggende arbeid innenfor miljøforvaltningen til Statens vegvesen. Det er verdt å merke seg, at arbeidet for oppfølging av vannforskriften må derfor skje på mange måter og med ulike innfallsvinkler. Dette gjelder både for forebyggende tiltak og for oppryddingstiltak. Det gjelder helst å forebygge mulige framtidige problemer og unngå eller begrense utslipp med miljøgifter. Der dette ikke er mulig, skal vi vektlegge miljøvennlige måter f.eks. rettet mot avfallshåndtering og kjemikaliehåndtering, videre å iverksette nødvendige avbøtende tiltak, som rensetiltak. Noen enkelte fokusområder er nevnt kort under de enkelte avsnittene. Overvåking, problemkartlegging, type tiltak Kjemisk påvirkning fra veg: henviser til vår pågående Innsjøundersøkelse o Her inngår mulig påvirkning av salt, miljøgifter og tungmetaller. Se videre omtale under grunnvann. Det kan være vanskelig å skille, hva som kommer fra veg og hva som kommer fra avrenning fra tette flater, annen type infrastruktur, evt også fra industriavløp. 2

3 Fysisk påvirkning fra veg: fjerning av vandringshinder, som kulverter o l har høy prioritet. Viktig også i framtidig planlegging for å unngå at vegfyllinger, masseutfyllinger i sjø o l blir til vandringshindre for fisken. Miljøforbedrende fysiske tiltak (bedre forhold for fiskebestanden) Påvirkning av vann under bygg- anleggsarbeid Nye vegprosjekter (pbl, 12 i vannforskriften, konsekvensturedninger) Drift- vedlikeholdsprosjekter Samarbeid om framtidige vurderinger av miljøtilstanden i vannforekomster, kantvegetasjon, forholdene for anadrom og ikke- anadrom fisk mm. (se elvemusling omtalt ekstra) Oppdatert kunnskapsoversikt, kartmateriale Arbeid med prioriterte fokusområder Transportutviklingen i Rogaland, nye vegprosjekter iht NTP, stedsutvikling o Befolkningsvekst, økte trafikkmengder, økt fortetting med flere tette flater gir sterkere forurensning i avrenningsvannet og gir større utfordringer på vannmiljøet. Vannrelaterte problemstillinger, mulige framtidige utfordringer Nye store vegprosjekter kan være en av de sentrale framtidige påvirkningsfaktorene for vannet i Rogaland. Nye vegprosjekter deles inn i: - Bygg- anleggsperioden som kan stille oss overfor store, midlertidige utfordringer ved sprenging, utfylling, massetransport o.l. i nærhet til vannforekomster. o Her blir bl. a. vannmiljøet ivaretatt gjennom en Ytre Miljøplan (YM-plan) som følger hele prosjektet som et «levende» dokument. Stikkord er å forhindre uønskede hendelser og vurdere risiko for miljøet generelt og vannmiljøet. o Vi har utarbeidet et eget verktøy, «Miljørisken», som en del av YM planen. Her blir miljørisiko vurdert på en systematisk måte, samt nødvendige tiltak identifisert. Spesielt krevende er arbeid i nærhet til vannforekomster, i eller under vann, som kan påvirke vannforekomsten. Det kan være å hindre partikkelspredning med siltgardin, bruk av kjemikaler, massehåndtering, håndtering av forurenset vann, utfyllinger, erosjon, økt sedimenttilførsel og etter hvert begroing av viktige gyteområder for fisk. mm. o Ytre Miljø planer vil være et meget viktig element i framtidig arbeid for vannet i Rogaland. 3

