(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 84 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01V 3/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , US, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver PGS EM LIMITED, Birch House Bankhead Crossway South, EdinburghEH11 4EP, Storbritannia (72) Oppfinner ZIOLKOWSKI, Antoni, Marjan, 17 Gordon Terrace, Edinburgh EH16 QR, Storbritannia CARSON, Richard, Graeme, Earlypier Farmhouse, Pebbles EH4 QX, Storbritannia (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Fremgangsmåte for å redusere induksjonsstøy fra slepte marine elektromagnetiske kartleggingssignaler (6) Anførte publikasjoner US-A US-H- H1 490 LU X ET AL: "Marine CSEM Data Processing Techniques" SEG EXPANDED ABSTRACTS 2, 704(06), 1 October 06 (06--01), pages , XP SPIES B.: "Local noise prediction filtering for central induction transient electromagnetic sounding" GEOPHYSICS, SEG, vol. 3, no. 8, August 1988 ( ), pages 68-79, XP WRIGHT D., ZIOLKOWSKI A.: "Suppression of noise in MTEM data" SEG, EXPANDED ABSTRACTS 26, 49(07), 07, pages 49-3, XP San Antonio, Tx

2 Fremgangsmåte for å redusere induksjonsstøy fra slepte marine elektromagnetiske kartleggingssignaler Oppfinnelsens bakgrunn Oppfinnelsens område [0001] Oppfinnelsen gjelder systemer og fremgangsmåter for å estimere responsen i bergartsformasjoner i jordskorpen på tildelte elektromagnetiske felt for å bestemme romlig fordeling av elektriske egenskaper i bergartsformasjonene. Mer konkret gjelder oppfinnelsen fremgangsmåter for reduksjon av induksjonsstøy forårsaket av sensorbevegelser i en slepet marin elektromagnetisk kartlegging Beskrivelse av beslektet teknikk [0002] Porøse sedimentære undergrunns bergartsformasjoner mettes typisk med fluider som en følge av å ha blitt avsatt i et vannlegeme ved sedimenteringen. Som en følge av slike avsetninger var fluidene innledningsvis i sin helhet bare vann. I enkelte undergrunnsformasjoner har vannet i porerommene etter sedimentering til en viss grad blitt fortrengt av hydrokarboner, så som olje og gass. Således, i noen av dagens undergrunns formasjoner, vil fluidene i porerommene kunne være vann, gass eller olje, eller blandinger av det foregående. [0003] Deteksjon av formasjoner som har mindre enn fullstendig vannmettete porerom, det vil si når olje eller gass er til stede i porerommene, er av betydelig økonomisk interesse. Visse teknikker for deteksjon av slike formasjoner innbefatter å bestemme eksistensen av elektriske uregelmessig høye motstandsevner i jordgrunnen. Prinsippet ved slik deteksjon er basert på det faktum at flyt av elektrisk strøm gjennom en porøs bergartsformasjon er relatert til det fraksjonerte volumet av porerommene i forhold til det samlede bergartsvolumet, den romlige konfigurasjonen av porerommene og de elektriske egenskapene for fluider som fyller opp porerommene. For eksempel er saltvannsmettede porøse bergartsformasjoner typisk mye mindre motstandsdyktige enn de samme bergartsformasjonene som har hydrokarboner i enkelte eller alle porerommene, siden saltvann har en relativt god elektrisk ledningsevne mens hydrokarboner typisk er gode elektriske isolatorer. [0004] Innen faget er en rekke teknikker kjent når det gjelder måling ev elektrisk motstandsevne for undergrunns bergartsformasjoner, for eksempel elektromagnetiske kartleggingsteknikker i tidsdoméne, slik som beskrevet i internasjonal patentsøknad WO 03/ Generelt innbefatter slike teknikker tildeling av et elektromagnetisk felt inn i undergrunnsformasjonene og måle elektriske og / eller magnetfelt indusert

