Del 1 Tilstandsrapport FANA STADION GRIMSEIDVEGEN 60

Transkript

1 Del 1 GRIMSEIDVEGEN

2 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 1 av 28 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Idrettsfaglige merknader Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 28

3 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 2 av 28 TILSTANDSRAPPORT Eiendommen består av en friidrettsstadion med tilskuerkapasitet på I tillegg er det to bygninger som ligger ved stadion. Dette er: Hovedbygg med treningsrom, sal, drift, toaletter og arrangementsbygg, og Høiehallen som er en fjellhall med 100 m løpebane, kulestøtseksjon, høyde og stavsprang fasiliteter. I tillegg er det et lagerbygg, en garasje og et garderobebygg på anlegget. Hovedbygg er oppført i 1966 med arrangementsbygg påbygd i Høiehallen ble gitt til kommunen og ombygd til idrettshall i Totalt innendørs BTA er 2568 m2. Det er ikke utført større tiltak på bygningene de senere år. Fana Stadion er oppført i budsjettet under en samlepost for Plan- og prosjekteringsarbeid. I idrettsplan for Bergen kommune står det at Fana Stadion vurderes videreutviklet som byens representasjonsanlegg til friidrett og kamparena for toppfotball. Området vurderes videreutviklet med flere idrettsfasiliteter, blant annet en fremtidig multifunksjonell byarena. Idrettsplanen angir år 2017 til 2019 som investeringsår for Fana Stadion. Det er til sammen angitt 45 millioner kr til anlegget i planen. Hovedbygning har behov for utstrakt oppgradering av innvendige overflater, sanitæranlegg, elektriske installasjoner og luftbehandling. Det er i tillegg avdekket problemer med drenering og setninger i grunnen. Energisparepotensialet for bygget vurderes som relativt stort ettersom klimaskallet er dårlig isolert og oppvarming er basert på direkte elektrisitet. Bygget er oppført til bruk i forbindelse med idrettsbanen, men det tilfredsstiller ikke dagens krav til denne typen bygg. Utforming av bygget er imidlertid ikke fleksibel nok til at bygget kan tilpasses for eksempel universell utforming eller inneklimakrav på en god måte. Høiehallen er i god stand, men trenger de neste årene nytt topplag på løpebane og utskifting av tekniske installasjoner som luftbehandling og lavspent fordeling. Ettersom hallen er en ombygd tunnel er det ikke enkelt å utvide i noen retning, men arealet er åpent og uten bærevegger. Alt er på et plan i hallen og det er benyttet ramper i stedet for trapper i hele hallen. Energisparepotensialet til hallen begrenser seg til oppgradering av luftbehandlingsanlegg og etterisolering av vegg og port mot nabohallen og vegg ved hovedinngang. Med unntak av garasjen er de resterende byggene på eiendommen i så dårlig forfatning at de bør fjernes den funksjonen de har legges andre steder. Dette gjelder spesielt lagerbygget umiddelbart sør for hovedbygg. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca 19,4 mill kr. inkl. mva, hvor 100 % er vedlikeholdskostnader og 0 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Hovedbygget med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m 2. Restlevetid for Høiehallen med normalt vedlikehold vurderes å være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m 2. Det er etter Multiconsult sin vurdering behov for at Hovedbygg typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak. Høiehallen faller inn under kategorien for bygg som har mindre etterslep. Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks behov for erstatningslokaler, reguleringplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.

4 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 3 av Formål Denne rapporten tar for seg tilstandskartlegging av bygningsmassen inklusiv enkel enøkvurdering med anbefalinger om tiltak og kostnader. Rapporten skal danne basis for videre vedlikeholdsplanlegging og er en del av Etat for bygg og eiendom sin strategi for overordnet HMS-forvaltning i kommunale bygg. eringen er videre et ledd i pålegg fra Arbeidstilsynet i 2011 som var rettet mot skolebygg om bl.a å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner. Det tas sikte på at tilstandsrapportene vil revideres hvert 4. år og fortrinnsvis med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Vurderingene er gjort utfra befaringer foretatt av Multiconsult AS inklusive samtaler med driftspersonell og brukere understøttet av aktuelle målinger og fremlagt dokumentasjon. Aktuelle kartlegginger som er utført av leietaker, leietakers byrådsavdeling, bedriftshelsetjenesten, tilsynsrapporter, fagrapporter o.l. som relaterer seg til bruk av bygget er vurdert og integrert i rapporten dersom slik dokumentasjon er fremlagt. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Tjenestestedsleder Tom Birkeland Morten Jensen 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 119/35 Adresse: Grimseidv. 60 Postnr/Sted: 5239 Rådal Byggeår: BTA: 2568 m 2 Antall bygninger 4/5 Antall etasjer: 2 Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: m 2 Bygningstype: Idrettshall, drift, lager, Størrelse lekeareal mv: Ikke relevant arrangement Bygningen brukes i dag til: Idrettshall, drift, lager, Tomteopparbeidelse: m 2 arrangement Bygningens tidligere bruk: Ant. P-plasser: 100 Større påkostninger: Vei/adkomst: Grimseidvegen Ferdigattest: Ukjent Vannforsyning: Offentlig Bygningsbrannklasse: BKL2 Avløp: Offentlig Antall brukere/ kapasitet Tilskuerkapasitet: Antall ansatte 5 Andre bruksformål - antall pers. 0

