Innkalling. Styret. Møte 1/ Høgskolen i Telemark

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Innkalling Styret Møte 1/ Høgskolen i Telemark, Kjølnes ring 56, Postboks 203, 3901 Porsgrunn Telefon : Telefaks : (

2 Høgskolen i Telemark Styret Innkalling til møte Saksbehandler: Intern tlf.: E-post: Journalnummer: Dato: Anita Dale [email protected] 2015/ februar 2015 Møtenummer : 1/2015 Møtedag/-dato : Torsdag 12. februar 2015 Møtetid : Kl Møtested/-rom : Studiested Notodden, møterom S-363 SAKLISTE S-sak 01/15 Godkjenning av innkalling S-sak 02/15 Godkjenning av saksliste S-sak 03/15 Godkjenning av møtebok fra møtet 18. desember 2014 S-sak 04/15 Informasjonsutveksling S-sak 05/15 Avlagt årsregnskap 2014 (ettersendes) S-sak 06/15 Studentmeldinga 2015 S-sak 07/15 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 08/15 Status for arbeidet med en mulig fusjon mellom HiT og HBV S-sak 09/15 EU-strategi og tiltaksplan for HiT S-sak 10/15 Eventuelt S-sak 11/15 Referatsaker Varamedlemmer blir innkalt særskilt når de skal møte. Rune Nilsen styreleder sign. Kristian Bogen rektor

3 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler John William Viflot Saksgang Møtedato Styret Høgskolen i Telemark S-SAK 06/15 - STUDENTMELDINGA 2015 Saken i korte trekk Denne saken gjelder felles studentmelding for Grenland. Tilråding: Jeg tilrår at styret gjør følgende vedtak: Styret tar «Studentmelding 2015» til orientering. Bakgrunn Ved studiested Porsgrunn er det et tett samarbeid mellom: Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) v/ leder Studentsamfunnet i Grenland (SiG) v/ leder Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) v/ direktør Høgskolen i Telemark (HiT) v/ rektor og direktør NHO Telemark v/ regiondirektør LO Telemark v/ fylkessekretær Telemark fylkeskommune v/ administrativ representant Bamble kommune v/ varaordfører Skien kommune v/ ordfører/varaordfører/rådmann Porsgrunn kommune v/ ordfører/varaordfører/rådmann Samarbeidet har fått navnet «Kompetansebyen Grenland», og har sin bakgrunn i vertskapskommunen Porsgrunn sin første studentmelding (vedtatt i Bystyret i september 2012), og HiT sitt arbeid med Campus-prosjektet fra Med dette arbeidet ble det etablert nye og tettere relasjoner knyttet til studentvelferd, campusutvikling og annet praktisk samarbeid på tvers av organisatoriske grenser i Grenland. 1

4 Samarbeidet «Kompetansebyen Grenland» skal bidra til: Å styrke studentmiljø, studentorganisasjonene og studentrekrutteringen til HiT. Å styrke HiT og deres forskningsmiljøer, samt andre utdannings- og forskningsinstitusjoner i regionen, sin posisjon som ledende og attraktive kunnskapsleverandører. Økt strategisk ressurstilførsel ift regionens utviklingsarbeid knyttet til innovasjon og næringsutvikling, arbeidskraft- og kompetanseutvikling, samfunns-, kultur- og stedsutvikling. Vurdering «Kompetansebyen Grenland» har en rekke konkrete samarbeidsområder, og det er iverksatt mange initiativ og tiltak basert på dette samarbeidet. Et av tiltakene har vært å utarbeide den vedlagte studentmeldingen for Grenlandsregionen. Hensikten med meldingen er at den skal tas med inn i deltakernes plan- og strategiarbeid. Det legges opp til at det utarbeides en oversikt over konkrete samarbeidsområder og tiltak tilhørende samarbeidet, og at oversikten rulleres årlig. Selve studentmeldingen skal være et plattformdokument for samarbeidet. Meldingen skal også legges frem for bl.a. bystyrene i Porsgrunn, Skien og Bamble. Vedlegg: Studentmelding 2015 Kristian Bogen rektor S-sak 06/15 2

5

6 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Kunnskapsbasert utvikling og samarbeid kjerneaktører i samarbeidet... 4 Studentene i Grenland... 4 Høgskolen i Telemark... 5 Nærings- og arbeidslivet i regionen... 6 Samfunnsperspektivet... 6 Et godt regionalt samarbeid... 7 Konkrete samarbeidsområder... 8 Bakgrunnsmateriale

7 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) og deres studenter er en betydelig ressurs for Grenland. Studentmeldingen 2015 viser hvordan regionen Grenland ivaretar sitt vertskapsansvar både ovenfor studenter bosatt i regionen og HiT, men også hvordan tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter, arbeids- og næringsliv og HiT gir de beste muligheter for økt kompetanse- og samfunnsutvikling. Dette arbeidet sikres gjennom det brede samarbeidet omtalt som «Kompetansebyen Grenland». Hensikten med meldingen er at den skal tas med inn i deltakeraktørenes plan- og strategiarbeid. Det legges opp til at det utarbeides en oversikt over konkrete samarbeidsområder og tiltak tilhørende samarbeidet, og at oversikten rulleres årlig. Bakgrunn Samarbeidet «Kompetansebyen Grenland» har sin bakgrunn i vertskapskommunen Porsgrunn sin første studentmelding (vedtatt i Bystyret i september 2012), og HiT sitt arbeid med Campus-prosjektet fra Med dette arbeidet ble det etablert nye og tettere relasjoner knyttet til studentvelferd, campusutvikling og annet praktisk samarbeid på tvers av organisatoriske grenser i Grenland. Dette arbeidet har senere fått et bredere fokus, og «Kompetansebyen» er nå et formelt samarbeid mellom: Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) v/ leder Studentsamfunnet i Grenland (SiG) v/ leder Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) v/ direktør Høgskolen i Telemark (HiT) v/ rektor og direktør NHO Telemark v/ regiondirektør LO Telemark v/ fylkessekretær Telemark fylkeskommune v/ administrativ representant 2

8 Bamble kommune v/ varaordfører Skien kommune v/ ordfører/varaordfører/rådmann Porsgrunn kommune v/ ordfører/varaordfører/rådmann Samarbeidet «Kompetansebyen Grenland» skal bidra til: Å styrke studentmiljø, studentorganisasjonene og studentrekrutteringen til HiT. Å styrke HiT og deres forskningsmiljøer, samt andre utdannings- og forskningsinstitusjoner i regionen, sin posisjon som ledende og attraktive kunnskapsleverandører. Økt strategisk ressurstilførsel ift regionens utviklingsarbeid knyttet til innovasjon og næringsutvikling, arbeidskraft- og kompetanseutvikling, samfunns-, kultur- og stedsutvikling. Kunnskapsbasert utvikling og samarbeid Kunnskap er sett som den grunnleggende ressursen som regionen kan foredle og leve av i fremtiden. Dette gir universitet- og høgskolesektoren en vesentlig rolle som kunnskapsutvikler og -leverandør gjennom forskning og utdanning, og det er i dag en økende bevissthet rundt høgskoler og universiteter sin betydning for lokal og regional samfunnsutvikling. Kommuner og fylkeskommune får dermed et spesielt ansvar for å tilrettelegge for kunnskapsinstitusjoner i lokalsamfunnet, samt utvikle attraktive studentbyer og et moderne kunnskapsbasert arbeidsliv. Et kunnskapsintensivt regionalt arbeids- og næringsliv må på sin side gjøre seg attraktivt for høyt utdannet arbeidskraft og FoUsatsninger, mens høgskolen eller universitetet har et eget ansvar for å være konkurransedyktig, ha gode og relevante studietilbud og generelt operere på et høyt faglig nivå. 3

9 For å utnytte det potensialet som ligger i å ha en kunnskapsinstitusjon som en høgskole eller et universitet i regionen, er det et behov for et tett samspill på tvers av organisatoriske og institusjonelle grenser. Grenseoverskridende samarbeid mellom selvstendige og likeverdige aktører gir muligheter for mer helhetlige tilnærminger og større handlingskraft for å få ønsket utvikling i samfunnet. 4 kjerneaktører i samarbeidet Studentene i Grenland En høgskole i regionen fører til at studenter bosetter seg i regionen for en kortere eller lengre periode. Studentene handler mat, leier bolig, driver idrett, deltar på kulturarrangementer, benytter offentlige tjenester og bidrar i Antall studenter ved HiT, avd. samfunnsdebatten. Et samfunn som velger en Kjølnes: 2500 (7000 studenter aktiv tilnærming til studentmiljøene vil kunne totalt ved HiT) dra nytte av studentene også gjennom den Organisert studentliv i kompetanseressursen studentene representerer. Grenland; SiG, SOT, ISU Studentene kan vitalisere byrommene og SiTel yter velferdstjenester til samfunnsdebatten, bidra med kompetanse til studenter ved HiT arbeids og næringsliv, og bidra i kultur- og organisasjonsliv. Studentene er derfor en viktig samfunnsgruppe, og det er følgelig viktig å skape arenaer hvor studentene sikres tilgang til lokaldemokratiet og anledning til å formidle ønsker og behov. Gjennom engasjement i de ulike studentorganisasjonene ved HIT arbeider studentene blant annet med saker som: - studiekvalitet - studenthelse- og trivsel - studentarrangementer - sosialt studentmiljø - samarbeid med næringsliv - innflytelse i saker som påvirker studenter 4

10 Når samfunnet omkring studentene og studieinstitusjonen lykkes, kan studentene formidle andre om attraktive studier, spennende tilbud om studentsosiale aktiviteter, samfunn og tilrettelegging, gode karrieremuligheter og framtidsutsikter. Slik er studentene viktige for å rekruttere nye studenter og gjøre høgskole og region attraktiv i landet forøvrig. Høgskolen i Telemark En høgskole har et eget ansvar for å utvikle attraktive og relevante studietilbud for å tiltrekke seg nye studenter, men for studenter er også omgivelsene høgskolen er lokalisert av betydning for et slikt valg. At studieinstitusjon, arbeids- og næringsliv, kommuner og fylkeskommune bygger attraktive studentsamfunn sammen blir dermed viktig. Den regionale utviklingsrollen til utdanningsinstitusjonene i UH-sektoren har blitt kraftigere forsterket fra sentrale myndighetene de senere årene. Et eksempel på dette er at alle utdanningsinstitusjoner har fått i oppdrag å etablere regionale samarbeidsråd. Et annet eksempel er at det er innført et nytt sektormål i Universitets- og høgskolesektoren f.o.m med betegnelsen «Forskning og utdanning for verdiskaping og omstilling», der en av de tilhørende styringsparameterne det skal rapporteres på lyder «Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv». Utdanningsområder på HiT: Helse- og sosialfag Lærer og barnehagelærer Ingeniør og teknologi Kunst, design og tradisjonskunst Natur og miljø Informatikk, økonomi og administrasjon Kultur, språk og historie Idrett, kroppsøving og friluftsliv Høgskolen i Telemark er i en utviklingsprosess hvor institusjonen posisjonerer seg i en nasjonal og internasjonal konkurranse. I senere år har konkurransen om studenter, kompetent arbeidskraft og utlyste forsknings- og utdanningsmidler økt i vesentlig grad. HiT må styrkes for å kunne møte denne konkurransen. Dette kan skje gjennom samarbeid eller sammenslåing med andre institusjoner i UH-sektoren. Dialog med, og ikke minst støtte fra, kommuner, fylkeskommune, arbeids- og næringsliv samt studentmiljøer, vil være avgjørende for hvordan Høgskolen i Telemark posisjonerer seg (som egen institusjon eller som del av en ny institusjon) i det framtidige landskapet av UH-institusjoner. En sterk posisjon i dette landskapet vil styrke studietilbudet og institusjonens rolle som regional utviklings- og kunnskapsleverandør til samfunns- og arbeidsliv. HiT sin foreløpige visjon for 2020 er: 5

11 Å være et attraktivt universitet i Sørøst-Norge med en tydelig profesjons- og arbeidslivsorientert profil preget av nærhet til studenter og samfunnet rundt oss. Dette kommer til uttrykk gjennom en flercampusmodell. Videre skal vi på områder vi er faglig sterke, være den foretrukne kompetanse-, forsknings-, utviklings- og innovasjonspartner for regionalt samfunns- og næringsliv. Samtidig skal universitetet på prioriterte områder være blant landets ledende og være internasjonalt orientert (Høgskolen i Telemark (HiT) sitt strategiske innspill til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med strukturendring i sektoren, 2014: 2). Nærings- og arbeidslivet i regionen Arbeidslivet i Grenland og Telemark har vist en sterk evne til omstilling. Arbeidskraftintensiv produksjon er i stor grad erstattet av kompetanse- og teknologibasert produksjon og næringsvirksomhet. Felles for arbeids- og næringsliv er at kompetansebehovet vil øke, og at kampen om kompetent arbeidskraft blir mer intensiv. Likevel vil mange hevde at regionen fremdeles har store utfordringer knyttet til bl.a. næringsstruktur og det at nøkkelbedrifter i stor grad er avhengighet av et internasjonalt marked. Det er også et ønske om en større bredde med hensyn til arbeidsliv og kompetanse. Å utdanne, bosette og beholde nødvendig arbeidskraft i regionen er derfor viktig for utvikling av og vekst i arbeidsliv og samfunn. Strategisk næringsplan for Grenland (SNP), utformet av Vekst i Grenland og vedtatt i de seks Grenlandskommunen, har en helt tilnærming til næringsutvikling i regionen. Planen inneholder tre hovedmål: 1. Økt antall arbeidsplasser 2. Økt attraksjonskraft 3. Økt kunnskap, forskning og utvikling Det er arbeidslivet som har ansvaret for innovasjon og utvikling innenfor eget felt. Næringslivet har ansvar for næringsutvikling mens offentlig sektor har ansvar for tjenesteutvikling i sine virksomheter. På disse områdene finnes det betydelige initiativer i et offentlig-privat samarbeid som handler om gründervirksomhet, innovasjon og næringsetablering. Nærings- og arbeidsliv kan bidra til samarbeidet ved i større grad å slippe til studentene og bruke kompetansemiljøene på høgskolen aktivt i sitt forsknings-, utviklingsog omstillingsarbeid. Samfunnsperspektivet 6

12 Kommunene har en vertskapsrolle overfor HiT, deres studenter og næringsliv. Kommunene har et konkret ansvar knyttet til velferdstjenester og tilbud, men offentlige myndigheter kan også velge videreutvikle potensialet en høgskole og regionalt næringsliv har som strategiske ressurser knyttet til innovasjon og næringsutvikling, arbeidskraft og kompetanseutvikling, og samfunns-, kultur- og stedsutvikling. Vertskapsrollen kan håndteres av passive kommuner Skien kommune: innbyggere Porsgrunn kommune: innbyggere Bamble kommune: innbyggere som kun fokuserer på lovpålagte tjenester. Motsatt kan kommunene velge en rolle som aktiv tilrettelegger eller pådriver for utvikling i samfunnet. Ved å være en tilrettelegger for eller pådriver i samarbeid mellom HiT, studenter og næringsog arbeidsliv vil kommunene kunne tilegne seg verdifull kunnskap for utviklingen av offentlige tilbud, men slike samarbeid er også svært verdifulle for den mer helhetlige og langsiktige samfunnsutvikling lokalet og regionalt. Et godt regionalt samarbeid Studentmeldingen formidler viktige relasjoner mellom HiT og deres studenter, nærings- og arbeidsliv og offentlige myndigheter. En attraktiv kompetanseregion kan videreutvikles gjennom bevist og helhetlig utviklingsarbeid basert på aktiv dialog og samarbeid mellom disse aktørene. Samarbeidet «Kompetansebyen Grenland» er et viktig strategisk verktøy for regionen. Det legges opp til en videre forankring av studentmeldingen 2015 hos deltakersaktørene i løpet av første halvdel av

13 Konkrete samarbeidsområder Listen under viser ulike områder det i ulik grad skal samarbeides om gjennom «Kompetansebyen»: Samarbeidsområde: Kompetansebyen Stikkord: Regionalt ledernettverk og møteplass. Møter fire ganger pr. år. Temaer: Vertskapsrolle, samarbeid, utvikling, kompetanse og studentmiljø. Studentmelding Studenthus Ulike studentarrangementer Karrieredager Gjennomgang av samarbeidsområder. Tema for ett årlig styringsgruppemøte i Kompetansebyen. Leiesubsidiering og annen tilrettelegging Kjølnes: Arrangeres av HiT Stand fra kommunene, Trainee Telemark, Vekst i Grenland. Bø: Arrangeres av studenter ved HiT, avd. Bø, Kommunene påmeldt. Oppstartsuke (studiestart) Arrangeres av HIT i august 2015, med stor deltakelse fra studentorganisasjonene. Kommunene invitert til planlegging, gjennomføring og stand med flere deltakere. Servicekontoret i Porsgrunn åpent under fadderuken. UKA 15 Arrangeres i februar av SiG i Studenthelseuken Arrangeres av SOT i januar Forskingsdagene Arrangeres av HiT i Ingeniørdagen Arrangeres av HiT i

14 Guatemalaprosjekt og FairTrade HiT profilerer samarbeidsprosjekter og studentliv i Porsgrunn sentrum (Capri-bygget). Koblinger mellom studenter og næringsliv Studentvelferd og tjenester Studentmiljøprosjektet Tiltak som industrisafari i samarbeid med Vekst i Grenland. Oppfølging av organisasjoner som Connect Me og Trainee Telemark. Effektive løsninger etterspørres. Prosjekt ledet av HS fakultetet. Fokus på trivsel og miljø utenfor studietiden. Samarbeidspartnere i frivillig sektor og organisasjonsliv. Psykisk helse blant studenter Oppfølging av SHOT-rapport. Viktige temaer: Ensomhet, psykiatri. Fastlegeordning. Språkkurs Samarbeid mellom Voksenopplæringen i Porsgrunn og Høgskolen i Telemark. Målgruppe er internasjonale studenter. Næringsliv og nabokommuner aktuelle samarbeidspartnere. Studentkontakter på Servicekontoret i Porsgrunn Utvikling av digitale løsninger Satsing på entreprenørskap og innovasjon Faglig dialog mellom kommuner og fagmiljø Kontaktpersoner Monika Eikeng og Heidi Henningsen. Portal (sikre koordinering og informasjonsflyt over organisasjonsgrenser) Kalender (koordinere aktivitet) Løsninger som letter kommunikasjon/informasjon og samarbeid. Gode historier som lett kan deles. Samordning av tiltak. Gründerhusprosjekt. Samarbeid med Seniorressursen. Industriinkubatoren Proventia AS. Trainee Telemark. Faglig dialog i praktiske samarbeid. Ønske om samarbeid for økt FoU. 9

15 Dialog mellom kommuner og studentmiljøer Tema: Utvikling av regionen som studiested. Forbedre studentvelferd og studentattraktivitet. Samordnes av Porsgrunn kommune. Årlige møter med SiG, SOT og ISU (møter ved behov) Bakgrunnsmateriale Artikler og rapporter: Econ Pöyry (2010): Vedlegg til hovedrapport. Econ-rapport nr. R Tilgjengelig fra: %20Storbyene%20og%20kunnskapsinstitusjonene%20(%20Bybeskrivelser).pdf?epslanguage =no Knut Vareide, Marit Owren Nygaard, Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? For befolkning, arbeidsplasser og kultur?, Telemarksforsking 2014 Offentlige strategier og planer: Bergen kommune (2009): Studenten mot 2020 Studentmeldingen. Tilgjengelig fra: Econ Pöyry (2010): Storbyene og kunnskapsinstitusjonene. Econ-rapport nr. R Tilgjengelig fra: Høgskolen i Telemark (2014): Høgskolen i Telemark (HiT) sitt strategiske innspill til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med strukturendring i sektoren. Tilgjengelig fra: 10

16 df Vekst i Grenland (2012): Strategisk næringsplan for Grenland (SNG) Tilgjengelig fra: Nettsider: Telemarkforskning.no: Attraksjonskraft gjennom stedsutvikling. Tilgjengelig fra: 11

17 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Bente Sundbø Saksgang Møtedato Styret Høgskolen i Telemark S-SAK 07/15 EN SAMLET OVERSIKT OVER PERSONALSITUASJONEN VED HØGSKOLEN I TELEMARK 2014 Saken i korte trekk En årlig gjennomgåelse av den samlede personalsituasjonen gir styret og ledelsen innblikk i status og utvikling over tid på sentrale områder innen personalfeltet. Tilråding: Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark i 2014 datert til orientering, med de forslag til oppfølgingspunkt som fremkommer i saken. Bakgrunn Denne saken har vært lagt fram for styret årlig siden Rapporten inneholder områdene personalsituasjonen (årsverk, kjønnsfordeling, aldersfordeling m.v), rekruttering, helse, miljø og sikkerhet, velferd, kompetanseutvikling, arbeidsvilkår og lønn, medbestemmelse, tilsettingsorgan og råd og utvalg. Rapporten gir innblikk, status og utvikling over tid på sentrale områder innen personalog organisasjonsfeltet. Opplysningene i saken er innhentet fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning pr ), fra lønns- og personalsystemet og ved intern rapportering. Vurdering Hensikten med denne saken er å gi styret en samlet oversikt over aktuelle områder innenfor personalfeltet. Rapportene gir mulighet for å se utvikling over tid på enkeltområder, og vil være sentrale i planleggingen av personaladministrative og utviklingsorienterte tiltak. Nedenfor refereres kort de viktigste utfordringer som rapporten viser at høgskolen vil stå overfor i de kommende årene. Utvikling i antall årsverk Det har vært liten endring i antall årsverk de to siste årene. Det siste året viser en økning på 3,2 årsverk for høgskolen totalt. Antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF-stillinger) har 1

18 2 faktisk gått ned siste året med 7,5 årsverk. Dette skyldes bl.a. at EFL har klart å redusere den betydelige økningen de hadde innenfor UFF-stillinger i perioden 2011 til En stor del av økningen var midlertidig tilsatte i UFF-stillinger. Dette er redusert med 10 årsverk siste året. Virksomhetsoverdragelsen av høgskolens barnehagelærerutdanning i Drammen er noe av forklaringen, da 5 årsverk ble overført fra Høgskolen i Telemark til Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Av fakultetene er det AF som har den største økningen i 2014 med 8 årsverk (en økning på 5,9 %). Av dette er 5,4 årsverk UFF-stillinger. HS har ingen endring i antall årsverk, mens TF øker med 3,4 årsverk. De siste fire årene ( ) har økningen totalt for høgskolen vært på 54 årsverk (9,7 %), hvorav 43 årsverk er innenfor UFF-stillingene. Administrative stillinger (ledere og saksbehandlere) har økt med 7,7 % i perioden. Antall studenter i høgskolen har samlet økt med nær 19 % siden 2010, mens økningen i antall ansatte har vært vesentlig lavere (9,7 %). Studenttallene ved AF, EFL og HS har økt med gjennomsnittlig 25 %, mens TF har hatt en økning på 9 % i perioden. Første- og toppstillinger Andelen første- og toppstillinger av det totale tallet på undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger har steget med to prosentpoeng siste året, og er nå på 45 %. Det har vært erkjent en god stund at vi ikke ville nå det fastsatte målet om 50 % første- og toppstillinger innen utgangen av Det vil kreve en ekstraordinær satsing over tid for å nå dette målet. HiT vil trenge årsverk i kategorien første- og toppstillinger for å oppnå en andel på 50 % første- og toppstillinger. Det bør nevnes at økningen på 2 prosentpoeng i realiteten kun er en økning med 2 årsverk fra året før. Da det totale tallet på undervisnings- og forskerstillinger har hatt en nedgang på 9 årsverk siste året, slår økningen ut med så mye som 2 %. I 2014 var det 5 personer som fikk opprykk til første- eller toppstilling. Dette er færre enn året før da 13 personer fikk opprykk. Det etablerte førstelektorprogrammet «FramOver» skal hjelpe og motivere høgskolelektorer ved HS og EFL til å kvalifisere seg til førstelektor gjennom et strukturert faglig veiledningsprogram. Det gis en tidsressurs på 150 timer per semester for dem som deltar aktivt i programmet. Programmet består av seminar, gruppeveiledning og innlevering av oppgaver mellom seminarer. Høsten 2014 var 15 høgskolelektorer med i programmet fordelt på to kull (oppstart i 2012 og 2013). Programmet er forventet å gi resultater høsten 2015 og Høgskolen har fremdeles en utfordring når det gjelder å øke tallet på kvinnelige tilsatte i første- og toppstillinger. Andelen har imidlertid gått opp fra 32 % til 33 % siste året. Kvinneandelen blant professorer og dosenter er på kun 17 %. Høgskolen har en handlingsplan for likestilling, som følges opp og som skal bidra til å sette fokus på temaene. Rekruttering Høgskolen har fremdeles rekrutteringsutfordringer på enkelte fagområder. Konkurransesituasjonen mht lønn utgjør én krevende faktor. I tillegg er det en utfordring å få tilstrekkelig mange søkere med førstekompetanse og ønsket erfaring for øvrig, særlig innen profesjonsfagene. Midlertidig stillinger Antall midlertidige tilsettinger ved HiT har økt med 5 årsverk siste året. Ved EFL har det derimot vært