3 inn i undergrunnsformasjonen som respons på det tildelte elektromagnetiske feltet. For slike målingsteknikker vil det elektromagnetiske feltet kunne bli tildelt ved anvendelse av en sender av elektriske felt, for eksempel ved å føre en elektrisk strøm gjennom et bi-polet elektrodepar. Alternativt vil en magnetfeltsender kunne brukes, for eksempel ved å føre en elektrisk strøm gjennom en ledningssløyfe eller en flerhet av slike sløyfer. Mottakerne benyttet for å detektere de responsive elektromagnetiske feltene vil kunne være bi-polete elektrodepar for måling av potensialforskjeller (elektriske feltpotensial), eller vil kunne være ledningssløyfer, flerhet av ledningssløyfer eller magnetometre for måling av magnetisk feltamplitude og / eller den tidsderiverte av magnetisk feltamplitude. Den elektriske strømmen benyttet for tildeling av det elektriske feltet vil kunne reguleres for å tilveiebringe en trinnendring av strømmen. Trinnendring i senderstrømmen induserer det som blir referert til som «transiente» elektromagnetiske felt, og de responsene som måles av mottakerne er relatert til som transiente responser for formasjonene i jordskorpen. Trinnendring i senderstrømmen vil kunne oppnås ved å slå på strømmen, slå strømmen av, reversere polariteten, eller ved kombinasjoner av det foregående. En spesielt fordelaktig form for bryter-konfigurasjon for senderstrømmen benyttet for tildeling av det elektriske feltet er et såkalt «pseudo-randomisert binær sekvens» (PRBS). [000] Lux et al.: «Marine CSEM Data Processing Techniques», SEG Expanded Abstract 2, 704 (06), 1. Oktober 06 (06--01), side , XP , beskriver en fremgangsmåte for å undertrykke elektronisk støy ved fokusering av den sendte bølgeformen til spesifikke frekvensbånd. [0006] Ved kartlegging av et område av jordundergrunnen, ved anvendelse av elektromagnetiske teknikker, er det ønskelig å få signaler som tilsvarer de forskjellige avstandene («offset») mellom sender og mottaker. I en typisk kartleggingsimplementering som bruker strømsvitsjing på PBRS-sender, kan en annen PBRS-båndbredde benyttes for forskjellige offset-områder. I ett slikt eksempel, for kartlegging av formasjoner under bunnen av et vannlegeme, vil et mottaksfartøy kunne sette ut en flerhet av mottakere i et valgt mønster, så som en linjerekke, på sjøbunnen. Et eget senderfartøy vil kunne sette ut senderen på eller ved en nominell avstand fra vannets bunn. Senderen vil kunne aktueres, og signaler fra mottakerne blir registrert. Elektromagnetiske signaler som tilsvarer de forskjellige offsetene vil suksessivt kunne fås fra mottakerne. Senderstrømmen måles ved aktuering og målingene herfra kan deretter sendes til mottakerfartøyet for kvalitetskontroll mht. data og prosessering. [0007] For å kartlegge forskjellige områder av jordskorpens undergrunn under vannet, vil mottakerfartøyet kunne trekke mottakerne tilbake opp fra vannbunnen, bli flyttet til

4 2 et annet sted, for på nytt å sette ut mottakerne på vannbunnen ved et annet sted. Den ovenfor beskrevne senderutsettingen, senderaktueringen og signalregistreringen vil deretter kunne gjentas. Det er ønskelig å forbedre den virkningsgraden som fås med marine elektromagnetiske signaler. Det har vært foreslått å slepe mottakerne for registrering av en kartlegging ved å bruke senderfartøyet eller et annet fartøy, og dermed legge til rette for kartlegging av relativt store områder av undergrunnen uten behov for gjentatt utsetting og opphenting av mottakerkabler fra vannbunnen. For å legge til rette for en slik slepende kartlegging er det ønskelig å ha en fremgangsmåte for reduksjon av effekten fra spenninger indusert i de mottakersignalene som oppstår fra bevegelse av mottakerkablene i vannet. 1 2 Oppsummering av oppfinnelsen [0008] Ett aspekt ved oppfinnelsen er en fremgangsmåte for å redusere effekt av bevegelse på de elektromagnetiske signalene som detekteres mens man flytter på en elektromagnetisk mottaker gjennom et vannlegeme, der fremgangsmåten omfatter: måling av en parameter relatert til en mengde med strøm som har passert gjennom en elektromagnetisk sender for å indusere et elektromagnetisk felt i undergrunnsformasjoner, måling av et magnetfelt i nærheten av den elektromagnetiske mottakeren, estimering av en senderporsjon av det målte magnetfeltet fra den målte parameteren relatert til den mengden med strøm, estimering av en bevegelsesporsjon av det målte magnetfeltet fra det målte magnetfeltet og den estimerte senderandelen av det målte magnetfeltet, estimering av en spenning indusert i mottakeren fra den estimerte bevegelsesandelen av det målte magnetiske feltet, og korrigere spenningssignaler registrert av mottakeren ved anvendelse av den estimerte spenningen. [0009] Andre aspekter og fordeler med oppfinnelsen vil bli innlysende ut fra den beskrivelsen og de kravene som følger. 3 Kort beskrivelse av tegningene [00] Fig. viser et eksempel på slepende marint elektromagnetisk kartleggingssystem. [0011] Fig. 2 viser, mer detaljert, en mottakerkabel i systemet av fig. 1. [0012] Fig. 3 viser en alternativ mottakerkabel.

