Norsk Bergverksmuseum. Reguleringsplan 361R Norsk Bergverksmuseum Planbeskrivelse. Utgave: B Dato:

Transkript

1 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse Utgave: B Dato:

2 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse Utgave/dato: B / Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Reguleringsplan for Reguleringsplan Sissel Mjølsnes Plan Museum, park Reguleringsplan Sissel Mjølsnes Åse Marit Flesseberg

3 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide reguleringsplan for nytt museumsbygg. Alfhild Skårdal har vært s kontaktperson for oppdraget. Bjørn Ivar Berg har også deltatt i arbeidet. Sissel Mjølsnes har vært oppdragsleder for Asplan Viak og Åse Marit R. Flesseberg har deltatt som prosjektmedarbeider. Planbeskrivelsen er revidert i tråd med revisjoner av reguleringsplanen etter at den har vært på 1. gangs høring og offentlig ettersyn. Kongsberg, Sissel Mjølsnes Oppdragsleder Åse Marit Flesseberg Prosjektmedarbeider

4 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Forslagsstiller og planlegger Eiendoms og eierforhold Bakgrunn og formål med planleggingen Bergverksmuseets planer Planforutsetninger PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet og størrelse Området i dag Kulturminner PLANFORSLAGET Nybygg Utnyttingsgrad Byggegrenser Installasjoner i parken Adkomst og snuplass Parkering Utvidelse av planområdet Hyttegata Anlegget som lærings- og rekreasjonsområde for barn og unge Turveg RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE KONSEKVENSER PLANPROSESSEN...18 Vedlegg: A - Stedsanalyse B - Landskapsmessig beskrivelse fra Dronninga Landskap C - Støy veitrafikk Hyttegata

5 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 5 1 INNLEDNING 1.1 Forslagsstiller og planlegger Forslagsstiller: Planlegger: Statsbygg 1.2 Eiendoms og eierforhold Eiendommen eies av. 1.3 Bakgrunn og formål med planleggingen I 2008 ble store deler av myntsamlingen fjernet fra utstillingen ved Bergverksmuseet da sikkerheten ble vurdert til å være for dårlig. Siden den gang har myntene vært låst inn i hvelvet til Norges Bank i Oslo. I 2008 søkte om bevilling fra Kirke- og Kulturdepartementet til nytt museums- og sikkerhetsbygg. I 2009 fikk de bevilling til planlegging og prosjektering av nybygg på 3300 m 2. Arbeidet med reguleringsplanen ble lagt opp som en to-trinns prosess: 1. Utarbeidelse av en grovmasket plan som grunnlag og viktige føringer for arkitektkonkurransen. 1. gangs behandling og offentlig ettersyn. 2. Detaljering av planen etter kåring av vinner i arkitektkonkurransen og ferdig skisseprosjekt. Ny behandling og offentlig ettersyn. 1.4 Bergverksmuseets planer Den nye bygningen skal bidra til å styrke museets arbeid med bevaring og formidling av den nasjonalt viktige historien rundt sølvverks-, myntverks- og industriproduksjon. Den nye bygningen skal løfte museumsområdet i Hyttegata til en fremstående og velkjent kulturhistorisk formidlingsarena som grunnlag for økt besøk og oppmerksomhet. Nytt og gammelt museum skal fremstå som en helhet, både i innhold, formidling, logistikk og arkitektonisk utforming. Parken og utomhusområdet skal aktiviseres og kunne inngå i museets formidlingsarena. Nybygget skal inneholde vestibyle med kafé/servering, butikk, auditorium, bibliotek og undervisningsområder, områder for temporære og permanente utstillinger, administrative områder, magasin, gjenstandsbehandling og tekniske rom. Nybygget vil ha klima- og ranssikre utstillingslokaler samt arealer som gir muligheter for temporære utstillinger som museet ikke har hatt tidligere. Bergverksmuseet ønsker å bruke parken som en del av museets formidlingsarena. Utforming av museumsparken ble tillagt stor betydning i arkitektkonkurransen slik at park, nybygg og eksisterende bygningsmasse skal fungere som et helhetlig anlegg.

6 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse Planforutsetninger Området inngår i Sentrumsplanen for Kongsberg. Arbeidet med Sentrumsplanen gikk parallelt med reguleringsplanen for Bergverksmuseet, og planene ble koordinert. I hovedsak er reguleringsplanen for Bergverksmuseet derfor i samsvar med Sentrumsplanen, kun med noen mindre justeringer og en høyere detaljering.