19 3 en reduksjon på totalt 10 årsverk. Reduksjonen er enda større hvis en kun ser på UFF-stillingene ved EFL. Her har det vært en reduksjon på 17,3 årsverk (dvs. 11,7 %). Over halvparten av reduksjonen skyldes færre midlertidig tilsatte. Mange av de midlertidige stillingene er ønsket, det være seg åremålsstillinger, stipendiater, bistillinger etc. I løpet av de siste fire årene har andelen midlertidige tilsatte økte fra 24 % til 26 %. Arbeidsmiljø HiT har gjennomført medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelser basert på konseptet MUSIK tre ganger. I 2014 ble det lansert et tilsvarende konsept, ARK, som er utviklet av og tilpasset UH-sektoren. Begge konseptene er prosessorienterte, vektlegger det nære arbeidsmiljøet, og er opplegg for å kunne arbeide systematisk med forbedringer av arbeidsmiljøet. De består av en anonym spørreundersøkelse og en gruppevis oppfølging i den enkelte organisasjonsenhet. HiT har besluttet å ta i bruk ARK, og arbeidet med å planlegge gjennomføringen startet høsten Selve undersøkelsen vil bli gjennomført vinteren/våren Det er tidligere vedtatt å gjennomføre medarbeiderundersøkelser hvert annet år. Den endelige sykefraværstallet for Høgskolen i Telemark i 2014 viser 4,3 %. Dette er en nedgang fra året på 0,5 prosentpoeng. Sykefraværstallene blir fulgt opp av ledelse og verneombud/ arbeidsmiljøutvalg, og behov for tiltak blir fortløpende vurdert. Lokale lønnsforhandlinger Det har i løpet av høsten 2014 vært gjennomført lokale lønnsforhandlinger ved høgskolen. Den økonomiske rammen ble fastsatt av partene sentralt til 1,75 %. For Høgskolen i Telemark utgjorde dette kr ,-. I tillegg til sentrale midler avsatte styret kr ,- (budsjettvirkning på årsbasis, ekskl. arbeidsgiveravgift, feriepenger m.v.). Styret ønsket at den ekstra bevilgningen skulle benyttes til lønnsopprykk for medarbeidere i rektors ledergruppe. Organisasjonene sluttet seg til dette. Forhandlingsprosessen startet med et forberedende møte Partene la fram sine krav Arbeidsgiver la senere fram et første tilbud innenfor 70 % av rammen. Forhandlingene ble gjennomført med ledelsen og 15 tjenestemannsorganisasjoner representert. Resultatet ble opprykk til 343 medarbeidere. Opprykkene varierte fra ett til fire lønnstrinn med et gjennomsnittlig opprykk på kr ,- per person. I underkant av 46 % av rammen tilfalt lønnsopprykk for kvinner. Oppsummering De ansattes kompetanse, innsats, motivasjon og arbeidsglede er avgjørende for at høgskolen skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag og nå sine kortsiktige og langsiktige mål. Å ta dette på alvor betyr å arbeide systematisk nettopp med disse faktorene slik det gjøres gjennom medarbeiderundersøkelsene, handlingsplanene for å øke første- og toppkompetanse, implementering av Charter and Code og ikke minst gjennom den daglige ledelsesutøvelsen i alle deler av organisasjonen. Selv om en fusjon med HBV nå er satt på dagsordenen, er det viktig at det kontinuerlige forbedringsarbeidet ikke stopper opp. Samtidig vil vi fra ledelsens side, legge vekt på å få til trygge og forutsigbare prosesser som bidrar til at hver enkelt ansatt vil kanalisere sin energi inn i arbeidet med å finne gode og fremtidsrettede løsninger for den nye organisasjonen, og etter hvert finne sin plass i denne. Vedlegg: Kristian Bogen Rektor

20 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 med vedlegg 4

21 Høgskolen i Telemark Personal- og organisasjonsutviklingsseksjonen EN SAMLET OVERSIKT OVER PERSONALSITUASJONEN VED HØGSKOLEN I TELEMARK

22 2 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark har vært lagt fram for styret hvert år siden Rapporten inneholder områdene personalsituasjonen (årsverk, kjønnsfordeling, aldersfordeling m.v.), rekruttering, helse, miljø og sikkerhet (HMS), velferd, kompetanseutvikling, arbeidsvilkår og lønn, medbestemmelse, tilsettingsorgan og råd og utvalg. Rapporten gir innblikk, status og utvikling over tid innen sentrale områder innen personal- og organisasjonsfeltet. Opplysningene i saken er innhentet fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning pr ), fra lønns- og personalsystemet og ved intern rapportering. Etter ønske fra styret ved behandlingen av tilsvarende sak i fjor, er HMS-delen tonet noe ned i år da styret senere får seg fremlagt en egen HMS-rapport. Som vedlegg til saken følger et dokument med nøkkeltall innen årsverk, alderssammensetning og lønnsnivå på fakulteter og institutter ved Høgskolen i Telemark pr Innholdsfortegnelse Side 1. Personalsituasjonen 1.1. Antall ansatte og stillinger Professorer/dosenter Første- og toppstillinger Stipendiater/rekrutteringsstillinger Likestilling Lærlinger Aldersfordeling Seniorpolitikk Avtalefestet pensjon og alderspensjon Uførepensjon Turn over Rekruttering 2.1. Utlyste stillinger Annonsering Rekruttering av professorer Cather and Code Helse, miljø og sikkerhet 3.1. Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Bedriftshelsetjeneste Medarbeiderundersøkelsen MUSIK Velferd 4.1. Velferdsutvalgene Inspirasjonsdagen Helsefremmende aktivitet Kompetanseutvikling 5.1. Interne kurs Lederutvikling FRAMover - førstelektorkvalifisering Studiepermisjon for teknisk-administrativt tilsatte Plan for å øke antall tilsatte i første- og toppstillinger Arbeidsvilkår og lønn 6.1. Lokale lønnsforhandlinger HTA pk Forhandlinger på særlige grunnlag HTA pkt Medbestemmelse Tilsettingsorgan Råd og utvalg 27 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

23 3 1. Personalsituasjonen 1.1 Antall ansatte og stillinger Stillingsrammer Styret fastsatte tidligere stillingsrammer for hver driftsenhet i budsjettfordelingssaken i desembermøtet hvert år. Budsjettfordelingssaken for 2014 (s-sak 101/14) har ingen tabelloversikt over gjeldende stillingsrammer. Men det er angitt i saksframlegget til S-sak 18/14 Revidert budsjett for 2014 at stillingsrammen skal opprettholdes uendret. Stillingsrammen for 2013 ble fastsatt av styret i S-sak 116/12, og var slik: Tabell Stillingsramme for 2013 videreført i 2014 Driftsenhet Ordinære stillinger Oppdragsstillinger Faste oppdragsstillinger Samlet ramme Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) 118,05 10,00-128,05 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og 144,80 1) 12,00 4,00 160,80 lærerutdanning (EFL) Fakultet for helse- og sosialfag (HS) 73,30 7,00 2,00 82,30 Fakultet for teknologiske fag (TF) 70,50 8,00 2,00 80,50 Biblioteket 16, ,30 Driftstjenesten 40, ,30 Fellesadministrasjonen 41,10 3) ,10 IT-tjenesten 18,00 1) 0,52 2) - 18,50 SUM 522,35 37,5 8,00 567,85 Stipendiatstillingene fra rekrutteringsstipendprogrammet og lærlinger er ikke inkludert i stillingsrammen. Utvikling i årsverk Tabell nedenfor viser oversikt over faktisk tilsatte årsverk ved høgskolen pr I tallet på administrative stillinger inngår kontorstillinger, saksbehandlerstillinger og lederstillinger. I tallet på drifts- og vedlikeholdsstillinger inngår renholds- og vaktmesterstillinger. Støttestillinger for undervisning er ingeniørstillinger og bibliotekstillinger. Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFFstillinger) omfatter alle vitenskapelig tilsatte inkl. rekurtteringsstillingene. Andre stillinger er lærlinger. Tabell Antall faktiske årsverk og utvikling i prosent Stillingsgrupper Utvikling årsverk Utvikling årsverk Utvikling prosent Administrative stillinger 145,6 143,9 152,8 150,8 156,8 11,2 6,0 4% Andre stillinger 5,0 5,0 5,0 4,0 7,0 2,0 3,0 75% (lærlinger) Drifts- og 17,0 16,9 18,2 16,7 17,5 0,5 0,8 4,8% vedlikeholdsstillinger Støttestillinger for 50,6 45,3 47,3 47,0 47,9-2,7 0,9 1,9% undervisning Undervisnings-, 334,7 353,3 375,8 384,9 377,4 42,7-7,5-1,9% forsknings- og formidlingsstillinger Totalt 552,8 564,4 599,1 603,4 606,6 53,8 3,2 0,5% En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

24 4 Tabell forts Driftsenheter Utvikling årsverk Utvikling prosent Utvikling årsverk Utvikling prosent Fakultet for 120,2 118,7 137,3 134,5 142,5 22,3 18,6 % 8,0 5,9% allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, 160,1 165,5 172,7 180,1 164,4 4,3 2,7 % -15,7-8,7% folkekultur og lærerutdanning Fakultet for helse- og 76,1 84,4 85,6 90,3 90,4 14,3 18,8 % 0,1 0,1% sosialfag Fakultet for teknologiske 83,6 84,9 87,0 80,6 84,1 0,5 0,6 % 3,5 4,3% fag Biblioteket 18,7 16,9 17,5 17,0 17,7-1,0-5,3 % 0,7 4,1% Driftstjenesten 34,7 34,9 35,5 32,8 34,8 0,1-2,0 6,1% Fellesadministrasjonen 39,5 39,5 41,4 42,0 45,1 5,6 38,0 % 3,1 7,4% IT-tjenesten 20,0 19,6 22,1 26,1 27,6 7,6 14,2 % 1,5 5,7% Totalt 552,8 564,4 599,1 603,4 606,6 53,8 9,7 % 3,2 0,5% Økningen i antall årsverk siste året har vært på 0,5 % (3,2 årsverk). Gruppen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF-stillinger) har for første gang i perioden hatt en reduksjon i antall årsverk (7,5 årsverk). Dette skyldes i hovedsak at EFL har klart å redusert den betydelige økningen de hadde innenfor UFF-stillinger i perioden 2011 til En stor del av økningen var midlertidig tilsatte i UFF-stillinger. Dette er redusert med 10 årsverk siste året (tabell 1.1.3). Virksomhetsoverdragelsen av høgskolens barnehagelærerutdanning i Drammen er noe av forklaringen, da 5 årsverk ble overført fra Høgskolen i Telemark til Høgskolen i Buskerud og Vestfold Av fakultetene er det AF som har den største økningen i 2014 med 8 årsverk (en økning på 5,9 %). Av dette er 5,4 årsverk UFF-stillinger. HS har ingen endring i antall årsverk, mens TF øker med 3,4 årsverk. Økningen i FA kan forklares med at to personer med foreldrepermisjon og deres vikarer begge teller i rapporteringen til DBH. Tilsatte i e-læringsprosjektet m.m er også registrert tilknyttet Fellesadministrasjonen. IT-tjenesten har en godt etablert ordning for å ta inn IKT-lærlinger. Etter siste ansattoversikt i 2013 er det tatt inn to nye lærlinger. Antall lærlinger er dermed økt fra 4 til 6 ved IT-tjenesten. Utvikling i årsverk Utviklingen av antall årsverk ved HiT fra 2010 til 2014 viser en prosentvis økning på 9,7 % (54 årsverk). Det er AF og HS som øker mest med nesten 19 % hver. Økningen i stillingsgruppen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger har bremset opp siste året. For perioden er den på 12,8 %. Økningen i antall studenter har vært på 19 % siden Ved AF, EFL og HS har studentøkningen vært mellom 24 % og 26 %. Ved TF har utviklingen i antall studenter vært på 9 % i perioden. Den relative økningen i antall ansatte har altså vært lavere enn økningen i antall studenter. Adminstrative stillinger (ledere og saksbehandlere)har økt med 7,7 % i perioden. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

25 5 Midlertidig tilsatte Tallet på midlertidig tilsatte totalt for HiT har økt med 5 årsverk det siste året. Ved EFL har det derimot vært en reduksjon på totalt 10 årsverk. Reduksjonen er enda større hvis en kun ser på UFF-stillingene ved EFL. Her har det vært en reduksjon på 17,3 årsverk (dvs. 11,7 %). Over halvparten av reduksjonen skyldes færre midlertidig tilsatte. Virksomhetsoverdragelsen av barnehagelærerutdanningen i Drammen virker også inn her. Tabell Utvikling i antall faktiske årsverk fra 2010 til 2014 fordelt på faste og midlertidige Driftsenhet Faste Midl. Totalt Faste Midl Totalt Faste Midl Totalt Utvikling Utvikling midl. årsverk totalt årsverk AF 93,3 26,9 120,2 95,7 38,8 134,5 102,0 40,6 142,5 1,8 8,0 EFL 113,8 46,3 160,1 123,8 56,3 180,1 117,9 46,5 164,4-9,8-15,7 HS 58,5 17,6 76,1 68,9 21,4 90,3 67,5 22,9 90,4 1,5 0,1 TF 56,8 26,8 83,6 60,1 20,5 80,6 59,1 25,0 84,1 4,5 3,5 Biblioteket 15,9 2,8 18,7 14,6 2,4 17,0 15,3 2,4 17,7-0,7 Driftstjenesten 34,2 0,5 34,7 30,3 2,5 32,8 31,6 3,2 34,8 0,7 2,0 IT-tjenesten 15,0 5,0 20,0 19,1 7,0 26,1 18,1 9,5 27,6 2,5 1,5 Fellesadm. 34,9 4,6 39,5 36,8 5,2 42,0 36,0 9,2 45,1 4,0 3,1 SUM 422,3 130,5 552,8 449,2 154,1 603,4 447,4 159,2 606,6 5,2 3,2 De fire siste årene sett under ett viser at midlertidig tilsatte har økt med 28,7 årsverk. Andelen midlertidig tilsatte har dermed økt fra 23,6% til 26,2% i perioden. Det har de siste årene blitt et økt fokus på bruken av midlertidige stillinger i UH-sektoren og FAD har fra og med 2012 bedt om å få en oversikt over midlertidig tilsatte innenfor tre sentrale stillingsgrupper. I tabellen nedenfor er alle typer midlertige stillinger inkludert, bortsett fra rekrutteringsstillingene. Tabell Andel midlertidig tilsatte innenfor tre ulike stillingsgrupper Stillingsgrupper Snitt i sektoren Saksbehandler- og utredningsstillinger 15 % 7 % 6 % 8 % 9 % 10 % 14 % Støttestillinger til undervisning (ingeniør og 6 % 10 % 5 % 5 % 10 % 9 % 13 % bibliotekar) Undervisnings- og forskerstillinger 17 % 18 % 17 % 16 % 18 % 18 % 18 % Andel midlertidig tilsatte totalt 23 % 24 % 23 % 24 % 26 % 26 % 31 % Snittet for midlertig tilsatte blant universitetene er naturlig nok større enn ved de statlige høgskolene. Snittet for universitetene er på 36 %, mens snittet for statlige høgskoler er på 22 %. I tabellen over er alle private og statlige høgskoler beregnet i snittet for sektoren. I sektoren er det mange ulike hjemler for å tilsette i midlertidig stilling, og en god del av disse er ønskede stillinger, slik som stipendiater, bistillinger, åremålsstillinger osv. I tabell har vi forsøkt å skrelle bort de klart definerte midlertidige stillingene, for om mulig å kartlegge hvor mye uønsket bruk av midlertighet vi faktisk har. Med begrepet andre midlertidige stillinger i tabellen menes her ansettelser som ikke har en hjemmel for midlertidighet av typen vikariater, utdanningsstillinger, bistillinger, oppdragsstillinger, åremålstillinger eller lærlinger. Antall andre midlertidige varierer en del fra år til år. Tabellen viser også utviklingen i bruken av vikariater og timelærere. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

26 6 Tabell Andre midlertidige stillinger i årsverk pr Driftsenhet Andre midlertidige Vikarer Timelærere AF 7,7 3,3 5,1 7,4 10,7 7,5 6,4 5,5 6,9 EFL 1,4 1,6 1,1 15,7 25,0 19,3 4,1 5,0 5,5 HS - 11,2 8,1 8,4 11,2 3,2 3,0 3,2 TF 4,0 2,0 3,8-1,7 3,8 2,5 4,3 4,0 Biblioteket - - 2,4 2,6 2,4 2, Driftstjenesten 1,0 1,0-1,0 1, Fellesadministrasjonen 1,8 0,8 2,8-0,2 2, IT-tjenesten - 1,0 1,5-1,0 1, SUM 18,3 9,7 19,5 34,8 50,4 48,4 16,2 22,8 19,6 Tallet på årsverk timelærere ovenfor er framkommet ved at de totale regnskapsførte utgifter til timelærere/øvingslærere/gjesteforelesere er dividert med en stipulert årslønn fastsatt av departementet (for 2012 kr ,-). Forholdstall studenter og vitenskapelig personale Tabellen nedenfor viser forholdstall for perioden mellom registrerte studenter og ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Antall studenter per ansatt i undervisnings- og forskerstillinger ved Høgskolen i Telemark har vært forholdsvis stabilt når man ser på høgskolens totaltall. Fakultet for allmennvitenskapelige fag skiller seg ut ved at det er vesentlig flere studenter per vitenskapelig tilsatt der enn ved de andre fakultetene. Ved Fakultet for teknologiske fag er det vesentlig færre studenter per vitenskapelig tilsatt. Tabell Studenter per årsverk i undervisnings- og forskerstillinger Fakultet Fakultet for allmennvitenskapelige fag 22,7 24,3 26,5 23,2 22,4 24,5 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og 16,7 15,9 14,8 16,0 16,0 16,8 lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag 15,7 16,6 15,5 16,5 16,7 16,9 Fakultet for teknologiske fag 12,3 11,7 11,3 11,9 12,6 12,5 Totalt 17,3 17,5 17,3 17,4 17,4 18,4 Gjennomsnitt statlige høgskoler 17,2 17,2 17,4 17,8 17,7 17,8 Forholdstall administrativt og vitenskapelig personale Tabell viser forholdstall mellom administrativt og vitenskapelig personale utregnet etter departementets beskrivelse. Dette forholdstallet inngår i virksomhetsmål 4.1 i rapport og planer. Som vitenskapelig tilsatte regnes i denne sammenheng alle i undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger, samt støttestillinger som ingeniører og bibliotekarer. I kategorien administrativt tilsatte sorterer resten av de tilsatte (administrasjon og drifts- og vedlikehold). Tabellen viser forholdstall mellom vitenskapelig/støttestillinger og administrative/driftsstillinger. Andelen vitenskapelig tilsatte har økt i forhold til administrativt tilsatte over flere år. Siste året har dette snudd noe og forholdstallet er redusert fra 2,5 til 2,3. Men HiT har fremdeles flere vitenskapelig tilsatte per administrativt tilsatt enn snittet for statlige høgskoler for øvrig. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

27 7 Tabell Forholdstall mellom administrativt tilsatte og vitenskapelig personale Er Administrative stillinger 138,2 145,6 143,9 152,8 150,8 156,8 Andre stillinger 4,0 5,0 5,0 5,0 4,0 7,0 Drifts- og vedlikeholdsstillinger 19,0 17,0 16,9 18,2 16,7 16,8 Totalt administrative stillinger og driftsstillinger 161,2 167,6 165,8 176,0 171,5 181,3 Støttestillinger (ingeniør og bibliotekstillinger) 47,1 50,6 45,3 47,3 47,0 47,9 Undervisnings- forsknings- og formidlingsstillinger 318,1 334,7 353,3 375,8 384,9 377,4 Totalt UFF-stillinger og støttestillinger 365,2 385,3 398,6 423,1 431,9 425,3 Totalt antall tilsatte ved HiT 526,4 552,8 564,4 599,1 603,4 606,6 Forholdstall mellom vitenskapelig/støttestillinger og 2,3 2,3 2,4 2,4 2,5 2,3 admistrative/driftsstillinger ved HiT Forholdstall for statlige høgskoler totalt 2,2 2,2 2,1 2,1 2,0 2,1 1.2 Professorer/dosenter Totalt har høgskolen 37 personer i professorstilling, men pga. noen permisjoner og deltid var det 33 aktive årsverk pr I tillegg har høgskolen 6 årsverk i dosent/høgskoledosentstillinger. 12 av dagens professorer ved HiT har fått opprykk etter kompetanse. Tabellen nedenfor viser fordelingen av professorer og dosenter på hvert enkelt institutt fra 2010 til Økningen fra 2010 til i dag har vært på nær 29 %. Professor II stillingene framkommer i egen tabell og er ikke inkludert i tabell Det er i 2014 tilsatt to nye professorer etter ordinær utlysning og tre nye professor II. Tabell Professorer og dosenter i årsverk fordelt på kjønn og institutt fra 2010 til 2014 Institutt for Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner idretts- og friluftslivsfag kultur og humanistiske fag 6,9 2 5,5 1 6, natur-, helse- og miljøvernfag 2, ,4 5 0,4 økonomi og informatikk Totalt AF 12,1 4 13,5 3 14,5 1,4 16 1,4 folkekultur forming og formgiving 1-1,25 2,4 1 1,4 1 1,4 pedagogikk 1,5-0,6 1-0,2 - - lærerutdanningsfag Totalt EFL 3,5 0 5,9 3,4 7,0 2,6 5 2,4 helsefag sosialfag Totalt HS ,0 2,0 2 2 prosess-, energi og miljøteknologi * 1 6* 1 elektro, IT og kybernetikk ,1-5,2 - Totalt TF ,1 1,0 11,2 1 Sum 27,6 5,0 31,4 9,4 33,5 7,0 34,2 6,8 HiT totalt 32,6 40,8 40,5 41,0 * Inkludert en dekan og instituttleder med professorkompetanse. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