5 3 [0013] Fig. 4 viser en mottakermodul av kabelen vist i fig. 3, innbefattende en sensor for magnetfelt. [0014] Fig. viser et annet eksempel på en sensor for magnetfelt. [001] Fig. 6 viser et flytdiagram på et eksempel på implementering av en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen Detaljert beskrivelse [0016] Den foreliggende oppfinnelsen har et formål om å forbedre kvaliteten på marine elektromagnetiske kartleggingsmålinger som gjøres med anvendelse av et kartleggingssystem hvor både sender og mottaker slepes. [0017] Fig. 1 viser et eksempel på et marint elektromagnetisk kartleggingssystem som vil kunne brukes for å implementere oppfinnelsen. I det systemet som er vist i fig. 1 blir en senderkabel og en flerhet med mottakere 12 anordnet innenfor en mottakerkabel 14 slepende bak et kartleggingsfartøy 16 langs et vannlegeme 11, så som en innsjø eller havet. Senderen vil for eksempel kunne være en to-polet elektrode, som innbefatter to elektroder A, B med en avstand i mellom langs en isolert forsterket elektrisk kabel. Senderen vil også kunne være en kilde for magnetfelt, slik som en eller flere kabelsløyfer (ikke vist). Utstyr anordnet på fartøyet 16, generelt vist ved 16A og praktisk vist til som et «registreringssystem» vil kunne innbefatte kretser (ikke vist separat) anordnet for å føre elektrisk strøm gjennom senderen, for eksempel elektrodene A, B ved valgte tidspunkt. Strømmen vil kunne ha en bølgeform av hvilken som helst transient-type, som for eksempel innbefatter å sette likestrømmen på, slå av likestrømmen, endre likestrømspolaritet, eller sette strømmen i en pseudo-randomisert binær sekvens. Senderstrømmen vil også kunne ha en kontinuerlig bølge med en eller flere diskrete frekvenser. Andre kretser (ikke vist) registrerer spenninger indusert i de enkelte mottakerne 12 på mottakerkabelen 14 og gjøre en registrering med hensyn til tiden for spenningene indusert i hver mottaker 12. Typisk vil slike registreringer bli indeksert med hensyn til de særskilte svitsje-hendelsene i bølgeformen for senderstrømmen. Transiente elektromagnetiske felt produsert ved å føre strømmen gjennom senderen går gjennom vannet 11, og gjennom formasjoner 13 under sjøbunnen. Elektromagnetiske felt indusert som respons detekteres av mottakerne 12 på mottakerkabelen 14. De forskjellige signalene vil kunne tolkes som å gi en antydning om den romlige fordelingen av elektrisk ledningsevne i formasjonene 13. [0018] Et parti av mottakerkabelen 14 vil kunne observeres i mer detalj i fig. 2. Mottakerkabelen 14 har en fleksibel ytre hylse som vil kunne fylles opp med ikkeledende væske så som olje eller kerosen, eller med et gel lignende materiale av den