5 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Runar W. Hjønnevåg en er kontrollert Olav Aga en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på vedlagte delrapporter: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Multiconsult AS RIB Runar W. Hjønnevåg, sivilingeniør RIE Sturle Nordheim, sivilingeniør RIV Jonas Bjørneklett, sivilingeniør Idrettsfaglige vurderinger og avvik Runar W. Hjønnevåg, sivilingeniør Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Belysning/ støy utført ved behov Multiconsult AS Utlegging/innhenting av sporfilmer Radon Utføres av Bergen kommune EBE Analyse av sporfilmer MRM Konsult AB Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av driftsleder Morten Jensen. Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument Belysning TES 1335 Lux-måler Ventilasjon Ifm tilstandskartleggingen vil aktuelle innreguleringsprotokoller legges ved der dette foreligger. Vurdering av tilstand er basert på resultater av fremlagt informasjon og ventilasjonsanleggets alder. Eventuell logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte vil foretas dersom dette er hensiktsmessig. Logging vil normalt skje i et representativt utvalg av rom (3-7 stk) som er beregnet for permanent opphold for flere personer. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanlegg sin funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan fungere godt teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er, jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for bygg og eiendom vil for de tilfeller støtte seg på anleggets alder og tilført informasjon og vurdere tilstand deretter, subsidiært foreta inneklimalogging etter behov. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider.

6 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 5 av 28 Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er tjenestestedsleder kontaktet og bedt om å involvere byggets øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder plukke ut aktuelle rom og arealer for eventuelle nærmere målinger, samt kunne gi uttale til arbeidsutkast til tilstandsrapport. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet. Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men kan som tillegg også fokusere på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca 21+ år frem i tid. I tilstandsrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet.

7 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 6 av 28 Registreringsnivå 2 iht «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av 4/5 bygg oppført i perioden 1966 til Nedenforstående tabell angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. Fana Stadion - TOTALT Antall bygg vurdert : 2 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Bygning V U 0 VVS V U Elkraft V U 0 Tele og automasjon V U 0 Andre installasjoner V 0 U 0 Utendørs V U 0 Dokumentasjon - V rapporter - HMS U 0 Sum Drift eks. mva D 0 Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Oppdatering av rutiner for oppdatering av FDV-dokumentasjon Innføre rutiner for vernerunder og oppfølging av HMS-tiltaksplan Innføre rutiner for legionella-kontroll Ansvar Drift Drift Drift

9 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 8 av 28 Investeringsplaner: Fana Stadion er oppført i budsjettet under en samlepost for Plan- og prosjekteringsarbeid. I idrettsplan for Bergen kommune står det at Fana Stadion vurderes videreutviklet som byens representasjonsanlegg til friidrett og kamparena for toppfotball. Området vurderes videreutviklet med flere idrettsfasiliteter, blant annet en fremtidig multifunksjonell byarena. Idrettsplanen angir år 2017 til 2019 som investeringsår for Fana Stadion. Det er til sammen angitt 45 mill til anlegget i planen. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. Hovedbygget, ble oppført i 1966, med arrangementsbygget som tilbygg i Bygget består av to til tre etasjer og inneholder en gymsal og et styrkerom, arealer for drift og arealer som brukes i forbindelse med arrangementer på idrettsbanen. Byggets konstruksjon er bindingsverk av tre med trekledning, grunnmurer og kjellervegger av betong og tak av trekonstruksjon. Oppgitt BRA er m 2. Det er ikke gjort større tiltak på bygget de siste ti år. Det blei bygd på en etasje på søndre del av hovedbygget i 2010, og montert ventilasjon i styrkerom og gymsal i Fana Stadion er oppført i budsjettet for 2014 under en samlepost for Plan- og prosjekteringsarbeid. I idrettsplan for Bergen kommune er år 2017 til 2019 angitt som investeringsår for Fana Stadion, og det er til sammen planlagt 45 millioner til anlegget. Bygget fremstår i dag med følgende kvaliteter: Bygg Bygget har grunnmurer og kjellervegger av betong. Det er registrert en del skader som tyder på problemer med setninger og fuktoppsug fra grunnen. Yttervegger over terreng er bindingsverk av tre med utvendig trekledning. Kledningen er godt vedlikeholdt, men det er en del vinduer som har nådd sin tekniske levetid. Yttertak består av to saltak med betongheller og et flatt tak med bitumenimpregnert papp. Saltakene har tilfredsstillende teknisk stand, men det er en del begroing på tekningen som bør fjernes. Tekningen på det flate taket har nådd sin tekniske levetid og bør skiftes. Innvendig i bygget fremstår overflater med noe vedlikeholdsetterslep og bør vurderes oppgradert. RIV Sanitærinstallasjonene bærer preg av alder. Mye er gammelt og slitt, men funksjonelt. Antall og hyppighet av feil på anlegget vil øke i tiden fremover. Noen armaturer er byttet ut, men det er fremdeles mange gamle togrepsarmaturer uten skoldesikring i bygget. Det er også flere gamle toaletter som har passert sin tekniske levetid. Varmtvannsberedere er fra 1967 og bør skiftes. Det er ikke balansert ventilasjon i bygget, men noen arealer har mekanisk avtrekk. Dette anses ikke som en tilfredsstillende løsning. RIE Elektroanlegget betraktes i hovedsak som gammelt og klart for utskiftning. Selv om det i visse arealer er skiftet en del lys og tavler har det elektriske anlegget behov for en total teknisk renovering. Det bør påregnes en større omfattende oppgradering innen en 3-årsperiode. Utendørs Tribuneanlegg på nordsiden av arrangementsbygg. Tak over tribunen har bæresystem av limtre som begynner som søyle på baksiden av tribunen og buer nedover til å bli takbjelker i taket over tribunen. På baksiden av tribunen er bæresystemet sterkt angrepet av sopp. Omfanget av soppangrepet og konstruktive svekkelser på grunn av dette må vurderes nærmere, og utviklingen stanses umiddelbart. Andre deler av bæresystemet har også fuktskader, men ikke i samme grad.

