Laksevåg, gnr. 122, bnr. 1, 3, mfl., Hetlevikstraumen, boliger. Arealplan-ID Fagnotat 1.gangs behandling.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: Saksnr.: /29 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: HEIS Laksevåg, gnr. 122, bnr. 1, 3, mfl., Hetlevikstraumen, boliger. Arealplan-ID Fagnotat 1.gangs behandling. Kort om planforslaget Asplan Viak AS (konsulent) fremmer på vegne av Håne Invest AS (forslagsstiller) planforslag for et område på Hetlevikstraumen ved Bjørndalspollen i Laksevåg bydel. Planområdet ligger sør for Loddefjord terminal og Bjørndalspollen, øst for fylkesveg (fv.) 558 Haakonsvernvegen og Bjørndalspollen, vest for boligområde i Bjørndalsbrotet, og nord for Haakonsvern. Figur 1Planområdets beliggenhet, figur hentet fra forslagsstillers planbeskrivelse. I kommuneplanens arealdel (KPA) 2010 er området avsatt til bebyggelse og anlegg samt friluftsområde i sjø og vassdrag. Området ligger innenfor hensynssonene vist i kommuneplanens arealdel for flystøy gul sone, veistøy gul sone, funksjonell strandsone (hensyn landskap) og sikringssone M1 for Haakonsvern/Knappen ( ). Hovedformålet med planforslaget er å regulere til eneboliger, rekkehus og blokkbebyggelse fordelt på 4 felt. Utnyttingsgraden varierer fra 40 % -BRA til 150 % -BRA inkludert parkering. Parkering skal løses i parkeringskjeller i blokkbebyggelsen, i carport og som overflateparkering for rekkehus og eneboliger. Etasjeantallet varierer fra 2 til 7, etter type bebyggelse. Til sammen oppgis det et anslag på 96 nye boenheter innenfor området. Det Side 1 av 14

2 planlegges en utfylling i Bjørndalspollen, hvor blokkbebyggelse (felt BBB1) skal plasseres. Deler av utfyllingen foreslås regulert til turveg. En eksisterende strand er foreslått ivaretatt og regulert til friområde. Det foreslås etablert ny bro over Bjørndalspollen en opprusting av krysset til fv. Haakonsvernvegen og det foreslås regulert en offentlig gang- og sykkelveg i privat veg Bjørndalspollen. Skredfare og forslag til sikringstiltak er vurdert i egen rapport (vedlegg U). For utfyllende opplysninger vises til vedleggene (materiale utarbeidet av forslagsstiller). Materialet er gjennomgått av fagetaten og anses som dekkende. Innkomne merknader og uttalelser ved varsel om oppstart Det ble meldt oppstart av planarbeid i mars Det kom inn 6 private merknader og 13 uttalelser fra høringsinstanser. Merknadene og uttalelsene er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i vedlegg D. Dette materialet er gjennomgått av fagetaten og vurderes som dekkende. I uttalelsene og merknadene blir det i hovedtrekk pekt på følgende: Konsekvensene for tilgrensende eiendommer må belyses Ønske om regulering av eksisterende bolig og nye boliger, samt etablering av gang- og sykkelveg Trafikksikkerheten ved Haakonsvernvegen og Hetlevikstraumen borettslag må utbedres. Det anbefales tilkomst via Bjørndalsbrotet Militær sikringssone må tas hensyn til Behov for erstatningsareal for barn og unge Behov for utredninger i forhold til støy og stråling fra høyspentledninger Bebyggelsen må lokaliseres utenfor funksjonell strandsone Planområdet ligger innenfor gul fly og vegstøysone Innsigelse som er gitt til tidligere planforslag grunnet hensyn til strandsonevern og landskapshensyn Det er foretatt en begrenset høring i 2016 slik at planområdet nå omfatter følgende: Areal til utvidelse av passeringslomme og ny vegløsning, areal til midlertidig rigg- og anleggsareal, vegen Hetlevikstraumen og opp til Bjørndalsbrotet, utvidelse nordvestover i Bjørndalspollen, og eiendom 122/3. Det kom inn 7 private merknader og 1 uttalelse fra høringsinstanser til begrenset høring. Merknadene og uttalelsene er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i vedlegg E. Tema i merknadene var i hovedsak spørsmål om konsekvenser for tilgrensende eiendommer, og positive tilbakemeldinger til en eventuell ny gang- og sykkelvei mellom Hetlevikstraumen og Bjørndalsbrotet. Det henvises til Fagetatens vurdering for fagetatens synspunkt på aktuelle tema. Side 2 av 14