6 4 1 2 typen som er kjent innen faget til å kunne brukes til å fylle opp visse typer marine seismiske streamere. Hver mottaker 12 vil kunne innbefatte en signalprosesseringsmodul 18 og vil kunne bli konfigurert for å måle spenning indusert i en eller flere ledningssløyfer eller magnetometre (ikke vist) for måling av magnetfelt og / eller tidsderiverte av magnetfeltet. Elektrodene 19 (eller sensoranordninger for magnetfelt) vil kunne koples til de respektive signalprosesseringsmodulene ved anvendelse av elektrodekabler 2. En strøm- og kommunikasjonskabel vil kunne tilveiebringe elektrisk kraft, slik som fra fartøyet (16 i fig. 1) for å gi kraft til de forskjellige kretsene i signalprosesseringsmodulene 18 og tilveiebringe en kommunikasjonsvei for å overføre signaler som representerer målingene til et fjerntliggende sted, så som registreringssystemet (16A i fig. 1). Det er tenkt ut at signalprosesseringsmodulene 18 vil kunne tilveiebringe egnede anordninger for forhåndsforsterkning og signalbehandling, og vil kunne innbefatte anordninger (ikke vist) for å konvertere analoge spenningsmålinger til digitale signaler for kommunikasjon langs kommunikasjonskabelen, imidlertid er ikke det foregående ment å begrense omfanget av oppfinnelsen. Signalprosesseringsmodulene 18 og de tilhørende elektrodene vil kunne anordnes slik som vist i fig. 2, slik at elektrodene 19 fra tilstøtende moduler 18 er i den samme aksielle posisjonen langs mottakerkabelen 14, imidlertid er ikke et slikt arrangement ment å begrense omfanget av denne oppfinnelsen. [0019] De eksemplifiserte senderne og mottakerne vist i figurer 1 og 3 er horisontale elektriske to-polede. Som forklart ovenfor, vil sensoranordninger for magnetfelt og sendere også kunne benyttes i elektromagnetisk kartlegging i samsvar med oppfinnelsen. [00] Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er basert på den forutsetningen at det samlede magnetfeltet, representert med H(t), av jorden, slik som erfares i vannet ved hver av mottakerne (12 i fig. 1), er vesentlig ensartet i rom, det vil si at jordens magnetfelt ikke varierer betydelig over lengden på mottakerens bi-pol, selv om det varier med tiden på grunn av magnettelluriske effekter. Mottakerkabelen 14 er satt sammen av elektriske ledere som beveger seg innenfor jordens magnetfelt H(t) med en hastighet v(t) som kan bestemmes. Under antagelse om at den romlige fordeling av mottakerkabelen 14 endres langsomt med hensyn til tid, vil v(t) være en langsomt 3 varierende funksjon. Jordens magnetfeltinduserte spenningsstøy ved hver mottaker 12 er proporsjonal med endringshastigheten for magnetfluksen, som er proporsjonal med produktet av jordens magnetfelt H(t) og den komponenten for mottakerkabelens hastighetsvektor som er rettvinklet med jordens magnetfelt.

7 [0021] For å redusere effektene fra den induserte feltspenningsstøyen i en slepende elektromagnetisk mottaker 12, kan tre prinsipale tidsvarierende mengder måles: en parameter relatert til strømmen I(t) anvendt på senderen ( i fig. 1), spenningen V(t) målt på mottakeren, og tre ortogonale komponenter av det induserte magnetfeltet HI x (t), HI y (t) og HI z (t) ved en eller flere posisjoner langs mottakerkabelen (14 i fig. 1). Senderstrømmen I(t) bør måles så nære opp til senderen ( i fig. 1) som mulig. En 1 2 slik måling kan utføres ved anvendelse av en hvilken som helst anordning, for eksempel et magnetometer, som kan måle det induserte magnetfeltet fra senderen. [0022] Fig. 3 viser en type mottakerkabel 14 i systemet vist i fig. 1, hvor magnetfeltsensorer 29 vil kunne anordnes langs mottakerkabelen 14 ved valgte posisjoner. Fig. 4 viser et eksempel på magnetfeltsensorene 29, som vil kunne ha inkludert tre ortogonale induksjonsspoler 16X, 16Y, 16Z (det vil si ledningsspoler) som måler induserte spenninger fra hver av de tre respektive ortogonale feltkomponentene for det induserte magnetfeltet. [0023] En annen mulig implementering av magnetfeltsensoren er å bruke to avlange, gjensidig rettvinklete ledningssløyfer innenfor mottakerkabelen, slik som er skjematisk antydet ved 24A og 24B i fig.. I det eksemplet på magnetfeltsensoren 29A som er vist i fig., kan hver rettvinklete ledningssløyfe 24A, 24B være vesentlig rektangulær, hvor den lange dimensjonen er orientert langs lengden av kabelen. Ledningssløyfene 24A, 24B vil vesentlig følge bevegelsen på mottakerkabelen og de elektriske lederne innenfor. Den induserte spenningen som blir i hver ledningssløyfe 24A, 24B vil være proporsjonal med endringshastigheten for det magnetfeltet som er rettvinklet på planet for den respektive ledningssløyfen 24A, 24B. I eksemplet fra fig. vil kun to slike sløyfer kunne benyttes. [0024] Mens det finnes et antall mulige implementeringer for å lage de påkrevde magnetfeltmålingene, vil analysen nedenfor være for det mest generelle tilfellet, hvor tre ortogonale målinger benyttes, som vil kunne fås ved anvendelse av den magnetfeltsensoren vist i fig. 4. [002] Ved å anta at tre ortogonale komponenter av magnetfeltet blir målt, slik som ved å bruke sensoreksempelet vist i fig. 4, vil de målte magnetfeltkomponentene, representert ved HI x (t), HI y (t) og HI z (t), hver for seg samsvare med målingene foretatt av den respektive ledningsspolen (16X, 16Y, 16Z i fig. 4) i hver magnetfeltsensor (29 i fig. 4). Hver målte komponent HI x (t), HI y (t) og HI z (t), inneholder en andel som bare oppstår fra senderen, og en annen andel som oppstår fra endringshastigheten for 3 magnetfluks forårsaket av mottakerkabelen som beveger seg i magnetfeltet H(t). Det vil si: [0026] HI x (t) = HIS x (t) + HIM x (t)

