Sauherad kommune. Innkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, kommunehuset, Akkerhaugen Dato: Tidspunkt: Kl.

Transkript

1 Sauherad kommune Innkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, kommunehuset, Akkerhaugen Dato: Tidspunkt: Kl. 17:00 Forfall meldes på tlf til servicetorget eller som sørger for innkalling av varamenn. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Medlemmer og varamedlemmer finner sakene på Sak nr. Tittel 001/18 Grensejustering - Sauherad og Notodden Mette Haugholt ordfører

2 Sauherad kommune Arkiv: FE Saksmappe: 16/ <dok.nr Saksbehandler: Åse Egeland Dato: Grensejustering - Sauherad og Notodden -høringsuttalelse Utvalg Møtedato Utvalgsnr Formannskapet /18 Kommunestyret /18 Rådmannens innstilling: Formannskapet Behandling i møtet: Rådmannen orienterte til saken. Ordføreren la fram slikt forslag til høringsuttalelse: 1. Kommunestyret merker seg at flertallet av befolkningen på Hjuksebø gjennom innbyggerundersøkelsen gir uttrykk for at de ønsker en grensejustering. 2. Kommunestyret ber departementet også legge vekt på at bortfall av 10,5 % av befolkningen og 20,3 % av arealet i Sauherad kommune vil være av vesentlig negativ betydning for den nye Midt-Telemark kommune. En hovedintensjon med kommunereformen er å skape større og mer robuste kommuner. 3. I 2013 avslo Fylkesmannen innbyggerinitiativ om grensejustering. Den vesentligste forskjellen som framkommer i Telemarksforsknings konsekvensutredning i forhold til anmodningen fra innbyggerne i 2013, er at Sauherad kommune har gjort vedtak om sammenslåing med Bø kommune. Slik kommunestyret ser dette, vil sammenslåingen ikke medføre stor endring i reiseavstander til kommunale tjenester unntatt sentraladministrative tjenester. Relativt få innbyggere har jevnlig behov for å oppsøke sentraladministrasjonen. Disse tjenestene står dessuten framfor en digitaliseringsprosess. 4. På denne bakgrunn fraråder kommunestyret en grensejustering som omfatter Hjuksebø og Angard grunnkretser. 5. Kommunestyret ber om at rådmannens saksframlegg følger saken til departementet, i og med konsekvensutredning i liten grad belyser konsekvensene for den nye kommunen.

3 Per Simon Slettebø la fram slikt forslag til høringsuttalelse på vegne av SP/V/H/FRP: Formannskapet foreslår følgende høringsuttalelse til kommunestyret: Gjennom pendling, handel, offentlige tjenester og bruk av kultur- og fritidstilbud har innbyggerne på Hjuksebø en naturlig tilhørighet til Notodden. En grensejustering vil derfor gi en enklere hverdag for innbyggerne i området. For øvrig henvises det til Innbyggerundersøkelsen i Hjuksebø og Utredning av grensejustering utarbeidet av Telemarksforskning. Undersøkelsen vise med stor tyngde at innbyggerne i Hjuksebø blir overført til Notodden kommune. Med de avgrensede kriteriene departementet ønsker lagt til grunn, og svar på innbyggerundersøkelsen i angjeldende kretser, ser kommunestyret i Sauherad kommune det naturlig at grunnkretsene Hjuksebø og Angard overføres til Notodden kommune. I tillegg mener kommunestyret i Sauherad kommune, at det i en konsekvensutredning også må legges til grunn de økonomiske forholdene. Netto inntektsbortfall og det økonomiske oppgjøret mellom Notodden og Sauherad kommuner, vil sterkt påvirke omfanget og kvaliteten på tjenestetilbudene i den nye Midt-Telemark kommune. Det er ikke formålstjenlig at en ny kommune skal pådra seg slike oppstartsulemper. I prosessen med å slå sammen Bø og Sauherad kommuner har det vært noe uklarhet knyttet til departementets oppdragsbrev til Fylkesmannen. Dette knyttet til om prosesser relatert til grensejusteringer skulle skje samtidig eller isolert hver for seg. I denne sammenheng har vi hatt et bevisst forhold til grensejustering, men ikke latt dette ha innvirkning på beslutningsgrunnlaget for en kommunesammenslåing. Det forventes derfor at departementet, før det fattes beslutning, har avklart og rettetopp skjevheter relatert til de økonomiske forholdene. I en overgangsperiode må det i det minste gis en økonomisk kompensasjon som gir rimelig tid til å tilpasse de økonomiske endringene. Dette slik at tjenestetilbudet til innbyggerne i den nye kommunen ikke bare opprettholdes, men forbedres slik forventningene er. (konklusjon) Ut fra innbyggerne i Hjuksebø sin brede tilhørighet til Notodden og at departementet tar hensyn til de økonomiske forholdene for innbyggerne i Sauherad kommune, så ser kommunestyret at en grensejustering er mer formålstjenlig enn dagens kommunegrenser. Det forutsettes at en grensejustering skjer samtidig med kommunesammenslåingen mellom Sauherad og Bø kommuner. Votering Forslaget fra ordføreren ble satt opp mot forslaget fra Per Simon Slettebø: Forslaget fra Per Simon Slettebø ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer som ble avgitt for forslaget fra ordføreren. FS- 001/18Vedtak:

4 Formannskapet foreslår følgende høringsuttalelse til kommunestyret: Gjennom pendling, handel, offentlige tjenester og bruk av kultur- og fritidstilbud har innbyggerne på Hjuksebø en naturlig tilhørighet til Notodden. En grensejustering vil derfor gi en enklere hverdag for innbyggerne i området. For øvrig henvises det til Innbyggerundersøkelsen i Hjuksebø og Utredning av grensejustering utarbeidet av Telemarksforskning. Undersøkelsen vise med stor tyngde at innbyggerne i Hjuksebø blir overført til Notodden kommune. Med de avgrensede kriteriene departementet ønsker lagt til grunn, og svar på innbyggerundersøkelsen i angjeldende kretser, ser kommunestyret i Sauherad kommune det naturlig at grunnkretsene Hjuksebø og Angard overføres til Notodden kommune. I tillegg mener kommunestyret i Sauherad kommune, at det i en konsekvensutredning også må legges til grunn de økonomiske forholdene. Netto inntektsbortfall og det økonomiske oppgjøret mellom Notodden og Sauherad kommuner, vil sterkt påvirke omfanget og kvaliteten på tjenestetilbudene i den nye Midt-Telemark kommune. Det er ikke formålstjenlig at en ny kommune skal pådra seg slike oppstartsulemper. I prosessen med å slå sammen Bø og Sauherad kommuner har det vært noe uklarhet knyttet til departementets oppdragsbrev til Fylkesmannen. Dette knyttet til om prosesser relatert til grensejusteringer skulle skje samtidig eller isolert hver for seg. I denne sammenheng har vi hatt et bevisst forhold til grensejustering, men ikke latt dette ha innvirkning på beslutningsgrunnlaget for en kommunesammenslåing. Det forventes derfor at departementet, før det fattes beslutning, har avklart og rettetopp skjevheter relatert til de økonomiske forholdene. I en overgangsperiode må det i det minste gis en økonomisk kompensasjon som gir rimelig tid til å tilpasse de økonomiske endringene. Dette slik at tjenestetilbudet til innbyggerne i den nye kommunen ikke bare opprettholdes, men forbedres slik forventningene er. (konklusjon) Ut fra innbyggerne i Hjuksebø sin brede tilhørighet til Notodden og at departementet tar hensyn til de økonomiske forholdene for innbyggerne i Sauherad kommune, så ser kommunestyret at en grensejustering er mer formålstjenlig enn dagens kommunegrenser. Det forutsettes at en grensejustering skjer samtidig med kommunesammenslåingen mellom Sauherad og Bø kommuner. Bakgrunn I brev av 31. mai 2017 anbefalte departementet at det blei gjennomført en utredning av grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommune. Begge kommune hadde sluttet seg til at justeringen utredes. Departementet ga Fylkesmannen i Telemark oppdraget med å utrede konsekvensene av en

5 grensejustering mellom Sauherad og Notodden, som omfattet Angard og Hjuksebø grunnkrets. Denne utredningen gir opplysninger om relevante forhold som folketall, areal, geografi, kommunikasjons-forhold, pendling, utbyggingsmønster og det kommunale tjenestetilbudet. Telemarksforskning fikk dette oppdraget fra Fylkesmannen. Telemarksforskning fikk også oppdraget med å gjennomføre en spørreundersøkelse. Departementet forventer så at Fylkesmannen forbereder saken, som endelig avgjøres i departementet. I denne forbindelse er Sauherad, Bø og Notodden bedt om å gi en høringsuttalelse innen Sauherad behandler saken før Bø og Notodden. Departement ser det som hensiktsmessig at en eventuell grensejustering gjennomføres på samme tidspunkt som kommunesammenslåingen mellom Sauherad og Bø 1/ I søknad om endring av kommunegrensa i 2013 (innbyggerinitiativ), avslo Fylkesmannen, fordi det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag, og at den ønskede endringen ikke vil føre til mer formålstjenlig kommuneinndeling i nevneverdig grad - enn det som følger av dagens grenser. Denne avgjørelsen blei klaget inn til kommunal- og moderniseringsdepartementet, men beslutningen til Fylkesmannen blei stadfestet av KMD. Vurdering Sauherad kommune har vært bidragsyter til Telemarksforskning sin rapport, i den grad informasjon har vært etterspurt. Rapporten følger som vedlegg i saken. Spørre undersøkelsen konkluderer med et klart flertall for en grensejusteringer, men vi hører at det kan være delte oppfatninger. Dette kan ha sammenheng med identitet og tilhørighet, og forventning om kvalitet og kapasitet mellom kommunene. Etter at rapportene er offentligjort har Sauherad kommune gjort interne vurderinger av konsekvenser ved bortfall av frie inntekter på tilnærma 18 mill kr, i den hensikt å synliggjøre konsekvensene med en evt. grensejustering for Sauherad kommune/ Midt Telemark kommune. Hvilke kostnader vil direkte bortfalle? - Og hva må justeres i form av redusert kapasitet evt. kvalitet for øvrige innbyggere? Anslaget på bortfall av frie inntekter ved en eventuell grensejustering tar ikke høyde for evt. inntektsgarantiordningen. Denne ordningen er komplisert, og vanskelig å anslå, og er derfor ikke hensyntatt i modellen. Inntektsgarantiordningen slår inn dersom veksten i frie inntekter er mindre enn kr 400,- pr. innbygger under beregna nivå på landbasis. Sauherad kommune har 5,2 mill kr i slik kompensasjon for Bortfall av frie inntekter vil derfor sannsynligvis bli lavere enn anslått i rapporten. Anslaget ivaretar imidlertid økt inntektsutjevning og økt utgiftsutjevning som følge av en evt. grensejustering. Bortfall av eiendomsskatt kommer i tillegg, til bortfall av frie inntekter, og vil anslagsvis utgjøre 1 mill kr. Nivå på inntektsbortfall, kalkulert i modell for Sauherad kommune, vil som nivå være like relevant for ny kommune altså et samlet bortfall av inntekter på ~19 mill kr, redusert med en ukjent inntektsgarantikomponent. En vurdering fra tjenesteområdene:

6 Oppvekst: Sauherad barne- og ungdomsskole har i dag 11 elever som tilhører Angard eller Hjuksebø krets. Disse elevene vil ved en evt. grensejustering gi færre rammetimer/ lærerårsverk og lavere skysskostnader. Utgifter til spesialundervisning vil også bortfalle. Et grovt anslag på bortfall av kostnader kan være i størrelsesorden 2 mill kr. Det er i dag 15 barnehagebarn ved Hjuksebø barnehage tilhørende de aktuelle kretsene. Et grovt anslag på bortfall av kostnader er i størrelsesorden 2 mill kr i form av redusert tilskudd til barnehagedrift og spesialpedagogiske tiltak. Oppsummert for oppvekst vil anslag på direkte utgiftsbortfall være omlag 4 mill kr. Helse, omsorg og velferd: Erfaringsmessig er det et fåtall av eldre som flytter ut av eget hjem før det er nødvendig av praktiske eller helsemessige behov. Bosetting i tilrettelagte kommunale omsorgsboliger skjer i hovedsak hos eldre fra 79 + år. Innbyggere fra hele kommunen, inkludert Hjuksebø - i helt normal andel, mottar tjenester i omsorgsboliger (inkl. bo- og miljøtjenesten) og institusjonsplasser på Gvarv - når behovet oppstår. Dette innebærer at tjenestemottaker endrer bostedsadresse til Gvarv, der dette tilbudet er lokalisert. Innbyggere i aldersgruppen 80+ på Hjuksebø utgjør 13 personer. Dette utgjør 7% av denne aldersgruppen for hele Sauherad kommune. I aldergruppen 80+ mottar 60 % av disse en eller flere omsorgstjenester. Per dags dato mottar 10 personer på Hjuksebø omsorgtjenester fra distrikt. I hele kommunen mottar totalt 216 personer en eller flere omsorgstjenester. I ressursbruk utgjør tjenester til de aktuelle kretsene tilnærma 1 årsverk. På grunn av forhold knyttet til organisering av tjenesten (terskelkostnader) og bemanningsterskel, forventer vi ikke direkte å kunne redusere årsverk i tjenesten. Et bortfall av tjenestebehov vil i flg. tjenesten gi ledig kapasitet som kan disponeres. Tar vi hensyn til at vi framover får flere eldre med behov for tjenester, forventer vi at tjenestene absorberer nye behov tilsvarende reduksjon knyttet til grensejustering - altså mindre behov for økte rammer. Det er fritt fastlegevalg for innbyggerne og en kommuneflytting innebærer nødvendigvis ikke noen endringer ifht fastlege. Har du fastlege i en av kommunene beholder du denne, om det er det du ønsker. Akuttlegevakten er interkommunal og ligger på Notodden. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten gir tjenester til barn og foreldre. En konsekvens av grensejustering vil være et bytte av skolehelsetjeneste og helsestasjon til tjenester i Notodden kommune. I Sauherad er det antatt å være 750 barn i aldersgruppen 0-16 år i I Hjuksebø er det i dag 53 barn i aldersgruppen 0-16 år. En grensejustering innebærer en 7% nedgang for aldersgruppen. Brukes dette som utgangspunkt frigjøres kapasitet i helsesøsterressurs tilsvarende 7% av total mengde årsverk.

7 Oppsummert for helse, omsorg og velferd er vårt anslag på bortfall av kostnader/ -eller frigjøring av kapasitet - som kan disponeres til ny behov til omtrentlig 7% tilsvarende 5-7 mill kr. Næring, plan og teknikk: Reduserte ordinære driftskostnader pr. år som følge av grensejustering på veg og bygg: Drift kommunale veier kr Drift av grøntanlegg kr Drift av kommunal bygg kr Utleie skole og barnehage kr Sum kr innenfor VA- Reduserte årlige VA kostnader pr. år som følge av grensejustering området: Drift av vannverk kr Drift av renseanlegg kr Redusert mannskap VA, 50 % stilling kr Sum kr Totalt antall abonnenter: 121 avtaler på avløp og 124 avtaler på vann. Oppsummert for næring, plan og teknikk kan man anslå bortfall av kostnader på anslagsvis 1,7 mill kr. Innenfor Kirke- og gravferdsområdet en de nasjonale reglene slik at alle har rett på å bli gravlagt i sin hjemkommune uten kostander. Ved en grensejustering vil denne tjenesten gis av Notodden kommune. Lokale vedtekter i Sauherad tilrettelegger i dag for at man kan feste gravsted mot betaling. Videre kan man som utenbys/ fra annen kommune bli gravlagt i Sauherad mot en symbolsk kostnad. Verdier (og evt. gjeld) på eiendommer i det aktuelle området: Sauherad kommunes eiendommer i det aktuelle område er til en viss grad berørt i rapporten. En egen tabell spesifiserer kommunale veier med veg-lengder, men angir ikke areal. Diverse veiareal er registrert som gnr 301 bnr 40, 41, 42, 45, 53 m. fl. Ikke alle kommunalt vedlikeholdte offentlige veier er registrert som kommunal eiendom. Kommunen har utover dette følgende eiendommer i området: Lekeplasser, Skogenfeltet gnr 36 bnr 82, 1904 m2 Område ved høydebasseng for Hjuksebø vannverk gnr 36 bnr 54, 2038 m2 Hjuksebø friområde gnr 36 bnr 78, 9312 m2 Hjuksebø skole og idrettsplass gnr 35 bnr 64, m2

8 Friareal og tomteareal langs sørlig bredde av Hjukseåa gnr 35 bnr 85, m2 Eiendomsavgifter: Det er 263 VAR-abonnenter inklusive 69 abonnenter i Breiset hytteområde. De siste 69 er kun registrert med eiendomsskatt. Anlegg/ eiendommer, som ikke nedskrevet /beheftet med gjeld. Regnskapsuttrekk viser følgende: I tillegg må følgende anleggsinvesteringer medtas, som er bokført som generelle ikke stedsspesifikke investeringer. Det tas derfor forbehold om at uthentet oversikt ikke er fullstendig: Breisetvegen: Asfaltering kr Oppgradering/asfaltering 2015 kr Hjuksevelta, ny adkomstveg, veg og bru over Hjukseåa (ca 2003) (2002: kr , 2002: kr , 2003: kr , 2003: kr , 2008:kr ) kr Hagenvegen, opprusting og overvannstiltak 2013 kr Gatelys, Skogenfeltet? Ikke tallfestet Stopp ved Trykkerud, kommunalt bidrag? Ikke tallfestet Sum investeringer i tillegg til tabell over kr Det er ikke aktive investeringer i VA-anlegg (dvs. anleggene er nedskrevet). Fellesnemnda for ny kommune bør uttale seg i saken, fordi departementet i sitt brev legger opp til at en evt. grensejustering gjennomføres på samme tidspunkt som

9 kommunesammenslåing 1/ Det er fellesnemnda som innstiller til formannskapet i ny kommune på budsjett for Konklusjon Kommunen finansierer sine tjenester med skatteinntekter, rammeoverføringer og gebyrinntekter. Skal Sauherad kommune eller ny kommune betjene en mindre befolkning enn tidligere, må tjenestene justeres i tråd med dette. I praksis må det skje ved å justere kapasitet og eller kvalitet. Det er KMD som beslutter om grensejustering skal gjennomføres. Fylkesmannen i Telemark skal forberede saken til departementet. Bidrar grensejusteringen til mer formålstjenlig kommuneinndeling er spørsmålet Sauherad kommunestyre skal uttale seg om. Rådmannen har lagt vekt på å få fram konsekvenser for tjenesteproduksjon og på den måten belyse behovet for omstilling i ny kommune som følge av færre innbyggere. Saken legges frem uten innstilling. Åse Egeland rådmann Trykte vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Høring - Utredning av grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommune Notat Hjuksebø_Telemarksforsking Innbyggerundersøkelse Hjuksebø_Telemarksforsking Søknad om endring av kommunegrense mellom Sauherad og Notodden kommuner Utredning av grensejustering - Sauherad og Notodden kommuner Sauherad kommune - initiativ til grensejustering mot Notodden kommune Sak om endring av kommunegrensa mellom Sauherad og Notodden kommune - klage på fylkesmannens avslag om utredning Søknad om endring av kommunegrense mellom Sauherad kommune og Notodden kommune - fylkesmannens beslutning 79774