3 Historikk I 2003 ble det startet et planarbeid på tomten. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring etter politisk vedtak i Utleggelsen ble vedtatt under forutsetning av at planforslaget skulle bearbeides i samsvar med en rekke anbefalinger. Fylkesmannen i Hordaland fremmet innsigelse til planforslaget. Bakgrunnen for innsigelsen var strandsonevern og landskapshensyn. Planarbeidet stoppet deretter opp, og saken ble avsluttet i Det ble meldt oppstart av nytt planarbeid mars I den anledning viste Fylkesmannen til tidligere innsigelse og signaliserte en kritisk holdning til videre planlegging av omfattende boligutbygging. Fagetaten skrev i oppstartsmøtenotatet at «oppstart antas å kunne anbefales». Igangsetting av et planarbeid forutsetter i hovedsak at planforslaget ligger innenfor rammer gitt i gjeldende kommuneplan. Fagetaten mottok planforslaget til behandling i oktober Siste versjon av planforslaget ble mottatt plan- og bygningsetaten Fagetatens kommentarer Etter fagetatens vurdering er ikke føringene gitt i overordnet plan tilstrekkelig fulgt opp gjennom planforslaget. Fagetaten kan derved ikke anbefale foreliggende planforslag utlagt til offentlig ettersyn. Det har i flere omganger blitt startet opp planarbeid for området. Basert på erfaringene fra tidligere planarbeid ser fagetaten at det er behov for å få en politisk avklaring på om det skal åpnes for en utbygging som her skisseres i/ved Bjørndalspollen. Nedenfor følger fagetatens kommentarer til de tema som ligger til grunn for at planforslaget ikke anbefales fremmet og lagt ut til offentlig ettersyn. Øvrige aktuelle tema anser fagetaten som tilfredsstillende løst og belyst. For opplysninger om disse tema henvises det til forslagsstillers planbeskrivelse (vedlegg C). Overordnede planer Gjennom kommuneplanens samfunnsdel (Bergen 2030) er kompakt byutvikling vedtatt. Den kompakte byen skal bygges rundt kollektivknutepunkter, og det er et mål at Bergen skal utvikles som en «gåby» hvor de fleste daglige mål er innen gangavstand fra boligen. Det skal tilrettelegges for at personreiser kan tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Etter fagetatens vurdering bygger ikke planforslaget oppunder disse intensjonene. Planområdet er lokalisert ca. 1,6 km fra senterområdet og kollektivterminal Loddefjord sentrum. Det er etter fagetatens vurdering ikke akseptabel gåavstand. Det er busstilbud i Haakonsvernvegen, men kollektivreisende må bytte buss ved Loddefjord terminal for videre transport til Bergen sentrum. Fagetaten vurderer kollektivtilbudet i Haakonsvernvegen til å være relativt lite attraktivt ettersom det fordrer bussbytte. Hovedtyngden av den nye bebyggelsen forutsetter en større utfylling i Bjørndalspollen. I KPA 2010 er det vist et byggeforbud innenfor et belte på 25 meter langs sjø og det åpnes ikke for utfylling. Planforslaget bryter følgelig med overordnet plan på dette punktet. I de statlige planretningslinjene for forvaltning av strandsonen står det at strandsonen skal vurderes helhetlig og langsiktig. Strandsonen skal vurderes i kommuneplanen og eventuelt i regionale planer der det er hensiktsmessig. Det er derfor fagetatens vurdering at plansaken må behandles politisk før den eventuelt kan legges ut til offentlig ettersyn. Side 3 av 14