10 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 9 av 28 Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år-hovedbygget Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Utbedring av drenering Utredning av setningsproblemer Rengjøring av betongtakstein og omtekning av flatt tak. Utredning og utbedring av skader på tribuneanlegg Utbedring av mindre skader og feil på bygning og sanitæranlegg. Oppgradere system for adgangsbegrensning til tak. Videre anbefaling (1-10år): Bygget har generelt en tilstand som fordrer en større oppgradering de neste ti årene. Det må vurderes om bygget skal oppgraderes eller om det er bedre å planlegge et nytt bygg som er bedre tilpasset bruk og drift. Selv om overflater og tekniske anlegg oppgraderes vil ikke bygget tilfredsstille krav til en topparena for friidrett. Resultater fra setningsmålinger kan komme til å påvirke denne beslutningen. Dersom bygget ønskes oppgradert vil dette omfatte oppgradering av alle innvendige overflater, utskifting av alt sanitærutstyr, installering av balansert ventilasjon for hele bygget og utskifting av lavspent forsyning og fordeling.

11 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 10 av 28 Fana Stadion - Hovedbygg Vurdert restlevetid : 2034 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Bygning V U 0 VVS V U Elkraft V U 0 Tele og automasjon V U 0 Andre installasjoner V 0 U 0 Utendørs V U 0 Dokumentasjon - V rapporter - HMS U 0 Sum Drift eks. mva D 0 Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,5 7,1 2,03 967

12 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 11 av 28 Høiehallen, ble tilpasset til idrettshall i 1993, men tunnelsystemet i seg selv er av eldre dato. Hallen er en tunnel inn i fjellet som er bygd om til idrettshall. Yttervegger er en oppspent duk som har et luftfylt hulrom på rundt 50 cm mot fjellet. Det er kunststoffdekke for friidrett i hele hallen og den inneholder 100 m løpebane, kulestøtanlegg og utstyr for høyde og stavsprang. Oppgitt BRA er 1140 m 2. Det er ikke gjort større tiltak på bygget de siste ti år. Fana Stadion er oppført i budsjettet for 2014 under en samlepost for Plan- og prosjekteringsarbeid. I idrettsplan for Bergen kommune er år 2017 til 2019 angitt som investeringsår for Fana Stadion, og det er til sammen planlagt 45 millioner til anlegget. Bygget fremstår i dag med følgende kvaliteter: Bygg Yttervegger og himlinger en oppspent duk som har et luftfylt hulrom på rundt 50 cm mot fjellet. Det er inspeksjonsluker i duken, men disse er utstyrt med glidelåser som ikke lenger virker. Duken har noen hull, men fremstår ellers som tett, ren og funksjonell. Fjellet bak duken er ikke tett og det renner vann ned på duken på inspeksjonsdagen. RIV Luftbehandlingsanlegget som betjener Høiehallen er i normalt god stand og det har vært utført jevnlig vedlikehold. Aggregatet nærmer seg sin tekniske levetid, men fungerer tilfredsstillende. Det er oppdaget korrosjon ved filteret i luftinntaket. Dette er mest sannsynlig på grunn av for høy hastighet over inntaksrist eller for dårlig utformet rist. Kanalnettet fordeler luften i hallen på en god måte. Ved kulestøtseksjonen var grenkanalen deformert og ikke funksjonell. Det er ingen sanitære installasjoner i hallen. RIE Kursopplegg er åpent forlagt på to gjennomgående kabelbroer i hallen. Jording fra trafo, samt fundamentjord er lagt inn på egen skinne i hovedtavle. Overspenning/lynvern er ikke registrert. Det er noe ledig kapasitet for fremføring av kabler. Hovedfordeling for Høiehallen og for øvrig teknisk utrustning for Fana stadion er i eget teknisk rom ved trafokiosk 143 under tribune i sør. Rommet er fuktig og dersom sluk utenfor er tett vil det være fare for vannoverløp inn til hovedtavle. Det kommer også inn trekkerør fra kummer som vil kunne føre med seg vann. Hovedtavle er i god teknisk stand, men det er funnet en del løse kabler som ligger uterminert på bakken. Utendørs Veien som går forbi utenfor hovedinngang går fra hovedvei til salt-lageret til kommunen. Lastebiler som kjører til lageret bruker ofte stor fart og siktforholdene er utfordrende. Ettersom hallen ofte brukes av skoleklasser anses situasjonen som uholdbar. Ideelt sett bør det legges bedre til rette slik at fotgjengere og lastebiler slipper å krysse hverandre. Dette kan være utfordrende og det anbefales at det i det minste monteres et konvekst speil slik at sikten blir bedre. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år-høiehallen Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Skifting av tilluftskanal over kulestøtseksjon. Utbedre fuktsikring av teknisk rom ved trafokiosk Videre anbefaling (1-10år): Bygget har generelt en tilfredsstillende stand, men enkelte bygningsdeler nærmer seg sin tekniske levetid. Idrettsdekke bør få et nytt topplag de nærmeste år. Luftbehandlingsaggregat og lavspent forsyning og fordeling må skiftes. Brannalarm og SD-anlegg vil også snart nå sin tekniske levetid.