7 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 7 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse Eiendommen ligger på vestsiden av Lågen i Kongsberg sentrum mellom Hyttegata og elva. Museet ligger i historiske omgivelser i Kongsberg med Mynta, verneverdig trehusbebyggelse i Hyttegata, kirken osv. Eiendommen er på 23,6 mål og høydeforskjellen fra elva til Hyttegata er 16 meter. 2.2 Området i dag Bergverksmuseet har en relativt tett bygningsmasse nord på eiendommen. Parken i syd er pr. i dag lite i bruk av befolkningen. Anlegget vender ryggen til parken ved at hovedinngangen til anlegget ligger nord for Smeltehytta. Servering på Kvarten i tilknytningen til uteområdene, har vært vanskelige å drive pga vanskelig logistikk, da man pga avstand mellom resepsjon og kjøkken har vært avhengige av eget personale til å drive kafeen. En av de store utfordringer museet har i dag er at busser ikke har gode snumuligheter. I Hyttegata er det ikke plass, og busser kommer ikke opp på Nytorget (for smalt+ krapp sving), og nedre parkeringsplass på Næringsparken (syd for planområdet) er en privat parkeringsplass som har dårlig kapasitet. Dagens veg ned til parken er bratt (stigning 1:5,8) og busser har problemer med å komme opp igjen og kjøre ut i Hyttegata på en sikker måte. Busser snur i dag ved å rygge inn foran Menighetssenteret. Dette er en trafikkfarlig løsning da den kommer i

8 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 8 konflikt med en viktig gangadkomst fra Vestsida. Trafikalt sett er situasjonen holdbar. Museet har også behov for adkomst for store biler med varer til museet, og utrykningskjøretøy som har samme problemer med vending og fremkommelighet. På vinterstid er adkomsten til museet og Kvarten tidvis svært glatte. Hver vinter går det store snøras fra taket på Smeltehytta. Snørasene er farlige for folk som beveger seg på vegen, og til tider blir vegen stengt av takras. Biler som står parkert nede kan risikere å ikke komme fram før det er brøytet. Da smelteverket var i drift smeltet snøen pga varme fra bygget. Takkonstruksjonen er derfor ikke dimensjonert for snølast, og snøfangere på taket kan føre til at taket kollapser. De ubebygde områdene av tomta har i dag mange store flotte trær. Alle trærne i parken er målt inn, og en trepleier har vurdert tilstanden til hvert enkelt tre. Kun et fåtall av disse er i dårlig stand. 2.3 Kulturminner På eiendommen står det seks bygninger som er markert som verneverdige i verneplan for Kongsberg sentrum. Av disse er én bygning flyttet til eiendommen; Bergmannsstua som står rett øst for dagens parkeringsplass mot Hyttegata. Vekthuset er trolig flyttet til sin nåværende plass etter Hele eller deler av bygningen kan tidligere ha hatt en annen plassering på området. Øvrige bygninger står på sin opprinnelige plass og har direkte historisk tilknytning til aktiviteten i Smeltehytta. Flere av bygningene har vært listeført av Riksantikvaren, men er ikke fredet. Bergverksmuseet forvalter bygninger av nasjonal verdi, hvor anleggets historie fortsatt formidles på eiendommen. Buskerud Fylkeskommune har befart området for å avklare hvorvidt de to bygningene Bergmannsstua og Vekthuset kan flyttes midlertidig eller permanent ved behov i forbindelse med nybygg. Konklusjonen er at begge disse bygningene kan flyttes dersom det er nødvendig for den videre utbyggingen. 3 PLANFORSLAGET 3.1 Nybygg Illustrasjon: Askim /Lantto Arkitekter