28 8 Tabellene i vedlegget viser fordelingen av alle de vitenskapelige stillingskodene på instituttene. I tillegg til ordinære professorat har høgskolen knyttet til seg 15 professor II stillinger. Dette er to flere enn året før. Tabell Antall årsverk professor II (bistillinger) pr fakultet fra 2010 til Fakultet Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner AF 0,2-0,2-0,2-0,4 0,2 0,95 0,2 EFL 0,5 0,2 0,3 0,5 0,3 0,3 0,3 0,5 0,2 0,5 HS 0,2-0,2 0,2-0,2-0,2-0,2 TF 1,0-1,0-1,0-0,8-0,8 - Sum 1,9 0,2 1,7 0,7 1,5 0,5 1,5 0,9 1,95 0,9 HiT totalt 1,1 2,4 2,0 2,4 2, Første- og toppstillinger Den totale andelen første- og toppstillinger ved HiT har økt med nær 2 % siste året. Tallene er fremkommet ved å benytte samme beregningsmåte som Database for statistikk om høgere utdanning (DBH). Første-/toppstillingene beregnes i forhold til gruppen undervisnings- og forskerstillinger (UF), der stipendiater og vitenskapelig assistent holdes utenfor. De faktiske tallene viser at første- og toppstillinger kun har økt med 2 årsverk siste året. Men fordi det totale tallet på undervisnings- og forskerstillinger har gått ned med 9 årsverk, slår økningen ut med så mye som 2 %. Tabell Prosentandel første- og toppstillinger av det totale tallet på UFF-stillinger (ekskl. stipendiater) Årsverk første- og toppstillinger 109,7 117,8 129,3 136,9 144,5 146,6 Prosentdel første- og toppstillinger 38 % 40 % 42 % 42 % 43 % 45 % I tillegg til tallene i tabellen over har 8 av høgskolens ledere første-/toppkompetanse. Høgskolen har en handlingsplan med tiltak som skal bidra til å øke andelen første- og toppstillinger ved høgskolen. Som en del av dette er det etablert et program for førstelektorkvalifisering ved HS og EFL. Se mer om dette i pkt 5.3. Diagrammet nedenfor viser andelen første- og toppstillinger ved hvert enkelt fakultet de siste fem årene. Høgskolen har hatt en positiv utvikling siden 2009, men andelen første-/toppstillinger øker ikke like mye som en skulle ønske. Høgskolen hadde som mål for 2014 å oppnå 50 % første- og toppkompetanse blant det vitenskapelige personalet. Det siste året har andelen økt med 2 prosentpoeng. Diagram nedenfor viser utviklingen ved hvert enkelt fakultet. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

29 9 Diagram Prosentvis andel første- og toppstillinger ved fakultetene i perioden AF EFL HS TF Totalt Tabellene i vedlegget viser en mer detaljert oversikt over fordelingen av første- og toppstillingene på fakultet og institutt. Opprykk til første- og toppstillinger Tabellen nedenfor viser antall medarbeidere i undervisnings- og forskerstillinger som har fått faglig opprykk de siste årene. Tabellen viser opprykkene i det året de blir ferdigbehandlet og kunngjort. I 2013 var det uvanlig mange som fikk opprykk til første- og toppstillinger. Tallet for 2014 er nede på samme nivå som tidligere år. Tabell Antall faglige opprykk i undervisnings- og forskerstillinger i perioden Stillingskoder Professor Dosent Førsteamanuensis Førstelektor Opprykk til første /toppstilling Høgskolelektor Opprykk totalt Én medarbeider ved AF og én ved HS har fått opprykk til førstelektor i 2014, mens én ved EFL og to ved TF har fått opprykk til førsteamanuensis. I tillegg har tre personer kvalifisert seg til høgskolelektor. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

30 Stipendiater/rekrutteringsstillinger Høgskolen fikk fra én ny stipenidatstilling, og har etter dette 23 rekrutteringsstipendiatstillinger tildelt fra Kunnskapsdepartementet. Disse fordelte seg slik på fakultetene: 8 ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4 ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 3 ved Fakultet for helse- og sosialfag 8 ved Fakultet for teknologiske fag I tillegg til disse finansierer høgskolen flere stipendiater dekket av mindreforbruk til stipendiater tidligere år. I 2014 var 3,1 årsverk finansiert av eksterne midler. Pr har høgskolen totalt 48 årsverk tilsatt i stipendiatstillinger, i tillegg til én postdoktorstilling. Tabellen nedenfor viser oversikt over aktive årsverk pr Tabell Antall årsverk i stipendiatstillinger ved HiT Fakultet Totalt % Kvinner Totalt % Kvinner Totalt % Kvinner Totalt % Kvinner Totalt % Kvinner AF 9,4 89 % 9,2 89 % 14,0 71 % 18,4 73 % 18,8 59 % EFL 4,0 100 % 4,2 100 % 7,5 100 % 10,0 100 % 10,3 90 % HS 4,0 75 % 4,8 79 % 6,0 83 % 7,0 71 % 7,0 86 % TF 18,8 43 % 20,3 32 % 19,0 42 % 13,0 31 % 13,0* 30 % HiT totalt 36,2 65 % 38,4 59 % 46,5 67 % 48,4 65 % 48,1 61 % * I DBH oppgiss ett årsverk mer enn det som er angitt i rapporten ovenfor. Differansen skyldes en forsinket registrering av fratredelse på en stipendiat i lønnsystemet. 1.5 Likestilling I 2014 er det gjennomført 6 møter i Likestillingsutvalget (LSU). Følgende saker er drøftet: Mandat LSU Innspill i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger ved HiT Oversikt over deltakere i råd og utvalg Likestillingsperspektivet i opplæring av ledere (og tillitvalgte) Likestillingsperspektivet i utforming reklamemateriell Kjønnssammensfordeling av personalet på instituttnivå Utarbeidelse av ny handlingsplan for likestilling Tabellen nedenfor viser hvem som er medlemmer av LSU i perioden Studentrepresentanten er valgt for studieåret Medlem Varamedlem Arbeidstakerrepr. Anne Marie Håseth, EFL Evy Olsnes, HS Astrid Hus, EFL Jens Johan Hyvik, AF Kjersti Røsvik,HS Arbeidsgiverrepr. Jarle Tommy Bjerkholt, FA Kjetil Horgmo, FA Nina Martinsen, TF Erik Nordberg, HS Anne Bischoff, AF Bodil Akselvoll, EFL Studenter Siv Dordi Edvardsen, EFL En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

31 11 Jarle T Bjerkholt er leder av utvalget. I studieåret 2013/14 var det Julianne Dreyer og Arijane Håpnes som var studentrepresentanter. Synne Arnesen Jenseg var vara. Det var i ,6 % kvinner tilsatt ved høgskolen. Andelen har gått ned med ett prosentpoeng fra året før. Andelen kvinner blant UFF-stillingene økte fra 48 % til nær 50 % fra 2012 til I 2014 er andelen reduser til 48,5 %. Kvinneandelen i første- og toppstillinger er på 33 %. I professor- og dosentstillingene er kvinneandelen 17 % (diagram 1.5.5). Fakultet for helse- og sosialfag og Fakultet for teknologiske fag har fremdeles en skjev kjønnsfordeling. Høgskolen fortsetter arbeidet med å øke prosentdelen kvinner i første- og toppstillinger i tråd med vedtatt handlingsplan for likestilling. Gjennomsnittslønn i stillingsgruppene Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittslønn for menn og kvinner i noen stillingsgrupper ved høgskolen. Diagram a) Gjennomsnittslønn for kvinner og menn i et utvalg stillingsgrupper pr Kvinner Menn Gjennomsnittslønn for kvinner er gjennomgående lavere enn menns. Mye av forklaringen til dette er at kvinner er overrepressentert i de lavere stillingskodene i de fleste stillingsgrupper. Dette gjenspeiler seg også i gruppen undervisnings- og forskningspersonalet. I stillingsgruppen førsteamanuensis og dosentstillinger derimot, viser tallene at kvinner hadde høyere gjennomsnittslønn enn menn. Den største lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er å finne blant lederstillingene. I gruppen saksbehandlerstillinger er det en overvekt av kvinner i de lavere stillingskodene (89 %). I rådgiver- og seniorrådgiverkoden er kvinneandelen på 59 %. Menn tjener gjennomsnittlig bedre enn kvinnene i de ulike saksbehandlerstillingene, men forskjellene reduseres når en ser på hver enkelt stillingskode. I saksbehandlergruppen rådgivere/seniorrådgivere tjener kvinner 95 % av det menn gjør. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

32 12 Kapittel 2 i vedlegget viser en detaljert oversikt over gjennomsnittslønn i ulike stillingskoder på hvert enkelt fakultet, samt en oversikt over teknisk-administrative stillinger ved fakultetene og fellestjenestene. Lønnsutvikling Fra 2012 til 2013 var lønnsutviklingen forholdsvis lav. Det siste året har imidlertid gjennomsnittlig lønnsutvikling vært forholdsvis god. Gjennomsnittlig lønnsutvikling for høgskolens ansatte har vært på 5,4 %. De ulike stillingskategoriene innenfor undervisnings- og forskerstillinger har økt litt mer enn gjennomsnittet (5,8). Lederstillingene har økt mest med 7,9 %. Diagram b) Gjennomsnittlig nominell lønnsutvikling ulike stillingsgrupper i perioden Bibliotekstillinger - kvinner Bibliotekstillinger - menn Ingeniørstillinger - kvinner Ingeniørstillinger - menn Lederstillinger - kvinner Lederstillinger - menn Renhold/drift - kvinner Renhold/drift - menn Saksbehandlere - kvinner Saksbehandlere - menn UFF-stillinger - kvinner UFF-stillinger - menn Diagram c) Gjennomsnittlig prosentvis lønnsutvikling ulike stillingsgrupper i perioden Bibliotekstillinger - kvinner Bibliotekstillinger - menn Ingeniørstillinger - kvinner Ingeniørstillinger - menn Lederstillinger - kvinner Lederstillinger - menn Renhold/drift - kvinner Renhold/drift - menn Saksbehandlere - kvinner Saksbehandlere - menn UFF-stillinger - kvinner UFF-stillinger - menn 3,4 4,1 5,2 5,5 6,0 6,2 6,2 5,7 5,7 8,0 7,8 8,9-1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

33 13 Andell kvinner i de ulike stillingsgruppene Tabell Kjønnsfordeling for heltids- og deltidstilsatte pr Kvinner Menn Totalt Heltidsansatte Deltidsansatte Antall medarbeidere som går i deltidsstilling økte med vesentlig fra 2012 til Mens det har vært små endringer det siste året. Det er fremdeles flere kvinner som går i deltidsstilling (65 %) enn menn. Mannlige medarbeidere i deltidsstilling tilhører i hovedsak undervisnings- og forskningspersonale. Tabell 1.4 i vedlegget viser en mer detaljert oversikt over deltidstilsatte sortert på driftsenheter. Tabellen nedenfor viser en prosentvis utvikling i antall årsverk i utvalgte stillingskoder i perioden 2010 til Tabellen viser også kvinneandelen i de ulike gruppene. Tabell Prosentvis andel kvinner i utvalgte stillingsgrupper Stillingsnavn Årsverk totalt % kvinner Årsverk totalt % kvinner Årsverk Totalt % kvinner Årsverk Totalt % kvinner Årsverk Totalt Administrative stillinger 145, , , , ,8 67 Andre stillinger (lærlinger) 5,0 40 5,0 40 5,0 60 4,0-7,0 14 Drifts- og vedlikeholdsstillinger 17, , , , ,5 57 Støttestillinger for undervisning 50, , , , ,9 30 Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 334, , , , ,4 49 Totalt 552, , , , ,6 52 Høgskolelærer 18, , , , ,5 42 Høgskolelektor/am. 161, , , , ,3 60 Førsteamanuensis 60, , , , ,9 40 Førstelektor 25, , , , ,9 33 Dosent/høgskoledosent 3,5 29 6,7 45 7,3 41 7, Professor 25, , , , ,6 14 Stipendiat 36, , , , ,0 60 Konsulent 28, , , , ,5 94 Førstekonsulent 39, , , , ,5 84 Seniorkonsulent 8, , , , ,0 94 Rådgiver 18, , , , ,4 54 Seniorrådgiver 4,0 25 8,6 23 7,0 29 9,9 50 8,3 52 Bibliotekarstillinger 15, , , , ,0 83 Avdelingsingeniør 12, , , , ,5 10 Overingeniør 15,0 7 18, , ,8 6 19,9 12 Senioringeniør 6,0 17 5,0 20 5,0 20 5,6 18 5,6 18 Dekan 4,0 50 4,0 50 3,0 33 4,0 50 3,0 33 Instituttleder 13, , ,0 61,5 11, ,0 46 Totalt alle stillinger 552, , , , ,6 52 Prosentandel kvinner oppgis uten desimaler, og er avrundet oppover. % kvinner En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

34 14 I stillingsgruppen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger sett under ett, er det like mange kvinner som menn. Innenfor de ulike stillingskategoriene er kvinneandelen størst i de lavere stillingene, mens andelen synker i de høyere stillingene. I gruppen professorer/dosenter var kvinneandelen i 2014 på 17 %. I yrkesgruppen ingeniører er kvinneandelen svært lav. Hele gruppen sett under ett viser en kvinneandel på ca 12 %. Stillingskodene innenfor saksbehandlergruppen viser en forskyvning fra de lavere stillingskodene til de høyere. En del av forklaringen til dette er at konsulenter og førstekonsulenter i lokale forhandlinger får opprykk til høyere stillingskoder. Dette er ofte kvinner med lang farsttid i høgskolen. Tabell Prosentvis andel kvinner i lederstillinger Stillingsgrupper Totalt % kvinner Totalt % kvinner Totalt % kvinner Totalt % kvinner Totalt % kvinner Topplederstillinger 8,0 25 9,0 22 9, ,0 30 9,0 22 Mellomlederstillinger 25, , , , ,6 43 Lederstillinger totalt 33, , , , ,6 38 Grupperingen av lederstillingene i tabellen over følger samme inndeling som DBH benytter. I gruppen topplederstillinger inngår rektor, direktør, to viserektorer, to avdelingsdirektører og dekaner. I mellomlederstillinger inngår administrasjonssjef, arkivleder, IT-sjef, driftssjef, biblioteksjef, informasjonssjef, instituttleder, kontorsjef og studieleder. Gruppelederne ved Biblioteket, Driftstjenesten og IT-tjenesten er innplassert i stillingskoder som ikke er definert som lederstillinger i statens lønnsplanhefte. Disse er derfor ikke inkludert i DBH-oversiktene over lederstillinger. HiT har i realiteten 11 lederstillinger med personalansvar i tillegg til det som framkommer i tabellen over. Kun 2 av disse er kvinner (biblioteket). Kvinneandelen i mellomlederstillinger økte betydelig fra 2010 til 2011, men er det siste året redusert. Samlet sett ligger kvinneandelen nå under høgskolens mål om 40 % kvinner i lederstillinger. Går en nærmere inn på tallene viser de at tre kvinner i mellomlederstillinger er erstattet med menn. For ordens skyld kan også nevnes at ved HS var det ved telletidspunktet en instituttleder som fungerte som dekan. Denne stillingen teller med i tallet for mellomlederstillinger. Sentrale styringsparametre I rapporteringen til departementet i mars hvert år (rapport og plan) inngår sentrale styringsparametre som gjengis i diagrammet nedenfor. Andelen første- og toppstillinger av det totale tallet på undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger har steget med to prosentpoeng siste året, og er nå på 45 %. Dette er en økning på 2 prosentpoeng siste året. Høgskolen oppnådde ikke sitt ambisiøse mål om 50 % første- og toppstillinger innen utgangen av Det jobbes aktivt med tiltak for å øke andelen. Som hovedregel lyses nå alle faste stillinger ut på nivå som førstestilling eller toppstilling, og det er etablert et førstelektorprogram kalt «FramOver» som omtales i punkt. 5.3 nedenfor. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

35 15 Andel kvinner i dosent- og professorstillinger gikk ned med fem prosentpoeng fra 2012 til Siste året har kvinneandelen gått ytterligere ned med 2 prosentpoeng. Ved utgangen av 2014 er det kun 7,7 årsverk kvinner i dosent- og professorstillinger (inkl. bistillingene). Kvinneandelen i førstelektor- og førsteamanuensisgruppen har imidlertid gått noe opp. Totalt sett har kvinneandelen for første- og toppstillinger totalt økt med ett prosentpoeng. Diagram Prosentvis andel og utviklingen i sentrale styringsparametre hentet fra Rapport og Planer a) Andel første- og toppstillinger av det totale tallet på UF-stillinger b) Andel kvinner i dosent- og professorstillinger c) Andel kvinner i første- og toppstillinger d) Andel kvinner i lederstillinger e) Andel midlertidig tilsatte 1.6 Lærlinger Høgskolen har ved utgangen av 2014 seks lærlinger i IKT-fag ved IT-tjenesten. Det ble tatt inn to nye lærlinger i 2014, og for tiden er det tre lærlinger ved IT-tjenesten i Porsgrunn, to på Notodden og èn i Bø. I tillegg er det èn kontorlærling ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag i Bø. Lærlingprogrammet foregår over to år ett år på opplæring og ett år verdiskaping. En IKT-lærling avla fagprøven høsten Aldersfordeling Tabellen nedenfor viser gjennomsnittsalder ved høgskolen i årene Gjennomsnittsalderen varierer noe mellom de ulike driftsenhetene. IT-tjenesten har lavest gjennomsnittsalder, mens Fakultet for helse- og sosialfag har den høyeste. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

36 16 Tabell Gjennomsnittsalder fordelt på driftsenheter Driftsenhet Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Fakultet for allmennvitenskapelige fag 48,9 48,9 48,4 48,2 48,4 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 49,4 49,7 49,8 49,9 50,3 Fakultet for helse- og sosialfag 51,2 52,2 52,7 52,5 52,1 Fakultet for teknologiske fag 44,9 45,3 46,1 46,7 47,0 Biblioteket 46,8 47,4 46,2 47,9 49,5 Driftstjenesten 50,1 51,9 51,7 52,8 50,8 Fellesadministrasjonen 46,9 47,3 47,7 48,1 46,8 IT-tjenesten 37,1 37,1 39,1 38,0 37,0 Totalt 48,3 48,8 49,0 49,1 48,9 Tabell viser at det er en forholdsvis stor aldersspredning for stillingsgruppene ingeniørstillinger og saksbehandlerstillinger. Driftstjenesten og Fakultet for helse- og sosialfag har svært få tilsatte under 40 år. I 2013 var aldersgruppen år den største med 97,2 årsverk (16 %). I 2014 har dette forskjøvet seg til aldersgruppen år som nå er størst med 97,5 årsverk. Andelen medarbeidere over 60 år har økt gradvis fra 17,3 % i 2012 til 18,5 % i 2013 og 19 % i Tabell Antall årsverk i 5-årsintervaller fordelt på stillingsgrupper Stillingsgrupper Totalt Andre stillinger (lærling) 4,0 3, Bibliotekstillinger ,0 2,3 4,9 1,0-0,8 2,0-12,0 Drifts- og vedlikeholdsstillinger - 1, ,9 1,8 2,9 1, ,2 Ingeniører - - 3,0 4,1 3,4 7,5 2,4 3,0 6,0 6,0 0,6-36,0 Hjelpestillinger for undervisning - - 1, ,0 Lederstillinger ,0 5,0 2, ,0 Mellomlederstillinger ,0 1,0 4,0 4,0 5,0 1,0 9,0 0,6-25,6 Rekrutteringsstilling - 1,0 9,0 11,6 11,4 6,3 5,8 2,0 2,0 1, ,0 Renholdsstillinger ,0 0, ,9 3,2 0, ,4 Saksbehandler- /utrederstillinger - 0,4 3,6 4,8 14,4 25,4 18,4 20,3 17,9 13,3 3,5 0,3 122,2 Undervisnings- og forskerstillinger - - 4,2 16,9 25,5 39,7 48,2 52,9 64,5 60,9 15,8 0,9 326,4 Totalt for HiT 4,0 5,4 20,8 39,4 57,2 85,1 88,6 92,8 97,5 92,1 22,5 1,2 606,6 Tabell nedenfor viser hvor mange vitenskapelig tilsatte ved hvert institutt som er over 55 og 65 år. Tabellen sier noe om hvor mange medarbeidere som kan forventes å slutter pga alder de kommende årene. Fakultet for helse- og sosialfag har den høyeste andelen medarbeidere over 55 år. Ved Institutt for folkekultur og Institutt for helsefag er mer enn halvparten av medarbeiderne over 55 år. Av totalt 136 personer over 60 år er 16 personer professorer eller dosenter. 6 av disse er over 65 år, hvorav tre er tilsatt ved Institutt for kultur- og humanistiske fag. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

37 17 Tabell Medarbeidere over 55 år i vitenskapelig stilling sortert etter institutt pr årsverk Institutt / Fakultet Vit. tilsatt pr inst. Over 55 år Herav over 65 år Andel over 55 år Institutt for idretts- og friluftslivsfag 23,9 3,2-13 % Institutt for kultur- og humanistiske fag 32,3 13,7 3,5 42 % Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag 25,0 7,6 1,2 30 % Institutt for økonomi og informatikk 30,1 13,0 2,1 43 % TOTALT Fakultet for allmennvitenskapelige fag 111,3 37,4 6,8 34 % Institutt for folkekultur 12,1 7,9 2,2 65 % Institutt for forming og formgiving 27,7 11,1 2,3 40 % Institutt for lærerutdanningsfag 33,4 12,3 2,0 37 % Institutt for pedagogikk 59,7 14,6 1,8 24 % TOTALT Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 132,8 45,8 8,3 35 % Institutt for helsefag 40,2 24,3 0,2 60 % Institutt for sosialfag 32,7 13,1-40 % TOTALT Fakultet for helse- og sosialfag 72,9 37,4 0,2 51 % Institutt for elektro, IT og kybernetikk 24,2 8,2-34 % Institutt for prosess, energi og miljøteknologi 36,8 11,4 1,4 31 % TOTALT Fakultet for teknologiske fag 61,0 19,6 1,4 32 % TOTALT for HiT 377,9 140,2 16,7 37 % 1.8 Seniorpolitikk Arbeidsgiverne i staten skal legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Et virkemiddel i den sammenheng er gitt i Hovedtariffavtalen i staten ved at alle medarbeidere over 62 år får 8 dager tjenestefri med lønn pr. år. Deltidstilsatte får rett til fridager forholdsmessig. HiT hadde 106 medarbeidere i denne gruppen i løpet av Det er forholdsvis mange av disse som ikke benytter seg av fridagene, men får det utbetalt i lønn når året er avsluttet. Den vedtatte seniorpolitikken ved Høgskolen i Telemark har følgende overordet mål: Seniorpolitikken ved Høgskolen i Telemark skal utformes med fleksibilitet og innrettes slik at den møter de ulike behovene som finnes i seniorgruppa. Det skal arbeides for at medarbeidere kan gå ut av arbeidslivet på en verdig måte." Seniorpolitikken ved HiT har blitt fulgt opp ved at det er gitt tilbud om 3-dagers seniorkurs til tilsatte fra det året de fyller 60 år. Kursene arrangeres av Nestor Seniorutvikling i Melsomvik. HiT hadde 11 deltagere fordelt på tre kurs i Det var fire søkere til ordningen med seniorstipend, men kun midler til å tildele ett stipend. 1.9 Avtalefestet pensjon og alderspensjon Tabellen nedenfor viser at det i løpet av 2014 var 12 personer som benyttet seg av ordningen med avtalefestet pensjon. Av disse var det 4 personer som valgte delvis AFP. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

38 18 16 personer har i løpet av 2014 gått av med alderspensjon etter fylte 67 år. 10 av disse var 70 år eller eldre. Det er tydelig at flere ved høgskolen ønsker å jobbe lenger nå enn tidligere. Tabell a) Antall personer som har benyttet avtalefestet pensjon (AFP) Antall personer med AFP Hel pensjon Delvis pensjon Sum hel og delvis AFP Tabell b) Antall personer som har gått av med alderspensjon Antall personer på alderspensjon Hel pensjon Delvis pensjon Sum hel og delvis alderspensjon Uførepensjon I 2014 har 10 nye personer gått over på uførepensjon/arbeidsavklaringspenger. 5 av disse er delvis i arbeid. I tillegg til disse 10 er det om lag like mange som fremdeles er i delvis uførepensjon fra tidligere år. Noen av disse er i en positiv utvikling og har utsikter til å øke stillingsandelen ytterligere, og forhåpentligvis komme tilbake i full stilling. I et IA-perspektiv er det en ønsket utvikling at flest mulig beholder en delvis tilknytning til arbeidslivet framfor å bli stående helt utenfor. Tabell Antall personer som har gått over til uførepensjon/arbeidsavklaringspenger i 2014 Antall personer med uførepensjon Hel pensjon Delvis pensjon Sum hel og delvis uførepensjon Turn over Turnover-prosenten som har vært oppgitt i denne saken tidligere år har blitt regnet ut i forhold til de faste ansatte. Turnover-prosenten for 2014 regnet ut i forhold til fast ansatte (486 personer) var 1,2 %. Dersom en inkluderer alle ordinært tilsatte (672 personer) er turnover-prosenten på 5,8 %. Tilsavarende tall for 2013 var på henholdsvis 1,6 % for fast ansatte og 3,3 % for alle ansatte. Timelærere og andre timelønnede er ikke inkludert i beregningene. 2. Rekruttering 2.1 Utlyste stillinger Tabellen nedenfor viser hvor mange stillinger som har vært utlyst de siste årene: Tabell 2.1 Antall utlyste stillinger i Antall stillinger utlyst, samlet En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

