Hvordan tilrettelegge for næringsutvikling
|
|
- Edvin Andreassen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NÆRINGSPLAN Hvordan tilrettelegge for næringsutvikling Åpent møte Næringsplan 2019 Høringsutkast
2 Næringsplan - høringsdokument Larvik kommunestyre har vedtatt å legge forslag til ny næringsplan ut på høring. Næringsplanen er retningsgivende for kommunens næringsarbeid og skal synliggjøre hvordan kommunen skal jobbe sammen med næringslivet om næringsutvikling. Næringsplanen skal gi en langsiktighet i arbeidet med næringsutvikling i Larvik kommune, og er basert på 3 strategier: 1. Godt vertskap 2. Effektiv forvaltning 3. Aktiv utviklingspartner Basert på de tre strategiene skal næringsplanen legge grunnlaget for et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv som sikrer vekst og utvikling, ivaretar miljøet og menneskene. Med utgangspunkt i næringsplanen vil vi utarbeide årlige handlingsplaner, med tiltak og prosjekter rettet mot spesifikke sektorer og problemstillinger. Handlingsplanen gir fleksibilitet til å tilpasse innsatsen til aktuelle behov og utfordringer. Typiske prosjekter i handlingsplanen kan være f.eks. statlige arbeidsplasser, utviklingsprosjekter innen reiseliv, landbruk etc. Handlingsplanen vedtas i høstsesjonen, slik at nødvendig finansiering kan forankres i kommunens strategidokument.
3 Næringsplanen må ses i sammenheng med øvrige planer som også er under utarbeidelse. Det gjelder særlig kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, og kommunedelplanen for Larvik by. Den endelige næringsplanen vil presenteres i web-format. Derfor er forslaget til ny næringsplan ikke i et tradisjonelt rapport-format. Larvik kommune ønsker innspill fra innbyggere og næringsliv til ny næringsplan. Høringsinnspill kan sendes til postmottak@larvik.kommune.no Høringsfrist er 15. august 2019.
4 Faktaunderlaget I arbeidet med ny næringsplan har vi sett nærmere på hva som vil påvirke lokal næringsutvikling i fremtiden. Som en del av faktaunderlaget har vi bl.a.; analysert dagens utvikling med tanke på arbeidsplasser, næringsstruktur og kompetanse; sett nærmere på globale trender som vil være premissgivende for fremtidens næringsliv; foretatt en gjennomgang av næringsarealene i kommunen og sett på hva som kjennetegner attraktive næringsarealer; og undersøkt hva som kjennetegner de mest næringsattraktive kommunene i Skandinavia. Som en viktig del av faktaunderlaget har vi hatt dialogmøter med det lokale næringslivet, representanter for det offentlige virkemiddelapparatet, innovasjonsmiljøer, eiendomsaktører og også et åpent møte i samarbeid med Larvik Næringsforening. Faktaunderlaget og de tilhørende konklusjonene ligger til grunn for den nye næringsplanen. En oppsummering av faktaunderlaget er gjengitt i næringsplanen. Det komplette faktaunderlaget er tilgjengelig på
5 Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Næringsstruktur: Larvik kommune har en næringsstruktur preget av handel, industri, bygg og anlegg og transport. Larvik har færre arbeidsplasser enn landsnittet innen områder som informasjon og kommunikasjon, forretningsmessig, teknisk og privat tjenesteyting, reiseliv, finansiering og undervisning. Videre er det en overvekt av små og mellomstore virksomheter, og det er få store «hjørnesteinsbedrifter». Kombinert med næringsstrukturen gjør dette Larvik mindre sårbar for konjunkturnedganger, samtidig som man også i mindre grad vil få de positive effektene av oppgangskonjunkturer. Larvik får også mindre drahjelp i næringsutviklingen fra store lokale «hjørnesteinsbedrifter» og de stimuli de gir til lokalt næringsliv. Vekst: Siden 2015 har vært en god vekst i antall arbeidsplasser i Larvik, spesielt innen privat sektor. Veksten har vært størst innen bygg og anlegg, men for øvrig forholdsvis godt fordelt bransjemessig. Innen varehandel og kommunal og statlig sektor har det vært en tilbakegang. Kompetansekrevende virksomheter Larvik har en vesentlig lavere andel arbeidsplasser med ansatte som har høyere utdanning enn landsnittet. Dette gjenspeiles også i et lavere utdanningsnivå i befolkningen.