9 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 9 På eiendommen kan det oppføres nybygg på tilsammen ca 4500 m 2 BRA. Publikumsarealene i nybygget skal være fysisk sammenbundet med eksisterende utstillingslokaler i smeltehytta. Krav til innvendig fri høyde i utstillingsarealer og magasiner er 4,5 meter. For kontorer og lignende arealer for ansatte er kravet 2,5 meter. Mønet på smeltehytta ligger på ca kote 166, gesims på ca kote 158. Gesimshøyde på laboratoriet er ca kote 166. Maksimal gesimshøyde og mønehøyde for nybygg er i reguleringsplanen satt til kote 165. For et avgrenset område hvor auditoriet planlegges, er det tillatt med byggehøyde inntil kote 167 m. Overflate gulv i nederste etasje skal ikke være lavere enn kote 148 da museet er avhengig av flomsikre lokaler og dette nivå er grense for 500-års flom. Eksisterende gulv i underetasjen i Smeltehytta ligger ca 1 meter lavere enn dette. Illustrasjon av foreslått byggehøyde (strek mellom laboratoriet og smeltehytta) i forhold til eksisterende bygninger. 3.2 Utnyttingsgrad har stor tetthet av bygninger nord på eiendommen. Det er i planforslaget kun angitt tillatt utbygging for nybygg og det er ikke gjort en vurdering av eksisterende bygningsmasses betydning for den totale tomteutnyttelse. En slik beregning ville være svært omfattende arbeide, og da bygningene i nord reguleres til bevaring ansees dette å være tilfredsstillende for regulering av utnyttelsen. 3.3 Byggegrenser Riksantikvaren har vært koblet inn på et tidlig tidspunkt for å avklare forholdet til de eksisterende bygningene. De ønsker at Smeltehyttas søndre vegg holdes fri for inngrep, og at man kobler seg på bygningens vestfasade. Dette er etterkommet i planen ved at byggegrensa er lagt fra hjørnet på Smeltehytta, parallelt med Hyttegata sørover. 3.4 Installasjoner i parken Bergverksmuseet har en del bergverkstekniske installasjoner som kan bidra til å aktivisere parken og gjøre parken til en del av museumsanlegget. Et eksempel på dette er pukkverket som i dag står i nordøstre hjørne av eiendommen. Denne kan flyttes ut i parken, aktiviseres med vann på møllehjulet, og være mer tilgjengelig for publikum

10 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 10 enn dagens plassering. Det samme gjelder Vekthuset som må flyttes for å realisere nytt bygg. 3.5 Adkomst og snuplass Det er i planprosessen vurdert flere alternativer for adkomst og snuplass for større kjøretøyer. Parkeringsplassen nordvest på tomta er for smal til at den egner seg som snuplass for buss. Dette er også et areal som er viktig som velkomstareal og som henvender seg mot byen. En annen plassering som er vurdert er sør i Bjørneparken, men her heller terrenget mot øst slik at det vil bli en skjæring på et par meter i overkant. Dette alternativet er lite heldig i forhold til at den blir liggende som det første man ser når man ankommer det verneverdige trehusmiljøet i Hyttegata. En plassering av snuplassen 50 meter nord for tomta (i Bjørneparken eller på eksisterende parkeringsplass) forutsetter rygging, hvilket ikke er en forbedring i forhold til dagens situasjon. Varelevering og utrykningskjøretøy har svært begrenset adkomst til anlegget, både fordi dagens adkomst er bratt og avstanden mellom enkelte av byggene er for tett til at større kjøretøy kan passere uten å skade byggene. Eneste adkomstmulighet er å legge en ny vegtrasé i skråningen ned mot parken, og en snuplass for buss ned i parkområdet. I arkitektkonkurransen ble det stilt store krav til opparbeiding av vegen, i form av krav om at eventuelle forstøtningsmurer skal utføres i naturstein. I den grove reguleringsplanen, som ble lagt ut på 1. gangs offentlig ettersyn, var vegtraséen bare synliggjort som en mulig trase for å åpne for andre gode løsninger som f.eks. integrert løsning mellom bygg og landskap. I arbeidet med skisseprosjektet har landskapsarkitekten (Dronninga Landskap) arbeidet mye for å finne en god løsning for å få adkomstvei, parkering og snuplass for buss til harmonere med museumsanlegget og parken. Løsningen som er valgt er en parkeringsterrasse lagt i skråningen tettere på nytt bygg enn dagens parkering som ligger nede på flata, nær elva. Bussens snur på nedsiden av parkeringsterrassen i parken, og parkerer i Hyttegata ved "Museumsplassen". Dersom det etableres nye veg og parkeringsløsninger utenfor planområdet, som gjør snuplassen overflødig, skal arealet inngå i, og opparbeides, til park. Se utfyllende omtale i "Landskapsmessig beskrivelse", Dronninga landskap, som følger planmaterialet.