4 Planområdet ligger innenfor hensynssone for gul støy fra vei og fra fly. Dette gir utfordringer i forhold til å tilfredsstille gjeldende støykrav og sikre gode bokvaliteter. Deler av planområdet ligger innenfor sikringssonen for Haakonsvern/Knappen hvor det ikke åpnes for nye boliger. Utbygging forutsetter avvik i forhold til overordnede planer når det gjelder utnyttingsgrad, utbygging i funksjonell strandsone, støy og sikringssone for Haakonsvern/Knappen. Store deler av utbyggingsområdet er i tillegg utsatt for ras- og skredfare. Planområdet ligger i et område hvor tett utbygging ikke kan anbefales. Figur 2: Oversiktskart med alle hensynssoner Utfylling i sjø Prosjektet som følger av planforslaget, er avhengig av en større utfylling i sjø. I KPA 2010 er området vist som «Friluftsområde i sjø og vassdrag». Det åpnes ikke for utfylling innenfor dette formålet. I gjeldende reguleringsplan er deler av arealet i sjø regulert til PS2 privat småbåtanlegg (10 stykk). Det er åpnet for at forslagsstiller kan undersøke muligheten for en utfylling i sjø gjennom en planprosess. Utfyllingen i sjø innebærer en innsnevring av Bjørndalspollen, og at regulert areal til båtplasser utgår. Fyllingen er redegjort for og illustrert i planbeskrivelsen og egne dokumenter, jf. vedleggslisten. Side 4 av 14

5 Figur 3 Illustrasjon som viser foreslått utbygging og fylling i sjø Det åpnes som nevnt foran ikke for utfylling i gjeldende KPA Hvor det eventuelt kan åpnes for utfylling må avklares gjennom en helhetlig vurdering av hele Bjørndalspollen. Etter fagetatens vurdering er det uheldig at det søkes lagt til rette for en omfattende utfylling i sjø gjennom en detaljreguleringsplan. En helhetlig vurdering ville trolig vektlagt en eventuell utfylling på mer sentrale arealer nærmere Loddefjord senterområde fremfor i motsatt ende av Bjørndalspollen. Plasseringen like ved utløpet til Bjørndalspollen vurderes ugunstig og kan påvirke friluftslivaktivitetene på sjø og vannutskiftingen til pollen. Fagetaten stiller seg på den bakgrunn derfor kritisk til utfyllingen og dermed nytt byggeland like øst for Hetlevikstraumen hvor vannutskiftingen til Bjørndalspollen skjer. Gjennom planforslaget er det nå lagt opp til en større utfylling enn det som tidligere har vært skissert i eldre planforslag for området. I den politiske saken fra 2004 var det ønskelig å redusere utstrekningen på utfyllingen. Før saken ble lagt ut til offentlig ettersyn, ble det gitt flere føringer for bearbeiding av planforslaget. Det ble blant annet forutsatt at bebyggelsen skulle trekkes tilbake fra strandlinjen; dette for å redusere behovet for en utfylling, sikre offentlig tilgjengelig areal foran bebyggelsen (mot sjøen) redusere utnyttingsgraden i prosjektet og sikre at miljøspørsmål knyttet til forurensning i grunnen skulle utredes før utleggelsen. Fagetaten kan ikke se at de tidligere politiske signalene for området er ivaretatt. Funksjonell strandsone Utbyggingen i felt BBB1 forutsettes, som nevnt foran, utfylling i Bjørndalspollen, og feltet ligger således i sin helhet innenfor funksjonell strandsone, jf. KPA Hensyn landskap. Det er her et forbud mot tiltak innenfor en 25-meters avstand fra sjø. Størsteparten av felt BFS2 ligger innenfor denne forbudssonen. Innenfor sonen er det et mål å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til blant annet landskap og allmenn ferdsel. I sentrumsformål og utenfor 25-metersbeltet i bebyggelse og anlegg (hovedformål) skal tiltak plasseres og utformes slik at forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen ikke påvirkes negativt. Side 5 av 14