39 19 Undervisnings- og forskerstillinger Teknisk-administrative stillinger Lederstillinger Faste stillinger Midlertidige stillinger/vikariater Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag Fakultet for teknologiske fag Fellestjenestene (Bibl, Drift, FA, IT) Det er innført en policy i HiT om at alle faste stillinger skal lyses ut som første-/toppstilling. Antall mottatte søknader til stillingene har variert fra 0 til 114. Gjennomsnittlig var det 9,4 søknader per utlysing, som er tilsvarende likt fra året før. Det var i gjennomsnitt 18,5 søknader til tekniskadministrative stillinger, 4,3 søknader til lederstillinger og 6,3 søknader til undervisnings- og forskerstillinger. Høgskolen i Telemark benytter det elektroniske søknadsbehandlingssystemet EasyCruit, men kommer i 2015 til å gå over til JobbNorge. 2.2 Annonsering HiT har som foregående år annonsert ledige stillinger i TA og Varden i tillegg til egne nettsider og NAVs nettsider. Lederstillinger og enkelte nøkkelstillinger lyses i tillegg ut i Aftenposten. EUs forskermobilitetsportal (EURAXESS) benyttes ved kunngjøring av ledige professorat og stipendiatstillinger. Ved enkelte utlysinger har andre medier vært benyttet i tillegg. Som følge av økt fokus på å rekruttere fra et større geografisk området spesielt til første- og toppstillinger, ble det fra mai 2012 inngått avtaler om å publisere på følgende nordiske og europeiske nettsteder: universitetsjobb.se universtetstillinger.no universitypositions.dk universitypositions.eu fof.se forsning.com Disse avtalene er videreført fram til våren academicpositions.se academicpositions.no academicpositions.dk academicpositions.fi academicpositions.de academicpositions.co.uk academicpositions.eu Effekten av den enkelte annonseringskanal ble vurdert i løpet av vinter/vår Som en konsekvens av dette, ble den avtalen HiT hadde med forskning.no avsluttet fra september Det ble brukt kr ,- til annonsering (budsjett kr ) mot kr i En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

40 Rekruttering av professorer Det er rekruttert to professorer i løpet av Èn innenfor fagområdet idrett og friluftsfag og èn innenfor helse- og omsorg. I tillegg er det rekruttert tre nye professor II stillinger Økonomi og administrasjon med hovedvekt på forretningsutvikling Økonomi og administrasjon med hovedvekt på finanssaker Eldre norsk og nordisk historie, maritim historie Ved årets slutt hadde høgskolen fem professorat under utlysing/tilsetting. 2.4 Charter and Code Høgskolen sluttet seg til og signerte i 2012 EUs erklæring om forskere og forskning, Charter and Code (C & C), bestående av 40 anbefalte prinsipper om ansvar og forpliktelser for forskere og arbeidsgivere med tanke på arbeidsvilkår, rekruttering, etiske prinsipper, opplæring og karriereutvikling. I et samarbeid mellom FoU-seksjonen og Personal- og organisasjonsutviklingsseksjonen ble det i 2012 og 2013 gjennomført en bred prosess for å identifisere høgskolens utfordringer når det gjelder rekruttering av og arbeidsvilkår for alle ansatte som driver forskning og utviklingsarbeid. Styret vedtok en tiltaksplan knyttet til implementering av Charter and Code ved Høgskolen i Telemark i februar 2014, og EU-kommisjonen ga i mai samme år HiT rett til å bruke logoet HR-excellence in research. Høgskolen ble med dette den andre statlige høgskolen i Norge som ble sertifisert etter denne ordningen. Arbeidet med å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen er igangsatt. Målet er at høgskolen i løpet av en treårsperiode har oppnådd vesentlige forbedringer når det gjelder forskning og vilkårene for forskere. 3. Helse, miljø og sikkerhet Når det gjelder arbeidet med helse- miljø og sikkerhet henvises det til egen rapport som blir lagt fram for styret senere i vår. 3.1 Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv ble første gang undertegnet i 2003 med et hovedmål om å redusere sykefraværet med 20 % innen utgangen av Avtalen har blitt forlenget noen ganger. Det ble våren 2014 tegnet en ny IA-avtale og ny handlingsplan for IA arbeidet ble vedtatt. Avtalen gjelder til og handlingsplanen til Det totale sykefraværet ved HiT i 2014 var på 4,3 %. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

41 21 Diagram Sykefraværet ved Høgskolen i Telemark i prosent fra 2006 til ,00 5,40 5,00 4,80 4,40 4,30 4,00 4,19 3,70 3,60 3,00 2,00 1,00 4,81 4,31 0, Det har i 2014 vært fokus på oppfølging av sykmeldte for å snu den negative trenden og tallene viser nå en positiv utvikling. De enhetene som har det høyeste sykefraværet vil fortsatt bli fulgt opp med særskilte tiltak. HiT har etablerte rutiner for oppfølging av sykmeldte som følges opp lokalt. Diagram Sykefraværet i prosent fordelt på høgskolens enheter 2013 og ,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2, ,00 0, Bedriftshelsetjeneste Som undervisningsinstitusjon er HiT gjennom forskrift pålagt å være knyttet til en bedriftshelsetjeneste (BHT). HiT har en 4-årig (juni mai 2017) avtale med Bedriftshelsen AS felles for alle studiesteder. Bedriftshelsen leverer en årlig rapport om sitt arbeid ved HiT. Rapporten ligger som vedlegg til den årlige HMS-rapporten til HiT. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

42 Medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelse HiT har tre ganger gjennomført medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelser basert på konseptet MUSIK. Med det har HiT vært en foregangsinstitusjon i UH-sektoren. I 2014 ble det lansert et tilsvarende konsept, ARK, som er utviklet av og tilpasset UH-sektoren. Begge konseptene er prosessorienterte, vektlegger det nære arbeidsmiljøet, og er opplegg for å kunne arbeide systematisk med forbedringer av arbeidsmiljøet. De består av en anonym spørreundersøkelse og en gruppevis oppfølging i den enkelte organisasjonsenhet. Det er tidligere vedtatt å gjennomføre medarbeiderundersøkelsen MUSIK hvert annet år slik at neste undersøkelse etter planen skal gjennomføres vinter/vår På bakgrunn av det nå forelå to alternative konsept, har saken vært behandlet både i HiTs ledergruppe og hoved-amu med følgende vedtak: HiT velger å bruke konseptet ARK ved neste medarbeider-/arbeidsmiljundersøkelse. HiT forsetter med medarbeiderundersøkelser hvert annet år, dvs. at neste undersøkelse gjennomføres vinter/vår Arbeidet med å planlegge gjennomføring av ARK i 2015 ble startet høsten Velferd 4.1 Velferdsutvalgene Velferdsutvalgene har hatt følgende sammensetning i 2014: Medlem Studiested Porsgrunn: Marianne Torve Martinsen Britt Kjørholt Jarle Teigen Thomas Pettersen Kirsten Marie Olsen Erik Nordberg Studiested Bø: Eline Flesjø Inger-Lise Eriksrud Bergan Live S. Vestgarden Jon Kvisli Kai Østberg Studiested Notodden: Tonje Brokke Eva Cecilie Fossli Torunn Gjerjordet Gunnar Tranvåg Paul Gowland Arne Magnus Jonsrød (Rauland) Varamedlem En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

43 23 Velferdsutvalget skal bidra til å øke fellesskapet og tilhørigheten blant ansatte ved HiT gjennom følgende tiltak: Arrangere sosiale tiltak for ansatte i høgskolen. Arrangere de tradisjonelle semesteravslutningene som sommerfest og/eller julebord. Tilrettelegge for helsefremmende aktiviteter ved høgskolen. Behandle eventuelle søknader om økonomisk støtte til foreninger og lag i høgskolen. Arbeide for å oppnå fordeler for medarbeidere i høgskolen, f.eks. ved å inngå rabattavtaler for ulike områder. Gi råd til lederne om andre tiltak som kan skape trivsel ved arbeidsstedet. Tiltakene skal i hovedsak utformes slik at de kommer alle ansatte ved studiestedet/-stedene til gode. Velferdsutvalgene bør samarbeide med lokal-amu i saker som er naturlig og hensiktsmessig. Det skal arrangeres minst ett fellestiltak for hele HiT i året. Ansvaret for felles velferdstiltak blir lagt til Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling. 4.2 Inspirasjonsdagen Den 15. oktober ble det arrangert en inspirasjonsdag for alle ansatte. Dette var femte gangen den ble avviklet i sin nåværende form, men første gang arrangementet er lagt til oktober. Det ble besluttet å endre tidspunktet fra juni til oktober etter innpill om at det er vanskelig for faglige ansatte å delta i juni. Arrangementet har vært lagt til Gullbring kulturanlegg i Bø hvert år, da dette er et godt egnet lokale. I år var det professor Svein Thore Hagen (TF), førsteamanuensis Liv Hemmestad (AF), førsteamanuensis Marte S Gulliksen, (EFL) og professorstipendiat Solveig Hauge (HS) som sto for de faglige innslagene. Høgskolelærer Paul Gowland (EFL) bidro med utstillingen «Quotes from a longer conversation on the subject of contrast». Under årets inspirasjonsdag ble også Forskningsprisen 2014 og Arbeidsmiljøprisen 2014 utdelt. Professor Rune Bakke ble tildelt Årets forskningspris. Vinnere av årets arbeidsmiljøpris ble Siv Anita Telgenes og Kurt Ove Larsen på kopisenteret i Porsgrunn. 4.3 Helsefremmende aktivitet Ordningen med at tilsatte får benytte en time av arbeidstiden pr. uke til helsefremmende aktiviteter er vel etablert ved alle studiestedene. Aktivitetene skal være i høgskolens regi og ha en sosial karakter. Det er de ansatte selv som tar initiativ og koordinerer de ulike aktivitetene som er åpne for alle ansatte. Tilbudet varierer etter hvilke fasiliteter som er tilgjengelige ved studiestedene. Det føres ikke noen oversikt over hvor mange deltagere som totalt benytter seg av aktivitetene, men det antas å være et populært tiltak. 5. Kompetanseutvikling Det gjennomføres en rekke tiltak for kompetanseutvikling ved høgskolen. De fleste av disse organiseres lokalt ved den enkelte driftsenhet. Gjennom utviklings-/medarbeidersamtaler kartlegges behov og ønsker slik at leder og medarbeider i fellesskap kan sette opp en kompetanseutviklingsplan for den enkelte. Ved medarbeiderundersøkelsen vinteren 2013 svarte 78 % at de hadde hatt slik samtale det siste året, mens 43 % svarte at de hadde en individuell kompetanseutviklingsplan. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

44 24 De ulike enhetene på fellesnivå organiserer opplæringstiltak på sine fagfelt. Eksempler på dette er kurs i bruk av arkivsystem, elæring og opplæring i bruk av intranettet Interne kurs Det er startet nytt internt kurs i høgskolepedagogikk med 13 deltagere som går i perioden oktober 2014 til april Kurset går over 10 kursdager. Institutt for pedagogikk har det faglige ansvaret for kurset. Det er gjennomført kurs i prosjektarbeid over to dager med 13 deltagere. Kursleder var førstelektor Harald Hasleberg ved Fakultet for teknologiske fag. I forbindelse med innføringen av nytt saksbehandlings- og arkivsystem Public 360, er det gjennomført kurs for alle brukere av systemet. I forbindelse med e-læringsprosjektet har det vært gjennomført en rekke kurs i bruk av pedagogiske IKTverktøy i Totalt har det vært 360 deltagere til om lag 13 tre-timers kurs og andre lynkurs. 5.2 Lederutvikling Det er gjennomført en todagers samling om forskningsledelse med dekaner, instituttledere og ledere av forskingsgrupper, totalt ca 35 deltakere. Kursleder var Søren Barlebo Rasmussen, København. Dette programmet vil bli fulgt opp i FramOver - førstelektorkvalifisering Førstelektorprogrammet «FramOver» ble startet ved HS høsten 2012 og ble høsten 2013 utvidet til et sammarbeid på tvers av HS og EFL. Programmet koordineres i FoU-seksjonen. Hensikten med programmet er å støtte høgskolelektorer til å bli førstelektorer gjennom et strukturert faglig veiledningsprogram. De høgskolelektorene som blir valgt til å være med i programmet får en grunnressurs på 150 timer pr studieår fram til de kan levere søknad om opprykk til førstelektor. Tildeling av ressurser forutsetter aktiv deltakelse i programmet ved deltagelse på seminar, gruppeveiledning og innlevering av oppgaver mellom seminarer. Høsten 2014 var 15 høgskolelektorer med i programmet fordelt på to kull (oppstart i 2012 og 2013). Programmet er forventet å gi resultater høsten 2015 og Studiepermisjon for teknisk-administrativt tilsatte Tre medarbeidere har fått studiepermisjon med lønn i % av stillingen for studieåret 2013/2014. To av permisjonene er gitt for å ta mastergradsutdanning og en for å ta et bachelorgradsstudium 5.5 Plan for å øke antall tilsatte i første- og toppstillinger Det ble i 2012 utviklet en tiltaksplan for å øke antall tilsatte i første- og toppstillinger i samsvar med målsettingen i Strategisk plan. Denne planen er fulgt opp i 2014 bl.a. gjennom prosjektet FRAMover. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

45 25 6. Arbeidsvilkår og lønn Høgskolens lokale lønnspolitikk ble revidert og vedtatt i forhandlingsmøte i Dokumentet utgjør en felles plattform for hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendige for å nå høgskolen mål. Høgskolens lønnspolitikk skal understøtte de føringene som er nedfelt i den statlige hovedtariffavtalen og i Hovedavtalen i staten. Den skal bygge på prinsipper om likebehandling og åpenhet. Vurderingskriterier som legges til grunn for lønnsfastsettelse og -utvikling skal bidra til forutsigbarhet og rimelighet i den praktiske håndteringen av lønnsspørsmål. Lønnspolitikken og kriteriene skal være kjent av høgskolens medarbeidere og bidra til å skape legitimitet for eventuell lønnsdifferensiering. Målene for den lokale lønnspolitikken er: Lønnspolitikken skal bidra til at høgskolen beholder kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Lønnspolitikken skal bidra til at høgskolen rekrutterer medarbeidere med riktig kompetanse og kvalifikasjoner (utdanning, praksis og personlig egenskaper) til å utføre de oppgaver som er lagt til de ulike stillingene. Lønnspolitikken skal virke som incitament for kompetanseutvikling. 6.1 Lokale lønnsforhandlinger (Hovedtariffavtalen 2.3.3) Det har i løpet av høsten 2014 vært gjennomført lokale lønnsforhandlinger. Den økonomiske rammen ble fastsatt av partene sentralt til 1,75 %. For Høgskolen i Telemark utgjorde dette kr ,-. I tillegg til sentrale midler avsatte styret kr ,- (budsjettvirkning på årsbasis, ekskl. arbeidsgiveravgift, feriepenger m.v.). Den ekstra tildelingen fra styret skulle benyttes til lønnsopprykk for medarbeidere i rektors ledergruppe. Forhandlingene startet med et forberedende møte Forhandlingspartene la fram sine krav Arbeidsgiver la senere fram et første tilbud innenfor 70 % av rammen. Virkemidler som kan benyttes ved de lokale forhandlingene er beskrevet i hovedtariffavtalens pkt Følgende virkemidler ble benyttet ved årets forhandlinger: For arbeidstakere i stilling plassert i lønnsramme, ble det gitt endret plassering innenfor lønnsrammens alternativer. For arbeidstakere i stilling med lønnsspenn, ble det gitt endret plassering innenfor stillingskodens lønnsspenn. Arbeidstakere fikk endret stillingskode. Det ble gitt endret tjenesteansiennitet. Forhandlingene ble gjennomført med ledelsen og 15 tjenestemannsorganisasjoner repressentert. Det var en stor pott til fordeling dette året, og hele 343 ansatte fikk opprykk. Opprykkene varierte fra ett til fire lønnstrinn med et gjennomsnittlig opprykk på kr ,- per person. 21 personer fikk endret stillingskode i lønnsoppgjøret, mens resten fikk opprykk innenfor lønnsrammen eller lønnsspennet til stillingen. 13 personer fikk endret tjenesteansiennitet som følge av opprykket. I underkant av 46 % av rammen tilfalt lønnsopprykk for kvinner. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

46 26 Tabell 6.1 Andel av kostnadene som tilfalt de ulike lønnsnivåene ved lokale forhandlinger i 2012 og Andel av kostnadene til ansatte som i utgangspunktet var plassert i: Beløp i kr. Andel til kvinner Andel til menn Beløp i kr Andel til kvinner Andel til menn Lønnstrinn 45 eller lavere % 49 % % 25 % Fra og med 46 til % 37 % % 34% Fra og med 60 til % 59 % % 63 % Lønnstrinn 75 eller høyere % 83 % % 67 % SUM % 53 % % 54 % 6.2 Forhandlinger på særlige grunnlag (Hovedtariffavtalen 2.3.4) Det er gjennomført fire møter i medarbeidere fikk uttelling med til sammen 51 lønnstrinn. Det ble gitt opprykk til én medarbeider i undervisnings- og forskningsstilling og 8 ingeniørstillinger og tre saksehandlerstillinger. De samlede lønnskonstadene på årsbasis utgjorde kr Dette er en betydelig økning fra året før, da fem medarbeidere fikk opprykk til en samlet kostnad på kr ,-. I 2012 ble det forhandlet for kr ,- fordelt til 16 medarbeidere. 7. Medbestemmelse Det er i løpet av 2014 gjennomført 11 informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter (IDF-møter) på institusjonsnivå, med behandling av til sammen 58 saker. Av disse var 15 informasjonssaker, 41 drøftingssaker og 2 forhandlingssakersaker i henhold til hovedavtalens bestemmelser. Det har også vært gjennomført informasjons- og drøftingsmøter ved fakultetene. EFL har hatt syv IDF-møter med ca 31 saker totalt. TF har gjennomført 8 møter med behandling av 34 saker. HS har hatt 14 IDF-møter og behandlet 52 saker. Ved AF har det vært to definerte IDF-møter i tillegg til to andre møter om konkrete saker. I tillegg har tillitsvalgte vært invitert til å delta i fem ledermøter for gjensidig informasjon. Det gjennomføres årlig styringsdialogmøter med fakultetene hvor institusjonsledelsen møter fakultetsledelsen, ansatte og tillitsvalgte studenter. Andre faste partssammensatte utvalg ved høgskolen: Arbeidsmiljøutvalg Likestillingsutvalg Tilsettingsutvalgene 8. Tilsettingsorgan Det er tre tilsettingsorgan ved høgskolen: Tilsettingsutvalg for faglige stillinger (TUF) Tilsettingsutvalg for teknisk-administrative stillinger (TUT) Styret Styret er tilsettingsorgan for instituttleder, studieleder, dekan, avdelingsdirektør, direktør, viserektor og rektor. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

47 27 Tilsettingsmøtene i TUT og TUF gjennomføres som videomøter ca èn gang per måned. I 2014 har det vært avviklet 12 møter i de to utvalgene. I TUT har det vært behandlet ca 90 saker og i TUF ca 175 saker. 9. Råd og utvalg Det er følgende råd og utvalg ved høgskolen: Arbeidsmiljøutvalg Likestillingsutvalg Internasjonalt utvalg Læringsmiljøutvalg Utdanningsutvalg Skikkethetsnemnda Klagenemnd FoU-utvalg Tilsettingsutvalg Valgstyret Velferdsutvalg Vedlegg: Nøkkeltall innen årsverk, alderssammensetning og lønnsnivå på fakulteter og institutter ved Høgskolen i Telemark pr En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

48 Høgskolen i Telemark Tabellvedlegg S-sak 07/15 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark pr Dette vedlegget inneholder nøkkeltall pr relatert til stillingsrammer, årsverk, antall ansatte, kjønnsfordeling, tilsettingsforhold, alderssammensetning og lønnsnivå. Opplysningene bygger på samme datagrunnlag som er benyttet ved rapportering til DBH. Innhold: 1. Årsverk Sidetall Tabell 1.1 Stillingsrammer for Tabell 1.2 Årsverk fordelt på fakultet, institutt og kjønn Tabell 1.3 Årsverk og andel første- og toppstillinger fordelt på institutt og fakultet 2014 Tabell Fakultet for allmennvitenskapelige fag Tabell Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Tabell Fakultet for helse- og sosialfag Tabell Fakultet for teknologiske fag Tabell a) Administrative og tekniske stillinger ved fakultet Tabell b) Administrative og tekniske stillinger ved fellestjenestene og totalt for HiT Tabell 1.4 Kjønnsfordeling for heltids- og deltidstilsatte 2014 fordelt på driftsenheter 7 2. Lønnsnivå gjennomsnittslønn fordelt på fakultet og stillingskoder 8 Tabell 2.1 a) Gjennomsnittslønn kvinner og menn totalt og per fakultet Tabell 2.1 b) Gjennomsnittslønn kvinner og menn i et utvalg stillingsgrupper Tabell 2.2 Gjennomsnittslønn undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF) Tabell 2.3 Gjennomsnittslønn teknisk/administrative stillinger etter stillingsgrupper Tabell 2.4 Gjennomsnittslønn administrative stillinger utvalgte stillingskoder Tabell 2.5 Gjennomsnittslønn ingeniørstillinger 11 Tabell 2.6 Gjennomsnittslønn bibliotekstillinger Alder Tabell 3.1 Antall årsverk i 5-års intervaller fordelt på driftsenhet 12 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark vedlegg

49 2 1. Årsverk Tabell 1.1 Vedtatt stillingsrammer for 2013 videreført i 2014 ordinære stillinger og oppdragsstillinger Driftsenhet Ordinære stillinger Oppdragsstillinger Faste oppdragsstillinger Samlet ramme Avdeling for allmennvitenskapelige fag 118,05 10,00-127,05 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og 144,80 12,00 4,00 160,80 lærerutdanning Avdeling for helse- og sosialfag 73,30 7,00 2,00 82,30 Avdeling for teknologiske fag 70,50 8,00 2,00 80,50 Biblioteket 16, ,30 Driftstjenesten 40, ,30 Fellesadministrasjonen 41, ,10 IT-tjenesten 18,00 0,5-18,50 SUM 522,35 37,5 8,00 567,85 Tabell 1.2 Årsverk fordelt på fakultet, institutt og kjønn Fakultet / institutt Menn Kvinner Totalt 2014 Økning fra 2013 AF-felles (dekan) - 1,0 1,0 Institutt for idretts- og friluftslivsfag 18,7 6,2 24,9 1,5 Institutt for kultur og humanistiske fag 21,4 13,4 34,8-1,1 Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag 17,0 13,1 30,1 3,1 Institutt for økonomi og informatikk 27,0 6,6 33,6 2,5 Fakultetsadministrasjonen 4,0 12,8 16,8-0,2 Totalt Fakultet for allmennvitenskapelige fag 88,1 53,1 141,2 5,9 EFL-felles (dekan) 1,0-1,0 Institutt for folkekultur 8,2 4,9 13,1-0,3 Institutt for forming og formgiving 9,5 20,1 29,7-5,6 Institutt for pedagogikk 8,4 28,0 36,4-2,9 Institutt for lærerutdanningsfag 31,0 30,7 61,7-5,7 Fakultetsadministrasjonen 4,6 19,9 24,4 0,5 Totalt Fakultet for estetiske fag, folkekultur og 62,6 102,6 166,2* -14,0 lærerutdanning HS-felles (dekan) 1,0-1,0 Institutt for helsefag 6,0 35,2 41,2-0,8 Institutt for sosialfag 11,0 22,7 33,7 1,6 Fakultetsadministrasjonen 3,9 11,6 15,5 - Totalt Fakultet for helse- og sosialfag 20,9 69,5 90,4-0,2 TF-felles (dekan) 1,0-1,0 Institutt for prosess-, energi og miljøteknologi 34,3 10,0 44,3-1,3 Institutt for elektro, IT og kybernetikk 26,4 4,2 30,6 4,6 Fakultetsadministrasjonen 2,0 6,0 8,0 - Totalt Fakultet for teknologiske fag 63,7 20,2 83,9 3,3 TOTALT antall årsverk ved fakultetene 235,3 246,3 481,6-5,0 * Totalt antall tilsatte ved EFL er oppgitt i DBH til 164,4.