11 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 11 Situasjonsplan: Dronninga Landskap og Askim/Lantto Arkitekter

12 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 12 Snitt gjennom situasjonsplanen: Dronninga Landskap og Askim/Lantto Arkitekter Vegen er regulert med bredde 5 m. Gående vil ha adkomst til parken via veien, eller direkte via en trapp rett på sørsiden av nytt bygg. På grunn av de store høydeforskjellene er det ikke mulig å få til universelt utformet gangadkomst direkte til parken fra Hyttegata. Internt på museumsområdet vil adkomst fra Hyttegata og fra parkeringsplass til museumsbygg være universelt utformet (stigningforhold 1:20 eller slakere). I planen er det satt av areal til utvidelse av fortauene langs Hyttegata til 2,5 meters bredde Kommunen ønsket tidlig i planprosessen en vurdering av en direkte avkjøring fra brua på E 134. I uttalelse på varselstadiet ga Vegvesenet uttrykk for at de forutsetter at tilknytning til området skjer fra lokalvegnettet. En reguleringsplan som involverer påkobling fra brua vil ta opp nye problemstillinger som krever omfattende avklaringer utenfor planområdet, i tillegg til at de er utenfor rammene av dette tiltaket. Det er ikke noe i planen som legger hindringer for at en slik påkobling kan gjøres senere og vi anser et slikt tiltak bør reguleres i egen plan når problemstillingene omkring lokalt veinett ved fremtidig omlegging av E 134 er avklart. En adkomstveg fra Hyttegata, som etableres nå, vil i fremtiden uansett kunne innskrenkes og brukes som gang- og sykkelveg ned til parken.

13 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse Parkering har etter utvidelsen bruk for flere parkeringsplasser enn de som i dag er etablert ved Hyttegata. Museet kan ikke basere seg på at deres videre vekst i besøkstall skal dekkes med gateparkering i Hyttegata. De ønsker å opparbeide parkeringsplasser sør for eksisterende bygningsmasse i tilknytning til ny adkomstvei. I tillegg til den regulerte parkeringsplassen med 52 plasser, kan dekket i deler av parken opparbeides slik at det er mulig å parkere på et større område i pressperioder uten at terrenget skades. (Arrangement som Marken etc.) Det er satt krav til at permanente p-plasser skal sikres god sammenheng med anlegget for øvrig. Planen viser 3 nye p-plasser for buss i Hyttegata inn mot museumsanlegget. 3.7 Utvidelse av planområdet Hyttegata Reguleringsplanen er utvidet slik at deler av Hyttegata, som går forbi Bergverksmuseet, inngår i planen. Dette gjøres for å ivareta at det blir en helhetlig god løsning for gateløpet når det gjøres endringer i veglinjene, som følge av bussparkeringen. Løsningen er en mindre endring av de linjene for fortau og kjørebane som ligger i sentrumsplanen i dette området. Både i nordenden og sørenden slutter linjene seg til eksisterende linjer i sentrumsplanen. 3.8 Anlegget som lærings- og rekreasjonsområde for barn og unge Hele museumsanlegget løftes som et lærings- og rekreasjonsområde gjennom den nye utbyggingen. Bergverksmuseets virksomhet retter seg i stor grad mot kunnskapsformidling til barn og unge, og dette er særlig vektlagt i den nye utbyggingen. Også utearealene vil få økt attraktivitet og være mer egnet for bruk etter utbygging. Nytt amfi med sittemuligheter, museumsplassen og kafeen vil øke bruken av utearealene som er direkte knyttet til museet. I tillegg vil parkarealet bli mer brukervennlig når de flateste partiene tas inn igjen som park. Når parkeringsplassen flyttes vil sammenhengen i grøntområde langs Lågen bli bedre ivaretatt. Parkeringsplassen blir tydelig adskilt fra parken på et eget platå, og dersom det med tiden blir mulighet for bussene å snu et annet sted enn på Kvarten, kan enda større areal langs Lågen frigjøres til park. (Ref. utfyllende omtale i "Landskapsmessig beskrivelse")

14 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 14 Illustrasjon: Dronninga Landskap 3.9 Turveg Det er satt av areal for en gjennomgående turveg gjennom parkområdet langs Lågen. Plasseringen er ikke bindende gitt på plankartet, fordi den bør ses i sammenheng med prosjektering av anlegget for øvrig og detaljeres sammen med dette. Fra snuplassen for buss og nordover, vil turvegen ligge sammen med den interne adkomstveien. Her vil det være svært begrenset trafikk (kun intern for anlegget, slik som varelevering) slik at det er fullt mulig å kombinere bruken. 4 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Jf. Plan- og bygningsloven 4-3 skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomført med sjekkliste basert på veileder fra DSB 1. Analysen er basert på forslaget til reguleringsplan. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. I tråd med tilrådningene i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsomhet med sannsynlighetsgraderinger. 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, veileder 2008.