10 Saksbeh.: Stein Elseth, Vår dato Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2016/3573 Deres ref. «REF» Sauherad kommune Notodden kommune Bø kommune Utredning av grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner. Høring Telemarkforsking har utredet mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner. Utredningen framgår av rapport fra Telemarkforsking datert Det er i tillegg utarbeidet en egen rapport, datert , hvor det redegjøres for gjennomført spørreundersøkelse. Begge rapportene følger vedlagt. Fylkesmannen ber om høringsuttalelse innen Med hilsen Arne Malme Ass.fylkesmann Stein Elseth seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Vedlegg Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Postboks 2603 Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien fmtepost@fylkesmannen.no 3702 Skien Organisasjonsnummer Telefaks Internett

11 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner BENT ASLAK BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 38/2017

12 Tittel: Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner TF-notat nr: 38/2017 Forfatter(e): Bent Aslak Brandtzæg og Audun Thorstensen Dato: ISBN: ISSN: X Pris: 120 (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utredning av grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner Prosjektnr.: Prosjektleder: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiver(e): Fylkesmannen i Telemark Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I forbindelse med at Bø og Sauherad kommune har vedtatt å slå seg sammen fra , har Sauherad kommune søkt om utredning av grensejustering mot Notodden kommune. Utredningen ser på konsekvenser av en eventuell grensejustering i Hjuksebø-området. Bent Aslak Brandtzæg er utdannet geograf (Cand.polit.) fra Universitetet i Bergen. Brandtzæg har stilling som seniorforsker og har vært tilsatt ved Telemarksforsking siden Han er temaansvarlig for instituttets forsking knytt til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. Audun Thorstensen er utdannet statsviter og har vært tilsatt ved Telemarksforsking siden Han har stilling som seniorforsker og arbeider spesielt med forskingsprosjekt innen kommunal økonomi, med statistiske analyser og bruk av KOSTRA-data som spesialfelt. 2 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

13 Forord I forbindelse med at Bø og Sauherad kommune har vedtatt å slå seg sammen fra , har Sauherad kommune har søkt om utredning av grensejustering mot Notodden kommune. En eventuell grensejustering vil omfatte overføring av Hjuksebø-området fra Sauherad til Notodden kommune. Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark og å utarbeide et faktagrunnlag med vurdering av konsekvenser av en eventuell grensejustering. Ved Telemarksforsking har Bent Aslak Brandtzæg vært prosjektleder for utredningsarbeidet, mens Audun Thorstensen har vært prosjektmedarbeider. Våre kontaktpersoner hos Fylkesmannen i Telemark har vært Stein Elseth og Arne Malme. Vi vil takke for et godt samarbeid i forbindelse med arbeidet. Vi vil også rette en takk til ansatte og politikere i kommunene som har stilt opp på intervju og bidratt med annen informasjon og bistand. I forbindelse med utredningsarbeidet skal det også gjennomføres en innbyggerhøring i Hjuksebøområdet. Resultatene fra denne høringen gis ut i et eget notat. Bø, Bent Aslak Brandtzæg Prosjektleder Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 3

14

15 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Gjennomføring Lovverket Faktagjennomgang Geografi og areal Offentlige kommunikasjoner og reisetider Kommunal infrastruktur og eiendom Befolkningsutvikling Sysselsetting og arbeidssted Kommunale tjenester, lag og foreninger. Bruk og tilgjengelighet Interkommunalt samarbeid Utviklingen nasjonalt Interkommunale samarbeid som Sauherad er med i Økonomiske rammebetingelser. Status Inntektsnivå Finansielle nøkkeltall Ressursbruk på utvalgte sentrale tjenesteområder Oppsummering av økonomisk status Andre økonomiske effekter ved grensejustering Grensejustering og effekt på frie inntekter Om beregningene Effekt på frie inntekter som følge av grensejustering Samlet vurdering Synspunkter fra kommunene Vurdering av effekter Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 5

16 3.1 Mulig positive effekter Mulige negative effekter Samlet vurdering Referanser Vedlegg Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

17 Sammendrag I forbindelse med at Bø og Sauherad kommune har vedtatt å slå seg sammen fra til nye Midt-Telemark kommune, har Sauherad kommune har søkt om utredning av grensejustering mot Notodden kommune. Telemarksforsking har gjennomført utredningsarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark. Utredningsarbeidet har hatt fokus på følgende tema: 1. Geografi og areal 2. Offentlige kommunikasjoner 3. Kommunal infrastruktur og eiendom 4. Befolkningsutvikling 5. Sysselsetting og arbeidssted 6. Kommunale tjenester, lag og foreninger. Reiseavstander og tilgjengelighet 7. Interkommunalt samarbeid 8. Økonomi konsekvenser for rammetilskudd Utredningsarbeidet omfatter innsamling av data og statistikk fra SSB og Sauherad kommune. I tillegg er det gjennomført intervjuer med politisk og administrativ ledelse i Sauherad, Bø og Notodden kommune. Det er også gjennomført intervjuer med fagansatte i Sauherad og representanter for aksjonsgruppa for grensejustering på Hjuksebø. En eventuell grensejustering vil omfatte Andgard og Hjuksebø grunnkretser. Grunnkretsene omfatter 20,3 prosent av det samla arealet i Sauherad kommune. Mesteparten av arealet består av skog- og utmarksområder. Til sammen var det 452 innbyggere bosatt i grunnkretsene per , noe om utgjør 10,5 prosent av folketallet i Sauherad kommune. Ca. 65 prosent av innbyggerne i de to grunnkretsene er bosatt i tettstedet Hjuksevelta, som ligger like ved grensa til Notodden kommune. Samlet sett er det relativt god tilgang på offentlige kommunikasjoner i området når det gjelder buss og tog. Reisetida med offentlig kommunikasjon er betydelig kortere til Notodden enn til Gvarv og Bø. Reisetida med Nettbuss fra Hjuksevelta til Notodden skysstasjon er 11 minutter. Reisetida er 21 minutter til Akkerhaugen, 27 minutter til Gvarv og 38 minutter til Bø. Det er en del kommunal infrastruktur og eiendom i området som vil bli overført til Notodden ved en eventuell grensejustering. Det er i 7534 meter kommunal kjørevei. Videre er det 450 meter med gang og sykkelvei hvor kommunen har ansvar for vintervedlikehold, samt parkeringsplasser ved Hjuksebø skole og Trykkerud stasjon. Det er et eget vann- og avløpsnett i området med tilhørende vannverk og renseanlegg. Totalt er det registret 263 abonnenter på vann, avløp, renovasjon, slamtømming eller feiing. Blant disse inngår 69 abonnenter i Breisetområdet, som er det største hytteområdet i kommunen. Videre er kommunen eier av Hjuksebø skole. Lokalene leies i dag bl.a. ut til en Montessoriskole. Den kommunale skolen ble vedtatt nedlagt i Det er også et populært friområde ved Hjuksevelta som kommunen har vært med å etablere. Befolkningsutviklingen i Sauherad har vært svak over tid sammenlignet med utvikling på landbasis, hvor det har vært en kraftig vekst. I grunnkretsene Andgard og Hjuksebø har det vært en betydelig nedgang i folketallet, spesielt i etterkant av skolenedleggelsen. Tilbakemeldingene er at det Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 7

18 som følge av skolenedleggelsen har blitt mindre attraktivt for barnefamilier å bosette seg i området. Det store flertallet som bor i området jobber i retning Notodden og Kongsberg, dvs. 60,3 prosent. Til sammen er det kun 20,1 prosent som jobber i Sauherad og Bø. På grunn av at mange jobber i Notodden, og avstandene i den retningen er korte, er det også mange som handler og benytter seg av tjenester, kultur og fritidstilbud på Notodden. Det er også mange som engasjerer og deltar i ulike lag og foreninger der. En god del av innbyggerne i Hjuksebø kjøper også leilighet i Notodden på sine eldre dager. I og med at tilknytningen og interaksjonen til Notodden er sterk, blir dagens kommunegrense mellom Sauherad og Notodden opplevd som en hindring i det daglige, og det blir også hevdet at kommunegrensa er til hinder for bosetting og utvikling av Hjuksebøområdet. Det gis uttrykk for at tungvinne løsninger som følge av kommunetilknytning gjør at det blir mindre attraktivt å bosette seg området, spesielt for barnefamilier. Det er mest aktuelt for folk fra Notodden, eller med tilknytning til Notodden-området, å bosette seg på Hjuksebø, men det blir mindre attraktivt fordi det innebærer endret kommunetilhørighet. Man ser slik sett for seg en mer positiv utvikling av Hjuksebø og lokalsamfunnet som følge av en grensejustering. Sauherad deltar i om lag 20 interkommunale samarbeid. De fleste av disse er mellom kommunene i Midt-Telemark. Det er også noen samarbeid hvor Notodden er vertskommune, i første rekke knyttet til helse og renovasjon. I forbindelse med sammenslåingen av Bø og Sauherad er det mye som tyder på at mange av de interkommunale samarbeidene vil bli videreført. Slik sett vil ikke tilgjengeligheten til tjenester bli vesentlig endret for befolkningen på Hjuksebø som følge av sammenslåingen, men det kan bli lenger avstand til noen rådhusfunksjoner. En grensejustering vil føre til at tjenestene vil bli tilgjengelig på ett sted for innbyggerne på Hjuksebø, samtidig som reiseavstandene og reisetiden vil bli kortere. Det er Sauherad og nye Midt-Telemark kommune som potensielt sett kan merke de største negative effektene av en eventuell grensejustering. Færre innbyggere vil gi reduserte inntekter, noe som gå ut over tjenestetilbudet til innbyggerne som er igjen i kommunen. De økonomiske beregningene viser at Sauherad vil få en reduksjon i frie inntekter på 17,7 mill. kr som følge av grensejustering, mens Notodden vil få en økning på 18 mill. kr. Innbyggerne i Hjuksebø- området utgjør 10,5 prosent av innbyggerne i dagens Sauherad kommune, men kun 4,5 prosent av innbyggerne i nye Midt-Telemark kommune. Potensielle negative effekter vil derfor bli både mindre og lettere å håndtere hvis grensejusteringen skjer samtidig med at øvrige deler av Sauherad blir en del av en større kommune. Samlet sett synes en eventuell grensejustering hvor Hjuksebø-området overføres fra Sauherad kommune til Notodden kommune å være i tråd med målene for kommunereformen og kriteriene for god kommunestruktur. Gjennom arbeid, pendling, handel og bruk av kultur- og fritidstilbud har innbyggerne på Hjuksebø en naturlig tilhørighet til Notodden. En grensejustering vil derfor gi en enklere og bedre hverdag for innbyggerne i området. Negative effekter vil i første rekke være knyttet til at Sauherad mister innbyggere og inntekter og dermed må tilpasse tjenestene til et lavere befolkningsgrunnlag. Mulige negative effekter blir både mindre og lettere å håndtere dersom grensejusteringen gjennomføres samtidig med at Sauherad blir en del av Midt-Telemark kommune. Det synes således å være en god løsning at en eventuell grensejustering gjennomføres samtidig med at kommunesammenslåingen finner sted. 8 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

19 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål I forbindelse med at Bø og Sauherad kommune har vedtatt å slå seg sammen fra til nye Midt-Telemark kommune, har Sauherad kommune søkt om utredning av grensejustering mot Notodden kommune. Initiativet til å utrede grensejustering har opprinnelig kommet fra innbyggerne i Hjuksebø-området, og det har lokalt vært en egen aksjonsgruppe som har vært aktiv i arbeidet med saken. I intensjonsavtalen for sammenslåingen av Bø og Sauherad ble det lagt inn en tilrådning fra forhandlingsutvalget i Sauherad om at Sauherad konsekvensutreder en eventuell grensejustering ved Hjuksebø. Fylkesmannen i Telemark har fått i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet å så raskt som mulig å gjennomføre en utredning av konsekvensene av omsøkt grensejustering. Utredningen gjelder Andgard og Hjuksebø grunnkrets i Sauherad kommune (se. Figur 1, s. 10), og det er aktuelt å vurdere om disse skal legges til Notodden kommune. Per var det 452 innbyggere som var bosatt i de aktuelle grunnkretsene. Telemarkforskning har gjennomført utredningsoppdraget på oppdrag fra fylkesmannen i Telemark. Det har vært lagt til grunn at utredningen skal gi opplysninger om følgende tema: 1. Geografi og areal 2. Offentlige kommunikasjoner 3. Kommunal infrastruktur og eiendom 4. Befolkningsutvikling 5. Sysselsetting og arbeidssted 6. Kommunale tjenester, lag og foreninger. Reiseavstander og tilgjengelighet 7. Interkommunalt samarbeid 8. Økonomi konsekvenser for rammetilskudd Vi har kap. 2 foretatt en faktagjennomgang av status og utviklingstrekk for de ulike temaene. I kap. 3 har vi gjennomført en vurdering av mulige positive og negative effekter med utgangspunkt i målene for kommunereformen og kriteriene for god kommunestruktur. Før vi går nærmere inn på de ulike temaene som ønskes belyst i forbindelse med utredningen, vil vi først gi en kort beskrivelse av gjennomføringen av utredningsarbeidet og lovverket som regulerer en grensejustering. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 9

20 Figur 1 Aktuelt område for grensejustering (Andgard og Hjuksebø grunnkretser). Kart fra fylkesmannen i Telemark. 10 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

21 1.2 Gjennomføring Utredningen omfatter mange ulike temaer. Det innebærer også at har vært behov for å bruke ulike datakilder. Når det gjelder data for areal, geografi, befolkning, arbeidsplasser, sysselsetting og økonomi, har vi benyttet data fra SSB. Data på grunnkretsnivå er ikke like tilgjengelig som data på kommunenivå. Det innebærer at den del av dataene er spesialbestilt fra SSB. I forhold til beregning av økonomiske effekter gjelder dette følgende data: Befolkning fordelt på alder Sosiodemografiske kjennetegn, jf. kriteriene i inntektssystemet 1 Utlignet skatt (jf. effekter over inntektssystemet) Nye kriterieverdier for sone og nabo (kriterier i inntektssystemet) Kommunikasjoner og reiseavstander er kartlagt spesielt. Her har vi foretatt en gjennomgang av tilbudet knyttet til offentlige kommunikasjoner. Reiseavstander og reisetider med bil er beregnet ved hjelp av Statens vegvesen sin reiseplanlegger. Disse beregningene omfatter avstand fra Hjuksevelta til sentrum i Notodden, Akkerhaugen, Gvarv og Bø. Informasjon om dagens situasjon og framtidige planer knyttet til bosetting, fritidsboliger, næringsutvikling, tjenester og fritidstilbud har vi hentet inn fra aktuelle fagetater i Sauherad kommune. Det gjelder også opplysninger om bruk av tjenester, kommunal eiendom og infrastruktur i området, foreningsliv og interkommunalt samarbeid. Videre har vi gjennomført følgende intervjuer i forbindelse med utredningsarbeidet: Rådmann, ordfører og opposisjonsleder i Sauherad kommune Rådmann og ordfører i Bø og Notodden kommuner To fagansatte i Sauherad kommune Prosjektleder for kommunesammenslåingen mellom Bø og Sauherad Tre representanter for aksjonsgruppa for grensejustering på Hjuksebø Gjennom intervjuene har vi forsøkt å få belyst status og utfordringer knyttet til dagens situasjon og mulige fordeler og ulemper knyttet til ulike sider ved en eventuell grensejustering. En del av utredningsarbeidet omfatter også gjennomføring av en spørreundersøkelse blant innbyggerne i de to grunnkretsene. Denne undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Norstat AS. Norstat vil så stå for det praktiske arbeidet med gjennomføring av telefonintervjuer, mens Telemarksforsking vil ha ansvar for analyse og rapportering av data. Denne undersøkelsen vil inneholde supplerende opplysninger om: Arbeidsted/pendling Bruk av kommunale tjenester Bruk av handels- og fritidstilbud Vurdering av den aktuelle grensejusteringen 1 Data som eventuelt kan hentes fra kommunen: Ressurskrevende brukere Grunnskoleelever i private skoler Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 11

22 Resultater fra spørreundersøkelsen vil bli presentert i et eget notat. Før vi går nærmere inn på de ulike temaene som ligger til grunn for utredningen, vil vi først peke på noen sentrale deler av lovverket som regulerer en grensejustering. 1.3 Lovverket Ved kommunesammenslåinger, delinger og grensejustering er det inndelingsloven som utgjør det juridiske rammeverket for arbeidet. Deling av kommuner betyr enten at en kommune eller et fylke blir delt i to eller flere nye enheter, eller at en kommune eller et fylke blir delt og at de enkelte delene blir lagt til andre kommuner eller fylker. Grensejustering innebærer at et området (gjerne en mindre del av en kommune) blir flyttet over til en annen kommune, eller fra et fylke til et annet. Begrepet «grenseendring» i lovverket (jf. 3 i inndelingsloven) er en fellesbetegnelse på sammenslåing, deling og grensejustering. Regler for økonomisk oppgjør ved grensejustering følger av inndelingslovens 19: Blir et området skilt ut fra en kommune eller et fylke og lagt til en annen kommune eller et annet fylke, skal den retten som den første kommunen eller fylkeskommunen har til veier, gater, broer, offentlige plasser og annen forvaltningseiendom som fullt ut eller i svært stor grad tjener vedkommende område, overføres til den andre kommunen eller fylkeskommunen. «Annen forvaltningseiendom» kan være skolebygninger som betjener den enkelte skolekretsen, lokale idrettsanlegg og lekeplasser. Oppregningen av ulike typer forvaltningseiendom i lovteksten er ikke uttømmende. Hovedregelen er at eiendomsretten følger grunnen, slik at kommunalt eid forvaltingseiendom (veier, gater og annen forvaltningseiendom) som ligger på grunn som blir lagt til en annen kommune og som tjener dette området, skal overføres til den nye kommunen. Utgangspunktet er at kommunene på egen hånd skal prøve å komme frem til en avtale om det økonomiske oppgjøret. Dersom de er uenige, kan de be fylkesmannen om veiledning, jf. 18 første ledd. Dersom kommunene ikke blir enige, blir det økonomiske oppgjøret fastsatt av et fast skjønnsnemnd opprettet av departementet, jf. 18 andre ledd. 12 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

23 2. Faktagjennomgang 2.1 Geografi og areal Grunnkretsene Andgard og Sauherad ligger nord-øst i kommunen ved grensa til Notodden kommune. Det største tettstedet i området er Hjuksevelta. Per var det 295 innbyggere i selve tettstedet. 2 Grunnkretsene har til sammen et areal på 65,3 km 2. Sauherad kommune har et samla areal på 321 km 2, noe som innebærer av de to grunnkretsene utgjør 20,3 prosent av det samla arealet i kommunen. Vi ser av Figur 2 at en stor del av arealet utgjøres av skogs- og utmarksområder. Areal med tettbebyggelse og industri er knyttet til tettstedet Hjuksevelta. I de østlige delene av utmarksområdene er det en del områder som er båndlagt etter lov om naturvern. Videre er det større soner med særlige friluftslivsinteresser. I Breisetområdet er et område som er regulert til fritidsbebyggelse. Arealfordeling i grunnkretsene Annet Industriområde By- og tettbebyggelse Dyrket mark Skog Myr Elv med tørrfall Innsjø Snø, is og bre Åpent område Totalt areal Totalt areal Åpent område Snø, is og bre Innsjø Elv med tørrfall Myr Skog Dyrket mark By- og Industri tettbeb område Annet yggelse Hjuksebø 11,821 0, , ,219 9,193 1, ,01 Andgard 53,426 0, ,21 0,047 2,224 46,818 0,493 0,161 0,038 0,003 Hjuksebø Andgard Figur 2 Arealfordeling i grunnkretsene (km 2). Data fra SSB. 2 Jf. SSBs tettstedsstatistikk. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 13