6 Forslagsstiller ønsker å fravike denne byggeforbudssonen gjennom planforslaget og foreslår følgende avbøtende tiltak; en ny offentlig turveg (o_gf1) og et offentlig friområde (o_gf2), herunder eksisterende strand. Etter fagetatens vurdering vil en utbygging i felt BBB1 og BBB2 kunne redusere dagens bruksverdi på stranden da arealet i større grad vil bli privatisert. Blant annet er det foreslått å løse deler av krav til felles uteareal for felt BBB2 på dette arealet. Dette vil forringe friluftslivkvalitetene og opplevelsen av et allment tilgjengelig friluftsområde. Etter fagetatens vurdering er ikke de foreslåtte avbøtende tiltakene tilstrekkelig sett i forhold til de inngrepene som foreslås i funksjonell strandsone. Det er heller ikke avklart at det offentlige er villig til å overta et areal av så begrenset omfang/størrelse. Det er positivt at det legges opp til tilkomst for allmennheten langs sjøfronten, men etter fagetatens vurdering burde dette i større grad blitt tilrettelagt gjennom en helhetlig plan for turveg/friluftsliv rundt hele Bjørndalspollen. De avbøtende tiltakene er derimot i samsvar med de politiske føringene som ble gitt til tidligere planforslag i byrådssaken fra 2004 (sak ). Biologisk mangfold i sjø Fagetaten har i forbindelse med behandling av det innsendte planforslaget etterlyst en utredning som vurderer konsekvensene for det biologiske mangfoldet og strømningsforholdene i Bjørndalspollen. Opplysninger om de nevnte forholdene er nødvendige for å kunne ta stilling til en slik utfylling som her foreslås. Det ble enighet om at forslagsstiller skulle få utarbeidet en slik utredning før et planforslag kan innsendes til 2.gangs behandling. Dersom planforslaget blir besluttet lagt ut til offentlig ettersyn, vil spørsmålet angående konsekvensene for en utfylling i sjø være uavklart inntil en slik rapport foreligger. Formål, utnyttingsgrad og typologi Foreslått plassering av bygg, byggehøyder og type bebyggelse er redegjort for i forslagsstillers planbeskrivelse. Det planlegges totalt 96 boliger fordelt på henholdsvis ca. 77 enheter i felt BBB1, 8 enheter i felt BBB2, 2 enheter i felt BFS2 og 9 enheter i felt BKS. Grad av utnytting for de ulike boligfeltene varierer fra 40 % til 150 % -BRA. Dette gir fra 4 6 etasjer i felt BBB1, 3 4 etasjer i felt BBB2, 2 etasjer i felt BFS2 og 3 etasjer i felt BKS. Boligfeltene BBB2, BFS1 og 2 og BKS er i sin helhet i tråd med overordnet formål «bebyggelse og anlegg» i KPA Boligbebyggelsen i felt BBB1 ligger både innenfor «bebyggelse og anlegg» og «friluftsområde i sjø og vassdrag». Det er ikke åpnet for boligbebyggelse innenfor sistnevnte formål. Innenfor bebyggelse og anlegg åpnes det for en maksimal utnyttingsgrad på 60 % -BRA inkludert parkering. Utnyttingsgrad over 60 % -BRA må oppfylle særskilte kriterier for blant annet sentral beliggenhet og / eller nærhet til gode kollektivårer, jf. punkt 23 i bestemmelsene.. Fagetaten finner ikke at dette er et område hvor det kan argumenteres for at rammene i KPA 2010 kan overskrides. Fagetaten har i utgangspunktet ingen innvendinger til typologiene som foreslås innenfor planområdet (blokkbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse og enebolig). Hovedtyngden av boligutbyggingen (felt BBB1 og BBB2) ligger topografisk isolert sett i forhold til bebyggelsen langs vegen Bjørndalsbrotet. Området ligger eksponert i forhold til Bjørndalspollen, fylkesveg Haakonsvernvegen, boligområdene i Hetlevikåsen (i vest) og Loddefjord senterområde (i nord). Formål blokkbebyggelse i felt BBB1 og BBB2 bryter i utgangspunktet ikke med strøkskarakteren i området. Fagetaten ser derimot at det ikke oppnås Side 6 av 14