15 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 15 Farekategoriene som er vurdert er delt inn i natur-, menneske- og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Vurderingene av farer, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 1. Farekategori Relevant Fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Naturfarer 1. Snø eller steinskred Nei 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet Muligens Stabiliteten er vurdert i forhold til byggegrunn for nybygg, men ikke for veg. En vurdering av stabiliteten i forhold til veg bør gjøres før bygging. 3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. 4. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning? Ja Nei 5. Er områdene spesielt vindutsatt? Nei 6. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) Nei 7. Radon i grunnen Nei. Lågen renner langs eiendommen. Ved flomvannføring vil den kunne gå over sine bredder Tiltak: Overflate gulv i nederste etasje blir lagt over flomvannstand for 500-års flom. Styrt gjennom reguleringsbestemmelsene. Menneske- og virksomhetsbaserte farer Infrastruktur 8. Vil uttilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? Nei 9. Vil uttilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter utgjøre en risiko for området? - Utslipp av giftige gasser/væsker Nei - Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker Nei 10. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: - Elektrisitet Nei - Teletjenester Nei

16 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 16 - Vannforsyning Nei - Renovasjon/spillvann Nei 11. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Fare for påvirkning av magnetiske felt. Nei - Spesiell klatrefare i master Nei 12. Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage Nei - til nærmiljøanalegg/nærsenter Nei - til forretning Nei - til busstopp Nei 13. Brannberedskap - Spesielt farlige anlegg i området Nei - Utilstrekkelig brannvannforsyning Nei - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil. 14. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet? Tidligere bruk 15. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet Nei Nei - Gruver, åpne sjakter, steintipper Nei - Militære anlegg Nei I en brannsituasjon vil en antagelig kunne stå på E134 og nå frem til sørsiden av byggene med brannslukkingsutstyr. Så sant det ikke er for glatt vil en brannbil kunne kjøre rundt bygget på nordsiden ved å kjøre opp på gresset og evt. rygge litt for å komme rundt svingen. Det er trangt mellom takutstikkene på pukkverket og kjøkkenet, men det er antagelig mulig å komme fram. - Industrianlegg, avfallsdeponi Ja I sølvsmelteprosessen ble det brukt en del bly. Det er mulig at en vil kunne finne slagg med høyt blyinnhold under det arealet som blir brukt til parkering på Kvarten i dag. - Annet Nei 16. Sabotasje og terrorhandlinger - Er tiltaket sabotasje/terrormål? Nei

17 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 17 - Er det sabotasje/terrormål i nærheten? Nei Tabell 1 Risiko og sårbarhetsanalyse samlet gjennomgang. Den systematiske gjennomgangen av natur-, menneske- og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høy samfunnssikkerhet. De farekategoriene som foreligger i området er enten ivaretatt i planforslaget med bestemmelser eller kan forebygges ved tiltak. 5 KONSEKVENSER Forhold til omgivelser naboer og landskapsvirkning Det er redegjort for tiltakets konsekvenser i vedlagt stedsanalyse for eiendommen. Ny bebyggelse ligger tilbaketrukket fra Hyttegata og det er gitt høydebegrensinger for å sikre at den ikke blir dominerende i f t eksisterende bebyggelse i Hyttegata. Landskapsmessig vil løsning med parkeringsterrasse gi god gevinst, ved at parkeringen blir mindre framtredende nede ved Lågen hvor de grønne arealene blir utvidet. Parkeringsterrassen skal utføres i naturstein, og føyer seg dermed inn i en tradisjon i Kongsbergs bybilde med steinsatte terrasser. Se utfyllende omtale i "Landskapsmessig beskrivelse", Dronninga landskap, som følger planmaterialet. Positive konsekvenser i forhold til omgivelser og landskap. Forhold til støy Det er gjort støyvurdering av tiltaket, se vedlagte rapport "Støy veitrafikk Hyttegata". Støyutsatte nabohus langs Hyttegata har beregnet støynivå rundt grenseverdien for rød støysone, L DEN = 65 db både i dagens og fremtidig situasjon. Generelt er praksis ofte at tiltak mot støy utføres når endret støynivå som følge av tiltaket er 3 db eller mer. Beregningsresultatene viser at økningen i støynivå som følge av forventet økt transportaktivitet tilknyttet museet er langt under 3 db, nærmere 1 db inkludert forventet generell trafikkvekst på veinettet. Økt støynivå som følge av museets inn-/utfartsvei og utvidet parkeringskapasitet er minimal, < 1 db. Selv om beregnet økning i avgitt ekvivalent støynivå er liten bør det vises hensyn til støy ved eksisterende nabohus. Eksempelvis må det unngås at parkerte busser i Hyttegata blir stående med motoren på tomgang over lengre perioder. Liten konsekvens i forhold til støy. Forhold til barn og unge Hele anlegget styrkes som formidlings- og rekreasjonsarena for barn og unge, både inne og ute. Museets virksomhet retter seg særskilt mot barn og unge, og både nytt bygg og oppgraderte utearealer vil øke attraktiviteten for barn og unge. Parkarealet vil være tilgjengelig for allmennheten til en hver tid. Mye av dagens parkarealer består av bratte, lite brukervennlige arealer, mens det flate området i stor grad er be-