13 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 12 av 28 Fana Stadion - Høiehallen Vurdert restlevetid : 2043 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Bygning V U 0 VVS V U 0 Elkraft V U 0 Tele og automasjon V U 0 Andre installasjoner V 0 U 0 Utendørs V U 0 Dokumentasjon - V 0 rapporter - HMS U 0 Sum Drift eks. mva D 0 Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U 0 0 SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,1 7,2 1,52 446

14 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 13 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat. I de tilfeller der et kapittel ikke er relevant er bygget utelatt fra dette kapittelet Bygningsmessig (NS3451 2) 200 Bygninger generelt Hovedbygg Bygget består av tre bygg som henger sammen. Helt i sør ligger et bygg som inneholder en sal i underetasje og treningsrom i 1. etasje, i midten ligger drift og administrasjon og i nord er et arrangementsbygg. De to sørligste byggene er oppført på sekstitallet og bærer spesielt innvendig preg av det, selv om byggene er funksjonelle. Arrangementsbygget er oppført tidlig på nittitallet og er i bedre teknisk stand. De største utfordringene til bygget utenom vedlikeholdsetterslepet på overflater er skader som tyder på setninger og fuktoppsug fra grunnen. Tilstand: TG2 På grunn av setningsproblemer og vedlikeholdsetterslep på innvendige overflater Tiltak: Tiltak beskrives i påfølgende poster. Høiehallen Hallen er en tunnel inn i fjellet som er bygd om til idrettshall. Yttervegger og himling er en oppspent duk som har et luftfylt hulrom på rundt 50 cm mot fjellet. Det er inspeksjonsluker i duken, men disse er utstyrt med glidelåser som ikke lenger virker. Gulv på grunn av kunststoffdekke på asfaltert avretning. Tilstand: TG1 Tilfredsstillende stand Tiltak: Tiltak beskrives i påfølgende poster. 210 Grunn og fundamenter Hovedbygg Det er mye sprekker og riss i kjellervegger som tyder på setninger i grunnen. Sprekkene kan ses i hjørner, langs vegger og over dører. Det første som må bestemmes ved mistanke om setninger er om setningene er pågående eller om bygget har satt seg. Tiltak angående drenering av grunnen rundt bygget kan også forverre setningene. Det bør installeres setningsbolter for å følge utviklingen på setninger, sprekker og riss kan i tillegg overvåkes med gipsplomber. Utbedring av setninger er normalt vanskelig og kostbart, men skadene på betongveggene kan utbedres med utstøping eller injisering dersom rissene er døde. Det er også registrert skader som samsvarer med fuktoppsug fra grunnen flere steder på kjellervegger i bygget. Skadene er blæring av maling, saltavsetninger og avskalling av betong nede på veggene. Disse skadene fører ikke til konstruktive svekkelser, men de er svært skjemmende. Følgeskader, som avskalling av betongen, vil imidlertid på sikt kunne føre til at armering frilegges og vil dermed kunne føre til konstruktive svekkelser. Utbedringer på skadestedene vil bare ha midlertidig effekt ettersom skadene vil komme tilbake etter en stund. Avhengig av grunnforholdene vil utbedring av drenering i grunnen være det beste tiltaket. Det kan likevel ta flere år fra dreneringen er utbedret til fuktnivået i veggene er på et nivå der det er tilrådelig å utbedre skadene. Det er også mulig at skadebildet forverrer seg i denne perioden.

15 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 14 av 28 Tilstand: TG2 På grunn av setningsproblemer Tiltak: Høiehallen Gulv på grunn antatt av betong på avrettede masser. Det er ikke tegn på setninger eller andre skader. Tilstand: TG1 Tilfredsstillende stand Tiltak: 220 Bæresystemer Hovedbygg Bygget er oppført med grunnmurer og yttervegger mot terreng av betong. Yttervegger over terreng har bæresystem av tre. Skader på kjellevegger er behandlet under 210 Grunn og fundamenter. Bæresystemet i resten av bygget er i tilfredsstillende stand. Tilstand: TG1 Tilfredsstillende stand Tiltak: 230 Yttervegger Hovedbygg Yttervegger over terreng er av bindingsverk med trekledning. Det er delvis liggende og delvis stående kledning på bygget. Kledningen er malt og generelt godt vedlikeholdt. Tilstand: TG1 Tilfredsstillende stand Tiltak: Periodisk vedlikehold omfatter vask og maling med ti års mellomrom Høiehallen Yttervegger er en oppspent duk som har et luftfylt hulrom på rundt 50 cm mot fjellet. Det er inspeksjonsluker i duken, men disse er utstyrt med glidelåser som ikke lenger virker. Duken har noen hull, men fremstår ellers som tett, ren og funksjonell. Fjellet bak duken er ikke tett og det renner vann ned på duken på inspeksjonsdagen. Hovedinngangsparti med baldakin av betong og inngangsdør av aluminium er i tilfredsstillende stand. Port inn mot sidetunnel er også nødutgang. Porten er funksjonell, men er slitt og utett. Tilstand: TG1 Tilfredsstillende stand Tiltak: Oppspent duk skiftes ved endt levetid. Produsenten regner 50 års levetid på duken, dette vil si år Småskader må repareres fortløpende.