6 Pendling Larvik har en lav inn og utpendling sett i forhold til nabokommunene og er således mindre integrert i det regionale arbeidsmarkedet. Verdiskaping I følge beregninger EY har gjennomført for Vestfold fylkeskommune er verdiskapingen i næringslivet i Larvik lavere enn andre bykommuner i Vestfold. Kombinasjonen av bedriftsstørrelse og næringsstruktur kan være en årsak til den svakere verdiskapingen. Dette bidrar også til å svekke vekstkraften i næringslivet. Rapporten deler også verdiskaping i «direkte verdiskaping» dvs. virksomheter som i hel eller stor grad opererer i markeder utover regionen og dermed trekker verdiskaping til området, og indirekte verdiskaping som er virksomheter som grunnleggende sett bygger på kjøpekraft og produktinnsats generert av virksomheter med direkte verdiskaping. Larvik bør derfor fokusere på å tiltrekke seg virksomheter som tilfører «direkte verdiskaping», da dette også vil gi bedre vekstgrunnlag for virksomheter som faller inn under «indirekte verdiskaping». Videre bør det være et fokus å tilrettelegge for kompetansekrevende arbeidsplasser.
7 Trender Hvordan skaper vi et vekstkraftig næringsliv som er robust mot fremtidige utfordringer? Nasjonale og globale utviklingstrender har betydning for hvordan vi må jobbe med næringsutvikling lokalt. Blant de viktigste trendene er: Globalisering Næringslivet konkurrerer globalt både om marked og kompetanse Urbanisering Befolkningsveksten og innovasjonsevnen er høyere i byene Automatisering og digitalisering Endrer måtene vi jobber på og frigjør arbeidskapasitet, men setter høyere krav til kompetanse. Disruptive teknologier Nye teknologier driver frem nye forretningsmodeller Raskere endringstakt - Teknologiutvikling og implementering skjer stadig raskere Regionalisering Regionsreform og overføring av ansvarsoppgaver fra stat til fylke Det stilles strengere krav til bærekraft - Bedrifter blir ikke lenger kun målt på pris og produkt, men også miljømessige og sosiale påvirkninger som følger av deres virksomhet.
8 De overordnete trendene forventes å vedvare og stiller nye krav til både kommune og næringsliv fremover. Når vi jobber med lokal næringsutvikling må vi ta inn over oss at bedriftene i økende grad konkurrerer globalt om markedsandeler og kompetanse. Næringslivet opplever skjerpet konkurranse. Produkter, forretningsmodeller og strategier blir kontinuerlig utfordret, og næringslivet er avhengig av å kunne respondere og endre seg raskt for å være konkurransedyktige. Raskere endringstakt gir også økte muligheter. Digitalisering og automatisering gjør at bedrifter som tidligere har lagt sin produksjon til lavkost-land kan hente produksjonen hjem. Arbeidskapasitet frigjøres og kan benyttes til mer verdifull innsats som igjen gir høyere verdiskaping, samtidig som det setter økte krav til kompetanse. Vekstmulighetene primært ligger innen kompetanseintensive virksomheter. For mange vil jobbene i fremtiden kreve hyppige oppdatering av kunnskap når innholdet i jobben endres. Næringslivet blir stadig mer bevisst sitt samfunns- og bærekraftansvar. Både myndigheter, marked og innbyggere stiller stadig strengere krav til miljø og sosialt ansvar. Bærekraft er en konkurransefaktor. Det er viktig for næringslivet at deres produkter og tjenester produseres med lavest mulig miljøbelastning og bidrar til en god samfunnsutvikling, og at dette synliggjøres overfor marked og samarbeidspartnere. Larviks beliggenhet som geografisk midtpunkt i den nye regionen Vestfold og Telemark, og i periferien av hovedstadsområdet både gir nye muligheter og utfordringer. Bokvaliteter og et levende og attraktivt bysentrum blir stadig viktigere for at kommunen skal kunne tiltrekke seg bedrifter og de beste hodene, i konkurranse med andre kommuner på Østlandet.