18 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 18 slaglagt til parkering. Ved ny løsning vil de mest attraktive og brukbare arealene langs Lågen frigjøres som park. Positive konsekvenser i forhold til barn og unge. Illustrasjon: Dronninga landskap. Viser forholdet mellom andel parker og plasser i forhold til bygg, veg og parkering i eksisterende situasjon, konkurranseprosjektet og justert skisseprosjekt. Det er lagt arbeid i å finne en løsning som gir mest mulig kvalitet til parker og plasser og arealeffektive veg- og parkeringsløsninger. Forhold til trafikk Det er vist trafikkløsninger som gir bedre og sikrere trafikkavvikling til, og innad på Bergverksmuseet. Bussene kan nå snu på området i stedet for dagens situasjon hvor de snur ved rygging i Hyttegata. Stigningsforhold på internvei er forbedret i forhold til dagens situasjon, og parkerings og rekreasjonsarealene er klarere adskilt. Positive konsekvenser i forhold til trafikkløsninger Forhold til kulturminner Forholdet til de verneverdige byggene har vært en sentral premiss i planarbeidet. Det er særlig viktig at Smeltehyttas søndre vegg holdes fri for inngrep. Byggehøydene er holdt lave slik at mest mulig bebyggelse er lagt under bakkeplan, og gir en bebyggelse som er lite dominerende i forhold til de eksisterende verneverdige byggene. Det er avklart med fylkeskommunen at byggene Vekthuset og Bergmannsstua er bevaringsverdige, men kan flyttes. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner da området ble registrert. Ingen konsekvenser i forhold til kulturminner. 6 PLANPROSESSEN Varsling av planoppstart Planarbeidet ble varslet i Laagendalsposten 16. juni 2008, og i brev til grunneiere, naboer og berørte myndigheter

19 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 19 Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble holdt den 4. februar Til stede på møtet var Margrete Vaskinn, Petter Grimsgaard, Heidi Sauar, Per Halvor Sælebakke, Nils Friis, Sissel Mjølsnes og Frøy W. Sandness. Andre møter Riksantikvaren ved Eva Smådal har vært aktivt involvert i planprosessen for å sikre at verneinteressene blir i varetatt. Eva Smådal har også vært på befaring ( ) på Bergverksmuseet, og det er avholdt møte med Riksantikvaren ( ) der planforslaget er diskutert. Det er avholdt flere møter med Kongsberg kommune for å avklare forholdet til sentrumsplan som var under utarbeidelse samtidig med planen for Bergverksmuseet. Behandling av planen Planen var til politisk 1. gangs behandling , og lå ute på høring og offentlig ettersyn fra til Innkomne merknader til planen 1. Eldrerådet ( ): Kvarten er et unikt grøntområde i hjertet av byen og viktig å ta vare på. Den forskjønnelsen som den foreliggende planen legger opp til ønskes velkommen og ser positivt på nybygg av museumsbygg. De minner om krav til universell utforming. Det må sikres at sti langs Lågen realiseres. Kommentar: På grunn av de store høydeforskjellene er det ikke mulig å få til universelt utformet gangatkomst direkte til parken fra Hyttegata. Internt på museumsområdet vil atkomst fra Hyttegata og fra parkeringsplass til nytt museumsbygg være universelt utformet (stigningsforhold slakere enn 1:20). Det reguleres inn turvei langs Lågen innenfor planområdet. 2. Vestsida beboerforening ( ): De uttrykker støtte til krav om estetisk kvalitet, skjøtselsplan, offentlig tilgjengelige utearealer, bysti langs Lågen og bredere fortau i Hyttegata. De mener at det må legges opp til bussparkering nede på Kvarten for å unngå belastning i Hyttegata. De ønsker god lyssetting av parken. Kommentar: Planen viser tre bussoppstillingsplasser inn mot Bergverksmuseet i Hyttegata. Bussparkering er plasskrevende, og det er ønskelig å ta minst mulig parkareal til dette formålet. 3. Funksjonshemmedes råd ( ): De ser på Kvarten som et viktig friområde, som bør bevares parkmessig og gjøres godt tilgjengelig. Lågastien bør legges godt opp på flata og være lett farbar for alle. Dagens adkomst er for bratt og må forbedres, men de mener at det er uheldig med bred veg ned skråningen. De viser til byggeforskriften når det gjelder universell utforming, og mener at dette også gjelder eksisterende bygninger. De bidrar gjerne med råd.