7 tilstrekkelig mengde felles uteoppholdsareal med kvalitet i prosjektet og kan med bakgrunn i dette ikke anbefale foreslått utnyttingsgrad. For felt BKS er det foreslått et felles uteoppholdsareal mellom rekkehusene i felt BKS. Forslagsstiller har beregnet seg frem til et krav på 30 m² * 9 stk. = 270 m² fellesareal. Krav til fellesareal for rekkehus i KPA 2010 er imidlertid 50 m² per enhet, noe som gir et samlet krav på 450 m² for foreslått rekkehusbebyggelse. Fagetaten kan ikke anbefale foreslått utnyttingsgrad i felt BKS da krav til felles uteoppholdsareal ikke er oppfylt. Uavhengig av hvilke formål som foreslås innenfor felt BBB1, vil en omfattende utbygging forutsette utfylling i sjø. Ved boligformål vil det i tillegg være utfordringer med å oppnå tilfredsstillende kvaliteter på utearealet. Bokvalitet og uteoppholdsareal Flystøy Planområdet berøres av gul hensynssone for flystøy i KPA 2010 (2050-prognosen). Det er i senere tid utarbeidet nyere støyprognoser av Sintef for flystøy (2030-prognosen) som Fylkesmannen anbefaler legges til grunn i reguleringsplaner og byggesaker. Fylkesmannen viser videre til støyforskriften T-1442 hvor det er gitt en støygrense på L den = 52 db for uteoppholdsareal. I kommuneplanens bestemmelser pkt. 13 er det gitt en støygrense på L den = 55 db for uteoppholdsareal. For Hetlevikstraumen forbedrer støysituasjonen seg med hensyn til flystøy når prognosen legges til grunn. Støynivået fra flytrafikk vil bli L den = 52 db innenfor planområdet, og krav til støygrense er dermed tilfredsstilt, både i forhold til grenseverdi i KPA 2010 og i støyforskriften T-1442, jf. støyrapport vedlegg S. Situasjonen i forhold til flystøy er imidlertid noe uavklart med hensyn til prognoser. I planbeskrivelsen vises det til et møte mellom fagetaten, Fylkesmannen og forslagsstiller hvor spørsmål om hvilken prognose som skulle legges til grunn, ble diskutert. Forslagsstiller har valgt å legge til grunn 2030-prognosen (2-bane situasjon). Støyrapporten tar derfor ikke for seg dagens flystøysituasjon (2050-prognosen). Det er kun boligfeltene BFS1, BFS2 og BBB2 som blir liggende innenfor gul flystøysone med 2030-prognosen. I et tilleggsnotat utarbeidet av Sweco er det foretatt punktberegninger for felt BFS2 (eiendom 122/3) hvor det oppgis at for prognoseåret 2030 vil dette feltet ha et støynivå på 52 db, og i prognoseåret 2050 et nivå på 54 db (vedlegg T). Det er i planarbeidet lagt til grunn en støyprognose med to rullebaner. Dette medfører at det gjennom planforslaget legges til rette for nye boliger i et område som i dag, i henhold til kommuneplanen, ikke tilfredsstiller støykravene. Etablering av to rullebaner på Flesland ligger trolig langt frem i tid, og det er knyttet en viss usikkerhet til om rullebane 2 i det hele tatt vil etableres. Det er derfor fagetatens vurdering at planforslaget må forholde seg til dagens støysituasjon. Da flystøykartene til KPA 2010 viser at området ligger innenfor hensynssone for gul flystøy, vurderer fagetaten det til at det er en støysituasjon i området som vil ha negative konsekvenser for bokvaliteten. Side 7 av 14

8 Figur 4 Rosa avgrensning er planområdet og skravurene med ulike farger er hensynssoner i arealplanen (KPA 2010) og prognoser utarbeidet av SINTEF (se tekstbokser i figuren). Vegtrafikkstøy Store deler av planområdet er berørt av gul hensynssone for vegtrafikkstøy fra fv. Haakonsvernvegen. Dette innebærer at forslagsstiller må dokumentere at en klarer å oppnå tilfredsstillende bokvaliteter. Det vil si at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere utendørs støynivå enn Lden = 55 db på stille side. I støyrapporten, jf. vedlegg S, er det oppgitt høyeste støynivå på fasade uavhengig av etasje. Med støyskjerming langs fv. 558 Haakonsvernvegen oppnås det en mindre forbedring innenfor planområdet. Støyrapporten viser at til tross for etablering av en støyskjerm langs fylkesvegen vil det være støy på uteoppholdsareal og på de vestvendte fasadene. Det fremkommer ikke av støyrapporten hvilke etasjer som ligger innenfor støykravene. De fleste leilighetene ligger derimot ikke innenfor støysonen. Hvordan støy på de vestligste leilighetene er tenkt løst, fremkommer ikke av støyrapporten. I støyrapporten står det at det kan bli nødvendig med innglassede balkonger for privat uteareal. I KPA 2010 er det kun åpnet for innglassede balkonger utenfor senterområder og ikke i dette området. Side 8 av 14