24 2.2 Offentlige kommunikasjoner og reisetider Tilgangen på offentlige kommunikasjoner er relativt bra i området. Bratsbergbanen går mellom Porsgrunn og Notodden, og i ukedagene er det åtte avganger fra Trykkerud stasjon ved Hjuksevelta i retning Notodden. Første avgang er 06:16 og siste er 18:41. Det er også åtte avganger i motsatt retning mot Skien og Porsgrunn. Her er første avgang 06:49 og siste er 20:10. Fra Trykkerud til Notodden tar de ni minutter med tog, mens det tar 44 minutter fra Trykkerud til Skien. Bratsbergbanen stopper også på Nordagutu, hvor det er forbindelse med Sørlandsbanen til Oslo, Kristiansand og Stavanger. Nettbuss har 10 avganger til Notodden i ukedagene, seks avganger på lørdager og tre på søndager. Motsatt vei i retning Bø stasjon er tilbudet det samme, men det er én avgang mindre på ukedager. Haukeliekspressen går også gjennom om område og har tre til fire daglige avganger i begge retninger. Rjukanekspressen mellom Rjukan og Porsgrunn har én daglig avgang i hver retning. Reisetida med Nettbuss fra Hjuksevelta til Notodden skysstasjon er 11 minutter. Reisetida er 21 minutter til Akkerhaugen, 27 minutter til Gvarv og 38 minutter til Bø. Samlet sett er det relativt god tilgang på offentlige kommunikasjoner i området når det gjelder buss og tog. Reisetida med offentlig kommunikasjon er betydelig kortere til Notodden enn til Akkerhaugen, Gvarv og Bø. Figur 3 viser reiseavstander og reisetider med bil fra Hjuksevelta til Notodden sentrum, Akkerhaugen, Gvarv og Bø. Vi ser reisetida er noen minutter kortere med bil enn med offentlig kommunikasjon Reiseavstander og reisetider fra Hjuksevelta 28, ,2 9 17, , Notodden Akkerhaugen Gvarv Bø Kilometer Minutter Figur 3. Reiseavstander med bil. Basert på Statenes vegvesen sin reiseplanlegger. 2.3 Kommunal infrastruktur og eiendom Det er en del kommunal infrastruktur i området som vil bli overført til Notodden kommune ved en eventuell grensejustering. Figur 4 gir en oversikt over det kommunale veinettet i området. Fra Sauherad kommune har vi fått opplyst at det i alt er 7533,82 meter med kommunale veier i området. Disse fordeler seg på ulike veier på ulike veier som vist i Tabell Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

25 Tabell 1 Omfang av kommunale veier i områder. Data fra Sauherad kommune. Veier Lengde (m) Breisetvegen 1935,86 Brubakken 175,15 Bryggevegen 595,66 Grandokkvegen 268,49 Hagenvegen 1773,66 Haslekåsvegen 251,89 Hjuksevelta 488,75 Kvernhusvegen 337,92 Kåpårdalsvegen 287,38 Muggerudsvingen 134,76 Muggerudvegen 183,45 Sagvegen 103,35 Skogenvegen 832,41 Åvegen 165,09 Sum 7533,82 Det er et eget vann- og avløpsnett i området med tilhørende vannverk og renseanlegg. Oversikt over dette er gitt i Figur 5. Vi ser at det i hovedsak er boligfeltene på Hjuksevelta som er tilknyttet. Hjuksebø skole er også tilknyttet det kommunale vann- og avløpsnettet. Det er registret 121 abonnenter på avløp og 124 abonnenter på vannforsyning. Totalt er det registret 263 abonnenter på vann, avløp, renovasjon, slamtømming eller feiing. Blant disse inngår Breisetområdet, som er det største hytteområdet i kommunen. Her det 69 abonnenter som avtale om feiing og/eller slamtømming. Hjuksebø skole eies også av kommunen. Skolen ble taksert i februar Det ble da beregnet en teknisk verdi på 16,599 mill. kr og en salgsverdi på 8,1 mill. kr. Skolen ble vedtatt nedlagt i 2012, men lokalene leies i dag ut til en Montessoriskole. Der er det også en privat barnehage i bygget som drives i regi av barnehageentreprenøren Læringsverkstedet as. I tillegg er det noe av bygningsmassen som brukes av lokale lag og foreninger. Ellers er det et attraktivt kommunalt friområde med brygge ved kanalen som kommunen har vært med å etablere. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 15

26 Figur 4 Oversikt over kommunale veier. Kart fra Sauherad kommune. 16 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

27 Figur 5 Vann og avløpsnett i området. Kart fra Sauherad kommune. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 17

28 2.4 Befolkningsutvikling Utviklingen i folketallet er en grunnleggende faktor for å forstå utviklingstrekk og utfordringer i norske kommuner. Sauherad hadde per innbyggere. På samme tidspunkt var det i Andgard og Hjuksebø til sammen 452 innbyggere. Av disse var det 330 innbyggere som bodde i Andgard grunnkrets og 122 innbygger som bodde i Hjuksebø grunnkrets. Av innbyggerne i de to grunnkretsene er det 65,3 prosent som bosatt på tettstedet Hjuksesvelta. Til sammen utgjør innbyggertallet i de to grunnkretsene 10,5 prosent av folketallet i Sauherad kommune. Dersom vi ser på befolkningsutviklingen over tid (jf. Figur 7), ser vi at Sauherad har hatt en reduksjon i folketallet på 2,4 prosent fra 2000 og fram til i dag. På landsbasis har det vært en kraftig økning på hele 17,4 prosent i samme periode, noen som innebærer at kommunen har sakket akterut i forhold til befolkningsutviklingen på landsbasis. Folketallet har betydning og for kommunenes inntekter og for ut utvikling og dimensjonering av det kommunale tjenestetilbudet. Dersom folketallet går ned, må tjenestetilbudet nedskaleres for å tilpasses et lavere innbyggertall. Nedskalering av tjenestene kan være en krevende øvelse i kombinasjon med at kravene og forventningene til kommunal tjenesteproduksjon generelt sett er økende. Det er som oftest en hyggeligere oppgave å styrke og utvide tjenestetilbudet som følge av befolkningsvekst. Reduksjonen av folketallet Hjuksebø og Andgard grunnkrets har vært langt større enn i Sauherad kommune som helhet. I disse grunnkretsene har det vært en reduksjon i folketallet på hele 19,7 prosent fra 2000 og fram til i dag. Nedgangen har vært spesielt markant etter Dette har trolig sammenheng med vedtaket om nedlegging av Hjuksebø skole som ble fattet i Dette var et vedtak som medførte stor lokal motstand. Gjennom intervjuene har vi fått tilbakemeldinger på at nedleggingen førte til at det har blitt mindre attraktivt for barnefamilier å bo og flytte til området. Vi kommer nærmere tilbake til problemstillinger rundt dette i kap Befolkningsutvikling Andgard Hjuksebø Sum Figur 6 Befolkningsutvikling i Andgard og Hjuksebø grunnkrets. 18 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

29 Befolkningsutvikling. Prosentvis endring 126,1 117,4 104,0 97,6 80,3 Bø Landet Notodden Sauherad Hjukesbø og Andgard Figur 7 Prosentvis endring i folketallet over tid. Indeksert slik folketallet i år 2000 er lik Sysselsetting og arbeidssted Pendlingsmønsteret er en god indikasjon på hvilke områder som danner naturlig bo- og arbeidsmarkedsregioner. I forbindelse med arbeidet med kommunereformen er det en målsetning å få kommunegrenser som er i bedre samsvar med funksjonelle regioner. Dersom kommuner i større grad samsvarer med slike regioner, vil det være lettere å drive kommunal planlegging og utvikle et effektivt og godt tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov. Samtidig vil innbyggerne gjennom demokratiske kanaler i større grad kunne være med å påvirke utvikling sine hverdagsregioner hvor de arbeider og lever sine liv i det daglige. Tabell 2 gir oversikt over sysselsatte personer i grunnkretsene og i hvilken kommune disse har sine arbeidssteder. Samlet sett er det kun 16,5 prosent av de sysselsatte bosatt i de to grunnkretsene som har sitt arbeidssted i Sauherad kommune. Hele 47,4 prosent pendler til Notodden. Samlet sett er det også 12,9 prosent som pendler til Kongsberg. Fra Andgard grunnkrets er det faktisk flere som pendler til Kongsberg enn som arbeider i Sauherad. Det er ikke unaturlig av pendlingen er noe større fra Andgard grunnkrets enn fra Hjuksebø grunnkrets, siden tettstedet Hjuksevelta ligger i denne kretsen. I Hjuksebø grunnkrets er det flere gårdsbruk, og det er således naturlig at en del av de innbyggere er sysselsatte i landbruket. Tabell 2. Sysselsetting (antall) og arbeidssted (prosent). Data fra SSB. Grunnkrets Sysselsatte bosatt i grunnkretsene (antall) Sauherad Arbeidssted (%) Andre kommuner Kongsberg Notodden Andgard ,9 17,7 15,5 48,6 3,3 Hjuksebø 68 20,6 25,0 5,9 44,1 4,4 Sum ,5 19,7 12,9 47,4 3,6 Bø Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 19

30 Det er 19,7 prosent som pendler til andre kommuner. Disse fordeler seg på flere kommuner, men det er flest av disse som pendler til Oslo og Skien. Kun 3,6 prosent av innbyggerne Hjuksebø/Andgard pendler til Bø, som vil bli det nye kommunesenteret når Sauherad og Bø går sammen til Midt-Telemark kommune fra Pendlingsdataene viser at innbyggerne i Hjuksebø-området har langt større interaksjon mot Notodden og Kongsberg enn mot Sauherad og Bø. Det er også noen arbeidsplasser lokalt knyttet til Hjuksebø næringspark. Det er transportfirma og en elektrikerbedrift som sysselsetter de fleste av disse. 2.6 Kommunale tjenester, lag og foreninger. Bruk og tilgjengelighet Det er ingen kommunale tjenester som er lokalisert på Hjuksebø. Skolen ble vedtatt lagt ned i 2012 og Sauherad har i dag én tiårig barne- og ungdomsskole med ca. 400 elever lokalisert på Gvarv. Etter nedleggelsen barneskolen, ble det etablert en privat Montessoriskole i de gamle skolelokalene på Hjuksebø. Der er det også en privat barnehage. Nedleggelsen av skolen skapte stor motstand og engasjement blant innbyggerne på Hjuksebø. Årsaken er at innbyggerne har sterk tilhørighet til Notodden og at å sende ungene på skole til Gvarv ble «feil retning». Som vi har sett i foregående avsnitt, jobber en stor andel av innbyggerne i retning Notodden og Kongsberg, og mange benytter seg også av kultur- og fritidstilbud i Notodden. Det samme gjelder deltakelse i ulike lag og foreninger. Dette dreier seg blant annet om turlag, korps, fotball, friidrett, svømming, ski- og skiskyting. Videre er det mange som benytter fastlege, tannlege, fysioterapi, apotek, kino og bibliotek på Notodden. En del av de eldre benytter seg av tilbud på Skoland Aktivitetshus på Notodden. Dette fungerer som en møteplass for eldre og har ulike arrangementer og aktivitetstilbud. Institusjonsplasser for eldre i Sauherad omfatter Furuheim bo- og aktivitetssenter, Furumoen omsorgssenter (heldøgnsbemannede omsorgsboliger og bofelleskap for aldersdemente) og Sauherad bygdeheim (sykehjem). Alle disse tilbudene ligger på Gvarv. Etter det vi får opplyst gjennom intervjuene, er det mange av de som bor på Hjuksebø som kjøper seg leilighet på Notodden på sine eldre dager. I og med at en god del eldre bosetter seg på Notodden, blir det Notodden kommune som får ansvaret for omsorgstilbudet knyttet til disse. Per i dag er det 18 innbyggere bosatt på Hjuksebø som får tjenester fra hjemmesykepleien i Sauherad. Tilhørigheten til Notodden har sammenheng med at reiseavstandene er korte. Fra tettstedet Hjuksevelta til Notodden sentrum er det 8,2 km, og det tar ca. 9 minutter å kjøre med bil (jf. kap. 2.2). Avstandene til Akkerhaugen (rådhuset) og Gvarv (hvor mange av tjenestetilbudene ligger) er henholdsvis 17,3 og 21,4 km fra tettstedet Hjuksevelta. Avstanden til Bø, som vil bli den nye kommunesenteret i Midt-Telemark kommune, er 28,8 km. I og med at det er Notodden som «er byen», både for arbeid og de fleste gjøremål og aktiviteter, gis det uttrykk for at det er tungvint og krevende å ikke kunne benytte seg av kommunale tjenester i nærområdet, men at man må reise til Akkerhaugen/Gvarv, og etter hvert også til Bø, for å få tilgang til kommunale tjenester. Dette fører også til at man må bruke ekstra tid til kjøring, noe man kunne unngått dersom Hjuksebøområdet var en del av Notodden kommune. Gjennom intervjuene blir det hevdet at dagens kommunegrense er til hinder for bruk av tjenester i nærområdet som de har behov for. Det blir også gitt uttrykk for at dagens kommunegrense bidrar til å redusere attraktiviteten for bosetting og tilflytting, 20 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

31 spesielt når det gjelder barnefamilier. Det er mest aktuelt for folk fra Notodden, eller med tilknytning til Notodden-området, å bosette seg på Hjuksebø, men det blir mindre attraktivt fordi det innebærer endret kommunetilhørighet. Lokalt er det derfor en del som ser for seg en mer positiv utvikling av Hjuksebø og lokalsamfunnet som følge av en grensejustering. Den sterke tiknytningen og interaksjonen i retning Notodden understrekes også ved at mange av innbyggerne går i borgertoget på Notodden 17. mai. De går da bak fanen til Hjuksebø velforening. Ulempene knyttet til en eventuell grensejustering, vil i størst grad være knyttet til utviklingen av tjenestetilbudet i Sauherad kommune som helhet. Ved at litt over ti prosent av innbyggerne for-- svinner ved en eventuell grensejustering, vil Sauherad kommune også få reduserte økonomiske overføringer, og må tilpasse tjenestenivået til et lavere innbyggertall (se. kap. 2.9). Slike tilpasninger kan være mer krevende for små kommuner enn for store kommuner, og kan føre til at tjenestilbudet blir dårligere dersom man ikke har anledning til å opprettholde samme kapasitet og kompetanse som tidligere. I større kommuner er handlingsrommet og fleksibiliteten for å håndtere slike endringer noe større. I og med at Sauherad nå skal slå seg sammen med Bø kommune, vil ikke utfordringene med dimensjonering av tjenestetilbudet i like stor grad gjøre seg gjeldene sammenlignet med om Sauherad skulle fortsette som egen kommune. Kommunesammenslåingen er slik sett en anledning til å foreta en grensejustering slik at kommunegrensene i større grad er i samsvar med innbyggernes hverdagsområder. 2.7 Interkommunalt samarbeid Utviklingen nasjonalt Omfanget av interkommunalt samarbeid har vært økene de senere årene. De meste sentrale motivene for interkommunale samarbeid om tjenester og administrative oppgaver er knyttet til større og sterkere fagmiljø, bedre tjenester og mer effektiv drift. Dette har blitt dokumentert i alle de større utredningene av interkommunalt samarbeid som har vært gjennomført her i landet (Weigaard 1991, Brandtzæg & Sanda 2003, Gjertsen & Martinussen 2006, Econ 2006, Brandtzæg et al. 2008, Leknes et al. 2013, Brandtzæg & Aastvedt 2013, Jacobsen 2014 og Borge et al. 2017). Velferdsstaten omfatter stadig mer spesialiserte tjenester, og mange av disse blir lagt til det kommunale nivået. Dette øker behovet for spesialisert og profesjonell kompetanse i kommunene. For å sikre tilstrekkelig fagmiljø har flere kommuner inngått interkommunalt samarbeid om for eksempel legevakt og alarmsentraler, PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), barnevern, barnevernvakt og krisesenter. Som del av samhandlingsreformen er det også de siste årene etablert interkommunale samarbeidsordninger for kommunale akutte døgnenheter (KAD), som imøtekommer kravene om øyeblikkelig hjelp-funksjoner og lokalmedisinske tjenester fra Etter hvert som behovet for interkommunalt samarbeid har vært økende, har staten har lagt til rette for ulike samarbeidsmodeller. Kommunene kan i dag inngå samarbeid med andre kommuner om alle typer oppgaver, både forretningsmessig drift/næringsvirksomhet, lovpålagte kjerneoppgaver og oppgaver som krever myndighetsutøvelse. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 21

32 Dersom kommunene ønsker å samarbeide om lovpålagte oppgaver som omfatter utøvelse av myndighet, er det strengere krav til organisatoriske løsninger, da hensynet til rettstrygghet for innbyggerne og den demokratiske kontrollen blir sikret på en annen måte enn når kommuner samarbeider om forretningsdrift eller administrative støttefunksjoner. Det var først ved innføringen av vertskommunemodellen i 2007 at lovverket fikk en generell åpning for at kommunene skulle kunne samarbeide om lovpålagte oppgaver og utøvelse av myndighet. Dette har f.eks. medført omfattende økning av interkommunalt samarbeid om barnevern (Brandtzæg 2016). De største utfordringene knyttet til interkommunalt samarbeid, er å sikre god koordinering og helhetlig politisk styring på tvers av tjenesteområder i kommunene. Ved etablering av interkommunale samarbeid vil ikke den enkelte kommune ha samme styring og kontroll med tjenestene som tidligere. Fordelen er at man får tjenesteområder med bedre kapasitet og kompetanse, og som kan gi grunnlag for bedre og mer effektive tjenester til innbyggerne Interkommunale samarbeid som Sauherad er med i Sauherad er med i flere ulike samarbeid i Midt-Telemark-regionen gjennom Midt-Telemarkrådet (som også omfatter Nome i tillegg til Bø og Sauherad.). Disse er (vertskommune i parentes): Barnevern (Sauherad) Landbrukskontor (Sauherad) Midt-Telemark Arbeidsgiverkontroll (Bø) IKT (Bø) Skole IKT veileder (Bø) Midt-Telemark næringsutvikling (Bø) PPT (Sauherad) Midt-Telemark Brann og- redningstjeneste (Nome) Midt-Telemark energi (Nome) Norsjø kraft AS (Nome) Midt-Telemark næringsfond (Bø) Midt-Telemark kommuneoverlege (Bø) Talenthuset Midt-Telemark (Bø) Frisklivssentralen (Bø) Videre deltar Sauherad også i noen samarbeid hvor Notodden er vertskommune: Interkommunalt legevakt, samhandlingskoordinator og øyeblikkelig hjelp (Notodden, Hjartdal, Sauherad og Bø) Renovasjon (IRMAT) (Notodden, Hjartdal, Sauherad og Bø) Miljørettet helsevern (Notodden, Hjartdal, Sauherad, Bø og Nome) I tillegg har Sauherad samarbeid med Notodden om brann og redning for Hjuksebø-området. Dette fordi avstandene med tanke på utrykning er kortere fra Notodden dersom det skulle være behov for bistand. I forbindelse med kommunesammenslåingen skal det i sammenslåingsprosjektet fortas en gjennomgang av det interkommunale samarbeidet mellom Bø og Sauherad, og det skal tas stilling til behov og muligheter for endringer i det interkommunale samarbeidet i Midt-Telemark-regionen. For innbyggerne i Hjuksebø-området, vil kommunesammenslåingen sannsynligvis ikke innebære store endringer for tilgjengelighetene til ulike tjenester. En del rådhusfunksjoner som tidligere var 22 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

