0000 UFb Balanskod M.book Page 1 Tuesday, July 25, :25 PM Balansekoden

Transkript

1 Balansekoden

2

3 Britt Fadnes og Kirsti Leira Balansekoden Om samspillet mellom kroppslig og mental balanse UNIVERSITETSFORLAGET

4 Universitetsforlaget 2006 ISBN-13: ISBN-10: Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Omslag: NORMAN SANDVIK DESIGN Bilder: Per Tormod Nilsen: s. 60, 85, 95 Figurer: Marit Heggenhougen Sats: Laboremus Prepress AS Trykk og innbinding: Boken er satt med: Times 10,5/12,5 Papir: 90 g Dito 1,3

5 «Livet er fullt av store ting for dem som evner å omgås de små ting fortrolig.» Sigrid Undset

6 HYLLEST TIL BALANSEN Vi sitter rundt et festpyntet og feststemt bord. Årstallet er Kveldens midtpunkt er BALANSEN. Jeg slår på glasset og reiser meg: Kjære BALANSEN og kjære alle andre rundt bordet, små og store, unge og gamle. I år er det 100 år siden forskeren Charles Sherrington ga den viktigste og mest pålitelige delen av vår balanse et eget navn: den proprioseptive sansen. Sansen som sikrer at vi opplever kontroll og fornemmer oss selv. Han mente den fortjente en plass minst på lik linje med de andre, de langt mer velkjente sansene våre. Denne sansen som til de grader også sørger for menneskets spektakulære balansekunster, fortjener i sannhet noen hyllingsord. For å holde meg til saken vil jeg velge å følge bokstavene i navnet. Med B vil jeg gi deg en blomsterhilsen fra begeistrede beundrere. Barnets behov for bevegelse bygger opp balansen uten bevissthet om det som skjer. Barnet bevisstgjør sin egen balanse gjennom mer og mer å bestemme over seg selv. Balanseutfordringer beriker barndommen. Bedre balanse kan befri en låst pust. Den bevisste balansen er en basal betingelse for egen beskyttelse. Balansen bygger bro fra barnealder til bestemor- og bestefaralder. Vi trenger å fornemme øyeblikk av bevisst balansekontroll. Med A anerkjennes balansekunsten som en aktivitet for alle aldre. Den kan være alvorlig, artig og ikke minst angstfull. Den kroppslige balansen og den mentale balansen aktiviseres i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Den er allemannseie. Med L understrekes balanselekene som kanskje lette, lystbetonte, lidenskapelige, livlige, lattervekkende. Lidelser som lammer balansen, kan bli lang livslede. Balansen, det vil si likevekten, er livets livsforsikring. Likevekt og levedyktighet må læres.

7 Med en ny A kan vi tenke at vi må arbeide alvorlig, men også artig og med en viss anstrengelse for mer avanserte balansekunster. Vi blir ikke akrobater automatisk. Avslappet og allsidig balanse gir mindre angst. Den arves ikke. Med N må nevnes at balansen kan virke så naturlig. Men nettopp det nødvendiggjør et aktivt nærvær til den. Taper vi vår nysgjerrighet til balanseutfordringene og den bevisste balansen, kan vi bli nervøse og komme i nød. Med S blir vi påminnet dens skjørhet. Balansen er både svak og sterk. Både selvfølgelig og sårbar. Skrøpelig balanse gir sosialt slit. Samspillet med seg selv sier til slutt stopp. Den sjette sansen, den somatosensoriske, er en skatt som gir oss stabilitet til å tåle storm og stille. Den er sjef. Seriøse og sanselige samtaler med den stimulerer og sikrer vår selvtillit. Den er sannferdig, ikke skinnhellig og som-om. Den kan virke som en selvfølge, men må stadig samarbeides med. Den har lidt en stygg skjebne bak synssansens stormannsplass. Men nå skal den fram fra sitt skjulested til suveren seier! Med E hyller jeg dens evne til å effektuere energi og gi erkjennelse av eget eierskap og eksistens. Den gir oss erindringsmuligheter. Elendig balanse gir dårlige muligheter for endringer. Vi er enige om et ekte engasjement i deg. Vi elsker dine egenskaper. Du er eksklusiv. Med en ny N minner jeg om at dette er nevrobiologi. Nulltoleranse for nonchalanthet. Det er derimot nødvendig med nysgjerrighet, nøyaktighet og nennsom hånd for å nyttiggjøre seg ny nevrobiologikunnskap. SKÅL FOR BALANSEN!