9 Næringsarealanalyse Status for næringsarealer i Larvik En kartlegging av næringsarealreserven i kommunen viser at Larvik i april 2019 hadde: Ca. 740daa ferdigregulert og udisponert næringsareal Ytterligere 1215daa (brutto) næringsareal avsatt i kommuneplanens arealdel Flere store utviklings/ transformasjonsområder med blandet formål som har et betydelig potensiale for næringsutvikling Kartleggingen viser at Larvik har en god tilgang på næringsarealer på kort og mellomlang sikt. En stor andel ligger også i nærhet til E18, noe som er en svært viktig lokaliseringsfaktor. Det bør fokuseres på hvordan Larvik kan øke attraktiviteten, og dermed etableringstakten, på eksisterende og fremtidige næringsareal. Analysen viser også følgende behov: Det er mangel på rimeligere tomter for mindre industri/ håndverksbedrifter som ikke har behov for nærheten til E18 Det er lite tilgjengelig areal for rene kontorbygg innen sentrumssonen Det er begrenset tilgang på areal i nærhet av Larvik havn Det kan stilles spørsmål om deler av arealet avsatt i kommuneplanens arealdel er realiserbart.
10 Attraktive næringsarealer Et attraktivt arealtilbud som svarer til næringslivets behov er vesentlig for en kommunes næringsattraktivitet. En gjennomgang av faglitteratur, rapporter og dialog med næringslivet viser at følgende faktorer viktige for næringslivet: Næringsarealer med en tydelig profil og med virksomheter innen samme segment, som skaper grunnlag for klyngedynamikk Fleksible arealer/lokaler som kan tilpasses bedriftenes behov Effektiv tilgang til infrastruktur som motorvei, kollektivknutepunkt, jernbane, flyplass og havn Høy kvalitet på tekniske infrastruktur som fiber, stabile strømleveranser, vann og avløp Tomtepriser Kostnader forbundet med utvikling av arealet, f.eks tilknyttet opparbeidelse av området, reguleringsmessige krav Områdets omdømme og renomme, estetikk og organisering Arealer som legger til rette for bærekraftige løsninger Nærhet til et attraktivt bysentrum og urbane tilbud og kvaliteter.
11 Dialog med næringslivet Som en del av faktaunderlaget er det gjennomført dialogmøter med utvalgte næringslivsledere, representanter for det offentlige virkemiddelapparatet, innovasjonsmiljøer, eiendomsaktører og også et åpent møte i samarbeid med Larvik Næringsforening. Noen tema ble mer vektlagt enn andre, og var tilbakemeldinger i flere eller samtlige møter. Samhandling kommune og næringsliv Næringslivet ønsker faste arenaer for dialog med kommunen både administrativt og politisk. Det er viktig med gjensidig tillit og felles forståelse for at verdiskaping og næringsutvikling er nødvendig i samfunnsutviklingen. Forutsigbare rammer, effektive prosesser, godt dialogklima og konstruktiv tilnærming både i kommunens administrasjon og politiske ledelse, kan være avgjørende for om Larvik kan bli valgt lokalisering for nye virksomheter eller et sted å bli for virksomheter i vekst. Kommunen oppleves å ha et forbedringspotensial for å bli en mer attraktiv næringslivskommune. Kommunen kan gjennom aktiv bruk av offentlige anskaffelser og leverandørutvikling stimulere til økt lokal innovasjon. Offentlige anskaffelser kan også være et virkemiddel for å tiltrekke næringsliv til kommunen. Tilgang på kompetanse Et av næringslivets mest kritiske behov er knyttet til tilgangen på kompetanse. Det kan være utfordrende å rekruttere nødvendig kompetanse, spesielt høyere- eller spesialisert kompetanse. Tilgang på kompetanse er en viktig faktor for lokalisering. Næringsarealer langs E18 gjør det enklere å rekruttere fra hele regionen, som er avgjørende for mange bedrifter. Tilsvarende er det viktig med en positiv byutvikling og urbane tilbud og kvaliteter, for økt tilflytting.