16 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 15 av Innervegger Hovedbygg Innervegger i underetasje er av betong, i resten av bygget er innervegger bindingsverk av tre delvis med plater og delvis med panel. Vegger har noe vedlikeholdsetterslep på overflater. Tilstand: TG1 Generelt funksjonell stand. Tiltak: Periodisk vedlikehold omfatter maling med ti års mellomrom. 250 Dekker Hovedbygg Dekke over underetasje av byggeplank, øvrige dekker av trebjelkelag. Dekker generelt er i tilfredsstillende stand. Gulvoverflater er malt betong i underetasje og delvis banebelegg og laminatgulv i resten av bygget. Gulv på grunn av betong har slitt overflate og en del riss. Banebelegg i bygget har nådd sin tekniske levetid, dette vanskeliggjør renhold og kan føre til følgeskader. Laminatgulv er lagt i nyere tid og er i tilfredsstillende stand. Himlinger i underetasje er malt betong. I etasjene over er himling av malte plater og panel. Generelt er himlinger i tilfredsstillende stand, men det er lokale skader i treningsrom og i toaletter i hovedbygg som bør utbedres. Tilstand: TG1 Tilfredsstillende stand Tiltak: Gulvoverflate og himling skiftes ved endt levetid. Småskader må repareres fortløpende. Høiehallen Gulvoverflate er kunststoffdekke beregnet på friidrett som er i tilfredsstillende stand. Dekket har en levetid på rundt 40 år, det vil si til år Himling består av en oppspent duk som har et luftfylt hulrom på rundt 50 cm mot fjellet og er mønt. Det er ikke registrert lekkasjer gjennom himling selv om det drypper vann ned på den fra fjellet bak. Produsenten regner 50 års levetid på duken, dette vil si år Tilstand: TG1 Tilfredsstillende stand Tiltak: Gulvoverflate og himling skiftes ved endt levetid. Småskader må repareres fortløpende. 260 Yttertak Hovedbygg Yttertak av betongpanner på saltaksdelen av hovedbygg og arrangementsbygg, den flate delen av taket har bitumenimpregnert papp. Betongtakstein er mye begrodd av mose, men ellers i tilfredsstillende stand. Pappen på det flate taket har nådd sin tekniske levetid og bør skiftes. Det står en del vann på taket på befaringsdagen, det bør også i forbindelse med omtekning rettes på fallforholdene slik at dette unngås. Tilstand: TG2 På grunn av alder, begroing og fallforhold. Tiltak: Spyling av takstein. Omtekning av flatt tak. Ca 70 m2

17 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 16 av Tribuner og amfier Tribuneanlegg på nordsiden av arrangementsbygg. Tak over tribunen har bæresystem av limtre som begynner som søyle på baksiden av tribunen og buer nedover til å bli takbjelker i taket over tribunen. På baksiden av tribunen er bæresystemet sterkt angrepet av sopp. Omfanget av soppangrepet og konstruktive svekkelser på grunn av dette må vurderes nærmere, og utviklingen stanses umiddelbart. Årsaken til angrepet virker å være dårlige uttørkningsforhold for treverket. Kledningen på baksiden av tribunen har de samme skadene. Ettersom det er vanskelig å bedre uttørkningsforholdene bør det settes inn tiltak for å forhindre at bæresystemet blir vått. En mulig løsning kan være en diffusjonsåpen hydrofoberende overflatebehandling som kan slippe ut fuktigheten som er i treet i dag uten å slippe inn mer når det regner. Avhengig av resultat fra nærmere undersøkelser er det en mulighet for at det er av bæresystemet må skiftes, det prises imidlertid bare skadebegrensende tiltak her. Tilstand: TG2 Usikkerhet rundt bæresystem Tiltak: Utredning av skadeomfang, utbedring av skader og overflatebehandling VVS (NS3451 3) 310 Sanitærinstallasjon Hovedbygg Sanitærinstallasjoner under ett bærer preg av alder. Mye er gammelt og slitt, men funksjonelt. Noen armaturer er byttet ut, men det er fremdeles mange gamle togrepsarmaturer uten skoldesikring i bygget. Det er også flere gamle toaletter som har passert sin tekniske levetid. Varmtvannsberedere er fra 1967 og er modne for utskifting. Tilstand: TG2 Basert på alder. Tiltak: Bytte gamle toaletter og varmtvannstanker. Togrepsarmaturer byttes til ettgreps. Det bør vurderes om det er nødvendig med tilsvarende volum på nye varmtvannsberedere, da forbruket nok er mindre i dag enn da bygget ble prosjektert. Rørføringen for sanitæranlegget bør byttes i løpet av en 5-årsperiode. 360 Luftbehandling Hovedbygg Det er avtrekksanlegg fra kontorer, garderobe og toalett. Det ble montert nytt ventilasjonsanlegg i treningsrom og gymsal i Tilstand: TG2 Luftbehandling i bygget er ikke tilfredsstillende Tiltak: Balansert ventilasjon installeres i bygget.