50 Tabell 1.3 Første- og toppstillinger fordelt på fakultet, institutt og stillingskoder andel og årsverk AF EFL HS TF HiT Totalt 2014 Professor (inkl. prof. II) 14,7 14,5 16,6 7,6 8,4 6,1 1,2 1,2 2,2 10,0 10,9 11,0 35,9 Dosent/høgskoledosent 2,0 2,0 2,0 2,3 2,1 2,0 3,0 3,0 2, ,0 Forsker ,0 1,0 Førsteamanuensis 28,5 27,4 32,0 20,7 22,5 19,8 8,7 8,7 8,5 13,0 13,0 13,4 73,7 Førstelektor 9,7 10,3 9,7 8,5 11,5 10,3 4,0 5,0 6,0 3,0 4,0 4,0 30,0 Høgskolelektor/am. 30,6 30,8 29,8 88,7 87,7 77,9 39,0 42,7 41,7 15,0 16,7 16,8 166,2 Høgskolelærer 3,5 2,5 2,5 5,3 5,9 4,5 6,3 4,6 5, ,5 Undervisnings- og forskningsstillinger (UF) 89,0 87,4 92,6 133,1 138,1 120,6 62,2 65,2 65,9 41,0 44,6 46,2 325,3 Herav første- og toppstillinger 54,9 54,2 60,3 39,1 44,5 38,2 16,9 17,9 18,7 26,0 27,9 29,4 146,6 Andel første- og toppstillinger (%) 61,7 62,0 65,1 29,3 32,2 31,7 27,2 27,5 28,4 63,4 62,6 61,5 45,1 3 Tabellene nedenfor viser det totale antall årsverk undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF) fordelt på institutt, stillingskode og kjønn. Øverst i tabellen er det oppgitt hvor stor andel av de vitenskapelig tilsatte som er i første-/toppstillinger på hvert enkelt institutt. Disse tallene er fremkommet ved å benytte samme beregningsmåte som Database for statistikk om høgere utdanning (DBH). Første-/toppstillingene beregnes i forhold til gruppen undervisnings- og forskerstillinger (UF), der stipendiater og vitenskapelig assistent holdes utenfor Fakultet for allmennvitenskapelige fag Undervisnings- forsknings- og formidlingsstillinger andel første- og toppstillinger pr institutt årsverk 2014 Institutt for.... idrett- og friluftslivsfag..økonomi og informatikk Totalt AF..kultur og humanistiske fag..natur-, helse- og miljøvernfag Andel første- og toppstillinger (%) 51,7 % 75,4 % 89,7 % 51,5 % 65,1 % Årsverk første- og toppstillinger ,5 21,1 13,6 15,0 60,3 Endring i årsverk ,3 +2,7 +0,4 +2,4 +6,1 Alle UFF-stillinger ved instituttet: 1007 høgskolelærer kvinner - 0,0-0, høgskolelærer menn 1,7 0,0 0,8 0,0 2, høgskolelærer 1,7 0,0 0,8 0,0 2, høgskolelektor kvinner 2,5 5,4 0,8 3,4 12, høgskolelektor menn 5,6 1,5-8,1 15, høgskolelektor 8,1 6,9 0,8 11,5 27, amanuensis kvinner - 0,0-0, amanuensis menn - 0,0-2,6 2, amanuensis - 0,0-2,6 2, førsteamanuensis kvinner 1,1 2,0 4,0 2,0 9, førsteamanuensis menn 4,8 7,8 4,0 5,9 22, førsteamanuensis 5,9 9,8 8,0 7,9 31, førstelektor kvinner - 2,0-0,0 2, førstelektor menn 2,0 1,0 0,2 4,5 7, førstelektor 2,0 3,0 0,2 4,5 9, høgskoledosent kvinner - 0,0-0, høgskoledosent menn - 0,0-2,0 2,0

51 høgskoledosent - 0,0-2,0 2, professor kvinner - 1,0 0,4 0,0 1, professor menn 2,0 7,0 5,0 0,0 14, professor 2,0 8,0 5,4 0,0 15, førsteam. II - kvinner - 0,0-0, førsteam. II - menn 0,2 0,2-0,0 0, førstelektor II 0,2 0,2-0,0 0, professor II - kvinner - 0,0-0,2 0, professor II - menn 0,4 0,2-0,4 1, professor II 0,4 0,2-0,6 1, Dosen kvinner Dosent menn Dosent stipendiat kvinner 1,6 2,5 6,9 0,0 11, stipendiat menn 1,0 1,8 3,0 1,0 6, stipendiat 2,6 4,3 9,9 1,0 17, stipendiat kvinner - 0,0-0, stipendiat menn 1,0 0,0-0,0 1, stipendiat 1,0 0,0-0,0 1,0 UNDERVISNINGS- OG FORKNINGSPERSONALE TOTALT 23,9 32,3 25,0 30,1 111,3 Endring fagpersonalet totalt fra ,5-0,1 +1,8 +2,3 +5, Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Undervisnings- forsknings- og formidlingsstillinger andel første- og toppstillinger pr institutt årsverk 2014 Institutt for.. folkekultur.. forming og formgiving..pedagogikk.. lærerutdanningsfag Totalt EFL Andel første- og toppstillinger (%) 40,8 % 25,0 % 13,4 % 26,4 % 32,2 % Årsverk første- og toppstillinger ,9 7,8 6,8 18,7 39,2 * Endring i årsverk ,1-2,5-0,5-1,2-5,3 Alle UFF-stillinger ved instituttet: 1007 høgskolelærer kvinner ,5 1, høgskolelærer menn 1,0 1,0-1,0 3, høgskolelærer 1,0 1,0-2,5 4, høgskolelektor kvinner 2,2 10,9 19,8 18,0 50, høgskolelektor menn 1,0 4,8 4,8 16,5 27, høgskolelektor 3,2 15,7 24,6 34,5 77, førsteamanuensis kvinner 0,1 3,0 3,2 6,0 12, førsteamanuensis menn 1,8-1,0 5,5 8, førsteamanuensis 1,9 3,0 4,2 11,5 20, førstelektor kvinner 0,6 1,2 1,0-2, førstelektor menn 1,2 0,5 1,6 4,0 7, førstelektor 1,8 1,7 2,6 4,0 10, professor kvinner - 0,4-1,0 1, professor menn 2,0 1,0-1,0 4, professor 2,0 1,4-2,0 5, førsteamanuensis II - kvinner ,2 0, førsteamanuensis II - menn førsteamanuensis II ,2 0,2

52 førstelektor II - kvinner førstelektor II - menn 0, , førstelektor II 0, , professor II - kvinner - 0, , professor II - menn - 0, , professor II - 0, , Dosen kvinner - 1, , Dosent menn ,0 1, Dosent - 1,0-1,0 2, stipendiat kvinner 1,0 2,3 1,0-4, stipendiat menn 1, , stipendiat 2,0 2,3 1,0-5, stipendiat kvinner - 1,0 1,0 3,0 5, stipendiat menn stipendiat - 1,0 1,0 3,0 5,0 UNDERVISNINGS- OG FORKNINGSPERSONALE TOTALT 12,1 27,7 33,4 58,7 131,8* Endring fagpersonalet totalt fra ,1-5,6-4,9-5,7-16,3 * Det totale tallet for første- og toppstillinger ved EFL er i DBH oppgitt til 38,2 og totalt for UFF-stillinger 130,8 årsverk. Differansen skyldes forsinket registrering i SAP i forhold til rapporteringstidspunktet Fakultet for helse- og sosialfag Undervisnings- forsknings- og formidlingsstillinger andel første- og toppstillinger pr institutt årsverk 2014 Institutt for.... helsefag.. sosialfag Totalt HS Andel første- og toppstillinger (%) 26,8 30,3 28,4 Årsverk første- og toppstillinger ,7 9,0 18,7 Endring i årsverk ,0-1,2 +0,8 Alle UFF-stillinger ved instituttet: 1007 høgskolelærer kvinner 1,6 2,1 3, høgskolelærer menn - 1,8 1, høgskolelærer 1,6 3,9 5, høgskolelektor kvinner 21,9 12,6 34, høgskolelektor menn 3,0 4,2 7, høgskolelektor 24,9 16,8 41, førsteamanuensis kvinner 3,5 1,0 4, førsteamanuensis menn 1,0 3,0 4, førsteamanuensis 4,5 4,0 8, førstelektor kvinner 3,0 2,0 5, førstelektor menn - 1,0 1, førstelektor 3,0 3,0 6, professor kvinner 1,0-1, professor menn - 1,0 1, professor 1,0 1,0 2, dosent kvinner - 1,0 1, dosent menn 1,0-1, dosent 1,0 1,0 2, professor II - kvinner 0,2-0, professor II - menn professor II 0,2-0,2

53 postdoktor kvinner postdoktor menn postdoktor stipendiat kvinner 3,0 3,0 6, stipendiat menn 1,0-1, stipendiat 4,0 3,0 7, stipendiat kvinner stipendiat menn stipendiat UNDERVISNINGS- OG FORKNINGSPERSONALE TOTALT 40,2 32,7 72,9 Endring fagpersonalet totalt fra ,8 +1,6 +0, Fakultet for teknologiske fag Undervisnings- forsknings- og formidlingsstillinger andel første- og toppstillinger pr institutt årsverk 2014 Institutt for.. prosess-, energi og miljøteknologi..elektro, IT og kybernetikk Totalt TF Andel første- og toppstillinger (%) 65,5 % 62,8 % 65,0 % * Årsverk første- og toppstillinger ,8 11,4 31,2 * Endring i årsverk ,2 +1,1 +3,3 Alle UFF-stillinger ved instituttet: 1007 høgskolelærer kvinner høgskolelærer menn høgskolelærer høgskolelektor kvinner 1,0 0,8 1, høgskolelektor menn 9,0 6,0 15, høgskolelektor 10,0 6,8 16, førsteamanuensis kvinner 2,0 1,0 3, førsteamanuensis menn 6,4 4,0 10, førsteamanuensis 8,4 5,0 13, førstelektor kvinner førstelektor menn 3,0 1,0 4, førstelektor 3,0 1,0 4, professor kvinner 1,0-1, professor menn 4,0 5,2 9, professor 5,0 5,2 10, forsker kvinner 1,0-1, forsker menn 0,8-0, forsker 1,8-1, professor II - kvinner professor II - menn 0,6 0,2 0, professor II 0,6 0,2 0, Postdoktor kvinner 1,0-1, Postdoktor menn Postdoktor 1,0-1, stipendiat kvinner 2,0 1,0 3, stipendiat menn 4,0 4,0 8, stipendiat 6,0 5,0 11, stipendiat kvinner - - -

54 stipendiat menn - 1,0 1, stipendiat - 1,0 1, vit. assistent kvinner vit. assistent menn 1,0-1, vitenskapelig assistent 1,0-1,0 UNDERVISNINGS- OG FORKNINGSPERSONALE TOTALT 36,8 24,2 61,0 Endring fagpersonalet totalt fra ,8 +4,2 +3,4 * Det totale tallet for første- og toppstillinger ved TF er i DBH oppgitt til 29,4 årsverk. Differansen skyldes forsinket registrering i SAP i forhold til rapporteringstidspunktet. I tabellene a) og b) framkommer alle teknisk-administrative stillinger ved HiT fordelt på driftsenhetene. Totaltallene for HiT framkommer til høyre i tabell b). I de fleste oversikter i denne saken benyttes DBH s definisjoner av stillingsgrupper mv. I tabellene nedenfor er det gjort et unntak for stillingsgruppen lederstillinger. Biblioteket og IT-tjenesten er organisert med én overordnet leder for driftsenheten, samtidig som det er én leder ved hvert studiested. Driftstjenesten er organisert med én gruppeleder i Bø og to i Porsgrunn og Notodden. Disse leder henholdsvis drift- og renholdspersonalet og kopisenter/servicetorg/sentralbord-personalet. Enhetene har tilsammen 11 gruppeledere med personalansvar. Disse framkommer ikke i noen tabeller fra DBH fordi de er innplassert i stillingskoder som ikke defineres som lederstillinger i statens lønnsplanhefte (hovedbibliotekar, overingeniør og rådgiver). Det totale tallet på lederstillinger framkommer i tabell b) med 45 årsverk a) Administrative og tekniske stillinger ved fakultetene årsverk 2013 og 2014 Stillingsgrupper AF EFL HS TF Totalt fakultetene Lederstillinger - kvinner 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 2,0 2,0 2,0 10,0 Lederstillinger - menn 2,0 3,0 5,0 6,0 1,0 1,0 2,0 2,0 12,0 Lederstillinger 5,0 6,0 8,0 9,0 4,0 3,0* 4,0 4,0 22,0 Saksbehandler kvinner 15,0 12,3 19,3 19,9 11,1 11,6 5,0 5,0 48,8 Saksbehandler menn 3,0 3,5 3,8 3,6 2,9 2,9 2,0 2,0 12,0 Saksbehandler 18,0 15,8 23,1 23,4 14,0 14,5 7,0 7,0 60,8 Bibliotekstillinger kvinner Bibliotekstillinger menn Bibliotekstillinger Ingeniørstillinger kvinner 1,2 1, ,0 2,4 3,4 Ingeniørstillinger menn 3,9 5,1 1,0 1, ,0 8,5 14,6 Ingeniørstillinger 5,1 6,1 1,0 1, ,0 10,9 18,0 Renhold / drift - kvinner Renhold / drift - menn Renhold / drift Andre stillinger kvinner 0,5 1, ,0 Andre stillinger - menn 1,0 1, ,0 1,0 2,0 Andre stillinger 1,5 2, ,0 1,0 3,0 Totalt tekn/adm. stillinger 29,6 29,9 32,1 33,4 18,0 17,5 23,0 22,9 103,8 Endring i teknisk-administrative stillinger fra fakultetene +1,1 * Fungerende dekan på HS er ikke medregnet i rapporteringen til DBH, da personen står i egen stillingskode som instituttleder.

55 1.3.5 b) Administrative og tekniske stillinger ved fellestjenestene og totalt for HiT årsverk 2013 og 2014 Stillingsgrupper Fellestj. HiT totalt FA BiB DR IT totalt a) + b) Lederstillinger - kvinner 5,8 3,0 2,0 2, ,0 13,0 Lederstillinger - menn 5,0 6,0 1,0 2,0 5,0 6,0 4,0 4,0 9,0 21,0 Lederstillinger 10,8 9,0 3,0 4,0 5,0 6,0 4,0 4,0 23,0 45,0* Saksbehandler kvinner 22,2 25,0 4,5 4,7 10,1 9,7 0,5 1,0 40,4 89,2 Saksbehandler menn 7,8 7,8 0,5-2,5 2, ,9 26,9 Saksbehandler 30,0 32,8 5,0 4,7 12,6 11,8 0,5 1,0 50,3 111,1 Bibliotekstillinger kvinner - - 6,9 7, ,7 7,7 Bibliotekstillinger menn - - 2,0 1, ,0 1,0 Bibliotekstillinger - - 8,9 8, ,7 8,7 Ingeniørstillinger - kvinner ,0 1,0 1,0 4,4 Ingeniørstillinger menn ,0 14,6 14,6 32,2 Ingeniørstillinger ,0 15,6 15,6 33,6 Renhold / drift - kvinner ,1 7,9 1,0 1,0 8,9 8,9 Renhold / drift - menn ,6 7, ,1 7,1 Renhold / drift ,7 15,0 1,0 1,0 16,0 16,0 Andre stillinger kvinner - 1, ,0 2,0 Andre stillinger - menn 1,0 1, ,6 6,0 7,0 9,0 Andre stillinger 1,0 2, ,6 6,0 8,0 11,0 8 Totalt tekn/adm. stillinger 41,8 43,8 16,9 17,4 32,3 32,8 26,1 27,6 121,6 225,4 Endring i teknisk-administrative stillinger fra 2013 fellestjenestene og HiT totalt +4,5 +5,7 * Tallet for antall lederstillinger inkluderer 11 gruppeledere ved Biblioteket, Driftstjenesten og IT-tjenesten. Tabell 1.4 Kjønnsfordeling for heltids- og deltidstilsatte 2014 fordelt på driftsenheter Heltid Deltid Driftsenheter Kvinner Menn Kvinner Menn Totalt Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag Fakultet for teknologiske fag Biblioteket Driftstjenesten IT-tjenesten Fellesadministrasjonen Sum HiT

56 9 2. Lønnsnivå - gjennomsnittslønn fordelt på fakultet og stillingskoder Tabell 2.1a Gjennomsnittslønn for kvinner og menn totalt og pr fakultetene AF EFL HS TF HiT Totalt Undervisnings- og forskningspersonale Teknisk-adm. personale totalt Alle kvinner Alle menn Undervisnings- og forskningspersonale kvinner Undervisnings- og forskningspersonale menn Teknisk-adm. personale kvinner Teknisk-adm. personale menn Sum totalt Tabell 2.1b Gjennomsnittslønn for kvinner og menn i et utvalg stillingsgrupper pr Lønn kvinner i Stillingsgrupper Kvinner Menn Totalt % av menn Alle tilsatte Undervisnings- og forskningspersonale Teknisk-administrativt personale Lederstillinger Professor Dosent Førsteamanuensis Førstelektor Høgskolelektor Saksbehandlere Bibliotekstillinger Ingeniørstillinger Renhold/drift Beløpene er avrundet til nærmeste hundre Tabell 2.2 Gjennomsnittslønn undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF) 2014 AF EFL HS TF HiT Totalt 1007 høgskolelærer kvinner høgskolelærer menn høgskolelærer høgskolelektor kvinner høgskolelektor menn høgskolelektor amanuensis kvinner amanuensis menn amanuensis førsteamanuensis kvinner førsteamanuensis menn førsteamanuensis høgskoledosent kvinner høgskoledosent menn høgskoledosent

57 professor kvinner professor menn professor førstelektor kvinner førstelektor menn førstelektor stipendiat kvinner stipendiat menn stipendiat stipendiat kvinner stipendiat menn stipendiat vit. assistent - kvinner vit. assistent - menn vit. assistent førsteam. II kvinner førsteam. II menn førsteamanuensis II førstelelektor II kvinner førstelektor II menn førstelektor II II professor - kvinner II professor - menn II professor Dosen kvinner Dosent menn Dosent forsker kvinner forsker menn forsker Postdoktor kvinner Postdoktor menn Postdoktor UNDERVISNINGS- OG FORKNINGSPERSONALE TOTALT Tabell 2.3 Gjennomsnittslønn teknisk/administrative stillinger etter stillingskategorier 2014 Lærlingene er holdt utenfor ved beregning av gjennomsnittslønn. Gruppelederne er ikke inkludert i gruppen lederstillinger i denne tabellen, men sorterer inn under gruppene saksbehandler- ingeniør- eller bibliotekstillinger. Stillingsgrupper AF EFL HS TF FA BiB DR IT Lederstillinger - kvinner Lederstillinger - menn Lederstillinger Saksbehandler kvinner Saksbehandler menn Saksbehandler Bibliotekstillinger kvinner Bibliotekstillinger menn

58 11 Bibliotekstillinger Ingeniørstillinger kvinner Ingeniørstillinger menn Ingeniørstillinger Renhold / drift - kvinner Renhold / drift - menn Renhold / drift Totalt tekn/adm. stillinger Tabell 2.4 Gjennomsnittslønn administrative stillinger utvalgte stillingskoder 2014 Utvalgte stillingskoder AF EFL HS TF Drift FA 1065 Konsulent - kvinner Konsulent - menn Konsulent Førstekonsulent - kvinner Førstekonsulent - menn Førstekonsulent Seniorkonsulent - kvinner Seniorkonsulent - menn Seniorkonsulent Rådgiver kvinner Rådgiver menn Rådgiver Seniorrådgiver kvinner Seniorrådgiver menn Seniorrådgiver Tabell 2.5 Gjennomsnittslønn ingeniørstillinger 2014 Stillingskoder AF EFL HS TF IT-tjenesten 1085 Avdelingsingeniør - kvinner Avdelingsingeniør - menn Avdelingsingeniør Overingeniør - kvinner Overingeniør - menn Overingeniør Senioringeniør - kvinner Senioringeniør - menn Senioringeniør

59 12 Tabell 2.6 Gjennomsnittslønn bibliotekstillinger 2014 Stillingskoder Biblioteket 1065 Konsulent kvinner Konsulent menn Konsulent Førstekonsulent kvinner Førstekonsulent menn Førstekonsulent Hovedbibliotekar kvinner Hovedbibliotekar menn Hovedbibliotekar Bibliotekar kvinner Bibliotekar menn Bibliotekar Spesialbibliotekar kvinner Spesialbibliotekar menn Spesialbibliotekar Tabell 3.1 Antall årsverk i 5-årsintervaller fordelt på driftsenheter 2014 Driftsenhet Totalt AF 1,0-5,2 8,5 16,3 25,0 19,2 21,0 18,1 21,1 7,2 0,2 142,6 EFL - - 3,0 9,4 19,7 23,4 26,5 23,2 19,0 31,6 7,8 0,8 164,4 HS - - 1,0-6,9 9,1 11,0 21,0 25,2 16,0 0,2-90,4 TF - 1,0 6,0 13,7 5,0 10,2 9,4 9,2 14,0 13,2 2,2 0,2 84,1 Biblioteket - 0,4 0,8-1,0 2,5 5,9 2,0-3,1 2,0-17,7 Driftstjenesten - - 0,5 1,0 1,1 1,6 5,9 8,9 11,1 3,2 1,5-34,8 Fellesadm ,8 3,8 4,8 8,8 7,8 6,1 8,1 3,0 1,0-45,1 IT-tjenesten 3,0 4,0 2,5 3,0 2,5 4,5 3,0 1,5 2,0 1,0 0,6-27,6 HiT totalt 4,0 5,4 20,8 39,4 57,2 85,1 88,6 92,8 97,5 92,1 22,5 1,2 606,6