12 Arealer Det er viktig å ha klargjorte arealer nær viktig infrastruktur (E18, jernbane, havn), som svarer til næringslivets behov. Arealer langs E18 er spesielt attraktive og bidrar til å øke virksomhetenes tilgang på kompetanse. Havnetilgang er viktig for effektivitet i produksjon og logistikk. Man bør søke å oppnå større forutsigbarhet i arealplaner og arealplanleggingen. Arealer bør tilrettelegge for bærekraftige løsninger. Ny region og utbygging av infrastruktur også sør for Larvik vil bidra til å flytte tyngdepunktet i regionen lenger sør. Ny jernbanestasjon i sentrum gir muligheter for sentrumsutvikling, og Larvik står på trappene til en omfattende byfornyelse. Synlighet og omdømme Larvik er for lite synlig, både når det gjelder hva vi kan tilby og hvilke virksomheter/ kompetansemiljø vi har. Larvik har mange positive kvaliteter men oppleves å ha et svakt omdømme og mangler en tydelig retning i den videre utviklingen. Man bør satse på å synliggjøre bedrifter og miljøer man allerede er sterke på, og forsøke å skape mer rundt disse (nyetableringer etc.). Kommunen bør bidra til å markedsføre muligheter og fagmiljø i Larvik for å gjøre det enklere for virksomhetene å tiltrekke kompetanse til Larvik. Bærekraft En av de sterkeste trendene fremover vil være knyttet til bærekraft. Kommunen bør tilrettelegge for at lokalt næringsliv enklere klarer å tilfredsstille de krav som marked og myndigheter vil stile fremover. Bærekraft gir økte forretningsmuligheter. Kommunen bør stimulere til at lokalt næringsliv kan gripe disse ved f.eks deltagelse i offentlige utviklingsprosjekter, anskaffelser etc. Effektiv tilgang til havn er et virkemiddel i forhold til bærekraft da redusert veitransport og økt bruk av sjøtransport gir lavere livsløpsutslipp for produktene.
13 Det politiske klimaet Det politiske klimaet er en viktig faktor for å gi forutsigbarhet og stimulere til investeringer og økt satsning. Dette krever evne til å stå samlet med en tydelig retning over tid.
14 Hva kjennetegner attraktive næringskommuner I denne analysen har man sett etter hva som kjennetegner de de mest attraktive næringskommunene. Dessverre finnes det ikke gode rangeringer av norske kommuner på dette området. NHOs kommune NM er en «årlig rangering av de økonomiske prestasjonene og rammebetingelsene for næringslivet i norske kommuner». Kommune NM gir ikke grunnlag for å vurdere kommunenes næringsattraktivitet, da den ikke måler vekstresultater eller hvordan næringslivet mener de enkelte kommunene tilrettelegger for deres behov og næringsutvikling generelt. Dansk industri og Svensk Näringsliv gjennomfører årlig kartlegging av næringsattraktivitet hvor kommunene i deres respektive land rangeres ut fra en kombinasjon av statistiske data og resultater fra undersøkelser hvor næringslivet er bedt om å vurdere sin kommune ut fra en rekke viktige faktorer for næringsutvikling. En gjennomgang av de mest attraktive næringskommunene i Sverige og Danmark viser følgende fellestrekk: De har et sterkt fokus på næringslivets behov Næringslivet blir sett på som en ressurs som bidrar til å opprettholde velferd og bærekraft i kommunene. Næringsutvikling er tydelig prioritert av administrativ og politisk ledelse Næringsutvikling har en sentral plass i kommuneorganisasjonen og kommunens strategier De har en løsningsorientert tilnærming Kommunen arbeider aktivt sammen med næringslivet for å finne gode løsninger på næringslivets behov og utfordringer. De arbeider på tvers av de kommunale virksomhetene Det er en utbredt bruk av tverrfaglige team og «task force» i større næringssaker. De arbeider kontinuerlig med forbedring Det er et klart fokus på å oppnå bedre samhandling og tilrettelegging for næringslivet, og det settes av tid og ressurser til arbeidet. Alle i organisasjonen som jobber med næringslivet involveres.