8 6 [0027] HI y (t) = HIS y (t) + HIM y (t) [0028] HI z (t) = HIS z (t) + HIM z (t), [0029] hvor HIS x (t), HIS y (t) og HIS z (t) er de målte magnetfeltkomponentene forårsaket av senderens magnetfelt, og HIM x (t), HIM y (t) og HIM z (t) er magnetfeltkomponentene på grunn av at mottakerkabelen beveger seg inne i jordas magnetfelt. Det vil også være en andel av det målte magnetfeltet som oppstår fra responsen fra undergrunnen i jorda på det elektromagnetiske feltet som blir tildelt av senderen ( i fig. 1), men amplituden på en slik andel er forventet å være liten nok til bli neglisjert for formål av å implementere den foreliggende fremgangsmåten. [00] Magnetfeltet for senderen er proporsjonal med senderstrømmen I(t), slik at senderens magnetfeltkomponenter vil kunne bli representert som følger: 1 [0031] HIS x (t) = k x I(t) [0032] HIS y (t) = k y I(t) [0033] HIS z (t) = k z I(t) [0034] hvor k x, k y og k z og er faktorer som er avhengig av senderens geometri. Spenningen V(t) som induseres i hver av mottakerne (12 i fig. 1) er satt sammen av to deler: [003] V(t) = VS(t) + VS(t), [0036] hvor VS(t) er responsen på jordens undergrunn på det elektromagnetiske feltet 2 forårsaket av inngangsstrømmen I(t) til senderen (og som er det ønskede signalet som blir målt), og VI(t) er induksjonsstøyen forårsaket av bevegelsen til mottakerkabelen (14 i fig. 1). [0037] Fig. 6 viser et flytdiagram som illustrerer en prosess til eksempel for å svekke induksjonsstøyen fra bevegelsen. Den prosessen som er til eksempel innbefatter følgende: (I) ved, å estimere de sender-induserte magnetfeltkomponentene HIS x (t), HIS y (t) og HIS z (t) ved for eksempel anvendelse av ligning (2), (II) ved 32, trekke fra de estimerte sender-induserte magnetfeltkomponentene HIS x (t), HIS y (t) og HIS z (t) fra magnetfeltmålingene HI x (t), HI y (t) og HI z (t) for å estimere de bevegelsesinduserte magnetfeltkomponentene HIM x (t), HIM y (t) og HIM z (t), (III) ved 3 34, anvende de estimere de bevegelsesinduserte magnetfeltkomponentene HIM x (t),