4 - Driftsperioden, dvs når vegen er ferdigstilt og blir brukt. o Det er viktig å legge ned et godt forarbeid gjennom hele planprosessen ift mulige konsekvenser, spesifikk vurdering av det aktuelle området med resipienter, behovsvurdering for avbøtende tiltak og rett dimensjonering av tiltakene. Ryfast-prosjektet ferdigstilles i løpet av denne planperioden For neste planperiode, , vil vi spesielt nevne: Fjordkryssingsprosjekt; Ferjefri E39, E39 Rogfast, som påvirker fjorden. De økologiske konsekvensene kan være vanskelige å vurdere konkret. De ulike delprosjektene ligger ulikt an i planfaser og tid. Store nye vegprosjekter vil gi utfordringer og påvirke vannet. Innenfor slike store vegprosjekter kan det være mange muligheter til innovativt arbeid for f eks å redusere plast i sprengstein, generelt å redusere plastmengden betydelig, å ta i bruk nyere og mer miljøvennlig teknologi for håndtering av tunneldrivevann, avrenning fra bygg- og anleggsområdet, mm. Prosjektevalueringer gir nyttig lærdom fra slikt prosjektrelatert innnovasjonsarbeid, ny kunnskap og nyttige erfaringer (også frå evt avvik) vil bli videreført i lignende vegprosjekter. Små prosjekter blir ofte gjennomført uten plan. Dette kan føre til utfordringer. Det hadde vært en fordel å ha gode typetegninger på kulverter med djupål og hvordan disse skal prosjekteres/plasseres/bygges i elva slik at det ikke fører til vandringshinder ved lav vannføring. Vi har opplevd tørre somre der lav vannstand i fiskeførende vannforekomster har vært en utfordring. Det er et behov for typetegninger og planer for erosjonssikring som ivaretar eller etablerer kantvegetasjon også i mindre prosjekter. Ytre miljø som tema i driftskontrakter YM planarbeid og vurderinger blir gjennomført for store nye vegprosjekter og for mindre prosjekter, som utbedringer, drift- og vedlikeholdsprosjekter. YM- planer har langt flere miljørelaterte tema enn vann, men vann er et meget sentralt felt som veldig ofte vil være relevant å vurdere grundig i Rogaland. Ytre miljø innenfor drift og vedlikehold blir som regel styrt av kontrakter inngått med entreprenør. For å gi et eksempel, har vi i Statens vegvesen, Region vest, utarbeidet en intern fagrapport (november 2018). Håndtering av forurensa vann, slam- og feiemasser. Rapporten beskriver krav til renholdsrutiner, med eksempler fra kontrakter i Bergen/ Hordaland, samt krav ift vurdering og evt prøvetaking. Den inneholder konkrete forslag og er relevant også for Rogaland. (se tilsvarende om salting lenger nede i dokumentet). For 2 år siden har vi gjennomført en tilsvarende intern vurdering angående krav i våre kontrakter er for bruk av sprøytemidler. 4

5 Overvåking, problemkartlegging, tiltaksbasert overvåking Overvåking krever en kontinuerlig innsats. Vi henviser her bl a til vår pågående innsjøundersøkelse for å ha oversikt over våre bidrag til forurensning. Det kan være iht kjemiske faktorer som salt, tungmetaller (som Cu) der kjøretøy kan være en kilde, og mikroplast (bildkekk, evt maling). Det kan også være å kartlegge effekten av rensetiltak. Videre gjelder det å overvåke frie fiskeveger, f. eks etter at vi har fjernet vandringshinder (eksempel v/rv 13, Strandåna) eller der tiltak krever jevnlig drift og vedlikehold, som fjerning av løv, tilstoppet rist (sendt eksempel tidligere i ). Flere mulige framtidige vannrelaterte utfordringer i Rogaland Bygge framtidsrettet, erosjonssikre fysiske tiltak langs vann og veg Overvannshåndtering, klimatilpasning, flomsikre veger Vurdere framtidig behov for rensing av overvann. Vannmengden kan øke i perioder og legge press på kommunale VA- systemer. Å bygge veger som er tilpasset et endret klima og som kan tåle store nedbørsmengder og ekstramvær vil få økt fokus i fremtiden. Dette er et særdeles viktig tema i Rogaland. Her kan vi oppleve store nedbørsmengder i perioder. Det gjelder både for årsgjennomsnitt og for enkelte døgn. I løpet av de siste årene har enkelte tettsteder vært utsatt for flomhendelser, som kan gi store skader for infrastruktur. (Eksempler: Moi i Lund kommune, Vikeså i Bjerkreim kommune, Vigrestad i Hå kommune, Egersund, Eigersund kommune). For oss i Statens vegvesen er det derfor viktig å vurdere muligheter for overvannshåndtering, bygge flomsikre veger mm. Vi har en ny veileder under høring: V240, Vannhåndtering, som er en utfyllende veileder for håndbok N200, Vegbygging. Vi vil videre nevne kort overvannshåndtering: alt framtidsrettet arbeid som blir lagt ned for å kunne prioritere blå-grønne løsninger i byer og tettsteder. Statens vegvesen er en aktiv samarbeidspartner og bidragsyter for å kunne prioritere tiltak som regnbed, førdrøyningsløsninger, semipermeable/permeable overflater mm. På dette punktet vil vi også henvise til NIFS- programmet. NIFS står for Naturfareinfrastruktur, flom og skred. Programmet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, NVE (Norges vassdrags- og energidirektoratet) og Jernbaneverket). Vi skal ikke gå nærmere inn på mulige naturfarer som skred o a. Statens vegvesen, Region vest har kartlagt skredfaren ved utsatte steder og utarbeidet en egen rapport. 5