15 Oppsummering faktaunderlag Analyse av lokale næringsliv og arbeidsmarked Trender Dialog med næringslivet Hva kjennetegner attraktive næringskommuner Næringsarealanalyse Larviks næringsliv består i større grad av små og mellomstore virksomheter, og man har få store fyrtårns/ hjørnestensbedrifter Det er svak vekstkraft i det lokale næringsliv Larvik har et særlig behov for å hente vekstkraft utenfra Man bør ha fokus på å øke veksten i næringsliv som gir «direkte verdiskaping» Særlig behov for å tiltrekke oss nye kompetansekrevende arbeidsplasser Skjerpet konkurranse, bedriftene må hele tiden være i forkant Økte krav til kompetanse Bærekraft er en konkurransefaktor Bokvaliteter og et levende og attraktivt bysentrum blir stadig viktigere Behov før økt samhandling mellom kommune og næringsliv Kompetansetilgang er kritisk Arealtilbudet må svare til næringslivets behov. Ny region flytter tyngdepunktet i regionen lenger sør. Ny jernbanestasjon i sentrum gir nye muligheter for byutvikling Larvik er for lite synlig mtp. tilbud, kompetanse og virksomheter Politisk klima viktig faktor for å stimulere til investeringer og økt satsning Bærekraft en av de sterkeste trendene Fokus på næringslivets behov Næringsutvikling er tydelig prioritert av administrativ og politisk ledelse Løsningsorientert tilnærming Arbeider på tvers av de kommunale virksomhetene Arbeider med kontinuerlig forbedring Tilstrekkelig areal på kort sikt Behov for å jobbe med å øke attraktiviteten på næringsarealene Behov for en tydeligere struktur og profil, som gir grunnlag for klyngedynamikk Lite tilgjengelig areal for rene kontorbygg innen sentrumssonen
16 Næringsplanens mål Bærekraft gir konkurransekraft! Larvik har et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv som sikrer vekst og utvikling, ivaretar miljøet og menneskene. Delmål og måleparametere: Arbeidsplassvekst 200 nye arbeidsplasser årlig Økt andel kompetansekrevende arbeidsplasser årlig vekst skal være høyere enn landsgjennomsnittet Antall nyetableringer årlig vekst skal være høyere enn landsgjennomsnittet
17 3 strategier Næringsplanen er retningsgivende for kommunens næringsarbeid og skal synliggjøre hvordan kommunen jobber sammen med næringslivet med næringsutvikling. Næringsplanen skal gi en langsiktighet i arbeidet med næringsutvikling i Larvik kommune. For å nå målsetningen om et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv som sikrer vekst og utvikling, ivaretar miljøet og menneskene, er næringsplanen basert på 3 strategier: 1. Godt vertskap 2. Effektiv forvaltning 3. Aktiv utviklingspartner Strategiene skal sikre god dialog og forståelse, forutsigbare rammevilkår og effektive prosesser, og aktiv samhandling mellom kommune og næringsliv. Strategiene skal støtte opp under de viktigste og mest relevante bærekraftmålene for Larvik. 1. Godt vertskap 2. Effektiv forvaltning 3. Aktiv utviklingspartner
18 Strategi 1 Et godt vertskap 1. Godt vertskap Å være et godt vertskap er en forutsetning for et konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv. Gjennom nær dialog og samhandling med næringslivet skal vi kontinuerlig arbeide med å forstå næringslivets behov slik at vi kan tilrettelegge for å øke vår næringsattraktivitet, få eksisterende virksomheter til å videreutvikle seg og få ny virksomhet til Larvik. Ved å være tett på skal Larvik kommune agere raskt og effektivt på næringslivets utvikling og behov. For å lykkes med dette skal Larvik kommune: 1. Etablere en fast struktur for samhandling med næringslivet Det etableres faste arenaer for samhandling mellom kommunen og næringslivet. Eksempler på dette er møteplasser for; store virksomheter, sentrale eiendomsutviklere, bransjespesifikke arenaer som f.eks landbruk, logistikk, reiseliv. Arenaene skal benyttes til å: Fange opp og registrere næringslivets behov og forventinger til kommunen Skape forståelse for kommunens samfunnsoppdrag og forventinger til næringslivet Diskutere løsninger på felles utfordringer Plan for gjennomføring av møtene legges sammen med Næringsplanens årlige handlingsprogram.
19 1. Godt vertskap 2. Arbeide kontinuerlig med å videreutvikle vår vertskapsrolle Gjennom dialog med næringslivet og omdømmemålinger skal kommunen arbeide kontinuerlig med å forbedre innhold, form og servicenivå på sin vertskapsfunksjon. Arbeidet skal involvere alle deler av organisasjonen, både administrativt og politisk, som har direkte kontakt med næringslivet. 3. Være synlige og tydelige i vår kommunikasjon For å øke evnen til å tiltrekke seg nye virksomheter skal vi aktivt markedsføre Larviks tilbud og etableringsmuligheter for næringslivet, og synliggjøre samhandling mellom kommune og næringsliv. Vi skal: Aktivt markedsføre Larviks næringsliv, kompetansemiljøer og spennende utviklingsprosjekter Presentere hva Larvik kan tilby næringslivet av arealer og fasiliteter Sette sammen og markedsføre tilbud rettet mot utvalgte næringer og virksomheter (f.eks statlige arbeidsplasser) Være tydelige på hva næringslivet kan forvente av Larvik kommune og kommunens forventninger til næringslivet. En årlig markedsplan skal legges som en del av næringsplanens handlingsprogram.