8 TOLKNING Se på terningen. Hvor ser du den røde prikken? Kan den flytte seg mens du ser på den, eller står den helt fast? Kanskje ser du at prikken veksler mellom å være i bakkant og i forkant av terningen? Strever du, eller foregår observasjonene uanstrengt? Vi kan vel være enige om at prikken ikke beveger seg på arket. I sentrale deler av hjernen foregår det akkurat nå ulike tolkninger av synsinntrykket. Når hjernen kan dette, tenk da hvilke muligheter hjernen har til å lage ulike tolkninger av verden utenfor deg selv? Ikke minst prøver hjernen fortløpende å tolke hvordan det står til ute i kroppen. Det er nettopp muligheten til å skape mer funksjonelle sentrale tolkninger vi er opptatt av. Tolkninger som gjenoppretter samspillet mellom kropp og sinn. Det er det som er hovedbudskapet i denne boka.

9 Forord Hver fjerde nordmann blir psykisk sjuk hvert år. Angst og depresjoner florerer. Mange får ikke den hjelpen de trenger. Dette var nyheten vi våknet til tirsdag 20. september Sårbarheten øker hos menneskene i det moderne samfunnet. Til tross for bedre levekår og et godt utbygd helsevesen opplever mange mennesker at de har problemer med å bevare kontrollen i en uforutsigbar verden. For det store flertallet av våre forfedre var kroppsarbeid med varierte krav til balanse en naturlig del av hverdagen. Valgmulighetene var svært begrenset for de fleste. Det moderne samfunnet stiller andre krav til oss. Økt valgfrihet er blitt et politisk slagord. Mulighetene er uendelig mange og prioriteringene ofte vanskelige. Mer enn noen gang kreves det at kropp og sinn samarbeider. Ut fra ny forskning vet vi at dette må til, selv om mange aldri så mye tror at de kan beherske tenkningens kunst uten å ta samarbeidet mellom kropp og sinn på alvor. Fra år til år øker pasientkøene både blant barn, ungdom, voksne og eldre, kvinner og menn. Det dreier seg om muskel/ledd-plager, svimmelhet, angst og depresjon. De mange svingdørspasientene sier oss noe om at hjelpen ikke er god nok. Stadig flere mennesker med disse diagnosene har de siste årene blitt uføretrygdet i ung alder, noen allerede før de har fått prøvd seg i arbeidslivet, ifølge tall fra Rikstrygdeverket. Boka beskriver ny erfaring og kunnskap fra et fagutviklingsprosjekt startet av to fysioterapeuter, en fra spesialist- og en fra kommunehelsetjenesten. Det er de daglige erfaringene sammen med pasientene som har vekket lysten til å forstå mer for å kunne hjelpe bedre. Et begrep forplikter ingen, og det er nettopp den tilsiktede behagelighet som lover beskyttelse mot erfaringen. Men ånden lever ikke i begreper, men i kjensgjerninger. Med bare ord lokker en ikke en hund fra ovnen, men likevel gjentar man denne prosedyren i det uendelige (Jung 1966). Hvilke endringer må til for at de som møter veggen på forskjellige måter, skal få mer effektiv hjelp til selvhjelp enn det helsevesenet kan by på i dag? Vi har utviklet en tilnærmingsmåte som er basert på kunnskap fra moderne nevrobiologi. Først og fremst henvender vi oss til fysioterapistudenten, men vi ønsker alle fysioterapeuter og andre behandlere velkommen til å lese boka og se om dette er noe de kan bruke i sin kliniske hverdag. Vi håper også at mange pasienter og andre interesserte vil ha glede og praktisk nytte av boka.