9 7 HIM y (t) og HIM z (t) for å estimere den bevegelsesinduserte spenningen i de målte mottakersignalene VI(t). Straks den bevegelsesinduserte spenningen er predikert, (IV) ved 36, kan den bevegelsesinduserte induserte spenningen VI(t) trekkes fra den målte spenningen V(t) for å tilveiebringe VS(t) trekkes, som er den spenningen som er indusert i mottakerne (12 i fig. 1) ved responsen fra undergrunnsformasjoner på det tildelte elektromagnetiske feltet. De foregående prosesselementene vil bli gjennomgått i mer detalj nedenfor. [0038] I: Senderens magnetfeltandel av magnetfeltkomponentmålingen HI x (t) (referert til som målingen av X komponenten) er relatert til senderstrømmen I(t) i henhold til det første elementet i ligning (2). En slik relasjon kan behandles matematisk som et filtreringsproblem. Det vil si, et filter vil kunne finnes, for eksempel et Wiener-filter, som best estimerer den andelen av den målte magnetfeltkomponenten HI x (t) som er korrelert med senderstrømmen I(t). Konvolusjon av det foregående filteret med senderstrømmen I(t) tilveiebringer en representasjon av senderens magnetfeltandel av 1 den målte magnetfeltkomponenten HIS x (t). Filteret vil kunne forventes å være tett opp til en impuls ved tid null (t = 0). Tilsvarende filtre vil kunne utledes for Y- og Z- komponent målingene for senderens magnetfeltandel av magnetfeltmålingen. [0039] II: For X-komponent målingen av det målte magnetfeltet, kan senderens magnetfeltandel av det målte magnetfeltet HIS x (t), bestemt slik som forklart ovenfor, deretter bli trukket fra den totale magnetfeltmålingen HI x (t) for å tilveiebringe bevegelsesandelen av magnetfeltet HIM x (t). Tilsvarende, for Y- og Z-komponenters magnetfeltmålinger, kan HIS y (t) bli trukket fra HI y (t) for å gi HIM y (t), og HIS z (t) kan trekkes fra HI z (t) for å tilveiebringe HIM z (t). [0040] III: X-, Y, og Z-bevegelsesinduserte magnetfeltkomponenter bestemt ovenfor i 2 III, nemlig HIM x (t), HIM y (t) og HIM z (t), er tre ortogonale komponenter av den induserte magnetfeltvektoren HIM(t). Forutsatt at retningen på magnetfeltet med 3 hensyn til mottakerkabelen (14 i fig. 1) ikke endrer seg vesentlig i løpet av signaltilegnelsen, vil de tre bevegelsesinduserte magnetfeltkomponentene ha den samme bølgeformen, men vil kunne ha forskjellige amplituder. Avhengig av retningen på jordens magnetfelt med hensyn til de forskjellige magnetfeltsensorene (29 i fig. 4 og 29A i fig. ), er det mulig at hvilke om helst av disse komponentene vil kunne komme til være null for en viss andel eller det hele av signalregistreringsintervallet. Av denne grunn er det foretrukket å bruke den magnetfeltsensoren som er vist i fig. 4, som har alle tre ortogonale målekomponenter. Siden alle tre bevegelsesinduserte magnetfeltkomponenter burde hovedsakelig ha den samme bølgeformen, kan

10 8 komponentene bli summert for å bestemme det som vil kunne vises til som et «pilotspor» som ikke er null dersom det er bevegelsesindusert støy i mottakersignalene. Et slikt pilot-spor vil kunne være representert ved uttrykket: [0041] HP(t) = HIM x (t) + HIM x (t) + HIM x (t) (4) [0042] Pilot-sporet vil kunne korreleres med den induserte støyen i målingen V(t), og så et filter, f(t), kan bli funnet som best estimerer komponenten til V(t) som er korrelert med HP(t). Filteret vil kunne være et Wiener-filter. Konvolusjon av filteret f(t) med pilot-sporet HP(t) tilveiebringer et estimat på den bevegelsesinduserte støyen: [0043] HP(t) * f(t) = VI(t) () [0044] IV: Den bevegelsesinduserte støyen bestemt ovenfor i III kan trekkes fra 1 2 spenningsmålingene VI(t) laget av mottakerne (12 i fig. 1) for å tilveiebringe korrigerte spenningsmålinger, som i hovedsak vil kunne være ukontaminert med bevegelsesindusert støy. I praksis ville den prosessen som er beskrevet ovenfor bli gjentatt for målingene gjort av hver av mottakerne (12 i fig. 1) på mottakerkabelen (14 i fig. 1). [004] Analysen beskrevet ovenfor kan implementeres ved anvendelse av en hvilken som helst egnet programvare eller maskinvare og i et hvilket som helst datamaskinbasert system, for eksempel en konvensjonell universalprosessor eller hvilket som helst dedikert prosessor programmert eller konfigurert til å prosessere de mottatte signalene ved anvendelse av inngangssignalene i samsvar med oppfinnelsen. [0046] En fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen vil kunne tilveiebringe marine transiente elektromagnetiske signaler fra jordens undergrunn, som vil kunne tas i mot samtidig med at en mottakerkabel beveger seg gjennom vannet. Slike målinger vil kunne gjøres vesentlig mer effektive enn ved å sette ut mottakerkabler på bunnen av et vannlegeme. [0047] Mens oppfinnelsen har blitt beskrevet med hensyn til et begrenset antall utførelsesformer, vil fagfolk på området som har fordel av denne beskrivelsen kunne erkjenne at andre utførelsesformer kan utledes, og som ikke avviker fra omfanget av oppfinnelsen slik som beskrevet her. Følgelig bør omfanget av oppfinnelsen kun være begrenset av de vedføyde kravene. 3