33 lokalisert på Akkerhaugen, kan imidlertid bli lokalisert til Bø. Dette kan bidra til økt reisevei for å tilgang på slike tjenester. Notodden har lite interkommunalt tjenestesamarbeid, men er vertskommune for en del oppgaver i samarbeid med Hjartdal. Ellers er Notodden involvert i en del samarbeidsprosjekter gjennom Kongsbergregionen. Dette dreier seg i stor grad om ulike samarbeid om IKT og digitalisering samt faglig samarbeid gjennom faggrupper og nettverk. Notodden er slik sett ikke involvert i tjenestesamarbeid som innebærer at innbyggerne på Hjuksebø, ved en eventuell grensejustering, må reise til andre kommuner for å få tilgang på tjenester. Innbyggerne på Hjuksebø vil slik sett få tilgang til det meste av sine tjenester på ett sted. I og med at avstanden til Notodden er betydelig kortere enn til Akkerhaugen, Gvarv og Bø, vil innbyggerne på Hjuksebø få lettere tilgang til kommunale tjenester ved en grensejustering. 2.8 Økonomiske rammebetingelser. Status Vi vil her se nærmere på økonomiske rammebetingelser for Sauherad og Notodden. Inntektsnivå, finansielle nøkkeltall og utgiftsnivå på sentrale tjenesteområder vil her bli belyst. I tillegg er det vurdert eventuelle konsekvenser for tilskuddsordninger innenfor landbruket, arbeidsgiveravgift, energi, eiendomsskatt og gebyrnivå Inntektsnivå Korrigerte frie inntekter er en indikator som gir uttrykk for kommunenes reelle inntektsnivå. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for den enkelte kommunes utgiftsbehov (=kostnad med å betjene sin spesifikke befolkning). Tabellen under gir en oversikt over kommunenes nivå på korrigerte frie inntekter i Sauherad hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå 2 prosent under landsgjennomsnittet, mens Notodden hadde et nivå som lå 2 prosent over landsgjennomsnittet. Begge kommunene må slik sett anses å være middelinntektskommuner. Tabell 3 Korrigerte frie inntekter Landsgjennomsnittet=100. Kilde: KMD Korrigerte frie inntekter 2016 Sauherad 98 Notodden 102 Telemark 100 Hele landet 100 I KOSTRA (SSBs statistikk over kommunal tjenesteproduksjon og økonomi) er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne «like kommuner». Sauherad er plassert i kommunegruppe 1 (små kommuner med middels bundne kostnader og lave frie disponible inntekter), mens Notodden er 3 Korrigerte frie inntekter inkl. eiendomsskatt, konsesjonskraftinntekter og fordel av differensiert arbeidsgiveravgift. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 23

34 plassert i kommunegruppe 11 (mellomstore kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter). Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og demografisk sammensetning. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med kommunenes inntektssystem er å utjevne slike variasjoner. En «tar» fra de relativt sett lettdrevne kommunene og «gir» til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter, fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. I inntektssystemet for 2018 får Sauherad og Notodden beregnet et utgiftsbehov på hhv. 4,1 og 6,5 prosent over landsgjennomsnittet. En indeks over 1,0 betyr at kommunene får et tillegg i innbyggertilskuddet i 2018 i form av et utgiftsutjevnende tilskudd. Kostnadsindeks ,3500 1,3000 1,2500 1,2000 1,1500 1,1000 1,0500 1,0000 0,9500 0,9000 1,0650 1,0408 Figur 8 Indeks for beregnet utgiftsbehov Kilde: KMD Under skal vi se nærmere på noen indikatorer som sier noe om hvordan kommunene forvalter de disponible midlene Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået på netto driftsresultat for kommunene som helhet bør være på +1,75 prosent. 4 Kommunene har hatt varierende nivå på netto driftsresultat de siste årene. Som det framgår av tabellen 4 TBU opererer med en «norm» for netto driftsresultat for kommunene på 1,75 prosent. Dette for å sikre at kommunene skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. 24 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

35 hadde Sauherad og Notodden et netto driftsresultat på 4,2 prosent og 4,4 prosent i Til sammenligning var nivået for fylkessnittet og landsgjennomsnittet hhv. 3,8 prosent og 4,0 prosent. Tabell 4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kilde: SSB Sauherad -2,0 3,0 4,2 Notodden -0,5 6,1 4,4 Telemark 0,6 2,0 3,8 Landet 1,3 3,0 4,0 Tabellen under viser sentrale finansielle nøkkeltall for de aktuelle kommunene hentet fra KOSTRA. Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å oppnå et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente- og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. Tabell 5 Sentrale finansielle nøkkeltall I prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: SSB Netto driftsresultat Disposisjonsfond Netto lånegjeld Finansutgifter Sauherad 4,2 0,1 76,6 3,8 Notodden 4,4 6,6 92,3 4,2 Telemark 3,8 5,5 80,2 3,1 Hele landet 4,0 8,1 79,1 4,1 Nivået på disposisjonsfondet kan si noe om hvilken økonomisk «buffer» kommunen har ved uforutsette hendelser eller til egenfinansiering av investeringer. For kommuner med lavt nivå på disposisjonsfondet vil det være en viktig oppgave å bygge opp fondet som en økonomisk trygghet mot uventet utgiftsøkning eller sviktende inntekter. Sauherad hadde et disposisjonsfond på bare 0,1 prosent, mens Notodden hadde et nivå på 6,6 prosent. Til sammenligning var nivået på landsbasis 8,1 prosent. Netto lånegjeld er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Indikatoren viser om kommunen har lav eller høy gjeld i forhold til betalingsevnen. Jo lavere tall desto bedre er det for kommunens økonomi. Gjeldsgraden for Sauherad var noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens gjeldsgraden for Notodden var noe høyere enn landsgjennomsnittet. Sauherad hadde også lavere finansutgifter (målt som netto renter og avdrag) enn landsgjennomsnittet, mens finansutgiftene for Notodden var noe høyere enn landsgjennomsnittet Ressursbruk på utvalgte sentrale tjenesteområder Tabellen under viser netto driftsutgifter på noen utvalgte sentrale tjenesteområder for Sauherad og Notodden i Netto driftsutgifter (=driftsutgifter driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer de frie midlene. Tabellen viser at Sauherad hadde høyere utgifter enn Notodden på Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 25

36 samtlige områder, med unntak av grunnskole og pleie og omsorg i På områdene administrasjon og styring, kommunehelse, sosialtjeneste og barnevern hadde Sauherad høyere utgifter enn både Notodden, gjennomsnittet for fylket og landsgjennomsnittet. Tabell 6 Netto driftsutgifter i kr per innbygger i målgruppen på utvalgte sentrale tjenesteområder Kilde: SSB Sauherad Notodden Telemark Hele landet Administrasjon og styring Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjeneste (20-66 år) Barnevern (0-17 år) Oppsummering av økonomisk status Oppsummert kan vi si at både Sauherad og Notodden kan defineres som middelinntektskommuner. Sauherad hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå 2 prosent under landsgjennomsnittet i 2016, mens Notodden hadde et nivå som lå 2 prosent over landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået på netto driftsresultat for kommunene som helhet bør være 1,75 prosent. Sauherad og Notodden hadde et netto driftsresultat på hhv. 4,2 prosent og 4,4 prosent i Sauherad hadde lav andel disposisjonsfond i Lav andel disposisjonsfond kan skape utfordringer med å håndtere framtidige utfordringer og investeringer. Gjeldsgraden for Sauherad var noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens gjeldsgraden for Notodden var noe høyere enn landsgjennomsnittet. Sauherad hadde også lavere finansutgifter (målt som netto renter og avdrag) enn landsgjennomsnittet, mens finansutgiftene for Notodden var noe høyere enn landsgjennomsnittet. Sauherad hadde høyere utgifter enn Notodden på samtlige sentrale tjenesteområder, med unntak av grunnskole og pleie og omsorg i Andre økonomiske effekter ved grensejustering Spesielle økonomiske ordninger som kan bli påvirket av en grensejustering, er landbrukstilskudd og arbeidsgiveravgift. I tillegg vil vi se nærmere på situasjonen når det gjelder energi, eiendomsskatt og gebyrnivå. 26 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

37 Landbrukstilskudd For flere tilskuddsordninger innenfor landbruket er det i dag høyere sats for Notodden enn for Sauherad. 5 For areal- og kulturlandskapstilskuddet ligger Sauherad i sone 5, mens Notodden ligger i sone 3. 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har klargjort at soneplasseringer i landbruket i utgangspunktet skal videreføres etter kommune- eller fylkessammenslåinger. I jordbruksavtalen for 2017 er oppgitt følgende: «Ved sammenslåing av hele eller deler av fylker og/eller kommuner som har ulike tilskuddssoner, videreføres sonegrensene.» Vi har fått tilbakemelding fra KMD om at dette prinsippet gjelder uavhengig av om grensene for tilskuddssonene følger kommunegrensene eller ikke. Fra departementet er det også bekreftet at dette innebærer at en evt. flytting av Andgard og Hjuksebø grunnkretser i Sauherad kommune til Notodden kommune ikke vil innebære noen endring i tilskuddsutmålingen til jordbruksforetakene i disse grunnkretsene. Arbeidsgiveravgift En grensejustering vil også reise problemstillinger hvis kommunene ligger i ulike soner når det gjelder arbeidsgiveravgiftssats. 7 Sauherad og Notodden ligger begge i sone 1 for arbeidsgiveravgift. En grensejustering vil derfor ikke påvirke arbeidsgiveravgiften for arbeidsgivere på Hjuksebø. Energi Midt-Telemark energi sitt konsesjonsområde dekker kommunene Nome, Bø og Sauherad. Kommunene har følgende eierandeler i MTE: Nome 40 prosent, Bø 36 prosent og Sauherad 24 prosent. Sauherad har også eierandeler i Midt-Telemark Kraft as. 8 Etter det vi har fått opplyst fra MTE/NVE skal en eventuell grensejustering ikke få konsekvenser for hverken konsesjonsområde eller eierandel i MTE as eller MTK as. 9 Eiendomsskatt og gebyrnivå Både Sauherad og Notodden har eiendomsskatt i hele kommunen. Ifølge KOSTRA hadde både Sauherad og Notodden en generell skattesats på 7 promille i Eiendomsskatten for en gjennomsnittsbolig var for Sauherad og Notodden hhv kr og kr i Innenfor landbruket er det ulike soner for distriktstilskudd for melk, kjøtt og areal- og kulturlandskapstilskudd. Høyere sonenummer gir høyere tilskudd. I utgangspunktet skal ikke en kommunesammenslåing eller grensejustering ha betydning for soneinndelingen for kjøtt og melk, siden soneinndelingen her ikke alltid følger kommunegrensene. Det gjør derimot areal- og kulturlandskapstilskuddet. 6 Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø og Nome ligger i sone 3, mens resten av Telemark ligger i sone 5. 7 Norge er delt inn i ulike arbeidsgiveravgiftssoner, slik at satsen for arbeidsgiveravgift varierer mellom kommunene avhengig av hvilken sone de ligger i. Dagens differensierte arbeidsgiveravgift innebærer at arbeidsgivere i distriktskommuner har lavere sats enn i mer sentrale strøm. Kommunene med høyest sats har 14,1%, mens kommunene som inngår i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms har fritak for arbeidsgiveravgift, altså en sats på 0%. 8 Sauherad kommune har eierandel på 24 % i Midt-Telemark Energi AS og 21,8 % i Midt-Telemark Kraft AS. Begge disse selskapene har eierandel i Norsjøkraft AS på hhv. 44,45 % og 22,22 %. 9 Jfr. tilbakemelding fra MTE/NVE Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 27

38 Tabellen under gir en oversikt over priser på kommunale tjenester i Prissettingen av tjenestene varierer noe mellom kommunene. Notodden har lavest foreldrebetaling for en SFO-plass. Sauherad har lavest årsgebyr på vann og avfall, mens Notodden har lavest årsgebyr på avløp. Tabell 7 Oversikt over gebyrsatser. I kr Kilde: SSB Sauherad Notodden Telemark Hele landet Foreldrebetaling SFO (20 timer) Årsgebyr vann Årsgebyr avløp Årsgebyr avfall Grensejustering og effekt på frie inntekter I dette avsnittet har vi beregnet effekt på frie inntekter for Sauherad og Notodden, ved at området Hjuksebø overføres fra Sauherad til Notodden Om beregningene Det er lagt til grunn at grensejusteringen skjer i I effektberegningene er det sammenlignet mot 2018-nivå for dagens kommuner. Beregningene er gjennomført ved hjelp av KS prognosemodell. 10 Grunnlagsdata for skatt og gitte kriterier i utgiftsutjevningen er bestilt fra SSB. SSB har beregnet samlet utliknet skatt (fra siste regnskapsår) for det aktuelle «overflyttingsområdet». Vi har lagt til grunn det samme relative forholdet for skatteanslaget til kommunene i SSB har også levert innbyggertall fordelt på aldersgrupper for området Hjuksebø, samt nye verdier for bosettingskriteriene sone og nabo. 11 For øvrige kriterier eller komponenter i rammetilskuddet er det benyttet en fordelingsnøkkel basert på andel innbyggere per Beregningene er nærmere dokumentert i vedlegg til rapporten Effekt på frie inntekter som følge av grensejustering Grensejusteringen er anslått å gi en reduksjon i frie inntekter for Sauherad kommune på 17,7 mill. kr, og en økning i frie inntekter for Notodden kommune på 18 mill. kr. Tabell 8 viser effekter fordelt på de to hovedkomponentene i inntektssystemet, rammetilskudd og skatt. Av effekten på rundt 18 mill. kr er ca. 5 mill. kr knyttet til rammetilskuddet, mens ca. 13 mill. kr er knyttet til skatt og inntektsutjevning. 10 Versjon datert Modellen bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett for Sauherad kommune har ellers oppgitt følgende: Ingen psykisk utviklingshemmede 16 år og eldre kan knyttes til området Hjuksebø. 23 elever i privat skole har adresse Hjuksebø. 28 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

39 Tabell 8 Effekt på frie inntekter ved grensejustering. Sauherad og Notodden. I mill kr. Kilde: KMD/SSB/beregninger ved TF. Sauherad Notodden Sum frie inntekter -17,7 18,0 Rammetilskudd (fast del) -5,0 5,3 Skatt og inntektsutjevning -12,7 12,7 Befolkningen i Hjuksebø utgjorde ca. 10,4 prosent av Sauherad og ca. 3,5 prosent av Notodden per Grensejusteringen er anslått å gi en reduksjon i frie inntekter for Sauherad på 7,3 prosent og en økning i frie inntekter for Notodden på 2,5 prosent. 12 Analysene viser at befolkningen i Hjuksebø generelt er beregnet å være noe mindre kostnadskrevende enn befolkningen ellers i Sauherad og Notodden. Tabell 9 viser andel innbyggere i ulike aldersgrupper per Som tabellen viser har Hjuksebø en lavere andel barn og unge 0-15 år og en lavere andel eldre over 80 år enn Sauherad, Notodden og landet for øvrig. Tabell 9 Andel innbyggere (%) i ulike aldersgrupper per Kilde: SSB Hjuksebø Sauherad Notodden Hele landet 0-1 år 0,9 1,9 2,1 2,2 2-5 år 3,4 4,2 4,0 4, år 7,4 11,3 11,5 12, år 8,9 8,7 8,6 8, år 61,1 56,0 55,7 57, år 15,4 12,9 12,4 10, år 2,7 4,1 4,3 3,4 90 år og eldre 0,2 1,0 1,3 0,8 Analysene viser at utgiftsbehovet for Sauherad vil øke som følge av grensejusteringen, mens utgiftsbehovet for Notodden vil reduseres (jf. Tabell 10). Dette skyldes endring i befolkningssammensetning, geografi og kommunestørrelse. Før grensejustering er Sauherad beregnet å være ca. 4 prosent mer kostnadskrevende enn landsgjennomsnittet, mens etter grensejustering er behovet anslått å ligge ca. 7 prosent over landsgjennomsnittet. For Notodden er behovet anslått å reduseres med ca. 1 prosentpoeng, dvs. fra 6,5 prosent til 5,7 prosent over landsgjennomsnittet. Tabell 10 Beregnet utgiftsbehovsindeks før/etter grensejustering. Sauherad og Notodden Kilde: KMD/beregninger ved TF Sauherad Notodden Før grensejustering 1,0408 1,0650 Etter grensejustering 1,0723 1, En fordelingsnøkkel basert på andel innbyggere per hadde for Sauherad og Notodden utgjort hhv. 25,2 mill. kr og 25,0 mill. kr. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 29

40 Skattetallene som vi har innhentet fra SSB, viser at befolkningen i Hjuksebø generelt er noe mer skattesterke enn befolkningen ellers i Sauherad og Notodden (jf. Tabell 11). Dette medfører at skattenivået for Sauherad reduseres som følge grensejusteringen, mens skattenivået for Notodden øker. Tabellen under viser beregnet skatteinntektsprosent for de to kommunene før og etter grensejustering. 13 Tabell 11 Beregnet skattenivå før og etter grensejustering. Skatt i prosent av landsgjennomsnittet. Sauherad og Notodden. Kilde: SSB/beregninger ved TF. Sauherad Notodden Før grensejustering 78,5 % 82,3 % Etter grensejustering 75,9 % 82,9 % Samlet sett viser dette at befolkningen i Hjuksebø er beregnet å være noe mindre kostnadskrevende og noe mer skattesterke enn befolkningen ellers i Sauherad og Notodden. Tabell 12 dokumenterer effekten på frie inntekter fordelt på ulike komponenter i inntektssystemet for Sauherad og Notodden. Tabell 12 Effekt på frie inntekter ved grensejustering. Sauherad og Notodden. I mill kr Sauherad Notodden Sum frie inntekter -17,7 18,0 Rammetilskudd (fast del) -5,0 5,3 Innbyggertilskudd 14-10,6 10,6 Utgiftsutjevning 15 5,2-3,9 Netto virkning statlige/private skoler 16 1,9-1,8 Distriktstilskudd Sør-Norge 17-0,3 0,3 Andre komponenter 18-1,1 0,1 Skatt og inntektsutjevning -12,7 12,7 Skatt på inntekt og formue 19-13,5 13,5 Netto inntektsutjevning 20 0,7-0,7 13 Nettoeffekten av skatt og inntektsutjevning er 12,7 mill. kr, dvs. en reduksjon for Sauherad på 10,5 prosent og en økning for Notodden på 3,5 prosent. 14 Alle kommuner får et innbyggertilskudd, som i utgangspunktet er fordelt med et likt beløp per innbygger. For 2018 er innbyggertilskuddet kr per innbygger. 15 Gjennom utgiftsutjevningen får kommunene kompensasjon for kostnadsforskjeller som de selv ikke kan påvirke. Det gjelder f.eks. alderssammensetning og strukturelle og sosiale forhold i kommunen. Se nærmere dokumentasjon i vedlegg. 16 I korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler får kommunene et trekk i rammetilskuddet for elever i private og statlige skoler. Det samlede trekket på landsbasis tilbakeføres etter andel beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommune. Se nærmere dokumentasjon i vedlegg. 17 Tilskudd skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig utvikling. Se nærmere dokumentasjon i vedlegg. 18 Dette gjelder inntektsgarantitilskuddet, saker med særskilt fordeling, ordinært skjønn og regionsentertilskudd/overgangsordning (for Sauherad). For øvrige kriterier eller komponenter i rammetilskuddet er det som nevnt benyttet en fordelingsnøkkel basert på andel innbyggere per SSB har beregnet samlet utliknet skatt (fra siste regnskapsår) for det aktuelle «overflyttingsområdet». Vi har lagt til grunn det samme relative forholdet for skatteanslaget til kommunene i Se nærmere dokumentasjon i vedlegg. 20 Inntektsutjevningen skiller delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. 30 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