20 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 20 Kommentar: Planen vektlegger bevaring og aktivisering av parken, og at den skal være tilgjengelig for alle. Se kommentar til nr. 1 i f t universell utforming. Eksisterende bygninger inngår ikke i prosjektet. Ref beskrivelse i kap 3.6 er museet avhengig av ny atkomstvei til nedre platå. 4. Statens vegvesen ( ): De ber om at gangveg langs med E l34 legges så langt unna riksvegen at steinvollen kan bestå. De anbefaler kommunen å vurdere om det skal være bredere fortau langs Hyttegata. Kommentar: Steinvollen opprettholdes. Det reguleres inn bredere fortau langs Hyttegata. 5. Kongsberg og Omegn Turistforening v/bystikomiteen ( ): De støtter prinsippene om at området skal ivareta kulturelle verdier og rekreasjonsverdier knyttet til museum- og parkanlegg. De mener at det blir for lite igjen til parkog rekreasjonsområde. De mener at park-/friområde bør reguleres helt ned til Gamlebrua. For å unngå parkering i rekreasjonsareal, mener de at en bør vurdere parkering i 2 etasjer i skråningen. De foreslår at det stilles krav om anleggelse av park- /turveg langs hele planområdet. Kommentar: Kvaliteten på parkarealene skal heves gjennom prosjektet. Det er valgt løsninger som sikrer at de mest brukbare (flate) arealene blir park, mens parkeringsareal legges i skråningen. Det er ønskelig at parken gjennom prosjektet blir mer aktivisert og inngår som en helhetlig del av museumsområdet til allmenn bruk. 6. Simon R. Larsen, Hyttegata 12 ( ): De er nærmeste nabo og mener at et stort dominerende bygg vil bli en stor ulempe. De synes det er leit å ha en stor vegg utenfor vindu i tillegg til at mye brukt grøntanlegg ødelegges. Hvis det likevel blir bygg bør det vendes 180 grader slik at endeveggene vender mot Lågen og Hyttegata. Kommentar: Ny bygningsmasse er konsentrert i den nordlige delen, og vis á vis Hyttegata nr. 12 er det ikke planlagt bygg. 7. Rune R. Larsen, Hyttegata 10 ( ): De har samme merknader for Simon R. Larsen. Kommentar: Ny bebyggelse ligger tilbaketrukket fra Hyttegata og det er gitt høydebegrensinger for å sikre at den ikke blir dominerende i f t eksisterende bebyggelse i Hyttegata. Se illustrasjoner med snitt, side 9 8. Per E. Steffensen ( ): Han peker på positiv virkning av nybygget på Kvarten og peker samtidig på parkens miljøverdi. Han viser til stedsanalysen for området som beskriver at mye av parken bygges ned. Og mener at å benytte betegnelsen "park" på området blir direkte feil. Han peker på den vanskelige atkomstsituasjonen. Han viser til at kommunen i plan-