10 10 Forord Vi har en rekke personer å takke for at boka nå er en realitet. Først og fremst våre pasienter, som har inspirert oss til å sette i gang Balanseprosjektet og drive det fram til at det nå resulterer i denne boka. Uten deres tålmodighet og vilje til å tåle perioder med mye prøving og feiling, hadde det neppe blitt noen bok. Takken går også til alle henvisende leger, psykologer og andre helsearbeidere som har kommet med faglige innspill, oppmuntring og støtte, både skriftlig og muntlig. Vår veileder og forfatter av et kapittel i boka, professor Per Brodal, har vært uunnværlig i læringsprosessen. Tålmodig har han hele tiden veiledet oss bort fra å være opptatt av det ytre vevet til å bli gradvis mer interessert i å forstå betydningen av den viktige samtalen mellom kropp og sinn. Vi takker fysioterapeut Inger Grøntoft og helsesøster Gunvor Ruset. I tillegg til å forfatte de to barnekapitlene i boka har de stilt våkne spørsmål angående vår måte å forstå på. Målfrid Bakken, fysioterapeut og avdelingsleder ved Fylkestrygdekontoret i Møre og Romsdal, har fulgt oss gjennom hele prosjektet. Hennes viktige bidrag har vært gode spørsmål og motforestillinger som mang en gang har fått oss til å justere faglig kurs. Som språkkonsulent har hun vært til stor nytte for forfatterne. Takk til Helseforetaket i Nordmøre og Romsdal som har støttet prosjektet økonomisk med permisjon med lønn og dekning av reiseutgifter for Britt Fadnes. Takk til HEMIT, dataavdelingen ved Sjukehuset i Molde for nødvendig datateknisk bistand. Sist, men ikke minst: takk til Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter som har bidratt økonomisk til gjennomføring av prosjektet.

11 Innhold Innledning Balansekoden Hva inneholder boka? Kapittel 1 Tilbakeblikk Tilbakeblikk på tradisjonen psykomotorisk fysioterapi Uro som drivkraft til endring Samarbeidet med professor Per Brodal starter Kapittel 2 Om grunnlaget i hjernen for læring, balanse og kroppsbilde Læring Synaptiske endringer som grunnlag for læring Nerveceller er organisert i «lærende» nettverk Emosjoner, oppmerksomhet og læring Plastisitet, mening og motivasjon Småbarn er på «jobben» hele dagen Balanse, kroppsbilde og nevrobiologi Perifere forutsetninger for balanse proprioseptorene i førersetet Balanse og tap av sanseinformasjon Fleksibilitet og kontekstavhengighet Sentrale nettverk og konkurranse om oppmerksomhet Kroppsbilde Kroppsbilde og indre modeller Kroppsbildet forutsetter integrasjon av sanseinformasjon og bevegelsesintensjon Kroppsbilde som tolkning og konstruksjon Videre lesing

12 12 Innhold Kapittel 3 Balanseutvikling hos barnet Normal balanseutvikling i første leveår, fra fødsel til gående barn Hvordan ser balanseutviklingen ut når barnet ikke får tak i normal balansemuskulatur? Kroppslige og relasjonelle faktorer 62 Hvordan kan samspillvansker og utrygg tilknytning påvirke kroppslig balanse hos spedbarnet? Hvordan kan fysioterapeuter bistå ved vansker i utviklingen hos barnet? Kapittel 4 Helsestasjonens muligheter til å påvirke samspill og balanse i gunstig retning Observasjon av vakre samspill Helsestasjonen som arena for å styrke foreldrekompetanse Samarbeid med fysioterapeut i helsestasjonen Individrettede tiltak Målrettede tilbud Tverrfaglige team Det premature barnet et eksempel på målrettet tverrfaglig tiltak Noen tilnærminger til forebygging? Kapittel 5 Tenkning foregår i bilder Hvem eier de mentale bildene? Kapittel 6 Hvordan åpne læringsdøra? Vid tolkning av læringsbegrepet Barnet lærer i samspill med de voksne Lære av erfaring Hint gjør at jeg kommer på det Hvordan legge til rette for et lærende miljø i behandlingssituasjonen? Forutsetninger for læring Hva hemmer læring? Utprøvende tilnærming Oppsummering Kapittel 7 Fra teori til praksis Nødvendig bakgrunn Første møte med pasienten Pasientens prosjekt og behandlerens prosjekt mulig å forene? Praktisk oppstart Hvordan etablere en forestilling om noe som kan hjelpe? Når balansekoden er knekt Gå tilbake til start Takt skaper grunnleggende trygghet

13 Innhold 13 Andre ideer for å aktivere fokusert oppmerksomhet Oppsøkende balanseutfordringer. Fysisk aktivitet Optimal tilstand for å lage romlige bilder Vedlikehold av balansen Tre historier om eldre og balanse Avslutning av kapitlet om vår tilnærming i praksis Stikkordmessige erkjennelser fra 5 års samarbeid mellom Per Brodal og forfatterne Etterord Ordforklaringer Litteratur Register