20 Strategi 2 Effektiv forvaltning 2. Effektiv forvaltning Konkurransen i næringslivet har aldri vært større. Produkter, forretningsmodeller og strategier blir kontinuerlig utfordret, og næringslivet er avhengig av å kunne respondere og endre seg raskt for å være konkurransedyktige. Larvik kommune skal bidra til at næringslivet er konkurransedyktig gjennom effektive prosesser og forutsigbare rammevilkår som svarer på næringslivets behov. For å lykkes med dette skal Larvik kommune: 1. Tilrettelegge for attraktive arealer og infrastruktur Det skal utarbeides en næringsarealstrategi som sikrer byggeklare og attraktive arealer som: Svarer til næringslivets behov Sikrer forutsigbarhet, utvidelsesmuligheter og er tilpasset fremtidig bransjeglidning Har en tydelig struktur og profil på næringsområder, som gir grunnlag for klyngedynamikk for kontor, handel, lager og logistikk og industri. Legger grunnlag for et attraktivt og levekraftig sentrum ved at det avsettes større arealer til kontorer tilknyttet sentrum og ny jernbanestasjon Legger til rette for bærekraftige løsninger og god tilgjengelighet til Larvik Havn
21 2. Effektiv forvaltning 2. En effektiv og forutsigbar saksbehandling Næringssaker skal prioriteres. Saker med stort potensiale for verdiskaping og arbeidsplasser skal gis særskilt oppmerksomhet og prioritering. For å oppnå dette etablereres det tverrfaglige arbeidsgrupper på tvers av organisasjonen i store næringssaker, med en ansvarlig for å følge opp / sikre fremdrift. Sammensetningen av arbeidsgruppen vil variere med kompetansebehov. Tverrfaglige arbeidsgrupper gir følgende fordeler: Bedriften får et «single point of contact» God samhandling internt Mer effektiv saksbehandling Tverrfaglig kompetanseutvikling og helhetlig/koordinert tilnærming til komplekse problemstillinger Finne bedre løsninger for næringslivet og samfunnet
22 Strategi 3 En aktiv utviklingspartner 3. Aktiv utviklingspartner Ved å være en aktiv utviklingspartner skal kommunen stimulere til vekst, utvikling og innovasjon i det lokale næringslivet. For å lykkes med dette skal Larvik kommune: 1. Benytte egne anskaffelser og utviklingsprosjekter for å stimulere til innovasjon og verdiskaping i lokalt næringsliv Kommunen skal gjennom aktiv bruk av offentlige anskaffelser og i gjennomføring av egne utviklings-og omstillingsprosjekter stimulere til leverandørutvikling og økt lokal innovasjon. 2. Være en aktiv samarbeidsparter og fasilitator for felles prosjekter med næringslivet Kommunen skal delta i og fasilitere bedriftsnettverk og prosjekter rettet mot spesifikke sektorer og behov, i samarbeid med næringslivet. Disse prosjektene vedtas som en del av næringsplanens handlingsprogram.
23 3. Aktiv utviklingspartner 3. Kommunal eiendomsutvikling som strategisk virkemiddel Kommunal eiendomsutvikling kan være et viktig strategisk virkemiddel for å stimulere til økt næringsattraktivitet og byutvikling. En kommune er ikke avhengig av like høye avkastningskrav som private eiendomsutviklere. For kommunen er det viktigere hva slags aktivitet og ringvirkningene i form av verdiskaping og sysselsetting som er av interesse. Ved at Larvik kommune tar en aktiv rolle innen eiendomsutvikling kan vi oppnå: Et raskere utviklingstempo Større tilbud av næringsarealer som selges. Mer konkurransedyktige arealer med tanke på pris Større forutsigbarhet i utviklingen av næringsarealet, ved at aktørene får større trygghet rundt «omgivelsene rundt» Kommunal eiendomsutvikling kan også være et strategisk virkemiddel for å stimulere til utvikling og investering i sentrum.
Trender. Faktaunderlag Næringsplan 2019
Trender Faktaunderlag Næringsplan 2019 Trender - hvordan påvirker de oss? Hvordan skaper vi et vekstkraftig næringsliv som er robust mot fremtidige utfordringer? Trender har betydning for hvordan vi må
DetaljerAnalyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet
Næring Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Faktaunderlag næringsplan 2019 Innholdsfortegnelse 1 NÆRINGSSTURKTUR... 3 2 UTVIKLING I ANTALL ARBEIDSPLASSER... 4 3 KOMPETANSEKREVENDE VIRKSOMHETER...