60 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 08/15 Saksbehandler: Journalnummer: Kjetil Horgmo 14/02312 STATUS FOR ARBEIDET MED EN MULIG FUSJON MELLOM HIT OG HBV Saken i korte trekk Det vises til sak 111/14 hvor styret vedtok at en sammenslåing med Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil kunne styrke institusjonen som konkurransedyktig internasjonal, nasjonal og regional kunnskapsaktør. Gitt en positiv avklaring av visse forutsetninger, var styret innstilt på å vedta en fusjon mellom HBV og HiT for å styrke institusjonens muligheter for å realisere ambisjoner og målsettinger innenfor utdanning og forskning. Styret mente at det er viktig med en snarlig avklaring av fusjonsspørsmålet, og ba om at saken skulle legges fram for endelig behandling i styremøtet i februar eller mars Styret ba også om at rektor/direktør gjennom dialog med Kunnskapsdepartementet, avklarer følgende forutsetninger for en eventuell fusjon: a. Hvorvidt den nye sammenslåtte institusjonen kan etableres som universitet. b. Hvorvidt Kunnskapsdepartementet vil tildele SAKS-midler som dekker kostnader knyttet til gjennomføring av fusjonsprosessen. I denne saken orienteres det om justert fremdriftsplan som følge av avklaringer fra KD. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar fremlagte orientering om status for arbeidet med en mulig fusjon mellom HiT og HBV til etterretning. Avklaringer fra Kunnskapsdepartementet Ledelsen ved HBV og HiT hadde møte med Kunnskapsdepartementet. Departementet viste til at spørsmålet om mulighet for universitetsetablering vil behandles gjennom stortingsmeldingen om ny nasjonal struktur i høyere utdanning, og at dette spørsmålet ikke vil kunne avklares før meldingen legges fram/behandles. Universitetsetableringer både gjennom politiske vedtak og dagens akkrediteringsordning vil kunne diskuteres i meldingen. Det er imidlertid mulig at akkrediteringskriteriene vil bli endret. Meldingen skal etter planen legges fram før påske og behandles i stortingets vårsesjon. Dette betyr at endelig avklaring først vil kunne komme når meldingen legges frem, evt når den er behandlet. Når det gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av fusjonsprosessen, viste departementet til at det er satt av 75 mill. for dette formålet i Når dette skal fordeles, var signalene fra KD at dette kunne innebærer ca. 10 mill. til HBV/HiT inneværende år. Departementet regner med at det vil settes av midler til dette formålet også de kommende årene. KD ble bedt om å se på reelle behov som utgangspunkt for fordeling av SAKS-midlene. S-sak 08/15

61 2 Når det gjelder styrings- og beslutningsmodell for arbeidet i perioden fra fusjonsvedtak til fusjonstidspunkt, vil det først kunne tas stilling til når stortingsmeldingen foreligger, evt. når den er behandlet, og det fremgår hvor konkret den er i angivelsen av ny institusjonsstruktur i sektoren. KD vil følge opp dette spørsmålet i dialog med de to rektorene. Konsekvenser for videre prosess tentativ plan I brev fra kunnskapsministeren til HBV og HiT datert heter det at det vurderes som hensiktsmessig at det igangsettes en planleggingsprosess med sikte på fusjon mellom de to virksomhetene En utfordring i planarbeidet er at det ikke er tatt beslutning vedrørende mulighet for universitetsetablering. Det må dermed utføres et planleggings og utredningsarbeid der det løpende tas forbehold om politiske avklaringer og påfølgende fusjonsvedtak i de to styrene. Tentativt legges det opp til en prosess i tre faser: Første fase varer frem til høgskolestyrene i HBV og HIT tar stilling til spørsmål om fusjon. Denne fasen håndteres i linjeorganisasjonen. Fase 2 er perioden mellom evt. fusjonsvedtak og fusjonstidspunkt. Fasen vil fasiliteres av en prosjektorganisasjon. Fase 3 er tiden etter evt. fusjonstidspunkt og vil håndteres i ny struktur. Nærmere om fase 1: Pr. dato er ambisjonen å legge frem vedtakssak for de to styrene i mai eller juni 2015 noe avhengig av når strukturmeldingen blir behandlet i stortinget og avklaringene som følger av dette. I følge vedtaket i sak 111/14 ba styret om at vedtakssaken skal inneholde en avklaring av følgende momenter: 1. En tilbakemelding om KDs vurdering av forutsetningene for en fusjon. 2. En tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen. 3. Dokumentasjon av faglige synergier som følger av fusjonen, og som styrker HBVs visjon og ambisjoner som høyere utdanningsinstitusjon. 4. Overordnede prinsipper og premisser for fusjonen. 5. Plan for utredning av vesentlige forhold som må være avklart ved fusjonstidspunktet, og en vurdering av aktuelle fusjonstidspunkt. I denne sammenheng bør det dras veksler på erfaringer de to institusjonene har fra tidligere prosesser som de har vært involvert i. 6. Styrings- og beslutningsmodell for arbeidet med etablering av den nye institusjonen. Etter planen legges punktene 1-5 frem for styret til behandling i mars. Med utgangspunkt i styrets behandling danner de grunnlag for eventuelt endelig fusjonsvedtak i mai/juni. Punkt 6 legges fram for styret i sammenheng med eventuelt fusjonsvedtak. Denne prosessen vil sikre et godt beslutningsgrunnlag for endelig vedtak. Dessuten vil det gi tillitsvalgte/ansatte og studentorganisasjonen bedre forutsetninger for medbestemmelse, tempoet i prosessen tatt i betraktning. Selv om departementets ambisjoner tilsier en rask prosess, vil rektorene og direktørene vektlegge gode forankringsprosesser i virksomhetene. Derfor vil administrasjonen ved de to virksomhetene allerede nå påbegynne planleggingen av sentrale medbestemmelsesprosesser/-politikker og avtaler. Dette omfatter bl.a. avtale om medbestemmelse og omstilling, omstillingshåndbok, ansattes rettigheter og plikter, mv. Berørte organisasjoner skal trekkes inn i prosessen. I tillegg til forankrings- og medbestemmelseshensyn er hensynet til ansattes og studenters trygghet vesentlig. Ansattes rettigheter og plikter mv. legges som nevnt frem for styrene senere, men administrasjonen ønsker allerede nå å signalisere at ingen skal sies opp eller gå ned i lønn som følge av fusjonen. Dette er rettigheter som er hjemlet i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen, men arbeidsgiver ønsker å synliggjøre disse, og signalisere at hensynet til ansattes trygghet vil vektlegges i prosessen. Det er imidlertid klart at en eventuell fusjon vil medføre endringer. Rammene for arbeidsgivers styringsrett S-sak 07/15

62 3 fremgår av et omfattende lov- og avtaleverk, og vil bli presisert nærmere i ovennevnte avtale om medbestemmelse og omstilling, ansattes rettigheter og plikter mv. 28. januar vedtok NTNUs styre å fusjonere med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik. Hvis regjeringen følger opp dette vedtaket og beslutter å etablere et nasjonalt flercampusuniversitet som både vil være et breddeuniversitet og et profesjonsrettet universitet, vil det påvirke rammebetingelsene for øvrige høyere utdanningsinstitusjoner i landet. I debatten i NTNUs styre var et sentralt argument at det både på Vestlandet, Sørvestlandet og på Østlandet vil skje strukturendringer innenfor sektoren, som vil utfordre NTNUs nasjonale posisjon. For å demme opp for nasjonal konkurranse er det derfor viktig å slå seg sammen med de tre høgskolene. Når fusjonssaken legges fram for styret i mars, vil det legges fram en vurdering av hvilke konsekvenser et eventuelt NTNU som nasjonalt flercampusuniversitet vil kunne få for HiT. Kristian Bogen Rektor S-sak 07/15

63 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Kristine Langerød Saksgang Møtedato Styret Høgskolen i Telemark S-SAK 09/15 EU-STRATEGI OG TILTAKSPLAN FOR HIT Saken i korte trekk Forslaget til EU-strategi ble utarbeidet høsten 2014 på bakgrunn av klare styringssignaler om at institusjonene forventes i større grad å orientere seg mot EU. Skal høgskolen nå opp i konkurransen på EU-nivå, må vi ha en konkret strategi som tar høyde for HiTs universitetsambisjon, profil og konkurransefortrinn. I EU-strategien for HiT fokuseres det på identifikasjon av interne søknadsmiljø, utvikling av nettverk og aktuelle programmer å søke på. Strategien inneholder konkrete forslag til tiltak ved HiT. Tilråding: Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: 1. Styret vedtar EU-strategi og tiltaksplan for HiT Bakgrunn Deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonsarbeidet anses som en forutsetning for at Norge skal lykkes i sin satsing på kunnskap. For å være konkurransedyktig i kunnskapssektoren må man delta på globalt nivå. Deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont2020 er et viktig virkemiddel for å nå denne målsettingen. I juni 2014 fremla Regjeringen en Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Hovedmålsettingen for strategien er å øke den norske deltakelsen i EU-prosjekter. I strategien er det foreslått en rekke konkrete tiltak som omfatter både departementets egen virksomhet og som legger føringer for forskningsutførende enheter. I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning vil regjeringen øke bevilgningene til ordninger som stimulerer til norsk deltakelse Horisont2020 med 400 millioner kroner 1

64 2 HiT vektlegger økt internasjonalisering av forskningen og styrking av samarbeid med eksterne partnere som virkemiddel for å øke egen konkurransekraft innen forskning. Å nå opp i konkurransen om internasjonale forskningsmidler handler ikke primært om kroner og øre, men å få bekreftet kvaliteten på egne forskere og forskningsmiljø. Vurdering Jeg registrerer at det er kommet tre høringssvar; fra AF, HS og TF. I sitt høringssvar foreslår TF at strategidokumentet strammes opp og konkretiseres. TF påpeker at dokumentet skal leses i en hektisk hverdag og derfor bør være konkret og «rett på sak». Jeg tiltrer delvis denne innvendingen, og i utkastet til strategi som fremlegges for styret, er hoveddokumentet noe redusert. Det som er tatt ut, er en del av bakgrunnsinformasjonen. Den er lagt inn i strategiens vedlegg 2. Videre påpeker TF at flere av de konkrete, kortsiktige målene synes for ambisiøse i og med at 2015 allerede er i gang og arbeidsplanene for våren 2015 er satt. Jeg ser at den konkrete målsettingen for 2015 må justeres noe, og det er tatt til følge i utkastet til strategi. Samtidig er det å sette ambisiøse mål et selvstendig poeng i strategien for å nå målsettingen om økt deltakelse i Horisont2020. AF tiltrer i hovedtrekk forslaget til strategi og uttrykker at de er glade for at forslagene til tiltak er konkrete. AF er enige i at de administrative støttefunksjonene knyttet til EU-satsingen må styrkes. Videre kommenterer AF at det ikke skulle være noen grunn til at HiT ikke skulle være koordinator i et EU-prosjekt og at en eksplisitt uttalelse om det, kan virke demotiverende. Jeg er enig i denne vurderingen og fjerner denne setningen. AF foreslår at postdoktor tas inn som en mulighet for ITN-finansiering. Det er jeg enig i, og det er føyd til. AF foreslår også at instituttene i større grad må inkluderes som ansvarlige når det gjelder kompetansebygging. Det er en viktig presisering av ansvarsfordelingen i den faktiske gjennomføringen av strategien som ikke i tilstrekkelig grad har vært hensyntatt i høringsutkastet, og jeg er enig i at instituttenes rolle må bli tydeligere. HS er positive til at det nå utarbeides en egen EU-strategi, men kommenterer at EU-strategien bør være klarere knyttet til HiTs hovedstrategier og visjon og ha et klart fokus på egne satsingsområder. Jeg er enig i at EU-strategien, slik den var da den ble sendt på høring, i liten grad eksplisitt tar opp koblingen til HiTs strategiske plan. EU-strategien er imidlertid et tiltak som skal bidra til å nå både forskningsmålsettinger og internasjonaliseringsmålsettinger i strategisk plan. HS foreslår også en rekke grep for å gjennomføre strategi og tiltak. Jeg tar med meg disse tipsene videre i arbeidet med søknader mot EU. Jeg konstaterer at det synes å være enighet om at HiT nå skal satse strategisk på å få et større EU-engasjement og at den foreslåtte strategien og tiltaksplanen i all hovedsak tiltres.

65 3 Kristian Bogen rektor Vedlegg: EU-strategi for Høgskolen i Telemark Vedlegg 1 «Hva» og «hvem» for deg som planlegger en EU-søknad Vedlegg 2 Nærmere om høgskolens forutsetninger og relevante program i Horisont2020

66 4

67 JiiEJilf.IMI Høgskolen i Telemark FoU-seksjonen Internt notat Journalnr: Dato: EU-strategi og tiltaksplan for HiT HiT og EU Høsten 2013 fremla viserektor for FoU en Forskningsmelding for HiT. I meldinga er også forholdet til EU omtalt, både ved beskrivelse av igangsatte tiltak og med henvisning til relevante og mulige tiltak for å øke deltakelsen i EU-programmer (se pkt i meldinga). Våren 2014 ble det fremlagt en Internasjonaliseringsmelding for HiT, som også tar opp høgskolens bruk av og muligheter innenfor EU-programmene. Her påpekes det at HiT har mange avtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa, men at det er relativt få eksempler på forskningssamarbeid med utenlandske partnere. I tillegg inneholder HiTs handlingsplan under Charter and Code punkter som i større eller mindre grad omfattes av en EU-strategi. Her har vi laget en handlingsplan for å tilpasse høgskolens regler og praksiser til EUs standarder for gode forskningsvilkår. Dette skal bidra til at vårt system og våre forventninger er harmonisert med gode utdannings- og forskningsinstitusjoner i EU. Siden 2011 har fokuset på forskning ved HiT generelt styrket seg. Når det gjelder EU-forskning spesielt er det allerede flere tiltak som er iverksatt for å øke deltakelsen: Intern incentivpakke til det første fagmiljøet som fikk et EU-prosjekt Satt av en pott på ,- til utgifter i forbindelse med å utarbeide søknad til EU. Pengene kan benyttes ganske fritt og til en rekke utgiftsposter som utgifter til konsulentbistand, språkvask, bygge relasjoner, reise med mer. Høgskolen i Telemark deltar i «EU-nettverket»' sammen med andre høgskoler på Østlandet og Universitetet i Nordland. Nettverket jobber for kompetansebygging på administrativt og faglig plan. EU-forskning er tema på dialogrnøter med institutter, forskere og forskergrupper Det er opprettet en forsøksordning der HiT finansierer en større andel av lengre utenlandsopphold for tilsatte for å stimulere til kunnskapsoverføring og nettverksbygging. Initiativet til å søke EU-midler bør komme fra forskerne selv, ut fra en egeninteresse. For at initiativet skal bli til noe mer enn en løs ide er det helt avgjørende at ledelsen gir dette prioritet når man 1 Representant for HiT er Kristine Langerød Postadresse Postboks Porsgrunn Besøksadresse Kontakt Telefon Telefaks Internett Saksbehandler Kristine Langerød [email protected]

68 2 planlegger tids- og ressursbruk. I praksis må institutter og fakultet ha et selvstendig ansvar for å tilrettelegge arbeidsplaner og arbeidsoppgaver slik at det blir mulig for forskerne å delta. Hovedutfordringene for HiT er å ra til økt mobilitet og flere strategiske nettverk. Det er to helt sentrale forutsetninger for å lykkes med intern kompetansebygging og videre deltakelse i EUs programmer. De strategiene HiT legger opp til må alle trekke i retning av å imøtekomme disse utfordringene. 2 Hovedtiltak Det er flere grep som enkelt kan tas i bruk og som derfor bør tas i bruk for å nå målsettingen om økt deltakelse i EU-programmer. l) Bruke eksisterende nettverk for å komme i posisjon for å søke EU-midler. En «lavterskelaktivitet» er å kartlegge om noen av våre samarbeidsinstitusjoner har relevante miljøer som jobber i EU-prosjekter der HiT kan komme inn. Mer om dette i vedlegg 2. 2) Bruke ordningen med EØS-midler aktivt til å øve seg på søknadsskriving, etablere nettverk og legge grunnen for videre prosjekter. 3) Bruke Erasmus - ordningen aktivt, for eksempel gjennom strategiske partnerskap som skal bidra til å øke kvaliteten på undervisning og læring innen høyere utdanning gjennom bruk av innovasjon og dermed skape nye nettverk og kontaktflater. 4) Bruke HiTs eksisterende koblinger til næringslivet som inngang til mulige forskningssamarbeid 5) Koble fagmiljø og forskere til konkrete program i EU a. Fremragende, grensesprengende forskning b. Næringsrelatert forskning c. Forskning knyttet til store samfunnsutfordringer 3 Konklusjon Potensialet for HiTs deltakelse i Horisont2020 er stort, men dette krever en målrettet satsing fra hele organisasjonen. Dekaner og instituttledere må identifisere aktuelle forskere, og gi disse den nødvendige drahjelpen til å bygge opp nettverk og til å søke midler. Det må avsettes ressurser i form at arbeidstid for tilsatte som faktisk ønsker å få til EU-prosjekter. Videre må det administrative apparatet på fakultets- og institusjonsnivået prioritere all form for støtte som kan underlette forskernes arbeid med å ra på plass en EU-søknad. Dersom HiT lykkes i å ra gjennomslag, så må administrasjonen også bistå forskerne i gjennomførings- og avslutningsfasen av prosjektet Det er allerede avsatt en pott penger til utgifter i forbindelse med søknadsprosessen. Den må benyttes aktivt. Ved tildeling av andre midler fra institusjonsnivået, så vil EU-prosjekter ha førsteprioritet.

69 3 4 Tiltaksplan 4.1 Kortsiktige mål Mål: kortsikti~e Tiltak Ansvar Frist Sende to søknader til Identifisere 2-3 Instituttledere ERC i 2015 interesserte Dekaner Kontakte nasjonal Viserektor FoU kontaktperson i Forskningsrådet (NCP) Søke PES-midler Frikjøp av den interesserte i 1-2 måneder Tildeling av søknads budsjett Oppfølging fra FoUseksjonen Sende to søknader til Identifisere 2-3 Instituttledere MSCA i 2015 interesserte Dekaner Kontakte nasjonal Viserektor FoU kontaktperson i Forskningsrådet (NCP) Søke PES-midler Frikjøp av den interesserte i 1-2 måneder Tildeling av søknadsbudsjett Oppfølging fra FoUseksjonen Sende to søknader til Identifisere 2-3 Dekaner Store interesserte Instituttledere samfunnsutfordringer Kontakte nasjonal i 2015 Viserektor FoU kontaktperson i Forskningsrådet (NCP) Søke PES-midler Frikjøp av forskeren i 1-2 måneder Tildeling av søknads budsjett Oppfølging fra FoUseksjonen Delta i søknad under Identifisere potensielle Viserektor FoU Konkurransedyktig samarbeidspartnere i /faglig tilsatte næringsliv (Industrial eksisterende nettverk leadership) Kontakte nasjonal kontaktperson i Forskningsrådet (NCP) Søke PES-midler

70 4 Frikjøp av forskeren i 1-2 måneder Tildeling av søknads budsjett 4.2 Langsiktige mål Langsiktige mål Tiltak: Ansvar Nettverksbygging Oppfordre til og delfmansiere utenlandsopphold ut FoU-seksjonen over en måned Delta i flere COST -aksjoner Søke EØS-midler Bruke Erasmus+ strategisk Bruke interne forskningsmidler strategiske Kontakte eksisterende nettverk i næringslivet og signalisere interesse for H2020 satsing Dekaner Instituttledere Ansvar for mobilisering: FoU-seksjonen Kompetansebygging Ansette personer med EU-søknadserfaring Personal Utarbeide kvalitetsrutiner for søknadsarbeidet FoU-seksjonen Kulturbygging Tema på instituttmøter Dekaner, Prioritere EU-søknader på arbeidsplan Slå opp EU-nyheter på Tunet Instituttledere og FoU-seksjonen Instituttledere FoU-seksjonen

71 Vedlegg 1: «Hva>> og «hvem)) for deg som planlegger en EU-søknad ldeutvikling: For å skrive en EU-søknad er det viktig å ha en god ide til et forskningsprosjekt. Vel og merke en ide som noen er villige til å betale for. Her vil forskningsgruppene være en viktig ressurs for den enkelte forsker. Kontaktpersoner: Forskningsgruppene. Identifisere mulige samarbeidspartnere: Den enkelte forsker kjenner som regel selv til aktuelle akademiske samarbeidspartnere eller kan finne fram til aktuelle samarbeidspartnere på forskningskonferanser, gjennom å lese artikler i tidsskrifter etc. Imidlertid vil det også ofte være påkrevet med en samarbeidspart fra næringslivet. Det finnes en database for europeiske samarbeidspartnere utarbeidet av Entreprise Europe Norway ( Den kan være et godt utgangspunkt for å finne frem til aktuelle partnere. Internasjonaliseringskontaktene på fakultetene og leder for internasjonalisering kan hjelpe til med avtaleinngåelser. Kontaktperson: Seniorrådgiver Mette Kammen (bedrifter og andre samarbeidspartnere) og rådgiver Espen Johansen (internasjonalisering og samarbeidende institusjoner). Søknadsskriving: Å skrive en forskningssøknad til EU er en krevende øvelse. Her kan man få hjelp av en rutinert partner, eventuelt må man kjøpe konsulentbistand. HiT har satt av penger til slik hjelp. Kontaktperson: Seniorrådgiver Kristine Langerød. Identifisere aktuelle programmer: Finnes det en utlysning som passer for meg? Her må nok forskerne og forskningsmiljøene sjøl orientere seg. I tillegg kan man ta kontakt med nasjonale kontaktpersoner i forskningsrådet. Kontaktperson: NCP'ene i Forskningsrådet. Tid/penger til å bygge forskningsnettverk: Dette er ofte en kritisk faktor i søknadsprosessen, og en viktig grunn til at mange rygger tilbake for alt som har med EU søknader å gjøre. HiT har satt av midler til å etablere slike nettverk gjennom to potter: «lnternasjonaliseringsmidled> og «Stimulering til ekstern virksomhet». Her kan man frikjøpe tid på arbeidsplanen og her kan man få penger til reisevirksomhet. Kontaktpersoner: Rådgiver Espen Johansen og seniorrådgiver Mette Kammen. Tid/penger til å skrive prosjektsøknad: For å kunne bli med på en EU-søknad er det helt avgjørende at man både på institutt og fakultetsnivå setter av tid/penger til akkvisisjonsarbeid. Kontaktperson: Dekan og instituttleder. Sette opp et budsjett for EU-søknad: Det kan oppfattes som vanskelig å skrive budsjettet i en EUsøknad. Også her kan man få hjelp fra HiT og fra Forskningsrådet. Kontaktperson: Økonomisjef Mari Pran. Avtaleinngåelse og juridiske spørsmål: Det er mange spørsmål knyttet til juridiske forpliktelser og lignende ved en eventuell EU-søknad. Kontaktperson: Seniorrådgiver Kristine Langerød. Kunnskap om EU-systemet: HiT er med i et EU-nettverk hvor vi har tilgang på eksperthjelp fra en

72 som tidligere har jobbet i EU-kommisjonen. I tillegg kan vi ta hjelp fra Forskningsrådet. Kontaktperson: Seniorrådgiver Kristine Langerød

73 Vedlegg 2 Nærmere om høgskolens forutsetninger og relevante program i Horisont Eksisterende nettverk og nettverksbygging Vi kan bruke eksisterende nettverk for å komme i posisjon for å søke EU-midler. En «lavterskelaktivitet» er å kartlegge om noen av våre samarbeidsinstitusjoner har relevante miljøer som jobber i EU-prosjekter der HiT kan komme inn. Dersom miljøer ved høgskolen har samarbeidspartnere som er faglig sterke, og der HiT kan forsterke og/eller komplementere, kan dette være et utmerket utgangspunkt for felles forskningsprosjekter. Man bør med andre ord undersøke om eksisterende nettverk kan rigges til fremtidige EU-søknader. For HiT er det nok lite realistisk å basere seg på at vi skal være koordinator i store EU-søknader med det første. Derfor er det viktig å finne partnere i utlandet som har ressurser både faglige og administrativt til å ta på seg en slik rolle. Det er ikke bare europeiske institusjoner som kan delta i Horisont Det anbefales derfor også at man gjør forskningsmiljøer i USA, India og Kina oppmerksomme på at Norge og HiT nå kan delta på lik linje som EU-land i Horisont Dette kan bidra til å gjøre HiT til en mer attraktiv partner for forskningssamarbeid. Det kan innvilges IU-midler til reiser for nettverksbygging, reiser for å konkretisere søknader etc. Søknader som har dette som mål bør prioriteres høyt. (Lengre mobilitetsopphold på en måned eller mer som bygger opp under søknader til NFR/europeiske nettverk/søknader til EU kan prioriteres. Slike opphold har den fordelen at de gir muligheten til å jobbe strukturert over tid med en søknad i tett dialog med partner(e). Det er en forutsetning at ordningen med støtte til lengre mobilitetsopphold videreføres i Forskerutdanning HiT ønsker mer utveksling på master og ph.d-nivå. Større grad av utvekslingsopphold på master- og ph.d-nivå skal bidra til at man tidlig etablerer internasjonale kontaktpunkter. Å få opp miljøer som kan søke midler er en prosess som må inneholde både kortsiktige og langsiktige mål. Derfor bør man i forskerutdanning har spesiell fokus på nettverksbygging, internasjonalisering og kompetanse på søknadsskriving Strategiske partnere Det er et mål at samarbeid om utveksling og forskning i større grad skal forsterke hverandre og at man jobber tettere med enkelte partnere man anser som «strategiske». HiT bør jobbe videre med å fremme tanken om «strategiske partnere» for at ressursene som brukes på internasjonalisering benyttes så effektivt som mulig, og for at utdannings- og forskningssamarbeid skal bygge opp under hverandre og øke mulighetene for deltakelse i søknader om EU-midler.