41 2.9.3 Samlet vurdering En fordelingsnøkkel basert kun på andel innbyggere ville gitt en effekt på frie inntekter på rundt 25 mill kr (+25 til Notodden og -25 til Sauherad). Analysene viser at gjennomsnittsinnbyggeren i Hjuksebø er noe mindre kostnadskrevende enn i Sauherad, Notodden og landet for øvrig. Dette gir mindre uttelling over inntektssystemet per innbygger i det aktuelle overflyttingsområdet. Vi har beregnet en effekt på frie inntekter på rundt 18 mill. kr, dvs. i reduserte inntekter for Sauherad og økte inntekter for Notodden Synspunkter fra kommunene Fra politisk hold er det både i Sauherad og Bø gitt uttrykk for at det hadde vært ønskelig om innbyggerne på Hjuksebø hadde sett seg tjent med å være med i den nye Midt-Telemark kommune. Man ser negative effekter til knyttet til å miste innbyggere, inntekter og areal, samtidig som det også blir vist til at det knytter seg på historie og identitet til kommunegrensene. Det er således også et ønske om å få svar på om det er tilretteleggingstiltak som kan gjennomføres for at innbyggere i Hjuksebø-området vil være med inn i nye Midt-Telemark kommune. Dette er et spørsmål som vil bli belyst nærmere i innbyggerhøringen. Fra Notodden sin side blir gitt uttrykk for at innbyggerne på Hjuksebø er hjertelig velkommen til Notodden dersom de ønsker å gjennomføre en grensejustering. Fra Notodden sin side blir det ikke pekt på spesielle ulemper knyttet til en eventuell grensejustering. Det blir snarere sett som en fordel å bli flere. Tilbakemeldingene er også at Notodden har kapasitet til å ta imot skoleelever og eldre med behov for omsorgstilbud bosatt i Hjuksebø-området. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 31

42 3. Vurdering av effekter I forbindelse med kommunereformen ble det nedsatt et ekspertutvalg som fikk i oppgave å utrede kriterier for god kommunestruktur. Utvalget skisserte ti kriterier rettet mot kommunene. Kriteriene sier noe om hva skal til for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver knyttet rollen som tjenesteprodusent, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kriteriene er som følger: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Vi vil i den følgende forsøke å bruke disse kriteriene som grunnlag for en vurdering av effekter som følge av en eventuell overføring av Hjuksebø-området fra Sauherad til Notodden. 3.1 Mulig positive effekter Dersom innbyggerne i Hjuksebø-området overføres til Notodden kommune, vil innbyggerne bli en del av en kommune med innbyggere. Dette vil være en kommune som gir grunnlag for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere en stor del av de kommunale oppgavene på egen hånd. Kommunen har i dag også relativt lite interkommunalt tjenestesamarbeid som har utgangspunkt i kommunens eget behov for samarbeid. Kommunen er såpass stor at utfordringer med inhabilitet som følge av mangle distanse mellom saksbehandler og innbyggere kan minimaliseres. Kommunen har også en størrelse som gir grunnlag for å etablere fagmiljøer som kan gi gode og effektive tjenester til innbyggerne. Ved en eventuell grensejustering vil innbyggerne på Hjuksebø bli en del av en kommune med et noe høyere inntektsnivå, noe større disposisjonsfond, men høyere gjeld sammenlignet med Sauherad. På grunn av at Notodden er en større kommune, vil kommunen være mindre sårbar økonomisk, samtidig som handlingsrommet og fleksibiliteten vil være noe større. Dette kan også komme innbyggerne i Hjuksebø-området til gode. Dersom innbyggerne i Hjuksebø-området blir en del av Notodden kommune, vil innbyggerne få tilgang til Notodden kommunes tjenestetilbud. Tjenestene vil bli samlet på ett sted, samtidig som tilgjengeligheten blir lettere på grunn av kortere avstand og vanlig pendlingsretning. I og med at Notodden er en større kommune, vil valgmulighetene i forhold til kommunale tjenester bli større. Dette gjelder bl.a. skole og barnehager. Sauherads kommunegrenser har så og si vært uendret siden formannskapslovene ble innført i Med industrietableringen ble det rask vekst på Notodden etter 1900, og Notodden fikk bystatus i Over tid har det skjedd store samfunnsendringer samtidig som kommunegrensene har ligget fast. Et sentralt formål med kommunereformen er å få kommuner som i større grad 32 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

43 samsvarer med naturlige bo- og arbeidsmarkedsområder. Dette vil være en fordel for å drive mest mulighet helhetlig planleggings- og utviklingsarbeid innenfor funksjonelle områder, og det kan være en fordel om kommunegrensene er mest mulig samsvar med området hvor innbyggerne tilbringer sine liv i det daglige. Demokratisk og politisk kan det også være en fordel å kunne være med å påvirke og utvikle området man føler tilhørighet og identitet til. Tilbakemeldingene er at tilhørigheten til Notodden er sterk. Det er en stor andel som jobber i Notodden og som drar til Notodden for handle og delta på kultur- og fritidstilbud. Lokalt blir det hevdet at kommunegrensa i dag er et hinder for folk som bor i Hjuksebø-området, og for folk som ønsker å bosette seg der. 3.2 Mulige negative effekter Mulige negative effekter knyttet til at innbyggerne i Hjuksebø-området overflyttes til Notodden kommune vil i første rekke ramme Sauherad kommune og de innbyggerne som er igjen i kommunen. Færre innbyggere gir lavere utgiftsbehov for kommunen og dermed lavere statlige overføringer gjennom det kommunale inntektssystemet. Kommunens drift må med andre ord tilpasses et mindre befolkningsgrunnlag, noe som kan gå ut over kommunens kapasitet og kompetanse på ulike tjenesteområder. Dette kan videre gi økt sårbarhet i forhold til bemanning, større utfordringer i forhold til distanse og habilitet, og redusert kvalitet på tjenestene til innbyggerne. Hvis en eventuell grensejustering blir foretatt i forbindelse med den planlagte sammenslåingen av Bø og Sauherad fra , og Sauherad dermed blir en del av større kommune, vil mulighetene for negative effekter av en eventuell grensejustering blir redusert. Innbyggerne i Hjuksebø- området utgjør 10,5 prosent av innbyggerne i dagens Sauherad kommune, men utgjør kun 4,5 prosent av innbyggerne i nye Midt-Telemark kommune. Potensielle negative effekter vil derfor blir både mindre og lettere å håndtere hvis sammenslåingen og grensejusteringen kobles sammen i tid. 3.3 Samlet vurdering En eventuell grensejustering hvor Hjuksebø-området overføres fra Sauherad kommune til Notodden kommune synes å være i tråd med målende for kommunereformen og kriteriene for god kommunestruktur. Gjennom arbeid, pendling, handel og bruk av kultur- og fritidstilbud har innbyggerne på Hjuksebø en naturlig tilhørighet til Notodden. En grensejustering vil derfor gi en enklere og bedre hverdag for innbyggerne i området. Negative effekter vil i første rekke være knyttet til at Sauherad mister innbyggere og inntekter og dermed må tilpasse tjenestene til et lavere befolkningsgrunnlag. Mulige negative konsekvenser blir både mindre og lettere å håndtere dersom grensejusteringen gjennomføres samtidig med at Sauherad blir slått sammen med Bø til nye Midt-Telemark kommune. Det synes således å være en god løsning at en eventuell grensejustering gjennomføres samtidig med at kommunesammenslåingen finner sted. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 33

44 34 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

45 Referanser Weigård, J Interkommunalt samarbeid - et alternativ til kommunesammenslåing. - Norsk institutt for by- og regionforskning. NIBR-rapport 1991:22. Brandtzæg, B.A. & Sanda, K.G Vellykkede interkommunale tjenestesamarbeid. Resultater fra en kartlegging høsten Telemarksforsking-Bø. Rapport nr Gjertsen, A. & Martiniussen, K Styring og kontroll av kommunale selskaper og foretak. Nordlandsforskning. NF-rapport nr. 18/2006. ECON Interkommunalt samarbeid i Norge omfang og politisk styring. ECON-rapport Brandtzæg, B.A., Kili, T. & Aastvedt, A Eierskap. Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene. - Telemarksforsking-Bø. Arbeidsrapport nr Leknes, E., Gjertesen, A., Holmen, A.T.K, Aars, J., Sletnes, I. & Røiseland, A Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer. Rapport IRIS 2013/008. Brandtzæg, B.A. & Aastvedt, A Kommune- og forvaltningsgrenser. Utfordringer i byområder. Gjennomgang av noen eksempler. Telemarksforsking. Rapport nr Jacobsen, D.I Interkommunalt samarbeid i Norge. Former, funksjoner og effekter. Fagbokforlaget. Borge, L.-E., Brandtzæg, B.A., Flatval, V.S., Kråkenes, T., Rattsø, R., Røtnes, J., Sørensen, R.J., & Vinsand, G Nullpunktsmåling: Hovedrapport. Senter for økonomisk forskning, NTNU. Brandtzæg, B.A Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag. Telemarksforskning. Rapport 382. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 35

46 Vedlegg Tabell 13 Dokumentasjon av endring på ulike tilskuddskomponenter før og etter grensejustering. Sauherad og Notodden. I mill kr. Kilde: KMD/SSB/beregninger ved TF Før grensejustering Endring Etter grensejustering Sauherad Notodden Sauherad Notodden Sauherad Notodden Sum frie inntekter 242,6 715,0 224,9 733,0-17,7 18,0 Rammetilskudd (fast del) 121,1 355,3 116,1 360,5-5,0 5,3 Innbyggertilskudd 102,4 302,5 91,8 313,1-10,6 10,6 Utgiftsutjevning 8,8 41,6 14,0 37,7 5,2-3,9 Netto virkning statlige/private -4,7-2,0-2,8-3,9 1,9-1,8 skoler Distriktstilskudd Sør-Norge 3,5 9,0 3,2 9,3-0,3 0,3 Andre komponenter 11,1 4,2 9,9 4,3-1,1 0,1 Skatt og inntektsutjevning 121,5 359,7 108,8 372,5-12,7 12,7 Skatt på inntekt og formue 101,3 313,7 87,8 327,2-13,5 13,5 Netto inntektsutjevning 20,2 46,0 21,0 45,3 0,7-0,7 Tabell 14 Innbyggertall per Sauherad, Notodden og Hjuksebø. Kilde: SSB Sauherad Notodden Hjuksebø 0-1 år år år år år år år år og eldre Totalt Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

47 Tabell 15 Dokumentasjon av verdier på for bosettingskriteriene sone og nabo før og etter grensejustering. I km. Kilde: SSB 21 Før grensejustering Etter grensejustering Sauherad Notodden Sauherad Notodden Sone Nabo Tabell 16 Dokumentasjon av utslag på korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Kilde: SSB/beregninger ved TF 22 Før grensejustering Etter grensejustering Sauherad Notodden Sauherad Notodden Antall elever Trekk (mill. kr) -6,3-6,8-4,3-8,8 Tilbakeføring (mill. kr) 1,6 4,8 1,5 4,9 Netto virkning (mill. kr) -4,7-2,0-2,8-3,9 Tabell 17 Dokumentasjon av beregnet distriktstilskudd Sør-Norge før og etter grensejustering. Kilde: KMD/beregninger ved TF 23 Før grensejustering Etter grensejustering Sauherad Notodden Sauherad Notodden Innb. tall Distriktsindeks Distriktstilskudd Sør-Norge (mill. kr) 3,5 9,0 3,2 9,3 Tabell 18 Utliknet skatt i Sauherad, Hjuksebø, Notodden Kilde SSB skattestatistikk for personer Antall personer med beløp Sum utlikna skatt. Mill. kr Sauherad ,9 Herav Hjuksebø ,9 Notodden ,2 21 Sonekriteriet måler reiseavstand til sonesenter for alle innbyggere bosatt i sonen. Sonene er geografiske områder bestående av flere grunnkretser. En sone har minst 2000 innbyggere, eventuelt færre dersom kommunen er for liten til å deles inn i fulle soner. Sonekriteriet er opprinnelig utformet med tanke på å representere en naturlig organisering av skolestrukturen, jf. St.prop. nr 62 ( ). Nabokriteriet måler reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets. Avstanden er beregnet fra senter i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabogrunnkrets innenfor samme sone. Avstanden summeres for alle innbyggere i kretsen. 22 Ifølge Sauherad kommune er det 23 elever i privat skole med adresse Hjuksebø. 23 Tilskuddet tildeles med en sats per kommune og en sats per innbygger basert på distriktsindeksen. Både Sauherad og Notodden ligger i samme satsintervall, dvs Vi har lagt til grunn det same relative forholdet for kommunenes skatteanslag i Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 37

48 Tabell 19 Dokumentasjon av endring i utgiftsutjevningen som følge av grensejustering. Sauherad og Notodden kommune. I prosent-poeng og i mill kr. Kilde: KMD/beregninger ved TF Endring behovsindeks Endring utgiftsutjevnende tilskudd/trekk Sauherad Notodden Sauherad Notodden 0-1 år 5,2 % -1,8 % 0,1-0,1 2-5 år 2,0 % -0,5 % 0,9-0, år 3,8 % -1,2 % 2,3-2, år -0,4 % 0,1 % 0,0 0, år -1,0 % 0,3 % -0,1 0, år -2,8 % 1,0 % -0,6 0, år 4,9 % -1,7 % 0,3-0,3 Over 90 år 9,9 % -4,5 % 0,6-0,6 Basistillegg 28,6 % -2,5 % 0,4-0,4 Sone 34,9 % 4,4 % 0,6 0,3 Nabo -2,5 % 2,3 % -0,2 0,1 Landbrukskriterium 0,0 % 0,0 % -0,1 0,0 Innvandrere 6-15 år ekskl. Skandinavia 0,0 % 0,0 % -0,1 0,0 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0 % 0,0 % 0,1-0,1 Dødlighet 0,0 % 0,0 % -0,1 0,1 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0 % 0,0 % 0,1 0,1 Lavinntekt 0,0 % 0,0 % 0,0 0,0 Uføre år 0,0 % 0,0 % -0,1 0,1 Opphopningsindeks 0,0 % 0,0 % 0,1 0,0 Aleneboende år 0,0 % 0,0 % 0,1 0,0 PU over 16 år 10,2 % -5,0 % 1,1-1,1 Ikke-gifte 67 år og over 0,0 % 0,0 % -0,2 0,3 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0 % 0,0 % 0,1 0,0 Innbyggere med høyere utdanning 0,0 % 0,0 % 0,1-0,1 Kostnadsindeks 3,2 % -0,8 % 5,2-3,9 38 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

49 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017

50 Tittel: Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Undertittel: Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området TF-notat nr: 43/2017 Forfattere: Bent Aslak Brandtzæg og Audun Thorstensen Dato: ISBN: ISSN: X Pris: 120 (Kan lastas ned gratis fra Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utredning av grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner Prosjektnr.: Prosjektleder: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Telemark Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Telemarksforsking har gjennomført en innbyggerundersøkelse om en eventuell grensejustering som omfatter området Hjuksebø i Sauherad kommune, og som er knyttet til en endring i kommunestrukturen i området. Kartleggingen er basert på telefonintervju, og Norstat AS har hatt ansvar for gjennomføring av disse. Bent Aslak Brandtzæg er utdannet geograf (Cand.polit.) fra Universitetet i Bergen. Brandtzæg har vært ansatt som forsker ved Telemarksforsking siden 1995, og er temaansvarlig for instituttets forsking knyttet til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. Audun Thorstensen er utdannet statsviter og har vært ansatt som forsker ved Telemarksforsking siden Han arbeider spesielt med forskingsprosjekter innen kommunal økonomi, med statistiske analyser og bruk av KOSTRA-data som spesialfelt. 2 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

51 Forord Telemarksforsking har på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark gjennomført en innbyggerundersøkelse om en eventuell grensejustering som omfatter området Hjuksebø i Sauherad kommune i forbindelse med endring i kommunestrukturen i området. Kartleggingen er basert på telefonintervju, og Norstat AS har hatt ansvar for gjennomføring av disse. Telefonintervjuene ble gjennomført i perioden november Ved Telemarksforsking har Bent A. Brandtzæg vært prosjektleder. Audun Thorstensen har bidratt i analyse- og rapporteringsarbeidet. Bø, Bent Aslak Brandtzæg Prosjektleder Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 3

52

53 Innhold Sammendrag Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Om undersøkelsen Om respondentene Handel Kommunale tjenester Kultur- og fritidstilbud Vurdering av grensejustering Mulige tiltak fra Sauherad/nye Midt-Telemark Konklusjon Vedlegg Innbyggerundersøkelse resultater i tabellform (vektet) Innbyggerundersøkelse Spørreskjema Kart over grunnkretser og delområder i Sauherad kommune Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 5

54 Sammendrag Dette notatet presenterer resultatene fra en innbyggerundersøkelse blant innbyggerne i Hjuksebøområdet i Sauherad kommune. Stortinget har vedtatt at Bø og Sauherad skal slås sammen til Midt-Telemark kommune. Innbyggerundersøkelsen er gjennomført i forbindelse med at det skal gjennomføres en vurdering av om Hjuksebø-området skal være en del av Midt-Telemark eller Notodden kommune. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden november, og Norstat AS har hatt ansvar for gjennomføring av intervjuene. Det ble ringt til alle innbyggere i Hjuksebø i stemmerettslig alder og som var registret med fasttelefon eller mobiltelefon. I alt omfattet dette 340 personer. Undersøkelsen ga svar fra 214 av disse, noe som utgjør en svarprosent på 63. Spørsmålene la vekt på få fram innbyggerne i Hjuksebø sin tilknytning til kommunene i området gjennom arbeid, handel, kommunale tjenester og kultur- og fritidstilbud. Videre ble det stilt spørsmål om hvordan innbyggerne stiller seg til å bli en del av nye Midt-Telemark eller Notodden kommune. Resultatene fra undersøkelsen er relativt klare. Undersøkelsen viser at innbyggerne i Hjuksebø har langt større tilknytning til Notodden enn Bø og nye Midt-Telemark kommune. En stor andel av pendlingen skjer mot Notodden, og en betydelige større andel av de sysselsatte har sitt arbeidsted på Notodden og Kongsberg sammenlignet med Sauherad og Bø. Det meste av handel, bruk av kommunale tjenester og kultur- og fritidstilbud som skjer utenfor Sauherad, skjer også på Notodden. Bruken av slike tilbud i Bø og Midt-Telemark er relativt liten. Resultatene viser at et klart flertall er positive til å bli en del av Notodden kommune (85 prosent), mens et klart flertall også er negative til å bli en del av nye Midt-Telemark kommune (73 prosent). 6 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