DetaljerVekstmuligheter i en ny region
Næring Vekstmuligheter i en ny region Faktaunderlag Næringsplan 2019 [Tilleggsinformasjon] 1 Sammendrag Notatet gir en kort beskrivelse av vekstmuligheter for Larvik, både i forhold til tilflytting og
DetaljerHøringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET
Høringsuttalelse Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Sigdal Industriforening V/STYRET Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Generelt om næringsutvikling og verdiskapning... 4 3. Næringsarealer lite
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerAktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland
Velkommen! Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland høst 2011 29.02.16, Ælvespeilet i Porsgrunn Rullering av strategisk næringsplan for Grenland 2012-2015 Byregionprogrammet
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerHvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?
Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av
DetaljerStrategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014
Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin
DetaljerRegional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier Konferanse med næringslivet Arvid Gusland og Gunnar Ridderström 27. oktober 2017 Forslag: Næringsarealer skal være hyllevare 1. Alle kommunene
DetaljerSaksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/7405-2 Dato: * STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR DRAMMEN - STATUS INNSTILLING TIL BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: Saken tas til etteretning.
DetaljerOrientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14
Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING
FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE
DetaljerRegional plan for bærekraftig arealpolitikk
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Hovedutvalg for samferdsel og areal inviterer til politisk verksted 24. oktober 2017 Nasjonal jordvernpris til Vestfold Gjennomførte møter Politisk referansegruppe
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerHandlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016
Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger
DetaljerStyrket jordvern i RPBA
Styrket jordvern i RPBA Politisk styringsgruppe 18.Januar 2018 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Vi viderefører hovedgrepene Hovedgrepene i RPBA ligger fast Forhåndsavklarte landbruksarealer
DetaljerBehov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker
Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*
DetaljerPartnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen
Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:
DetaljerRegional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030
Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON
DetaljerSaksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 13/ Kommunestyret 13/
FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/1107 Arkivkode: 140 Saksbehandler: Johan Martin Mathiassen Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 13/31 07.05.2013 Kommunestyret 13/50 28.05.2013 Rullering av næringsplanen
DetaljerSTRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016
Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen
DetaljerPlan for by- og regionsenterpolitikk
Plan for by- og regionsenterpolitikk Terje Gustavsen 14. april 2016 Vekstkraft (i byene) skape vekst i eksisterende næringsliv og skape nye arbeidsplasser Nasjonal politikk å satse på byene Konsentrasjonen
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerStrategiplan Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner
Strategiplan 2018-2021 Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober 2018 Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner Forutsetninger Ansatte Tydelig eierskap og eierengasjement Vekststrategi gjennom oppkjøp Bygge
DetaljerVedtatt i kommunestyret 10.12.2014
Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana
DetaljerREGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven
REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerSteinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland
Steinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland 06.06.18 Vekstbarometer for Ringeriksregionen Årlig statusrapport Vekstbarometer.usn.no Optimismen preger Ringeriksregionen Næringslivslederne i
DetaljerREGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere
REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN 21.05.15 Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere Disposisjon Felles innledning om planer Litt om "Næringsplanen"
DetaljerRuters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon
Ruters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon Agenda Fortelle historien om Ruters arbeid på fremtidens mobilitet som jeg har fortalt i diverse eksterne fora. Fortelle
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerInnspill til revisjonen:
Innspill til revisjonen: Mer fokus på vekst og utvikling Kobling mellom arealplanen og behov for verdiskaping Vurdere lokalisering etter ABCprinspippet Kontorer langs E18 Forutsigbarhet og fleksibilitet
DetaljerStrategisk retning Det nye landskapet
Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er
DetaljerSamfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»
Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene
DetaljerOffentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014
STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker
DetaljerArbeidsgiverstrategi 2013 2020
Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerSTRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite»
STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite» Med fokus på dialog og samarbeid, og for innspill til den nye planen Tore Ulsund Kommunalsjef - SUM
DetaljerSør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring:
Sør-Varanger kommune Forslag til planprogram for strategisk næringsplan 2017-2027 Vedtatt av utvalg for miljø og næring: 30.01.2017 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Målsetninger med planarbeidet...
DetaljerInnspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse
Innspill smarte regioner 16.11.2015 Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Hva er en smart by eller region? Smarte byer en forberedelse for fremtiden handler om helhetstenking Bærekraft der bærekraft
DetaljerFoto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel
KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,
DetaljerHandlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark
Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag
DetaljerVestfold fylkeskommune Postboks Tønsberg. Høringssvar RPBA
Vestfold fylkeskommune Postboks 2163 3103 Tønsberg Høringssvar RPBA NHO Vestfold og Telemark har mottatt høringsdokument revidert Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Vi vil nedenfor komme
DetaljerKommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi
Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:
Detaljer1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3
STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING
DetaljerRegional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.
Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret
DetaljerGJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt
GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for
DetaljerBypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland
Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen
DetaljerPerspektiver for regional utvikling
Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerRPBA Hovedstrategien i planforslaget
RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet
DetaljerPolitisk samarbeid i Innlandet
Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder
DetaljerTrøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerNasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser
Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser 1 500 mrd pr år Offentlig sektors etterspørsel etter fremtidsrettede løsninger er et av de mest kraftfulle virkemidlene
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerSakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste
Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023
DetaljerRegionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid
Regionale planer Status og videre prosess Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Helhetlig blikk Samarbeid og enighet om mål Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering
DetaljerBør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli
Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon
DetaljerArealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen
Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen Utkast mars 2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Mål og strategier... 3 3. Kunnskapsgrunnlag for regionale næringsområder i Kongsvingerregionen...
DetaljerStorbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer
Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)
DetaljerDet gode liv på dei grøne øyane
Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune
DetaljerUtfordringer for Namdalen
Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerSaksframlegg. Malvik Næringsutvikling - fremtidige status. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Arkiv: U01 Arkivsaksnr: 2015/665-1 Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Malvik Næringsutvikling - fremtidige status Vedlegg: F.sak 237/88
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerOmstilling
Omstilling 2017-2022 Kragerø kommune Handlingsplan 2017-2018 Versjon: 1-19. April 2017 Behandlet av styringsgruppa:19.04.2017 Vedtatt av kommunestyret: 11.05.2017 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3
DetaljerKAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET
KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)
DetaljerFremtidens godstransport
Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens
Detaljer2015 til Handlingsplan
2015 til 2018 Handlingsplan Bjørn Larsen Mosjøen Næringsforening 21.04.2015 Visjon En aktiv pådriver til næringsutvikling i Vefsn. Strategi MNF skal måles på oppnådde resultater ved: Målrettet påvirkning
Detaljer1. Utfordringer. Følgende utfordringsbilde er diskutert underveis i prosessen (muntlig, i stikkordsform):
1. Utfordringer Følgende utfordringsbilde er diskutert underveis i prosessen (muntlig, i stikkordsform): Arealdisponering Kommunene må sikre gode utviklingsmuligheter og framtidig arealbruk. E6 og sjø
DetaljerVestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i
DetaljerForprosjekt stedsutvikling Bardufoss
Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging
DetaljerSWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv
SWOT-analyse Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv Et samarbeidsprosjekt mellom: Lillestrøm har alle muligheter! Lillestrøm er lett å komme til Positive forventninger til byvekst Mange positive ressurspersoner
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerArbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune
Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte
DetaljerBystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene
DetaljerNæringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027
Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under
DetaljerStrategi. Høringsdokument. Høringsfrist
Strategidokumentet er utarbeidet på bakgrunn av innspill og konklusjoner fra strategiprosessen som er gjennomført i styret i løpet av 2015. Strategidokument tar for seg mål og strategier på overordnet
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerUtkast til Strategisk Næringsplan for Tolga kommune
Utkast til Strategisk Næringsplan for Tolga kommune 2013-2020 Strategisk Næringsplan for Tolga kommune 2013 2020 - høringsutkast Side 1 Innholdsfortegnelse: Forord s. 3 Visjon s. 5 Overordnet målsettinger
DetaljerUtfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune
Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:
DetaljerFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15
FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE
DetaljerRegionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen
Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier
DetaljerMedlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik
Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst
DetaljerNæringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016
Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til
DetaljerVedlegg 2: Handlingsdel
Vedlegg 2: Handlingsdel Redegjørelse for oppfølging av kommuneplanens satsningsområder 2019-2030 Høringsforslag Dato: 04.06.2019 Sak: XX/ XX 1 Bilde på første side er fotografert av: Trine Ruud Bråten
Detaljer