74 2 2 EØS Et EU-prosjekt er krevende, og derfor vil det være en fordel om man har erfaringer fra andre typer av samarbeid med aktuelle partnere. Det å søke EØS midler kan være et fornuftig startpunkt. I EØS-avtalen forplikter EFTA-landene seg til å betale inn en kontingent til EØS-midler. En del av midlene går til forsknings- og utdanningsprosjekter. I ordningen er det partnerinstitusjonen i mottakerlandet som administrerer søknadsprosess, rapportering og budsjett, men alle prosjekter må ha med en EFTA-deltaker. Som suverent største EFTA-land er norske institusjoner godt stilt for å kunne søke slike midler. Terskelen for å få gjennomslag for søknaden her er lavere enn i en del andre programmer. Det er forhandlet bilateralt med alle mottakerlandene, slik at innretningen er litt ulik fra land til land, og det er ulike søknadsfrister gjennom året man må være oppmerksom på. 3 Erasmus + En annen finansieringsmulighet er Erasmus+ strategiske partnerskapsmidler. Dette er en ny ordning innenfor det nye Erasmus+ programmet. Strategiske partnerskap kan omfatte aktiviteter som: Utvikle, teste og implementere nyskapende praksis og metoder Utvikling av felles moduler, studieprogram og læreplaner Fremme entreprenørskap gjennom tverrnasjonalt samarbeid Utvikle og prøve ut nye læringsmetoder og læringsmateriell og spre disse på en god måte Øke samarbeidet mellom utdanning, opplæring og arbeidsliv Midlene søkes til nasjonalkontoret (SiU i Norge) og må ha minst 3 deltakere fra 3 ulike programland. Deltakere kan være utdanningsinstitusjoner, bedrifter, offentlig sektor m.m. Det er mulig å søke som koordinator eller som deltaker via søkerinstitusjon i annet europeisk land. Vær oppmerksom på at det er begrensede midler til slike søknader i SiU og hard konkurranse om midler. I 2014 ble det innvilget midler til 5 prosjekter, der største innvilgende sum var på euro. I Erasmus + blir alle tidligere EU-programmer for livslang læring, ungdom og sport og de europeiske samarbeidsprogrammer innenfor høyere utdanning samlet i ett program. For første gang er det mulig å søke om to til tre års strategiske partnerskap. Europeiske multilaterale partnerskap er mulig mellom universiteter og partnere fra arbeidsliv og skal bidra til internasjonalisering på høgskoler og universiteter. Innenfor Erasmus+ finnes det også midler til lærer- og personalutveksling. Disse midlene er hovedsakelig reise- og oppholdsmidler som gis som stipender til reiser. Lærerutvekslingsmidlene krever minst 8 timers undervisning. I dag er det i liten grad planlagt fra HiTs side hvem som skal disponere disse stipendene. Hvert år gis fakultetene et visst antall stipender til disposisjon ut fra antall tildelte stipender i hovedtildelingen. Disse stipendene kan i større grad prioriteres til ansatte i forskningsmiljøer som tenker å søke EU-midler, dersom det er ønskelig. Det krever imidlertid at reiser planlegges i god tid. Det er også mulig for teknisk-administrativt ansatt personale å dra på utveksling for kompetanseheving med krav om minst tre dagers opplegg ved høyere utdanningsinstitusjon eller bedrift. Eksempelvis kan ansatte ved økonomiseksjonen reise til en institusjon som har EU-prosjekter for se hvordan de administrerer økonomien disse, hvilke rutiner og kvalitetssikringsmekanismer de har på plass m.m. Det er også mulig å sende faglig- eller administrativt ansatte på skrivekurs for søknadsskriving til EU-

75 3 prosjekter. Det er også mulig å sende faglig- eller administrativt personale på språkkurs under denne ordningen, noe som kan være relevant fordi de som skal skrive søknader etc. må ha tilstrekkelige engelskkunnskaper til å beskrive prosjektets innhold, relevans og nytteverdi. 4 Konkurransedyktig næringsliv HiTs eksisterende koblinger mot næringslivet gir også inngang til mulige forskningssamarbeid Utdanningssamarbeid Det er et mangfold av samarbeid mellom HiT og næringslivet i forbindelse med utdanningene vi tilbyr (ekskursjoner, studentprosjekter, eksterne veiledere/ mentorer, praksisopphold, karrieredager, bransjesamlinger, bransjefagråd etc). Kontaktene med bedrifter gir også mulighet for å se på mulige forskningssamarbeid. Initiativ til å utvikle disse kontaktene bør tas i det enkelte fagmiljø Forskningssamarbeid HiTs forskningsmelding konkluderte med at HiT har relativt få rene forskningsprosjekter i samarbeid med næringslivet. Men det kan være verdt å se på dem vi har, og vurdere om noen kan utvikles til et samarbeid rundt søknader om EU-midler. Her kan FoU-seksjonen ta en aktiv rolle og utfordre de totre mest aktuelle forskningssamarbeidene. Aktuelle forskningssamarbeid er: o Samarbeidet med Statkraft/ Skagerak Energi og bl.a. forskning på optimal produksjon av vannkraft. o Samarbeidet med Norcem bl.a. om reduksjon av luftforurensing (CO2 fangst) VRI-programmet i Telemark VRI (Virkemidler for regional FoU og Innovasjon) er Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon gjennom samhandling. I Telemark deltar HiT i VRI-programmet sammen med fylkeskommunen, Telemarksforskning, Tel-Tek, Norner, Innovasjon Norge og AFI. Et av virkemidlene er Kompetansemegling hvor man kobler virksomheter med forskere og relevante FoU-miljøer. Og i forrige programperiode bidro VRI til at flere bedrifter fikk midler fra EU og utviklet sine internasjonale relasjoner. HiT bør derfor søke en tettere dialog med kompetansemeglerne for VRIprogrammet i Telemark om HiT sin kompetanse og ønske om samarbeid rundt EU-søknader Næringsklyngene i regionen Vi har flere mer eller mindre aktive næringsklynger i Telemark (Polymernett Grenland, ICG, STIG, Telemark Offshore, Green Business Norway, Helseinnovasjon Telemark, IKT Grenland). Erfaringen med disse næringsklyngene så langt at de ikke er den mest effektive inngangsporten for å få til konkret samarbeid med enkeltbedrifter. Men vi kan ta kontakt med lederne for nettverket og invitere oss til et møte for å presentere mulighetene for forskningssamarbeid. 5 Kobling til de tre hovedpilarene i H2020 De tre hovedpilarene er som tidligere nevnt:

76 4 i. Fremragende, grensesprengende forskning ii. Næringsrelatert forskning iii. Forskning knyttet til store samfunnsutfordringer HiT bør ha strategier for deltakelse i hver av disse tre pilarene. Det er ikke sikkert samme strategi fungerer på alle pilarene, derfor skal de behandles hver for seg. 5.1 Fremragende, grensesprengende forskning (ERC/MSCA) Denne utgjør en av hovedpilarene i Horisont 2020 og består av fire hoveddeler. Vi ser nærmere på konkret innhold og hvordan HiT kan nytte seg av ordningen ERC (European Research Council) ERC-programmet er igjen delt i tre hovedkategorier som reflekterer tre karrierestadier for forskere: En kategori for forskere som er i begynnelsen av sin karriere (Starting grants), en for forskere som er over starten (Consolidator grants) og en for etablerte forskere som kan vise til fremragende resultater (Advanced grants). Kortsiktig: Målet for HiT bør være å sende en til to søknader under ERC-programmet i Dermed må vi identifisere 2-3 personer som er interesserte i å delta, og å følge opp disse tett og direkte. Strategisk ville det være nyttig at minst en av de interesserte kandidatene var aktuell for Starting grants, for å bygge kompetanse langsiktig. Det allikevel muligens lettere å finne forskere med den nødvendige faglige tyngden innenfor Consolidator grants MSCA Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA) er finansieringsordninger der mobilitet over landegrensene er et kriterium. Det er flere ordninger under MSCA, man kan både søke på institusjonsnivå (Innovative Training Networks - ITN og Research and Innovation Staff Exchange - RISE) og enkeltpersoner kan søke (Individual Fellowships). ITN er et finansieringsinstrument for prosjekter der minst tre institusjoner deltar og disse må være både innenfor og utenfor akademia, f.eks. høgskoler/universiteter, forskningsinstitutter og bedrifter. Deltakerne må også komme fra minst tre forskjellige EU/EØS-land. I tillegg kan deltakere fra andre steder i verden være med i ITN. En innvilget søknad vil dekke følgende kostnader: recruitment and training of each researcher for up to three years. The researcher is hired under an employment contract and benefits from a monthly living allowance, social security cover, a mobility and family allowance. research costs including the organisation of joint activities and conferences. management and overhead costs. At the level of the organisation, the maximum duration of an ITN project is four years. ITN kan for eksempel brukes til å finansiere doktorgradsløp, noe som gjør dette til et interessant finansieringsinstrument for HiT. Andre samarbeidsformer under ITN er Nærings-PhD med minst en annen samarbeidspart (bedrift) i et

77 5 annet EU/EØS-land eller «Joint Doctoral Degree», som er en samarbeidsdoktorgrad for minst tre akademiske institusjoner i EU/EØS-land. Høgskolen bør ha som målsetting å sende en søknad til ITN i løpet av Søknader på individnivå (Individual Fellowships IF) er en ordning for dyktige, lovende og erfarne forskere med doktorgrad og minst fire års erfaring. Ordningen er åpen for forskere fra hele verden. Individual Fellowships kan gis enten til mobilitet til eller innenfor Europa eller til å reise ut globalt. Det som dekkes under denne ordningen er levekostnader, reise og familiekostnader. Kostnader knyttet til forskning og overhead ved vertsinstitusjonen kan også dekkes. Høgskolen bør ha som mål å støtte 2 søknader om IF, enten innreisende eller utreisende i løpet av Næringsrelatert forskning Konkurransedyktig næringsliv er en annen av hovedpilarene i Horisont Under den paraplyen er det igjen tre program: strategiske investeringer i muliggjørende og industrielle teknologier (LEIT Leadership in Enabling and Industrial Technologies) lettere tilgang til risikokapital støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) med stort vekstpotensial For HiT vil det være innenfor LEIT-programmet det vil være mest aktuelt å delta ettersom det også i utstrakt grad kreves forskning og samarbeid mellom private bedrifter og offentlige institusjoner for å få gjennomslag i dette programmet. 5.3 Forskning knyttet til store samfunnsutfordringer I Horisont2020 har EU også skissert sju store samfunnsutfordringer som utgjør en hovedsatsing for forskningen under Horisont2020. De sju er: 1. Helse og demografisk endring 2. Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk, ferskvannsrelatert forskning og bioøkonomi 3. Sikker, ren og effektiv energi 4. Smarte, grønne og integrerte transportløsninger 5. Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer 6. Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn 7. Sikre samfunn Alle disse utfordringene kan potensielt være aktuelle for HiT. Det forsterkes av ønsket om tverrfaglighet i konsortiene som søker midler under dette programmet. Det har derfor lite for seg å vurdere hvert saksområde for seg. For å få tilslag på midler under dette programmet er vi avhengig av å ha en eller flere forskere som har kapasitet, nettverk og lyst til å delta.

78 Høgskolen i Telemark Møtedato: Saksnummer: S-sak 11/15 Saksbehandler: Anita Dale REFERATSAKER KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 11/01 "Statsbudsjettet for 2015 kap. 260 Tildelingsbrev for Høgskolen i Telemark." Brev fra Kunnskapsdepartementet. Kopi av tildelingsbrevet er vedlagt referatsakene. FELLESADMINISTRASJONEN 11/02 Aktivitets- og budsjettplan for disponering av midler i tråd med Fylkestingets vedtak i sak 8/13." Brev til Telemark fylkeskommune. Jf. også referatsak 11/05 "Svar - Vedrørende søknad om finansiell støtte". HiT har laget en fremstilling for perioden som viser planlagt bruk av Fylkestingets tildelte midler for de tre prioriterte formålene: EU-satsing, forsterkning av forskningsgruppene ved HiT og finansiering av en stipendiat. ANDRE 11/03 "Forslag på endringer i gradsforskriften Hva karakteriserer en sivilingeniørutdanning". Brev fra Universitets- og høgskolerådet til Kunnskapsdepartementet. Karakteriseringen er utarbeidet av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) og er enstemmig vedtatt av rådet. Verken NRT eller de aktuelle institusjonene ønsker en rammeplan for sivilingeniørutdanningen. Karakteriseringen opprettholder institusjonens muligheter til noe variasjon i sivilingeniørutdanningene. Profesjonsutdanningen sivilingeniør er et mastergradsstudium enten: Etter 3+2 modellen hvor bachelorgraden er en grad i ingeniørfag etter rammeplanen eller annen likeverdig utdanning som sammen med mastergraden oppfyller omfanget av de faglige kravene Eller som et femårig integrert studium.

79 2 11/04 "Tilsagnsbrev. Høgskolen i Telemark midler til oppdraget Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ". Brev fra Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har inngått avtale med HiT om igangsetting av 20 midlertidige deltidsstudieplasser til ABLU Utbetaling 1 for studieåret utgjør samlet Dette utgjør 40 % av kostnaden for 20 studieplasser for studieåret Utbetaling 2 vil utgjøre 60 % av kostnaden for 20 studieplasser. 11/05 "Svar Vedrørende søknad om finansiell støtte". Brev fra Telemark fylkeskommune. Det vises til HiTs brev og epost med plan for disponering av midler i tråd med Fylkestingets vedtak i sak 8/13. Høgskolen har foreslått følgende tre tiltak for disponering av midlene fra fylkeskommunen: 1) EU-koordinator. 2) Forsterkning av forskergrupper innen et av HiTs doktorgradsprogram. 3) Finansiering av en stipendiatstilling innen et av HiTs doktorgradsprogram. Telemark fylkeskommune og Høgskolen i Telemark er i gang med å rullere den strategiske partnerskapsavtalen. Denne avtalen vil også legges til grunn for det videre arbeidet med håndtering av den finansielle støtten i tråd med Fylkestingets vedtak. TILSETTINGSUTVALG FAGLIGE STILLINGER 11/06 Referat fra møte med følgende hovedsaker: Fakultet for allmennvitenskapelige fag Kjerstin Stjernang Kvie er innvilget permisjon fra stilling som stipendiat i genetikk og evolusjon av villrein fra til Arne Myhre er innvilget forlenget tjenestetid utover aldersgrense i 15 % stilling som førstelektor innen klima til og med Ana Concul er tilsatt som stipendiat i kropp og kultur i 3 år. Førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i bedriftsøkonomi og regnskap godkjenning av utlysningstekst. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Førsteamanuensis/førstelektor i samfunnsfag godkjenning av utlysningstekst. Liv Andrea Mostøl har fått forlenget tilsetting i 30 % anonymt vikariat som høgskolelektor i kunst og håndverk fra til Professorat i fagdidaktikk i forming, kunst og håndverk godkjenning av utlysningstekst. Åsta Rimstad har fått forlenget tilsetting i 45 % vikariat som høgskolelektor i kunst og håndverk fra til Førsteamanuensis/førstelektor i norsk godkjenning av utlysningstekst. S-sak 11/15 Referatsaker

80 3 Førsteamanuensis/førstelektor i matematikk godkjenning av utlysningstekst. Åsve Murtnes har fått forlenget tilsetting i oppdragsstilling som høgskolelektor i kroppsøving, tilknyttet oppdraget Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen fra til Merethe Roos har fått forlenget tilsetting i 50 % anonymt vikariat som førsteamanuensis i humanistiske fag fra til Førsteamanuensis i kunst og håndverk (50 % stilling) godkjenning av utlysningstekst. Fakultet for helse- og sosialfag Solveig Hauge har fått opprykk til professor i helse- og omsorgsfag fra , og gis fast tilsetting i professorat fra samme dato. Astrid Sandemoe er innvilget permisjon fra stilling som førsteamanuensis i sykepleie fra til Fakultet for teknologiske fag Førsteamanuensis/førstelektor i byggtekniske fag godkjenning av utlysningstekst. 11/07 Referat fra møte med følgende hovedsaker: Fakultet for allmennvitenskapelige fag Evy Beate Tveter er tilsatt som høgskolelektor i norsk/nordisk språk fra Shea Allison Sundstøl er innvilget permisjon fra 20 % stipendiatstilling innen lavheier og klimasårbarhet fra til Kathrine Utgård har fått forlenget vikariat i 75 % stilling som høgskolelektor i spansk fra til Laila Hjort Nielsen er tilsatt i 40 % stilling som høgskolelektor i idrettsfag fra Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Trine Lise Juritsen har fått forlenget 50 % vikariat som høgskolelektor i pedagogikk fra til Professor/førsteamanuensis i pedagogikk godkjenning av utlysningstekst. Førsteamanuensis/førstelektor i spesialpedagogikk godkjenning av utlysningstekst. Fakultet for helse- og sosialfag Halvard Vike er tilsatt som professor i velferd og velferdsprofesjoner fra S-sak 11/15 Referatsaker

81 4 Fakultet for teknologiske fag Førsteamanuensis i måleteknikk godkjenning av utlysningstekst. Stipendiatstilling innen gassifikasjon av biomasse godkjenning av utlysningstekst. TEKNISK ADMINISTRATIVE STILLINGER 11/08 Referat fra møte med følgende hovedsaker: Fakultet for allmennvitenskapelige fag Christian Andre Robstad har fått forlenget tilsetting i 50 % vikariat som avdelingsingeniør innen natur-, helse- og miljøvernfag fra til Tom Aage Aarnes har fått forlenget tilsetting i 80 % stilling som avdelingsingeniør i natur-, helse- og miljøvernfag fra til Nanna Løkka har fått utvidet tilsetting fra 50 % til 100 % i stilling som ph.d.- koordinator i kultur fra Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Gro Benedicte Tveitan har fått utvidet tilsetting i vikariat i 75 % til 100 % i stilling i vikariat som førstekonsulent ved praksiskontoret fra til Sara Aljarroudi har fått forlenget tilsetting i midlertidig 50 % stilling som førstekonsulent tilknyttet fakultetets nettsupportavdeling fra til Bibliotektjenesten Hilde Kari Skaftnesmo har fått midlertidig tilsetting i stilling som universitetsbibliotekar fra Hovedbibliotekar/bibliotekleder ved bibliotekenheten i Porsgrunn godkjenning av utlysningstekst. Førstekonsulent i prosjektet «Dokumentasjon av Telemarks tidligste idrettshistorie godkjenning av utlysningstekst. Driftstjenesten Odd Arne Ravnå er tilsatt i 50 % stilling som driftstekniker. Charlotte Robertson har fått forlenget tilsetting i 40 % vikariat som konsulent ved Servicetorget fra til Konsulent/førstekonsulent (50 % stilling) godkjenning av utlysningstekst. Olav Roe har fått forlenget tilsetting i 50 % stilling som driftsoperatør fra til S-sak 11/15 Referatsaker

82 5 Fellesadministrasjonen Jorunn Becker Eriksen er tilsatt som førstekonsulent ved Opptakskontoret. 11/09 Referat fra møte med følgende hovedsaker: Fakultet for allmennvitenskapelige fag Anette Staaland har fått innvilget permisjon fra 50 % stilling som seniorkonsulent ved fakultetets internasjonale kontor og 50 % permisjon fra oppdragsstilling fra til Fakultet for teknologiske fag Gro Helen Eri har fått innvilget permisjon fra 60 % stilling som overingeniør til ANDRE FASTE UTVALG Internasjonalt utvalg 11/10 Referat fra møte med følgende hovedsaker: IU-sak 03/15 Evaluering av IU-seminaret 2015 IU-sak 04/15 Diskusjon om fremtidig møteform for IU Likestillingsutvalget 11/11 Referat fra møte med følgende hovedsaker: LSU-sak 28/14 Status studietur til Oslo på nyåret Likestilling og diskrimineringsombudet (LDO) og Universitetet i Oslo (UiO) orienteringssak LSU-sak 29/14 Revidere mandatet for LSU i forlengelse av sak 08/14 Mandat. Læringsmiljøutvalget 11/12 Referat fra møte med følgende hovedsaker: LMU-sak 03/15 Læringsmiljøevaluering 2015 revidert spørreskjema S-sak 11/15 Referatsaker

83 6 Utdanningsutvalget 11/13 Referat fra møte med følgende hovedsaker: UU-sak 03/15 Utdanningsprisen Kristian Bogen rektor S-sak 11/15 Referatsaker

84 H Postboks Porsgrunn Deres ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet for 2015 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Telemark Tildelingsbrevet for 2015 består av følgende deler: 1. Innledning Regjeringens prioriteringer Mål og budsjett for Andre forutsetninger og krav Rapportering og resultatoppfølging Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Kirkegt. 18 Telefon [email protected] Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Telefon Telefaks Saksbehandler Immanuel Olaussen

85 T Høgskolen i Telemark 1. INNLEDNING På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til institusjonen. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument til institusjonen og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger vil bli formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av året. 2. REGJERINGENS PRIORITERINGER 2.1 En ny universitets- og høyskolesektor Regjeringen har gjennom regjeringsplattformen uttrykt høye forventninger til universitetsog høyskolesektorens rolle for å løse de store globale og samfunnsmessige utfordringene, og for å bidra til næringslivets konkurransekraft. Også arbeids- og næringslivet gir jevnlig uttrykk for høye forventninger til institusjonenes bidrag til nasjonal og regional kompetanseutvikling, vekst og verdiskapning. Studentene etterspør studietilbud av høy kvalitet og god relevans. Institusjonenes viktige samfunnsrolle krever et utstrakt og gjensidig forpliktende samspill med andre aktører. Ulike evalueringer og indikatorer tyder på at utdanningskvaliteten og forventet læringsutbytte samlet sett kan styrkes betydelig i mange studier. En illustrasjon er resultatene fra studiebarometeret sammenholdt med karakterstatistikken i DBH. Ifølge studiebarometeret arbeider studenter i gjennomsnitt 28 timer i uken med studier, med til dels store variasjoner mellom ulike studier. Samtidig er to tredjedeler av karakterene som innrapporteres C eller bedre. Gitt den beskrivelsen av forventet læringsutbytte for karakteren C, indikerer dette at institusjonene kan ha vesentlig høyere faglige ambisjoner på studentenes vegne. For den enkelte student og for samfunnet innebærer studier en betydelig investering i form av tid og økonomiske ressurser. Institusjonene har et betydelig ansvar for å forvalte disse investeringene ved å sikre at forventet læringsutbytte holder høyt internasjonalt nivå. Rapporten om karaktersetting fra Senter for økonomisk forskning (SØF) tyder på at det er uakseptabel stor variasjon i praksis for karaktersettingen på tvers av institusjonene. Departementet forventer at institusjonene foretar en kritisk vurdering av faglig ambisjonsnivå i studietilbud der studieinnsatsen tilsynelatende er lav. Regjeringen har klare forventninger til institusjonenes systematiske arbeid med utdanningskvaliteten. Fra nasjonalt hold vil departementet fortsette å utvikle nasjonale statistikker og bidra til kunnskapsgrunnlaget. NOKUT er i ferd med å utvikle en ny tilsynsmodell som skal bidra til mer informasjon om tilstanden i sektoren og understøtte institusjonenes eget kvalitetsarbeid. Regjeringen har også besluttet å innføre forsøk med nasjonale deleksamener i enkelte profesjonsfag for å bidra til informasjon om studentenes kunnskapsnivå og gi fagmiljøene mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner. Side 2