6 Massehåndtering, massedeponering, masser i vann Utfylling i fjord eller vann er ofte en rimelig og lettvint måte å håndtere overskuddsmasser. Dette er et stadig aktuelt fagtema som vil være viktig i framtiden også. I Rogaland er det ikke alltid lett å finne gode alternative løsninger pga at en ønsker å unngå store inngrep i jordbruksareal og pga topografiske forhold. Det kreves undersøkelser som dokumenterer om massene er rene eller forurenset. Håndtering av forurenset snø Vinterperioden 2017/2018 har vært snørik og dette ga utfordringer for noen kommuner med tanke på hvordan de kunne håndtere forurenset snø. Brøyting og salting var særdeles viktig i utsatte områder i Rogaland gjennom siste vinterperiode. Derimot er deponering av forurenset snø et tema som har fått større fokus i Region øst. Temaet har vært mindre aktuelt så langt for Rogaland. Vi har mindre snø, her er det bedre tilgang til areal for å deponere snøen og snøen er antatt mindre forurenset pga. mindre trafikk. Når det er sagt, kan dette bli en problemstilling på sikt også i Rogaland. Snø som smelter, blir fort en faktor som påvirker vannmiljøet. I snøen er forurensning svært synlig og vi vet lite om mulig spredning av mikroplast. Opprydding etter flom Ved opprydding etter flom er det i all hovedsak NVE som har vært inne med sin beredskap, noen andre fagfolk har deltatt. Her kunne det vært en representant fra vegstyremaktene involvert f. eks for å finne gode løsninger og unngå evt framtidige vandringshindre. Mikroplast, plastavfall, avfallshåndtering Mikroplast fra vegavrenning blir nok et viktig tema i framtiden. Bildekk er blant de største kildene til mikroplast i vannet. Fremover blir det mest sannsynlig et spørsmål om dette også lokalt/ regionalt. Ny kunnskap skal etter hvert implementeres i regionalt arbeid. Arbeidet med vurdering av renserutiner, vurdering av ny renseteknologi, håndtering av forurenset vann og masser har fått større fokus i 2018 og 2019 og vil få større betydning i framtiden. Kontinuerlig forbedring av drift- og vedlikeholdsrutiner, kontraktsformer, samarbeid og oppfølging av entreprenøren Vi velger å trekke fram følgende: Saltregime, optimalisering av salting, dersom mulig å redusere saltbruken Saltbruken i Region vest hadde økt vinterperioden Salting er nødvendig for å ivareta framkommelighet og trafikksikkerhet. Samtidig skal vi innenfor disse føringen finne 6