18 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 17 av 28 Høiehallen Luftbehandlingsanlegget som betjener Høiehallen er i normalt god stand og det har vært utført jevnlig vedlikehold. Aggregatet nærmer seg sin tekniske levetid, men fungerer tilfredsstillende. Det er oppdaget korrosjon ved filteret i luftinntaket. Dette er mest sannsynlig på grunn av for høy hastighet over inntaksrist eller for dårlig utformet rist. Kanalnettet fordeler luften i hallen på en god måte. Ved kulestøtseksjonen var grenkanalen deformert og ikke funksjonell. Tilstand: TG2 Basert på korrosjon ved inntak og ødelagt kanalgren. Tiltak: Utbedre inntaksrister til luftbehandlingsaggregatet. Bytte deformert kanalgren og ventil Elektro/automasjon (NS og 5) Hovedbygg Elektroanlegget betraktes i hovedsak som gammelt og klart for utskiftning. Selv om det i visse arealer er skiftet en del lys og tavler har det elektriske anlegget behov for en total teknisk renovering. Det bør påregnes en større omfattende oppgradering innen en 3-årsperiode. Høiehallen Kursopplegg åpent forlagt på to gjennomgående kabelbroer i hallen. Jording fra trafo, samt fundamentjord er lagt inn på egen skinne i hovedtavle. Overspenning/lynvern er ikke registrert. Det er noe ledig kapasitet for fremføring av kabler. 430 Fordelinger og kursopplegg Hovedbygg Elkraft er opplagt med delvis åpent og delvis skjult anlegg. Driftsteknisk anlegg er forlagt på kabelbro/ åpent. Hovedtavlen og de fleste fordelinger er ca. 10 år gamle. Det er registrert noe varmgang i tavle ved gymsal. Tilstand: TG 1 Tavlene og kursopplegget er generelt i god stand. Tiltak: Vanlig vedlikehold og utskifting innen en 10-års periode. Regulator i tavle i gymsal fjernes umiddelbart. Høiehallen Hovedfordeling for Høiehallen og for øvrig teknisk utrustning for Fana stadion er i eget teknisk rom ved trafokiosk 143 under tribune i sør. Rommet er fuktig og dersom sluk utenfor er tett vil det være fare for vannoverløp inn til hovedtavle. Det kommer også inn trekkerør fra kummer som vil kunne føre med seg vann. Hovedtavle er i god teknisk stand, men det er funnet en del løse kabler som ligger uterminert på bakken. Tilstand: TG2 Grunnet fare for vannintrenging Tiltak: Fjerne problemer med fare for vanninntrenging inn til rommet. Bedre ventilasjonen og fjerne fuktproblemer. Fjerne løse uterminerte kabler. Øvrig vedlikehold av tavlen utføres med bakgrunn i tilstand og alder innen en 10-års periode. 440 Belysningsanlegg og nødlys Hovedbygg

19 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 18 av 28 Bygget har generelt eldre belysning med lysrør eller kompaktlysrør. Det mangler lysbrytere i noen rom og ballsikring på noen armaturer. Nytt lys i rom M05. Nødlys som desentralisert anlegg. Tilstand: TG 2 Belysnings- og nødlysanlegg er i funksjonell stand. Tiltak: Eldre lysarmaturer bør generelt skiftes ut innen en 3-års periode. Armaturer i gymsal bør sjekkes med hensyn til IK-grad. Lysbrytere installeres der dette mangler. Øvrig belysning skiftes ut i løpet av en 10-årsperiode. Høiehallen Lysarmaturer er montert på kabelbroer. Høytrykk damplamper i god stand. Hvitt lys med styrke på ca. 500 lux på løpebane. To armaturer virket ikke på befaring. Nødlyssentral montert på kabelbro er i god stand. Flere defekte ledelys registrert på befaring. Tilstand: TG1 Tilfredsstillende stand Tiltak: Skifte defekte armaturer og nødlys. 450 Varme Hovedbygg Bygget er elektrisk oppvarmet med panelovner av varierende alder. Det er installert varmepumper i vektrom og arrangementsbygg som dekker deler av oppvarmingsbehovet. Varmepumper mangler fast tilkobling. Tilstand: TG 2 Slitasje varmeovner Tiltak: Varmeovner skiftes ut. Varmepumper tilkobles fast /direkte på egen kurs. Høiehallen Bygget er elektrisk oppvarmet via tilluft. Det er også mye varme fra belysningen. Tilstand: TG1 Tilfredsstillende stand Tiltak: 520 Integrert kommunikasjon Hovedbygg Bygget har ettermontert tele/data-anlegg med hovedsakelig utenpåliggende kabling for fremføring av datakabler. Deler av anlegget er nytt, men har uryddig kabling og terminering ved uttak. Kabling er dårlig merket. Tilstand: TG 1 Nytt, men delvis mangelfullt utført Tiltak: Det må ryddes i kabling og skjerming av datakabler kontrolleres. Uttak og kurser merkes. For øvrig vanlig vedlikehold og utskifting i løpet av en 10-års periode.

20 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 19 av 28 Høiehallen Fiberlinje strukket på luft fra stolpe utvendig og ført inn i bygget langs fjellskråning. Det er et lite rack i ventilasjonsrom. Relativt nytt inntak og spredenett ut er forlagt på kabelbro. Ved fiberskap og termineringspunkter er kablingen uryddig med mye kveil. Tilstand: TG1 Tilfredsstillende stand Tiltak: Rydde i kabling. 542 Brannalarmanlegg Hovedbygg Brannalarmanlegg kategori 2 fra Autronica, sentral type BS-200. Består av 2 sløyfer, 32 røykdetektorer, 12 manuelle meldere og 13 klokker. Varsling med klokker. Tilstand: TG 1 Anlegget er i god stand. Tiltak: Vanlig vedlikehold og tilsyn. Utskifting i løpet av en 10-årsperiode. 560 Automatisering Hovedbygg Nytt SD-anlegg i 2004 med sentral i administrasjonsbygget. Tilstand: TG 1 SD-anlegg i god stand. Tiltak: Utskifting må påregnes i løpet av en 10-års periode Heis/andre installasjoner (NS3451 6) heis eller persontransport installert Utendørs (NS3451 7) Høiehallen Veien som går forbi utenfor hovedinngang går fra hovedvei til salt-lageret til kommunen. Lastebiler som kjører til lageret bruker ofte stor fart og siktforholdene er utfordrende. Ettersom hallen ofte brukes av skoleklasser anses situasjonen som uholdbar. Ideelt sett bør det legges bedre til rette slik at fotgjengere og lastebiler slipper å krysse hverandre. Dette kan være utfordrende og det anbefales at det i det minste monteres et konvekst speil slik at sikten blir bedre. 710 Bearbeidet terreng Uteområdet består hovedsakelig av et friidrettsanlegg. Idrettsteknisk vurdering av dette faller utenfor omfanget av denne rapporten. 720 Utendørs konstruksjoner Det er en stor tørrmurt støttemur i sørenden av anlegget. Denne er oppført på grunn av helning i terrenget og behovet for at idrettsbanen skal være flat. Muren er i tilfredsstillende stand uten åpenbare svakheter. 740 Utendørs elkraft Utendørs belysning i god stand. Stadion er forøvrig ikke medtatt i rapporten, men det er registrert lysnivå på anlegget.