9 Støysituasjon med skjerming Kl 15 jevndøgn Kl 18 jevndøgn Figur 5 Utsnitt over støysituasjon med skjerming og sol- og skyggeforhold på felt BBB1 Felles uteoppholdsareal er løst på 2 ulike nivå for BBB1. Det øvre nivået ligger på dekke, over parkeringskjeller. Det er oppgitt en høydeforskjell på 4 meter mellom øvre og nedre nivå. Koblingen ned til det nedre nivået er løst med trapper, og universell tilgjengelighet er løst med heis i bygg. Det nedre nivået ligger på nytt terreng (fylling). Støyrapporten viser at store deler av felles uteoppholdsareal er utsatt for gul veitrafikkstøy, til tross for den foreslått støyskjermen langs fylkesvegen. Det er uteoppholdsarealet på nedre nivå mot vest som er støyutsatt. Dette arealet kan derfor ikke inngå i minstekravet til uteoppholdsareal. Resterende uteoppholdsareal, som tilfredsstiller støykravene, ligger mellom de enkelte byggene og på dekke i bakkant. Disse områdene sammenfaller med areal som ligger i skyggen kl. 15 jevndøgn. I KPA 2010 stilles det krav om at 50 % av minste uteoppholdsareal skal ha sol kl. 15 jevndøgn. Med grepet som er vist innenfor felt BBB1, vil den planlagte bebyggelsen skygge på fellesarealene som tilfredsstiller kvalitetskravene med hensyn til støy. For å oppnå tilfredsstillende solforhold på fellesarealene må utnyttingsgraden reduseres gjennom en reduksjon i volum (lengde og høyde på bygg). Samtidig ser fagetaten at bebyggelsen her kan fungere som en støyskjerm og derigjennom medvirke til å tilfredsstille støykravene for fellesarealene mellom byggene. Dette er det derimot ikke redegjort for i forslagsstillers planbeskrivelse eller i støyrapport. Fagetaten kan derfor ikke se at kvalitetskravene og arealkravene for fellesareal gitt i kommuneplanens arealdel (KPA) er tilstrekkelig ivaretatt gjennom forslaget for regulering av felt BBB1. Side 9 av 14

10 For BBB2 åpnes det gjennom bestemmelsene for at takhage (ca. 70 m²) og offentlig friområde kan medregnes i minimumskravet for felles uteoppholdsareal. Det er i tillegg vist et mindre uteareal på 125 m² på bakkeplan i feltet i sør/øst. Kravet i henhold til KPA 2010 er beregnet til 240 m². Det offentlige arealet som det vises til, er utsatt for veistøy. De foreslåtte løsningene for felles uteoppholdsareal kan ikke anbefales da de ikke tilfredsstiller kvalitetskravene gitt i KPA Det er vist en støyskjerm langs felt BBB2, jf. figur 6. For å tilfredsstille støykravene på privat uteareal er det behov for skjerming. I støyrapporten står det at det kan bli nødvendig med innglassing av balkonger. KPA 2010 åpner ikke for innglassede balkonger i dette området. Figur 6 Felt BBB2 med støyskjerming Sumstøy Det fremkommer ikke klart av støyrapporten hva sumstøyen ligger på innenfor planområdet med 2050-prognosen. Sumstøy er samlet støybelastning der mottakerpunkt er utsatt for støy fra flere type kilder. Støyforholdene er således ikke tilfredsstillende dokumentert i saken. Sikringssone M1 Felt BFS1 og 2 ligger innenfor militær sikringssone i KPA Grunneier for felt BFS2 skal ha sendt inn et formelt innspill om å trekke sikringssonen bort fra eiendommen i forbindelse med rulleringen av ny kommuneplan. Fagetaten kan ikke anbefale at det etableres nye boliger innenfor sikringssonen i henhold til gjeldende kommuneplan, jf. pkt i bestemmelsene til KPA Ifølge forslagsstiller har Forsvarsbygg uttrykt skepsis til ny bolig. Fagetaten avventer ytterligere tilbakemeldinger fra Forsvarsbygg i forbindelse med en eventuell utlegging til offentlig ettersyn. Trafikkløsninger