11 9 Patentkrav 1 1. En fremgangsmåte for å redusere virkningen av bevegelse på elektromagnetiske signaler detektert samtidig med å bevege en elektromagnetisk mottaker (12) gjennom et vannlegeme, omfattende: å måle en parameter relatert til en mengde strøm som har gått gjennom en elektromagnetisk sender () for å indusere et elektromagnetisk felt i undergrunns formasjoner, å måle et magnetisk felt i nærheten av den elektromagnetiske mottakeren, å estimere en senderandel av det målte elektromagnetiske feltet fra den målte parameteren relatert til mengden av strøm, k a r a k t e r i s e r t v e d å estimere en bevegelsesandel av det målte elektromagnetiske feltet fra det målte magnetiske feltet og den estimerte senderandelen av det målte magnetiske feltet, å estimere en spenning indusert i mottakeren (12) fra den estimerte bevegelsesandelen av det målte magnetiske feltet, og å korrigere spenningssignalene registrert av mottakeren (12) ved anvendelse av den estimerte spenningen. 2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvor den parameteren som er relatert til en mengde med strøm omfatter magnetisk felt i nærheten av den elektromagnetiske senderen () Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, hvor den elektromagnetiske senderen () omfatter en bi-polet elektrode (A, B). 4. Fremgangsmåte i henhold til ethvert av kravene 1 til 3, hvor den elektromagnetiske mottakeren (12) omfatter en bi-polet elektrode.. Fremgangsmåte i henhold til ethvert av kravene 1 til 3, hvor målingen av et magnetfelt i nærheten av mottakeren (12, 14) omfatter måling av spenning indusert i minst én ledningssløyfe, fortrinnsvis i minst to ortogonale ledningssløyfer Fremgangsmåte i henhold til ethvert av kravene 1 til 4, hvor målingen av et magnetfelt i nærheten av mottakeren (12) omfatter måling av spenning indusert i tre gjensidig ortogonale ledningsspoler (16x, 16y, 16z).

12 7. Fremgangsmåte i henhold til ethvert av de foregående kravene, hvor estimering av spenningen indusert av bevegelsesandelen omfatter bestemmelse av et filter, så som et Wiener-filter, som best estimerer en komponent av mottakersignalene som er korrelerte med bevegelsesandelen av det målte magnetfeltet. 8. Fremgangsmåte i henhold til ethvert av de foregående kravene, hvor estimering av senderandelen av magnetfeltet fra de magnetiske feltmålingene omfatter bestemmelse av et filter, så som et Wiener-filter, som best estimerer en andel av det målte magnetfeltet som er korrelert med den strømmen som har gått gjennom den elektromagnetiske senderen () Fremgangsmåte i henhold til krav 1 for marin elektromagnetisk kartlegging, videre omfattende: slepe den elektromagnetiske senderen () og den elektromagnetiske mottakeren (14) gjennom et vannlegeme, ved utvalgte tidspunkt føre en elektrisk strøm gjennom senderen () for å indusere et elektromagnetisk felt i formasjoner nedenfor vannlegemet, og registrere signaler ved mottakeren (12) som respons på det induserte magnetfeltet.. Fremgangsmåte i henhold til krav 9, hvor den parameteren som er relatert til en mengde med strøm omfatter magnetisk felt i nærheten av den elektromagnetiske senderen (A, B) Fremgangsmåte i henhold til krav 9 eller, hvor signalene registrert av mottakeren (12) omfatter spenning tildelt over en bi-polet elektrode. 12. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 11, hvor tildeling av det elektromagnetiske feltet omfatter å føre den elektriske strømmen over en bipolet elektrode Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 12, hvor måling av et magnetfelt i nærheten av den minst ene mottakeren (12) omfatter måling av spenning indusert i minst en ledningssløyfe, fortrinnsvis i minst to ortogonale ledningssløyfer (24A, 24B).

13 11

14 12

15 13

16 14