21 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 20 av Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt Hovedbygg FDV-dokumentasjon er fra installasjonsår og mangelfullt oppdatert. Det må innføres rutiner for oppdatering av FDV-dokumentasjon ved oppgraderinger og endringer. Det er ikke fremlagt fagrapport fra kulturminnemyndigheter som angår bygget, og det foreligger ingen sertifiseringer. Høiehallen FDV-dokumentasjon er fra installasjonsår og mangelfullt oppdatert. Det må innføres rutiner for oppdatering av FDV-dokumentasjon ved oppgraderinger og endringer. Det er ikke fremlagt fagrapport fra kulturminnemyndigheter som angår hallen, og det foreligger ingen sertifiseringer. Universell utforming Hovedbygg Bygget er ikke godt tilpasset brukere med redusert bevegelighet. Korridorer og dører er trange og bygget har ikke heis. Det er vanskelig å utbedre disse tingene i bygget og tiltak begrenser seg derfor til at dette må tas i betraktning ved fremtidige oppgraderinger. Høiehallen Hallen er godt tilpasset brukere med nedsatt bevegesesmuligheter. Alt er på ett plan og det er brukt ramper der det er sprang. Helning på ramper er ikke målt, men de virker noe bratte. Det er kontrastfarge på gulv og løpebanen fungerer som ledestripe for brukere med nedsatt syn. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Hovedbygg Bygget er, med unntak av arrangementsbygget, tilpasset en annen bruk enn det som er status i dag. Drift og bruk av bygget er mer tilpasset bygget enn bygget er tilpasset drift og bruk. Høiehallen Hallen er funksjonell til det bruket den er laget for. Brakkeriggen som står utenfor hallen og inneholder garderober og dusjer er i svært dårlig forfatning og det bør vurderes mulighet for andre garderobeløsninger. Fleksibilitet, Arealbruk Hovedbygg Bæresystem er relativt uoversiktlig og planløsninger i bygget er låst. Problemer med setninger gjør det enda vanskeligere å endre på bygget. For øvrig benyttes bygget til det formålet det er beregnet for. Høiehallen Hallen er en fjellhall og det er vanskelig å utvide den i noen retning. Innenfor de arealene som er tilgjengelige kan hallen brukes til andre formål ettersom det ikke er noen bærende innervegger. Tunnelsystemet er ikke laget med tanke på idrettshall, men det er tilpasset til dette.

22 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 21 av 28 Enøk Hovedbygg Det foreligger ikke energiattest for Hovedbygget. Bygningsmassen er under 1000 m 2 og kommer derfor ikke inn under kravet i 8 i energimerkeforskriften. Gjennomsnittlig målt energibruk de siste tre år er oppgitt til kwh. Oppvarmet bruksareal er usikkert og det er derfor ikke oppgitt spesifikt forbruk. Forbruket er uansett høyt og energitiltak bør vurderes ved en eventuell rehabilitering. Isolasjon av gulv, yttervegger og tak kan forbedres betraktelig, vinduene har også stort varmetap. Det er ingen balansert ventilasjonsanlegg i bygget. Installasjon av dette vil øke energibruken, men bedre luftkvaliteten. Energivurdering av tekniske anlegg foreligger ikke. Bygget har ikke kjel for fossilt brensel eller klimaanlegg og rammes derfor ikke av plikt til å gjennomføre energivurdering i 13 i energimerkeforskriften. Det er kun avtrekksventilasjon på bygget i dag. Høiehallen Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 227 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter D. Oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme, noe som gir gul oppvarmingskarakter. Det er foreslått to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Begge tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Dette gjelder utskifting av ventilasjonsanlegg og etterisolering av yttervegger mot nabohall og friluft. Utskifting av ventilasjonsanlegg Investeringskostnad: kr eks. mva. Tilbakebetalingstid: 14,3 år Netto nåverdi: kr Etterisolering av yttervegger Investeringskostnad: kr eks. mva. Tilbakebetalingstid: 3,0 år Netto nåverdi: kr Tiltakene vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 187 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke gul C. Energivurdering av ventilasjonsanlegg Høiehallen er utført av GK Norge Hallen har ett ventilasjonsanlegg fra 1993 med reimdrevne vifter og roterende varmegjenvinner. Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner er målt til 71 %. Anlegget har vannbårent varmebatteri forsynt med fjernvarme. Viftene anbefales å byttes ut med direktedrevne kammervifter og det anbefales å installere energimålere på vifter og varmebatteri. Gjenvinner bør rengjøres regelmessig for å opprettholde gjenvinningsgraden Helse Hovedbygg Det foreligger ingen rapporter angående arbeidsmiljø. Gammel og slitt bygningsmasse fører til unødvendig høy belastning på renhold- og vedlikeholdspersonell, og det opplyses om at de føler at drift er noe underbemannet. Renhold utføres etter plan basert på kvalitetsnorm for renhold. Det foreligger ingen rapporter innen mugg/sopp/råte/fukt eller skadedyr, og det er heller ikke rapportert om utfordringer rundt dette. Bygget inneholder ikke asbest. Luftbehandling foregår i bygget ved mekanisk avtrekk i enkelte områder. Frisk luft trekkes da inn gjennom ventiler i yttervegg. Kapasitet for anlegget er ikke kjent, så vurdering av antall luftskifter lar seg ikke gjøre. Det opplyses om at temperaturregulering er utfordrende i bygget. Det er ingen muligheter for kjøling. Varmeanlegg og solskjerming bør vurderes oppgradert.