55 1. Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Telemarksforsking har på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark gjennomført en innbyggerundersøkelse om en eventuell grensejustering som omfatter området Hjuksebø i Sauherad kommune. Kartleggingen er basert på telefonintervju, og Norstat AS har hatt ansvaret for gjennomføring av disse. I dette notatet vil vi gå gjennom resultatene fra undersøkelsen. 1.1 Om undersøkelsen Stortinget har vedtatt at Bø og Sauherad skal slås sammen til nye Midt-Telemark kommune. I forbindelse med dette skal det gjennomføres en vurdering av om Hjuksebø-området skal overføres til Notodden kommune, og Telemarksforsking har hatt ansvar for å gjennomføre en innbyggerundersøkelse blant de som bor i området. Spørsmålene i undersøkelsen er utarbeidet av Telemarksforsking i samarbeid med Fylkesmannen. Gjennom undersøkelsen har det vært ønskelig å få svar på følgende hovedspørsmål: Hvor pendler innbyggerne på Hjuksebø til? I hvilken grad benytter innbyggerne seg av tilbud utenfor Sauherad kommune, og hvor ligger disse tilbudene? o Handel o Kommunale tjenester o Kultur- og fritidstilbud Hvordan stiller innbyggerne seg til å bli en del av Notodden eller Midt-Telemark kommune? Selve spørreskjemaet følger som vedlegg til rapporten. En detaljerte oversikt over spørsmålsformuleringene går således fram av dette. Datainnsamlingen ble gjennomført via telefonintervju. Norstat AS har hatt ansvar for gjennomføring av intervjuene. Undersøkelsen omfattet alle innbyggere med stemmerett i Hjuksebø-området og som også var registrert med fasttelefon eller mobiltelefon. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden november. For å nå så mange som mulig av innbyggerne, ble det i forkant av telefonintervjuene sendt et brev til alle husstander med informasjon om undersøkelsen, og hvor også spørreskjema var vedlagt. Dersom medlemmene i husstanden var usikre på om de var registret i offentlige registre med et telefonnummer de kunne kontaktes på, ble de oppfordret til å ta kontakt med Telemarksforsking for å oppgi telefonnummer som de kunne kontaktes på. Ut fra henvendelser fra innbyggerne i området, ble det foretatt endringer av 16 telefonnummer, samtidig som 20 nye telefonnummer ble lagt inn. Totalt ble det ringt til 340 personer i stemmerettslig alder i området registret med fast telefon eller mobiltelefon. I følge SSBs befolkningsstatistikk var det 380 personer over 18 år som hadde registrert bostedsadresse i de aktuelle grunnkretsene per Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 7

56 1.2 Om respondentene Totalt fikk Norstat svar fra 214 respondenter, noe som gir en svarprosent på 63. Tabell 1 gir oversikt over kjennetegn ved respondentene. Blant de som ikke svarte, var det 28 prosent som av ulike årsaker ikke ønsket å svare på undersøkelsen og 72 prosent som ikke svarte på telefon. Respondenter som ikke svarte, ble forsøkt ringt inntil 10 ganger. Vi ser at det er 53 prosent menn og 47 prosent kvinner som har svart på undersøkelsen. Videre ser vi at en stor andel er 50 år og eldre (70 prosent). Nesten 50 prosent oppgir at de har bodd i Hjuksebø-området i 31 år eller mer. 39 prosent oppgir at de ikke er yrkesaktive. Av de yrkesaktive er det flest som arbeider i privat og kommunal sektor. En liten andel er sysselsatt i statlig og fylkeskommunal sektor. Av de yrkesaktive er det kun 16 prosent som har arbeidsplassen sin i Sauherad, mens de resterende har arbeid utenfor kommunen. Notodden er den klart største utpendlingskommunen, og 54 prosent av respondentene har arbeidsplassen der. Det er 12 prosent som arbeider på Kongsberg og 5 prosent som arbeider i Bø. Av de som har arbeidsplassen i Sauherad, er det 55 prosent som har arbeidsplassen på Hjuksebø, mens 45 prosent har arbeidsplassen et annet sted i kommunen. Tabell 1 Bakgrunnsvariabler. Kjennetegn. Bakgrunnsvariabler Prosent Kjønn Menn 53 % Kvinner 47 % Alder år 18 % år 13 % år 41 % 67 år og eldre 29 % Bodd i Hjuksebø 0-5 år 9 % 6-10 år 5 % år 15 % år 22 % 31 år eller mer 48 % Yrkesaktivitet Yrkesaktiv kommunal 16 % Yrkesaktiv fylkeskommunal 1 % Yrkesaktiv statlig 7 % Yrkesaktiv privat 37 % Ikke yrkesaktiv 39 % Arbeidsplass Sauherad 17 % Notodden 54 % Kongsberg 12 % Bø 5 % Grenland/Nome 4 % En annen kommune 10 % Arbeidsplass Sauherad Hjuksebø 55 % Et annet sted i Sauherad 45 % I og med at ikke alle i stemmerettslig alder som er bosatt i Hjuksebø-området har svart, eller har hatt anledning til å svare, på innbyggerundersøkelsen, er det av interesse å se nærmere på i hvilken 8 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

57 grad de som har svart er representative for innbyggerne totalt sett. Vi ser at de som har vært med i undersøkelsen er rimelig representative ut fra kjønn og aldersfordeling (jf. Tabell 2). Tabell 2 Fordeling mellom innbyggere på Hjuksebø og respondenter som har deltatt i undersøkelsen. Kjønn og alder. I prosent. Kilde: SSB Respondenter som har deltatt Innbyggere på Hjuksebø i undersøkelsen Kjønn Menn 53 % 52 % Kvinner 47 % 48 % Alder år 18 % 25 % år 13 % 18 % år 41 % 36 % 67 år og eldre 29 % 21 % Tabellen viser at de som har deltatt i undersøkelsen i stor grad er representative ut fra kjønnsfordeling. Det er en viss underrepresentasjon for de yngste aldersgruppene (18-34 år og år), og en viss overrepresentasjon for de eldste aldersgruppene (50-66 år og 67 år og eldre). Det er likevel små forskjeller, og disse vil ha liten effekt på hovedresultatene for undersøkelsen. For å unngå eventuelle skjevheter har vi likevel valgt å vekte resultatene basert på den faktiske befolkningssammensetningen i Hjuksebø. I det følgende vil vi gå gjennom resultatene fra undersøkelsen. Resultatene i tabellform er også vist i vedlegg til rapporten. 1.3 Handel I undersøkelsen ble innbyggerne spurt om hvor ofte de handler utenfor Sauherad kommune. Figur 1 viser at det er relativt stor grad av handel utenfor kommunen. Hele 83 prosent handler utenfor kommunen noen ganger i uken eller oftere. 12 prosent svarer at det de handler utenfor kommunen hver uke. Aldri 1% Sjeldnere 1% Noen ganger i året Noen ganger i måneden 3% Hver uke 12% Noen ganger i uken 48% Daglig 36% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Figur 1 Hvor ofte handler du utenfor Sauherad kommune? Totalt. I prosent Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 9

58 Tabell 3 viser hvor ofte innbyggerne i Hjuksebø handler utenfor kommunen fordelt på de ulike bakgrunnsvariablene. Her synes det å være noen forskjeller: Menn handler oftere utenfor kommunen enn kvinner Yngre handler oftere utenfor kommunen enn eldre De som er yrkesaktive handler oftere utenfor kommunen enn de som ikke er det De med arbeidssted utenfor kommunen handler oftere utenfor kommunen enn de som har arbeidssted i kommunen Dette er funn som forventet, og synes å være relatert til yrkesaktivitet og pendling. Flesteparten av de sysselsatte i området har sitt arbeidssted utenfor Sauherad kommune. Tabell 3 Hvor ofte handler du utenfor Sauherad kommune? Fordelt på bakgrunnsvariabler. I prosent. N Daglig Noen ganger i uken Hver uke Noen ganger i året Noen ganger i måneden Sjeldnere Aldri Totalt % 48 % 12 % 3 % 1 % 1 % Kjønn Mann % 39 % 10 % 6 % 1 % Kvinne % 57 % 14 % 2 % 2 % Alder Under % 41 % 9 % 2 % år år % 27 % 19 % 7 % Ikke yrkesaktiv % 64 % 14 % 1 % 3 % 1 % Sauherad % 47 % 23 % 9 % Arbeidssted år % 52 % 11 % 1 % 3 % 1 % 67 år og eldre % 67 % 11 % 3 % 2 % 0-5 år % 36 % 26 % 4 % 3 % 6-10 år % 18 % 25 % 6 % år % 44 % 6 % 3 % år % 45 % 7 % 2 % 31 år eller mer % 58 % 12 % 6 % 1 % Kommunal % 58 % 10 % 7 % 2 % Bodd i Hjuksebøområdet Yrkesaktiv Fylkeskommunal 3 75 % 25 % Statlig % 47 % 5 % 6 % Privat % 31 % 13 % 2 % 1 % Notodden % 40 % 9 % 1 % 1 % Kongsberg % 26 % Bø 7 14 % 70 % 17 % Grenland og Nome 4 44 % 57 % 10 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

59 Arbeidssted i Sauherad En annen % 27 % 6 % 17 % kommune Hjuksebø % 33 % 33 % 5 % Et annet sted i Sauherad 9 11 % 67 % 8 % 14 % I undersøkelsen ble innbyggerne videre spurt om følgende: «Dersom du handler utenfor kommunen: Hvor er det du vanligvis handler?» Figur 2 gir en oversikt over svarfordelingen. Resultatene viser at hele 98 prosent oppgav Notodden. Det er relativt få som vanligvis handler i andre kommuner. Notodden er således det klart viktigste handelsstedet for de som handler utenfor kommunen. 100% 98% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 5% 6% 4% 3% 0% Notodden Kongsberg Bø Grenland og Nome En annen kommune Figur 2 Dersom du handler utenfor kommunen? Hvor er det du vanligvis handler? Totalt. I prosent. Flere svar mulig. Tabell 4 summerer opp svarene fordelt på ulike bakgrunnsvariabler. Vi ser at uavhengig av bakgrunnsvariabler, så er det Notodden som er den vanligste kommunen å handle i for de som handler utenfor kommunen. Svarene viser at det ikke uventet er noe variasjon når man sorterer etter arbeidssted. For de som arbeider i Grenland er det her også her man oftest handler. Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 11

60 Tabell 4 Dersom du handler utenfor kommunen? Hvor er det du vanligvis handler? Totalt og fordelt på ulike bakgrunnsvariabler. I prosent. Flere svar mulig. N Bø Notodden Kongsberg Grenland og Nome En annen kommune TOTAL Totalt % 5 % 6 % 4 % 3 % 115 % Kjønn Mann % 5 % 6 % 6 % 3 % 115 % Kvinne % 5 % 5 % 3 % 2 % 116 % Alder Under 35 år % 4 % 6 % 108 % Ikke yrkesaktiv % 4 % 3 % 1 % 2 % 111 % Sauherad % 16 % 7 % 10 % 133 % Arbeidssted Arbeidssted i Sauherad år % 11 % 8 % 8 % 8 % 131 % år % 3 % 11 % 3 % 2 % 118 % 67 år og % 3 % 2 % 2 % 2 % 108 % eldre 0-5 år % 4 % 7 % 111 % 6-10 år % 100 % år % 4 % 8 % 7 % 118 % år % 4 % 4 % 5 % 112 % 31 år eller % 8 % 7 % 6 % 3 % 120 % mer Kommunal % 10 % 4 % 10 % 121 % Bodd i Hjuksebøområdet Yrkesaktiv Fylkeskommunal % 25 % 125 % Statlig % 6 % 106 % Privat % 8 % 4 % 8 % 118 % Notodden % 1 % 2 % 2 % 106 % Kongsberg % 36 % 136 % Bø % 14 % 17 % 131 % Grenland og Nome 4 52 % 100 % 152 % En annen kommune % 23 % 113 % Hjuksebø % 7 % 12 % 119 % Et annet sted i Sauherad % 28 % 25 % 153 % 12 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

61 1.4 Kommunale tjenester Figuren under gir en oversikt over hvor ofte innbyggerne benytter seg av tjenester som er lokalisert i en annen kommune (f.eks. lege/tannlege/fysioterapeut/barnehage e.l.). Figuren viser at 45 prosent benytter tjenester utenfor Sauherad kommune noen ganger i måneden eller oftere. 45 prosent oppgir at de benytter slike tjenester noen ganger i året. Aldri Sjeldnere 5% 6% Noen ganger i året 45% Noen ganger i måneden 25% Hver uke Noen ganger i uken Daglig 6% 6% 8% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Figur 3 Hvor ofte benytter du tjenester som er lokalisert i en annen kommune? Totalt. I prosent. Tabell 5 viser svarfordelingen fordelt på ulike bakgrunnsvariabler. Resultatene viser at menn, innbyggere over 50 år og de som har arbeidssted i Sauherad i minst grad benytter tjenester utenfor kommunen. Tabell 5 Hvor ofte benytter du kommunale tjenester som er lokalisert i en annen kommune? Totalt og fordelt på bakgrunnsvariabler. I prosent. N Daglig Noen ganger i uken Hver uke Noen ganger i året Noen ganger i måneden Sjeldnere Aldri Totalt % 6 % 6 % 25 % 45 % 6 % 5 % Kjønn Mann % 5 % 2 % 19 % 50 % 9 % 5 % Kvinne % 6 % 9 % 31 % 40 % 4 % 4 % Alder Under 35 år % 4 % 13 % 26 % 36 % 2 % år 38 8 % 11 % 23 % 48 % 7 % 4 % år 76 5 % 3 % 4 % 25 % 49 % 10 % 5 % 67 år og 45 2 % 7 % 3 % 26 % 47 % 8 % 8 % eldre 0-5 år % 3 % 9 % 27 % 25 % 9 % 6-10 år % 9 % 58 % 6 % 17 % Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 13

62 Ikke yrkesaktiv 69 4 % 7 % 6 % 28 % 39 % 10 % 6 % Sauherad 23 4 % 31 % 53 % 12 % Arbeidssted Arbeidssted i Sauherad år % 2 % 13 % 23 % 46 % 2 % år 49 4 % 10 % 4 % 27 % 49 % 3 % 3 % 31 år eller mer 89 3 % 5 % 4 % 27 % 46 % 10 % 6 % Kommunal 38 5 % 6 % 7 % 28 % 40 % 4 % 11 % Bodd i Hjuksebøområdet Yrkesaktiv Fylkeskommunal 3 50 % 50 % Statlig % 5 % 13 % 6 % 56 % 5 % Privat % 3 % 3 % 24 % 52 % 5 % 2 % Notodden % 4 % 10 % 21 % 39 % 4 % 7 % Kongsberg 17 8 % 8 % 25 % 60 % Bø 7 42 % 59 % Grenland 4 18 % 35 % 48 % og Nome En annen kommune % 9 % 74 % 6 % Hjuksebø 14 7 % 28 % 57 % 7 % Et annet sted i Sauherad 9 34 % 46 % 19 % Figur 4 gir en oversikt over svarfordelingen på spørsmålet: «Dersom du benytter deg av tjenester som er lokalisert i en annen kommune, hvor ligger disse tjenestene?» Her ser vi også at hele 93 prosent svarer Notodden. Av de som bor i Hjuksebø, og som benytter tjenester i andre kommuner, er det bare en liten andel som benytter tjenester i andre kommuner enn Notodden. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 93% 2% 9% Notodden Kongsberg Bø Grenland og Nome En annen kommune 3% 6% Figur 4 Dersom du benytter deg av kommunale tjenester som er lokalisert i en annen kommune, hvor ligger disse tjenestene? Totalt. I prosent. 14 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

63 Tabell 6 Dersom du benytter deg av kommunale tjenester som er lokalisert i en annen kommune, hvor ligger disse tjenestene? Totalt og fordelt på bakgrunnsvariabler. I prosent. Flere svar mulig. N Bø Tabell 6 under viser svarene fordelt på ulike bakgrunnsvariabler. I og med at de fleste har svart Notodden, er det ikke store variasjoner. Det er en noe mindre andel som bruker tjenester på Notodden blant innbyggere som har arbeidsted utenfor Midt-Telemark og Notodden-/Kongsbergområdet. Notodden Kongsberg Grenland og Nome En annen kommune TOTAL Totalt % 2 % 9 % 3 % 6 % 113 % Kjønn Mann % 11 % 3 % 6 % 113 % Kvinne % 4 % 6 % 3 % 7 % 113 % Alder Under 35 år % 4 % 13 % 4 % 6 % 118 % Ikke yrkesaktiv % 1 % 4 % 10 % 108 % Sauherad % 25 % 7 % 10 % 132 % Arbeidssted Arbeidssted i Sauherad år % 4 % 8 % 4 % 112 % år % 1 % 11 % 1 % 8 % 115 % 67 år og % 2 % 5 % 5 % 105 % eldre 0-5 år % 3 % 3 % 7 % 12 % 125 % 6-10 år % 22 % 111 % år % 12 % 7 % 4 % 114 % år % 6 % 4 % 3 % 110 % 31 år eller % 10 % 3 % 8 % 112 % mer Kommunal % 14 % 5 % 6 % 118 % Bodd i Hjuksebøområdet Yrkesaktiv Fylkeskommunal 3 75 % 25 % 25 % 125 % Statlig % 6 % 106 % Privat % 3 % 12 % 6 % 3 % 116 % Notodden % 8 % 2 % 105 % Kongsberg % 16 % 116 % Bø % 17 % 117 % Grenland og Nome 4 74 % 26 % 61 % 182 % En annen kommune % 25 % 16 % 124 % Hjuksebø % 7 % 12 % 119 % Et annet sted i Sauherad 9 75 % 51 % 25 % 151 % Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 15

64 1.5 Kultur- og fritidstilbud Figur 5 viser hvor ofte innbyggerne benytter seg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen. Vi ser at 64 prosent svarer at de benytter seg av slike tilbud noen ganger i måneden eller oftere. Det er flest (37 prosent) som sier at de benytter kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen noen ganger i måneden. Samlet sett er det 65 prosent som bruker kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen noen ganger i måneden eller oftere. Aldri 7% Sjeldnere 10% Noen ganger i året 19% Noen ganger i måneden 37% Hver uke 11% Noen ganger i uken 15% Daglig 2% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Figur 5 Hvor ofte benytter du deg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen? Totalt. I prosent. Tabell 7 viser hvor ofte innbyggerne benytter seg av kultur- og fritidstilbud ut fra bakgrunnsvariablene. Oversikten viser at menn, eldre over 67 år, de som ikke er yrkesaktive og de som har arbeidssted i Sauherad i minst grad benytter tilbud utenfor kommunen. På samme måte som for handel og bruk av kommunale tjenester, er det på Notodden de fleste kultur og fritidstilbudene blir benyttet (jf. Figur 6). Tabell 7 Hvor ofte benytter du deg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen? Totalt og fordelt på bakgrunnsvariabler. I prosent. N Daglig Noen ganger i uken Hver uke Noen ganger i året Noen ganger i måneden Sjeldnere Aldri Totalt % 15 % 11 % 37 % 19 % 10 % 7 % Kjønn Mann % 13 % 10 % 32 % 21 % 13 % 9 % Alder Kvinne % 17 % 11 % 41 % 18 % 6 % 5 % Under 35 år år år 54 8 % 19 % 16 % 39 % 8 % 6 % 4 % % 12 % 33 % 19 % 10 % 8 % % 7 % 42 % 25 % 10 % 5 % 16 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