21 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 21 forslaget godtar oppstillingsplasser for buss og biler oppå bakken, mens det i ny kommuneplan er vedtatt at i sentrumsplanområdet er hovedregelen å unngå overflateparkering. Han mener at det bør stilles krav om at parkering skal ligge under bakkenivå. Busser mener han at ikke behøver å tas ned i området i det hele tatt. Han mener at det er mulig å etablere buss-snuing nede ved Gamlebrua. Kommentar: Se kommentar til nr. 5 i f t parken. Det er forsøkt å finne løsninger for snuing av buss ved Gamlebrua, men det er ikke akseptabelt for Næringsparken som da ville miste flere parkeringsplasser de er avhengig av å ha. 9. Tore Flesjø og Tove Vogt Flesjø, Hyttegata 8 ( ): Deres hovedforslag er å benytte eksisterende bygningsmasse på Mynta. De mener at a det i lengre perspektiv er bedre å bruke eksisterende bygg enn å ta såpass store deler av grøntområdet på Kvarten. De går ut i fra at bygningene til Mynta etterhvert vil få bevaringsstatus. De mener at budsjettet pa 110 mill kr vil kunne være et godt bidrag til ombygging, tilpasning og overtakelse av Mynta. Subsidiært mener de at nybygget bør vendes 180 grader slik at bygget blir mindre dominerende og sikten til Lågen opprettholdes. Av andre hensyn som bør ivaretas nevner de at nybygget bør tilpasses eksisterende bygninger. Smeltehytta bør fortsatt være signalbygget. De peker på at det har vist seg vanskelig å drive kafe og liknende på Kvarten. Kommentar: Å bruke eksisterende bygningsmasse hos en annen grunneier og næringsaktør er ikke et aktuelt alternativ. Ny bebyggelse er konsentrert i nordlig del av tomta, tilbaketrukket fra Hyttegata og med strenge høydebegrensinger slik at den blir lite dominerende i Hyttegata. Smeltehytta skal fortsatt være signalbygg, og byggegrensen er satt i samarbeid med Riksantikvaren for å sikre at nytt bygg ikke legges mot sør-fasaden av Smeltehytta. 10. EB Nett ( ): De minner om at de har høyspentkabler, nettstasjon og noe lavspent innenfor området. Kabelen langs Lågen er en 66 kv (132 kv i framtida) regionalnettkabel med egen konsesjon. Byggeforbud 1m til hver side for kabelen og ved graving nærmere enn 10m må EB Nett varsles. Graving nærmere enn 4 m kan medføre at kabelen må kobles ut. Gang- og sykkelveg over kabelen avklares med EB Nett. En direkte avkjøring fra brua vil kunne komme i konflikt med regionalnettskabelen. EB Nett har vært i kontakt med museet for å få plassert ny nettstasjon i nybygget. Kommentar: Det er lagt inn bestemmelser som sikrer at netteier kontaktes og godkjenner tekniske løsninger ved tiltak i grunn over eksisterende kabler, samt 1 m byggeforbud på hver side av regional kabel. 11. Kongsberg Turistservice as ( ): Museets nybygg hilses velkommen. En viser til at en trenger nyutvikling av museet generelle presentasjonsform. En tror nybygget vil gi et løft til reiselivet. Det er avgjørende at det ikke skapes unødvendige hindringer eller forsinkelser i prosessen. Det må legges til rette for grei av- og påstigning til resepsjon/inngang og

22 Reguleringsplan 361R Planbeskrivelse 22 god parkering og snuplass for busser. Det er ikke akseptabelt med parkering av busser eller biler andre steder i byen. Kommentar: Bra 12. NVE ( ): De varsler at de vil kunne ha innsigelser til planen i neste runde dersom hensynsone for flombestemmelser ikke er innarbeidet i planen. Vegtraseen for El34 skal kunne benyttes som flomløp. Det må tas hensyn til dette. Det er positivt om gangvegen flyttes opp på flata. Det må framgå av plandokumentene hvordan skred, flom og annen vassdragsrelatert fare er vurdert. De bistår gjerne med informasjon og veiledning. Kommentar: Hensynssone flom med reguleringsbestemmelser er innarbeidet i planen. 13. Fylkesmannen i Buskerud ( ): De forutsetter nytt offentlig ettersyn senere i planprosessen. De viser til at det skal fokuseres på grønn kvalitet i parksonen og at dette er i tråd med målsettinger for sentrumsplanen. De ser det som viktig at eksisterende kantvegetasjon langs Lågen bevares og at det tilrettelegges for allmennhetens tilgang. De viser til St. meld nr. 26 ( ). De påpeker at det er kommunens ansvar å sørge for god estetisk utforming. De peker på at det er stort behov for uteareal til barn og unge i denne delen av Kongsberg. De peker på at det er viktig at lekeplassen vest for planområdet ikke forringes. Støyforholdene må dokumenteres. Kommentar: Opparbeidet lekeplass i vest blir ikke påvirket av utbyggingen på Bergverksmuseet. Se kommentar til nr. 5 i f t parken for øvrig. For barn og unge og bruken av lekeplassen vil oppgradering av museumsanlegget og parken være positivt. Støyforholdene for bebyggelsen i Hyttegata er vurdert, og konklusjonen er at det ikke er nødvendig å gjøre støytiltak på grunn av økt trafikk knyttet til Bergverksmuseet.Se kap 5 på side 17, og vedlagte støyrapport. 14. Buskerud fylkeskommune ( ): De må foreta registrering av automatiske fredede kulturminner før de uttaler seg til planen. De viser til undersøkelsesplikten i lov om kulturminner og har satt av kostnadsoverslag for dette. Kommentar: Det ble gjort arkeologiske registreringer sommeren 2010, uten funn av automatisk fredede kulturminner.