23 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 22 av 28 Det er hovedtavle og trafo i bygget (rom 103 trafo og 105 Tavlerom) som kan gi elektriske og magnetiske felt som avgir stråling. Det er ikke rapportert inn klager på dette og faren regnes som liten siden det ikke er rom med varig opphold i umiddelbar nærhet. Gymsal og styrkerom har lite myke absorbenter og det antas at det kan være noe høy etterklangstid her. Ellers oppleves bygget som tilfredsstillende med tanke på akustikk. Det er trange rom og korridorer i bygget, dette fører til vanskelig møblering. Møblering bør vurderes i forbindelse med vernerunder og tiltak beskrives i HMS-tiltaksplan. Det er en del kanaler og føringsveier for tekniske anlegg i bygget som kan fungere som støvdeponier. Dersom det ikke foreligger bør det innføres rutiner for rengjøring av disse områdene. Inngangspartier har fotskraperist på utsiden og absorberende matte på innsiden. Dette anses å være en tilfredsstillende løsning. Høiehallen Det foreligger ingen rapporter innen arbeidsmiljø for hallen. Det er ikke rapportert om utfordringer rundt dette. Det foreligger planer basert på kvalitetsnorm for renhold. Det er tilfredsstillende luftbehandling i hallen og ingen materialer eller prosesser skaper utfordringer med det atmosfæriske miljøet. Det foreligger ingen rapporter innen mugg/sopp/råte/fukt eller skadedyr, og det er ikke rapportert om utfordringer rundt dette. Hallen er tilpasset til idrettshall etter innføring av asbestforbud i bygg. Lydforholdene oppfattes som tilfredsstillende. Det vil spesielt være etterklangstiden som kan være utfordrende i denne typen hall. Det er mye glatte flater, men duken som danner vegger og himling i hallen virker å ha en dempende effekt. Kabler er åpent forlagt på kabelbroer og luftekanaler ligger åpent i himling. Dette kan føre til utfordringer med støvdeponier. Det er ikke kjent om det foreligger rutiner for rengjøring på disse områdene. Inngangsparti har baldakin og fotskraperist på utsiden og absorberende matte på innsiden. Dette anses å være en tilfredsstillende løsning. Se også post 760 angående trafikk på veien utenfor inngangsparti. Stige opp til flatt tak er ikke tilfredsstillende sikret og det er mulig for uvedkommende å komme opp. Det er mange gamle armaturer uten skoldesikring i bygget. Svømme-/ badeanlegg Ikke aktuelt Separat vannforsyning Ikke aktuelt Miljø Hovedbygg Det foreligger aktsomhetsrapport for området, men det er ingen anmerkninger på dette bygget. Det er ikke registrert farlige stoffer på befaring. Høiehallen Det foreligger aktsomhetsrapport for området, men det er ingen anmerkninger på dette bygget. Det er ikke registrert farlige stoffer på befaring.

24 Etat for bygg og eiendom Dato: Side 23 av Sikkerhet Hovedbygg Stige opp til flatt tak er ikke tilfredsstillende sikret og det er mulig for uvedkommende å komme opp. Dette bør utbedres. Høiehallen Veien som går forbi utenfor hovedinngang går fra hovedvei til salt-lageret til kommunen. Lastebiler som kjører til lageret bruker ofte stor fart og siktforholdene er utfordrende. Ettersom hallen ofte brukes av skoleklasser anses situasjonen som uholdbar. Ideelt sett bør det legges bedre til rette slik at fotgjengere og lastebiler slipper å krysse hverandre. Dette kan være utfordrende og det anbefales at det i det minste monteres et konvekst speil slik at sikten blir bedre. Brann Hovedbygg Det foreligger ingen brannrapporter utover funksjonskontroller av utstyr som brannalarm, nødlys og håndslukkere. Brannsikkerheten er ivaretatt dersom de tekniske installasjonene blir tilfredsstillende vedlikeholdt. Høiehallen Det foreligger ingen brannrapporter utover funksjonskontroller av utstyr som brannalarm, nødlys og håndslukkere. Brannsikkerheten er ivaretatt dersom de tekniske installasjonene blir tilfredsstillende vedlikeholdt. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er ikke tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg på bygget Arealer Opplyst totalt bruttoareal (BTA) fra Etat for eiendom er m 2. Bruksareal (BRA) hentet fra matrikkelen/ offentlig eiendomsinformasjon er 1921 m 2. Differansen er 647 m 2 og utgjør 25 %. Normal differanse mellom BRA og BTA ligger mellom 3-10%. Arealdifferansen vurderes å være utenfor normalområde. Det er vanskelig å vite hvilke bygg som er oppgitt og hvordan de er delt opp i matrikkelen, derfor er BRA meget usikker. Rubrikker i rapporten inneholdende BTA arealinformasjon er hentet fra Etat for eiendom sitt FDVsystem/ Eiendomsregister. Vurdering av arealdifferanse er ment som kvalitetssjekk av arealer for eventuell viderehåndtering og pålitelighetsvurdering av eiendomsregister og rundt kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 basert på BTA. I kalkylesammenheng bl.a for innvendige gulvflater er BTA fra matrikkelen lagt til grunn da dette antas være mest korrekt.