65 Ikke yrkesaktiv % 9 % 32 % 20 % 16 % 10 % Sauherad 23 8 % 50 % 22 % 6 % 15 % Notodden 79 4 % 21 % 9 % 36 % 17 % 7 % 6 % Kongsberg % 16 % 48 % 10 % 5 % Bø 7 14 % 44 % 14 % 14 % 14 % Arbeidssted Arbeidssted i Sauherad 67 år og eldre % 10 % 28 % 24 % 14 % 15 % 0-5 år % 5 % 44 % 14 % 9 % 11 % Bodd i Hjuksebøområdet Yrkesaktiv % 9 % 17 % 25 % 17 % 16 % 8 % år % 7 % 52 % 20 % 4 % år % 19 % 17 % 29 % 18 % 4 % 8 % år 31 år eller mer % 9 % 34 % 22 % 15 % 9 % Kommunal % 10 % 46 % 14 % 8 % 10 % Fylkes % 50 % 25 % kom- munal Statlig % 68 % 17 % Privat 88 5 % 19 % 10 % 31 % 22 % 8 % 5 % Grenland og Nome En annen kommune Hjuksebø Et annet sted i Sauherad 4 18 % 61 % 22 % 14 9 % 11 % 34 % 37 % 10 % 14 7 % 50 % 30 % 5 % 7 % 9 9 % 49 % 9 % 8 % 25 % Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 17

66 100% 98% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 6% 9% Notodden Kongsberg Bø Grenland og Nome 6% 6% En annen kommune Figur 6 Dersom du benytter deg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen, hvor ligger disse tilbudene? Totalt. I prosent. Tabell 8 gir en oversikt over om det forskjeller på hvilke kommuner som blir benyttet til kulturog fritidstilbud ut fra bakgrunnsvariablene. Her det ikke store variasjoner, men det kan virke som innbyggere under 35 år, de som har bodd i Hjuksebø i under 5 år og de som har arbeidssted Bø, i noe større grad enn andre benytter tilbud i andre kommuner enn Notodden. Likevel er det i hovedsak tilbud på Notodden som i størst grad også blir benyttet av disse gruppene. Tabell 8 Dersom du benytter deg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen, hvor ligger disse tilbudene? Totalt og fordelt på bakgrunnsvariabler. I prosent. Flere svar mulig. N Bø Notodden Kongsberg Grenland og Nome En annen kommune TOTA L Totalt % 6 % 9 % 6 % 6 % 124 % Kjønn Mann % 7 % 5 % 3 % 5 % 118 % Kvinne % 4 % 13 % 9 % 7 % 131 % Alder Under 35 år % 7 % 14 % 4 % 4 % 122 % Bodd i Hjuksebøområdet år % 13 % 4 % 21 % 4 % 143 % år % 2 % 9 % 0 % 9 % 120 % 67 år og % 4 % 6 % 6 % 4 % 117 % eldre 0-5 år % 0 % 4 % 27 % 14 % 136 % 6-10 år % 19 % 10 % 0 % 0 % 129 % år % 8 % 22 % 8 % 0 % 135 % år % 7 % 4 % 5 % 5 % 121 % 31 år eller % 3 % 6 % 1 % 7 % 117 % mer Kommunal % 6 % 14 % 5 % 0 % 124 % 18 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

67 Ikke yrkesaktiv % 4 % 8 % 7 % 7 % 121 % Sauherad % 4 % 9 % 16 % 9 % 138 % Arbeidssted Arbeidssted i Sauherad Yrkesaktiv Fylkeskommunal % 0 % 25 % 0 % 0 % 125 % Statlig % 10 % 22 % 0 % 12 % 143 % Privat % 6 % 5 % 7 % 6 % 123 % Notodden % 2 % 9 % 4 % 6 % 121 % Kongsberg % 7 % 107 % Bø 7 84 % 14 % 17 % 114 % Grenland og Nome % 35 % 135 % En annen kommune % 32 % 21 % 7 % 161 % Hjuksebø % 6 % 8 % 25 % 8 % 146 % Et annet sted i Sauherad % 12 % 12 % 124 % 1.6 Vurdering av grensejustering Figur 7 illustrerer hvordan innbyggerne stiller seg til å bli en del av Notodden eller nye Midt-Telemark kommune. Innbyggerne ble bedt om å vurdere hvert alternativ på en skala fra svært negativ (1) til svært positiv (6). 80% 73% 70% 60% 53% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 7% 1 Svært negativ 10% 10% 9% 1% 3% 3% 5% 3% 2 Ganske negativ 3 Litt negativ 4 Litt positiv 5 Ganske positiv 14% 6 Svært positiv 4% 5% Vet ikke Notodden Midt-Telemark Figur 7 Hvor negativ eller positiv er du til å bli en del av Notodden/Nye Midt-Telemark kommune. 1=svært negativ og 6=svært positiv. I prosent. Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 19

68 Resultatene viser at et klart flertall av respondentene er positive til å bli en del av Notodden kommune og klart negative til å bli en del av nye Midt-Telemark kommune. Av de spurte er 85 prosent positive til Notodden (4-6), mens 73 prosent er negative til nye Midt-Telemark (1-3). Ut fra spredningen på svarskalaen som er benyttet, ser vi at det er en relativt stor andel som er tydelige på hva de mener. Av de spurte er 53 prosent svært negative til å bli en del av nye Midt-Telemark, mens 73 prosent er svært positive til å bli en del av Notodden. Figur 8, Tabell 9 og Tabell 10 viser hvor negative eller positive respondentene er til å bli en del av Notodden eller nye Midt-Telemark kommune ut fra de ulike bakgrunnsvariablene. Vi ser at det er relativt små forskjeller, men det virker som en del av de som har sin arbeidsplass i Sauherad (andre steder enn Hjuksebø) ikke er så negative til å bli en del av Midt-Telemark som andre. Likevel er disse også klart mest positive til å bli en del av Notodden kommune. Arbeidssted: Et annet sted i Sauherad Arbeidssted: Hjuksebø Arbeidssted: En annen kommune Arbeidssted: Grenland (Nome/Skien/Porsgrunn) Arbeidssted: Bø Arbeidssted: Kongsberg Arbeidssted: Notodden Arbeidssted: Sauherad Yrkesaktiv: Ikke yrkesaktiv Yrkesaktiv: Privat Yrkesaktiv: Statlig Yrkesaktiv: Fylkeskommunal Yrkesaktiv: Kommunal Botid: 31 år eller mer Botid: år Botid: år Botid: 6-10 år Botid: 0-5 år Alder: 67 år og eldre Alder: år Alder: år Alder: Under 35 år Kjønn: Kvinne Kjønn: Mann Totalt 3,7 4,8 2,8 4,5 3,6 4,9 2,3 5,4 1,6 6 2,6 5,2 2 5,6 3,1 4,6 2,3 5,3 2,5 5,3 1,7 5,6 2,3 5,2 2,3 5,5 2,2 5,4 2,6 5,2 2,2 5,5 3,7 5,1 1,9 5,4 2 5,5 2,2 5,2 2,6 5,6 2,6 5,3 2,3 5,2 2,4 5,5 2,3 5, Midt-Telemark Notodden Figur 8 Hvor negativ eller positiv er du til å bli en del av Notodden/Nye Midt-Telemark kommune. 1=svært negativ og 6=svært positiv. Fordelt på ulike bakgrunnsvariabler. Gjennomsnitt på skalaen fra Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

69 Tabell 9 Hvor negativ eller positiv er du til at Hjuksebø blir en del av Notodden kommune. Totalt og fordelt på ulike bakgrunnsvariabler. Prosent. Totalt Kjønn Alder N 1 Svært negativ 2 Gansk e negativ 3 Litt negativ 4 Litt positiv 5 Gansk e positiv 6 Svært positiv Vet ikke % 1 % 3 % 3 % 9 % 73 % 4 % Mann % 2 % 1 % 7 % 78 % 7 % Kvinne % 2 % 3 % 5 % 11 % 68 % 2 % Under 35 år 54 9 % 4 % 9 % 76 % 2 % år 38 4 % 4 % 4 % 78 % 10 % år 76 8 % 2 % 5 % 4 % 10 % 69 % 1 % 67 år og eldre 45 7 % 3 % 11 % 73 % 7 % 0-5 år % 10 % 68 % 6 % 6-10 år % 66 % 19 % år 40 5 % 2 % 4 % 10 % 80 % år % 2 % 7 % 77 % 1 % 31 år eller mer 89 7 % 1 % 1 % 5 % 11 % 70 % 5 % Kommunal 38 3 % 2 % 2 % 4 % 13 % 67 % 9 % Fylkeskommunal 3 25 % 75 % Statlig 15 6 % 5 % 89 % Privat % 1 % 1 % 1 % 9 % 74 % 4 % Ikke yrkesaktiv 69 7 % 4 % 4 % 10 % 71 % 4 % Bodd i Hjuksebø-området Yrkesaktiv Arbeidssted Bø % Grenland (Nome/Skien/Pors grunn) 4 57 % 44 % En annen kommune % 6 % 69 % 10 % Hjuksebø % 7 % 20 % 51 % Arbeidssted i Sauherad Sauherad % 8 % 4 % 16 % 53 % 3 % Notodden 79 4 % 1 % 2 % 8 % 79 % 6 % Kongsberg % 5 % 5 % 80 % Et annet sted i Sauherad 9 11 % 9 % 9 % 9 % 55 % 8 % Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 21

70 Tabell 10 Hvor negativ eller positiv er du til at Hjuksebø blir en del av nye Midt-Telemark kommune. Fordelt på ulike bakgrunnsvariabler. Prosent. N 1 Svært negativ 2 Gansk e negativ 3 Litt negativ 4 Litt positiv 5 Gansk e positiv 6 Svært positiv Totalt % 10 % 10 % 5 % 3 % 14 % 5 % Kjønn Mann % 7 % 9 % 4 % 1 % 17 % 9 % Kvinne % 14 % 10 % 6 % 6 % 11 % Alder Under 35 år % 8 % 10 % 11 % 18 % 4 % Bodd i Hjuksebø-området Yrkesaktiv Arbeidssted Grenland 4 18 % 35 % 48 % (Nome/Skien/Pors grunn) En annen kommune % 5 % 6 % 18 % 6 % 33 % Hjuksebø % 13 % 19 % 27 % Arbeidssted i Sauherad Vet ikke år % 20 % 8 % 3 % 4 % 18 % 7 % år % 4 % 12 % 4 % 7 % 11 % 3 % 67 år og eldre % 15 % 8 % 2 % 11 % 6 % 0-5 år % 20 % 21 % 11 % 6-10 år % 9 % 9 % 34 % 19 % år % 13 % 12 % 5 % 4 % 10 % år % 7 % 8 % 2 % 5 % 22 % 1 % 31 år eller mer % 9 % 12 % 2 % 4 % 12 % 5 % Kommunal % 15 % 14 % 8 % 4 % 8 % 4 % Fylkeskommunal 3 75 % 25 % Statlig % 20 % 10 % 6 % Privat % 7 % 10 % 2 % 4 % 20 % 5 % Ikke yrkesaktiv % 10 % 7 % 9 % 3 % 11 % 6 % Sauherad % 8 % 23 % 7 % 26 % 4 % Notodden % 14 % 4 % 1 % 4 % 10 % 6 % Kongsberg % 12 % 5 % 24 % Bø 7 72 % 28 % Et annet sted i Sauherad 9 17 % 30 % 17 % 25 % 11 % 1.7 Mulige tiltak fra Sauherad/nye Midt-Telemark Innbyggerne som oppgav at de var positive til å bli en del av Notodden (4-6) og samtidig negative til å bli en del av nye Midt-Telemark (1-3), fikk følgende oppfølgingsspørsmål: «Er det tiltak fra Sauherad eller nye Midt-Telemark kommune som vil kunne føre til at du ikke ønsker å bli en del av Notodden». Resultatene viser at 82 prosent svarte nei, 10 prosent svarte ja og 8 prosent svarte vet ikke. 22 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

71 90% 80% 82% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 10% 8% 0% Ja Nei Vet ikke Figur 9 Er det tiltak fra Sauherad eller nye Midt-Telemark kommune som vil kunne føre til at du ikke ønsker å bli en del av Notodden. De som svarte ja på at det er tiltak fra Sauherad som vil kunne føre til de ikke ønsker å blir en del av Notodden, fikk også et åpent spørsmål om hva som kunne være det viktigste tiltaket i den forbindelse. Det var 17 personer som svarte på dette spørsmålet. En del av disse svarene er ikke å betrakte som tiltak, men snarere en begrunnelse for hvorfor man ønsker seg til Notodden. Dette dreier seg om at det langt å reise til Bø, og at man ikke er fornøyd med prioriteringene i Sauherad kommune. Når det gjelder aktuelle tiltak, er det noen peker på at kommunale tjenester i større eller mindre må lokaliseres til Hjuksebø. Enkelte er konkrete på at skolen må gjenåpnes og at arbeidet med etablering av byggefelt må prioriteres. En av respondentene peker også på at innbyggerne på Hjuksebø burde fått benyttet kommunale tjenester utenfor kommunen. Samlet sett tyder tilbakemeldingene på at det ikke i vesentlig grad er aktuelle tiltak fra Sauherad eller Midt-Telemark som kan bidra til endre innbyggernes ønske om å bli en del av Notodden. 1.8 Konklusjon Undersøkelsen viser at innbyggerne i Hjuksebø har langt større tilknytning til Notodden enn Bø og nye Midt-Telemark kommune. En stor andel av pendlingen skjer mot Notodden, og en betydelige større andel av de sysselsatte har sitt arbeidsted på Notodden og Kongsberg sammenlignet med Sauherad og Bø. Det meste av handel, bruk av kommunale tjenester og kultur- og fritidstilbud som skjer utenfor Sauherad, skjer også på Notodden. Bruken av slike tilbud i Bø og Midt-Telemark er relativt liten. Resultatene viser at et klart flertall er positive til å bli en del av Notodden kommune (85 prosent), mens et klart flertall også er negative til å bli en del av nye Midt-Telemark kommune (73 prosent). Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 23

72 Vedlegg Innbyggerundersøkelse resultater i tabellform (vektet) Tabell 11 Hvor lenge har du bodd i Hjuksebø-området? TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE år 11% 10% 12% 25% 8% 5% 7% 6-10 år 6% 9% 3% 12% 7% 5% år 19% 14% 24% 25% 39% 14% 3% år 23% 21% 25% 30% 16% 28% 11% 31 år eller mer 42% 46% 37% 8% 32% 49% 79% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell 12 Er du yrkesaktiv, og arbeider du i tilfellet i kommunal, fylkeskommunal, statleg eller privat sektor? TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Kommunal 18% 10% 26% 22% 22% 22% 2% Fylkeskommunal 2% 3% 4% 2% Statlig 7% 4% 11% 6% 12% 10% Privat 41% 56% 25% 54% 54% 43% 11% Ikke yrkesaktiv 32% 30% 35% 18% 8% 23% 88% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell 13 Dersom yrkesaktiv, i hvilken kommune ligger arbeidsplassen? TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Sauherad 16% 15% 17% 7% 16% 21% 26% Notodden 55% 46% 65% 58% 53% 53% 62% Kongsberg 12% 17% 6% 12% 19% 9% Hjartdal 1% 1% 1% Bø 5% 7% 3% 7% 7% Nome 1% 1% 1% Skien 2% 2% 2% 3% 4% Porsgrunn 1% 1% 2% En annen kommune 9% 13% 5% 13% 8% 6% 12% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 24 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

73 Tabell 14 Dersom arbeidsplassen ligger i Sauherad, hvor i Sauherad ligger arbeidsplassen? TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Hjuksebø 60% 61% 59% 63% 77% 52% 48% Akkerhaugen (kommunesenteret) 11% 9% 14% 21% Gvarv 15% 10% 21% 38% 13% 52% Nordagutu 4% 7% 6% Hørte Et annet sted i kommunen 10% 20% 23% 8% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell 15 Hvor ofte handler du utenfor Sauherad kommune? TOTAL Mann Kvinn e Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Daglig 36% 45% 25% 48% 47% 32% 17% Noen ganger i uken 48% 39% 57% 41% 27% 52% 67% Hver uke 12% 10% 14% 9% 19% 11% 11% Noen ganger i måneden Noen ganger i året 3% 6% 2% 7% 1% 3% Sjeldnere 1% 1% 2% 3% Aldri 1% 2% 1% 2% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell 16 Dersom du handler utenfor kommunen? Hvor er det du vanligvis handler? TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Notodden 98% 97% 100% 98% 97% 99% 100% Kongsberg 5% 5% 5% 4% 11% 3% 3% Hjartdal Bø 6% 6% 5% 8% 11% 2% Nome Skien 3% 4% 3% 4% 8% 1% 2% Porsgrunn 1% 2% 2% 1% En annen kommune 3% 3% 2% 8% 2% 2% TOTAL 115% 115% 116% 108% 131% 118% 108% Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 25

74 Tabell 17 Hvor ofte benytter du deg av tjenester som er lokalisert i en annen kommune (for eksempel lege/tannlege/fysioterapeut e.l.)? TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Daglig 8% 10% 6% 18% 8% 5% 2% Noen ganger i uken 6% 5% 6% 4% 11% 3% 7% Hver uke 6% 2% 9% 13% 4% 3% Noen ganger i måneden 25% 19% 31% 26% 23% 25% 26% Noen ganger i året 45% 50% 40% 36% 48% 49% 47% Sjeldnere 6% 9% 4% 7% 10% 8% Aldri 5% 5% 4% 2% 4% 5% 8% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell 18 Dersom du benytter deg av tjenester som er lokalisert i en annen kommune (for eksempel lege/tannlege/fysioterapeut/barnehage e.l.), hvor ligger disse tjenestene? TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Notodden 93% 92% 94% 91% 96% 93% 93% Kongsberg 2% 4% 4% 1% 2% Hjartdal 1% 1% 1% 1% 2% Bø 9% 11% 6% 13% 4% 11% 5% Nome Skien 3% 2% 3% 4% 8% Porsgrunn 1% 1% 1% En annen kommune 6% 5% 6% 6% 4% 7% 4% TOTAL 113% 113% 113% 118% 112% 115% 105% Tabell 19 Hvor ofte benytter du deg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen? TOTA Mann Kvinne Under år og L 35 år år år eldre BASE Daglig 2% 2% 2% 8% Noen ganger i uken 15% 13% 17% 19% 18% 12% 10% Hver uke 11% 10% 11% 16% 12% 7% 10% Noen ganger i måneden 37% 32% 41% 39% 33% 42% 28% Noen ganger i året 19% 21% 18% 8% 19% 25% 24% Sjeldnere 10% 13% 6% 6% 10% 10% 14% Aldri 7% 9% 5% 4% 8% 5% 15% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 26 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