Tilkomstveg Hovedvegtilkomsten til planområdet er fra fylkesveg 558 Haakonsvernvegen og via bro over Hetlevikstraumen. Det er foreslått en omlegging av vegsystem i planforslaget, bl.a. er dagens kryss til Hetlevikstraumen flyttet noe mot nord. Det foreslås ny bro til planområdet. Denne er sikret gjennom rekkefølgekrav i forslaget til reguleringsbestemmelser. Statens vegvesen har tidligere stilt krav om at det reguleres et venstresvingefelt i Haakonsvernvegen. Forslagsstiller foreslår å etablere en passeringslomme fremfor et venstresvingefelt. Ifølge forslagsstiller er forslaget til endret løsning avklart med Statens vegvesen. Fagetaten har ikke tatt stilling til forslaget og avventer tilbakemelding fra Statens vegvesen i forbindelse med en eventuell utlegging til offentlig ettersyn. Bjørndalsbrotet Bjørndalsbrotet er i dag en privat veg som er vist som en bydelsrute for sykkel. Vegen er regulert til offentlig gang- og sykkelveg gjennom reguleringsplan fra 2001 (ID ), men har ikke blitt overtatt av kommunen. Muligheten for å ekspropriere etter plan- og bygningsloven utløper når en reguleringsplan er eldre enn 10 år. Forslagsstiller har inkludert Bjørndalsbrotet for å regulere denne på ny. I tillegg har fagetaten bedt forslagsstiller se på hvilke muligheter det er for å utbedre standarden på vegen ytterligere. Det er ikke tatt stilling til om det er aktuelt med et rekkefølgekrav på gang- og sykkelvegen. Side 10 av 14

11 Skredfare og terrengbehandling I bakkant av bebyggelsen (bygg1 4) i felt BBB1 (mot øst), ved fellesarealet på det øvre nivået, er det en skråning som må skredsikres. Parkeringskjelleren ligger tett inntil skjæringen, men blokkbebyggelsen er trukket ut på fyllingen mot Bjørndalspollen, dette for å unngå for store inngrep i skråningen og for å sikre bedre lysforhold til boligene. I terrengsnitt (vedlegg H) er det vist en skjæring på 10,5 meter ved bygg 1. Det er ikke vist hvordan det vil bli for bygg 2 og 3. Ved disse byggene er det vist areal til lekeplass/ballek slik at det sannsynligvis vil være påkrevd med enda mer omfattende inngrep her enn ved bygg 1 og 4, jf. illustrasjonsplan vedlegg F. Selv om bebyggelsen i felt BBB1 fordrer mindre terrengbehandling slik den nå er plassert, vil sikringstiltakene medføre en større rensing av skråningen og endring av visuelle kvaliteter. Det er en utfordring å begrense utfylling i Bjørndalspollen og samtidig unngå store terrenginngrep når utnyttingsgraden innenfor felt BBB1 er så høy som foreslått. Det er utarbeidet en skredfarevurdering for planområdet med forslag til mulige sikringsmetoder (vedlegg U). Skredfaren er avmerket i plankartet med hensynssone og det er knyttet føringer til hensynssonen i forslag til bestemmelser. Det er ikke konkludert i skredfarevurderingen om det er mulig å tilfredsstille TEK10 med de nevnte tiltakene. Naturmangfold Vurderingen av naturmangfold i henhold til Naturmangfoldloven 12 anses som tilstrekkelig på land. Det er påbegynt et arbeid for å kartlegge biologisk mangfold i Bjørndalspollen. Barn og unges interesser Barn og unges interesser anses som tilstrekkelig ivaretatt gjennom planforslaget innenfor arealene foreslått regulert til offentlig friområde (o_gf1 og 2) og på kollen innenfor felt BKS. Barnehage og skole Laksevåg bydel har tilfredsstillende barnehage- og skoledekning. Universell utforming Universelt tilgjengelig tilkomst til felles uteoppholdsareal for felt BBB1 og BBB2 er forutsatt løst via heis i bygg, jf. planbeskrivelsen. Alt privatareal for universelt utformede boenheter skal tilrettelegges etter prinsippene om universell tilgjengelighet, jf. pkt i reguleringsbestemmelsene. Det vises i denne forbindelse også til de krav som følger av TEK10. Side 11 av 14