7 gode miljøvennlige løsninger. Med dette som utgangspunktet har vi samlet forbedringsforslag sammen med drift og vedlikehold for å optimalisere driften og som gir bedre muligheter til å redusere saltbruken. Regional, intern fagrapport: Forslag til regime for saltrapportering og krav i kontrakter i Region vest. Rapporten inneholder rutine og kontraktsbeskrivelse og mulige konkrete innfallsvinkler til forbedring. Som f. eks. bruk av GPS- styrt salting, bruk av «sweeper», mm. Fortsatt står overordnet føring iht saltbruken ved lag: Så lite som mulig, så mye som nødvendig for å sikre trygg framkomst. Saltregime retter seg i stor grad etter behov iht trafikksikkerhet, framkommelighet, været, kjøreforholdene og vinterdriftsklasse. Vi støtter oss i vårt arbeid iht salting på tidligere forskningsprosjekter som SaltSMART og oppfølgingsprosjekt NORWAT. Bru- vedlikehold HMS- IK forskriften legger føringer bl a på om å ivareta det ytre miljøet. Som nevnt, skal nye prosjekter ha en egen YM plan. Bru- vedlikehold er et viktig tema og arbeid på bru eller i nærhet til bru vil kunne påvirke vanne. Også i dette arbeidet er krav i kontrakter rettet mot entreprenørene der oppdragsgiver kan stille krav om miljøvennlige driftsmåter, bruk av kjemikalier, vurdering i tråd med substitusjonsplikten. Brutus er Statens vegvesen sin bru-relaterte database, der informasjon på bruene er samlet og oppdatert, der bruene ligger inne med eget navn og egen bru-id. Det skal gjennomføres en risikovurdering, med oppfølgende systematisk inspeksjon av identifiserte bruer, deretter skal behov og prioritering fastsettes (flere parametere som er viktig for prioriteringen er bruens alder, ÅDT, betydning mm). Prioriterte bruer skal få en egen YM plan, en felles planmal er under utarbeidelse. Håndtering av tunnelvaskevann Relativ få eksisterende tunneler i Rogaland (og ellers i Norge) har etablert renseanlegg. På nåværende tidspunkt har kun få av de nyere tunnelene et renseanlegg som fanger opp tunnelvaskevann. I 2019 og på sikt vil vi fokusere i større grad på håndtering av tunnelvaskevann i eksisterende tunneler. Det er flere parametere som kan spille inn iht forurensningsgrad til tunnelvaskevannet. Deriblant høy ÅDT og lengde på tunnel. Sårbarhet til resipient er en faktor som også kan være viktig i vurdering av mulig rensebehov. 7

8 Oppdatering av vann- nett, tiltaksmodul Arbeidet fortsetter med å sikre at informasjonen er oppdatert til enhver tid. Dette krever en kontinuerlig innsats. Oppdatering gjennomføres i løpet av høsten, i tråd med rammeplanen for framdrift. Oppdatering og stadig ajourføring av NVDB, vegkart.no Statens vegvesen bruker mye ressurser for å ha et oppdatert kartgrunnlag, der hensiktsmessig informasjon er lett og brukervennlig tilgjengelig. Arbeidet fortsetter og krever kontinuerlig innsats og prioritering. Miljøforvaltning og kvalitetssikring av rutiner Miljørelatert regelverk krever kontinuerlig innsats av oss. Dette kan være høringsuttalelser til forslag om endringer i regelverket, forbedringer, høringsuttalelser til andre sine planer. Intern saksforberedelse iht egne planer, prioriteringer i NTP- arbeidet, spille inn behov for midler i budsjettene våre mm. Det er videre helt sentralt å styrke kunnskapsgrunnlaget og heve fagkompetansen. Dette kan være faglige seminarer, videreformidling av relevant informasjon, intern veiledning og tolkning av regelverket. Vi vil nevne våre håndbøker og interne rapporter. Det er veldig mye kunnskap i håndbøkene våre og revisjoner krever en kontinuerlig innsats for å finne de beste løsningene, basert på ny kunnskap og utvikling. Vi må ha gode faglige vurderinger for at lederne våre kan treffe de rette avgjørelsene. Samarbeid og kompetanseheving: langsiktig og overordnet planlegging Videre er samarbeid nøkkelen til gode resultater innen vannarbeidet. Samarbeidet og ansvaret er delt mellom flere aktører innen miljøforvaltning og spesielt vannforvaltning: vegmyndigheter, vannregionmyndigheter, fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner, andre interessenter og aktører. Planlegging av kommende tiltak i tråd med vannforvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Vi vil sørge for god informasjonsflyt, læring og sikre en felles forståelse av mål og prioriteringer. Gjennom samarbeid sikrer en gode langsiktige og bærekraftige løsninger og planprosesser. En sikrer seg forankring av både overordnete planer, som kommunedelplaner, samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og reguleringsplaner. Dette kan gi positive effekter for framdrift, pga at det legges til rette for bred medvirkning og innhenting av viktige opplysninger på et tidlig tidspunkt. Med et velfungerende samarbeid, vil en kunne sikre bred forankring og støtte, unngå mulig dobbeltarbeid og dermed være kostnadsbesparende. Elvemusling Elvemusling er en rødlisteart. Norge har i dag mer enn halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling, og dette gjør den til en art som Norge har et særskilt ansvar for. 8