75 Tabell 20 Dersom du benytter deg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen, hvor ligger disse tilbudene? TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Notodden 98% 98% 98% 94% 100% 100% 98% Kongsberg 6% 7% 4% 7% 13% 2% 4% Hjartdal 1% 2% 1% 1% 4% Bø 9% 5% 13% 14% 4% 9% 6% Nome Skien 6% 3% 8% 4% 21% 4% Porsgrunn 0% 1% 2% En annen kommune 4% 3% 6% 4% 4% 7% TOTAL 124% 118% 131% 122% 143% 120% 117% Tabell 21 Hvor negativ eller positiv er du til at Hjuksebø blir en del av Notodden kommune? TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Svært negativ 7% 6% 9% 9% 4% 8% 7% 2 Ganske negativ 1% 2% 2% 3 Litt negativ 3% 2% 3% 4% 5% 4 Litt positiv 3% 1% 5% 4% 4% 3% 5 Ganske positiv 9% 7% 11% 9% 4% 10% 11% 6 Svært positiv 73% 78% 68% 76% 78% 69% 73% Vet ikke 4% 7% 2% 2% 10% 1% 7% Gjennomsnitt 5,3 5,5 5,2 5,3 5,6 5,2 5,5 TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell 22 Hvor negativ eller positiv er du til at Hjuksebø blir en del av nye Midt-Telemark kommune? TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Svært negativ 53% 53% 53% 49% 41% 60% 58% 2 Ganske negativ 10% 7% 14% 8% 20% 4% 15% 3 Litt negativ 10% 9% 10% 10% 8% 12% 8% 4 Litt positiv 5% 4% 6% 11% 3% 4% 5 Ganske positiv 3% 1% 6% 4% 7% 2% 6 Svært positiv 14% 17% 11% 18% 18% 11% 11% Vet ikke 5% 9% 4% 7% 3% 6% Gjennomsnitt 2,3 2,4 2,3 2,6 2,6 2,2 2,0 TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 27

76 Tabell 23 Hvor negativ eller positiv er du til at Hjuksebø blir en del av Notodden kommune? Negativ (1-3) Positiv (4-6) Totalt 11 % 85 % Kjønn Mann 8 % 86 % Kvinne 14 % 85 % Alder Under 35 år 13 % 85 % Bodd i Hjuksebøområdet år 4 % 86 % år 15 % 84 % 67 år og eldre 7 % 87 % 0-5 år 16 % 78 % 6-10 år 15 % 66 % år 7 % 93 % år 14 % 85 % 31 år eller mer 9 % 86 % Yrkesaktiv Kommunal 7 % 84 % Fylkeskommunal 25 % 75 % Statlig 6 % 94 % Privat 13 % 84 % Ikke yrkesaktiv 11 % 86 % Arbeidssted Sauherad 25 % 72 % Arbeidssted i Sauherad Notodden 5 % 89 % Kongsberg 16 % 84 % Bø 0 % 100 % Grenland (Nome/Skien/Porsgrunn) 0 % 100 % En annen kommune 21 % 69 % Hjuksebø 29 % 71 % Et annet sted i Sauherad 19 % 72 % Tabell 24 Hvor negativ eller positiv er du til at Hjuksebø blir en del av nye Midt-Telemark kommune? Negativ (1-3) Positiv (4-6) Totalt 73 % 22 % Kjønn Mann 69 % 22 % Kvinne 77 % 23 % Alder Under 35 år 67 % 29 % år 68 % 25 % år 76 % 22 % 67 år og eldre 81 % 13 % Bodd i Hjuksebø-området 0-5 år 68 % 21 % 6-10 år 38 % 43 % år 81 % 19 % år 70 % 29 % 31 år eller mer 78 % 18 % Yrkesaktiv Kommunal 77 % 20 % 28 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

77 Fylkeskommunal 75 % 25 % Statlig 94 % 6 % Privat 70 % 26 % Ikke yrkesaktiv 71 % 23 % Arbeidssted Sauherad 63 % 33 % Notodden 79 % 15 % Kongsberg 72 % 28 % Bø 100 % 0 % Grenland (Nome/Skien/Porsgrunn) 100 % 0 % En annen kommune 44 % 56 % Arbeidssted i Sauherad Hjuksebø 73 % 27 % Et annet sted i Sauherad 47 % 42 % Tabell 25 Er det tiltak fra Sauherad eller nye Midt-Telemark som vil kunne føre til at du ikke ønsker å bli en del av Notodden? TOTA L Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Ja 10% 9% 11% 11% 20% 4% Nei 82% 84% 81% 88% 83% 73% 90% Vet ikke 8% 7% 8% 12% 6% 6% 6% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell 26 Kjønn TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Mann 52% 100% 54% 51% 50% 52% Kvinne 48% 100% 47% 49% 50% 48% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell 27 Alder TOTAL Mann Kvinne Under 35 år år år 67 år og eldre BASE Under 35 år 25% 26% 25% 100% år 18% 18% 18% 100% år 36% 35% 37% 100% 67 år og eldre 21% 21% 21% 100% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 29

78 Innbyggerundersøkelse Spørreskjema God dag/kveld. Jeg ringer fra Norstat og vi gjennomfører ei innbyggerhøring på oppdrag fra Telemarksforsking om en eventuell grensejustering hvor Hjuksebø og Andgard grunnkrets overføres fra Sauherad til Notodden. Undersøkelsen har sammenheng med at det er vedtatt kommunesammenslåing mellom Bø og Sauherad kommuner. Har du anledning til å svare på noen spørsmål i den forbindelse? 1. Hvor lenge har du bodd i Hjuksebø-området? 0-5 år 6-10 år år år 31 år eller mer 2. Er du yrkesaktiv, og arbeider du i tilfellet i kommunal, fylkeskommunal, statlig eller privat sektor? Kommunal Fylkeskommunal Statlig Privat Ikke yrkesaktiv 3. Dersom yrkesaktiv, i hvilken for kommune ligger arbeidsplassen? Sauherad Notodden Kongsberg Hjartdal Bø Nome Skien Porsgrunn En annen kommune 4. Dersom arbeidsplassen ligger i Sauherad, hvor i Sauherad ligger arbeidsplassen? Hjuksebø Akkerhaugen (kommunesenteret) Gvarv Nordagutu Hørte Et annet sted i kommunen 5. Hvor ofte handler du utenfor Sauherad kommune? Daglig Noen ganger i uken Hver uke Noen ganger i måneden Noen ganger i året Sjeldnere/aldri 30 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

79 6. Dersom du handler utenfor kommunen? I hvilken kommune er det du vanligvis handler? Flere svar mulig Notodden Kongsberg Hjartdal Bø Nome Skien Porsgrunn En annen kommune 7. Hvor ofte benytter du kommunale tjenester som er lokalisert i en annen kommune (f.eks. lege/tannlege/fysioterapeut/barnehage e.l.)? Daglig Noen ganger i uken Hver uke Noen ganger i måneden Noen ganger i året Sjeldnere/aldri 8. Dersom du benytter deg av tjenester som er lokalisert i en annen kommune (f.eks. lege/tannlege/fysioterapeut/barnehage e.l.), i hvilke kommuner ligger disse tjenestene? Flere svar mulig. Notodden Kongsberg Hjartdal Bø Nome Skien Porsgrunn En annen kommune 9. Hvor ofte benytter du deg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen? Daglig Noen ganger i uken Hver uke Noen ganger i måneden Noen ganger i året Sjeldnere/aldri 10. Dersom du benytter deg av kultur- og fritidstilbud utenfor kommunen, i hvilke kommuner ligger disse tilbudene? Flere svar mulig. Notodden Kongsberg Hjartdal Bø Nome Skien Porsgrunn En annen kommune Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 31

80 11. Hvor negativ eller positiv er du til at Hjuksebø og Andgard grunnkrets blir en del av Notodden kommune? Svært negativ Ganske negativ Litt negativ Litt positiv Ganske positiv Svært positiv Vet ikke 12. Hvor negativ eller positiv er du til at Hjuksebø og Andgard grunnkrets blir en del av nye Midt-Telemark kommune? Svært negativ Ganske negativ Litt negativ Litt positiv Ganske positiv Svært positiv Vet ikke 13. Dersom positiv til at Hjuksebø og Andgard grunnkrets blir en del av Notodden kommune, og negativ til at grunnkretsene blir en del av nye Midt-Telemark kommune: Er det det tiltak fra Sauherad eller nye Midt-Telemark kommune som vil kunne føre til at du skifter mening? Ja Nei Vet ikke 14. Dersom ja, hva vil være det viktigste tiltaket? Åpent spørsmål 15. Kjønn? Mann Kvinne 16. Alder? år år år 67 år og eldre 32 Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

81 Kart over grunnkretser og delområder i Sauherad kommune Figur 10 Oversikt over grunnkretser og delområder. Kilde: SSB 1 1 Området Hjuksebø omfatter grunnkretsene 0102 Andgard og 0103 Hjuksebø Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø 33

82 Fylkesmannen i Telemark Statens hus 3708 SKIEN Deres ref. Vår ref. Dato 13/ Søknad om endring av kommunegrense mellom Sauherad og Notodden kommuner Vi viser til deres brev av 17. april 2013 angående søknad fra initiativtakere i Hjuksebø i Sauherad kommune om grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner. Bakgrunn Initiativtakerne representerer Hjuksebø, et område nord i Sauherad kommune. Det står i søknaden at det bor 324 personer i området. Per 1. januar 2013 bodde det personer i Sauherad kommune, fordelt på 321 km 2. Vedlagt søknaden følger et kart med forslag til ny grense, men det er ikke opplyst hvor stor del av kommunen søknaden omfatter. Initiativtakerne skriver i søknaden at de oppfatter dagens kommunegrense som lite hensiktsmessig, og de peker på avstandene til ulike kommunale tjenester. Kommunens samarbeid med Bø og Nome har bidratt til ytterligere avstander for enkelte tjenester. Videre vises det til at de fleste innbyggerne i området går på skole og/eller jobber i retning Notodden/Kongsberg, samt at de benytter seg av kultur- og fritidstilbud i samme området. Vedlagt søknaden følger underskrifts/navneliste fra 323 personer som stiller seg bak søknaden. Om lag 50 av disse har oppgitt et annet postnummer enn Hjuksebø (3683). Sauherad kommunestyre vedtok 1. november 2012 en endring av skolestrukturen, som innebar nedleggelse av Hjuksebø skole og overføring av elevene til nye Sauherad barne- og ungdomsskole. Dette vedtaket førte ifølge søknaden til kraftige reaksjoner Postadresse Kontoradresse Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 Stein Ove Pettersen 0032 Oslo postmottak@krd.dep.no Sentral: Org. nr

83 lokalt. Foreløpig saksgang 22. januar 2013 søkte 9 initiativtakere bosatt i Hjuksebø i Sauherad kommune om endring av kommunegrensen, slik at Hjuksebø blir en del av Notodden kommune. I vedlagt kart foreslås ny kommunegrense. Fylkesmannen avslo i brev av 27. februar 2013 å utrede saken ytterligere. Etter fylkesmannens vurdering foreligger det ikke tilstrekkelig grunnlag for å starte en videre utredning av spørsmålet om endring av kommunegrensen mellom Sauherad og Notodden kommuner. Fylkesmannens vurdering er at den ønskede endringen ikke i nevneverdig grad vil legge til rette for en mer formålstjenelig kommuneinndeling enn det som følger av dagens grenser. Initiativtakerne påklaget fylkesmannens vedtak i brev av 5. april Fylkesmannen videresendte klagen til departementet i brev av 17. april Etter fylkesmannens vurdering inneholder ikke klagen noe nytt, og fylkesmannen står derfor fast ved sin vurdering og sitt vedtak. Departementets vurdering KRD skal på det nåværende tidspunkt ta stilling til om det skal foretas videre utredning av den foreslåtte grensejusteringen, jf. inndelingslova 9. Etter departementets vurdering har kommunestyrevedtaket om å legge ned Hjuksebø skole vært den utløsende faktoren i denne saken. Søkerne peker på geografiske, forhold, lokalpolitikk og forhold vedrørende skolen, samt identitet og kulturrelasjoner som begrunnelse for søknaden. Dette er også momenter som bør vurderes i saker om grensejustering, jf. rundskriv H-01/07 pkt 7.3. I søknaden vises det til avstander til ulike kommunale tjenester, men det fremgår ikke om det er andre topografiske elementer som tilsier en grensejustering. Videre fremgår det av søknaden at mange innbyggerne benytter seg av ulike kulturtilbud og fritidsaktiviteter, samt lege og tannlege, i nabokommunen Notodden. At de fleste av innbyggere har sine arbeidsplasser og går på videregående skole i nabokommunene Notodden og Telemark forsterker en slik identitetsfølelse i retning av Notodden. Til slutt vises det til at Sauherad kommune i flere år har orientert seg mot Midt-Telemark (Bø og Nome), med interkommunalt samarbeid på flere områder. Dette har ført til at enkelte tjenester er lokalisert enda lengre unna Hjuksebø enn tidligere. Det er i søknaden ikke spesifisert andre momenter i forhold til politikk, plangrunnlag og kommuneøkonomi. Slik departementet vurderer kartet med forslaget til ny kommunegrense, omfatter søknaden hele grunnkrets 0102 Andgard, hele grunnkrets 0103 Hjuksebø, samt om lag halve grunnkrets 0101 Klevar og deler av grunnkrets Side 2

84 Tabell 1. Innbyggere per 1. januar 2013 og areal i berørte grunnkretser, Sauherad kommune Innbyggere Areal 0101 Klevar , Andgard , Hjuksebø , Sunds ,82 Departementet anslår at den foreslåtte endringen av kommunegrensen vil påvirke mellom 500 og 600 innbyggere, og omfatter om lag 90 km 2. Som et utgangspunkt skal det etter departementets vurdering tungtveiende argumenter til for å endre gjeldende kommunegrenser. Dette er også førende for vurderingen om det skal gjennomføres ytterligere utredninger. Departementet støtter fylkesmannens vurdering i denne saken. Basert på de mottatte sakspapirene, har departementet etter en helhetlig vurdering kommet fram til at det ikke foreligger tungtveiende argumenter for å gjennomføre ytterligere utredninger av den foreslåtte grensejusteringen. Konklusjon Kommunal- og regionaldepartementet stadfester med dette fylkesmannens vedtak av 27. februar 2013, om ikke å utrede grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner. Med hilsen Alexander Wiken Lange (e.f.) fung. avdelingsdirektør Stein Ove Pettersen seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 3

85 Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Deres ref Vår ref 17/ Dato 4. juli 2017 Utredning av grensejustering - Sauherad og Notodden kommuner Vi viser til deres brev 31. mai 2017 om videre arbeid med grenseendringer. Av brevet fremgår det at Fylkesmannen i Telemark anbefaler at det gjennomføres en utredning av grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner. Det vises til at begge kommunene har sluttet seg til at justeringen skal utredes. Det vises også til tidligere oversendelse i saken 6. februar Departementet ber med dette fylkesmannen om så raskt som mulig å utrede konsekvensene av en grensejustering mellom Sauherad og Notodden som omfatter Angard og Hjuksebø grunnkrets. Utredningen skal gi opplysninger om relevante forhold som folketall, areal, geografi, kommunikasjonsforhold, pendling, utbyggingsmønster og det kommunale tjenestetilbudet. Kommunene og andre offentlige etater forutsettes raskt å fremskaffe det relevante informasjonsgrunnlaget, på fylkesmannens anmodning, jf. inndelingsloven 9. Dersom fylkesmannen anbefaler en grensejustering, skal et klart og entydig forslag til ny kommunegrense foreslås overfor departementet. Statens kartverk bør konsulteres om utformingen av forslaget til ny grense. Det må også legges til rette for at Sauherad og Notodden kommuner skal få uttale seg om saken før endelig avgjørelse. Kommunestyret bør innhente innbyggernes synspunkter på saken. Departementet legger til grunn at Fylkesmannen i Telemark dekker utgiftene til utredningen, jf. inndelingsloven 11. Departementet ber fylkesmannen forberede saken for endelig avgjørelse av departementet. Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Jørgen Teslo

86 Sauherad kommune er av Stortinget vedtatt slått sammen med Bø kommune senest fra 1. januar Departementet ser det som hensiktsmessig at en eventuell grensejustering gjennomføres på samme tidspunkt som sammenslåingen. Det er derfor ønske om en tidlig avklaring av dette spørsmålet. Med hilsen Hans Petter Friestad Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Jørgen Teslo seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi Bø kommune Notodden kommune Sauherad kommune Side 2

87 Saksbeh.: Stein Elseth, Vår dato Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2016/3573 Deres ref. «REF» Kommunal- og moderniseringsdepartementet Pb 8112 Dep O032 OSLO Sauherad kommune - initiativ til grensejustering mot Notodden kommune Fylkesmannen oversender med dette søknad om utredning av grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner. Som sak 071/16 i møte gjorde Sauherad kommunestyre vedtak om å søke utredning av grensejustering mot Notodden kommune. I samsvar med inndelingslova 8, 4. ledd ble søknaden sendt berørte kommuner, samt Telemark fylkeskommune til orientering, og uttalelse. Fylkesmannen mottok uttalelse fra Notodden kommune I møte , sak 89/16, gjorde Notodden kommunestyre slikt vedtak: «Notodden kommune stiller seg positive til en utredning av grensejustering mellom Sauherad og Notodden ved Hjuksebø i henhold til vedtak i Sauherad kommunestyre » Sauherad og Bø kommune har gjort vedtak om sammenslåing. Sauherads søknad om grensejustering mot Notodden er fremmet i forbindelse med kommunereformen, og er en del av vedtatt intensjonsavtale mellom Sauherad og Bø. Søknaden om utredning av grensejustering er en oppfølging av opinionsundersøkelsen i mars/april 2016 i forbindelse med kommunereformen, hvor et ønske om slik justering kom til uttrykk. Se vedlegg 6. Søknaden om grensejustering er omtalt i fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke, Fylkesmannen har her lagt til grunn at grensejusteringen finner sin løsning etter nasjonalt vedtak om kommunesammenslåing. Søknaden gjelder Angard og Hjuksebø grunnkrets med 466 personer (SSB 2016), se kart i vedlegg 1. Grensene søkes justert slik at disse kretsene legges til Notodden kommune. I brev av ble det fremmet et innbyggerinitiativ med søknad om at utredningen av grensejusteringen utvides til også å omfatte områdene Klevar og Sunds. Se beskrivelse med kart i vedlegg 9. I kommunestyrets møte , sak 071/16, var tilsvarende utvidelse oppe som eget punkt i forslag til vedtak. Forslaget falt med 25 mot 4 stemmer. Innbyggerinitiativet ble så fremmet på nytt og behandlet i kommunestyrets møte , sak 095/16. Kommunestyret fant ikke at det var kommet til nye argumenter fra siste behandling, , og avviste ønsket om utvidelse av utredningen. Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Postboks 2603 Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien fmtepost@fylkesmannen.no 3702 Skien Organisasjonsnummer Telefaks Internett