12 Konklusjon I senere tid har det kommet strengere statlige og kommunale føringer med fokus på samordnet areal- og transport planlegging, samt fortetting med kvalitet. I kommuneplanens samfunnsdel legges det sterk vekt på Gåbyen Bergen. Fagetaten har av den grunn valgt å forholde seg til den reelle gangavstanden til senterområdene. Etter en samlet vurdering av de ulike temaene foran kan ikke fagetaten se at det er grunnlag for å anbefale planforslaget lagt u til offentlig ettersyn. Fagetaten har lagt følgende vurderinger av de enkelte delfeltene til grunn: Felt BBB1 (hovedtyngden av utbyggingen): Ugunstig plassert og omfattende utfylling i sjø Ligger i sin helhet innenfor funksjonell strandsone Uteareal innenfor gul hensynssone for fly- og vegtrafikkstøy Behov for omfattende skredsikringstiltak. Tilfredsstiller ikke kvalitetskravene til uteareal gitt i KPA 2010 Prosjekt som følger planforslaget, gir marginale kvaliteter tilbake til omgivelser og samfunn (oppgradert bro og strandpromenade) Felt BBB2: Uteareal innenfor gul hensynssone for fly- og vegtrafikkstøy Behov for omfattende skredsikringstiltak Tilfredsstiller ikke areal- og kvalitetskravene til uteareal gitt i KPA 2010 Felt BKS: Uteareal innenfor gul hensynssone for flystøy Tilfredsstiller ikke areal- og kvalitetskravene til uteareal gitt i KPA 2010 Felt BFS2: I sin helhet innenfor sikringssonen til Haakonsvern/Knappen M1 i KPA 2010 Uteareal innenfor gul hensynssone for flystøy Størsteparten av feltet ligger innenfor funksjonell strandsone Ved en gjennomgang av alle delfeltene er det kun delfelt BBB2 og BKS som eventuelt kan anbefales for et videre planarbeid. Hovedtyngden av utbyggingen foreslås imidlertid i felt BBB1, og fagetaten anbefaler på den bakgrunn at planforslaget avvises. Et eventuelt nytt planarbeid for feltene BBB2 og BKS forutsetter derimot at utfordringene som er knyttet til delfeltene, kan løses. Side 12 av 14

13 Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, jf. samme lovs 12-11, avvises følgende forslag til detaljregulering: Laksevåg, gnr. 122, bnr. 1, 3, mfl., Hetlevikstraumen, boliger. Arealplan-ID vist på plankart sist datert Tilhørende reguleringsbestemmelsene datert/revidert PLAN- OG BYGNINGSETATEN Heidi Saua - saksbehandler Petter Wiberg - avdelingsleder Mette Svanes - etatsdirektør Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Side 13 av 14

14 Vedlegg: A Plankart datert dok. 29 fil 18 B Reguleringsbestemmelser, datert dok. 29 fil 15 C Forslagsstillers planbeskrivelse, datert dok. 29 fil 21 D Merknadsskjema, varsel om oppstart datert/ revidert / dok. 29 fil 4 E Merknadsskjema, begrenset høring, datert dok. 29 fil 20 F Illustrasjonsplan, datert dok. 29 fil 22 G Skisse parkering, datert dok. 29 fil 3 H Terrengsnitt, datert dok. 29 fil 24 I Illustrasjon - sjøfylling, datert dok. 29 fil 38 J Lengdesnitt, datert dok. 29 fil 25 K Fjernvirkning Sæls vei, datert dok. 29 fil 26 L Fjernvirkning Haakonsvernsvei, datert dok. 29 fil 27 M Illustrasjoner rekkehus, datert dok. 29 fil 28 N Fjernvirkning rekkehus, datert dok. 29 fil 29 O Snitt rekkehus, datert dok. 29 fil 30 P Fjernvirkning BFS2, datert dok. 29 fil 31 Q Solstudie, datert dok. 29 filer R Veiprofiler, datert dok. 29 fil 7 S Støyrapporter, datert og dok. 29 fil 5 og 23 T Notat flystøy, datert dok. 29 fil 6 U Skredfarevurdering med vedlegg, datert dok. 29 filer V KU-vurdering, datert dok. 29 fil 39 W Kulturminnedokumentasjon, datert dok. 29 fil 19 Y ROS-analyse, datert dok. 29 fil 16 Z Geoteknisk vurdering av utfylling i sjø, datert dok. 29 fil 8 Æ Ø Rapport multistråleoppmåling i Bjørndalspollen, datert dok. 29 fil 9 Bunnkart fra oppmåling med multistråleekkolodd, datert dok. 29 fil 10 VA-rammeplan ikke mottatt Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 14 av 14