9 Ved planlegging av nye vegprosjekter blir sårbare resipienter vurdert, både iht nåværende tilstand og gjennom konsekvensutredninger blir det foreslått ekstra tiltak for å verne Det er flere bestander av elvemusling i Rogaland og det vil ha betydning for vårt arbeid også. Både iht konsekvensutredninger for nye tiltak, der etablering av renseanlegg kan bli aktuelt, samt valg av mest skånsomme drift- og vedlikeholdstiltak. Grunnvann: tilstand i framtiden Generelt kan vi si at større trafikkmengder vil føre til økt forurensning i form av avrenning fra vegen. Det har vært lite fokus på grunnvann i våre utredninger så langt. Grunnvann er en lite synlig vannressurs. Det er mulig at vil kunne øke innsatsen for å ha et bedre kunnskapsgrunnlag om grunnvannstilstanden i nærheten av de mest trafikkerte vegstrekningen i fylket. Langs slike vegstrekninger er det som regel flere kilder til mulig påvirkning og forurensning. Det hadde vært best, dersom et slikt arbeid blir koordinert fra vannområdene og, ved behov for felles innsats, evt. spleising mellom flere mulige utførende. Nye vegprosjekter, vannhåndtering, massehåndtering, transport, infrastruktur og utvikling Nye framtidige vegprosjekter, se vedlegg og kartoversikt. Nye prosjekter i nærhet til vannforekomster vil alltid kreve utredning av mulig påvirkning på vannet. Vurderingene inngår i egne planvurderinger, konsekvensutredninger, prosjekteringer for det aktuelle vegprosjektet. Det er vanskelig å liste opp alle konkrete vegprosjekter. Vi viser til opplisting av noen av de viktigste/største vegprosjektene, samt vedlegg og kartoversikt lenger bak. Der finansieringen ikke er sikret, kan vi ikke uttale oss med sikkerhet om framdrift, aktivitetsnivå mm. Nye vegprosjekter vil bli konsekvensutredet iht våre egne prosedyrer etter håndbok V712. Etter klargjøring av overordnete bestillinger, formål, samfunns- og effektmål, kostnader, tiltak, alternativer mm, blir eventuelle målkonflikter enkeltvis grundig vurdert. Forskjellige hensyn, som for eksempel miljøhensyn og kostnader, må avveies mot hverandre og målene blir deretter prioritert. For nye prosjekter etter plan- og bygningsloven er 12 i vannforskriften viktig bestemmelse og tidligere nevnte konsekvensutredninger. Dette sikrer en ryddig framgangsmåte, der forskjellige, mål, hensyn og vurderingskriterier blir synliggjort. Mulige alternativer blir skissert, krav i regelverket beskrevet, kostnadsestimater beregnet, o.l. Avveiningen blir ofte foretatt i dialog med kommunen, som plan- og forurensningsmyndighet, samt Fylkesmannen, som har en sentral og samordnende rolle i slike prosesser. Som regel finner en gode løsninger i samarbeidet, som tilfredsstiller de viktigste kravene. 9

10 Hovedregelen for alle aktører er å unngå å forringe tilstanden til vannmiljøet gjennom nye aktivitet og nye inngrep (jfr 12). Unntak vurderes iht storsamfunnets behov. Tiltak vurderes, kostnadene skal holdes innenfor rimelighetens grenser. Trafikkprognoser for Rogaland Det er etterspurt trafikkprognoser for Rogaland i forbindelse med oppfølging av vanndirektivet. Prognose for trafikkarbeid i fylket er brukt som grunnlag for vekst. Prognosene er hentet fra arbeidet med NTP, og de finnes her: Rogaland (årlig vekst) Trafikkarbeid personbil 1,7 % 1,5 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % Trafikkarbeid godstransport 2,2 % 2,0 % 1,4 % 1,3 % 0,7 % Alle kjøretøy 1,7 % 1,6 % 1,0 % 0,9 % 0,6 % Byområdet Nord-Jæren har Bymiljøavtale med nullvekst som målsetting. Vi legger dermed til grunn nullvekst i personbiltrafikken. Næringstransport, gjennomgangstrafikk, turisme omfattes ikke av nullvekstmålet. Dermed har vi en tommelfingerregel som sier at det er akseptabelt med vekst på 10 % innen Dette omfatter kommunene Randaberg, Stavanger, Sandnes og Sola. Haugesund har mål om mer miljøvennlig transport i kommunale og regionale planer samt effektmål for KVU Haugesund. Men Haugesund er altså ikke blant de ni byområde som er omfattet av målet gjennom byvekstavtalene. Det vil alltid være usikkerheter knyttet til trafikkprognoser. Prognosene bygger på trafikkmodeller som er en forenkling av virkeligheten. Disse vil aldri gi sikre svar på hvordan trafikkavviklingen blir fremover i tid. I skrivende stund er det stor usikkerhet for nye prosjekter i Rogaland, da finansieringen ikke er helt avklart. Godstransport I denne sammenhengen vil vi henvise til rapporten: Godstransport for Vestlandet, utgitt den Det er en omfattende og aktuell rapport som kartlegger godstransporten i Rogaland med analyser av utvikling over tid og potensial for overføring av gods fra vegtransport til sjø- og banetransport. 10