86 T Høgskolen i Telemark Regjeringen har som ambisjon å løfte kvaliteten på høyere utdanning og forskning. Det er utarbeidet syv punkter som skal være førende for arbeidet med å nå målene som er satt for universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen har satt i gang flere prosesser som vil medføre store endringer og som samlet skal bidra til å forme en sektor som står bedre rustet til å møte de store forventningene. Stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren Regjeringen har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren våren Utgangspunktet for arbeidet med stortingsmeldingen om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren, er at sektoren er for fragmentert med for mange små og sårbare miljøer. Målet med arbeidet er studietilbud av høy kvalitet forankret i solide fagmiljøer. Færre institusjoner er ett av flere virkemidler for å lykkes med dette. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Sammen med Prop. 1 S ( ) har regjeringen lagt fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Langtidsplanen skal bidra til å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende miljøer for forskning og høyere utdanning. Verdensledende fagmiljøer Regjeringen vil prioritere å utvikle flere verdensledende fagmiljøer innenfor høyere utdanning og forskning. Dette gjenspeiles tydelig i prioriteringene i langtidsplanen og i statsbudsjettet for Departementet vil vurdere ytterligere tiltak i samråd med institusjonene. Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU Regjeringen har lansert en strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for oppfølgingen av denne overfor universitets- og høyskolesektoren med mål om å øke norsk deltagelse i og tildeling fra EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 betydelig. Norge skal delta fullt ut i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 og i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus +. EUs programmer er viktige drivere for kvalitet i forskning og høyere utdanning. EU-samarbeidet byr på store muligheter for institusjonene og fagmiljøene og er viktig for å delta i forskningsfronten, i internasjonalt utdanningssamarbeid, og for å få tilgang til internasjonal kunnskapsutvikling. Lærerløftet Med Lærerløftet vil regjeringen utvikle en skole der elevene lærer mer. En god lærerutdanning er sentral i denne satsingen. Regjeringen har besluttet å starte utviklingen av en femårig lærerutdanning på masternivå. Side 3

87 T Høgskolen i Telemark Som ledd i dette arbeidet har departementet iverksatt et prosjekt for å gi rammer til ny femårig grunnskolelærerutdanning. Dette arbeidet vil munne ut i en ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning. Regjeringen har satt kvalitet som øverste prioritet i dette arbeidet. Prosjektet vil pågå i hele Et forhold som vil legge føringer for tilbudsstrukturen, er minstekravene til førstestillingskompetanse for å kunne tilby masterutdanning. Regjeringen skriver i Lærerløftet at de nasjonalt prioriterte fagene skal være lærerutdanningsfagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Regjeringen vil kreve at alle lærerutdanningsinstitusjoner må tilby masterutdanning i minimum to av de prioriterte fagene, før de kan tilby grunnskolemaster i øvrige fag. Rekruttering og karrieremuligheter Kunnskapsdepartementet tar sikte på å modernisere regelverk om karriere og stillingsstruktur i universitets- og høyskolesektoren for å gi institusjonene større fleksibilitet og dermed bedre muligheter for å rekruttere og beholde attraktive ansatte. Ny forskrift om innstegsstillinger er sendt på høring. Departementet arbeider med endringer som vil gi institusjonene større innflytelse over kompetansekrav og bedømminger ved opprykk, bedre vilkår for å ansette doktorander direkte etter stipendiatansettelsen, samt gi større muligheter for fast ansettelse av personer med ekstern finansiering uten at det svekker rekrutteringen til ordinære undervisnings- og forskerstillinger. Det er fortsatt for høy andel midlertidige ansettelser i sektoren. Enkelte institusjoner har gjort en god jobb for å nå målet om reduksjon i andel midlertidig ansatte. Men situasjonen er ikke tilfredsstillende ved andre institusjoner. Finansiering Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe for å gjennomgå innretningen på finansieringen av universiteter og høyskoler. Gruppen er faglig uavhengig og skal levere sin rapport i begynnelsen av januar Departementet vil ta med seg innspillene fra ekspertgruppen i arbeidet med stortingsmeldingen om struktur. Tidlig i 2015 vil det bli holdt et høringsmøte for institusjonene. Departementet tar sikte på å legge frem det konkrete forslaget til nytt finansieringssystem i budsjettproposisjonen for Prioriteringer i statsbudsjettet for 2015 Nedenfor følger en omtale av de viktigste nye satsingene for universitets- og høyskolesektoren over programkategori i statsbudsjettet for For en mer utfyllende omtale av de nye satsingene, samt en oversikt over tiltak som videreføres fra foregående budsjettår, viser vi til Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Se også Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler, jf. nettadresse på slutten av brevet. Side 4

88 T Høgskolen i Telemark Verdensledende utdannings- og forskningsmiljø Det bevilges 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med fremragende kvalitet for å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Av dette blir 70 mill. kroner fordelt etter spissede kvalitetskriterier til institusjoner med fagmiljø som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Midlene vil gi en langsiktig styrking av budsjettene til de institusjonene som når opp i konkurransen, og skal brukes til rekruttering av internasjonale toppforskere. 10 mill. kroner tildeles Universitetet i Oslo for å videreutvikle det etablerte utdannings- og forskningssamarbeidet med Simula Research Laboratory og University of California, San Diego i informatikk innenfor geovitenskap og livsvitenskap. 20 mill. kroner tildeles et partnerskapsprogram for forskning og høyere utdanning. Programmet vil fremme langsiktig samarbeid mellom høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge og prioriterte land utenfor EU og vil bli konkurranseutsatt for å sikre topp kvalitet og relevans. Struktur i universitets- og høyskolesektoren Bevilgningen for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger økes til 75 mill. kroner. Midlene skal gå til fusjonsprosesser. Rekrutteringsstillinger Det bevilges om lag 95 mill. kroner til 150 nye rekrutteringsstillinger. 147 stillinger er knyttet til oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Tre stillinger er til Stipendiatprogrammet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Bygg og utstyr Oppdaterte bygg og utstyr er en forutsetning for ambisjonen om flere fremragende forsknings- og undervisningsmiljø. 75 mill. kroner bevilges til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen bygningsmasse. Oppgraderingen innebærer rehabilitering og tilpassing av eksisterende bygg og lokaler, slik at de kan møte byggtekniske krav og forventninger til forskning og utdanning av høy kvalitet. Departementet forventer at tildelingene utløser tilsvarende beløp til samme formål fra institusjonene som mottar midler. Departementet vil komme tilbake til fordeling av midler i begynnelsen av 2015 etter innspill fra institusjonene. 30 mill. kroner bevilges til utstyr for sykepleier- og ingeniørutdanningene. Det er behov for mer og bedre utstyr i disse utdanningene slik at studentene blir bedre forberedt på det som venter dem i arbeidslivet. Side 5

89 T Høgskolen i Telemark Studentboliger En av de viktigste studentvelferdsoppgavene til studentsamskipnadene er å tilby studentboliger. Det gis tilsagn om tilskudd til om lag nye studentboliger i Dette er om lag 700 flere nye studentboliger enn i Styrket grunnfinansiering Den resultatbaserte omfordelingen (RBO) til universiteter og statlige høyskoler styrkes med 50 mill. kroner, som knyttes til EU-indikatoren. Finansieringen til private høyskoler styrkes med 4 mill. kroner. 3. MÅL OG BUDSJETT FOR Mål for 2015 Kunnskapsdepartementet har, som varslet i tildelingsbrevene til universiteter og høyskoler for 2014, revidert målstrukturen for universiteter og høyskoler. Hensikten med revisjonen har vært å tydeliggjøre regjeringens mål og prioriteringer, jf. regjeringsplattformen. Departementet har også vurdert mulighetene for forenkling. Departementet har på bakgrunn av dette fastsatt fire sektormål for Sektormålene skal være langsiktige og gi en stabil ramme som institusjonene kan utvikle egne strategier og planer innenfor. I tillegg til sektormålene setter departementet nasjonale styringsparametre innenfor sektormålene på områder der institusjonene skal ha særskilt oppmerksomhet på resultatutviklingen. De nasjonale styringsparametrene er ikke heldekkende for resultater som bidrar til måloppnåelsen, men signaliserer resultatområder som vil ha særskilt oppmerksomhet i styringen fra departementet. Kunnskapsdepartementet har besluttet å videreføre styringsparametrene fra 2014 i ett år til, med enkelte mindre justeringer. Det er lagt til en ny styringsparameter for oppfølging av EU-strategien under sektormål 1. Revisjonen av målstrukturen foregår i to trinn på grunn av arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren og gjennomgangen av finansieringen til universiteter og høyskoler. Disse prosessene kan medføre justeringer i styringsparametrene. Departementet tar sikte på å revidere styringsparametrene fra Sektoren vil bli involvert i arbeidet med reviderte styringsparametre. Hovedtrekkene fra revisjonen av målstrukturen fra 2012 ligger fast. Da fikk statlige universiteter og høyskoler delegert myndighet til å fastsette egne virksomhetsmål innenfor sektormålene. Side 6

90 T Høgskolen i Telemark Departementet viser til samfunns- og effektmålene som er satt for større bygge- og rehabiliteringsprosjekter i sektoren og forutsetter at aktuelle institusjoner tar hensyn til disse målene i sin virksomhetsstyring og planverk, jf. eget rapporteringskrav. For 2015 gjelder følgende sektormål med tilhørende styringsparametre: Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Evalueringer viser at utdanning og forskning i Norge er god, men at vi har flere svake og fragmenterte utdannings- og forskningsmiljøer og at vi har få fremragende miljøer. Regjeringen vil at alle utdannings- og forskningsmiljøer i Norge skal holde høy kvalitet og at flere norske forsknings- og utdanningsmiljøer hevder seg internasjonalt. Dette inkluderer også faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid kvantitativ styringsparameter: andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning ny kvantitativ styringsparameter: deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Fundamentet for vår framtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. For å få til dette trenger vi forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor. kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet(boa) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv kvalitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag Sektormål 3: God tilgang til utdanning Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til og muligheter for å ta høyere utdanning, uansett kjønn, etnisitet, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Utdanningstilbudet skal også legge til rette for at det er tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv. kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning Side 7

91 T Høgskolen i Telemark Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem En effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem skal bidra til best mulig måloppnåelse på de tre første målene. Universiteter og høyskoler forvalter en betydelig andel av fellesskapets midler. Ressursene skal benyttes effektivt og til beste for samfunnet. Institusjonene skal utvikle profiler i tråd med styrke og egenart, som bidrar til en differensiert sektor med høy kvalitet, som møter samfunnets behov på ulike områder, og som bidrar til at vi kan hevde oss internasjonalt. Institusjoner som har grunnlag for det, forventes å dyrke frem utdannings- og forskningsmiljøer som kan hevde seg helt i verdenstoppen. kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging kvalitativ styringsparameter: solide fagmiljøer kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent- og professorstillinger kvantitativ styringsparameter: andel midlertidig ansatte kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret 1 kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende bevart Budsjett for 2015 Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2015, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) Budsjettvedtak kap. 260 post 50 Det bevilges totalt 29,8 mrd. kroner over kap. 260 post 50 i 2015 til universiteter og statlige høyskoler. Følgende tildeling stilles med dette til disposisjon for Høgskolen i Telemark: kroner. Tabellen nedenfor viser endringene i budsjettrammen fra 2014 til Tabell 1 Endring Beløp (i kr 1 000) Konsekvensjustering Pris- og lønnsjustering Nye rekrutteringsstillinger Andre endringer Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver Resultatbasert uttelling forskningsinsentiver Gjelder universiteter med universitetsmuseum. 2 Gjelder universiteter med universitetsmuseum. Side 8

92 T Høgskolen i Telemark For en forklaring av de enkelte endringene vises det til Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. Se nettadresse på slutten av brevet. I supplerende tildelingsbrev kommer departementet tilbake til tildeling av midler til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen bygningsmasse, og tildeling av midler å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger Budsjettvedtak kap. 281 Det bevilges totalt 399,3 mill. kroner over kap. 281 i 2015 til felles tiltak for universiteter og høyskoler Fullmakter Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som fornyes for ett år av gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene. En fullstendig oversikt over delegerte fullmakter finnes på departementets hjemmesider sammen med tildelingsbrevene for i år. Se nettadresse på slutten av brevet. 4. ANDRE FORUTSETNINGER OG KRAV 4.1 EU-relatert arbeid Norge bidrar med betydelige midler til Horisont 2020, og regjeringen har satt et mål om at norske forskningsaktører skal hente hjem 2 pst. av midlene som fordeles. Dette forutsetter at UH-institusjonene øker sin innsats betydelig sammenliknet med innsatsen i 7. rammeprogram. Departementet har fastsatt en ny styringsparameter under sektormål 1 for å tydeliggjøre forventninger til resultater i dette arbeidet. Engasjementet i det europeiske forskningssamarbeidet må sees i sammenheng med utviklingen av nye karriereløp, samarbeid med samfunns- og næringslivsaktører og internasjonale partnere. Universiteter og høyskoler skal formulere mål, strategier og tiltak for sitt EU-arbeid. 4.2 Rekrutteringsstillinger Fra og med 2014 kan institusjoner med rett til å tildele doktorgrad, fritt disponere sitt samlede antall tildelte rekrutteringsstillinger mellom stipendiat- og postdoktorstillinger. Departementet forventer at institusjonene finansierer stipendiat- og postdoktorstillinger minst tilsvarende antallet tildelte rekrutteringsstillinger, jf. tabell med oversikt over rekrutteringsstillinger i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. Departementet vil følge med på utviklingen. Side 9

93 T Høgskolen i Telemark Forskningsrådet vil fra og med 2015 fjerne toppfinansiering av nye Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA)-stipendiater i Horisont Norske universiteter og høyskoler kan fra og med 2015 bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger for å toppfinansiere MSCA-stipendiater. Departementet forventer at summen av KD-finansierte rekrutteringsårsverk og MSCA-stipendiatårsverk tilsvarer minst måltallet for rekrutteringsstillinger per institusjon oppgitt i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. 4.3 Kandidatmåltall for 2015 Departementet innførte fra 2014 kandidatmåltall for helse- og lærerutdanningene. Dette er utdanninger der det er kritisk at samfunnets behov imøtekommes. Kandidatmåltallene angir et minstekrav om antall uteksaminerte kandidater den enkelte institusjonen skal ha. Beregningen for kandidatmåltallene ble redegjort for i Orientering om statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler. Endelig kandidatmåltall for 2014 ble justert etter dialog med sektoren. Kandidatmåltallene for 2015 er redegjort for i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. 4.4 Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen For å sikre det framtidige behovet for faglært arbeidskraft og gi ungdom muligheter til å gjennomføre videregående opplæring, må den statlige forvaltningen gjøre en større innsats for å skape flere læreplasser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet arbeider med en overordnet strategi for å forplikte og oppfordre statlige virksomheter til å øke antall læreplasser. Vi viser også til informasjonsside for nye lærebedrifter: lærlingløftet.no. Universitetene og de statlige høyskolene har de seneste årene hatt en positiv utvikling i antallet lærlinger, i tråd med fastsatte krav. Departementet ser imidlertid fortsatt et betydelig potensial for å øke antall lærlinger i universitets- og høyskolesektoren. Departementet forventer derfor at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til resultatene i 2014 innen utgangen av Vi viser for øvrig til Statens personalhåndbok, kap Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten. 4.5 Oppfølging av revisjon og kartlegginger i sektoren Dok. 1 ( ) fra Riksrevisjonen for regnskapsåret 2013 gir uttrykk for at kvaliteten på regnskapene til Kunnskapsdepartementets underliggende virksomheter de seneste årene, har hatt en positiv utvikling. Dette gjenspeiles i færre saker der Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader til de avlagte regnskapene. Side 10

94 T Høgskolen i Telemark Riksrevisjonen peker imidlertid på flere områder der det er behov for ytterligere forbedringer. Lønn er gjennomgående den vesentligste kostnaden for virksomhetene i universitets- og høyskolesektoren, og flere av virksomhetene har ikke etablert tilfredsstillende internkontroll på dette området. Dette øker risikoen for at virksomhetene har avvik fra regelverket, foretar mangelfull innberetning til skattemyndighetene eller utbetaler lønn på feil grunnlag. Etterlevelse av regelverket for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet har vært utfordrende for universitets- og høyskolesektoren i flere år. Utfordringene er fortsatt størst når det gjelder tilstrekkelig kostnadsbelastning og klassifisering av prosjekter, der mange virksomheter fremdeles ikke har etablert tilstrekkelig internkontroll og rutiner for å unngå avvik fra regelverket. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler i likhet med Riksrevisjonen at de største utfordringene gjelder korrekt klassifisering av prosjekter og tilstrekkelig belastning av kostnader. Komiteen ber om at dette arbeidet blir prioritert. Anskaffelser er et område som Riksrevisjonen fortsatt vil følge særskilt opp, og der det er behov for å styrke etterlevelsen av regelverket. Departementet ber derfor institusjonene fortsatt ha oppmerksomhet på disse områdene, og videreføre arbeidet med å utvikle effektive arbeidsprosesser og god internkontroll. Standardisering og digitalisering er viktige elementer i forbedringsarbeidet. Departementet ber derfor institusjonene om å arbeide sammen og bidra til at det skapes gode fellesløsninger som kommer hele sektoren til nytte. UNINETT er en viktig ressurs som må utnyttes effektivt i dette arbeidet. Når det gjelder bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet knyttet til forskning, skal belastning av indirekte kostnader beregnes gjennom TDI-modellen 3 med mindre prosjektets omfang eller kompleksitet er av en slik art at en enklere beregningsmodell kan legges til grunn. 4.6 Samfunnssikkerhet og beredskap Kunnskapsdepartementets styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren skal ligge til grunn for institusjonens arbeid på dette feltet. Institusjonen skal ha etablert en virksomhetstilpasset risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet som revideres minimum hvert annet år. ROS-analysen skal følges opp gjennom en egen handlingsplan med tiltak for å redusere risiko og konsekvenser av uønskede hendelser. Institusjonen skal videre ha oppdaterte krise- og beredskapsplaner og gjennomføre årlige kriseøvelser. Institusjonen skal påse at informasjonssikkerhetsarbeidet er i samsvar med eforvaltningsforskriften og den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet med tilhørende handlingsplan. 3 TDI-modellen, TDI= tid, direkte kostnader og indirekte kostnader, er en totalkostnadsmodell som beregner institusjonens reelle utgifter i prosjektene. Modellen er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom sektoren og Norges forskningsråd (NFR). Side 11

95 T Høgskolen i Telemark Departementet vil også gjøre oppmerksom på dokumentet Veiledning i beredskapsplanlegging, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet, og veileder i styringssystem for informasjonssikkerhet i universitets- og høyskolesektoren, utarbeidet av UNINETT. Dokumentene omtalt over, er tilgjengelige her: Institusjonen skal i årsrapporten for 2015 rapportere på følgende: 1. Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2014 eller 2015? 2. Følges ROS-analysen opp gjennom egen handlingsplan? 3. Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2015? 4. Er styringssystem for informasjonssikkerhet innført? Dersom spørsmål besvares med nei, må institusjonen opplyse om hvorfor tiltaket ikke er gjennomført, samt presentere en forpliktende plan for når og hvordan tiltaket skal gjennomføres. 4.7 Digital postkasse Alle statlige forvaltningsorganer som sender post på papir, skal innen 1. juli 2015 lage en plan for å ta i bruk Digital postkasse til innbyggere innen første kvartal Planen skal lages i samråd med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og inneholde kostnader, gevinster og omtale av arbeidet med gevinstrealisering. 4.8 Tidstyver Statlige virksomheter har i 2014 rapportert aktiviteter, tiltak, prosedyrer, regelverk m.m. gitt av andre som oppleves som tidstyver i det daglige arbeidet. Regjeringen følger nå opp disse innspillene. Virksomhetene skal også rapportere i årsrapporten for 2014 om sitt arbeid med å forenkle regelverk, bruke klart språk, og forenkle rutiner og ordninger de kan gjøre noe med selv. Dette skal følges opp som et ledd i et kontinuerlig forbedringsarbeid. I 2015 skal institusjonen prioritere tiltak som gir konkrete effekter for brukerne. Institusjonen skal også vurdere, og eventuelt ta initiativ til, tiltak som vil forenkle brukernes kontakt med det offentlige på tvers av flere statlige virksomheter. Innen 1. juni 2015 skal institusjonen melde inn i Difis rapporteringsløsning, eller på annen egnet måte, om brukerrettede tidstyver i egen institusjon. Institusjonene skal så i dialog med sitt eierdepartement velge ut brukerrettede tidstyver de selv kan gjøre noe med og igangsette tiltak for å redusere eller fjerne disse. Side 12

96 T Høgskolen i Telemark I årsrapporten for 2015 skal det rapporteres på en felles mal om arbeidet med å avvikle brukerrettede tidstyver i egen virksomhet, og hvordan det skal arbeides videre med disse, etter følgende mal: tidstyver virksomheten selv har prioritert å fjerne tiltak for å fjerne utvalgte tidstyver (planlagte, under arbeid og gjennomførte) resultater av arbeidet. Effektene for brukerne er spesielt interessante. 5. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 5.1 Rapportering om resultater for 2015 og planer for 2016 Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport ( ) elektronisk til [email protected]. Årsrapportene vil bli publisert på departementets nettsider. Årsrapporten skal ha følgende struktur: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Årsregnskap Nærmere krav til innhold i årsrapporten fremgår av dokumentet Rapporteringskrav for årsrapport ( ) i DBH, se lenke nedenfor til nettsiden. Årsrapporten skal også inneholde annen informasjon av betydning for departementets styring og oppfølging, jf. Bestemmelsene om økonomistyring i staten, pkt En oversikt over hovedtrekkene i styringsdialogen mellom departementet og institusjonene finnes på departementets hjemmesider sammen med tildelingsbrevene, jf. nettadresse på slutten av brevet. Frist for datarapportering til DBH er 15. februar I DBH fremgår også krav til datarapporteringen og frister for dette Budsjettforslag for 2017 Institusjonene skal utarbeide budsjettforslag, dvs. satsingsforslag utenfor rammen. Departementet bruker institusjonenes budsjettforslag i arbeidet med statsbudsjettet. Side 13

97 T Høgskolen i Telemark Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2017 er 1. november Forslagene sendes elektronisk til departementet ([email protected]). omtale og mal for tabeller i dokumentet Budsjettforslag for 2017, jf. nettadresse på slutten av brevet. 5.3 Styringsdialogen i 2015 Etatsstyringsmøtene skal være en strategisk dialog mellom departementet og institusjonens styre om institusjonens utvikling. Sentrale punkter vil være profil og ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, samt institusjonens resultater og rammebetingelser. En del av denne dialogen vil ta utgangspunkt i målstrukturen og bruk av denne som styringsverktøy. Departementet innkaller institusjonene som ikke hadde etatsstyringsmøte i 2014, til etatsstyringsmøte i I tillegg innkalles institusjoner med et særskilt behov for dialog i forbindelse med strukturendringer. Departementet tar sikte på å gjennomføre styringsmøter med alle universitetsmuseene og universitetsledelsene høsten Sist gang det ble gjennomført slike møter var høsten Departementet kommer tilbake med forslag til datoer per e-post. 4 På bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH vil departementet gjøre en vurdering av alle institusjonene. Alle institusjonene, dvs. også de institusjonene som ikke har etatsstyringsmøte i 2015, vil derfor få en tilbakemelding fra departementet i løpet av 1. halvår Høgskolen i Telemark vil bli innkalt til etatsstyringsmøte i Departementet vil gi en tilbakemelding til institusjonen i løpet av første halvår Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Hedda Huseby avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Nettadresse til dokumenter vist til i tildelingsbrevet: 4 Gjelder universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Stavanger og NTNU. Side 14

98 T Høgskolen i Telemark Kopi: Riksrevisjonen Fylkesmannen i Telemark Studentsamskipnaden i Telemark Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Side 15