11 Rapporten er blitt utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av Statens vegvesen og bl a Rogaland fylkeskommune. Den ligger her: ar-delprosjekt-samfunn Derfor vil vi vise kort til figurene på s. 12 i ovennevnte rapport. Følgende utklipp: Følgende figur viser prosentvis fordeling av transportmiddel. Registrert godstransport på Veg viser en relativ høy andel i Sør- Rogaland. (figur fra side 9 i rapporten.) 11

12 Stedsutvikling, mindre byer og tettsteder Rogaland Tettsted Innbyggere tettsted Kommuner Riksveg Bryne Klepp og Time - Egersund Eigersund Rv 42 Kopervik Karmøy - Ålgård/Figgjo Sandnes og Time E39 Kleppe/ Verdalen Klepp - Åkrehamn Karmøy - Kvernaland Sandnes, Klepp og Time - Nærbø Hå - Jørpeland Strand Rv 13 12

13 Sauda Sauda - Førdesfjorden Tysvær E134 Sagvåg Stord - Varhaug Hå - Tau Strand Rv 13 Kort om utfordringer i mindre byer og tettsteder: Mindre byområder har flere av de samme utfordringene som større byområder, men i mindre omfang. Byområdene har en sterk bilkultur med høy bilandel. Det er et dårligere markedsgrunnlag for kollektivtransport, noe som gjør at kollektivtilbudet blir lite effektivt og attraktivt. Det er gjerne korte avstander i selve tettstedet, og det bør dermed være et stort potensial for gåing og sykling. Samtidig gjør innpendling at mange likevel er avhengig av å bruke bil. Det er også en tendens at arealutviklingen går i feil retning, med etablering av eksterne kjøpesentre, manglende parkeringspolitikk og utflytende sentrum. Prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging knyttet til fortetting, parkering og lokalisering oppfattes ikke som relevante for de mindre byene, og det er en holdning at dette er noe som gjelder for storbyene. Det er en utfordring å synliggjøre de økonomiske konsekvensene av en spredt arealplanlegging, for eksempel knyttet til skoleskyss, gang- og sykkelveger, kollektivtransport osv). Det er ikke et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å utvikle et kollektivtilbud som er attraktivt nok til å kunne konkurrere med bil på samme måte som i de større byområdene. Sykling og gåing bør ta en større andel av de korte reisene, men de mindre byområdene må utvikles på en slik måte at behovet for bil ivaretas. Det er også viktig å ta hensyn til tettstedet/byens funksjon. Mindre byer som fungerer som regionssentre vil ha en annen funksjon enn der tettstedene ligger tettere. I en strategi for mindre byer blir det viktig å ivareta de ulike tettstedenes egenart. I flere mindre byer har vi erfaringer med etablering av miljøgater, ofte som et alternativ til omkjøringsveg. En evaluering av miljøgateprosjekter viser færre trafikkulykker, mer attraktivt sentrum, tryggere trafikanter, bedre fremkommelighet for gående og syklende, ryddigere kjøre- og parkeringsforhold for biler og reduserte barrierevirkninger av vegen/gaten. 13

14 Vedlegg - vedlegg 1, Tabelloversikt over nye vegprosjekter - vedlegg 2, Kartoversikt over nye vegprosjekter - vedlegg 3, Overvåking, Kjemisk påvirkning. Statens vegvesen, Region vest, Rogaland vannregion. Tabell og kartoversikt - vedlegg 4, Presentasjon. Møte i VRU, feb RB Statens vegvesen, Region vest Veg- og transportavdelinga, Samfunns- og trafikksikkerhetsseksjon, leder: Elin Hjelset v/regine Benz, seniorrådgiver 14